Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 8, 1915)
Skjutte Stam. As Ali-e Jene Malt-head. Gotlattekinde til Sibyl Gaul-J Fra Engelsk ved Olstr. . (thtlat). — »Ja-g louuwr dcksr.1,« fvaredc Helene, jdet Olm forsøgtc at tolo roligt, samtidig med at Zum kaftcdc et migstelmt But hcn til Kroeu for at fe, om ikke Virt te11’eller nogen as band Falk til jasldigoisz fluldc Date at opdagc »Im uma gcm vcdcre « og hun forfsgtc at komme «ra hat« Elle iaa hurtigt, ungc Innres «"agdc Monden Not-stammen ,,jeg vllde op eg tale med Sjk WJliam Andremmn; men jeg kcm vist läge saa godt sigcs Tcm mit Ærindcs. ch Vilde blot fortwlle kmm, at der her pon bans End-T nwstcn lich for »Zum-j- Tlm Egger en ftakkelsss Kvinch sont er ved at do. form lmn mapqlcr passende Mad oq M odicin « »Er dct nmliqt·.«« udbrød »in-lenke »Im er Dis paa, at th Williaim pil scude lJendc nogen Dicht Ovox opkmlder lmn sigLV ,.Tcrindcs,« spare-di- i«mn, idet hakt pegedc paa Kro en. »Du ck min egcn anmh Tom tidljgere rat Ugo faa bøjt Pan Etmn Tom J fornmnme Folk dcroppc Pan Godfrn mcsn nn er lum, fam jeg hng kng og nasr vesd at §- af Zult « »Nid ia dec Jvfcrlpcs Tun,« fagch Dolcin-. ,.:Teg er bog Ell-. m de 5otnemmcs Fokl paa Zlottet, men kun Lwrcrmdcn Zna snakt im for-, fkal im Eige det til Sik Willians cller sum-I Eos-et Liszt Tores ftnllcsls Htsitm til mes?« k,JDet tanler jeg; oil Te gaa med ind og se til bende?« sZelene stod et Dieblik raadvild. Det vilde so verre drimt as liende at goo ind i Krisen en en tilnied nied den lldiigt, ot den Andrennnnlke Vogn kimde komme hieni, niedensks nun var der, eller endnu vierte-, den Inn-de Vasre pac- Veien, ncmr Linn les-m nd, Men ma den andese Zide var det jo et Meintest-h bendess Mein-, iom loa i nderite Neb, maasle Jeden nier, kund-e oq tin-de linn :«el sige nei til denne Losordriim7 Hirn tirnkte pac- gamle Jobmine i Ewig-Unsere —-- livisrledes dette Besen i rette Tid Hemde trøltet den ziamle Konex Helene ten san den Veslutnian at scette alle verionlige est exten kasrlige Densnn til Side oki soqde til Monden: »Ja, ieg eil gaci nied Dem et Lieblik.« Dei-pas folgte-Z de ad ind i Kroen Kinn Eierens Sei-stei- var nede on linn blev meaet forbaviet Ved at se HEXEN »Hm betet-, at ber ligger en sog Keine, Jemirn Maleelm,« loqde Helene, ,,e-.1 bendes Mond bar bedt mig vm aHe til lieude.« »Ja, stalkels Kone, bnn er meaet sm. Stal ieg gcm on nied Dem, Freien?« ..Nei Tal, iea lan gedt ana ene op til heiide.« »Man fest teile lidt nie-d Dem, inden Te ziemt-V hviskede Jomfrn Malcolrn Helene nikkede og flimdte sig dertiaa on ad Trup pen eitee iin Lediaaetc Til hendes ftore Gliede og Let felie sei-lod- lian liende ned Deren, endstrnt det hin Var en lidet ovmnntrende Tante for lieude at slnlde gaa ene ind til en iremmed, nden at de gensidig kendte bin ggdetk Vgsxelset var temmeligt proper-Laien tgxpeliqt on kparloml nie-bietet medens Liriiers i del öar opMk « « sl en fvaslende Tobalsesg Den lvge Kvinde laa i Sen gen, iom stod langs nied Bieggen Ved isrste Tit-kalt troede Helene, at hnn var en gammel minde: tshi heu des Aniiqt var mutet oa fuket, og bendes Haar var fier graolvrængt, medens der var en Jld og Livligs hed i bendes Hine, sein fuldstcendiq modsagde dette sie blilkelige Its-html Da Helene kein ntmnere, faa bun at linn vor meget loparreL Bestelde Vægge var skkaa og Vindnet lau lille eg langt bot-te, at ingen a! dem rigtig lunde le bittenden men san meget kunde Helene bog se, at den Cyge lau forbcwlet og mistænlsomt pas heade. »De maa tilgive neig, at jeq uden videre Sommer ind," beayndte Helene. »Der-es Mond fokialte mig, at De var sog og bad mig gaa op til Dem: ieg iulgte bang Linske i Haab oin at kunne viere til nagen Nytte for Dem« »De skal have Tal,« fvarede hun loldt, »men der et ingen, lom kan gsre noget for mig.« »Mit-e De Mk væte glad, om jeg sendte en Liege til Dem « spurgte Helene kmligt .,Nej Tak, det er aldeles nntdvendigt: jeg vil hellt tier alone « Tot Var et Um Linf om at gaa sum Hiclcne Inw de ifkc ni: til at include den stakfclss simndc med dct samme. Estcr lyonch Munde at take og mkc paa, fclo om dun var fold og ctjnmalt, sna Helene- strakiz m Zum havde feudt bedre Tage osg tsusrct blandt chro ngis velfcsr. end lmn var nn, m besucht Hund«-do hrndes Aufs-at bendc paa en under-km usorklarlig sMaadc om heudke Bat-Mond -— Heleue spurgte siq -«·elv, out Zum neigen Zindcs havde vaskct zum Fmrlond, Miene-s ssrftc Hieka Tom Pige eller lignende, men paa den enden Sxdc srmth hun at ver-re for fin og dannet til at have indtaget ei: tjencnde Stillina. »Hm Te mange Smerter2« vovedc Hrlene lidt eftcr at fpsrge »Nei, minc Smerter er gaaet bort as sjg felv, — Hjcrtcsfotgcn og alle de andre,« tilfjjede hun bitten. Helene- glasdcde fig over bei fskstv lille Tcgn paa Fottroliabcsd m sagde ferting »Im snneäs as Tores Ansigt at kunncs se, at Te hat haft sinke Form-M , .,Sokger!« qisntog bun i Lamme bitte Tone-, «jeg bat aldrig kendt til andet.« »Jeg hat ogsaa hast Sorqetz men her bar feq sundet min Tkjt for dem-« sagde Helene og viite hende sitt Illlr. fokslidte Bibel, »Den Singt Fing san ogsaa vckre gode nd for de Nennefer. sum ise felv er Swld i der-s Sorgen meit der findet tagen Trjft i den Bog for mig,« shared dekn Me· sz »Bei man De Me sige,« bad Helene indtrcenqmdex »Gu« Vrd M Mfor alt troste os, naak vi files-, at vi Ek W, der Mo et Mld i vor Sorg og Ums-· Jeq man not lese Not en engste Seining for Dems« GM IV vp YOU WILL Is, p: »Bei var bin For-dekr velse, Jsmeh at du we imod mis, tmod bin NOT-OF M Wiss - MM Wledds i Biblen,« Mdeniose,vsmdm Mist ir.mttehunfinsfs M M nd Ist-tot s« M, M M W pe san ud til, at Gun havde Kræfter til at kunne holde den. »De maa gerne beholde den,« sagde Helene. «De vil finde mangc Steder i den, hvor der siges de sam me Kerlng trøstende Ord, for Eksempcl,« og hun lagde et Mast-sc ved det femtende Kapitel i Lukas Evange lium. »wes jeg man, kommcr jcg igen on anden Dag jeg antagux at Te hljvet Inst i nogen Tid?« »Ja, misn jeg banden-, at dct fun bliver ineget fort: mit ncrstc Hvilested blivek Graden.« Helme tog den syges nmgrc Haond i sin, saa med inderlig Kasrligbcd og Mcdlidenshed paa det udtwrede Ansigt og sagdm »Hei-ruf give Dem at komme til at hvile i hans Naade og i hans Faden-fava jeg oil bede ham bekom« Der-pack gik hun, taknemlig over, at den fyges Tavsbed og Samtykken i at behalde Bist-ten var et Vids nesbord om heudes Tilladelfc til at komme igen. xx1. J Punkt-set Da Helenc Vom net-, stod Jomsru Malcolm og ventede istaalmodigt paa bende »Trot- Te, hun er weg-It stig, Fressen Mnrdocb?« spnrgle bun. - »Ja, laa vidt im kein ie; Ved Te ikken Hvad hun feiler?« »Im tret illa at del er nogrt Erstlin nien man kcm let sk-, nt Tinn langimnt tmrcs lieu-« »Hm- lnm nogcn Hain-P »Nei, Frøleii.« »Hm-r er de kommen im?« »D- er kommen Inn-til sra Jrland idr noigle laa Tage ilden Monan vilde helft have ieilet direkte til London deriva: misn da de rat i Flasche-den ai Hunne bycn tm licwcd var den itallels Kdnc saa sug, at. Kaptajncn ilkkI vildc lich hendc om Bord, lian var bange ior, at Enm sfnlde da vcm Skibet. Eiter at de var komnwn i Land, iaa der nd til,.at lnin kam fig lidl, og de liade alle-rede beste-un at tage Viderc nicd Jem bancsn til London Men de tsm ikle lcVngerc end der til i Former-Zu tlii den itokkcls Kone var san trcrt og udmcnton nt de maatte taae Instinkt, lwor lnm iiden bar maattct blink. Hun ladet til at vcrrc et nie-get taalmos dsgl Mcsnncssla der nodisg vil got-c- nogcn Ulriliabed.« »Er Monden Milqu mod licnch Jomirn Miilcsolm miscde wo Dom-der »Na trok irg, lian er lidt irngitcslig for sende; men ellerss ist lian on nnderlisj Mand. To de lom der til, bobkejdcsde min Vrodcr bam, sordi lian Rande ladet Nonen sma bertiL sog fom lnm var, oq foreitillcde bemi at han bar Jlnlvaket for, om liun døde ber, og liden bar han liacslotn vwrct lidt more omlmagclisk for hciidcs.« .,Spiser lnm godt?« »Am iorlanaer aldria noaet solls, og ieg tret-, at de ikke lmr inm- ond lige Reifepenqenc til London. Jeg hat lcwet lidt Hapteluppe til hende: man hun hat næps pe smaqt den« Erim dejtc til limide,« iaade Helene, idest lnm gav Jomiru Malcolm de iaa Bienge, liun bavde i iin Pung: »ieg losmmer igen om et Par Dage.« . J de: immne dates Voanullen ude vaa Lande vcjen, m »He-lette- takl iig tilbnge, sqa at ingey kunde ie« Lende-« mch Bissen med Tit Williatn og Fristen Penclopc XII-te fokkii Dei-pas iknndte lnm sig hierin-d en lille Smule urolia ved Tankcn om ikfe at væte hierinne- naat de kom hieni, ia maafke komme soc-sent til Middagm Men hun gis hurtig ad den nasrmefte Bei og naocde op til sit Vasrelsle uden at møde nogen »Der var nong as Tores Venner i Kirle i Dag, Ftskvn Mutdoch,« lagde Eir William pludfelig ved Middogsbokdet, del var omtrent de strite Ord, ban endnu liavde bcnvcndt til bende iiden hmdes Ankomst, ..det var nogen af Familien Stuari.« »Virkelig,« spnrgtc hun leende, »lwem, Sir Wil liam?«' Reali- as ?mnn«smc,« lmrcsdc ban, »so-! bar tidt set de- mmc Zenker i vor Kirl(s,«' lwmwndtcs kmn fi.1 til Juckt-n Von-elan ..mcn km lmr nldräq lør set Nor don thmrt.« »Ref, Eis-I fmr chllcr ikkis ssr lot Isam den« nmdc fnm i Ein fadmnläxis qnnrinc Tom-. »Im Stnart kmr lot-kalt min, at fmn i Jllmindcqubed tilbrinncsr Zon daaon i Land-Ebnen Craiqsnsmz mm W trocde mont lia, at kmn iklcs vor lvkcsmmc For Lieblilket.« »Don lot-tolle miq nahm i Dan, at lmn lmr vaer zum Vol-g og fom lsscm i Moor-; stakkcls Glorde kmn blev sog jgcn under sit Lolmld pna finaliss Flor ch fonds, Pcnclolnh nt xsi flnlde indbndc much as Familien Sman derer-er i nmch Dime: del wilde misc- csn Das fonds Ulcsrrgaslx Zot- al den Vcsnliqlwd m (ss(1-ftlr"clnsd, im bar mødt zum Wen-Entart., Tr- Var alle venliqcs oa opmwrklonnnk mod mia Og Mmedc Tor at armnqcre Jagtor lot mig.« Vorbei mon dcst glndcy ins-endi- Vlil mm den mmcs Lærekindcs Ansigt, lom fik Jst-lett Vcsncslopc til san skawt at siget »Vi san ille qodt lmve water nn Willimn. Tn ved fo, at Hugboldersscn wisset i denne llgc for at holde Freie, og sog tm- iflcs lade Wollt-rügen em- ftcm Tor Fro losterne og Middaqenc, naar vi dar fremmede Naar bun kommer dient igem maa vl give nogle Sislfkaber. on san kan oi invitercs Staat-is biswver.« Nasftcs Dag gis Gelt-ne lom scrdvanlig on Tut mcd sin lillc Elen. Hendcs Tanker bavde vætet mcgct op toget al den soge, nmaslo dsende Kvinde i Kroati; lmn havdc overmsjet, bvorledcs lmn skulde faa Lejlighed til at des-ge lsendc iqem og om del vilde ver-re til noqu Noth-, Ewig ibun for-falle enten Sir Willimn eller Fri ken Penelove mn bendes elendige Tilftand De var gode og velgttendc mod de saftige paa Gut-seh Baro nen gav endog rigellgt til alle, der bewendte sig til ham om Hiasspx men hun var dog bange for, at de dei fatende i Mom, hvor trængende de end var, ille vilde dlivc betragtede lom himmehskende der· Endellg var hun oqlaa bange for, at et Mtde mellem Sir Wllliam pg den syge windes Mond med det lkdet tiltalende Ydre tun vllde vække Baronens Midas J hvert Ulfælde tut-de hun Mc twnke paa at lage Elle med ttl Kom, og des-for glk de l en helt enden Rewing gen nsm et tæt Miskads for at komme til Staren Helene sqd Elle sortælle lldt om Gudsfieneften den formt-a mde Das oq Mode ttl Cengekld at set-tolle bei-de at MMJMMMMWMUWM hkdmels MWUMMAIUMWMMJKU M m Rand komme SMM M. W NO IM - . ende oldeles taadvild, da hiun genkendte ham som den fremmede fra Ktoen. Han kom nærmete og nærmew og det var let at se, at han vilde tale med hende; men han saa ikke saa hovmodig og bydende ud fom den fores gaaende Dag· «Jeg band-e haadet paa at møde Tem, Frøken,« bcgyndte han. »Efter hvad jeg forftod paa min Hu stru, bavde De iovet at komme igen og se til hende; huxi Icknch nie-get efter Dem« »Hu« er vel ikke chrre i Tag?« spurgte Helene deitagende. »An nei, hun hat det omtrent som i Guar; De kan tro, det er Haardt for en Mand, —« og han paa tog fig en bebt-net Mitte-, —- »naar han lige i Øjebliks set ikke har Rand til at give fin syge Hustru den Hjælp og Pleje, hun Hunde behøve En lille Pengehjælp nu vilde hjwlpe mig over det verrer og ssuide snart sblive tilbagebetal .« Helene ftod aldeles for-legen og raadvild Hun an iaa det ikke for raadcligt at give Monden Penge, og hun oidste, at de Penge, hun om Sondagen havde givet Jomiru Malcolnt, viide firække til alt, hvad den fyge Kone trængte til for Øjeblikket. »Im fkal gøre, bvad jeg kan, for Den-s Huftru,« Hemde Helena »Vi1 De sige til hende, at jeg fkal kom me op til Ihendkh faa snort det or mig muligt.« Lrg da bim sagdc disfe Ord, saa hun et mørki Trunk i this Ansigt. »Einem var det, Frøken Mut-doch?« ispurgte Eife. »Im ved ikke, iivad han bedder, eller noget andet om Ham: ieg ved kun, at ban bar en fng Huitru, der licmer i Krom Jeg medic fmm tilfasldigvis i Gaar, da im gik mig en Tur, niedens du var med din Fadet og Tante i Kirke.« . . . Messe Tag Var Else fetten-D eller Fressen Vene lope indtiildte fig, at lnin var det, og derior iik lnm ikke Lov til at gen nd den Tag, medens nun den Fore flog Helene at Jan alene nd Tor nt ian lidt Bemrgelse eg iriit Luft, unget, der one en ufædvanlig Ocninnsi iiiädzied im liendes Zide »Wie knn sidde indi.1 Eies niig og in, inedens jen fktiver nonle Breite-« snnde l)nn. Vornet san bedende pnn Helene: tlii en Fritime bjemme var i Illmindelinkied en Plage ior sende, idet den betød nt lege med Tnkkerne Og He i en Billedbog; men Helene- ear qlad over, at der Tier tilbød iig en Lei liglied til at se til den snge Kninde, ng derfor fknndte önn sig bot-L Monden nnr nde sont sasdnnnlizL on Jomfru Mal colm fad on ventede pac- sliende Tor at tale et Poe Qrd i nl Fortrolighed med l)ende, ier liun aik op. »Im er Dis -pnc1, at den stakkels Kone er inere sng end i andags, Fristen Jeg bar gieri, lwad jeg lnnde for bende; jeg link sat Vin og Æg on non bendes Bee relse; men knin vil ikke spife noget, maaike De bedre kan san bende til at spiie Hnn er en nydelig Dame, og ieg er vis paa, at lnm er af fin Familie, det er det ene fte ai alt, slwad Monden fortæller, jeg trot. Jeg tror ikke, Festen Murdoch, at han hat været god niod bende; han bar vasret san nrolig for at komme berim, at ieg ikke kans feig-re mig for den Tonle, at linn er bange for at bliee forfnlgn Og i Mai-ges fagde han j en meget llaeanldig Tone, at Jan blen vlsk neidl til ak reife til Landen i et nigtigt Ærinde, saa vilde han om nogle Drin-: femme og bente sin Huitrn Men ieg ttor nu Frøken, at lmig han reisen ier Vi ikke mere til Il)ani.« »Tra- T.s. nt han vilde forlade iin Huftrn ber?« »Ja, det tror jeg, Festen Mutdoch, og det vilde ikke vaske saa let for min Brodety fom ogfaa sagde til hom: ,,Jeg fynes ikke, at Deres antru er sauledes, at De tan reife fra bende: nien fbvis De get det» maa De first give mig, bvad det vil koste at have Tiende bei-, til De komme-.- igen.« »Hm-d fagde lian til det?« »Han spare-de paa sin evermodige Mande, at det var en Selvfslge." Det var en mark og trist Tag, og det lille Sege vætelse san i det trifte Veir endnu mere uhyggeligt ud end ellers. Men var der end markt, straalede den fygeö store, klare Øine med en underlig Glans, da Helene kom ind. »Im tasnlth nol, at Te tmn ig(1n,« sagde bun, og den-des Stennne lød nn sont en Iml Hvkskcm »Ur den nksäi Stnld,« m Tnm vmedr nan dort lillcs Bibel, sont laa prm et Vor-d ved Zidcn as lnsndcss Sens. »Ja-J pildc inter kommen nden don,« spart-do Oc lcsne »Im fun· m andcn Bibel ksjcmmky oq sog Vil ikke time dmne fm Tom, saalaanc Te vil bckwlde den« »Te: pil Wes narc ret !cmm(s,« somme hun, ,,jc«g nimm-, at Eis-g iktcs ret lasnch vil Imm- ang for noqet i dcnnc Vordem men sen er megcst glad sor en Nana intcllcm at lasse lidt i Ton-s Nishi-N »Hu Te lasst der Kapitel, imur Leg lagdo Mast seh-« »Ja, dut or cn nndcrlig Histsrikn Our Te nogcns Sind-c fksndt en Jadrr her naa Jst-don, der er s.1alcdi-:-«.« ,,:I«’(sj, der klar jcq ist«-, oq doq Innois jug, man sor staat, nanr man lasse-r den Linnelfe, at dot or ist sandt Villech paa, lnmrlcsrcs en jordjst Inder stal vaer Inen det er,« hun tog den sngcs Haand i sin, ,,ct svagt Vil ledc ma, twad nor bimmclsfe Rade-r virkelig er. Hør engmm: san csr mislundelig oq InnmnodinJ ban tilgis ver Znnd oq stortrwdelsrt Da im er vix-— paa, at dct tidt og nfte er Manglen vaa Kcvrljglsed og sordjstse Ven ner, sont vott Hjckte lasnch often men som netop fo ter os til at koste os lige i dans Fabel-arme Kan De huske disse Ord: »Min Feder og Moder forlod mig; mcn Herren tager mig op?« Den soge Kvinde vendte staunend-: sit Hovcd bott. Det,var fsrstc Gang, at Helene ovlevede dette at skulle vidne for og troste et statkels svgt Mennesle. Hun kunde ikte lade vasre med at tænke spaa sit Des-g i Eraigsmere shos den gamle Johanne, da thun laa sor Dsdem —- hun san endnn den mile troonde Kristens Fred og Tro paa sin Falsch og hvor stod den ikke i Modscetnlng til denne stasels hvilelIse, fortvivlede Minde. Hun ansiede, at Gotdon Stuart bar-de staaet her i hendes Sted, og hun sukkede til Herren om Hjælp og Vejledning til at sige det rette, da den syge pludselig vendte sig om mod hende. saa skawt og spsrgende paa den unge Dige, idet hun sagde: »Im vtl rette et Spitgsmaal til Dem, som mau ske vil synes Dem underligt. Trot De, at De nagen " Unde ssr hat set mig?« »Ich-« sparede Helene, jdet thun saa paa hende og MUC sjgde at genkalde sme tile andomb trink-Weh »du jeg saa Dem i MINI- IW iso, at MWlsevarhsltfmmmdoqukendtssotM7 mine Tanker sattes uvilkaatligt til det Sted, W W " - Forældke boede, da jeg var en lille Pige.« »Mener De Fairland « »Ja, uetop!« udbrød Helene. ,,Sig mig, hvess er Der-« »Hu Te neigen Linde hart om en Dotter, som l hjcsminc sra og bragtc Skam og Vanære over hele Ic 1ni1ien?« »Ja, jeg vidstc knn lidt om det, indtil for faa Aar fide-n —- to Aar fide-m — da havde jeg en Bruder-, sont i Eli-re Aar skulde opbolde sig i Indien, og fom for gmves havde søgt at finde vor stakkels Ssster, og fis han reiste sortalte sban mig hendes Historie Han tro edc-, at Zum var død, men De kan maafke fortælle mis noget om hcnde?« " Ton fogc svarede ikke, men saa tun paa hcsnde med et bodrøch ijl og pludsoljg stod Sandheden klar for Helene, soa at Zum ndbrsd: »Du er min Syst-er Eonstance1« .Mcd disfe Ord slyngede hun sine Arme om den stakkcliks snges Hals-, og de græd begge. Men Helen var don, som hurtigst genvandt fin Fatning ved Tan ken ons, at dette jkke Var gavnligt for den fyge, udtces rede «Skjkkelse. Hun fik hendc atter til at lægge iig oq spise den Mad, som Jomfru Molcolm havde fat pp til hours-e »Naar genkendte du mig?« spurgte Helene. »Ein snart jeg saa dig i Sendags; ikke saa meget isrdi im knnde mindes dig; Ihi sont dn ved, var du ktm ins-» Aar nannneL da jeg tog diennne ira: men du ligs nor i et on alt Robert Jeg ned itke rigtig i hvad og i)Voric-de-:-.« Vedhlen hun, idet Inm betragtede den unge PigeO ftniikke, 7riike Ilnsigh bendess store, grau Øjne og bendes Midian brnne Haar, ,,:Teg Innes dag, at din Mund ligner Roberter og dfne Øjne ligesaa, isaer naat du ler. Men da ieg saa dit og Roberts Navn i Bib lcn, var im ins i min Saa· Fadcr antog det Efters imvn, ein-r at jeg Var taget nieinnie fra: men jeg havde tilfasldigvjs liørt oin det. Jeg fotiitMr Effe, Helene, book-or du fnnde tro, at dn Sande set mig fer; thi ef ter at im dar liait Kannen er ieg bleoen aldelesis Men delia da iorandreh Tor ikke at tale om alt, «k)oad jeg bar gennenmaaet Nu blinek jeg altid betragtet som en gammel Kone « Tot lod til at viere en Eindrng og Lettelfe for bende at knnne tale frit ud, hvorior Helene bad: »Im-rast Inig Iidt om dit Liv og dine Bekynirin ger, kasre Conftance?« Hun jo’r saninien. »Ja-g kan ikke sortælle dig derom, mit Barn, og det vilde ikke nærc rigtigt, oni jeg gjorde det. Mit Li i)ak unstet en fortsat najhrudt Kæde af lange og bitte Sknsselser, indtjl jeg tilsidst blev jaa sortvivlet, at jes ikke kunde blive fknffet mete. Den eneste ·Lysstraale. sont faldt ned over min Livsvej, efter at jeg havde op daget, at den indbildtse Frihed oed at slisppe bort fta det elendige Liv paa Fairland kun blev endnu vaetke ananni og Slaoeri, var da min lille Dveng blev fjdt. Han var et dejligt Batn, Helene, jeg elskede ham, og lmn noldt af mig. Vi var den Gang i Amerika, og i alle inan Zorger Var det ntin Trøst og Glæde ot M Baa, boilken Find del vilde Entfe, siäär han voksede til, at underni«se hani og nise nam, hvad en Moders Kærligs ihed vix-selig er; men naar jeg var optaget af distfe Tan ker, Vom jeg altid til at mindes vor egen Barndom uden Kasrligl)ed, nden Omhn.« Hun afbrød Tig selv; thi Taarer knaltehendeisStemme, ogHelene, fonisblev bange for, at lnm bavde handlct urigtigt at lade hende ops srisse disse Minder, sagte at saa hende til at hvile fig; men efter at have drnkket Iidt Vin, vedbxey hun: ....«’ »Da Rikard var to Aar gammel, besliittede hanc Fader at for-lade Amerika og rejse til Island for der at danne fig en nn Livestilling. Bat-net var ikke helt rafk, saa jeg var bange Jor, at Reisen stulde gøre sham Stadt-, og jeg bad inin Mund om at vente, indtil det nieste Skib gil. Men det vilde than ikke. Nogle Dagt eiter reiste vi, og Rikard blev kun mere sog. Lceges oni Bord ssagde, at Barnet niaa7ke kunde faa Hjeknes betckndelse, men ban troede ikkcy at den knnde blive far lig, naar blot Varnet fik inldstanidig Ro. Vi havde knn anden Konnt, og der var saa niange Passagerer, — Kvinder og steigende- ftøjende Vorn, at det var nmsuligt at iaa en Kalin for sig feln Jeg gik til Kaptajnen os bad hanc give mig og min lille Sau en lille, stille Krug for os solt-. Han var en venlig Mand, og jeg er vis paa, at non vilde sbave hjulpet mig, nvis ban havde knnnet; nien Etibct var overfnldt, og Ihm-r lille Kahyi var optaget: og alt, hvad ban kunde gere, var at bebe anden Kabyts Passagerer om at være stille og roligr. Men der var nogle ftøjende Verm« —- den syge gtjstr atter, — ,,soni ikke kunde vcrre stille, og Vejret var fsas daarligt, at de ikke «kunde vix-re spaa Dcekket Jeg Tat-, Helene, bvor mit Varus Øjne blev vildere og vildete. Feberen tog til, og tilsidft kcndte han mig ikke mete. Jeg tog bam paa Armen og gik hen i den anden Ende af Skibetx men dct var ligefom om Staer forfulgte os, og ihr-er Gang Bernene skteg, gav Rikard et Strig fra sig og klyngede fig op til mig. Hvor jeg dog das Gnd om, at jeg maatte dø med hom; men da det blep Morgen, var han død, og jeg sad ene tilbage.« Her fulgte en lang Stilhed, der kun af og til as brsdes af Helenes Hallen. f«- sksy --·- » Xxll ,,Lov mig.« »Wu« Kloan faqu den Mc en Stund eftet wngftcslia m lwisfch »ng skal ika bringe Skam over dis. Jkkc est Mvnnesse Zwist-km bet- eller noget andei Sie-d sknl faa at vidcs, at feq er din Ssstetc Jeg stal oqsaa sørae for, at min Mond ikke opdagek det; met du kommt-r vel igen til mig, bvis du kauf« »Ja felvftlgelig kosmmer jeg iqen. Men det M vwre meget leitete for mig at komme, kære Osan Ewig det var bekendt, at du et min Sssten Qq its sub-set heller illa bonI-for det siulde Mutes, —- ieg vil ikke vom- ked erk, om nogen faar M at vide.« »I» .. W)