Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 28, 1906)
— »Yanskeren«. « thatvugentlig Nyhedss og cplys ntngsblad for det disskkke Falk i Amerika, III-THka »I« VÄFYSH LFTIL PUBL. HUFRFL Fazi- Den-L .Dm15!ektn« udqaak boer Tirsdaq og F edu( Pus pr. Ausgang . de Founedt Stank 81.50, Udlcmdet OZW Bladet bete-les i Forskud. scstilling, Betoltng· Adressefksmndtjug og endet angoaenbe Blatt-I unter-sengt DANISH LchL lTbL Hut-s Blatt, Nebr. Itdakton A. M· Aus-ernst Alle Bidkag til .Tauskeken«s Jndhclv Ifhandlinget, Korrespondancet og Anch sf enhvet Art, bedes adkessekr.t - A M Aal-essen, Blatt Nebr. Futen-d at the Post Office at sit-ir. Nest-« II second Uns manch Achse-thing Rates made htmws upJn spplicmium ,,Danskeren« stioet sendt til SubisribenteD Instit udnyt trug Lpügeltt modmgec at Udgcvmte, og a« scld et bemit, i Locken-stempelte nnd d-. -- Form-de Statut vatlovr. s . RaatDctseme dem-endet sig til F Xk b k Irrtum i Blut-en enten for at ksbe hos dem aller for at san Lplnöning om det avektekeve. hohes de alnb vtrtale, at de saa sur-angie mmet i dem Blud Dei oit were tcl gen Idig Nym. -·«- . .-———— h No Uregelmæssighcd. Forleden modtog vi en Klage over, at »Dansteren« itlc com tegelxnæssigi. Zaa ret vi ved, lan Slylden itte ligge hoå Etsxeditiei nen her. Men det var vel en hel Uge, eller fau, efter det siore Begn fald fleke Zteder her i Nehraft.a, at Togene afgik meget angemars sigt, et Par Dage var Ttafctken saa—godt fom ftasndtet fyd og Nord, saa det maatte jo nsdvendigvis fotaarsage Uregelmckåsighed i Bla: dets Fremkomft til Bestemmelses ftedet. Stet faadanne Ungemes sigheder under normale For-hold faa lad os det vide. Dei ligget i Vor Interesse at gelte alt muligt for, at Bladet tan naa frern til sit Bestemmelfessted i rette Tib. Vor States Aabning. II — Fprftkommende Tirsdag sden 2. Okt.) acrbnes vor danste Ung doms- og Præftesiole her i Plain J den Anledning vil der blive en lille Festlighed, hvortil Vennek baade fra Qmegnen og tangere hen fta wnligsst indbydes. Der vil blioe holdt to ossentlige Moder, eet orn Eftermiddagen Kl. 2·30 og et an det om Aftenen Kl. 7.30. Der e: sprget for et godt Program for beng MIdet, og vi ventet og haa bet, at Gud ved sin gode Aand vkl date til Stede og tigelig vels signe baade Msdet og Stolenö Aabning for et nyt Aars Arbejde. Kom, Rennen og vær med, hvem der hat Lejlighed. Ver dig felv. Det var dog itke det nationale, vi oilde drage i Forgrunden. Dir gelber vel om i den Henseende at være sig selv, men det gælder endnn langt mete paa andre Linken-den Der er Styrke i Sammenhold, og dersom det nationale ftak saa dvbt i os Dansie i Amerika, at der gennerntrængte hele vott Randleo, at vi i den Henseende var eet, sag kunde vi for Alvor vare hverandre til Statte og Gavn. Men naar di kommer ind pna Aandslivets Omraade, faa ophprer Enheden. Dei kan jo itte kyjcelpe at ncegxe det. Kendsgerninget taler her alt fot klart. Vel er de fleste af os dibte med den samme Daab og op :-okfede, dels ogsaa opdragne, i den femme Kirkes Stil-. Men her i Amerika, hvor det er en fri Sag at flutte sig til denne Kitke elle: iste, her hat det sto reFler-tal valgt at stille sig udenfor Mrkem Skal der .da blive Enighed iblansdt os Dunste i saa Denseende, saa maa M of to jo absolut sie — enten um ri, der hster Kirien til, flutte es til den Floh der stiller sig Mr, eset den man flutte stg til U- M tsler impd at — —I kalder ham, var sig selv. Han und faa sig itte sed at bede: Gud væ: mig Svndet naadig! Stmder var ban. og fom Syndek stinek has sig frem. Han ek sig selv bekendt. Tag Satæus. Han er itte ban ge for at nenne, at han hat be draget, pvet Toldsvig, men han Vil vederlckgge det sirfoldtgL Son derinden var ittc bange fcsr It trcede frem, som hun var, sinnt hun vel not kunde Henke, at man vilde Peae Fingre ad hende sont Znnderinde. · David er et ander EtscmveL Da Profeten Natan si ;aer til dann Du er MandenL Ded gaar ban det og betendek sin Sond. Disle Mennessers Forhold er der Sandhed i. De er sia felo. Te dcelker ikke over deres Zynd mcn kommer til vaet. at del-es Ger ninger maa aabenbares, saa de lan staa, som de fek ud i Lyset. O« der kan siges noget ftort og gokt om dem, faa er det det, at de dU i al der-es Elendighed vil være sig fett-. - Der er ogfaa Sandhed i, naar vi som smaa Svndere, der er ,.fødte i Ekvld oa undfangede i Zum-« fotes til Jesus i Daaben for at blive tenfede for vote Sim der og faa Oel i Krifti New-»die hed og blive Guds Bern. Eaa tliver vi rigtig os lett-, fom vi var siabte i Guds Billede. Der er vg saa Sandhed i, naak et Mennefte lsat betet vandtet bort fra Gud T Punkte-, maafte i aabensbar Synd og Last, at han faa gaar i sig seko erlendet og betender sin Sond. Tet er da at være sig felv — fon Tolderen, og faa er der Nedninj for hom. Berian var der ingen Sandbed i, naar Fatisceten ftillede sia frem i Templet og kamsede on haa de det ande. han havde afholdt Fa fra, og det ande, han havde gforh og faa paa famme Tid »foragteke Endre« — fertig »denne« Toldet«. Farifekten vilde ikle væte sig setz Han vilde fpille bedre, end han var. Saul lan tjene fIm et and-et Elsempei. Han vilde vcere den store, Pcene Mand, ciasaa naar ha flulde, Zandhseden tro, have nd myget sig. Pilatus er after et andet EtsemveL Han var :r tlaktfeende Dom-net Men han na: en Pja1t, der itte turde handle f ter sin Overbevtgntng for Foltetå Stle. Der msdet os i Grunden inge uslere og mere foraqteliae Stit telfer i Historien, end dem, dex otl sijule dekes virteli.ae Selv mer den ene ellet den anden selvlavede Kappe — Hytletkappenz Men ligessaa forholder det fi med alle dem, der itte vil komm til Lyfet, til Guds Ordg Los, as deres Gerninget maa blioe nat-en barede. At stjule sig i Msrket et der ingen Sandbed i. Lrsfet asi benbater Sandhedem Saaledes , det materielle, men ligesaa i de: dandelige. J Merket lau alt gif tigt Kryb og Utenhed stjule sic« Kommer Lyset til, faa opdages den fande Tilstand. Da den forlotne Sen gis i sig selv, lom han til sig felv. Da kunde han helt og fuldt være sig selv belendt. Der er Sandhed i, naat et Men neste tilegner sig sin Daasbsnaade, naak han tommee til at tende sig som et Guds Batn og glede sig detover. Der et Sandhed i, naat det Menneste, der hat betendt sin Synd, teot sine Syndets Forladel se og glædet sig over at viere et helligt Gudsbaw If Naade. Der er derimod tagen Sandhed Hi at leve i Vantm Dei et at være Iborte fta fjg solt-. Den vantto ken det ille sig felv. dem sendet ille sin natutlige Fordeetvelse heller Lille sin gieliige Spuk-. Men lige saa llidt sendet han den Oatnetet hos »Gut-, der blev sicnket ham i Dan »den. Don er ttle sig lelv i ret »Im-stand Men det et Guds Bien, Hoi vilde tale til. Ti! dem vil vi sige: Ver dtg sele Lan du one-for Imetllanete og and-re me bekendt at sige: Jeg et dunst! saa kem du bliebe Gange bedee note beieudt Mr mde See-Wald pi ende- je elf-, Jes et ei einigt W « Impe eiles- Eies ex es »He-ad dee ten-des det W Dituvsssussszwoes fsamtnen og hjcelpe hvetandre som«l faadanne, at vi i den Henseende’ maa være os selv, san lad os Kristne hævde, at vi som san-« danne maa være os selv. Vi maa være betendt at vi hoker Ktistrts til. Kan vi ikke voere vor Tto og vott aandelige Standpunkt be kcndt, hvem vil faa have Agtelfe der-for Vel sial vi itke prangt med vor Kriftendom men tot vi ikke hejse vor Trosfane. Kors fanen, faa maa vi ikke fotundre os, om de, der et udenfvr, ikke hu Agtelse for vor Kriftendom Den, der ikte ist eller Vil viere sig fein, den tot itte gsre sig Haab om an dres Agtelsr. « Det var den smertelige Følelse, vi havde ovetfor det stote dansie Ungdomsstckvne i Chicago, at en ten var der faa elle: ingen Ists-sind ellet ogsaa var de bange for at være sig sein Man sit as Refera tekne flet ikke Jndtryt af, at der over-for den store Flot as unge Landsmænd var asiagt wogen kri ftelig Betendelfe elle: Bidnessbytd med nogen Kraft i. Den entm ægxe Lyd i Past. Nellemanns Tal-, jom vi seneke sag, hat vi gjott op mæktsom paa. Men ellets fast man det umiddelbate Jndtkyk, at Kn stendommen var stutken under Stol — uden maaste i Rittetne mn Sondagem Det siget vi slei itte for at tritisete. Men des got vs ondt. Formodentlig fothoxder de! sig wundes-, at »Den danste Kir te«s Folt spger at aabne Favnen saa vidt imod den danste Ungdom. at den ogsaa stal kunne tumme dem, der itte interessetet sig for Kristendom og Kiefe. Hensigten Lan vckre ganste god. Sau ke: vi. stsnnet gaar der en lignende Acmd igennem det meer Ungdomsakbejde i »Den danfte Kitte". Dei tri ftelige er trangt tilbage, de: »mennestelige« og »foltelige« er fremstudt. Men vi tror aldeleg itkc paa den Maade at vinde fo-: Kir ken, og sætlig da itte for Hef ten paa. Nej —- vel stal oi elfke kgsaa dem af vote unge, fom staat fremmede over-for Kristendommen og Livet i Guds Samfund, men di stal ikle læmpe os estee detes Smag, itke holde inde med Be tendelsen for itte at stsde dem euer kcete onst-deng- for dem. Vil vi vinde dem, saa maa vi byde de-» et kærligt Favntag, men paa sam me Tid maa vi altid være os seh-n De bat da mindst lige saa klart fotstaa, at vi e: Ktifine, sont at vi et danste. De udenjot nma for-staa, at vi ek gtebne af nogej, oi Lan være betendt, noget, der er stott og vigtigt for os, saa stott, at det fyldet vore Hierin-, at ket gar os til lytkelige Mennestet. Sau first tot vi gste os Haab org-» at andre vil have Agtexfe for M Kristendom, og om at vinde dem for herren, dem ser til Ftelsr. (Mere.) J W Glem itke Israel ! »Ze, edel-T Hus stal lade-I edel pde; :hi jesg siger edlen J flulle fra nu as itle se mig, indtil J ssge: velfignet oære den, som lommer i Herrens- EINan Matth. Liz, Jst Glemme Israel, vil du maajle scge, min Leser, hvokledes lan man dog del, man bliver jo naesten mindet om dem, hver Gang man laget en Apis i Haanden og les-: om del-es Lidelset i Russland. Bot man i-en By, gaar det vel ille en Dag, uden at man msdet desn paa Gaben. Ja selv paa Landel er det ille sjældent, at de ban lek paa vore Dste og vil lsbe voke Klude, Gummistpvler og andct· lSltammeL eller ogsaa de hat et Feller andet at ville sclge os. ! Jlle des mindre er der dog man ’ge, der glemmet Israel glemmer at bebe for Jskasls Frelse, »be "der for Jerusalems Fred.« « Israel — hvillen Rolle as Min det lnyttet der sig ille til dette Ravnl Jstaels Full den gamle Pagts Fell, der hat-de del »For lttity at Gudi End-·ka dem be itwet«, hvem »den stnlkge Udkaarel ist og heilin pg Pagtetne og stglvnlngeu pg Gubstjenesien ogp otjekttekletne tishstle, hvem Fa keuc- Wiss-m pg M hville Kristal ek M WN del Fell, der Var »den MS er bleven »den sidstec k I »Med Karlighsedens Baand drog jeg dein«, siger Herren, »jeg nd strakte mine Harnder den gansle Dag«, »hvad mere tunde der gsres oed min Vingaard, som jeg ilte har gjort ved den«, saaledes lyder den dedrøvede Karlighedsoemods sulde Rost. Men overfor al Her--1 rens Kærlighed opfyldtes Ordet at rer og atter: »Ein Qlfe tender tin Efermand og et Asen sin Herrxs Krybbe; Israel lender intet, mit Zoll foritaar intet.« « Herrenl haode vist Israel sine Karlighes dens og Magtens Undere, fort dem gennern det rode Han, slaaet Kanz niierne for deres Anstat, frelst desn fra Fjendevold Gang paa Gang, fendt sine Profeter til dem nicdl sit adoarende dog saa uendeligt terrlige Kald, nien — Zoltets stor Magfer aabenbaredes torn et Js rael efter Kodet, de forder dede sig mod Guds Naades Aald, stenede og idjelslog Profeterne, Ig cmfider, da ,,’Llrvingen« kom, tozz de ogsaa dam, »stodte harn erden kor Vingaarden og flog ham ihjel.« Da blev Zyndernaalet fuldt. Mon Gud da tog fest, da han udoalgie iig dette Zoll? Bis-selig jtle. »Jlte sont oni Sirt-dg- Ord daode fejlei«, siger Pati ?us:-, den ftprfte Hedningemissioncrn der ved siden af denne Gerning brændie for Jsraels, fine »Bro dreg'« Zrelie, ,,fine Frander efter siedet« »nied en ftor Sorg og en uafladelig Ziiierte i sit Jnderfte«· —- Midt i den genftridige Masse fandies der dog altid en »Le«oning«, som holdt fast oed Herren, »en hel lia Z-ad«, hooraf den hellige Hott tunde fremlomnir. Eaadan helliz See-d var leraham J-iat« Jakob, Moses, David, alle de hellige Pro serer og mange andre Vidner fra den gamle Pant, og da Herren lo1i herned var der ogsaa en lille Flot, der fom Guds sande Israel verrie de paa Forløsnina. Frelfen tonil kra Joderne, iom det var beitenit i Guds Raad. Apostlene, det nye Jerusalems Grundoold, var Jeder, den for fte Menighed var en Menighed af Jeder, fra Joderne udstraalede Frelsenrs Lns ril Hedninaerne· Gud naaede sit Maal, Frelsens Ran rsleo fuldloxnrnet gennem Joderne;· og var de oantro Jeder end et Haa-l re genstridigt Zoll-, iaa var d:nl helliae Flot i Israel i samme« Grad en fast og ubpielig Flot.l Denne Jstaels Naturgave, Fast-I hed og Usbojelighed, der viste fig faa oederstyggeligt i Vantroens. Tjeneste hos Israel efter Asdent vidste sig ogsaa i samme Maal her lig i Troens Tjenefte hos Guds Israel. -- Ogsoa Jgraels Genstridighcd inaaite tjene Gudg Raad; thi der-. oed blev det Kors plantet, hom-l red Forsoningsofret bleo tilveje-. bragt. Om end imod sin egen Vit . lie maatte det genstridige Folt sag-« ledes tjene Guds Frelsesraadz ment tende, hvad der tjente til dets egen Fred, vilde det ilte. Foltet som; en Helshed itampede mod Braadeni og raabte i gruelig Forblindelse:" ,.Hans Blod tomrner over os og vore Born: Dei Blod, der bleo til Naade over Naade over Guds Jsrael, blev til en frygtelig Dom over Jörael efter stet Timen kom, da det forfærdelige Ord: »Dam- Blod totnmer over os og vore Born« stulde faa sin gru fulde Opfyldelse. En Naadesttd raa 40 Aar gav Herren dog endnu det rrfrugtbare Figentrer. Jakob, herrens Brod-er, stod i 20 Aar fom Iorftander for Kristi Menighed i Jerusalem, som et as Gud bestät let Vidne for sit Zoll. Det var herrens Frecserslpaand, der endnu en Gang fsr Dommens Full byrdelse udftrattes mod Israel. Nogle lod sig sont »en Brand red de ud atf Jlden«. Men Follet spa cede som en Hekhed med« at de styrtede Jakob ned fra Templets Linde og flog ham thjel. Da sit Israel erfare Sandheden as han« Ord, hvenr de havde for Iaftei. hoad Jesus fra Nazareth bat-de forud sagt: «De Dass Was komme, da dine Beut-er stnllö staste en Bald op omtring dig og belejre dig rundt osrtrtng og trage bis alle Begnez og de steille W dlg Iletsdeogdinesttnkdigsskm UNDER-M M i Us, sprdi du Mo "W Dis UWMV des II de un se IVM Its-J l J l- j s- — fnldt sor dere§ Øjne, da Romu lxæren havde lejret sig otntring dan fordum hellige Stad, da Lrnene samlede fig om Aadslet. Hungersnod saa Rædselssuld at en Moder endog slagtede og sor tærede sit eget Born, Tvedragt oqs indbnrdcs Strid, saa de vare delte i tre Partier, der genistdigt be taernpede hverandre sont glubende Ulve, dertil Pest, alt dette væltede nd over det as Gud forladte og as Fsender delejrede Folt. Endelig torn Stunden, W. August i Aaret TU, da Romerne stormede Staden. Oa da Herren-Z- Helligdotn — paa hvig Hoj Tusiender as Jerusalems Born baode samlet sig i Haab om, at der dog maatte tomme en Mis sias til Hier-w i den yderite Nod da det itore — det herliae Tempel stod i et Flammen-ro da tonede der et Veraab iaa hsjt og vildt ud.· over F!antmehaoet, at det gav tum drede Fold Gentnd Det fvarese til Størrelfen og Dybden as deres Smerte og limite. Kristi Vlod oar kommen over dem og deres Born Dommen var lernan men Jsraels Zvar der rsaa var oed en Forsamting i Byeu Jobne at optaae i deres daglige Gndstjeneste E Ztmagoaen en gute lia Forbandelse over de Kristne Og Dommen over Israel rolle de srexn sra Aarhundrede til Aar hundrede. Alt, hoad der oar sor udsagi om Israel oed Moses, hvks de itte oilde hore Herren-s Reit opstttdte5. »Herren flat adsprede dig ibtandt alle Folt sra den ene Ende as Jorden til den anden Lin de as Jorden Og du stal ingen Rolighed have blandt die-se Folt, og din Fodfaale sial ingen Hvile have. Dit Lio ital hange i e: Haar sor dia, og du stal kæddeö Dag og Nat og· itte vcere sitter paa dit Liv. Lm Morgenen stal du sige: Gid der oar Asten, og om Llftenenc istid det oar Morgen« (.-') Mos. LK Tät-EIN Naat vi ier lxen paa Israel-I Historie sra Je rusalems Jdetcraaelie og Endtil oore Tider, da man oi mindes, hoad streoet staat bog Lsfaias (34, 16): ,,3oaer i Herrens Bog og Reser, der sattes itte en as disse Ting, der ene savner itte det andet, thi hang Mund shar talet det, oa hans Aand bar fantet dem.« Joderne prooede Gang ester Gang paa atter at tomme til Magt dereg eget Land, prpoede ogsaa paa at bygge Temptet op igen, men sorgæve5. Falste Messias·et meld :e der sig not as, ialt hat der siden Herren-z Kødsdage oaret henoed halosjerdsindgtyoe Jeder, sont itar odgioet sig sor Megsias. Men der t i d l Zit, som Herren havde sagt. Js-: derne tunde itte holde sammen, men otev bogstaoeligt spredt sra den ene Ende as Jorden til den anden. Og bvilte Trængeler er der itte gaaet ikenooer Jgraets Folts Her kom mer vi til et saare mortt Kapitel i den tristne Rittes Historie. Thi den saataldte Kristenhed hat haa ret sig stammeligt og stendigt ad ooersor Joderne i mange Aarhun dreder. Medens Apostlene og den ssrste Tids Aristne stadigt henvendte sig tærligt til Jsderne med Ftelsens Budstasb, medens det den Gang sta digt var J-sderne, der sorsulgte de Kristne, hvorimod Guds Born es ter Herren-s Ord sogte at gengeelde ondt med godt, saa glemte den« senere Krsstenhed gansle det apo-« stoliste Forbillede og mente sig be rettiget til at sorsslge og plage Jsderne, tidt med ligesrem rad-« selsfuld ersomhed. Ganste vist hat alt det onde. Jsderne hat mont tet lide, sin dybe Nod i den For bandelse, Foltet selv under Kristi Kors og ved hele sin senere Gen sttidighed hat nedtalsdt over sig. Js dernes For-folgert hat veret »Er-d Vredes Ris«, og »Er-di hatme hat i oceret Rappen i dere- haand«, som beeren siger orn Assyrerne, derl str var det Ris og den Kap, hope-s . med Gud tngtede det genstridige· Fou. Men det paisee ogsaa paa." Kristenhedeut Mart-, hvad her-. ten ngt our Assyrierh at denne sahe m- usic« mev at me det! Iedslatz End habde bestemt det til, cnen vikde sdelcsge es gste ondt nieset mete, end Sud bot-de tod-« tratst det M, sont herretrj sigee ded. Naja- (10· 6-L—7) om Assyrtem »Je« sendet kam mod et densel ligt soll og stock been Malt-Ia ( F tnod det Zoll, jeg er vted PM lnen han, han mener del ikte III men hans Hn staat til at Idelæl ge«; derfor sauber Gnd »Ve« :.ss.«: Assnr llFs. Isi, 5). Vksfe!3.’ ZU Gud ogsaa ranbt »Ve« one-: de-: faataldte Kristknlhed for den-E TM færd inod Jede-sollen Gud thstxk te det, men visfeliq hat dek its vcktet. ,,l)nns gode, velisenageskie It, fuldlomne Villie«. Det er nnvnlig Ilkiddelnldere:s., i Tiden fra del snvende til det feli tende ?larl)undrede, der vifek Is- e: Billedc as Grufomlzed mod Jedem« Den ftote Masngde san i Qetss Hierteg Foklslindelse i Joderne tim Fjender, fom det var en for Gitd fottjenstlizq Gerning at pine o; PLU ge· Da Kristenheden gjorde d-: sksts Korstog for at befki Jerusalezrt If Hedningeknes spenden flog nun ofle pnn Vejen alle de Jeder ibjel. man traf paa, under Paaslnd ai, J: ,,de havde ille Ret til n: jede, fordi de havde flnnet Kriitns ihjel.« — Korn der Landeplaqek, fil Jedem-e gerne Slnlden detfor. Nase MI tiste Noveebander gjorde Sträer ind i Europa, bed det stran del er Jodernes Zlnld og de blev da pint med ndspgl Grltfombed. Rom der Pest, hed det sig, at del var Jo derne, der havde lommet Gsft « Brondene on detved fokvestet Teilst VandkL «-s-s J Spanien havde Jedem-: ifxr sprgelige Rank. Tufmder L-Z:: lxrændh on Kongerne faavek fes-n Ptæsterne lappedes om at bech dem deres jordisse Gods. Lenz Ferdinand den latolsle as Spanien, .-e.falede, at alle Jeder indes-« tre Maoneder flulde væte ude as« Lan det og faa maatte de den-sen tre Hnndkede Tusmde i Tal fln fn Hns og Hiern. Ost hvot flulde de fln den-) Nogle gil til PoetugIL men ogsaa her blev de Dinke. Nogle betnlte stote Jammer for at san Lov til at bo i Lan del, andre solgtes Tom Zlaver. Te ees Born tog man fta dem for It fende dem til en Forbrndektolnni i Bestindiem hvot de stulde opdragks i Ktiftendoml Mpdtene, sont vi':ie folge nnd deres fmaa, ftp-die m«n bott: mange Modre lastede siz i Fortvivlelfe i Havet kned detcz Bsm J Franlkig blev Jodetne vgl-u ilde behandlede. Kejfek Karl den store besalede blandt andet, at ved de tre ftore lirlelige Festee (Jui, Palaste on Pintse) flulde en Jsde mode oed Ktkledpren og lade sig give tte Orensignek asf en hund fast »Meisten«; dette fandt da Sted E en as Franlrigs stoke Von pa: den Tid. Et andet Sted Var drt Besteninielfen, at Jsdernes Erma gogeforseander ved fln Tiltrcedelfe stulde niodtage et Stesigen If den soerste Ø"kighedsperson pas Ste det, og der fottcelles, at en fransl Greve med sin Staalhandste stcg sauledes til, at den stattels Jode blev liggende dsd paa Siedet. O, book Hjektet lan blsde i et Guds Born ved at hste om alle disse Standigheder, der et blevne ovet under Krisis Navn gantte ftit iinod Rtifti Aandl J det ellevte Ast-hun dtede blev henved hundrede tusinde Jeder tnyrdet rundt ontlrtng i Eo cvpcn Nogle Stedet maatte Jes derne bete en sckegen Dkagt, for It de Kkiftne lunde lende dem og ftit mislzandle dem, og ingen Vilde lebejde samtnen med dem. Enkelte Island som Bernhard caf Claikdcnö lsftede fnol Nssten derimod, men Nangden mente. at man lunde til ade stg alt over-for en Jsdr. Da de ikte let lunde faa Arbejde dannen med andre, kostede Jederne ig iscr over Dandelen og dkev det )idt deri. Pesnge blev mange Js Deti Gad, lhi Penge reget-er to Enden, og ved dem lunde de fa: en vls Jndflydelse. Dog blev dette Iste alter Aar-lag til Mishandling nod dem; de tige Jtdet vnk Gen itand for Udpkesning endog free Idngets Slde og for Udplyndeing Ira Psbeleni Side. J Byen Rom älev l til-the Aachuudeede hvek Af æa IMM- luäel lnde l Jsdelvari lex-et es blev Magne til hver Fre sag Aften at here en Dem-endequ medlken elf en Mund Enduu i Ipre Das-, da man tslee saa me zetens Talen-new oni Etvilssattom Im Oplvsnlue sm Widd- Lieb-d og -VMO, er deg» Jsdetnes Simses IM« Msl del We Irre-N l sie-land, Polen, Mittels