Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (March 8, 1907)
saa nosgle faa Tilfælde, i hvilke det et lyktedes et Offer eftek Torturen at bevise sin fiuldstændige Ustykdig hed og dlive sat i Fkihed, takket ver re Slægtninges eller Bekendtes Ind flydelse. Men da hat den-ne vcrth fertig stor. Dette er «Kendsgerninger, striver det engebsie Blads Kotkespondent. Hvor omshyggeligt de end er spgt neddyssede, kendes de i hvert Hus i Riga, fordi de endog i militære cg Embedsttedse har vakt FApr delse og Afsty. Endog mange as de KofaskkeL fom er komne ind iI Krigsretten og der hat set deres Of ke, spger n-u paa enhver Maade at slisppe for at deltage i disse Reis mpder. En sDragonossicer bjev ny lig vanvittig under et saadant g ssød sig en Kusgle gennem Hovedet; ban ligger nu paa MilitcerkhosipitaleL Ogsaa om andre Anfald as Sind-? syge blandt Offirererne bekettes der; jeg kunde auf-re yderligete Eigeni pler, men undlader det. Jeg nøjes med sluttelig at -bemævke, at St dets og jeg tror alle Landets Myo digheder er fuldt og vel underrette d sxnaar de vergrer sig ved at aabne. e-. «-tegelmckss.fig og Iffentlig Unbek f«.«;’«elfe, saa Lan dette tun have cn enefte Fortlaringsgrund: de tot Me. ,,Mm.« Hund stal vi gsre for at bevare Foltekikken? Fotedrag ved O—dense modet, af A.Sc«,acs. —- J l. Det Enme, hootom jeg i Dag stal tate, tan bedst udttyttes oed seen nasvnte Spotasmaail Hetmed menet jeg nu itte, hvad vi stal gøre sot tent udvottes at optetholde Folte titten. Dette sot enhvet Pris at holde Foltelirten gaaende, tan mep pe vcete en Opgave fot Mentghes den. En as de varste Ulyttet, der trtsteligt talt tan hande et Folt, er vistnot den at sidde med en dpd, aandelig sotsumipet, gammel Folte titte, som ingen hat t-igtig Respekt Hot, og sont man dog itte hat Ktast til at tyste as sig. Saa det at be holde Foltetitten saa længe som mutigt behsoet itte ubetinget at occ re en Velsignelse, men tan ogsaa væte lige det niods.atte Hvad jea menet med mit Spøtgsmaal et dette: Hvad stal vi gpte for at be vate Foltetitten leve.nde, saa den itte sotsumvet og tommet til at hindre det ttistelige Liv i Stedet fot at stemme det? Her gældet det nu sætlig om, at det tan væte Forstaaelse oa Sam vttten melletn to vigtige Faktoren netnlig paa den ene sSide de litte lige Institutionen Sondagsguds: tjenesten med Otdets tegelmcessige Fovtyndelse og Sattamentetnes Fotoaltning, Ptæstetne og detes dagiige Akhejdc braut-i kund- og syst ge, og Paa den anden Side det vat-» te Læasolh den Mate, der aandelig og hevidst et med i Kittenö At «bejde, og uden hvilten Institutio netne snart vtlde blive tomtne Ram met. Det er JndteMdissions Lytte, at den hidtil i det stote hat atbej det saaledes, at der hat vætet For staaelte melletn dtvse to Faktoren og det gelber om, at dette tan ded blive, thi hvot dizse to gaat hvet ·sine Bese, det et det forbi med Fol tetittens« Vetsignelse. lHer et det tmidlettid, Tampen btændet sot Dieblittet7 tht stal der oæte Satteatbejde melletn de fix-te lige Jnsstitutionet og det vatte Leg fott, saa betot det vcessentltg set paa, at vi ovethovedet tan saa Ptæstet, sont et i Forstaaelse med sden levens de «Menighed, og sont hat baade Gvne og EVillie til at athejde sam tnen med dem. Men chvoklsdeö faat vt saadanne Priesters Det aMn as tte Ttng: Isrst selsve Stoffet, d.v.1'. sdhgttge og atvotltge, unge Mand, sont sslet stt og Kalb til Pra tstegemängem Dette Stof givet Gad; og vi tot not tro, at han givet det sgerne, hope der et en Mentghea det Gebet has-n betont. Det andet et Presteulbdannelsetr. Det et en saate vtgttg Sag, som ieg dog t Osebltkket ttte ital tomsme net mete tnd paa. Det ttedte er Pre tftetatsdelsem Dette Punkt et ttte mindre vstattat ensd be to andre. fa, paa en Dis Maasde et det det, det staat Mmet paa habet-et; tht o Hwad tunde det nytte, at alsvorlcge, nnge Mcend søgite til Prcejtegerniw gen, og at de fit en god Uddan netse, naar netop de aivortigste og bedste havde mest ondt ved at faa sätnfættelfe Ei saadant Forhotd svilde snart virtse tilvage og føre tit, at netop de alvorligfte søgte ind i Læsgniaird5-5tillinger, hoor de jo jo ogsaa tunde tjene Herren og hans :ttige. Og det er denne Fare, oli for Tiden er stedte i. Kernepunttet i den niwöerende Kirtetamp er neiop Præstetatdelfem Den Ktitdelicg mande, vi nu har, og den, sont oi tun vente at faa, vil i dei hele for tin-ge Præstestanden og vil sterng ziøre det vanstetiigt for de adpar gede tristelige Karatterer at finde "Anscettelse. Man har søgt at tro ste sig nied, at ogsaa den gainle äialdelssegmaade jo havde ssine store Mangler, og at man derfor havde Lov til at haasbe, at den nye dogl itte vilde dlive saa meget rinnerel HerPaa vit jeg svare to Ting: For det første er der niellem den gaxnlei og den nye Kaldelfesmaade en be stemt Principforftel, som man alt for tidt overser. Vilh. Beet ital engang have strevei: «Stal Jndres Missiong Præster fættes i Ban?« Dette var under den minifterielle Fialdelsessmaadz og inanhar frem ført denne lldtalelse som et Bevis for, at den gamle Ordning flet itte var txedre end den nye. Vilh. Bects Udbrud beviser dog lige det modsatte: Unsder den gamle Ord ning tunde det nytte noget at koni ine nied en saadan Klage, fordi Kultusminsisteren svar forpligtet til, i Kraft af rent dorgeklig Retfarrdias yed, at anscette Prøster af de for steclige Retninger nogenlunde litte ligt; og i det hele og ftore maa M jss ogfaa siges, at vore thnistre hat handlet honnet i dette Stytle. Men dette bliver nu helt ansdertledes. De enkelte Menighsedsraad er itte, i Kraft als rent borgerlig Retfærdighed «fovpligtet til at tage Hensyn til Netningernez det stal tun tage Hen iyn til Sognetö lotale Interessen »me tunde vi Insie til PræM Hvem vil Passe her i dort Svan?« TOg hvis der-for en fremtidig For mand for «Jndre-Misssion vil komme til Ministeren med denne Klage: »Sckal JndreMssions Prcester nettes i Ban?« — saa tan Mi nister-en tun trætte Paa Stuldrene og sige: ,,«Det nor insig ondt for Dem, nien naar Menighedsrnadene itste vil indstille Deres Priester, saa san jeg irre hjeipe Demg- i Der er altfaa den Grundforstelj mellem det gamle osgdet nrye, at ef ter den aamle Ordning tsunde ogfaa en Prmst med en stærtt vcettende Rost vente at finde Ansættelse, naar tsans Tid kom; nien efter den nne Ordning lan han vente at blive systematist u-deluttet, fettlig da naar der efterdaanden er gaaet Politik i Menighedsraadene, og de er blevne meget ringere end de nuvcerende, hvad vi dog som fornuftisge Men nester maa indse, at de vil blive. lMen for det andet vil jeg sige -":i·l dem, der troster sig med, at Prwstetne efter den nye Kaldelseö maade man-sie dog itte vil dlive faa meget ringere end hisdtil, at denue Maade at troste tstg paa dog egent lig ikte er triftne Mennester vier dig. Tænl paa den Tib, vi lever i — en Tid, da Ver-den paa fnart tagt alle Omraader hat ruftet sig til Kam-v imde Menighedem Naar der i en saadan Tid stal ste en Forandring i Prwftetaldelsen, i Zwil ten Retning burde den da gaat Naturligvis i Retning af, at det tunde blive lettere for den levensde Menighed wt faa de Presstey den trænger til. Saaledes er det, Her ren vil have det: Alt som Tiderne stiliver vansteligere, vil han unde os dygtigere, alvorligere og mere aandetlige Mænd til Ptæsster — lyvis svt da selv vil have dem. Naar man da i en saadan Tid vil trøsie tsig med, at Fremtidens Prceftek maasie dog tlste vtl blive san meget ringen end Idutidens, da er dette en waandelig og derive Meistelig ists-in Mem jeg banden at tlle man ge i denne Jorswmktng vtl sage til Matt-e med. Fremtidens Prasser man bkive meget dedte end Noti tdeinöz det er Mi, som Wade «den med fuld Bevidstshed ema Title eftey ttht det ster mng tkte, met ’ mindre Mden vil det. Nu er det M fremde-, at »der ren sme Meint lich-ver Mel »fo- at nieste sdet tritt-Use Liso « Falsch dertil kan han lige saa gom bruge Lægssolh hvad di jo netap i Jndre - Mission hat haft rig Lei ligshed til at ersau. Men Sagen er den, at ved Lægmandsviriksomhesd als-ne kan Folletirken ilke beoares i den sande og ædle Betydning. Lad os tcenke os, at vi om en 50 Aar hat en krasttg og lebende Lag msan-dssorlyndelse, der øver frn Virt ni«ng Landet over; men ved Sideu as den hat de mere og mere verdä Iliggjorte Menighedsraasd siasfet osz en jæont tarvelig Præstestand, soin staat del-Z sjendtligt, dels usorftaa ende over sor L-ivs««bevægelsen. Dei te vilde jo betyde, at Folkekirken var lforsumpet og var i en indre Only-s Ensingstilstand Og et saadant Mis sorhokd vilde ogsaa have en direk te stadelisg Jndslydelse paa selve de vakte Kredsq thi dette at staa i en Kirke og at stulle bruge en Prceste stand, sam man kriisteligt kalt ikie hat Respekt for og ikke er i aandcs Tig Forstaaelse med, det er i sig selv noget usandt og usundt og maai usundgaaeskigt siade det aandelige Liv. - . — -«--— Spørgsmaal til ,Taitslet«eii«. Zaa oidt tiendstad rastley lceseg »Dansleren« med mest Interesse, naar Etnner sra vor egen Wart er Genstond for -Drøsielse. Der vil da sige, nanr Drøstelsen virtelig taster nyt Lys over den Sag, som For handlingen drejer tsig om, og naar den føres i en saadan Aand og Tone, at Brodertcetliglhed og Ven nesind ilte lider derved. En Forhandling om kristeliae Tan —- vel ogsaa andre —- bør altid føres paa en saglig, tærlig 33 vcerdig Msaade Kun naar det ster, vil den gavne og glcede Leesthted sen. Mson det itste er betimeligt, at drøste Ungdomssagen i «Dst.«,s Spalter? Mon itle den Sag var Drøftelse verd? Jo, vist er den det; men den hat jo sit eget Organ, ,,De Unges Blad«. Hvorsor ilte gøre Bvua as det? Det udlommer tun en Gan-g om Maanedern er alt sor lille til at gives Pslads til lænsgere Drøstelser, og« lceses as alt sor saa. »Ds.« er det rette Organ, gen nem ,,hvilsket omtalte Sag lan del-f tes, d. v. s. Ester min Mening. Slulde nu Redaltøren vg Publikum være as samme Mening, lad os saa saa en Drøstelse orn Arbejdet blandt de unge. Til at begynde med vil vi fast lig tage Sigte paa eet Punkt stem lig det, som bør bydes de unae Le) de specielle Moder, sxtsn afholdes for dem Uge efter Uge· Dersor ung le SpørgsmaaL » l) Er det heldisgt at benytte de: nieste as Tiden til —Osp7(eöning? Her tan saa sblive Tale om lange og torte Fortælliniger, Prcedilenek o.s.v. 2) Er det formaalstjenligt at hol de bibelste Foredrag, title- og mis sionllyisstokdste Foredrag? Z) Koan det tcenkes, at de unge lan .vcere modne til at holde Sam talempder, gøre Ungdomsmøderne til regulcere SamtalemøderZ 4) Anses det for at vcere alt sor verdslsigt at bruge en Del as Møs derne til at gøre den dansle Ung dom bekendt med den ged, dansk Littera-tur, Fcedrelandets Historie og derigennem vælte Interesse for danst Sprog og Kultur? Hmd stal man byde Ungdomsmen ved de almindelige regulære MI der? Sofns. Anm. Vi anbner gerne »Dst.« for en Dis-stelle om Ungdomösa gen, da vi sdeler lMening med Spsrgerem at ,,Dst.« er det eneste as vore Binde, der rigtig kan give Plads for en saadan Dis-stele og vi saaledes ikle gam noget ansdel Blad sor nær ved at stille den til Time-sie Red. Hiemmet. O, »du staune Bamdoms Tib, O, du er mtn Ungdomö Gliede, Menö du leger ten og Ovid, Man jeg neestden grwdr. OSofde Nie-Mem) Ovenawssrte Vers fandt jeg Aar-et 1877 spaa Foustden as et Bog, sbetttlet: »sehr Bunyans Born doms Wen« . . Familien Melsen Ovat troend W; M As Pia-me dtsv SM! lretning l)jemme. En Plads, jeg ofte tom og læste for dem gudelisge Stri ter og Fortcellinger, alt mens Sy mastinen surrede vert. Blandt andet læste jeg ogsaa ,,.John Bunyans Barndoms Historie« for dem. Der sandt jeg die-se Linier sont Var stre ·vet as den crldste. Verset vidner onc det rene, ædle, ophojede og stønnc Barndotnsminde, som hun endnu i Ungdommen bar bevaret til Gide Aste »rene on l)Vi1«. Men sur at man i Ungdommen slal tnnne lege ten og hvid maa der være Forudscetninger, der nkaa vcerc stønne Minder fra Hjemmet. Hiern mets Arne er Siedet, hvorsra Min derne Mutes Hvem der tendte Reit fenz Hj-em, vil itte undres over, at Bornene prisede sig lyttelige i Unqsdommem — det stamsmede zfra den stønne Barndomstid Hvad Ipar det mon, der gjorde Barndoms rg Ungdontstiden saa shaan Jo! d-: lærte Bornene iidlig at elsle Jesus, deri laa Lytten L-, Twor har de Børn et sattigt Hieni, ilyvor rigt og prægtigt dei ellers monne verte, hvor Jesus itte er Husven Mel sens Bsørn haude set, hvor tnm Ver dens Glccder Dar, og de skattede del bøji, at de var bleven bevaret fra dens sæanende Gift. Zaa ofte jeg tænter paa hiue længst sorsvundne Dage, er det som rnine unge Dage vender til hæge; thi «Mindet ladet sont ingen :ing, nIen er dog et lønligt K-ilde sspring«. Hjeml Hjetnl Hjeinl Du lære Hieni! Naar alt er srsist, er Mem rnet bedst«. Hjem iler den trcette Arbejder efter Dagens Slid. Mso’r staat med sHaanden over Øsjet ved Hufet og spejder efter hom, Inens Vørnene tappes om, hvem der først tan gribe Papa i Haanden o.s.v. igennem alle Klasser —- Hjesm, Hiern. »Nei! ingen Ptlet paa Jor den er støn som du, mit Hjem«. Staltels «Menneste, der er uden Hjezm Han er jo, hvad vi talder for ,,Tran1p", betlagelige Meutre ste. Da jeg engang spnrgte min sorlovede om at ledsage mig hiern, sagde sjeg bl. a.: saa stail du se mit Barndomshjem, hvor jeg hat« leget som Barn, det stod for mig som den stønneste Plet. ; Vorm der udgaar fra troende »Hjem, that oste det Fortrin at blive «bevaret, og som en støn Form-es morgen byder Li-vet frem, medens Børn sra vantro Hjem ofte mag Ypennemgaa stærle Brydninger og skKampe ·og Ansægtelsse Jntet Un tier, ingen Fader, ingen Moder til at bede, eller lede dem« til Jesus. At Barndomstiden er bleven taldti den lykteligsste Tid er vel ais den Grund, som Digteten synger: Der var en Tid, da jeg var meget l-ille; Min helle Krop var lnap en Alen lang. Sødt, naar jeg denne tænter, Tau rer trille, Og derfor tænter jeg den mangen - Gang. ! Jeg spøged i min øxnme Moder-; Arme Og sad til Heft paa Bedstefaders Kna, Jeg tendte ej til sGrutblem Sorg og Harme, Saalidt soin Pensge, Grcest og Ga latl)e. Men: De svan·dt, de svandt, de Barndoms blide Dage! Min Rolighed, niin Fryd med dem svandt hen — Jeg kun Erindringen har nu til bage; Gud, lud mig aldrig, widrig tabe den! Nu til-bage til Hjemmei. Hdor sinnt ensd vort jordiste Hjem kan ver re, sog hvor betydningsißuldt, isaa er vi dog Vun fremmede der og pasa Reisfe; der-for bar en Kristaen Blit «let himmelvensdt og sver sig i at «st)nge: Jeg igaar til Hirn-ten der er mit Hjem og der er hele mit Hier te o.s.v., Sei-a give Gud, at saa man-ge as os, der i Sandhed kan spge, at en Bunde-www Minder er en Ung doms Ileder. og vor Unsgdoms Minder er vor Allderdosms Glæder, , at vt svgscm kan sige: M san ham svm FsBarm og vi san "hwm som Mund ’ «o.s.v. « Laid os tasste Mkktet til-dage, vi » der er wdgsamt fva et twewde Ojem mai-me kurz-ko- s) Jkss - - Milwly v «, H JIIWIP W « - , - - « J EN - - . Je Ärlieidsgko Man tun nltid stock ptm Forttinliglicdcn as Maycr Artieidgsto for al Stags Brng og iac Ztngo Von-. De er solid tilvirtet af udsøgt og godt s beut-dabei Wdety hvilket gjor dem til de allerliebste Ac- .t dein-Ists for zart-Im, Grabeatbeiderk, Stiel-vom I-. Tsintucrlsuggrrc, Haandværterc vg Arbeitss Intenti. Mayer «:)lrbeid0510« lig alle andre Sko af Mayer Fadritatet cr form-beides pan Ærk og er san starke F — som Jeru. Nod Deut hob Deres l)andlende, men fotvis dem out, at Muyerg Varemasrte findeg paa hver Saale. For etagsto brug »Donorbili« for Den-en f. MAYER 8007 sc sflOE c0., Milwaukee, Wis. —-"N,-. X«s"’- « «Y-3x»"3 »Hu I G Xij s Ei a . J— J spe» IJTJJKCCXLFJ I c Dersom De hat« en «Fiteplace" sue hrug«Jas.-ksnn Vtmtiliiting Grau-« km- nt Sjltre Dem fis-e Gange den Almindelige Hoch-. Piu- denno RiSt lnni braten-les alle Slszs Unkode sde disk net tku pmm sahen Fyr. nie-u vesd lustiebespsren e Kann-e dazu-d og Imn Sich-n cis Fyret et Sen Kismin i stand til at op hccje m- vc-ntitert,- m eilt-r ist-re YOU-mer i det Stumm-Ste- Vejk. l mo demt Vtsjr vil ern kunncs osn·ar-11eltelellu.-Iet. Dersom De ins-en «Firep1ace" hat-, sm- lirug ssn «Msy«0wer Ftnaklin smva Den sanften i Forbindelse meet Skurntenpn sum tsn simimielig Kakikeluvm Imsn den set ud Som en sahen Kumm. Endva stags sitzend-ei III-n henyttvsmg Ved kqn lssæntles pua lldhuk kxndimnSJ send ritt-r Xatnlog L. der viset Cis-e Rissen- uxz Frisnklinks. ngsaa eitek Sattnkilt Kann-g over »Auc 1nms". Mantler ok midct Ramintilbchør. EDWlN A- JACKSON sc BRO. ist-much Mmcisz - va Y()mc. No. 50 USE-PLUTUS sKO i gocl Stamlk Vi gar al Stags ps- SICO. Stab-, Nebraska. at holde Dere Reparaiionisrdeicle , — — ---------------sk JIOIIIIOIIIIIOIIOIOOIIIIIIIIIIII-III--vvv-v Bøger for Konfirmationen. Under Fadekhaand. As Was-km M.V--te1im. 130 esidcr sint inman Tkykt paa Iærdeles sint Pnpns meo latinne Typetx Pu-; ist-Ic. k Ttl Konmmandcck As Jndkemissiowek C. V. meet-. m Okd med apsi List 72 Side: igodt Shirnngsbind Hoc. « Fqnnq Tann- Ttl Konsirmanden med Fokokd as Vastok J. Sees-» Awa ordet wlgende: Bogens anhold er nmdc rg jandk, bydek et vannt oguäs Isasngende Formanmgsord oa mangt et gobt Rand fm en af be stille i Last-. Wid crnnge dek har sagt ja til Jung, deres Fremd-, maatte lægge fig de Vu nnndeljcr pua Hierm, sont her gives dem, da oilde det blive nl Beinng for dem. —- Bogen er paa 66 Sivek, cndbnnben i komponeket Shi! Angst-I og konek Oc Troong chdning for den, der vtl from i Verden. As (x. St Wam- Z jictcijen Inm- olderVetragmjnger over Troens Hin-w ÆrlmhmanÆ - »Duan Barmhjeuiqhedeng Ven)dning, Afholdenhedg Vesydning ogsch mir-un Bogen n cicnx MS store Scher, godt indbnnden i kotnponctet Sinc 1.ngsbind. Prüf-Mk .?c«ll Ull—«(’ PmksJ hflllllc Tlmck. Betragtninger ved Konstrnmtionen oqmi mir «.«.v i-» V .« Tcsmc Van bishøvck Ingen Astbesoling da den hat Kam-: nn -I.««n-(si m Auweh-. 137 seiden Jndrholdet 14 nenntng Wirst-m »F en- ,.t:quch vpur-n er Mc. »-, tkclf Un I I. En Von fnr nnge Mænd as Paftm Wienrq Ein-nnd- Ai ske o.kusxs »und-ex YOU-Js- »i! Iccns den nnge i Stand til m nisfuwe Apostel-»ser tm »«!T use , nknu um 1 irren, vær nmnfia, owr n-11k«, pg den vil so v. hu- .nc-k »i- net-cr. ver Un friqme Annd, »Im-l uq »Ur-nenn- na Hunden-« k- s-. t-« . Ton :-I«. zssxciks sndt j.:in nonsimxanmtggave. Jndholdn 13 Stumm Mk Inn ( tm Zhi t-n(·;slun). Prig 50k. III sif Ihm En Brig sm- nngo Kninkisn »Jqu af Prsior Hin-org Gut-aus« «- ,;—riimdk« u so (--.s: set gik m unq nord t g Winde must-bev- ocd its passe »T« us is unt Nicuticiiss quux uc nun lusgmidtc m bebt-. Llam met tin-n hiir H« ,’xs Ihm-km vgl-Mist og oeljmnmc Latn for, lmsd lmn bcvde fkwnks hixnve 1 hin «L«og. Bogen er paa 112 Stdn og indiholoci l» thkkon Prnez kl« Stic. Jcsn Billcdin ngk as A. Dei-»ich. meiden Fisit jun-. 25c. Tktlgxllkk km Lilith Flvd. Un lille Skakkiste Ined Bibcliprog og et Vers M lnm . ag j Ihn-et. As Vengta Hausen Mcd Form-d as Pnftoc Wilh. Bsc og J. Nenn-sen .m0s1nan Stdn, paa godt Papir. net indh. 40c. Ungdiinnncns Okatkntr. Vivecspwg og Sonne-setz til hvck Tag i Asce. Oanilec ai en Ben as de unge. Smnkt indb. Zw. To. Snnm mdb. og gennennmkten med hvide Vlade til NedtegneR as mindevckrdige Begwenheber paa de forskellige Dage i hele Aar-k. 50c Cn pagfende Gave til Konsikmandcr euer til de stpm Ssnvagsikoltbsm Besiil nogle as disie Btget for Konstrmationem « ANISH LUTkL PUBL. HOUSE, Blatt-, Nebs. ...I.........O.....I.IOOOIOIIIOIIOOIOIIOIOOOIIIIOI.zssIOOIIIIIOOIOIOIOOOIIII VUUIUIIssxsjssøsjtiusgssxs- z- — ? fis-.- sosf kam-san «- « ÆEÆEMÆFH Ho Irrt-t- ro w» AU- Usikgm smmwmseth wonn- cmotn u..s. so den-« Ist-» um« wis DAleH LUTH. PUBL. HOUSE, Blatt-, Nebs