Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (March 2, 1899)
,,Daufteken.« .- kstscod Ums Post Offics st Not-Inn Issscooel clsu Muts-. · chosmmr hver Tor-dem PCU »D«ttsteren« kan fubfkkiberes til mhver Tid af Aaret, og Prisen er i For-stud th est Aar ........................ 8«1.50 ( overalt i de zokenedeStateL Tit Europa et Prisen ............... S?.00 Mtlig i Worstud. Jddhetalingeu for Blut-eh der maa sie jotstudsviD kan sent-es as enten ved Money Order, Bank check eller Drei-in pr. Post aller ogfaa i registreket Brev. Frimær " set modtages for mindre Belobz men Solv fengö dir ikke iendes i Baye M Dipqu Quid fuldstmtdis Idfccfet Nava, Postbus, Couuty og Stat. J Tillælde as Flytning, man man spgive baade sin tidligeke og nuværende Mie, hvad ber vil spare vs for en bel Dei vaigt Arbeits-. I- Euhvey der indican Bestillmg — Tshicget as stetaüng —for site ny « onnentet, erholt-Leda iemte fr t t. Eilstrækkelig Adresse: »Damit-UND Nun-up Wis. Avvstiklsmo KATE. Reading Notices. 10 cents pet- ljae tot the ürstinsertiou. and 5 kok any tmttiou following-. Display Mattek and Guts. 20 cents an such. Its-mer for »Danstereu«x Sonnick Christiansem ...... Feknbale, Col Auges-tue Jensei-, ...... Grecnville, Mich Thomas Melfen ......... Watre11g, Wks ö. J. Carisen, Bok24. Schemen-, Jn» G. Strenien ............ Grayling, Mich Smke Leekstoo Hütchinsom Minn Chr. Berthelsen ...... .AlbertLea, Mitm. Car1V. Meler ........... Waupaca, Wis James Hausen, 28 Main St·, Oihkofh,Wis Anton Haufen, 226 Harkison St» Raciue Aug. Paulsen .............. Lindiay, Neb Nis Later .............. Elk Horn, Jowa J.Schultz .......... Vermillion, S. Dak H. Nielien, 822 S. 24. St» Omaba, Neb. Ifrisiian Juhl .......... . .Cedar Falls-, Ja ja Jstgensen ...... West DenmarL Wis " Jver Kallefen, .......... Kimbaltotr. Ja ex Bertelsen, Colson Ave-» Fremort Nebr P. Mitteler ...... 3710 Stute St.Chscago S. N.Hsgh. . . .24() — Zrd ave Cljntoth Ja R. Christiansem .......... Edmore, Mich Motten Peterer ........... Riugsted Ja· H. C. Petersen ............ Nelion Männ. Karl Hunvtofte .......... Reisende Agem Ovemueonte ere bemyndigede til at mod taqa Betaling for »Dansteten« og kvittete for jamme. Solsangr. Solsange er Navnet paa hanc-rede Digte, Kvad og aandelige Sange as Christian Richardt, samlede og ubgioae as Pasiok J M. Hausen, Chiusi-, Jll» ag med Gliede og ester Udgiverens Onste anbesalek jeg dem til alle, sam anste at tkese Digt ag tæse noget gebt, streitet i en kristetig Aand. Seloe Nat-neu Solsange er et godt Udtryk soc hvad man saak ved at ieese dem: Lys ag Banne. Ligesakn de i Prismet bkadte Lysstraaler danne et smukt Fawebillede, men de adspredte Fatoestkaaler ved en Straalesamler alter stembcinge hvidt Las, saaledes hat Ud-! giveken socmaaet at samle alle de staune! Billedek as de helliae Mænd og Kaindek,l socn amtales i denae Digtsamling, idetY situne Uottyk »Sa1sange.« Som Sktbet bæres as Havets BalgekJ saa har ogsaa Fokfatteren streut, due-J ten og tedet as Gut-s Aand, og Chrisj stian Richaidt hat ikke sont saa mange a Nutidens vantka Forfattete udspyet vkcebende Gift, men benyttet og aagret med sit Bund i Herrens Tjeneste ag til Guds Æke. »Jacob i Hebt-du« er et mesterligt Dist, og et Cltat sra »Lys i Mitte-« er et Vibneabykd bekom. Deri stildres, hvokledes Jacobg Sinnek komme tilbage Ira Ægypten meb det Bad-. Joseph ce oer og er Hekre i hele Æghptens Land, —- og hvotledes den gamle dethsemme i Hehre-n ikke vil tro dem, men siger: Joseph et dad, J have je sela vist mig hans blodige KjorteL Og da de saa stamsulde spare: Indes-, oi bedtog hig, Joseph var Ikke del-, snen vi solgte ham M Ægypten og dyppede hans Kjottel i Gevektddets Blei-, saa sarer Jacob op i Vkede og iigen J bedrag mig, —- sau kunne J jo nu bedrage mig igent men i det samtne synker han ligesom samtnen og blivet ganske stille, satt-i en Erindking styder sig op i hom, en Ecindting ska hans Ungdoan »Dann lod Gedekiddet slagte og en Lagn am Haanden bunt-if Hoem migundte vel sin Brodek, hvecn bedrog sin gamle Fadek? — Jacobs Rast med Esaus Hunder! —- Hekke, hvor du huskek grant« Dette er en fri Digtning over den bi belste Fottcelling, men det er en saud Digtning. Guv titgivek as vor Syud, ag hvad han tilgt-sey det hat han tilgi ver, og det er itke Meningen at Jaeob, du ellek jeg stal tvivle paa, at vor Ung domssynv er os tilgiaet, —- tnen hvad Gud hat tilgivet et Mcuneske, det Inn han fmekteligt miude os onn, naar m menge dertilx »weil slcge Minder eke tust en Belsignelfens Hemmelighedz stig Sotgens Minder etc jo Glæoens Am mek, de etc fom Ganges-silberne i Him malajas msrke zielbe: fta dem udvældek Kæklighedens Strom med Fokyngelsens Bat-, og Draubetne glsmte sont Morge uens Dug paa Liogtmets Wabe-« — Hund sigek du om Paulus i Cceiamat — ,Og hans Rasen-, — den sial sindes overalt, hvoc Entlassuer ( u erne Iæstet Rom-« »Sei-nagst have ogiaa e( Forokd af Post-it Bäch. Beet s Dmmctk, hvoc haa sigec: »Der er Sotstm fka Gudg Rtges Huamet over Christian Richatdts Dtgte, og der er Sang i dem, et aloorlcgt og glav Guds Burns Sang.« Cbicago den 20. Februar 1899. P. N t e l i e a, Icmsi. Professor Straters Fore drag. tJndsendt al G. B. ChristiansenJ staats-new set l Btlysning af Eze ktets Vettern » Det zoredrag, sont Profcsfor Strsler Jholdt fotleden ätten i Bethesdag Fest ial, lad, eftet at Pastot Steen hadde oplæst Teksten (se Ezcctel 137,1——14) som folger: Om den rette Udlaegningaf dette Shn san den ttoende, opttguge Bibellæjet tkke mete i Tatvl; thi det er af Herren pelo, han blloer undervtst, sidcn Gan ja ielv totktaret Profeten Ezkktel Shnet og stger: ,,Dlsfe Ben ete Israel-Z hele Das-« Han siger Me, at de ere Hed ntngefolkene eller den tøtre Kristenhed, men »hele Jsraels Hus.«· Og det pasfer jo ogfaa Inn paa Js rael, at for Els. feloe de dade Ben nd talet »Vor Fokhaahning et dorte, del er fotdi med ve.« Stlgt knnde jv Hed ningefolkene flet ikte udtale, end mindre ollde den dsde Kristenhed gace det. Mer- iaatedes claget Israel. Eadvidere staat der, at Gud vtt gtoe dem Landet ttldage; det can ja kun passe paa Js tael. Nu sparge m da: Hvocledea fotholdet det sig med Opfyldelten at denne Span ddm?- Det fhldet da mtt Hierte med llndtety at pl nu« maaske staa oed Deren ttl Opiyldelienz det san se nd, som am den 3000 Aar gamle Spaadom stnl op fhldes fot date Øjne. Profetens Ord gælder Jstaelz altsaa maa der komme en Bewegelfe, en Raslen af Itztan døde Ben. Hoad fdt en Be megelse fes da nu for Tiden i Israel? Det et Zionismen. Hvad et da denne, hoorfra sprindet den, hvot gammel er den· hvilket er dens Maul? Zidnismen knn tacke Antifemitidmen for sin Optdntst, og den Omstcndighed fdtiener mig med Antisemjtismen, Zion isnte er i og for sig lige saa gammel som Jerusalems Rainer og tilkendegioet sig i Langselem Hjemoeem den, der hat dpholdt Israel gennem Tiderne. Men fom Bevægelse i Jadefolket er den meget ung. J Begyndelsen as 80’erne med detes heilige antifetnittste Bevtegelfe et Zion lgmen fadt og derfot Inn idtn en Bevo gelfe for at staffe de fortthtte Jeder bli dere Kaut. Den spres ftem baade af Enkeltmænd dg ai theninger. Baron Hirsch direde Millioner fdm Midlet for fatttge, forttytte Jadets Afrejfe til dg Bofættelfe i Amerika, og adstillige ziem sttste Foreninger oprettes med det For maal at faa grundet Jedekolonler t Pa lastina, Jgtaels Land. Men dette var endnu lkke Ziontsmen fdm Nntidsbevee gelie; det var can enkeltpife Bevægelfet nden Enhedsmaai. Saadant Sktldt gItesz sprsti 1894 med Wienerjsden, Dr. pettzPS Sktift «J-destaten;«« det frem bringer Zionismem Spm i et Brand glas hat dette Strift famlet alle zip-ti stlfte Bedagelfet, og Resultatet bliver sBafeletkongtesfetnq af hvilke den ferste holdtes i 1897. Det er en øltkelig na tional Fotsamling med Reptæsentantet fra alle Landes Jeder-, fdtikellige Sprog. men et Maul: Zion; fotikellige reltgtpfe AnEuelser, men et Maul: Zion; for skclltge politiske Mentnget, men et Maal: Zion. Der t Basel hat Betden set, at Jus-z detne runde begejstres for en Jde; silgtl troede man vittellg ikke, og de viste del heller ikkez man antog dem helt nedfunlne t Mammonsdyrkelse. Jeg hat felo over vteret den 2den Zidnittkongtes (t Basel i 1808) og falte Bemgelsens Puls, dg jeg lau sige, at aldtig hat jeg tmffet paa iaa ideal en Begejtttinq. » Høad vil da Ziontgmens Hvad et dens Maul, og hvotledes vil den naa» det? Man can se dette af Programmet fka Basel. Det er simpelt ag let fortlau tigt for enhver, og ethvert rettænkrnde Meuneste, og da navnlig bibeltroende Mennester maa unbersktive rette Pro igrann Dct har kun to Bestemmelser: t) Vi Jeder oille viere et zoll, » Z) og oi ville gerne tilbage til vort Land· . Jngcn kan tage dem dette ilde op. Thi vet er deres Ret. Det er verfor betegnende, at de have deres bitteste ziendert seer den jsdiste Leie, dem, der ere Jeder af Nat-m men tkke ttcngere ere Jeder. Disfe vtlle ikke tangere viere et Folc, men Thikere i Thsttand, Fransb miend i Frantrig, Danskere i Danmart og Amerikanere i America. De oprsres, naak der siges: J Jeder ere bog et ster ligt Falk. De btbeltroende Kristne maa under stkine Zionismens Program. ThiGudH Ord siger, at Fotket stal ikke forgaa og Paulus selv spsrger. »Man Gud har forskuvt sit Folc? Det viere langt fra (Rom. 11., 1). J de troendes Tanke man drt staa »san, at Israel sievfe ital veere et Folc. ! Men er Jsrael et Folc, da ital det ogfaa that-e et Hjem. Det er just det tauml-er-l -lige, at Jgtail trods alt har beoaret sin Ejendomtnelighed, bog det lagen Rege-; ring, ingen Landslave, intet Hiem hani Det er seloe det ejenvommelige Folc. Nu er dette Folt vaagnet af Assimi lationens Drom, at det stulde eller tut-de indgaa Jortttndelse med Folceflagcne, vet vor iblanvt, og ipøtger: Ere m dog ikke alligevel et eget Fort? og sit-nig nien er Spareti Jo! vi vtlle atier fotn Fell have vort Hjemland. Israel har Ret til det Land, og bedre Ret end noget andet Falk har til sit Land, thi Gab har felv ined en Eh lovet Ell-ratsam og hans Folc, at Landet stat viere deres. At Jerael i et Par tusinve Aar tcte har boct der, at der ntulig gives tusinde elle hundredtusinde oeiteuropæiite Reforme der,der ej vitle til Landet,vet aphteoer itke deree Ret. Det famtne var jo Ttlfeeldet, da det babytontste Fangenstab dahier-e des. De fleste Jeder asstmtlerede sig meo de fremtneve, men hoad er ver dle vrn af dem? Gud planteve atter ttt Falk i Fabeln-itz, og derfra com Mithin-L Han viloe ej have kunnet komme, hor ve alle vare bleone i Bat-html, sein de vaværende Reformisder. Hporledes spger verwest-» kit Maul? Saul-heben tro maa man ind rsmme, at Zionigrnen envnu itke er en religi« Bevagelir. Deraf kommek det, at mange Krtstne ilke trence paa den. De haatte Inn paa en Bevagelse, der er fort-nahen mev Omvenvelsr. Der blev virkelig ikte laest i Sttiiten ,er Kon gresienz ter blev ilke hevet ved Kon grcsien, der er intet religtaft Punkti Programmu- Dette maa man startt Ireaihreoe for zorstaatlfen at Profetens Shn. Deri er Zionismen forstellig Ira alle andre indiske Bevægelferz tkeak for Essempel paa, at der er frernitaaet 24 fatsie Messiae’er siden Jesus, deriltlaavt Barkotbas Bevægelie —- og de have be gejstret mange. J alle diese var den religisie Sitte Kildetk Jtte saa med status-new Deus Førere ntlle ikte viere zlltessias’er; de ere — religipst set — saa langt fra ortodokse Jeder, at de toærtimod staa paa hderste Venstres Flei, liberale Jeder-. Denne Hovedforskel fra she tidligeke Bevcegelfer er et af de tydeligste Tegn paa, at Zionisaten er Opfylvelfea af Profetien (i Ezekiel). De anfe Sul tanett for deres eneste Djielpekz man hat ikke hsrt, at de have henvendt sig til Herren om Hjielp. J Runuenien, Galizien og Rusland staa derimod be ortodokse Meister-, og derfra rekrutterer Zionistneu sine Til haengerez og verfor vilde der endille kunne indfares noget religijst Punkti Programmet, de liberale nilde ikkke taale et ortodpköt, de ortodokge ej et liberatt Program. De sige da, at der liegges intet Baand paa Meninger, den alt-est gaaende Tolerance hetsterz enhver kan txt-male sig et Zion efter sin List-Ban stutlfe. Naar vi tut gaa til dette Skcittfteds Farsiaaelse, maa vi spskge: Er der da i dette Bepifer for, at der hentydes til Zionismen2 Daten er fuld af døde Ben, betet Jsraels. Hoorledeg kommer der Bei-E gelfe i Bette-set Profeten spaar over dem. Og da Israel itke har haft noqen Profet, siden Jesus af Nazareth —- Pro fet er den, has hvetn Gut-s Orts er — hoetn et faai oore Dage Profcten? Js rael opgav sin Stilling, nu er bette Gudä Menighed, tht has den et Gut-s Ord. Den bar faaet Befalingen om at fpaa over de bade Ben af Jstaels Husu » Og i de sidst fotlabne 100 Aar er dtk bteven spaaet over bem; thi Israel åk Missionens Driokraft gaar gennem Me nigheden. Dette er Fotudfætnmgen for ;Z:onismen, thi dermed faa Jaderne de borgeilige Rettigheder i de forskellige Lande og emancipere fig, hvad der atter fremkalder Antifeniitismen, der ikke vil, at der maa gioes Jsrael en faadan fii Stilling. Det drioende i disfe Bemegelfeis Gang er, at det er Guds Menighed, der Ipaar over de dade Ben ! Der et na to Profetier i Stpktet; den fsrfte har et Refultat, den anden et an det, men den maa folge efter. Hvad er nu det farste Resultat? Profeten siger: »Der kom en Lhd, der jeg span ede, og fe, der bleo en Raslen, og Benene neermede sig, det ene Ben til det andet. Og feg faa, og fe, der kom Se ner og Kod paa dem, og der trak sig en Hud der ooen ooerx men der oarikke Aand i dem.« Vi feisionisinen, at Ben nærmerH sig til Ben, der fker en Forening af Je- ! derne fom aldrig fIr — uden Spange eller Lands- eller religipfe Forstellighe der. Zionismen fmelter alt fammen. Jeg faa oed den 2den Zioniftkongres i Basel, hdoilcdes gamle polfke ortododokse Ja der faldt en Mand fom Mar Nordau om Halfen og kygfede ha1n. For faa Aar siden haode de anstet ham i Gehenna ;(Helocde). Zionisnun har fort disfe aandeligt hinauden fjernt staaende fammen. Alle de adfkilie Oele af det hele Legeme fkal helcs. Jndtil oor Tid oare Jaderne tun fom splittede Ben, men Zionismen oil tkic dlot fainlez den oil danne Heihed. et Lege-ne af Benene· Men der dar endnu ikte Aand i dem — ftaar der besten-t. Alifaa m have i Zions-men en Opfyldelfe af Prosetienz seist et Lege-ne, men uden Aand. Saa dhder Herren ham atter at fpaa over de dede Ben. Altfaa, den religi onslsje Zionisme er Opfyldelfen; hois der derimod var en ftært religiøg Bedec gelfe deri, da oilde jeg tdiole one, at Zionismen dar Opshldelfen· Wen naar nn Zionismen er det farste Tiin af Opfhldetfen, hvad Betydning har den da for os. Den maa jo were tolerant, ihi For ftellen mellem liberale Jeder og ortodotse cr starre end mellem ortodokge Jeder og Kanne. Den er ogfaatolerant ooeifor Xristendommeih Dem er markettgt, naac m fe paa Siedet, han«-euer Guds Sthrelfe -— Kongresferne holdtes, neailig Basel. Thi Jederne have oel oalgt den By, fordi bea tigger i det Irr Schweig, men Gud hak oalgt den, fordi Basel er en at de frommefte kristne Bock, og i Basel fandtee der fromme Guds Bein, der com Kongregfen i Mpde med stor Kæilighed — de modtoge Jaderne til Jndkoaiiering, medens Jedemenig heden asflog det — og jeg harte felo«et Vidneadhrd fra en galtzist Delegeret, (,Jøde) idet han pas en Tur udtalte: «Modtagelfeit har helt fothaofet as og Ior farlte Gang oist os, hoad fand Kri itendom er. « Jeg fkainmede mig paa de Kristneg Begne, men hoad Kristendom er det, der findee i Polen og Galizien Og offentligt bleo der fra Dr. Heitzi’s Side udtalt Tat til de Kristne i Basel. Zionifterne kanne derfor ttte indtage en faa fjendlig Siilling mod fand stritten dom. Og der gioes kristne Zionisler. Jeg kender felo stere, altfaa fpdte Jeder, der ere troende Kristne, men det, at de ere dsbte Erinne, hindrer dem. ikce i at dei tage i Kougreefem For Ets. faa ieg en keiften Jede i engelft Priestefracte med Zioniftmierlet, og han fardedes glad diandt de andre. Jeg yar naje ftuderet Zionismens Or gan: l»Die Welt« (Verden) og deri fun det Actikter, fom man godt kunde antage far stkevne af Kriftnr. Man har lige frem forelagt dem det Spjrgsmaah Hoorledes ville J stille eder til Kasten dommen i Jerusalem — og de foarede: Ligefom andre Falk. Vi oente, at der oil findes kristne Kirker for Jeder i Fremtidens Jetufalem. Se, kære Venner, her er en Der anb net til at komme Jsrael nier. Vi kunne atter komme Jederne neerz Klpften mellem os irristne og dem er vel faate dyb, men den er unaturlig. Thi Jodedommen er vor Moder, oeli Hun er henoisnet og tarret ind, men alligeoel er hun oor Moder —- og festges om Schwein da har Datteren noc den størfte « Scr,ld. J vore Dage aabnek Gud Ad gang til nært Forhold (enhoer Kristen tan optrrede paa Kongresfens Talerstol). ’ Vi maa jo Inste, at de« blive ikte -btot ,,et Folk,« men «dit Folc« (ein Volk - dein Volk). Jntet i Zionismen strider s mod Sandhedenz Oe oille kun, hvad · Gud har forjatiei og tilfooiet dem. Derfor knnne oi gaa til Joderne med Gliede. Vi behaoe ikke at gpre Profe i lytter blandt dem. De stulle vedblive at sære Joder, men som ttoende paa vor Hure Jesus Kristus. Og vi kunne sige dem, nt vi dele deres Paul-, som tun kan opsyldes helt ved Trven pan Messins. En Dag vil det messianske Spprgsinanl komme stein dlandt dem, trods de eudnu vil lie derein; tht en or todots Jede knn itte tcenke sig Zion uden Messias· Man gar frn visse Sider meget ud as de Vanskeligyeder, den vil saa at terms-e med. De ere ganste vtst store. Ved den sprste Kuigres talte man vrn at mlle kade PalastintL Ytu er det opgivet, thi de ortodocse ville ikke gaa nied hertil; de sige —- og med Rette —: det er vor Esendoui. Det vil da vasentlig komme nn pan Saltanen og paa den tvske Kesser. Men yusk pnn Ocdet til Zcrudadel: »Opt) er du, store Bierg soc Zekubabels Ansigt —- dliv ttl Slettel« Sultanen og den tyste Kesser ete tkke san store, at Gud ttke knn gnre dem smna, hois Guds Aand kommer i Zionismem Der staat intet i Prosetten oin Vnnskeligheder; thi den egentlige Vunsteltghed ligger hert: »Du Menneskesnnl mon disse Ben — de dsde Ben —- kunde blive levende.« Naar Gud magter at gsre dette, da er der so ingea Banskeligheder, som vi skulle se paa. Den sninme Gud, der død Pro-s ceten spnn snrste Gang —- og da tom de dede Gen satnmen —- hnn dyder hain ogsaa at span nnden Gang, og da, at der sknl komme Aand t dein. Og nnar vi nandeligt se det sørste, da er der stættere .Auledning for os til at pcosetere over de døde Ben. Og endnu et: Zconismen lagger Vægt var-, nt Beet-dont vg Kundsknb t det he braiske Spiog sknl pleses vel. Vore Lærde have talt om dette Sptog som et »dem Sprog« — men san man det vcere et, der opstaar sra de Dude. Det er nu ngangssprog blandt mange Jeder. — J Jerusalem, sor Cks., hvor F as Be-« solt-ringen nu er Jeder, udkommer der tun to Aotser, og begge paa Hebcaisk. Selo Resormssderne anste, at de ntter stulle tunne ese Folkets gamle anndelige Statte — og da man de sørst ttl Bibe len, deres dedste Litteratur — paa He draisk. De ortvdotde selv ere bange sor Brbelen — naar der leises i det gnmle Testamente, dn clares Øsnene, ogsna has dem. Dersor lase de selu ikke dekes gamle Strister; de læse tun deres he vrniske Banner og Formularer sra Born dommen ns svcn Pappegsseplnprem De vtde iste, hvnd det er, de ltese. Men nnnr Hedrnist bliver Omgangssproget, da ville de snart ved Lasning eckende, at Moses vidner om Jesus som Meg sins. Det ved man i Jsrael, at laser nogen rigtig Brbelem da bliver han snnrt Kasten —- og dersor hindres de Qrtodokse i Lassningem Men de blive nsdte til at give ester, hois de vtlle lære Hedkaisk, og snaledes danes der Ves. For as gælder det da — i Jhukoau melse ns Jesu Ord til Farisreerne: »Das Himlens Tegn vcde J at dumme, men om Ttdernes Tegn kunne J ilke« — at se ogsna pna Jsrael: De dpde Ben sam les, oi se dem stræbe nt bltve et Lege-ne Men er dette en Bewegelse sra Gud, da betyder det, at »Hed«ningernes Tiber-« ere i Færd med at tinde ud, og Gud er ved at drnge Jsrael frem. Det er alt saa et et nlvorligt Tegn for os, at vi dog bruge den rette Tit-, at vt arbesde, til hnn warmer-, mens det er Dag, thi der kommer sor Kristenheden en Nat. Gud har ikke givet en bedre Nøgle til Forstnaelse as Tegnene, end JskaeL Uden Jsrael sorstaa vi ikke Bibelen. Lad os agte paa sinnig-new grunde over dette, et as Tibernes vigtigste Tegn, hvis den er sra Gud. .Og lad os da jede for den, vi so itke lade os asskteekte ved Vnntroen i Judefolket, ikke heller ved Resormstder nes Modstand mod Beveegelsen. Vl ere Guds Medatbeideke. Som Proseten ved dette, at han spaar over de dnde Ben, bevikker, nt de blive let-ende, saaledes man Guds Menighed ikke nsjes med at blive staaende hos sig selv, men Gud give os Visdotn vg Rande til at arbejde i Taalmodigyed og Tro. Amen! Mgdet sluttede san med Snlniesang, Pastor Steen dad og bekendle Troen. Professor Sttester, der tun denne ene Gang tulte ofsentligt for en stvrre Kreds, resser nu til Tystland, seiiere til Gali zien, Rumcenien og Sydruslnnd, de egentlige Centrer sor den ortvdokse Js dedvm. Vi øiiskc hnm Guds Velsignelse vg Naadc til at snn udrettet meget i Ret ning as at drage Herrens gamle Gen domssolt tilbage til deres Fnsores Gud, Abcnhaais, Jsaks og Jakobs Gud og den, som han udsendte, Jesus Kristus. (Ester »Kristeligt Dagblad"). » Nogle Ord om Pastor I. Pederfen. (A. J. Dahm). Her i Blatt have vi for ganste nhlig haft Besag af Pastor J· Peterfen fta Lincoln, Nebr. Onsbag Aften den s. Februar pratikebe han for as i Kitte over Math. 9,35 — 38. Det et at haabe, tat Tilhøtetne ville lange huike Hat-ed indholdet af be vierbifalde Sandhebetz forn Præbikanten lagbe os paa Hierte i Anlebning af Telstem Jeg hat flete Gange haft Leiligheb til at hate Paflor Peberfen ptabike, og jeg hat hoer Gang leert noget nyt og faare nsbvenbigt af hans Pritbiken. Han set meget erfaten og eri Besidbelse af mange teologifke Kam-stoben fein han paa en fiælben gab Maabe forsiaar at gste frugtbringenbe, hvat han færbes, enten bet nu er i offent-— llig Prcebilen ellet bet er i privat Ost gang meb Mennester. Jeg for mln egen Oel Inster meget, at jeg af og til lnnte omgaas Pastor Pederfen og viere Til hmet, naar han prabiker. Jeg ffler Trang til gennem bisfe Linier at anmabe Falk ocn at satnleg meget flittigt og fa mange sont muligt, haor man faar en Lejligheb til at here Paftor J. Pebetsen. Det et gobe oelprøvebe Vater, man faar fra ham gennem Picedilen og Samtale. J maa enbelig Itke tro, at han hat be stilt mig til at anbelale sig ellet omtale sig, eller at nagen hat faaet mig bettil. Ak, nei, Leg daster felv Ansoaret ganfke og alene for hoab ieg sttivet het. Jeg strivet bet af egen Trang og Trift· Jeg vil gerne. at andre flulle blive bel agtige i faa meget gobt sont muligt neb at here gabe, fande, læretige, vejledenbe ag opbyggelige Ptæbilenet og Taler-. Gaa betfor pg hat Pastot Pedetfen, hvot han maatte komme, og J have Lei ligheb bertil. Hat gobt efter og treak vel over, hvab J hstr. Der er faa Ste det, man faat noget at here, i hoilkel det et meke af Gubs Aanb, end ber et i bet, man høret fta vor gamle ptsoebe, etfatne og nelstuberebe Ven og Braber i Herren, Pastot J. Weder-im Jeg sagbe, at Pastor Pebersen eti Besibbelfe af mang- teologiste Kur-bila ber, og ieg vil ikke heller Ialbe tilbage, hvad jeg fagbe eller tettete stren. Pastar Pedetfen hat lagst flittigt hele Livet lam nem og Folgen er bleven denue, at han er bleven knnbstadztig og hat et thtaab af gebe fuude Vater at mebbele af til anbte. Han hat ilke alene last; mett han hat ogsaa bedet vg levet iTraetin Samfunb meb not herre og Frelfer, Jesus Krisis-A og faa ete hanc Kund skaber blevne btugbate i ans Wenig hebs Tienefte. For nylig hat ieg faaet at vibe, at Pastor J. Pedetfen hat leest hele det gamle Testamente i Grundfptoget (alt faa paa hebraist). Kun faa Preestet i Danmark have gjott han-. bette eftet os endnu leerte iAmerika. Hans sttiftlige Afhandlinget, sont vi have haft Lejlig heb til at læfe bels t «Dansteten« og bels i »Danil luthetst Kittel-lab« faavel fom sprhen i »Ich-selig Samler« vidne am, at han kender ogfaa til del nh Te ftamentes Grunbsprog i ikke saa hel lille Udsttækning. De Ivrige tealogiste Jag, ihnilke han et bevanbret vil fes ikke neenne noget am het. Knn vil fes sige, at jeg fotundret mig over, hoad han hat tilegnet stg veb sin state Jlib. Detfom Paftar Pebetien var en Mand paa en 30 eller 40 ellet 45 Aar, saa oilde jeg ikke striae faa anerkendenbe am hatn, iatn ieg her hat gjvtt ai Fthgt for, at bet knnde gjte hatn Stabe og tillige itabe Gabe Riges Sag; men han et i den Albet nu, da man hat gab Grund til at mene, at det ingen Stabe til gsre haerken hain ellet Gubs Rigei Sag. Han er itke bleven lsftet pp med en eneste Gang. Det er meget fatligt at løfte Falk op tned en Gang; thi da falde de for det mesie og slaa sig enten fotbarvetellet ihjel; men det er ikke far ligt, at Falk komme op, naat de gennetn Trangfel og Maie ete ptsvebe og bet eftet bliae leitebr. Dette tan fes paa Sauls og Davids Linöbane, iom den er bestreiten for as i »den heilige Strift. Den ts. Februar 1899. Pavenø Fortune. Otn dettte Emne strives fra Rom til »Ob. Fttbl.«: J bet forlsbne Aar inb bragte Peterspengene Vatikanet 4,500, 000 Lite. J benne Sum ete be katolste besser, be teligipse Okbeners og nagte rige Amerikanetes og Jrlænderes aatlige Gar-et ilke tnebtegnebe. Italien ybebe i 1898 et Bibtag af 370,000 Lite til Peterspengenr. Den heilige Stole Farmne et, ttobs fotstellige mislhkkebe Pengeanbtingelset og ttobs be uhyre Banktab, sont for ca. !0 Aar siben oatte faa stor Opsigt, under Leo den Crettenbes Pontifrkat bleven for-get meb :a. 40 Mill. Lite. En stor Del af Ienne Kapital et nfrngtbat, ba der kndnu ilke er bleven funbet noget sikkett Undringelsessted fot ben.