Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Oct. 13, 1915)
DU, m besinnt. Ist Ists Ort W- wiss-is M. to, Id. strengster pas Beim. Don styrkede Disciplencs Sjæle og paamindcsde dem om at blive i Troen og ow, at vi maa igennem mangc Trcrngsler indgoa i GudH Rige. Ap. G. 14,22. Lces Kap. M, 19——28. Des var kun fort, Hedningerne i Lystra bevarede deres Begejftring for Paulus. En af Grundene til, at den sag snart slap op, var maaske, at Pau lus havde kaldt deres Guder »kom me Ting« og formanex dem 111 at vende om fra disse til den Wende Gub. Det havde sikkert faldet dcdke 1 deres Smag, om Apostlcnc havdo taget tmod dckes Hyldest og Of fer. Tet for-holde fig nu, fom der mea, men der kom Jeder fra Antiotia og Jkonium til Lustw, og det lykkedes dem at vende djsje for Paulus og Varnabas nylig saa be gejstrede Mennesker imod disse. Disse Jeder, siger Lukas, over talte Rat-erne, faa de stenede Pan lus, bam de ansaa for at zum-e Le deren. Og da de anyaa yam sur ded, slæbte de ham udenfor Vyen, mau sie vaa samme Sted, bvor de nnlig vilde have brogt ham og Parna bas Offer. Om Paulus-, kamt as Sten, bar forstilt sig som dad, eller ban vir kelig hat vceret danne, det figes ikke; der siges kun, at de Tlcebte ham uden for Byen i den Tro, at Jan var ded. ( At han ftod op, da Disciplene omringede ham, tyder nasrmest pau, at hcns tilfyneladende Dødestjlstand hat væket fovftilt. En slig of Klogfkab tilsagt For holdsregel vilide ingenlunde mrce Apostel-en eller hans Tfeneste unerr dis. J hvekt Feld stod han op, da han mæckede, at Inn var omgiven af Difciple, og gik ind i Byen; men da han stmede, at hanc Wirksam hed nu ogfm her var fotbi. reiste han mestr Dag samtnen med Bar smbai til Der-be, der laa et Styks se W fvt Lystra W lcmqe de virkede ber, siger Ferka iste, men dekmkosd si qui-un,atdehervandtmange Gibka og hekfra betettes ikke om W Melodie Sau den-der de Wage til Lo stra, M og Antioüa i Pisi diety klle for at We Virkfoms WiditfereerM for et »Um-se Mich-lernt Sjæle og paa minde dem out at blive i Ttoen,« er We ikke for-andres W Syst paa det Tom-gesinnt de M TM, heller ikke gjoet san used-Ue Oest er oex ma, oe muge Its-Imm der Disci.plene om, »a: vi maa gen nem mange Trængslek indgan i Guds Rige.« Det kan ikke feile-, a: Tifcipleno i disse Byer jo ogfaa hat lidt For fslgelse af de samme, som Eorfulgs te Paulus og Bei-nahes- der-for M de denne Formanjng. Men Formaningen er sxkkert ika Man at forftoa, at Forfslgelsen ellet Trængsel et nega, der hsker til for at indgaa i Guds Lüge Bd maa betragie deue Udsagn as Paulus i Lasset of f. Eis. Jefu Ord: »Hm-e de forfulgt mig, Dil Ie de oqha forfslge edet« (Joh. lö, 20) og Pauli Ord: »Den nærs depend- Tids Libelfet ere itke at que imod den Herlighod, Tom skal W pqsa os« (Rom. 8, 18). Posten ligget fauledes ikke paa »W« men paa ,,indgaa i M Uhef Mermis-sauser oq het at de W, Guds Btrn W M at lide for deres M, Mc er ver-d at reg Dei betyder smledes W Me-« tkighedsforitander end Pisa-www mm en For-standest Lande jo vgfss not være Predikant Det er ogsaa værd at merkte fig ai Wenig-betten paa ethvert Sted sqaxcdes blev selvstwndig og lelvs Uhren-de- Den blev ikle fat i Af chængighedsforhold til andre end Herren Fett-. Sau drog Apostlene videre — gennem Pisidien og kom til Pom fylien, hvor de talte Drdet i Per ge, hvad vi ist hat omtalt i For dindelse med Bereiningen am, at de paa deres Udrejfe drog igennem Perse« Men det berates saa nsgetm faa vi intet iaar at vide on1, enten Or deis Forkyndelfe her bar Fragt eller ej. Lukas skriver blot: «Og da de havde talt Ordet i Verge, dkoge de ned til Attelia.« Fra denne Ssstad sejlede de iaa til Antiokia i Sytien, hvorfta de var sbleven wergivet til Guds Noa de til den Gewim, fom de havde fuldbragt. De drog altsaa nu bjem til Modermenigbeden Da de kom dertiL foksamlede de Menigheden og fokkyndte eller for talte den, hoor store Ting Gud bavde gjott med dem, og at han havde aabnet en Troens Dir for Hedningerne Der er to Ung, fom her er paa faldende. Dei one cr, at leostlencs fynes bel: at have glcmt Turn »flerne og Forsølgelserh «de havde lädt, for de ftore Tinq, TGud ved dem bavde urcttet Dei andet er, at uagtet Paulus og Vanmbas von ctbvcsrt Sted MI vendte fig til Jsdekne i Ad sptedelTen first, faa bedder del sbet i deres Beteining, at Gud ban de aabnet en Troms Der for Hed n in g e r n e. Jtderne i Adspredelsen bar jau ledes ligesom deres Brod-re i Pa læftina for-kostet dercs Messias og det glade Budskab om Frelsen ved ham Hodninger hat toget imod det. Mlet slutter fau: »Men de apholdt sig en ikke liden Tid sam tnen med Disciplene.« Man regnet den Tid for omkring to Aar. Ved dette Qphold i Modennenigsheden hat sde styrket sig til attet at dra ge ud til Fokkeslagene med Ftelsens Evangelium Pan Tilbagevejen drog de Ae over Sen W — hvorforf Hat de ordnet Forholdene der allerede ved fjtste Bespgf ellet hat Drdet jagen Fragt bannt det? Vi ved det iste, Magen tier besan gaaendr. Hssipmdiken. Tu lkoner Aal-et mcsd du Mode Eal 65, 12. David kaiter i denne Sol-ne forsr lBlikket spat-, og han skuek Gad. jDetnæst vender han Bljkket nedao Jog indad, og han set flg seln blandt Ten bedende Flot, som beste-»der sjn JSynd og modtager uforjtyldt Nao Ede. Jgen vender hcm Bljllet ud l den vide Ver-dem og der fer tmn Guds Rande, Magt og Gode alle Vegne. Saaledcss sjner han pag um ellcr anden Maade Gud og dani Værk alle olde Vegne, og book han fer ham ptiser han ham med Sov lsangstonet Don fort-holder os en dyrebar Last-dom, Rennen Dist gasls der for alting um, at vl londer Frydescmam Kslagesangm kommer lettere frem. Dog, den rette Klage sang et ogfaa vanfkelig, fao vcms fkelig, at de fleste heller aldrig faar den læn Jeg mener den, Paulus tænkek paa, naak han siger: »Den Bebt-belie, der et efter Guds Und virber Omvendelse til Stelle, »so-m Elle fortkydes." Denne Bedrwelfr. og den derof flydettde AMICI-Ug fom hedder Syndernes Bekendelfe for Gub, et den njdvendiqe Foruds sitt-sing for Mein Og her paa Jord findet de i Grund-n al tid samtnen J hvett Falls er det vckst,atden,detakdkigharlært den Regelung, den leerer heller aldrig den rette himmelfke Frydes ret med at synqe den alt for tidt. Lied oss bede Gnd am, at han vil drioe den ud as vott Hjedte ved sin Rand, saa den kan aflsfes of Zw defcmgen. Ved denne dsdbringende Klagesang forftaar jeg al denTviVL Misnsje og Knur, som ri Mennes sket er saa tilbsjelige til at frem fsm og hvoraf den daglige Tale er fuld Den hat lpdt ogsaa i Aar, naak der tcrnktes paa og taltes om den kommende Hssh og den for stmnmede ej en Gang helt, da de bugnende Marter stod der og fro -dede Øjet, sde Marter, der dog saa sjensynligx vidnede for os omGuds nforfkyldte Rande og Godhed Det et den gamle Historie om Israel, som knurredc, da de ikke havdeMans na, og fom knurrt-de da de havde Manna! Maatte vor-H-stscst i Tag være os et Middel til at kvasle vor syn dige Knur og vcrkke Zrydefang i Stedett f Gud krouet Aqtei med sit Gotte, uaat han givet os lmkmligt IM. Gud bar sfabt os. oq han bar Tkobt Bist-den Tor os.at leve i. Oan Im- saafedes skrevkt Programmet for vokt Jordelm Og bvcm tsr Hat-, at ban ikke forswd dot. Dog, dej et i Gran-den« bvad man gar, noar man knurer over bans Sm relsc. Misn lad os nu gaa ud sm a: a! fanden Knuk et uberettigeL at ban ask alle Tinq vol, og lud os for-sage at leere Herren-Ei Vei. Mud Emr bestemt oås til Wirksam !Jed, oasaa til den Form of Bitt-som Ewd, sont Vå folder Arbede For der daglige Brod. Allem-de for Sonde saldet bsd ban Adam og Eva at dorke og rogte Hadern Ac dem ikkis kunde Inn-e Stra; figck fiq fett-, tbi bsvorledcs fkulde ban kunne straf scy book ingen Snnd endnn Var be-« gaaet Man Hunde tmrtimod den Gang uden alle »aner« og ,.Detsomer« Iale om Arbejdcts Velsignelse Tor var ingen Adel se men kun Glasde og Velfignelse knyttet til Akbejdet der-. Soa kom Sonden til, og mod Synden kom Libelfse og Mast til- »Im-den skal væve Jerbaut-et for bin Skold — Torne og Tidslet —- djt Aussatz Sved —- oq san Stjv til fidst.« Men, »Geh-Z judgements are teuf perod with merky«, ingen Vom san streng, at fo Neu-den Mutter igens wom, og endnu taxet vi med Rette om Zrbejdets VelsigneFe Der et en negatåv Velsignelfe knyttet til Arbejdet, idet det friet os fka syn dig Lediggang og dens onde Frag ter. Dei gamle Oedsprogr »Sei-ig gang et Fandens Hovedwde,« er ret baade for gamel og ung. Scr bejdet for ijdet hindret os mete erkd noget ander i at lægge og til WIepaudenM ngogerdek dem, fom midt under Arbejdet hol der sig M ved Udsigten til en M at tut-ne llqge paa den· Det te et i Stunden en god og M Ide, kam er blauen fernendh »Es tet Leb-ff komme-: Oviie — hist i Himmelan Sin- pan Jorden er Arbeit-et nasfk Guts-J Netinsrdisbed « KTiTtuå den størfte Velsignvlskn an Spile et ikke Ledinqnx1n. J Der renii Ouss pnn Herren-I Tag Lin-Hur bonI FOZQ mexs de: er Ecke Nod-gr, Flandcn Grimer Dei-i Gunst-r For delnth sg ijmmslltvcti Korb-als sig Hur Gudö Boer Arbejdist Imr ogsoa positiv-e Vo«:gne1scr, og de« er de stsrfte Arbejdet asgiver en Unelfesplade for inm- 1egemlige 031 anndeligc Esan Arbejdct Ekel-Ist os ikke blot tm at DIE-ne op, men det sger Kroftm Der er ikke alt sammen den i Vejret, naar de un ge sorsøger. hvem der san springe leitest og Magst og hvem der kan lsfte den tungefte Vægt. Dekunder gemmer fig Ønstet om Kraft Vel kan faadant misbruges, man kan skade sig seh-, man Inn nære sin Forfængelighed, men Gnka otu Kraft er i og for sig berettiget Kun bit man ikte glanme, at den nandelige Kraft er met-e vckrd end den leganlige, og at »,Den fom ihersker over sin sond, et stifte, end den, fom indtoqek en Stad.« Gabs fkygt et Kraft, vg vi trænger til den-Mendeiden9taftlas der sig her von Jord kun gute un der Its-beide i sen eller anden Form. For at vi nu ille stal gleimne det te, hat M W os Nrbejdet for skiuuige kuyitet kammai, pg YOU kom under sen eller enden Form; findes hegt-Mem alle Beque, hvotT del er muligj for Mennefker at le ve. J det varme Me Ris, lame re mod Nord —- ellet Syd — Mai-» Hvede, Rus, og Hat-re, del er( Ordensem uden at jo dog Grænsekne ek skakpt ais-am nogex Zug-. Meuj ikke dlot et der Former af BEID,l som passer til Norden og Sydeu, de komme Arter er tjllige riß-anO de til de lave Sumpe og Haddkedi der eller til de hsje Bjetgfletter. Gud dsækker inaledcs Vorder for fi-( »ne« Bsrn hvert Aar fra Jordens eitel l JEnde til den-s awden Ende og Re gelen er: akkurat nol til et Aar ont den hele Slccgt. Vel er deri more der og mindre der, vi hats Jede osg magre seiden yeldigt el·.; let uheldigt Klimm gode eller dank-I »lige Anr, men des one Steds Oder-s flod opTvejer altid dcsl andets Man "gel, og blev Sædm ligelig fabelt »fsaa fil alle hvert Am- nok og in ’gen formeget. For-Vollmer lettes »ved vor Tids udmasrlcde Ema-J »sa»rdse1snridlcr og hindre-S i thj Grad ved vor lunftige ORDNUNng Mcn Gud elflct vor syndich Ziel-l tjltrods for Vor Sond, »Hast ladet sin Zol opgaa oder ondcs oq Hoch og ladet regne Oper retsærdige Das liketfckrdige,« og krank-r hole-des Aas I rot med sit qodc ! Men paa Ewrt Brod-. Zwar Za den drittes-, maa besass Dorfeer wingc sig til at Miso-: et beste-un Sie-d og sve en boswmt omfattens de Ming i Il.1teviz. At dem hindre-r wegen Lcdiggang, tnegisn Etrid og et Utal a7 lllmwek, siget sisg selv. At dct derimcsd Ircmmer Himnkaskligbcd, Etadigbed. Flid og en kolig Udvikljng er ligc san Tolo sagt. Og at ct saadant Lin et dct sundefte og kraftigsm disk bevifcsss blandi ask-disk dems, at den kwjdc Former sortrwnsxcsr den rede Jas gck i en fanden lldstrasfning. m »den tsde Mond nma selv blivc Far zmety om ban vil ist«-sten- oaa andin IMaade end fom en Lkmv i Zoologåss Hche ellek Tom en Pfafde å ;Mufaset. » Alle Beque, book Sasden grot, Ibar den five Fäisnder. som, Zwis Tde flap rigtig los, vitdc aldetieis spdelcvgge den« Tøtkcn Oderspomxw Ese, HagL Ruft, Brand, litt-»di Græsbopper, Billet-, Orme oq andre Idelmaende Herre- Tmr ligcsom sum mnrottet sig for at tilintetastc meskets Flid Men Guds Sto relle, Menneskets of Gud skænkedse Evner oig Stil-stet- overvindet alle Hindringer Tom Regel Kuu bei- oa der vifet Gud vsd een og enden Gelangt-Ue Mennesiet sdcsts bild stændige Asmaqt vg Ashængigbcsd af W, medcns bcm pag Neste-n as Jus-den vifcr Ein nendelige Lang nwdsghed, Right-rn, Naade og Gad hdd, dvormed hxm vil lobe dig til Onwendelse og et Liv i bang Tro. It Scrden nett-v et et of Gud vidt alsbde og fwig aiment-: Mid del, det ital fes We i endnu to deligete Tkask ä nckstr Assnit d ; u. ! Gud kronet Aas-et med sit Gaben » naat Ema under Uddeliugen of ! ; dct leqemliqe Brsd tilligk s tckkker as dkt minde- I ( liqe Brod. H »in-) insd at give us- legemith Brod kkl Arm-, opmthrc sog star-» ke os- us at mode TM come BUT Brod, du: offer hon ois iaa at sigcsj alle Beginn ielv om Wonne-im j1) ? nos blkndt derior sanften alle Zog-· ne. Vi hat oift nogcst of tust j dct forsgooendc oh vil fort-holde os des endnu tydcligete· Gud sagde: ,,Ze,. jeg hat givet edet alle Utica-, som give Sma, fom er over al Jorden, og alle chkeh i hvilce er Arn-ersö» Fragt, Tom have Sæd; de Mille-i være eder til Fide« Og dette paa Vibelen, Guds Bog og hans Bsrns Bogs ftkste Mahl Er vi da fan utaknemmelige, at vi lig de ni spe dalfke vel Lager mod Gudö Weltger ningek, men ladet Giveken skmte sig sele Spur felv. Det er jo dig felv Tom skal stqu til Regnstab for ham til sidst. Men ellers hat han selv sparet ved at sige: »Menuefket fkal ikke leve af Brtd atme, wen af hvett Ord, som udqaar igennem MS Mund,« og »Arbede ikke for den M, iom er himmelw men for den Mod, sont mer til et , ZTZZZ ji JTZ s ? IF T III ktk E I ä. ? Z Hijx - til sitz, M og swides om du« og foksjsnmet Lin-s M. Hat hakt lronet Ast-et for dig med sit Golde sank-des, at du givet ham Plads i dir Vierteil Gan gap paa vidunders lig Mai-de Folket, som hjrte pas hom, ogsaa legemliqt VIII-. Direc du2 de, Tom harte pas hom, fik det. Vel figes der udtrykleligy at del var iokdi han yukech iiiderligt over dem og ilkc Mist-, at de ilulde for imwgtc paa Beim men Grunde-n til, at det gil saa ydcklig med dem. var jo den, at de blev iaa ltvngc hos itam Tot at bsre vaa dam. Boot-for siger ban ikkc paa for-mis tig Vis: »Nu, Bot-Mille nu bar J iaamqmd hakt nok i Dag, gaa nu og faa noget at Mit-, ist J bliver alt for iultne.«? Nei, for-di han vaa en bogstavelig Moade vilde vi ie dem, at bans Ord vor til at stolc paa, naat han ihng at den« Tom fstit spgcst Guds Rigc og haus Netiætdigbed, sknl faa alt det Hv tige i Tilgift. Ttor du det, ellcr drager du maaike onde fiele tmnc von Guds Kasrligbed im ri gc oq fkonne Fortaklling i Trüle Netov den ilnlde ver-te onlaa for dig Lichts Brod Tisrtil et den br stcsmi Gud give-r dig bvert Aar Vtsd pan lasdvanlig Monde, iom du dog ille iNimm-, bvor vant du end et til at modtoge det, ban kcm mioa goot gsre M poa en uscrds vanliq og overordentlig Maade, om sban inne-I: det one er lige iaa let iot Sam, iom dist anbet. Deck, ban i alle Tiliwlde sniker. det er at iaa Lov til ai qive dig Livets Bis-d Han vilde faa gerne, at du ssulde leve til sig Tib, Luni väicr disk Mino sag mdeligt nicd liclc Ren-lieu oi iit Folk i den zinnilc Fazit Ade-n iiiier sog iigcr Zur ti? dcito Full i III-leiten Las-J I.«;!Ii’:1iis R ihn Bist or et ai do ihnen-its For-E »Es Zum ndmn aufk- d-.—.1 « Tod diq limer m aau III XII-in at iisdxh kmillist du illc leid-tu H dixic Jus-der ej kesidte, ior in lade dig Ende- ot Mcnneikot Ic :-.-r iklc ask-d Brødct als-ne mini jllkuimisilut les-irr void alt dot, iom ndgcmr ai Herren-Z Mund« Cllcr ics til Israel-J iiorv Rc ster. De me Paailcy Pinie og st iolenezs Reit. Hort liavde lin irrt eqno inmbolile cllcsr billedlige Be tndnina. Binsen var ovcrneiendc Hsitieftkm men alle tre var de daa en ellet anden Maade Htftfsften Paa Paasieieftens enden Dag bras te man Ferstegtøden ai sin Bnglisii i Fvvni oi est Neg til Hclsgdommen iom et Offer til Herren Saaledee famledes bcle F list i Votdbsm og til den vor bede , nsd ingen noget af Aarets Hsit At Dosten tun var ist ioreløbigt jokdisi Maul, det vi ies os den-ed, at Ktiituö kaldes Føriiksqrødcn ni dc beniovede. Som Pmiilclammvt botmnsdcs Kriin For sonn:imL-dgd, iaolrdes licicgnedeFIts Umwde baue Ovitandelie. Hans vamndelie peger igen hen vaa al le de irelsteg Opitandelie. Den for diste Syst et en Profeti og en For icrttelie oni Guds store Jndhsitning oi de stellte Skorcr. sont han un der der-es Jordeliv liavde iwrlet og ncktct nod Livets de Hvor sinnt livor betegnende, book lærcrigt et itke den«-! Ceremoniallosvene var ikke tomme udvortes Stifte, de var iom en Leganliggskelie ai Guds betligite ForiættelieQ Og at Gut-s iolkets hole Liv var knyttet til dis ie Oste, Wachse og Feiter tjens te til at give Livet Jndhold og Netz ning, tjente til at vende Blikketi mod det sondellge og evige iok otj gribe og Mtholde det. Mnatte vii bloi kigtig lecke den Kunstl Dei mqatte tron alt dette itsnne don( wies med Wer as Fokbinedecl Of det, sont et blasen Liv og Birke W i vor Fressen hani lom bil bo icmedelst Itser i vore Hinter-! Hno Uger euer Hemmt-Dens Lisring pao Paastejeftens nndcn Tag Tom Pintscn Zaa osredc man men Isrftegrsde i Form as to Brod baqte as Mel as den nue SOLD. Altsaa atter Bordbsm attek Tak. aner Fest med Lovsang og Jubel. hvortil Udtog as disk herlige Sal met ndede sit bewdcligc Vidmg. Ved Paafkefeften osrodcs man Vog neg, den Sei-dart, Tom afgew Fertig« mandsbtsd, og man nsd tun usy-» ret Btjd. Saaledes aabenbaredeQ Kristi Henighed i den dyhestk Ak-! mod. Ved Pintfefesten osrede og nsd man tillige syret Weid det krafthste oq Wie Bud- sont Man-da finde-. Oud velsignet og beriqu sit Falk for hanc MO fom blev san W. Man samt-en den Jst-risse springtde fom Pre sten oft-de for bete Fetti- soc Mit hvet M M Pius-W HONOAMLT sKOLC sKO "«0LDI-»75 Zo« JEW FOR Den-«- Gnttpr m: Pia-is Honor-NR Sknleglko nz km oft» lsvok Uns-sc- dcs uu--»r——(1«l»t»n -» cssnws :-»m Hin-ju- skmpkkk ·1-s —.· ! gss (:l »Im-no Pris. Diphdsplkss 1..I--1- :-"l’.s . r. kamst-Mk lmisstiksp ««.s—s1 » «««;,. «;-.s,.zI-«-«—!,- Tut-« L · « -s '·E«(·’« Hebr nk Sind-« .« « III cslspwmkz«---l-n:--.1.u—--!· n« it H x s i s- I»--!«!«r.-1'.k:lclit: UUI .II- In» ÄlIT UkskILs-—.I’(I ulilsl rer Wzssri Nin-I m- Him iloslsnsnsrlus ji«-s sisislnk »si— Id« n-— Not-mum! »Juk- lum for-nn- Idosnk III-Mit u-. H tin-, wapk »»«.«kp.i-s sk« z un- 1" « « « « ’s«-’- KU s ·!-r· Hort-; lsn N x fusssks X« « · l( " « « «- «L Musik« Hughingkiih I ssnpkws NR .« k- Myer Boot z- shoe compimzz wwka wis. now-un Ido Art-es gmit ..«akw00d«-l.smi. N XIZI linstl Im Astkspi . (-««1’ II-. YJO --’«--r XII-I Hir H WILL-« l«(’ ««««’"-I.I«L’k"·st«lJ- lj«"s««’:;-«—r« Hokus-: Fuss-»Im H .:. —·«is1,(-I. U H« H s’s-«t -.·-«1« "I·-I--1-.H l «I·j-.«,s ,;«..«H,».» » »H» ·-.I«Is ÅUH sjkaHn ssttl «!o-««.o-r.sk. Zs M --«O.»n. ««« H.-I« I’! III-. . »so-I K: I ! I« sit-»so r its-! O« isg Ost PW Uns-il »Es .—»»: ’«t!:’, I-«’-’4101«1«.:»!(«X"-)x«' :.- FU— ’-(-t l) c Hulyt Restc) c» . sit-um« Kinn. II,U:1sr-slhu.« I«.k«—t» xhih c : unl« X For Sale. « Alsktilukvlzs tl«- l-0-9-15;«-n— Uml in HEHEL Url; list-stock Jsiljntninks this «-(«nm"--ll Il«-n«-«. The- Lin-l gis utikth this Ist-irr :-·(ks-sl. Nisus-·- 1-· wwtks IIIHIML ich-T Isl1ii(!111;:- in gmisl rcszinjh This- i«- sc Lin-»ja Y--u tm- isn·«I-tig:-1«- this It,)i-ttrcst-!1I·ss Hans-in- !:(.:-. l'r1"«« fxsr rxll THE-MU« I«·«sr »Hu-s- IHs ·»r writ-- t« Robinson Realty, Blair, Nebraska. "—vii ok- ksvs euer sæsgsxs T l Dersom De ansker at kobe, sklge euer byttc Esen dom i By e!1ek pas Land. da sslet vi os korvisset om, at vi kar« viere Dem til chneste Vj hat tlcre gunstige Ameri njnger i og omlcring ved Blair at byde paa. Bessg eller tilskriv Kohinson Mem-. Blatt-. hebt-. B- sI -.: s- I uue, og wer cnpoxe For Herren med der bedj1e, »und Haand sornmaede Herren mode zu irr-net Karat mec sn Wade, J Jan Inwoe Iselngnex :n zoit og zwei net Brod. Un Unr nentljg Zkisdiwjten 111endevr.1gt, « nn nod man Den-J zeugt Stdn, naar ogjaa zrngtlmthen var tjlendebmgt, konl Løusalenes Fen. Sau bot-de man k Arm-ne wu tnmer ug prine Gut-. »Er-Hm er Jurdem Brauter er Hub-J HmnnkL Zion er Ejasleneszs PilgrnII-:w1—,;." Lg dog snanglede endnn der beoan sum oi tun We til: »Es er en erng Rrelser Endr« Eksnt var del Den Mang, da Herren like blo: nur-nebe iit Folf med den bedste Hvede men nllige fyldte der-es Vierter ined Werde. Stonnere er det nn, da han vedbliosende nsastcer os med Den bedste Hvede og sfrrnker 05 Lioets Brod i Jesus, og pcm den Maade nedlnsgger den frelftes Frndesang i vore Vierter -—— om vi da ellers vil give den Mode-. Men det fkal du oide, at fault-des vil han helft krone Aaret meb sit Gode for dig. Er Kristus blot Livets Brsd hos dsg, saa hat du det, enten du iso kigt er saftig eller rig. Den, sum spifer bakt Rugbrsd, men ejer denn, er rig. Den, Tom spifer fint Hoede brsd med tykt Smsr oq Paalrm men ikke eer hom, er oh faa fattig. Gan et den eqentlige Rigdom « Ill. I. Hm sum Amt used sit usw« me di ist-set det, hau better dng til It Use Octlighed i hau- Nat-tut Kun den, som hat et kærligtl hierbe, san væte glad. Kun deml som tillige hat en neben Haanzz hat et kætligt Hier-te »Willst et det hellm at give end at modtaqe.«« W et det at modtaqe W M dg faul-des vide siq Ost s zuc- .i« wu- pmtnitcn Hm hat giJc 1.1--i i cil Bog, jsm Mosequ ,,L.« i:r.i,4««;» «.r Brcixch LIM ciku -·.r »Um-U Ein-Vol m en Eu ,1«-1vt:11.1:1.!. sum thöcr W en Zins sci:u.):th, uq zog u-) Mc, Odem ya » Mut swva gez san j.-, er LmJ Sturz-inaan Ha« user-, m Stride sur Mist er Den jtcdwmrcmäe stud. szt er MI, sont M kuglig fu«-r um ntcllcm Kapital og Ar bc;;1c, uq dct er sie-i, fern csr Rim skmscn 1:i alle du«-m sein Inr ausm som cr, og Tom M blika Hatt Him aatksutmrt nd Em, .11 Ilsc U.J: sm der LIM, km Itzt-: Hut-d inn, ««:-r at hm Inst, tin-n den, sont km zust, Hirs dcr Njoo for at Eaa M Unsre Stocke Han site-J den nsr Dus. nu Vasrcsnndis skmssspljns Um Ohr-? men Imn Bilde at Engelsfnmnden I fkuldcs pasdms fix-» sxiwi »sich Ich m . iksc andre ksg N umsan loskom shtlde taqc dr: Cis-rin- 3mkke im bonI, Tnshsrisn Tun hist mindfto nn fimsr ban, mep- Imn et nobenbakj cktcr ot tum- dcst flskftc fka os, og dpt shl fmn zkke have Lov til, det sksr man vi vix-bar oö med Rifler T» quqcr stor Verdcnsklogssab og cst itvrt politiss Kenthab for Da aen j hanc Bog. For faavidt man « im give bam Net. Men Gud W Met, der er en enden og Edlere Strjd, som forogaat i Werden Den bar Jesus Kristus fsri ind i den: Stkiden for at ofte, Sttiden Eok at give At Tale am saadant i Poli tik er tun ,,eant« oq »mnt« sw lcri og tomt Mig) for nt stoppe Falk Block i Øjmsmy sinkt Engelss manden, Msseimandem oq hqn hat tieva vel alt for wegen Vet. Wudeltsetbathtmlkkd VII Jesus beddet det: »Dit Fell M stMek flq frivilligt M bin W Dos: l Wo Prydetfe komme M W MWCH M UC sollt M as Moment-den« WORK J de soc-see ek des W se m