Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 20, 1901)
Prins Otto as Dannmrk og hans Hamtiix Historisk Roman ai Bernhard Ecvcrin Jngemann. S · · Forstc Kapitel Dei Var en stille Aften i Juli Maaned tre Tage ester Si. Knuds Martin-. ca stetig-: ns stoke Fest III-R Ved en suchka p g Gransen as Holbæt Amt stodte to Biveje III Holbæt oa Dittiandb org samtnen n: ed den indgrøstede Zauberei zssrte tit tet sndlige chklland Ved Kors Ifen stod t .orfat km Trce Krucifitg oa et tronet, icetnpe Istt ct Kna dsI Bill: De, slet Udliuagset i Sandsten cg be hagt nich hajo diene Blaatorn5-.ilranse. Her inælede en Quinlende Fiot Rtodlinget oa sattiae Llroejdgsolt, med Ortes Hizsr ca forredne Hatte for Ljnene, msedens Ästen sollen tingede ska Landgbnkirterne. Mange sulkede sca sitzt, sons. on: de viide beda- ie Eienlielaene til at rote sig, sg sra ncgle Hader lod Bsnnen til Landen Hist-warst jqa hojt og h-.ftigt, sont otn de trothe liam dov eller lsinat Dort-e. ,,.()elliss.c Kona sinndk bed for as til vor Herte oa In hellige Jontfrn!« s— bad en aammeL usædvanlig smut Bande , med haide, akat nedhcknaende Haar over de maare Linden medenL lisan tnuacde te foldere Hander over Huen stod sit Bryst. — ,,L.1d osJ itke fare vild blandt de manni ftenqe Herter!« » oeddleo han —- ,,lad og ille blive til Fa Ihr Varuive i digie onde Tiber! H lad nu itle Insten ad sille, hdad Gut Almæatigst hat tiliaminensøjet!« —-- » ,.Vil Tysten stille dig fra din Huftru? Fa«er!« » hutgte en sin, ung Herre til Hest, som holdt stille ved Hel snbilletet med Huen i Haanden« for ogsaa at oise det sm Hebedighclx Rei, hun er has vor Hei-re i mange Aar« » ioaketse den gamle Bande og reiste sia »dean Ljne saa » Øud fle Tak, itte lwad di inaa ie. Hun vat, saamænd, kommen hid over fra Staane" Hs rsedbleo lian oa vistede sig M Esset med dzt graa Vatsntelg Ærmr. -—- »Der et to If dore Drenge nn aifte oa bjemfarnex men, Gud djceloe os! detsok er te nu ogsaa blevne Soenste med de andre Staa: singen jeg vil aldria mere se dem sor niine Linn Se! den Stilsxnisse var det, jeg suklete over til dok Herr-: og hcllig KnudZ det er itte den eneste Jammer, vi tan tatle Tyslen for.« »Det maa J del stac, Fa’er!« — spat-ehe den unge Dei-te nied hestig Rast og blugsende Kinder. — »Men hvcr Ulven ipållek Meiier og hoert Fast loher sin Vei, der a det mesi Huskondens -3!dld. mener jeg; dog et det da sqsaa sandt« — tilsojede ban bitter — »det Folt, der itle chte tan hytte sig selo, end en Flor Faar, fortjener itte Hort bedre Versteck-, end vi han« Jdet ban højt sagde digie Ord, saa han sig om, ligesom for at s-: hvad Vittning det Herde paa de tilstedeoærente ,,Hjælp os a: flaa dk«. ihjel l Hobek" — bad en traf läg-etc Stimme. »Sie iNaade til Landst, Heilig KnudZ oa lad Fanden Itnamne Grcvern : og Kongen derho5!« bad en starrt sag Karl med vitd Rost —-— »af ham hat oi dog aldrig haft Cdet end Skam og al Landsens Ulvtte.« .--·«« »An-; ins, Beni! du beder ugudeliat" —-— sagde deni sinke Bsnde. —- »Gjorde Heilig Knud dig din Ret, gav In dig en Kinddest med sin Stennæve, sna du atdrig tejste dig met sra den Andagt. Bad du St. Knud ter Kotigen II i Abrzhams Sksd og hjcelpe daan Slcegt til Regimentet set det dar en anden Sag —- det var en from Bon, som Essig Land vel maa tilgioe en danst Mond i vor Tid —-— Ren dil J belfolde hiele Ribksem BornlilleS saa set nu til, I foa last jert Ade til Ende-, inden Tyslekne komme sra Was-et hist cg lægge Amen til med dereg Pindsvin5 Met« Vil- denre Adoarsel reiste de sig alle ska Helgenbils Etet og korsede sig, idst de tavse og suttende degave sig M med deres Arbejdstedstabet. Den unge reisende var Leben tilbage for at give sin Heft en Bist Guts. Fta Elbe-Dreien red nu en anden reisende, tlcedt som en Stald M ind pag den brede Land-bej; han blottede ogsaa sit Her-ed for chifikgset og Helgenbilledet, men tastede et soc Ietcte Bcik til dzn unge Herre. De rede fretn med hinanden Iden at tale sa1«1men. Visiten vo: smuk. Den Vestlige Himmel havde endnu If wdligt Skret estet Solens Nedgsang. Engmoferne dani Iede, og Ironie kvæktede i Bandinget og Kret. Veer bade s; Felle-n gut-: Kornntatlet oa staatbare Gras Iange, nellem Bogestove og sivomgroede Damme De sidste Tonet af den st-:delig-e Astentlotle hendsde i den stille Lust Its-d de txt Ganz : trse Bsnslag til den heilige TresoldighI ds Htr. Js Kornet lvidrede hist og her en entelt Heerde i sin Iede Meeget lxvilede i det hsje Enggræz og man tundei Hirt-M rolige Drovtyggen ud paa Besen. Enlelte HI M dastede vcd L-andedejen, og de dampende Enge stin-l Ide sons- Søer i det sjerne. J Landgbyen lsrte en Bonte et , if sine sidste Las Ho i Hug, og hsstvognen var prydet med II Uti- Jotnftus Billede paa Læsmeden Fleke Flotte Mkjdete toin med deres Leet fra Engenr. Oreri Bissen-as mjkkegtenne hvælvinget susede Styer as Its Stmflolle og nedlode sig i thtoppene eller i Sidene Its Mut-den med deres underlige Kvidren og Sladten. skd stim- os Dampslusen i Daten brusede Votum-Ue Uh W stjult as Pileheetten ped Stengcrdei. Ovek det II Mdstaböbillede laas den nordisle Sommetiastenz v W Lustsljy hooei et sjetnt Genskin as Dagslyset Mit-stehe med det stembrydende Stjetnelys og gavi C setscrde et magisl, hemmelighedssuldt Udseendgi . M M Natur havde sammt willig-, feedelige Mine« - f iso- Dage, meu i Landmandeni Jason var det intet M Mode at se; den Weide dottk og miinvodig « n, Art gis med ltgesgyldtg sank tti Asteacudqgil W usemeI-m tunde lese sitz sms WPIW ded Strudel-est fund-M; mutm- Siedet sinmssshksezcstseoemiasl Asssadmevifaatdevae aer »——.— s dergaardene saa sorfaldtve og sorrevne nd. Hist og her? bar-e Partette Spur af Sprængtting og voldsont Overlasl«. Bondens Lader og Hostænger stode sotn oftest uden Luger og Gast-le Fra Ølhttset ved Vandmsllen lpd der nu Lystig hed og stsiettde Lartn; ntett det var tysle Krigerstemmer, sont larmede. De to rejsende nckrrnede sig hinanden og hilsede gen sidig. De syntes ille at tende binantten eller have anden Grund til deres Folgeslab end et tilfældigt Sammenstsdx men te nillede sont om de havde fund-et Viehag i hinandetts Aasttn vg del tunde have Lyst til nærtnere BelendtstabJ Den ttnge Herre, der havde talt med Bottderne, var en sind l bygget sitt-s paa tritt-en til trtve Aar i et Stags adelig Page- ! dragt. Den torte, rede Jatte og Seldfporerne paa hang; Butlesiindg Hatvstevler litt-endenan at han endntt lttn dars Bahnen Hans blondlollede Hob-ed nctr tun halbt sijult afl en stadselig Springsdrgshne as sint, rødt chede Han bar! et lort Svasrd ved Hoften og red en fort, balstnrig Hingshl sdtn ban stnrere med udmærlet Ridelunst da Lethed Den andcn var en graabaaret men stærltbttgget Mattd i en for-i Hirt oa labpet HerstabgtjenerRttteL tned afblegede blaa oai l tule Ztriber; ban bar et anlpbet V.t-.tbenslilt. tned en Krone »ver. pas Armen sung stark-, alborlige Ansigt dar gen rtemplejet as dnbe Rnnler. on i bang stærtt sremstaaettre Ljne spillede der et vist drsmmeagtigt Liv, som bos Men itefter, hvis Tanler mere dverle i den sorgangne eller til lotnmettde Iid, end i den ntrrvcetente. »Hm! her er Ugler i !l.«ltoisn«« - tnutttlede ban ded sig selv, og soer tned Haanden ever de store, gran Ljenbrnn »Har nnae Herren Leite brev?« - spurgte ban bsjt med svettsl Betoning »in-r gælder det at slipde helslindet sotbi.« Han deaede ned tnod Vandmsllen bbor en Flot Ryttere foser ud as Kroladcn tned Zang, Steggerlatter og vild Larm. De var belassete ttted Fjerdnner, Flakstestinler oa lebende Fjerlrm Gæs cg Heng bang slriaende ded Hestentanlerne, og man saa stral5, Te totn fra en streng Statte:lldpntttning eller Plyndring i Landgbtten De snnteg balbt berusede oa stttreke deres Hefte san nordenligt, at de totn bestand-re for nær med der-es Etridstolber, et Slagg lortse, jernniaaede Morgenstjerner, sont bang løse ved Sadeltnaptit.. heruder bleve Defizit-J bilde: Rntterne lo og bandte pas platmslx nogle brum mede paa en Spotvise oder de Dunste: andre babde dtaqet rereg fdndlanae Svcrrd og fdinaede dem med dild Hufen 1ever Hoderet eller morede stg tned at bngae Hoveterne af de flrigende Han og Gerg, de bavde med sitt. E-.tasnart de blebr de to reisende var, sperrede de bele Vejen og lode til ist ville ride dem i Grøftem tnen Verbneren oa den gatnle jTjener gar-e htnanden et Vinl og rede midt ind paa Vejen, sit-et de sluttede sig tret famnten. » «Pots Sapperment! vil J itle as Vejen, J Lumpen pal!« — streg den anseliaste as klintterne pan plattttsi cg Irog ftt lange Smrd — »Holdt stralzk eller vi bange irr til PlttlfisL Hrsent er J? bvor vil J ben? »Vi er Fall, sont vil frem, det litn J del se·?« -- snarede den unge Væbner i bidfta Tone og tumlede ftn Hingst. medens bans bejre Haand fix-r til Sdærdhcrstei. —- »Siden J ilte bed, brent vi er, stnlle J itte fort-Aste jet nted jereg Æregtitler!« »Ho, bo! en dansl Hansctnllinaf da lnn ter gal-: tndnus bnn vil nol dlnlte5!« tnumlede Rotternees Ord ferer med svær Zunge og aad sine Kammerater et Vint. hdorpaa de sluttede fta i Kredg om de rejsettde da toae de farlige Morgenstjerner i Haand mer-eng de sortsattc dereg Spotdise med odertnodig Haanlatter. »Var J ille saa iandt en Tylt ber mod to, strea J os niedre Jer dumme Nidvise i Orene!« vedblev Verb neren stolt og maalte de halvdrutne Karte med et sitlert Blit. - ,,J tro bel, J et Herr-er her i Landet, fordi jer Greve lan stride Borg-er og Bonde til Stat. Nagen Lov og Ret er her dbg i Danntarl endnu. Vetsarende bar innen dantsat fer.« ,,Hdad muller ban, den dansle Hvalp!« raubte den svcrre, bolitenste Mitten der syntrs at vcere Flotlettg An sster » «snaller hatt om Lob og Ret paa danle Her ser du den Kong-Valdsetnar5sLov. ber geklder nu til Tags, du Grsnstolding!«' - med diHse Otd sbingede bnn sit drabelige Sværd —- »Ha: du Lejdebrev fra vor Herre Gre ven, san lom sretn dermed stralgl eler vi bænae dirt op, som en Saushane, med samt den gantle Kanlorm.« Væbneren hat-de taqet standen sra Socerdhæstet, men han vedblev at tumle sin urolige Hittgst, medens bang Blil overfor den truende Krigerlreds, og han gav nsjr Aat part enbver as deres Bedakxtelser og Mitter; ban tav med sam menbidte Leber og sttnteg at betonte stg paa et fortvivlet Vovestylle. »Im bar Leidebrev for os begge!« ranbte nn den gamle Tjener og tral bastigt et aabent Brevstab frem tned et stort Votgsegi. —-- »Nun J lcese Strist« saa se her! Vi staa i den hsjbaarne Dronning Merieteg Tjeneste og unter Grev Johatt af Vagrieng nandige Besiyttelse.« Væbneren saa sorundret til den gantle, som havde kalt sit Leidebrev fra sig og blintede hemmeligt til ftn Ledsager. Lampelyset fra Ølhuset faldt paa hans Ansigt, og Bahne ren saa det singtige Vinl. Der var ellers saa duntelt un der Pileherllen paa Vejen, at man vattfleligt lunde sielne noaet Sltifttegn. Derpaa syntes vgsaa den gantle Tjener at stole. »Fanden i Vold med feres dumme Kragen-ers jeg er bvetlen Klerl eller Natugle« —- raabte Rytterbandens An sprer og lylede den gantle Brevftabet tilbage i- Øjnenr. — »G» Rede for jer med Mund og Male! og sttal, saa man lan sorstaa jet! Dvetn er den Dronning. dtt prater oms her er jo bverlert Konge eller Dronning mer i Landet.« »Ja Konge er her dog endntt paa en Mande« — svarede den gamle og sorvarede rolig Brevllabet, sont han behendtg bat-de grebet i Luften —- »mett hdor J og eders herre sare frem, marler matt rigthnpl ille start til noget lobt-ist Beginnnte Den Drottntng, ieg tiener, et ellers den danlle Konse- Ssster, den frei-sie Endedronning paa hold-c Stol. Jeg er sendet ringe Staldlnegt og Liv tjxuey til Zinses-Z v »pol- Krone Sapperment! sent er du del en Spenfler elle- vel endog en allerbeste-des Stannth —- raabte den lveere pessima og hingebe- stt lern- Sværln — »Du synser ais ille teilst de Miene hin Give Statut« —- ped EDBIMMM—-MNMLMOUM skep- nisex meseeth m tm ikg tout esbswswlusb lett- sxotme u sit-; W , - - . Ssiterfsns Sie-le, det fsrlie jeg sit Fingre paa en ei jeres Follefærd« — — »Herrens Itonihed og Ordholdenhed i Ære!« —- Af drsd den gamle ham i heftig Tone og nied en hesynderlig Rolighed i Blit og Miner —- »fsr jeg flulde fornagte min Gud eller mit hernmnielige Fadeeland vilde ieg lade min Tungse sktkke Of; men var jeg ogsaa tun en Vysvensler og Ztaanina« ------ »Hei! det var en god Fangst, Kammerater!« -—-— ded blev d:n svcere, harmhlussende Krigsmand, uden at here Exam nd. — »Nat- jer, Karlel tag en Grime til Strittel Saa lange her er en dissen Pil paa Vejen. stal vi aldrig invne Galaer til de Blodhnnde. Tet var i Gnds Has, det var lige for den hellige Jomfrns Rasse de slagtede vore Verm-Er og Fremder i Fjor, som Faar og Fedetalve, og det i Hundredetal; vi tsr nn sagt-eng hange en af de Stælme her daa egen Haand udenior et luinpent Ølhusk Medeng man paa denne Lpfordring med vilde Strig ircrngte ind paa den vaabenløse Herstadstjener, ioer Svcrrs drt den nnae Vcebner af Sieben, og ind-en man endnu havde Ennet den sadelsasie gamle redet af Helmi, fløi en overhngaet tlrm hen ad Vejen med et langt. tlirrende Sværd Rinier bsindcns Anforer stnrtede brelmre as Hesten, og Verbrie kxnsz torte Sværd surrede med øvet Vanbentnnst om Ørsine pna ilere af de andre. Man slap den formentlige Staaning ca dendte sig rasende mod den unae Vovehalg, der paa sin snnfence Hingst foer om ihlandt dem som en Hvirrelvind og sa.ir:de entwer, h.1n tom ncer, med en inageløs Banden Iærdialsd De kkalv hernsede Rnttere bandte fkrbitrede, rnedens de Dagaede efter ham daade med Stridstolber og Eva-id; tncn han vidstc snildelia at nntoiase hdert Hug, rnedmg han tumlede sin Hinasl og veddlev rigelig at nddele Eanr og Flasnger til alle Silber »Troldtom! cherelstnniter!'« - ftrea et Par Ryttere ca viltie tage Flngtem nien de andre stamnxede dem ud csg Lsandte paa, det var tun lelet. der lsd rnndt med dem. »Godt d.1nsl DU« -- raabte nn den aainle Tjener « .,ved Et, Erit! der man sdenft Humle dank« - Han resv nn .slndselig Stridgtolben fra en Rntters Sarscltnap oa flog med drabelig straft ned intellem dem. Noake sitea oa tum ktde saarrde as Sadlerne mellem dereg tabte Bylter og Fjertrcrk de andre handle og fcratede som i Blinde, tildels Nod riereg eane Kamnusratey ritetengs Stam og Forbitrelse Ida stinteg at aore noale as dem ckdrn inen Men nn tom en Flol Bønderlarle til med dereS Heil-der cg Øtxer. »Bei Nr reif« - slrea de »hna dem sonder oa samtnen, de tssønsetnrstk nn stal de ina Slat vg Landailde til Gavn5, de 7:orartige Blodsugeres de hat fIaaet csg dint 05 længe not!« sit-d disse lldraab hungede de sinllandstc Banderlarle medz rasende Forditrelse ind paci Eltytterne med dereg Arbejdc: redstaberx der liimtede flere Folt sra Bpndergaardene ded Tarnnien og Rhtterne mantte scrtte cdrr Grotten ind Pan Matten; men i riet sammt herteg der Unten as en Trompet ca Laan ai talrige Heft-cito ira den hrolagtse Aste-Alle tast rxd Landen-Sien, on sont scanne ai en dlntselia Streit tcge Bondertnrlene Flugtssn Viehneren on den gamle, starle Tjener havde faaet noale Ziehlilleg Tid til at pnste; de de i.indt sia ene paa Lanredejen mellern tr-: dsende Rottere og In Mirnadr Bntte af dct tahte Panteacsde De adspredte leriggfncrnd santleke sia iaen i nogen Frastand pas Mar ks:n, og den lanat ltørre Flot Ruttere, der lom til, syntes at Irr-re llndscrtnina frg den nasrmelte tnfte Panteborg. «Kan J nn ride, sont J tan sagte, nnae Herre!« - sagde den .iatnle »saa er Vkien os ryddelia. Anret var th jo itte, oi slcg til sor. Til at rydde Land og Rige for Rot-ingl Etnrierne mea der en mægtigere Arm.« Uden lang Bitæntnina sporede de teres Heste og for fvondt sont Lnn Paa den dnntle Vei. Endelig lode de He ftene ndpnste og rede langsomt op ad en Bettle. Nu saa de istst tildagr. Dei lod itle til. at man havde fundet Umagen værd at for-folge dem; men de saa med harm og Gru en ispj Flamme slaa vp mod Himlen fra den Kant, hvvrsra de vare tomne: det var de fattige Bsnders Ganrde ded; Bandmplledammem der nu stode i lyg Lne til Hævn for BIndertarlenes Delaatialced i Slagsmaalet. »DetMordbmnt-er-lllat!« — udbrpd Vehneren harm fnld. -- »Det var den m i l de Graves Fell. Hm! i Inl land har vi den stre n ge: men det er Hip iorn Hap. Dei er nn lnvende Gang. ieg ier den rsde Haue siden jeg red fra Bjørnsholni.« «Rendshorgeren er verst« — — beniærtede den gamle - »Geset- Johan har dog et Stags Hierte i Livet, hvsorvel det tnn er Inst-n som talder ham den milde. Hvad hans Lejesvende her sve paa der-es egen Boldgade, ital han have ondt ved at hindre der paa Falster, ellet hvor han er.'« »Hm! Morbroder hnr dog Rett« — - vedhlev Vahneren i sine eigne Tanter hold haft og nittede,. nden at gile Agt daa den garnle -- »rnin Heere man veere sorheth as den« Renshorger Stenniand. Dei er Ravne til Hohe. Jngen dansl Sfcrl tan holde med det Pot. Det er at valte sig ira Dnndet i ihdende Beg. Men Polter i Vold vgiaa med en Lands-herre, der ej anderledes fotsvarer Land og Rige!« De sidfte Ord for hani højt vg som nviltaarligt af Munden, niedens han saa forhitret mod Jldehranden og smældede heftig med sin Nil-will Han hlev pludselig taus, da han i del samme hemeerlede den garnle Staldtarls tungsindig msrte Aaihm som den opitaaende Manne heli oplhstr. ,,Forlade alle tro Dunste deres Konge i Reden, blider det vel netppe hedre i dette nlyttelige Land« — sagte den gamle Tiener i halv bitter, halv venwdig Tone. »Ja saat menee da det? Gtaahoved!' s— soc-rede( Verbneren hastig og vendte tin Heft. —- »Lad os ride videre; det nhtter tun lidt at le sigssl paa den Brand, man dog iite tan ilutte.« han inmlede sin hesi nied vild heftighed, og den samle havde Msie med at folge ham. »Saa du innes di hat en brav Konge her til Lands, en dhgtig Lands herre, der sortjener tro og hengivne Undetsnatteti« — spurgte Viel-treten i spottende Tone, da han atter havdei tat tin heil i en roligere Gang og laa den garnle til-el stille ved harrt Side »Ja er tun en ringe Tier-n unge herre! og min Tro er i mange Stytter noget sammelt-ask — lvarede Stalds langten —- ,,rnen ieg mee, enhvee eilig Tjener ital blive ded stt rette hattest-, til den store Jatedog kommen og lade den dstnrne herstaheh der satte det oder os.« »Ist er en god Tro for Livegne og folgte Matthi terl« —- udbrsd den unge Adel-Inst strlt oa soer — »Dn er inpen dankt Mand, det hat leg not meeelet Du Ikd Inn list Mk del etksi have ei IIWU fein me i Sthller. og en Landssotkcdet til Konse. en fsatnrniezif Karl, sont rendet ud as Landet hdert Øjeblil, der er Ists paa Fande, og pantsættet Idll og Rige til den ene Djævel sor at lade sig slaa og ydinyge as den anden.« ,,J-eg og Svekrigs Land hat hast den Herre, der dar del saa udngtig og shndig« -—-- svarede den garnle sagttnodis -s ,,n1ine Landsmænd sotdandede hani ogsaa i Nsden di joge ham i Landslngtiglxedl men jeg blev ved min sammel dags Tro, hvorved jeg hdetlen var Livegen eller noget solgt Kvasgstnlle; ieg sulgte min snndige Heere og tjente ham paa Holdcrt i hans lldlccndiahed til hans Dpdsdag.'« »Ja sau! Korn du herind nied den sorjagne Kosg Biraer?«' ---- sagte Vcebneren og detmatede den gamle med en Slags niedlikende Qpiiiærtsonided. »Saa hat den Herr-e bog hast en tro Tjener til hciu dedic! Dei var :n-:r, end han var mid· Han var sasi endnu verte, end vor elendiae Christopher, Hm! l7vorledeg nagen aerlig Mund vil tiene slige Heim-, det ganr oder miu Forstand·« »D:t er en Samvittiglkkdssaa med Troslab og Saligs hedged, miu unge, storagtiae Herre! muuilede den gamle i bitter Tone -- »sorstaar J det itle i al anoldinhed med Hiertet, saa at sink, saa flal J, niasnd, aldrig bryde jeti snilde Horsed dermed!« »Hu jea ajort dig spndiq, nanile!« lpurate Vieh ncren nu nodniodia »det var dda just ille inin IlJienini. Rast vor Herr-.- cg miq felv on min gode insle Heft, lan jca talte d i a for mit uan Liv i Llsten.« »Nei, stolt Junterl er den Stump Lin, sen har tilbragt noan Tat verd, og slal ndaen as os siae Tal for Haandss rælning, bliver det not rnin Sag!« mumlede den gamle! »von lad os« slasnle hinanden Tallenl Oin di flal hern gcg ellrr spidt:5, unge Herre! om vi flal do pas Hjul os Stejle sor vors Syuders Stnld eller sot vor aode Villies 44 Stnld, det toinmer del til sidst hverlen an paa os eller Tollen Rid J nu tun til i Gude Redn, da brnd jer ille vix-etc otn mig! Tet spnirner sia tun lidt for en sin, holdem ren Junker at aide sig i Lag med en ringe Tjenscstetarl Vi lunde maaslc ansaa let dlive urng nun Besen oni hvad der hnrer til den rett: Tro og Kærliahed i die-se utro og Mid aatige Tide1.« »Nei, red Hellig Jørqen og St. Finudl vi vil splges ad og dort-: gode Bonn-Er, du namch tro Staadi!« - sagde den ungse Adelgnmnd og aer sin Reisesaslleg darlede Haand ined et muntert Nil. « »Vi traf samtnen i en god Stand og sit ajort aadt Kendslab i en Ha.1iidedendiiig· Vi ved nu tyan hvad vi due til, naak del lnider. Vi slal not lonune til R:tte. Sig mig tun et, for jeg lalder dig min got-: Ben for Alvor! er du virlelig ingen Staaning, sont te tnslie Fnldehunde trcedes Den Tale hat tun Klang-n af d:t Up:Svenste! nieu sen laa hellen-, at du dar en hel frenft Mond-« - »Vilde J maasle onlan hænae mia eller slaa mig, hoig jeg var en Lähmung-"' A - spurgte den gnmle med et trodsigt Smil »Bei just itte, scere Granhcved!« svarede Væbneten an slsap hanc-« Hund, som han havde brændt sig paa den »men san vilde jea sige din» Gndnnt sok denne Beiden da arare niig over, at iicg Rande en Frændse as Odeklpberne at talte for mit Lin. Te, der hed dansle i Fjor og vil hedde soenste i Aar -— de, der lan stiste Landsniandflab og Fee dt-:land med detez namle Vintethoser — de er ilte mine Folh set du, om di end date lpdelige Lastende sra ssrsl as, C oa oni der end altid gaat et Sthlle Hierte i Lpbet ved slig Stils-wisse blandt gamle Freud-M »Dan! dein ittc sdr hanrdt, stolt Junker! del var sdar Nod da Fort-Adlele der rcv dem sra Danmart Den Das lan Vel komme, de slnve jer i Akmene igen.« »Kommet den Dag en Gang, stal de sinde Arme-e aabne men nu, ved Heilig Jsrgen og St. sinnt-, nn see det droget ud nied Kammeratstabet· Hor, namle!« ———- ded blev del unge Mscnnesle med blussende Kinder og holdt stille, medeng han greb den sremmedes Heft i Tsjlen og detragtede ham med truende Blil —--- »har du gode Venner og Fremder i Stamm stal du nu dog here. inden di stilles ad, hvad jeg og min Motbroder dsnuner am den smulle Hanle i Fior.« »Nu, nu, giv jer tun Stunder og umag set ej med at holde mit Best!« —- brummede den gamle — »tan jeg tjene jer derined, slal ieg gerne holde stille her en hel Time, medeng J stalder Staaningetne ud paa seres egne og jek Mordtoders Begnr. Giv tun jert unge Hierte Lust! Jeq siger jer so itle et Ord imod.« »Y-: havde en Landssorræder til Konae soin di andre« Vedblev Væbneren heftig uden at slippe Staldlarlens Teile »de tunde opsagt hain Huldstab og Trostab — det hadde verret vel gsortl men stulde de dersot svige Lands niandslab og leinlæsie deres egen gamle Moder? Rast es talt var det as dem, at de slpge Blodhundene ihjel, selv sor vor Frnes Alter! det tilgivek den hellige Jotnsru dem nol: det stulde vi have leert as dein, hvis der var nagen tet Kraft og Enighed iblcmdt os; nien vilde nu Jnder og Sie-licen dere, Fynboer oa Lolliter, Falstsinget og Møenboecr. og hmd vi hedde, alle di andre, soin endnu lalde as dansle og hellere vil d- tilsarninen, end hcdde inste eller svensle — vilde di sslge dine Staaningets smulle Etsempel og laste os i Armene paa den ssrste bedste stemmede Heere sor at saa Fred og gode Dage sor vor egen Mund —- saa vilde der so intet Danmarl verre til i Vetden ad Ante. —- Dsd og Ulyltel sst vilde jeg levende radbrcetleö, ssr jeg vilde oplede den Slcendsel og dverleve mit Fedeeland Den Stveg lau seg aldrig tilgive Stanningem set du, og vil du- flach med mig sok denne min hieriens Mening, saa total« —- dermed slap har· den srenirnedes Trense og greb til lit Spind, idet han pegede paa den erobkede Stridslolbe, der hang ved des garnle Meint-ei Sabell-un »Mir J jek Lange halv saa tro, som fett ulylteliqe Fædteland, vilde ieg nu prise set Ætlighed vg selv set Fremsusenhed, niin unge, strragtige Verte, om J end dilde hcvne Staaningetnes Frasald paa jniln samt-, mitei Pande« —- svarede den starke Karl tolls, med et dalvt trodstgt, hole-i godtnvdigt Stall, idet han old-les ilte syn tei at belymre stg om tin Resseseklles ttuende Stilling. — ,,Den stcanste handel i Fjok komm-et rnlg elleet itle ded« — ttlsssede han. — «Jeg et, Gud sle Sal, darnessdt i Samen-nd og —- St. Eril deere lodett —- seg er es her spensl Mund med Liv da Sie-l endnu, ern seg end et sreds let oq sotvlst blandt mtne egne oq del aldtiq mer ital satte Iod du W Gen-IV » WMH Miit-tm ; g; -M