Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 20, 1901)
f Lygtemænd Ovcrsat fra Tysk vcd Elle n. tSluUetJ Den godI gamke var aldeles ille sorberedt paa dette SpprgsmaaL han rommede stg i øjensynlig Forlegsenhed, tyllede siere Gang-e skem oa tilbagc paa Stolen og undveg det spprgende Blit, der mpdte ham i Frants’s ttote. gen Iemsigtig klare Ofe. »Hm, hm,« beanndtse han endelig, »l)vorfor? Pudel, fordi du er et Mennest ja, det er rigtigt, fordi du er et Uenneste.« »Jaknen her ligger dog mange Mennester omtring i sle disse Senge, og dem ser De slet itte til.« »Nej, du hat Ret, men dig hat den tasre Gud selv Isgt paa mjn Vei; dersom jcg itle vikde taae mia as dia, bilde jea io ikke være bedre send de Untennester, som traadte dig und-er Fsdder. Herren hat lagt mig paa Sind-e, hvor hsjt et Mennxsteliv, - og en Mennestesjckl maa agteg. Men nn not for i Dag. Farbe-L min Dreng, i Morgen komme-r jeg isten-« ,,Hoad et Menniksleliv er vcrrd de han«-«- eaet Lin dar vcerd.« Franth tæntte sig om oa lo bitt-ert. Hvad savde hang Liv var-It nat-It for? Fm Barn as var han leben betragtct som en Binde sor sin Moder. Han blev jagcn as Tjenzste. blot sordi han var trodstn nd- af Vindnet og gsaaet paa Natt-«tommers. Sidtn lmdrc han slidt sm - Morgen til Aften sor en elendia Lon, on nn var kpan bleren traadt under Fodder as dem. han habt-: betcagttt som sn:e nasrmeste thn:r. Maasse han da ittc girr- tsem 9trt, sont sagde, at nl denne Snal om den locke Gnd ill-: Var andet End Hiernespind, at man selv milatte ver-te sm egen Lnlkieg Smeds Denn-: Frantgkz sørste Tanlcsorbindelse sørte ham ind i sen nn. Han minderer dxn Tag, da han b!ev jagen nd as Hang zlasparis Hug. Han saa sor sia SpanslrøreL Pengmk ca ten ovflnkxne Bitt-Il. Faun hørte sin Lan-Idolde Llfslrdkordz ,,V:at Ha, at du ille salkser i den lixvcnte Gndg Handel-. tni da Vil det nlire tunnere Säaa.« »Var dette bist-sc jung-re »Ein-IV Dzn namlc Hi storie om den sortii.ste Eim dtxtlsckc fmn txt-um« on msxo den Billetst as -2li-«13:::eft.·tcn Meint-is- i Lande-Wen on as Jomsrn Istartha med den blaa Bomnldvpnmpln Franze sntlede dnbt. Hang Rast-Ins lau-de onsca saact nVTt at teran Paa. Hvorfor Linde Frantss ittc folskaa lnnsz lstodhcdsk Aal-en bart sordi den ille vilkse tnnne sorenez med hans titliakrk Strenghed Han toa sin for en Gang at talc sent nd mrd Frants derom: »Es-an man so chv give missk Net, thi livors san det tillakes5, at et Jnenke stckbner sm .H11—.slscnkc, sordi; hun km- tildclt dct en xxcvnlig og reifksrtjxnt TngxtejseP J Men Franks- lom lnm i Forlolet Nie-Uns hapkc han» den nreste Tag Lager Pladsxs Ded Sen-Jen, for ddn types spurgte: l »Ht. L-:hmann, var saa god at laane mig Deus Stoc. ·køjkb1ik«· ’ Frantcs tog Stotlen i Haanden, betraatsede den sra alle Kanten pkøvede paa at svinge den, og saade tilsidst, id:t han mied et Sut gav den tilbage til den sorundrede Eier Inand: »,a, jeg bar del nol soktjent det; men havde De ille den Gang jagt-It mig dort, saa var th doa maaste blwet uderledes med mig, san Vilde j-:g maaste itle vckre snnlen saa dybt.« »Hier, Kraut-IX ndbrsd Hans Flagpar, «lad nn de gamlsx Historier san-, nn Ville ni begunde sorsra. Im itlei lang Tid vii du atter ver-re rast; saa safter jcg dig til GaardstarL ca jea slal sorge sor, at du saar ordZntlig Lsn, selv om Dritlepengene itte blive l)øje. Hvad siger d- til det?« Den unge Mond lagde sm magre »Ja-and i Hans Las-dars, og den deme, dck sarrszde hang blege Kinder, dar lig Moment-den« som sorlynder en nn, srembrydende Dag. Im nu as blev Frants ojensnnlig med hver Dag ra Ierez tort est-It Jnl kund-e han allerede sorlade Sngehusct sg tiltrasde sin nne Tjeneste. Her havxe han det godt, baade sang Husbonde oa Madnmder vare tilfredse med dam, og san lom hurtig til sit-erster und-er Fru Virgittej moder lige Omsorg. Men da den slarpe Martsvind blasste toldt gennerm Poeten, beanndte Frants at holte, og en Das lom der med! Dosten ogsaa Blod, i Begyndelsen vel tun lldt, men med; Tiden mere og merk, medens Kræsterne svandt. Han main-! te spornt en Lage til Raads, og denne sagte, at hans Lun- ; set havde taget Stabe. Han lunde altsaa ille merk udJ sylde sin PladT og all-trete samme Asten traadte han« ind tll( dans Kaspar og sonde, at han maatte tage sin Assled l Hex-am vilde Hang Kaska imidtektiv ins h-» Tal-J en Daglejer lunde tmde i Frsants’ Sted, indtil denne blevt rast, nu slulde han sorelsbig holde sig rolig inden Date ens Uges Tib. E Men otte Dage est-er var Frants ille hehre« snatekej daakligert Nat og Dag hoftede han uafladeligz han lande« iste mere sorlade sin Seng, men Ftu Birnitte bessgte han ttolig t det selv sammt lille Verele hvis Vindner havde saaet saa stærle Gardiner sor at holde de nrolige Dtenqe t Tsmma Mange ensonnne Timek tilbragte Frants bog, og mange Tanter lom og gil, medens han laa der saa stille og betragtede de hvide Vægge og det tilgitrede Vindur. Ofte bleve disse Tantet ham saa unt-holdselige, at has havde siest Lyst til at springe ud as Sengen sor attet at komme nd mellem Mennester, men han lunde blot itlr. Sa- laa han og lyttede ester Stemmetne neden under, ester hver es Sth i Zulet, Urets Slag og de sorbilsrende Wagne, indttl han It Im opladt for de Sternum-, som talte med Samvttttss Lebens Alvor t hanö egen Sich hvoe meget godt havde han llle modtaget l dette du« sue Bttgttte plejede ham med en Modus Omlnn strit lede Stumper til ham og omgav ham need al dient-nett cygqr. Lidt estet lidt gil det pp for hom, at ogsaa yans Liv lunde være noget verd; lyvad tunde vel ellets bevæse Usse Mennestet til at vtse ham saa wegen Godhedi « can-s Kaspar havde spurgt Lesen, hvorledes det 's Mtlig stod til tned Frantix og denne havde Malt, at det Its- Meste led af Lungesvtudsot, dem silde aldets me k- .....-1, ,«-.- —- - , »-«.— ältve ratl. Nu sad den gamle Gasstgiver stille og tanlefuld t ftn Latnestols af og til ryftede han paa Hovedet, og i hans Vierte genlsd det gaml-e, antlagende: »Du vat Begyndelfsen, da du jog ham af din Tjeneste«. hans Kaspar havde ttodg Gigten, der tunde være pin Zig not, aldtig for Alvok væket syg, der-for havdc han heller itte tagt synderlig Vckgt paa Frants’s Sygdom. At det unge Mennsesle nn laa deroppe i sit lille Kammer og ftuldie de, var ham en naesten ufattelig Tonle. Men Hans Kaspar forftod, at Herren havde lagt Frants paa hans Vej. »Hm jeg itte, sont jeg stutde have have gjort, hjulpet hatn til at leve med Gud, saa set del nu Meningen, at jeg flal hjcklpe ham til at do Ined Gud,« tæntte han« og hder sxnefte Dag sad han i Timsevis ved Syqesengen og talte med Irants. Mangt og meget meddelte de hinanden i al For irolighedx fra Vejviseren oven over Stenbunten paa Kors vejen tom de til hom, som itke blot viser Beim men et Bei-en. Hans Kaspat sortalte, hdorledes ban som Born traadte Bælgene for sin Fader, der havde vceret Organist vscd Domlirlen, og nckste Dag bragte han en gammel, ofte gsrnnemlcest Salmebog op til den st)ge. Foran i den hiavde han med egen Haand Og med store, fnørtlede Bogstaver streret: O. Lusti- 6tud, du trostk vtl Mut Esset i Todan Bande-. Ttn Distimeldsr et lulkc.i til, Stsnt nug del er en Gnade-. Da llager zrg for alt et trust·, Tit Rot w Mod, o sit-ins stritt. VII frelse Inlg af N n ad I-. Frants bad om at faa Lov at beholde Bogen, og fra nu af faldt Tiren ham itl-: ntscre lang, ljsrm lceste i den og i sin Bibel, indtil Livsenå Lyg tlart og rigt omstkaalede ham oq gav hang Hieri: HviZr. Stille som et LUS, der brænder nd og Huttes af sig selv, gled Frants lcenaere og lcknaere bort fra sine trofaste sPlejeforckldm Han tattse itte nreach men den helltge Alvor doer bang bleae Anstat, det cnbe Blit i bang Øjne didnede tndeliqere end Ord om den Pferd, der ovdtaaut al Forli-and th Dag bad han, oxn Hans-J Fiaspar vilde lcrfe det Kapitel af Bibelen for trank fom han lxiavdse last. den Gang fftantg strd inaszt aijet1esten. Den gamle Mond var rede, ag Guisc- Annds lxselliav Vllvcr lnsilede over dem beage, da det lod: »Da gil lan i sia sclv«, Gudg Kirrliaheds Gtcede Hemde tgennem deres FIierter ved det underfnlde: »Denne rnin Sen var tabt on er fund-en, var død ng er bleven le denke«. Ratte Dan slnmrede Frscntg stille ind und-er Herr-eng Ring-ers Stnage. f— Dr käsifntokst1ten vlngapt Fortscettetse as L «Niels, Pier aa Watte-' on »So-m gtt ce te!« at N. Ettrtstiansen, Lxrer i E:s1na.lt1errq. Marm. Ja, da snatte Folt ant, den Gaang Pier seet lnng Bien i Statt-er, te de vig war en Straf free Lorbeer, saade dso ce blowen helle Näels. No, gjo di de. -— Ja, de tommer e paa, te di et a- tloa’er; men troe dso no aasfe de, Maren? Mann Ja, a ved jo snaar et, hva a sta tro; saa saa nmj Mneraaang haarr’ vi da et,«da do war lissom and’e Falt. Mel-D Her-a do no aller tent e paa, te de tund ocer e Kalb free Morberre for aa faa dce ornvend nasse, bette Me-’r? Marm. Nes, de haar a et tent e paa, aa de vil a heller It tent e paa; sor a oit blnw ve den Religion, a haar hat Viele Tiden. Melc« Ja, men dersosn do no saar aa st, te de er e Ftald fra- Worher’, Vil do saa lstnko de aa giø dce haard øwe for l)a:n? LUtaren Nes, de oit a et: men a a- snaare vis e paa, te te a- e Kald free War-sen om, te do sta dend om aa b!nm, lässom do baa tvot far. Nie15. Nes. Maren, de war et aodt, de stuld ste; men a ce ataa r: aa hor, te do haer e, som a haa tent. Waren. Hab-on hat« do tent? Eltielk A lkaa tent, te do att i dt Kanten de wa gal aa bit-m e hell-a Mennest· Mitten. Ja, a ta lteller et se lsejer endno, end de er In ar! Tin»a, do re konnan ind e vaa, aa a tomme vis aller te an si and’eled’eki der e paa. Eltiklk Jota, de er a vir« paa, Do Gibt Iltarem No man do et psn ma- mer de Snal; tokteg do et. a l1.1a SaIrre not enddcth Niele Do tnaa et tro, de a- frr ca pin dre, te a snat te ma- keex msn de a-, sacsdcz do lan et saa e aodt, sa do blys mer izxixritnd Do Iraa helf-Dr et tro, de et ajø ma- undt, te oftte «.Ut.1rie re da: do re dir tax-de, a et saan er usolsom. men a one tnck i aa lcea mi Saarre e paa Gad; saa de haar l)1n san, vi man. TUtaren Ja, saa let tan a et teim øtrier e. Niele De er heller et see let fan mak, som do tentxez Ian a ded, de sta lom te aa tien toog te ane, baad’e de, te Its-r scrt bang Bien i Stykler, aa de, te Herren to bette M.trie hjem te sæ. Marm. Ja, be Snal kan a et faasto Her asbrydes Sonne-leih ved at Nabotonen tomrner for at ltjattie Wirken need at lernqu det littks Leg I tiefre —- Samtnlen har an ttte nagen Interesse sor os soc Tagen ester; noget as det, Ntels og Mr rcn da tale om. vtlte vt horc Niels. A tøtteg, do æ scr stil i Dato, Maren; do a: mal et syg? Msaren. Nes, men -—— — —- (.Hun arceder). Niels. Hwa er e saa, das trytke dee sæ haattt Er e Saarren øtve bette Marte, der as sce haardt Maren. Ja; —-s men de er et jenner de. NielH. Vil do et godt sej mee, hva de er; for a Vild see ers-an bcer e mer dce. Maren. A haad saan en underlig Drem stdst Nekt. Niels. Hwa dremt do da? Maren. A tot, a tu si bette Marie ind i Himlen, aa lnm wa sa- peen aa sae glaa; aa saa vinler hun cette mce aa saa, te a stuld tom op te hend. Saa tot a, do kam aa to ve rni Haand aa vitd solle mce mæ ind te hend; men saa tam vi te en snrever Dar, den kund a et tom igjemtne1, an saa kund a hor, J sang aa tva sa: glaa; men a grced. saade a et kund tom ind te jer, — —- — Aa! —- De trytte mee endno, saan en Klem war a i. Nie-U Ja, bette Marie er i Hsimlem de tror a, aa a komme der aaHsez men a er aasse vis e paa, do tommer der. Te her, de er e Kaldi sea- Herrem aa han haar gin mæ Vis lJier om, te do blywe srelst; men do maa tgsemmel den sure toer Dar forst. Maren. Ja, men hva sla den snaewer Dar bew, aa r,-.)dan stal a lom derigjemmel2 De wa de, a bløtv sce be llemt einer-, te a tun et tom insemmel den. Mel-J. Ten snaewet Dsar tommer do iajemmel, næ do omvend’e chaa tror paa Jesus-; aa na- den Ti’ komme sJa dæ, san vil do opløw, hva den snceloer Dar betyer, bejer end a ta fantcel dce e. No lxaar Herren taan bette Marie tyjem te sæ, saade lyun sta vint aette de, te do sta strcev aa tom. Marm. Ja, men a kund et tom derigjemmeL —- — A lan et omoend nur. » A ved et, hodan de sta gaa te. Rtels. Nce do et staa Jesus imuet, men vil bot-o die for lkans Urd, saa slal han not hjcelp dæ ve den Hellig AQUU P Marm. A vil » «or, hoa de ska vcer, nær a blot ka kom, lnter bette Mar· er. Niels. Sta vi et be’ sammel mce hinausr. Marm. Jow, — — —- men — — :Nu beder Ntels for sørfte Gang iarnmen med stn Hutten. og — lpoor var han dog glad og tattede Herren, da hatt en Ttd ester btev alene· — Begraveliesdagen kom, og det var med tunqt Vierte. at Maren tilgte esier den ttlle mite. Ritte- sølte ogtaa Sorgens Tent, men der var noget t hanc. der sagde iom sordurn Joh: «Herren gan, Herren t-.sg. Heere-te Navn viere lovett« Det bares ham sor, at Sorgen ot.de brthe Vesttgnelsc need sig Den sorste Trd ester Vegravelten var Maren meget nedttytt oa stille. Don georde tagen Modstand. naar Nie-J tatte med hende om Fretiens Bes, men hun tyntes heller ttke atbryde stg videre om at rate need hanc one denn- Sa I. —- Naar Nielö ttke var hsemme, tom flisre as Byens neuer-, dertbtandt ogsaa Neue, sor at troste heade men deres Trsst maa ttke have været as den rette Stagg, tht hun blev mere og mete Iotd. naar Ntels vitde tale med hende om de ann de tqe og evige Tierg, og ester et Par Mannes-ers Fort-b var hun omtrent den tamme som for Mart-s Ist-. Alt sonez nu at gqq s d« n gansle Gange iqen Maren er ltdt ntere venltg mod Ntels, end hun var tsc, og hun siger narn tkte videke »mod, naar han taler met thende om det aandeti e; men hun gaar gerne tin Bei snarest muttgt It totstqn let, at det er en stor So g tot Mel-. Don var i a girrt-, da han mærtede Vetttetse hos sin Dufter og han havde haabet hun statt-e var-e kommen hett med; meet nu tynes ver at verre lange Udstgter. l Dei var tunc- Daqe for Mel-; IVI aaa nu noqrt frem i Tit-en Niels has tobt et Var Last-I Liesg V1«oder,Pe’r. iom Passe-ten fokmvdcnt ig te der af den lih Bog »Vielg. Vier oq Wolle og nu mager Oel-ten der fauledes, . Lust-« Bei-g hoszsiuBrodcr samme- Dag sont Niels ftal W Lammcmn VI vtllc here lidt as disse- Brporeø Satutale, fIc MS komme-k Pier. '.«Jn, For-an gaar e saa faia dce i Sowneraatth Brot? Wolle. Ja htm, de giaa jo baut-Ue op og nier faa mrg Pier. J haad nok en ftue Strid om Jndstillingeu I dse Deinembed, das Ivu led’e hen ve jer for en Ti’ sin, hast a hat faatceL Wolle. Ja, a tasmpe fo, sæ godt a kund, for an f en troende Lcerer e paa List-en; men a haat dem aall’sas mel imuser mæ paia jen ncer. Pier. Hva as die for en Mand, der re blswen tallketk Wolle. Ja, a tend’-e jo fce grumme lidt tie ham, fu de ce jo et læng sm, han kam; men ætte de, a hiaar bot, ft tøtkies a, der ta vær Haab om, de er en trozndse Lærer alls 1ual· Di tom aa d-:m, dce kam se paa Listen, wa der ing aa wos, dæ tjsend nøj te, aa be æ den jen aa dem, der s: bløwsen tald’er. Pfer. A haar nasse l)øt, te der æ ien aa je Somm rsndis:ms:dlen11ner bløwcn omvsendz passe de? Wolle. Ja, die æ Das gue Udsigter for Picr· Blnt de no tu hold. s- De re sørgelig aa si mF Zørm her i man stx ham tøt a ausse, dæ war Dummh-I :!-.en no er e hicl gaan txbag mce l)am. Wolle. Ja, de ta jo sk·e, te jen, der æ bløwen omo .-«:nb, ta fald temg ijen, die sstje Guus Urd jo; msen de ka arisse godt Ver, te han blot ljiaa wot vakt. Pier. Ja, der a- wal not i de, en Missionær saa it mee Den naan Dam. — Han gik aa gjor Husbesøg hier i Bøjcm san war han nasse her ind, an vi haa laang Saal --— me fau, te vi stulds et vce faa rask tse aa fej om jien, it en wa bløwen umbaut-, faa de war ct sæ nem aa gjø Stiel imel’ de aa væ vakt asa faa vær omvend. (Sluttes.) -—————-«·.-—-—-— Foidcde beenden Wer setz-d im Neid, nn! LTie Ewntecs I m Et d, llukcsrsutxit du im det hole Zu s· nun Pia-IMM, Linie-ne Wes I uns du tcrndte, Tisdens Nat on Maske endte Nacdens Miiddonisglod. Stille, med oct inørke Haar strøget tilbage over den hvide Print-z ined et Zenit on. Dr tnst linked-e, biege- Lieber-, liqger Frants i fin inseer Kiste. Ober de indfaldne Trcrk lnser Evighedens Morgen,1iaiig, on de votsblscge, manre Henker ere foldekse fom til Bim. Ved Siden af liam staat Hang Kaspar og Birgittr. Dnit on variin Lande de lngt ham til Hvile, nu brede de med tckrlige Hei-»der det lwidse Osten over bang Ihme eg Birgitte lckgger omhnnqelin en stor strang nf Gran on Vin: tergrønt oven paa. Endnu en Gang staa de stille og tnle itte, men dereg Hernder ere foldede til Bøn — eller Tot. Men i Jomfrn Marthas sollnse, lille Stue samtes Ismene for at strive og siave, on tilsidst, naar A. B. C.’en lcegges til Side, nnar Bedesiagene lyde fra Kirketaarnet ud over Landgbyen, flotteg de alle om deres gamle Leere-moder. Med fo l de de H ee n de r fremscge de der-es Smnarers og Bibelfprog, og Jonifru Marthe-« fo l de r fine Hasnder over de finna luseller mørtloktede Born-: hovedcr. Med store, violblan IS'-ins stirrer en lille Pige nennem Vinduet op mod Mal-km der duer sig sagte paa de grøns wende Kvifte og synge deres Aftensang mod den dalenre Sol. ..Kan du san lniste dit Vers-, lille Nora?« spørgkk Martha. vg den lille « o l de de H n- n der n e; need Wen klang af Klokketonerne i den klare Barnestemme lyder det: Stille-. stille, Herr. ns Villie sonder mel- i Ratten-s Mund. Verden over It Ting fover. Engtevagtcn ver-get Inn. Lovet verre. P Jesus lette Fu nie-ne. Frelier min Kærliqhechh dimmelfreden Favne mig, thi ieg er din Og gennern Bedeslagene aander Herrens Fred ind over Ive few-de Haut-er mev vayghev, ne for Guvs An figt man vt bsje vs og betende: »Du alting bedst fotsiaar«. Med B a r ne t i l l i d; thi fotan den lustede Kiste eg for-an det behende Barn maa vi fande, at fster Vantroens bedrageriste Lygtemkend ud i Fotdarvelsenö Sump, faa er bog herrens Haand itke forkortet. at han itte stulde tunne helfe. der have vi se t bang reddende Mand, oq med andren decatfolde vi vorehcender og juble: Dei hqk du alle Sirt-eh Dtg Mit-leugnet ei tun Its-de du udipeedey Lan Lvs er at bin set W Hjcrtcskud. As J. M. Hans-u. Jngenicsrcn Und-er en illiizssionsriejse fortalte en Prcestebrodet mig it i en as hangi Virksomhcdek var en Mand, der butdt dzve verret Jng-eniør. Da ieg spurgte, hvorfor han sa ilte var bleven det, da han egnede scg saa godt dertil. sm cede Prckstem at nævnte Mand var scia uendelig dygtig til It lasqge Planet; snart vildse lzan den«-, snart hint; un Dei ene, og nu det and:t; baade løst og fast i Menneslelivä slulde onitstilfatres, og han var Manden for at gøre det Og Udkastene, han qjordie for alle sine Reforiner, syntes at vcere not saa rimelige; Ved sin Jngeniørsans lagdie hat godse Planet; insen derved bler det. Problem-er, Udlases Planet, Snat Var der not as; men det var det h-ele; hatt ff aldrig noget udført, sin Gaard passede han ikke, alt for saldt trodg Planerne5 han og hans Familie vare mseget sat tig·s, ja led, paa Grund as hans Forsømmelighed, oste NO Og sordi Mankeng Plan-er tun til-we til Snat, vare tomm l)ule, intet, var dist, at Prasan mente, han dnede til at andre aneniøn thi de lavse Teaningser, Plan-er, gøre Udkss Ig -Overslag, men de lod: andre om Udførelsrw Dei forekominer mig, som Sammenligninqsen kund ocrre trccfsende not; dog maa vi huste paa, at en dngtig Jn zeniør gør ikke blot Udkastet til et Arbejde, nxsen han fast act ogsaa udført, selv om han hat andre til at gøre del for RAE de arbejde ester lsang Plan og Anvisning. Jeg lener itte Monden, her hat vieret omtnlt; m Zseq lendtr ikke saa san trnendse Mennesler, soin godt tunl iortjene Navnet: Jnneniørtristne, fordi de lignse kenne Mond en hiel Del. De ere san dygtige til at brnge Mun Ien; de ere saa sulde as lldkast oq Planet oin baade Mk Jg sastz de vide saa voldsoni god Bested paa, hvotledtk Bræsteme skulde prædite, Beinen-e opdrages oq oplætex Zønnemøderne ledes, Orgelet spilles, Sangen ledes o. s. d; De tende paa et Haar, hvorledeg Menighsederne skuldie das ies, Aarsmøderne led«es, stirteraadet satt-: Bieslutningetx Zkolerne drin-Js, Migsionsnmderne holdes, Hedningetnik sionen tages sat, Børnethtnmskne oprettes o. l.; ja sot des Zugs Skyld tunde de reger-I Lsndet beer end vor Presse Dent tan, og knnde has-se sørt dkn amerikanstspanste Kris lssxdre, end den blev ført o. s. v.; n:en hin-ad :r sna det helek Vindl De gøre intet. De have maasie aldrig lært et Bari leC, nchpe set Bergxirecng Los-ach ellcr wer-et pag cl Trykteriz de tillsore manle itle engang en lristen Wenig l;-ed, have aldrig deltaget i et Sknnslindsarbest Vg dog et en Resormation sont Luther-H ins-get lidet for dein; de tonm lægge Planet til sat gøre npgct langt størrc og bedre i et Haandevendiiig; ja var Kontrcfllen ikke san let, da vilde U not saa os til at tro, at de lunde got-«- llndergerninger, sm Søren Kirleaaard siger. Saaledses er der Steig not, met lidt «Uld. »Bi gik frugtsommelige med noget, vare bange; men da vi sødte, blev det til Bind; vi stassede ille Landes nogen Frielse, og Jorderigs Jndbyggsere kom ej til Live« s«Es. 26, 18). Disse Prosetens Ord passe paa den Slags Folt, disse Ingeniørlristnse, der »Blsade tun, ej Fragt vil bære«· Hsvor der et lebende Tro, der kommer Munde-I Betendelsse frem; den stumm-es Tunge bliver løstz men pas paa, min Medkristenl at dit Liv itte kommer til at bestq i Snak med Plan-er og Udkast, uden noget virtseligt Arbeits en Jngeniør nied Tegning uden Genn-enisørelse, en Sankt bøtte, en Rumlepotte. Guds Nige bestcoar itte i Ord, met I Kraft. Glem itte, hvorledes det git med Figentrwet, U havde mangse Vlad-e, men ingen Frugtet. Jngenitrltistep dommen gør stor Stade i Guds Rige. Jesus sigen »mi mig tunne J flet intet gørse« (Joh. 15, 5). Læg Morde til, at han siger »gøre«; thi uden ham lan der godt fsres s Del tom Snak og løö Tale; mange have intet vttW Livssamfund med Frelseren, og alligevel fnalte de W kristeltgt, dog lsber Munden paa dem ttdltg og sildtgx U lave Planet-, gute Udlast, swakte, swatle i det uendelisz men detved bliver det. Leid Lisvsfotbindelsen med din Ftcb ser komme i Orden, saa du ttle stal viere en Sankt-leises men en ,,«Vjertetristen«, et Gudö Bam, hos hvem Trost-« Livet og Bekendelfen sslges ad. Lad es llgne Aussat: » Biene var tagen mæstls stand erkenn-equiva Dog et Redstab t Inds pas-d, Im en Diones-isten