Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Jan. 9, 1903)
Entulcr opsnmlct pan min Finstecjse Hist-ABC-nristianfen.) - « JL c »s- .-. c« a. Tenne Etat er en Eostcrsrar til Usnsinikn rszx Utah sasr lin tut-ji« Lijisrac m Tals-sent anstand Gras-»s- rs!-n-,1sri!!,-.5—?ij-:·:r c: natnrlipp di: Lsxc«.7:·»TTt-:ss"isfi,Fis)«.1--,--):«sd:««.1s1 pp Tisinstsetinirrch sont Eidt Ttsknrtnknq as Tinivoaste fosn leise txt-n zncllckn Bseras -:. .,Z:-.:::.««:«!.«:: ’;’-·::77·it N. bit « Ho vedlutren cost for Ttioctn Ukmtntainits - flpnsfstr sia fwn en daldia Entna-: lxen Oder, .:-::1ne:n oft onitrina diese ins-je stsetiftc Markte-. For Tjedljktet bar Eoizthcrn Pacifit stoknpaqni et ftcr sie-act Art-ende- fcsr nd lldaraoninaen as e:! Insan laan Tonnel acnnem Bier gene. Jmidlcrtid ——-- ved alle disse sznpxkinaer da Buatninaer, op ca ncd, frem ca titdane, tommer man nviltaari lin til at tmnke paa baade Gnds Me nigbedg ca eng eaet Erfarinaslio O, tvilke Bierae og Date, bvilkz Sningi ninger oa Vuatninaer, hoilte Slnng ninger on vaa Vierghøjderne -— de lyse da saliae Nackens Heiden hvor fidt af Taborstcerene straaler og inb i hiertetg forborgxte Dnbder — og ned i Dalfttpaene sp Fristelfernes Dalstrøa: Hovtnodszdalen Forsagthedsdalen og Vetdeneberli.pxhedeng Tal, der, book Mitle. Tvivlens Mørte og ForfcerdeL fens Mørte lcegaee sig feygtelig ned over vore anfcegtede Hinten En an den Tante randt mig i Hu, medens vi inoede og hen gen:s.em Bjetgpasserne, idet det nemlig knirtede cg tnagede i Vognene, sa7 man maastte spsrae fiq seit-: mon det holder-, beeree det, eller bkifter det? Bliver vi liagende herinde i de merke, ftnmle oa uhyggelige Tun neller? knon tro Biergene itte stottee ned over os? Det tan belægae en med stoe Angst· Ja, Venner, saadan gaa det jo med ess vaa vor aandelige Furt. Hvor ofte gsk vi itte de Erfaringen det tnirtert vg knaaer i og oa omtrina dg, i vortt eget Trcegliv og i Gndg '".Neni;«tl’-edgl Jenes-Hm saa vi frnataatftt oa lidets ttoenke sporaen mon det holder? mon di tonnner nd acnnexn alle Fatcr og Vanfteliakt» .) mon oi naar cUtaaZetZ Jnkiolertid slntnrede iea ind· Om! Moracnern Da vi daaqnede op, rnlledct vi ind: text Galifornieng dejliae Elek ..- med stille-, oiftende Winte, oa Sol steackerrse bitt-Te vi- fntiiende: Nod Mkrgenk Treftenve tilboiftede ntia den eoige Sol: fri:.1tbare Ketten tknftalllare Kilder, friste on nndige viftenzse Binde forenet med hellig Ztitbed ca en Sol glans, sont overaaar alt, hoad dodelige kunne trente sin det er Maaleh sont fegbar for mine —--E f te r fø l ge ke. O, Gud fte Lon! 6. O· a l i fo r n i a. Dette Land, denne Etat, som man hat betegnet, baade fom Eventnrets Land og som Bidunderetg Land, ja, faa galt som; Unionens ,,Edens Have", er aabenbaetz s mange Henseendek en as Nordameri-; las mest ejendommelige Statek, baade med Henfnn til KlimaNatukftorslaaets heb, Rigdomme og Variationer ncesten paa alle Omraader. » , Alene dette at ftaa stille i en Dai, der er omtting 400 Mit lang og ca. 90 Mit beed, med en Renhed i Luft lageh saa Zjet san siue mindft 60 a 70 Mil ftemad, ja, det ee i sig selv meget sorttyllenrex men saa ved tillige at staa ille meee end omtting 150 Fod over havsiaden og faa have ftaaende lige for sit Ansigt et af de stetste eller hsj este Bjetge her i Landen Det er heu tfvendr. Man kan blive helt betaget. If html-? As Guds Stothed og ens egen Usselhev. Läge i denne Forbindelfe, medens vi berstet de vceldige Viergtcempek, lad stig gste opmcetksom paa en ejendom stetig Storhed af en anden Art. Det er paa Plantekigets Omeaade. For ker Tid fiden fandt man et Tere, fom neun menee er Verdens stseste the; Dets Omfang er 150 Fad, og i Gen senksnit er det 33 a 34 Fad. Hvilken Kcmpe af et Trie! Det masa vist svete paa Alder med Metusalem. San delig, det foetynder Stabeeens Pris og Stothed California er omtring 1000 Mil fang og gennemfnitlig 200 Mel beed. Der sindes nassen alle Arter af Klimas sprandeinger. i Scrdeleshed, naae vi Lager hele Amerikaö Kyftlinie med. Hinten shae omtring 2,000,000 Jud syggetr. hvokaf en Fjerdepatt bot i Sau Frankisko og omkringtiggende syee og For-streben Sen Francisto et en af Amekitas ineit n..1tnrst-.!.ne Bner. Den tm en as de nllerdedste Hassne i Oele Verdem lsuuor nieo Hensnn til thlsde on Rutns nielintyed Om nlle Lande-J Flringsstibe feile-te oerind,f.1a vilde det nirpne eno dn lasnne Hin-dringet- i Besen for den store Stofan sont dei- er til :2n.te Etorlm. JJien Inn Fr««:-.i-:»to, lrcdis den: Zwitter-, Prnnh iltindmnme on bis-in ftrende Elibgfart, et nnd-entan sjndnn tnn en Ildetndelinited as, hoad ten dil lslire, f. lite- oni en J.lienneslealder nie re. Den vil sittert blch et andet New ther eller sticnno, nnar sorst Virtnin nrrne us ,,Tl)e wen door« rintin fis-drei Vnen länger pna Holder, Strannitt. ner oq liman lzen i Laoninner, men alt datnt on elegant ordnet. Den bar ben iniod Z- Jltillion Jndbyagere; men nn not hetonk da det er tun Smuter, sont eq bar tooet at tneddele;- Jersor i en l . l Fart til nceste Stati.on. T. F r e L n o. Frezno er som en lille Lange i den store, sør ointalte Calisorniadai. Her etspederes der Rosinet og Svedster til Verdeng Ende, Ins-endet og ntter Tusender Vognlad ninger as dem· Bt)e.1 har omtring 12,s)00 Jndbyggere. Kun een Ting til stan jeg her itte undlade nt omtale, san vatte underline Følelser og Tan ter i min SjceL Det var en Armenk tirte. Her er itte saa Artnenier bo scddende i denne By. Hdo lan hsre dette Navn nakvne, uden at det stem lalder dyb og inderlig Taknemtnelighed til Herren og en sniertelig Vemod, ja, Grund i Hiertet Atmenien, dette underlige Land, det, hvor Edeng Have sandsynligvis bar vceret, der, hdor de ssrste Bodens og Sondertnuselsens Taarer slsd paa vore Stammesorceldres Kinder, der, hvor det sørste, det gamleUrevangelium lød med dets sorlssende ca stigørende Toner ind i Adan ag. Evas Øren og Hinter, der, hdor det søtste Martin blod slød, og hvor Martnrblod siden efter her vædet Jorden san mange Gange, km sidsi i Halvfenisern-e, dn omstring 1l)s),0l)» Armeniere beseglede Trer med dereg Blod. Akmenien, ja, dette underline Land, der book thennesteslirgteng anken Ztnmfader stnndsede med Guds Art oq lnnmede sit sorste Tatsigel«e5alter til Jehodnss Brig on Ære, on der, lwor hnn onsnn sandsynlinoig sasldte de fErste smerteiige Leder-anker, wen sog san erfnrede Herreng Eures-Zutun en Tilnioelse. Jn, der l«,ocr innen chroke mant eller Tyrterrnant bar iornkncet at ndrydde Herren-J Navn Der er, tænl te i:n, slndt for inenet Blod til, at det alt stuldc non til Spildr. Herren sorbartne sig oder dore arme niste Trossøslende ca endnu en Gang lade hanSKirte stemblomstre pna de.me blodvcedede Jordbund Nu vel, sraT denne lille Asstitter om Fresno By on Armeni-esn1ulerne tilbage inen til det Tidspnntt, da Toget standsede ved Banegaarden. MitØse stimtede nd over! den snare brogede Forsamling as bande; hvide, sorte og gule Ansiater. Pludse lig blev ieg var et stnilende Anstat, naturligdis var det Eastonpræsten. J en Fort et Goddag, noqle Haandtryl og Ordvetslingee og dermed as Sted, jeg havde nær sagt over Stot og Sten, nei, om Forladelse, hen nennem San det, saa det sngede os om Drenr. Men hdad bryder man sig om saadanne Smaating, naar man er ncer ved sit Bestemmelsessted Neesten i et Nu sad vi. »som en Bisp i en Gan-serede« midt i EastonmenighedengI hyggelige Pra stegaard og nød med Glæde og Tat Hvile og Vetertvægelse baade til Sjcel og Legeme. Med dyb Tat mindes jeg de stsnne Dage, sont jeg tilbragte i Præstegaarden. herren give ederPrce stesolt Naade til at viere en —-— »Ari sti Vellugt« i. Menigheden. j Z. KredsmsdeL Det er ikke tmin Mening sher at stildre Enteltheder ne ved dette stpnne og srugtbure Mode, det vil sank-spaltng Msdets Sekte tcet gsre og derved glæde Kirkebladets Leserr. Jeg vil tun her udtale: Eastonmsdet var et as de stonneste MI der as den Art, som jeg har odervceret sor en tangere Tid — Fra Modets Begyndelse lige til As slutningen bavde vi en tendelig For nemmelse as, at Herren git hans del signede Gang hen blandt os. Herren bsiede Hiertekne baade til Frelse, Tagt, Belætelse, Trost cg underlig Tilstyn delse til at gaa hen at arbejde i hans Vingaard, medens det er Dag. Pust sra Evighedens salige Verden blceste hen over Forsamlingen. Der var stot Naade over hele Moder Det vil beere rig Fragt baade for mangc cnlelle cjrkle for MenigbeLen rg for hel e del drnfatteJDe EIN-Isian nrdeide fdln ligger for og vaa Vesi kvs en, itte mindsj for Missionwrbei det i EIN Froneigca M en Rein sra set Oeie lkndde disk-ei Dierterne at Eviihedenk lel -— Edl ldxtrisc len, l,i«d: e flim :t ind i chrlene rg esdflmnnmt smrlighxden til Decke 123 lzaz cei visle casaa der rntidhna idede Lffer, dir blei) lngt paa Herren-« Mii sisnsalltr oni Sondngen Ja, lud mig lier i denne Forbindeife ndtnle: lpvdr nnderlig lnn ddg Gud delsigne —-- chen daa dette ene Vilknnr - tun Jesus fknl vcere den ene sldre blandt os. Hvdr den Tcne sinnt igennem Pan alle vore Moder, LUcigsiongnmder, Kredsmøder ca Aar-H irn-der for ilke at tale om all-: andre Slagis Moder, som holdes blandt os Snnifundsvenner, lad os meerte rs rette grundigt. Jrnidlertid Herren og Vennernei fEaston og Tilrejsende andre Siedet fra stal have hjertelig Tal for de stønne Kredgmødedage, sont vi tilbragte med hverandre. 9. S c l m a. Ogsaa her daa den ne Egn, en 18 a 20 Mil fra Eafton, er en Del Dansie bosiddende. Her havde jeg den fcerligeGlæde at hilfe paa ga . le Venner baade fra Beresford, So. Dai. og Council Musik«-, Joch. MI det her var en Fortfættelfe af Krebs imsdet i Gaste-n i Ogsaa her tilbragte vi et Par hyg gelige, frugtbare og velsignelsesrige LDage ved Sang, Tal, B,øn Brot-dile ner, Foredrag cg Samiale, der uden Tvivl vil efterlade sig gode Virtninger i denne nyere Virksomhed. Virtsoms heben her sves af Pastor P. Nasmus sen. Ogsaa her lagdes en rig Gave til Herrens Mission. Herren velsigne Vennerne i Selma. (Fortsceltes.) Nytaakstclcgmmmet. Dei rar Anrets sidste Dag- Lampen ne var tckndte, Joinfrnen lom ind med Balken, lworpaa Zylietojet oa Flagerne entrinnt-rede fixi. Alle toa Plan-z omi lrina Bord-It, hvcr JJio’rnio’r alle-rede sad i. sin eaen bekoennne Stol. Marn ma iaa raxi Klotkenz Den var fnart R oa nn nranaleke vi blct Ferner Fr-: reckt sen iheoloaiiic Si«1:iDi1«.1!. Riniiatmk Itaooc Vi Marmor blandt «5 lircr Tan, inen Deo alle sinke Hsj tiocr fnntes oi Desg, at ret var nonet sckrlia Windeln-in naar lni:1, Den følv li«1arede,PrceineieDe som ver Tsron nian hvein vi alle elslede ca wicke. J Taa innteg hnn at oare i scrrdisieg aodt Humor; foin sædvanlia talte bnn tun liDt, fordi bei trcettede lienDe at tale meaet; nien alligevel laa der i hendes Udiryl noget uscedvanlia alad oa for nøieh soin itie nndait vor Linnaei soinhed. Da Mamma lJentydede hertiL spare be Mo’tn1o’r: »Ja, mit leere Barn, jea er virlel?.;1 alad i Dag; nien det er ea:ntlia, fotdi jeg glitt-er mia til i Morgen; thi saa faar vi Nyiaargtele gram fra Manne. Du ved, at han sitev i det sidfte Brev, at han Klollen 12 Nytaarsaften vilde dritte vor Skaal og tcrnle paa os allesammen,itte minde paa gainle, leere, spoe Mo’rmo«r. «S-ia hende "dei«, ftod der jo i Brevet, ikke sandt? Qg faa vilve han stralg tele grafere. Maasse hat vi del allerebe ved Frolosten i «J)iokgen.« »Ja, fialkels Dreng«, sagde Mam ma, idet ver git en Slygge af Alvor over hendes Anstat, ,,jeg hat virkelig ilke haft ham nd-: af mine Tanter hele Dogm- Det er mig saa underligt, naar jeg tænter paa, at min egenDreng siddek langt botte i Japan, maaste ale ne, for sprste Gang i fuld Alvor langt lsorie fka Fctdreland Og hier-U Manne havde nemlig faaet en for delagtig Plavs i Yokohamcna og hav de i Sinde at etablere sig det. »Ja ja, mit Barn«, fagde Mo’rmo’r, ,,jeg tender den Sslags; men han er, gudsielov, en rast Gut, og godt Tim ber er der i. hom. Tro du mig, han klarer fig not. Og enfom er han sil kert heller ikle i Aften; jeg et vis paa, Ihan er hos sin PrincipaL Og saa faar lvi Telegram i Morgen.« »Ja, lad es haabe det«, fagde Mam ma. Hun sagde itke mere; men hendes Blil iilfsjedet »om alt staa vel til-« Vi forstod bei alle-samtnen og tænkie paa Puppen fom dpde saa pludfeligt for site Aar siden. Stemningen var med et bleven alvorlig. — J det samme ringede det paa Dorn-Mem —- »Naa, der kommer Frederik«, saade Alt-anima. Dei snnte5, sont km ice: giesdeke t)ci:r:, at nokxei reo cD nd af den alnorlizie Etemiina Telearani til Fr1!e:i«, sagte Joiiisinem ,,Til ikiizik - Titan - Var let itle standidcten«, spurgtz .t·ttatnn«a,id:is l21m !::1rt?.»1 tditter«edk, lirød Zelt-grant :::«:t -:,; lassxc det. »Die-; twad er ket? «3ta, lad nria is«, sandte jen; tlii Des Nr da cst he ftsziscriizit ltdtrni i zUtacmnaJ Ylnfiat - itle Ura, iiien ten hojeste Grad af Forundrina »Ist er ja nmn iit -- kjvad stai de t d«a be nde«,s tan: e Manian ,,.Uecki säci XII- Vt7.«, icw Tci sc(! oci alle som en. »Ja, hør bate, det er jo rent nd umnliat«, oa Mainnia læstec »Joko liati:.i, 1.Ja;.i M, Fel. ist Form. Frn Falt, Stitreaatam Stockholm. Liae nn drittlet Mamma5, «-J.lko’rmo’rs og alle-Z Staat Glasdel lsxst Nytaae Man ne.« »Da nu har vi Klotten otte Aften « n It1. Dec. Det inaa være Spøg·« - »En nie-get daarlia Spø5«, sagde lllto’rmo’r. Det var thdeli.zii. at hun var en lille Smnle forncermet. ——- Med Stam at sige, var det itle mig, den laerde Student paa tredie Aar, som sandt Nøglen til Gaaden, tnen min hngre Broder, der endnu itte havde taget Studenteretsamen » »Au, begriber J itte det«, sagde Bettel, ,,det er jo tlart, at saa langt mod Øst som i Japan bliver det Mor gen lange ssr her. Det er versor, at Tekegrammet antammer, sør det er af sendt.« — Ja, naturligvis. Det var Ko lumbuH’ Æg -— Det stod stvats klart sor os alle sammen, det vil sige med Undtagelse af Mo’rmo’r, og di var alle helt formt drede over, at man saa let kan glem: me, hvad man saa helt vel ved. Vi tog Kortet srein og beregnede Tiden ester Lcengdearadernr. Jo, ganste vistt Naar man i Japan har 1. Jan. Kl- 12, 10 Nat, saa har man her hos os- 81. Dec omtrent Kl. 4 Estermd. Saaledeg var dcr slet intet maerteligt i, at Manne telearaserede 1. Jan» ca di haode Tele arammet Ist. Dec. i det foregaaende Aar. Men TIJto’rnio’r var ubevæaelia. »Ve! ved j:a,« saade hun, ,,at de likkter paa incertvcerdiae Tina, sont oi itte haode i inin Tidx men at de stiiide tunne lade det saadant, at nogct anlannner, for det er afscndt, det stal innen saa mia til at tro; det er jo sent nd n:nn!iat; prno itle paa at bilde mia ten Elaag Tina ind. Ostenan bar Mute-» at vi stitlde have Telegrain met allerede i Asten, det er Sagen, oa heller itle er jea ored paa ham for det. Men ban tunde have ladet vcere meo at tale Usandhed oa sagt rent Ud, at han allerede har druttet Staalen og dates ret Telegrammet i Morgen i Stedet jfar i Dag. Det ligner ham ikte, og det er dei, jeg itte synes ani. —-- »Men, tæreste -Mo’rmo’r«, sagde sea, »naar tnan sender et Telegrani, »saa er det Telegrafisten, der søjer Da toen til-« -- »Aa, det lan vckre noaet Mastepi mellcm ham og "Manne«, indvendte Mo’rino’r. —— »Det et jo nmuligt«, sagde Ber cl; ,,det stulde de andre snart opdage, on saa sit Telegrafisten sin Assied Nej, taere Mo’rmo,r, det er aldeles natur ligt og komnier as, at Jorden gaat rundh« -——-»Jea tror, det »gaar rundt« i dit Hoved, Kncegt,« sagde Mo’rmo’r. Hun syntcs nn virtelia at blive lidt vred paa Bettel. ,,Om du tager en Slæde oa toter her fra Sturegatan og ud til Karlberg,inaaste du saa tommer derud, spr du tører herfra — hvad?« — «Nej, Mo’rmo’r; men det gaar heller ille saa hurtigt med en Heft som med Telegrafen.« —,,Det tnaa gaa saa hurtigt, som txt vil«, sagde Mo rmo r, »faa tan ingen Ting slutte, for det har beghndt. ’ Maasse du kan staa op, ssr du er vaag- » nett Ja, det var for Resten ikke saa’ galt; thi din Moder siger, at du bei standig tomrner for sent til Kassebor-i det.« Hun sendte ham et Blit, der sticlde sige sont saa: ,,Se der sit du« den!« i —- Bertel stlte sig en Smule ramtJ Hans Svar var imidlertid mindre be regnet paa M«o’rmo’r end paa os andre,« der lo hjerteligt. »Jo, sek du, Mo’r mo’r, det tommer ogsaa af, at Jorden gaar rundt. Jngen kan sige, naar Dag og Aar begyndet paa Jsorden; det et tun noget, man er kommen overens om. Og hvorsot hat man nu just ttufset Overenstomsten saaledes, at jeg, som er si)enfi, sknl staa tidligere op end f. l,s«t«:—. en Nordniandf Te slal da ogsaa al Tid dar-e alle inlilige Fokdele frem icr USE Ute --l2ej, jeg Vil fove line saa laskizie som re riJ Englcenderne og Ame ritanerxer« -- »Nei, hør nu, det faar du at op Fcine n!tfnimnen«, sugde «’«.Namma, der lo link sna lijertelint oder denne Zof i-:-m«3, soxn di. andre; »du blev du jo ncirp en rintig Endsoner.« - Licht-. .Ul-cs’rnio’r var itte i nodt Humm. »Im snneg itte Uni, at J- dri: ner Gæt iiied et gnminelt Ajtennsefte«, sande lnin Sau tad hiin lniniitille Dg fad i dllbe Junius Dct var Verfor en Lctlelfe, da FætterFrederit endelin tom. Mckrniwr slznlexs ikte lslot godt oni Fiederi.k, nien nun havde den dnbeste Fortrolighed til bunt, fordi ban var Teolo·c1. Det varede hell-er ilte længc, in den lnin begl)ndte at tale om Telegrani met. -— Han vilde sprit, fom vi hcivde gjorL iorllare det for hende udelullen de efter Naturens Lode. Hun lyttede til, men hældede det splvshvide Hoved og fagde nied et Skuldertrcktx »Bei er jo umuligt.« Han indfaa da, at der gansle vift fandtes noget, som var nmnligt, nernlig at faa hende til at be gribe den natnrlige Sammenshceng. — can fortlarede han hende, at de niest dagligdags Fcenomenet vilde spre tonime os umulige, hvis vi ikke hver Dag var vant til at se dem, og at de største Videnslabsmcend ikie lau for tlare dem, naar vi spger den inderfte Kerne og sidste Aarsag; »men Gud hat virkelig indrettet det fauledes,« sagde han, »at Elektromagnetismen, fom be fordrede Telegrammet, er hurtigete end Jordens Omdrejning, og det er tun for vor jordiste og ufuldtomne Opfat telse det set ud, som om Telegrammet kom, for det var affendt; saaledes er det ille i Berdensaltets guddommelige Tidsregning.« Vi bemcerkede et spydigt Smil om Bertels Mund; nien med et betydende Blit, som han meget godt forstod, af vcergede Mammo, at shan ved nye Be niærtninger ftulde forstnrke den Fied, som nn ntter spejledc sig i Mormors Ansiqt, da nun fnlnede Hænderne on fande: »Ja, san faar jeg give mig — fer Gnd er intet umnligt.« Lq da di Kl. 12 løftede Glngiet nied Tat for dct gamle Aar og Lnlønsls ninger for dct une, sande Mo’rmo’r, til hvem vi natnrligvis førft vendte os: »Tai, Tak, allefammen, for edeig Kærliqhed dg Gut-bed, ogsaa Manne-, som just nu . . . . Nei, del er sandt — som s— - nna ja, han nlemte ikle gnmle Wink-inne . . - . For Gud er intet umuligt!« Da di andre senere Var lainlede ved Bordet, gjotde Mammo, hvad jeg al drig ihat set hende gsre spr: hun holdt en lille Tale. Hun vitde anbenbakt itle ittitete Bertel og henvendte sig verfor til os alle. Vor Tib, sngde hun, mente sig at vide saa meget; men den syntes at have fvcert ved at tro. Mo’rmo’r var disselig itke naaet langt i vor Tids videnflabelige Erlendelse, men i en Hensende tunde vi le cp til l)ende. For nogle af os, ja for os alle, tunde hun ftaa som et levende Etsem pel paa, hvvk fredlyst det er at lunne tro. — Bertel følte sig truffet. Han los tede sit Glas og sagde: ,,Jeg hat ban ret mig dumt ad i Akten; det lover jeg, Jllumina, itle at gøre i det nye Aar. Derfor udbringer jeg ogfaa en ster slilt Staal for Mo’rmo’r med det Onfte, at Jorden maa faa Lov at lobe mange, mange Gange rundt baade omtring sin egen Als-.- vg oni Solen, inden Mo’rmo’k tun er et lært Minde for nLi og har ophørt at vcrre et le vcnde Ekgempel.« Men hvists J, som lwser fette, saa lykkelige at frank en sowlmare, elskieliq MEPHin itslandt oder, Inaatte faa Bericlszi er netop gaslde Lende cg ffænke heut-e et riqiig qiasdeligt Nut ant. Of so , Pianocr - on Okglck. Knn qiv mig Anleh . .- ningkilotgichsvlns ;.; nsngemngaacnchsis ««: ser og BetuIU soft ««- sama on man nat sin j de, at ingen hat bedre Bctjmexsekaktubvdr. mes nanr De Mi ver hnad Te øufker, Piano eller Orgel. Carl Nie-naturw Minmssxmlls Muosc cum-unw 606 Nin-ich Anzan Minnupulis.Mlun. Alter-Malerin oq andre Nitnftmaxericy saasom Vor-trauen Momftet 5111121Landeabs- og Mariae Steuer o. f. r. twisn smuct oq billigt. I Vcsdfte og fineste importercde Rai-ver (Tul-e kamt-) oq prepntml cunvmd Unmut Bestätian modcagss paa Tkgninqet m Alten-amtlic .vf-V- H.JENSEN, 81 Not-Un dlain st.. conntsil Uhin la, 50 YEAKs’ EXPEKIENOS PATENTs Tnsoc Manu Des-ans com-mous- äc. Anynno sending u stets-h sncl doscklxdtlnn msy qnlnkly usw«-tin ons- mvinitsn free w eitler In snvnntiun is prulmbly miteinale ( tsninlunlvos umis strlotlycunklrlonklai. lltmdkxmhonpatoats sent frei-. Ulrlest a onpy for soeuklns purem-. Patent- uiken tßruushl lll unn O Co. kocclvs weclal notice Iltlmut charge-. la th o Scieiitific Hmerican. A handanmoly lllustmth weisle Las-cost cit qulstlnu of any splemltlc »urI1-Il·«lekms QZ s you: lon- munths. Il. sod by all newsdoalots. lllllllll F- co. ssssssssssss New lokli III-hoch Gmel-. 625 lss t- WashlvstunO Badsl for-« -...lnclvolclene. Qui-s Te ilkr l1ar en rmrlmtkesig fund Asss.lng lwe Tau» kr Te iu-; clln vil blmc Dri. Held Msven i Orden oq vasr mit. Ocstiqtsirhsndr Midlcr rller gistiqe Wille-r ei sama-, Im 1cttcstc«. liebstes Mandi- at holde Enftmrrt :«.-nk Wo r: in kugl CANDY cATHARTlO spis dem lsgesom Candy. Wiclu llsgsb 1s11·li-·nnn·-, smaqrr irr-til n; qlst qsdl ElsxtskP tllv N numan ifh Eint-sm-rllrrltvallnkn ltikjsuqsuksz1s1.V l. errv offer in »du-sofor sxnxrxm Dg m ltllp Lsm lsm Sunkslnskv Ahn-»Ju STlleLlNH chklklllf («U., ( Ill(.1);« llltk XI U Forli Holcl Bloclc trent. VÆRDlFULDE SALVIL · s 1 . smsk Mit Fu sa u BWSJYLZPIBSOS læg pas amer swiges bos P 0 I. sk N. · 97W· 20. st. P wonne. 2«»1" PKIS 25c. kn- Olscns sah-o or udmctkec tot l brav-dont bylder. gnmlc sum-. ones-ems. skjægsop. sit-are bkystvorter og alle sa· dto hudsygdomtno. Til enhvuz som inclsonder 25 cents Frimærker. vil vi sende Salve-n krit. Tisc. the gen-»mo. oklslsss ROCKY MOUNTAlN kcs « Mode only by Muts-on Mosi . eine co..1-ladlion Wis. II s keeps you welt. dal- Inst mark ess: ou sich pas-list krick-· .;;, c::«·.5. Novel- oka la L)ulk. Accept no sub-'s nun-unums- tut-. kalt vouk senkt-III Doosssr BE Foor.cm Elektrisk Bælte Prit. FMI SEND-KERFE M Hvokfor vckre IsII sorgbetIInget. Ivag « « J Mand, IIaak deIIe Cletus-Kunva VIIIII vIl gengive Dem Helbred og LIIkch Dettc . store, III TIlbIII IIIIch TOIII, og ket golde «III:I for IIogIc foa Tage; net-Im friv i Tag. Sinn I D II disl cI Tmse IIIIII vers III forIIIIIoIs bei »den eII CeIIIe lIchIII II« IIIII TcsIIIs » eII unfequ que IIloI IIII AverIerInaeIId SIIIm VI eI« qlad ved III mve III-III III-I. III-III oII III-I IIIII lIIIklIIe Dem Te Im« Des deI oe IIIIIIIIIIIIeII Den-Es Mann, og vI IeIIoer kem VIII Iet. Tet er III-es- Iok beIIaIIIIIq, ssq III III-Immer III-e Es DET IIIII eller modf quchIcP for III-I IIIIverIIoIIeII CIII IIæIIdIIIIIeveIz IIIIe ten IsII ell» Ienere Oette er IsII ssosm liIeIrrIII IIIIIIIII Reden-»Ist III Jana VI ch unten-, aI III It III-I III-one ums-It VIII-III III-I Ir laveI. Ist-II MiIIIIIIeIO VIII-e III. vIIe Dem denmth eII llch IIIg IIII g» g-. vc Tem SIIIIke okI MaIIddsIII,IIvIIkeII-1Ie og alencs IIII LIveI vckkb a III» Alle Slaqs IIervisp sonstige Biere-, NIIIci Im LIIIIIsSIIIIdoIIIIIII, ’IIanIII IIIbI Mundde Vasicoce e EvcrIInIorrlIm. Fliku III Miebrnq eII , quIe IIIassI ein-r Ior dets IIIIIIIIIte XII IlIIvelI. It I aiIIe hoII hIIII et lIeCrcIIIII AIIIIII III III-II- VII-sur Tat vil tIkarebIs Dem der IIaII IIII Ism- VeIIIIer IIIIkIs Ist, oq IIII as pie-III pula IaaI vI vor ,’IIIrII"I-.III-III· SIIIv i Tag I zorIIo Iglch IorIItl alt oIII Texts SvgdoIII, og sum-I bllvek IkIIdt Dem IIII III-sto. W; (- MNEPTDZIT ME· pmm Heidelberge Medical Institute. VII-) 000 Kapital. SIIIIIIe oq —I——Iqeste IIchiIIIIItk IIIIIIIIII I Nordvistm H I ? F : E l