Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 28, 1903)
M r i Peter Fielsttup hsemtommeu fta Amerika. »Polititen« strioer d. 12. August: Vi havde i Gaar Lejlighed til at lhilse paa Or. Jjelstrup, der netop var vendt hjetn fra Bremen og Amerika He. Fielstrup syntes gansle usoransdret De ameritansie Laorbcer havde syn: ligt itle paavirlet hans Optræden og endntt mindre hans Humor. Vi bad harn sortælle »Poliiilen«s Lcesete et cg andet om Reisen, og han sortalte: »Jeg tog jo egentlig itte til Anre rita for at gaa paa Tourne. Jeg har Familie betonte sotn jeg vilde des-ge og Besøaei oar for mig Hovedsagen, selo oin jeg nol havoe tcentt ntia Mu ligheren af at komme til at optræde. Miit Reise udvitlede sig nu imidlertid paa en hel anden Maasde, toet jeg sttols ved min Antoinst til New York blev inodtaget af en Krebs af Danste, sor hoillen den udmceriede og højtbe gavede Redaltpr af »Nordlr)set«, John Voll, var Midtpunlt John Volk er sætlig atriet som Redatiør, men han er ogsaa en sortrcesselig Striespiller og en begavet Foriatten Dei styldtesis vistnoi harn og hans Medarbejder ved «Nordlyset«, Magister Clemens Pe: tersen, at der i den dariste Koloni i New York herster en levende Interesse for dansl Teaier og Kunst. Jeg havde egenilia flet ilte Felelsen as, at jesg befandt mia i Amerika. Die-se Dansle talte vort Eproa ined fulolornmen Korreltlsed ca interesserede sig for de samme Eporgsmaal, der i Hjemlandet interesserer de dannede Sattrsiindglaa. Jeg følte mig omringet as Venner, og de besluttete at iejre min Antonist med en storre Fest. Da jeg irnidlertid gerne Vilde ind i Landet, saa sit jeg Festen opsai til min Tilbaaetcmst, og ester noale Da ·ael:s Lpliold i New York, som jea be nyttede til at se mig om i denne inter lelige, aansle europæiste Lljiillionbt), reiste jeg til Niagata da oersra til Chicaao, hoor jeg bleo inodtaget as A. Arn Haufen i»Sorte«), der er en as de inefi anfete Tanste i Nordameri: ta. Hart ierte mia ind i Foreninaerne :g rtræientereke niig for de ,,Proini nente«. Han fendte mig uo til sitt Soiaerføn i Orntl)a, Redattprczephus Neole, i itvis Orts sea tilbraate en saerdeleg behanelia llae, og nu indleb rer fra alle ifane as linionen Antrieb-: nirtger til irria oin at Mira-de Bla dene, sont mode omtalt mine Fore stillinaer i Ehicago oa Otnaha, va: ineget oeloilliae, og desuden tror jeg, at jezri privat lsavde gjori et gunstiigt Jndtrnt, hoad der er as Betydning mellem re Tanste i Amerika. J en reisenke Fkunitner ser de soruden Kunstneren tillige itte bloi Menneslet, men ogsaa i dette Menneste en Slags officiel Lliepræsentant for Hjeinlandet, eg det er i den sioste Henseende, de stiller de stotste Fordringet Dei vi ser os, hvilten Pietet de ncerer sor de res Fodelandn Vore Landsmcend i Amerika er for bleone Danste; det er dersor dobbelt sorbavsente at se, med tyvilten Henaii venhed de otnfatter dekes amerikansle Hjemland Te har egentlig to Patria tismer, og det asr dem itte soagere i Eisistenstampen. Jeg optraadie altsaa i Omaha og Racine og dereiter atter i Chicago, og overalt havde jea frildt Hus og Bi salo. Ei Par Siedet blev der as de lolale dramatiste Foreninger i en Fart indsiudeket et Stylte, hvori jeg med virtede, og jeg maa sige, at jeg var overrastet oed det udmcertedeKomedie spit, der blev præsteret i disse Klubber. Naturligvis spillede de lidt stærlere, end vi spiller paa Teatrene hjemme, men det morede ogsaa mtg at slaa ind i den uvante Tempo. ,Nol er det. Overalt, hvor jeg opttaadte, haode ieg et velvilligt Publikum men see eller eiter Forestillirigetr var det rig tignok en uomgcengelig nsdvendig Be tingelse, at jeg stulde holde Tale. Dei var mig noget uvant, og det lylledeö egentlig sstst, da jeg leerte at tale sra Leveren uden Forbeeedelsr. Saa gjorde det Virtning. Ved min Tilbagetomst til New York asholdt de Dansle den tidligere omtalte Fest i Teutonia Hall. Rese ratet as Festen syldee halviredie Spalte i »Roedlysei«, og De vil der-as se, hvor mange Taler der blev holdie, og Sange, der blev sungne, samt at jeg tilsidsi sit overrakt et lunstnerist Tre Udssteh sont teuer Beamte Liv. Koleea Irrtums-m Dys enteei on Diarebor. De. Fort-ler- Qteaee o wild Strawberiy vil altid taa Bugt need dem. udfott Adelsbrev, som Skuespiller. Btevet blev·ovekrakt mig af Fritz Schumann, og jeg gav Svar Paa Tiltale. Dach efter var jeg af Ab votat Fischer-Hausen inbbudt til en Fkotost paa 40 Kuvertet, og da jeg endeltg ogsaa hat-de vvtraadt i Perth Amboy, hvor der lever mangeDanfte, tog jeg hjem med et of Btemertinjens Ekspressiibr. Mellem Passagekerne var John ForfelL der havde vætet i Amerika og sunget for Soensierne. Han optraadte ombotd og havde en ftor Sutces. Te rejsende Amerika nere ønsiede ogfaa, at jeg stulde give et Numer til Bedste, men jeg undfloa mig, da de itte forstod mit Sprog.« Stuttelig sagde Fietftruxn »Jeg hat set meget og leert meget i Amerika. Slet intet fandt jeg, som jeg havde tæntt mig det. Men hvad jeg senest stal gtemme, er bog den Modtagelfe, jeg sit blandt Lands 1nce.nd. Desvækte tan jeg ikte gøre noget for dem igen. Det er faa sat tigt at sige Tak.« Sau vidt Fjetftrup, der ved Af steden trat et elegant Ur i Guldkapfel op af Lommen. »Er det en Erindring fra Ame kita?« »Nei. Det er et Ur, jeg sit for cetet af Mattinus, da jeg reiste det ovek. Han er bog lige godt en flot Mand!« Oxk den udmcetkede Stuespiller tog Hat og Stol. Han skulve i Tivoli med Familien. L -.44 Stort — ikte stott. Stitse af Kappel Bøctun Jeg tørte en Akten fra Aalbotg med Jltoget fydpaa og var alene i Kapeen Det var mig icnidlektid itte mnltgt at falde i Søvn Bognen rul-: lebe on taftcde sig san stasrti. on jen var nn en Wann kommen til nt lntte til den tnnne Omnten demeke frn Ztinnerne. Men Da det var for møktt til It læse, fttatte jeg mig pan Vænten on dosede i tells-e Latinen. Jeg tasntte paa, hvor Dejligt Det var, nt man san ntnnelint tunde spreö bott nennetn Luni-et, on jeq tattede i mit stille Zino den Mand, sont baude opfundet det tcere Lokomotiv. Jeg smilte ved Tnnten om, lwordnn de reifenbe fna nd i De nnmle Dage, nnar be stulbe slnnde fin -—- oq twokledes de vile segne, bois de fm Veresz Post-Mete: tgier tnnrse se Jernhesten rufe forbi sum et flvntigt Nattesnn on sittekt drage sin refsenbe til Reisen-z Maul, for De gammeldags Størrelfer fra Ltoftsstøretøjet havde fnaet dereHTnns let sninlede — Ja, sitlen en Opfin helfe-, hvilken uhyre Opsindelse er itte alt det nied Jetnbanenl —- Det er da endelig noget, fotn er stort — fom er absolut ftort — nu i vore Tiber, da alt et stott, og intet er ftott —- — Satt blev Daten redet op, og en Mund tom ind. »Aah, om Forladelse, forftyrrer jeg?« sagt-e han hurtigt Hnn hande for Reften en herlig, tlog, tlar Stem me. Nu sav jeg ret op. Deren var hugget i, og Toget rullede igen af steb ud i Ratten. Den fremmede gjorde sig det meget betvemt. Han tog Hatten af og trat op af Kavajlommen sin Reifehue. Detefter ftablede han sit Reisetckppe op i Hjøknet som Hovedpude. »Generet det Detn?« spurgte han, hvoreftet han lagde sig ned, og alt blev et Øjeblit stille; tun det winde lige Rilke-rat, Ritte—rat fka Hin lene hortes. »De tan maaste itte fove i Toget,« sagde den fremmede og saa over paa mig. «Nej!« ( »Da vil scge. De msangler Vorl sen,« sagde han og stntlte. ,,Jeg hat Maaneder tgennem itte faaet enden Ssvn end den, jeg tunde faa i Ku peerne. — Men stulde De Inste det, lad os saa faa en lille Passiat. Naak jeg er her hjemtne i vort gamle Dan marl, hat jeg ligefom Fette til hver en Ttd —« ,,Jeg sad og silofoferede lidt«, sag de jeg, »aber hele vort moderne Be fvtdringsvæsenz at tænle sig, at man lan fare af Sted med en Fart af otte Mit i Timen eller mere — det et alligevel noget ftort —«. san havde tettet sig op. Jeg saa’ næsten angst paa hom. »Stort«, sagde han, »et- det bitte lig noget start for Dem? — Er De saa gammel,« atDe var med, da Jeru lbanen ttte etststeredet Nei, natur i Dig- 1nwr tan ca Jemfsanetør l nasre next-it swit for Iernxsp »Im Lan Hm ernJe Eainnænlia ninaer « « « ««. » « .J « I X ..3ti..t), »w«i!:«.e:ilia:««iiger. Ja, i se wettle neu Det er ,,s:ort«, de: er Jet, Ihn-. bit-der n:est ini«:—·«:-rna: as alle lTlTs i vor-e Instruktion Ine: Lpfin reiser Ia Leids-tun ca Etrani Da Basziertlana Leut ,,fwrt« er non-It nlitsre Ter er itte 11:e«1et, der er start for mit Jerndanen er iea op vetset nien Ten er itke nsat stort, inen noaet ihnaikelia felvfølaeliat, sei-n itte er from-, end at jea, naar sen tører tato TI·I«’il, atxeleih itte fer nnkrer tiiianen tnn entfer, Den kerte feinen Elfter Tetearasenk Tetefe nen.’ — Zia ins-« mener Te eaent Ii«11:s:aet, naar Te siaer ,,smrt«.’ » ,»«a, InenTe tan Ia itte nasate — « beqnnDte jea. »Ja, jea kan n«1«ate, oa jea vil ncra :e.« Han saa nassten vreot paa mir ,,1et er ritsannn In stert, maafte niia. Tet has itte ajert mit Inn Daa Livet diitsere ahead Folk tnl cer sxnaat ca stert, lietnker niiq intei. Nu ftal jea siae Tem, Irr-ad der er ftort for Inia: thi jea baaber, Te Vil here en Historie Vase saa and, en tsiaaret har selo tobt Den i Alls quk « »Te reiser inegetk« »Ja, jea dar omtreni vasret Ver ten rundt.« — »Men vil Te Zwe: Tet Var Den Mana, at W sent tiaaria Trena stod en Zondsaq tsftertnidriaa san aneoe itte hvar jezq sinkt-e befrille. Eaa hit ter jea Daa at hente niin Bue o·a Wit, oa efter at have stjaalet en Etext penaal fra twttepiaen aaar jea nec i ILtoanstnret tilxslrbeidsoeanen »Ja stial jnoaet af Den fiirnec Zniprelie pes. t.Lsi-ateiie, oa ine: ret satte jea Zion txeniaken fast. — Jea lskeo sanfte heb It FJPIeCeL rn j«a Var f«rrcsi«i, rseks at sc Den f«1i:!fe, blanke NnaL fern tun Ie aesre Eta:e, inefxen Estade, Our-r ken tvin, on jea beannaie li iefpni at We inia ixovervindeli7. ;1.7«’En Bne zsir fis-Un Ja fu«-. An irae ji«-l M «a-isp-:na""« Ten its-sinnend- :«rnfte sit-. tcizsaret xa tax-« et »Die-Mit Tct ftsa Its-, saIn Un iset Lizeu tun nuehjaelist n: far ta"11e. Oan s·!«rfte starke T)t««·-at"t:thr. Ter eiter snzilie inn ts)11n;1eiit. ,,.?e!rf«slaeli.1ftnibe jea hine Tiunin i Lrpen«, fnare tran. »Ich-« pilrse ftr.«tL— no isaa Jantein psg tmars indet tan en lille Drena Iwane a: stnDe efter end Rufe-, fonl er endnn mindre. Jea par itte inere inodia, end at jea tasnte:, im Var benet as hin-J en Hare han«-se s-at sia til Mord nasrae nioo rnia. TUien Fualek ---- — - Jea niinnes erkenn, lworleseiz je,1 nlntsselia Dersnke i Veanstnret fau. Halle ’J·I«’arterne for inia, saa Entstin Inet Da dttnaen Da onstdiae Jlare af Jstløner --— Da inia felu runtende ne »Hier ret altsamnren. -- Jea trot, lnnderliat not, at net-up i Dette Tje blit, jea ftub trennt til at mise, Ilioad nntliat var, forstod jea førfte klsstana i mit Lin at Landftabet, Nu ttnren er dejlia: j«1, Vet er underline «--s Eiætealad fit jea fat i en Ener, Wandt den mn Livet Da satte inin Folbetnin Veri. Lg faa Drnq iea nd over Markt-me s Jesa bleo efterhaanden faa al«id, at Ijea aerne tunoe have brølet liae i tstnerne -— men jea var jo Jersaer Med hastende Fjed ait det. Jea mindesz endnu, dunklere-I Eulen den tstann var vea at date, oa Marien blev tod. Hvor var Det dejtiatk Rast ait jeg, aennein Korn oa alt — tln jea vidfte fo, at en ceate Jceaer oknd see intet. Jea traadte i Havre Da wadetae aennem Ruft-km der var hej som jea feliz, stadig listende fom en Tiger i et Junaletrat«, stadia med Haanden paa Sirengen og en Gang itnellem stottende sjælealad til Waa len, Der var faa rasende spids, at den maatte knnne gaa igennem alt. —-— Ja, det er virtelig underliat.« Den frecnmede havde fat fig op wgttMllY UULTUR lulmpcc as »mu liet bkuqer tun , WATKIN8’ OTANDAKD REMEDIES que chekeaaina dass Ist-neu tm von mevteme botaeocftumuth v - - ouin It ei et! » ven. Sktiv estectkt ps,«Ws-»sssk« Athl. teils-Mai »dem-gr- oq Mittelma- Unkenn wad tot sue Cvgdoatmc ios Men voller-o TM Inein- dlcick co bLtbertv se Wlnnns Mlnn s inen s«-et er ««li«ieoe1 itte ftort fer « og nu saa han stadig ud ad Vinduei. »Der Var, som om han var bange for sin eaen Foricelling. »Der fle jo Firager da Siader op da en Gana en Flok af sninmende Vlaerbeng eller Vagtler, eller hnad Let Var. Men de var for lanat dorte, indiil endelig —- ja, hvor jeg mindesz bei —-s jeg iraadie just ud af Ruamarlen, da da fløj en Lærle op. en Laerle, foin — kan jeg nu forftaa — allerede havde sat fig iil Leje for Ratten. J en ulmre Angst joa den bort —- rnine Øjne ftod vidt aabne — jea skød — oa i nieste Nu —— ja, Tilfældet vilde det —— faa jeq Fuglen flaare voldsomt med Winger ne, aaa om paa Siden, idet Pilen fad fast, da endelig ligesom modftræben de søae Jordm -— Saa blev den ligaendr. Hoein styrtede vel frem? — jeg! Ih, do·a. Maac iil Held! Jea drømte i samme Nu om at styde alle Mariens hundrede tusinde Lærker; bannt saa Benene samtnen paa bei døde Dyr og stirrede ud. Jeg var en Elrak for Mariens Dyr. Mine Eine føgie liae til Synskredfem Jea beherskede Eanen. Lærken hana ved mit Beelte — d. v. s. Snoren — oa jea dtoa bdrt over Egnen, med Pil Paa Eiernaen og Kinder, der Var tonme i Brand. Nu havde jea Vist Ver-den« jeg var Jceaerk Men faa sanl Solen. Jeg turde jo ikle blioe hjemme fra og styrede Farben hjeinefter, ftadig bild, stadia fpejdende -— Hundreder af Fugle fløj op. Snese af Gange fiød jeg, inen rainie aldrig,oa da jea koni hieni, levende mia selv, at ncesie Sondag stulde jea beaynde fra Morgenslun den --— stod min Fader i Porien. ,,.S«)nad har du der?« Han pegede mee- ndstrakt Finger paa Lauten ker liana paa min. »Im bar verret en Jceaersmand«, friarede jen: thi jeg var ikle bange for niin Faden ffader ioa da Fuglen og holdt den op for init Anstat. ,.Eer du Ljnene?« Jea fiirrede. »J- !« »Sei du, de staar u: af Horn-re:3« »Ja!« »Es tu vio, lzoerfor -——« Jea svarede iite. Nu bleti jeg rsarm i HoVeDeL »Im flal siae dia dei«, saade Fa der, ,,det er af Zwei-te Der an bar lidi. Tet led Ved at siae ffaroel til Marien, og det led, fisrdi Irren ioin — altsaa Beden, det uar ta. Dei led, fordi Livet ftrøinmeoe but. -—— Kan du nn iaae Dnret oa be arave dei? For den Lan-te er der iniet andei tilbaae end netop at raads ne bori og blive til Mulo. ---- Du forfiaar det vel ——.« Jo, jea forstaar det. s-- Zaa gis han. De hedesie Taarer, jea noan Sin de har grade dem aræd jeg den Gang. Jea var ncer ved at faa ondt, naar jeg faa paa det lille Dyr, der snnteg mia mindre og mindre — og saa de Lijne.« —- Den fremmede tav lange. »Je·q bearavedeDyrei. Jea begra vede det i Haven —- og jeg har aldrig glemt det. Da Vinieren kom, og Fro sten kom, saa Jorden knagede, da aandede jeg Hut paa Ruden oa stir rede nd. Men hver Gang mit Øje faldt paa Siedet, hvor Lærken var begravei, da var det, som oni Taarer-· ne kenn igen. Jea vidste, al det lille, glade Dyr nu bloi styndte sia at bli-» ve til Muld og glemme sig selv. Jeg. syntes, at det maatte fryse endnu -— derude i Frosten.« « Den fremmede iaendie igen en Ci garet. — Han saa ilke paa mig. ; »Siort og iite stort«, sagde han; — »det sisrite, jeg har gjort i Livet,J det er, at jeg har studt en Lærke.s Jeg elsier Dyr, men jeg lærte det den Dag, som jeg alligevel forbander — ja, et dei itie underligi? Hvad er et Mennesie2 Jeg hat døjel meget, for jeg san ikke paa Gaben se noget, der fmager af Plageri mod Dyr, uden at jeg Ijeblikkelig blander niig deri. Dei er Leerkens Stle — Leeriens Øjnes Skle. —- Jeg iror ogsaa, at jeg derigennem hat gjort adskilligt godt — —- Lcerien har hum net sig.« Toget sagtnede Forten. «Saa,«nu stal vi holde. Jeg stal af. Jeg gaar over Hamborg til Sy den. —- Farvel, Tat for Selstab. Maasse De findet mig overspcendt. Men sandt er det for mig, at hat jeg i mit Liv gjori noget, som er sinkt, saa er det det, ai ieg hat studt en Lærkr. At de fleste Mennestek vilde glexnme den Sag igen, er mig lige gyldigi. Jeg er mig selv, og jeg er ikke de fleste Mennesker. — Hat De cnaaske følt Dem fristet til at le?« — ,,Nej!« — ,,Tak, Fnrvel!« Jeg san den stemmede paa Penn nen. Det var begyndt at regne. Han var høj og slank, højere end De sleste Mennesker, jeg har set. Endnu en Gang hævede han Haanden og Dinke de, og saa var han dorte. Men jeg stod som i Drøtnme. Stort — ikke stott! vilde onste,at den Mond en Gang vilde tkcede ind ad min Dør. Det blev ogsaa noget stort for mig, at jeg en Gang i mit Liv var samtnen med den Mand, var det tun en halv Time — paa Reisen en Vin ternat — for mig, ornend jeg aldrig hat set ham siden. Ved Eksamen. — Professoren (lille og tør) til HEkgaminanden (robust og trastig): ’ »Man jeg udstrcekker min højrc Arm. for at koste Dem til Jorden, hvilke Muskler sckttes da i Bevcegel fe?« Gksatninandem »Lattermuskler-s ne, He. Professor-R Elinatljrak EITH. ’ Venner og Raboer vil vise Dem hvotledcs. Gan til Rohen as Sygdonnnen. At gnide en svag Ryg san maaske lindre, Men det vil ikkc ltrge den, Te maa naa Rohen — Not-erne· Toans Kidney Pius gaar direkte tit det Nækket Aarfagen, sjernet Smekten Te hell-redet tiuige, hvilm Tusmdek af Menncstet vidner. Mr. Alsted Christiansen, 947.8511ronStn-et, Nakinh Wiss-, tigerx »Im var bewtrret af foage Nnrer en tork Tib, saa da jeg bot-te om Toatss Ridney Pius-, git ieg sttatstil Robinsons Apotek og sit en Its-ste. Iet glas der mig at fige, at de gjotde mig meget godt, og at jeg trot, de et« san nyttige, sont de paa staas at unsre-. Nngfnterter, sont de fleste Falk hat, naar Nyrekne er nde as eren. var Itfe tneget tydelige i unt Tilfælde; men mine Nytcts Funktion var ivag og uregelntc1sssig, og diste Okganer ndfkilte im Urenhedemei mit System, hvilk«et natnrligvis angreb mit Helbred 1 Alinindelighed. Doan’s nidney Pills satte nnt Liv i mine Nym, og jeg hat nn bedte .s·5elb1«ed, end jcg hat haft i lang Tib. Eslfki Ptvve of denne formntige Anre- - Medicin, der helbkedede Mc. Christianseth ou paa Foklangende blive scndt pr. Post hoor sont helft i de forenede States- Sktiv til FostersMilbucn Co» Bufialo, N. »U. For Salg i alle Apoteker. Pris 50 sients »t: IRS-ste. ..N»I Iif ( f .;- i «-’, s, . ."( J V kak N käx -· :- s s-· . « - s( - -. G ü» kzs k If — - tm» Kränkka il. trizä .. p .’:t AK L»H.-d. '. l -m;1x f’ zi- «.l«" Est- p —I:Ln.i·z. ZRFXFTN7XYYYXZ .-s..s«-.,-v THIS . stenmiige i sine Udtalelser ()m, at Mitskinen give-r god Til · lredsstillclse og er lige saa gnd og bedre end Maskmcr, ln"()r ymaskmer L Billige Frisch - .- as .- øs Code Maskinen »Dein-kenn« Nr. I er i alle Maader en g0d, solid og . billig symasliine Den syer hurtigt og uden Stoj, bar 4 skusser Og er al· Weste Kon struktinn Der gives 107Yv Aats Garanti paa Maski—.s nen.)nl1ver Kober vil bli—c;» ve fuldt tiltieds med en sau— , dan Syniaslcine, og sliulde TM den iLLe viere till·re(lsstillen-k» de. lcan den tilbagesendes »Damäecen« Nr. l. Ple slü.75. PMB-« O »l)awkewn« Nr. 2 er abso lnt den bedste Symasliinev der taln«iliercs. og den Lan maale si;x med livillien Sum hclst Maslcinc til langt ltoj erc Pris. Den liar tilligc den For-del ist-m im- »Dan skeren« Nr.1, at den Lan luLLes ne(l. —W M ..l)anskeken« Nr. 2. Pri- sls.75. Trasnrbcsjdct udtnres —- efter Kober-eng (-«lnsLe — i Eg tllu X· alnmldthtth s Xi slcnl sscrne bist-are alle Sporvsmaal mcd Henszn til ) diksx XI isliiner og give ()l)l)snin»er frit SLriv lcun til os ssz ()» vi xil gixe nicrmcre Iorlclaring. Beløbet bedes sendt ; med lchtillingcn Til linanna i nte Priser maa Kober-ne betale l ragten til c-» «·: sieres nasnmste Ic«.1nl).·mestatiun 1 r mten er 95 Ccnts for Hi inu- Jul) Nlil ug betales xed Und-tagele H r « symaskinen »Danskeren«. Ousnctccaemle Vises lllustratiuner afde forsliellige Model ler rass) misskinen »l)ansL-eien". lkniic Szwmaskine som fabrikeres specielt for 08 al· en at de storste l«·al)rilcer i· Amerika, liar i en Ruslclce af Aar staaet « sin Prøvci Ilundrcder as Landsmænds Hieni. Ozz alle er en- . —" for der torlanges indtil den d()l)l)elte Pris. Maskinen hat« lmj s Arm. Det trie Rum under Armen er ZHXO T()mmer. Saa det svzkreste ArlIejde Lan med Lethe-d liaan(ltcres. Maslcincn er lahrilceret al· de allerbedste Aslaterialen hat alle moderne l-«uibcdi«,inger alle l)ele er Hnt afpudsede og nnjagtig tilpz is scde og alt muligt Ilensyn taget til at furcne st) rLe med ljnLclthed og til at gøre MasLinen letlobende og lurcbygge . :-" Vuliglieden tor at komme 1 Uordcn. II V Hver Maslcine gamntekes for 10 Aar. E V Symaslcinen hat« selvtrædende slcyttel, seh-s aettende Naal og automatislc Spolevinde » Med livek symaslcine følger et sæt ai· de nyeste for bedrede sta Ilapparaten Apparaterne er nøjagtig tilpas scdc til Pressestangen er fabrikeiede helt at det bedstestaal Pole-rede og somikleke og uden Oele as Messing cller andet )lodt Mctal og uden loddede samtnenføjninger. De bestaa af: Futter-, Tuclceiz Kinder-. Braider Foofsp Under Braider sllde Plato. shirring slicle Flute, sire Henmiers af assorterodc storrelsetx Quiltety Thread cutter. Poot Hemmt-i- og Keller-. Mcd lum- symaskine folget desudem 12 Ninus-. O Spolcr Olielcande kyldt med 01ie. stor og lillc Binnenng sonde der 10 Aar-s Garanti- Cektifikat illustrcret lnstruktionsbqg F Vi overtager Risikoen om en Mas Linc liliver beskndissct g« under Tmnsporten. og vier ogsaa villige til at tillmgelpet titles l engene og godtgøre I ragtudlæg. hvis en Købcr findet- Kla- E; E ; slcinen utilfrcdsstillende og anderledes, end Vi liar tremstillet den. — Til 01)l)sning for dem der muligvis ilclce for-staat lnson for vi skklgcr disse Masliiner saa enormt billigt slcal vi h --« mærke at Hensikzten hermcd er at at ertere lnr »l)anskerer « og skaiTe den stadikf Videre og vidcre U(ll)re(lelsc. lichsom dct . samtidig er os en Glæde at kunne sorsyne Folk med nogct - . virlcelig godt. Adr» ,,l)anskeren« Blaik, Nebraska.