Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 2, 1906)
H «K’37T"Est"75·5«5571?« Racine, Wis. Dansterne i Racine hat faaet en »co-opetative store«, beliggende paa G. Street lige midt i Bnen. Tanken loin sprfl op blandt nogle af Med lemrnetne i Jmmanuels Menighed, nden at det i fjernesie Maade var cn Menighedsfag; men Medlemmer af andre Menigheder (sæklig Einmis) siultede sig firalä til saavel som en Tsel Jllelitrlefoli. oa Tanten blsv Iealisetet allen-de sidsie Somnsen Fonetningen svatet sig godt og hav-f de allerede ved Regnslabsopgsrei den Bl. December 1905 givet et beiydeligt Dvetstud Foreningens Fortetninq er paa lontant Basis for alle med Undtagelse af Medlemmetne, men disse lan ikle overdtage deres Jud sind; detfor flipper Fotretningen for at tabe de saalaldte »death-bitg-billg«, hvillet som belendt et en stot Hin dring for mange Fotretninger. Dette er vel ogfaa nol een af Grundene, livotfot den vmtalte co-operative For reining hat faa stot en Tilslutning tsaa san forholdsvis lokt en Tid. —- Den 30. Januar var det Pasiok Kildsigs 50-aatige Fsdselsdag. Han lmvde i Anledningen om Effermidi dagen Bei-g af Byens dansle Prwg ster, Ding, Dahlstrøm og Provensem med deres Hustruet, samt Pastor C. Hausen, Kenosha, med Hustru oq Svigetindr. Eiter ,,supper« gif Prasietne hver til sil; men Pasior Dahlsitsm lom snart tilbage i Spid ien for Jnmianuels Menighed, som i Anledningen havde foranstaltet en Fest til Glæde for Paiin Kildsig vix ledet Paitor Dahlftwm om at vcrte Uns-ten hvillet han forhen hat været ved stige Lejligheder. Pastor Buhl sitsin holdt en længeke smul og gri bende Tale om Liveis Mærledagex Fsdselsdagem Daabsdagen og Dei-B dagen. Past. Kildsig sparede med en Tale, lnyttet til Ordener »Elsl mig lidi, men elfl mig længe«. Dei visie iig tillige, at Menigheden ille var lommet iomhændel iil denne Fest. —-— Dei sydlige Distrilt af Wis consin Kreds holder sit Fotaarsmsdc i Oregon, Wis» fta den 7· til 11· Febr. Höor mange as Byens Præstet der rejser til Model, vides ille for Tiden, maasle reiset de alle, hvillet vel nol et deres Pligt. Dog er det muligt, at en as dem blivet hjemme for at tjene de tke tennnelig store Me nigheder, tnedens de andre Bkødre irr iravcetende. s-— Vejket her er faake mildl i Aal-. Vi hat haft en Del Sygdom i Binn iom nogle iilslrivek det milde vaade Beit. Kote. Hamptou, Nebe Det er vift inart vor Tut at lade here fra os igcn. Vi er gan ved at hsre fra andre Pladser, hvor vott Samfund bitter, og faa bør vi jo gsre mod andre, sont man vil, De ftulle gøre mod as· --— Nielg Rosendahl fra N. Dat. ug Niels Munl fra Staplehutst var her ··. Beng sidlte Ugr. De var med til dort Ungdomsmøde sidste Titisdciq Aften. Tal, unge Rennen —- En Familie af Menigheden, Ole Johnfons hat lobt Faun i N. Dal. og tejfet derop til FokaarseL Vi set npdig de foklader os; dog er vi glad over« at de reitet til en Blatt-L lkvot vott Samsnnd hat en fast Vielsomhed. Bote Bænle i Kitlen et bleven teparetet og omsat, saa nu hat vi en bted Gang i Mitten og en final Gang ved hvee Side. Vi er glad ved denue Omoedning. —«- Der et for Tiden 2 af vore Me nighedsfoll paa Sygelilten Mess W. M. Hausen og Mr. N. Christen fen. Mk. Christensen, som lange hat gaaet og fleanlet, er taget ind paa et Senatoriom i Lincoln. Det vil viftT tage lang Tib, om han nagen Sindej bliver rast. Mtö. Hausen reiste for aodt et Var Uger siden til Omaha, » hun undeklastede sig en fatlig ivk :tion. Bi harte til vor store Gliede, at hun snakt lan ventess hjem, vg at hun bedtes for hver Dag. — Vi har lige haft en Missionsuge her i Menigheden. Jngen fremmedc Priester var lndbudi. Bi begyndte saa i Tillid til, at vor leere Gud nol vilde fsege for, at det dyrebate Gut-s Oed maatte site site Gerning, Sicle tll Felleise, Omvendelse og Forum clse. Jmidlertid magede Herren det saadan, at Missioncrr Andresen fra Byldernp-Ban, North Slesvig, tokn am Onsdagen Med Gliede og Tat til Gud holdt han saa Mode hver Dag ja siere Dage 2 Gange. Han rejste om Mandagen til Cushing, Neer hvor hans Datter bor. Tat Brodes du gjorde vel at du koni. « ; —- Mts. P. S. Hansen en as vorc Enter i Menigheden har folgt sit hng aelige Hjem i Hampton til P. Peter-« sen. Ogsaa hun reiser til N. DatJ til sin Plejedatter. Det smerter os at se, vore Benner sorlade os; men lad oö satte Stævne i Himmelem der eri inaen Stilstnissr. Eu Tak. Tit »Dansteren«, Blair, Nebr. Da jeg sorrige Uge saa, at »Dan steren« meddelte, at jeg var i Blair sor mit Helbreds Styld, og onstede god Bedrtng, saa vil jeg sige Tat. Jeg er ogsaa betydelig bedre, om itke suldtomtnen rast, saa gaar det godtl stemad· Jeg sslte saa srist og aodt,l den Tid jeg var der; maaste det des iige Befr, som det var hele Tiden, ogsaa havde god Jndftydelsr. Dog, Herren den store Læge staar bad ved det bele, ban er jo den samme, som da han vandrede her paa Jorden, spat ril blive indtil evig Tid Ja, jeq maa i Sandhed sige, at feg hat været glad ved mit Des-a Hiertelig Tat til Professor Land og Hustru, i hvis Hjem feg opholdt mig, sor eders Gest frihed og Venliahed imod mig. Da jeg aldrig havde varet i Blatt, saa .var det svært sisnt og interessant at llsese baade »Danskeren«s Kontor og Nennung-« i Danish Luth. Publ. Hause. Jeg maa sige, at jea blev sorbavset ved at se saa stor en For tetntng og Oplag as Bogen Ligeledes »Dann Colleae« besoate feg, og jea Ivar svætt glad ved at se saa manqe nnge Mennesser samlet paa vor Stole. Ligeledes hjertelig Tat til den last-e Præstesamilie, Pastor Kloth og Hu stru i Fremont, i hvis Hus jeg ogsaa bar været en Tid og modte saa me aen Varme oa Kærliahed Den ene ste Kulde, jea mærtede, var den for ste Sondag, jeg var i Fremont, da i en bidende Kulde jeg kørte med Pa ssor Kloth til Kirke paa Fremont Ballet· Slsnt jeg var pattet godt ind i en Pels, saa trængte Kulden alligevel igennemx men da vi saa lom ind i den varme Kirle, saa alemte man snart Kulden. Det er jo ikle saa behageliat, naar man kommer liae fra Hovedstaden oa ikte er vant til at tote paa Landet. Endnu en Gang hjertelig Tat til alle Venner, som jeg tom samtnen med. «Jeg hat veret meget glad ved mitBesog baade i Blair og i Fremont. Det eneste, seg ille var glad ved at bote, var, da Bestyreten paa Publ. Oouse sortalte mig, hvor haardt det er at saa Penaene ind for vort Sanc snnds Binde Det er ssrgeligi. — Maatte Herren saa aabnet Hierterne paa de koere Folt, saa slal Pengepuns aen ogsaa nol blive lutlet op. Med Fredens Hilsen i Jesu Nam til alle ,,Dansteren«s Laserr. Des Motnes, Ja., 31. Jan. 19si6· Robert Greendahl. Fta Apfel-order tVed J.H.Mt) l) r e i ,,«follbl.«) l. Pracstemangel Om dette Emne striver General ISynodens ,,Lutheran Evangelist« spl »gende: »Femten Procent af de prote xttantiste Menigheder i Nebraska er luden Præsten og det er umuligt at taa Præster til dem. stlge Jud-« beretninger gaar der baade hos Kon gregationalister, Methodister og Lu theranere lnapt en Uge, uden at en eller anden Pkæst nedlcegger sit Em lsede for at vælge en anden Livsstil ling. Fakmernes Beistand har loltsst de fleste, men mange ek blevne For retningömænd eller et gaaede ind i en anden Stilling. J Kongregatio naliftetnes Samfund for Elsempcl gives der i hele Staten lun en Meniq l-,ed, som betaler 83,000.00 stre Tu sinde Dollaks) i LsnI en anden be toler S2,500, flere andre fra PLSOO til 31«,800, et Par fra 81,000 til 81,5()0, men det store Antal af Pra ster faar 8600 til 8700 om Aaret, nogle tlle mere end 8500. Naar man bete-knien at Mentghederne nutlldags foedter dygtlge Præstety hvis Uddan nelfe hat taget fea otte til tt Aar, saa lan man itle nndre sig over Man gelen paa Priester Fem Hundrede Dollats om Aatet tjenet ogsaa en almindelig Dagarbejdet, og det er itke let for en Prceft at lonnne nd af det med saadan Lon«. Hettil beincetlet det tysle Vlad »Der Lutheraner«: ,,Jfolge vor Jagttagelse er i vor Synode de Til fælde meget fjældne, i hvilte en Prcelt af jordiste Henshn nedlcegger sit Em-l bede og vcelger et andet Livstald.? Alle Præster og Latere flal under sit Arbejde i Guds Rige itle havesygt sporge: »Hvad faar vi for det?« De stal ndfore deres Embede i Kirlen ,,itle af Tvang, ilte for flet Bin dings Slhld, men af et villigt Hier te« (Matth. 19, 27; I. Pet. 5, 2), og stal vogte sig for Tidens Shnd, det inaterialiftifte, jordisle Sind, som vi alle af Naturen er tilbojelige til, vg. alvorliat lcempe iknod dette. ( Denne Sag hat da ogsaa en an den Side. Saa fortafteligt sont det jordille Sind og Gertighed er hos Prcefter og Lærete, saa syndigt er dett ogsaa hos Menighedslemmer. Her iil horer, at Menigheder, som er me get godt i Stand til det, ille got sin Pligt imod deres Prcestet og Lærere, men holder dem sont Daglonnete, llont det itle manglet dem paa for disle Midlet. Dette hat mete at gore ined den nnværende Mangel paa Pres stek, end niange af vore Menighedcr trot. Der gives, Gud ste Lov, man-· ge blandt vore nngePræster og Lætere og blandt vore Disciple og Studenter for Tiden, fom ftatnmer fra Partie gaarde eller Lceterhjem. Vi tender ogsaa til niere end eet Tilfælde, i hvillet Prcestefamilier og Stolelcereri familiet underlaster sig bitte Savn for at tunne lade deres Sonner, sont de hat lovet Herren, studere oa ind trckde i Kirlens Tjenefte. Og Son tserne vil gerne studere oa tjene Her ten i hans Kitte, stont de ved, at «i jotdifl Henseende tan de ille vente nogen alitntende Fremtid Men An tallet af diofe Sonnet, som vælger sig sin Faders Livglald, stulde eftet« vor Overbevisninq vctte meget stot te, og det er en Rendogerning, soin tan bevifes, at netop Sonner as Prat ftet og Lærere heller ilte har stor Lust til at forbetede fiq til et Embede i Hirten. De hat i detes Ungdom set paa, hvor lummerliat deres Foreler havde det, ifcer naar Familien voksi ede til, og dertil endda en Son var paa Prcestestolen, og det siont Mc nigheden tunde have ladet sin Prcrit cg Leerer vætet bedre ftillei. At dette vittelia har noget at gore nied den betlagelige Ptcestemangel« e.«lender ogfaa andre. Saaledes strev for en Tid siden en, der itte staat i Ptceiteembedet eller i Stole-: lærergerningen, men aavenbart lender tit Forholdene, blandt andet folgean til Redattionen: ,,Stulde itte en Grund til den nuvaetende Mangel paa Praktteetnnet vasre at finde ogsaa i de fleste Priesters lutnnterlige Stil ling i jordist Henseende?« Denne Tanle hat itle sit Udspring fra et Sind, som er reitet Paa det jordiste eller materielle, men fra Kendslab til den Nod, hvoti de fleste Ptcestet be findet fig. J Almindelighed et Me niqhederne itle villige til at lade on saa detes Vræst nyde godt af deres tiltagende Velstand, selv om han ofte hat en meget talrig Familie at for sptgr. De gamle Menigheder er ofte de vcetste i denne Henfeende. Bcd Siden af alt hans Arbejde for ovriat holder mangen Preest hver Dag med Troflab Stole og betjenet med Gle de sine ofte vidt sptedte Menigheder. Og under alt dette tillader hans knap pc Jndtcegter ham ille nogen som l;elit Fetie. Dette maa betove ham Gladen i Entbedet, naar han ille under alt dette vat faa vant til at ie op til Herren. Men han giver de trætte Sthrte. Hvis nu Herren sen-· der Ptæsten Lidellet, Shgdom og andre thengöler i hans Hiern, i hvil ten Nod ogBelhmring lonnner da ille Priestern naar han aldrig hat værct i Stand til at lægge en enefte Spare stilling til Side til at hjælpe sig oq sme med i Nsden — itte at tale om. at han ikle hat lunnet spare noget til den Tib, naar han itte langer er i Stand til at arbejde. Stulde itke Forceldte ofte ved at tænle paa dette blive holdte ttlbage fra at vie deres Sonner til Ktrlens Timeste, i den Tanle og det Quali, at deres Sonnet ogsaa i en auden lrtstellg Standtan Irbeide og vtete for Inds Ritze-? Bote Menigheder stuldeuderfot itte alemme, hvad Slrtften fordre-s af? dem i dette Stykke, naar den siget: ,,Den, svm undervises i Ordet, stal tsele alt Godt med den, som under oiser ham« (Gal. 6, 6). De Ældste, sum er gode Forstandere, skal man lioldet dobbelt Ære verd, især dem, som arbejder i Tale og Undervisning. ,.Og en Arbejder er sin Løn vcerd« l1. Tim. 5, 17—-18).« (E.L.K.) si 2. Stryg mit Navnt »Strvg mit Navn, jeg vil ikte have mere at gøre med Menigheden!« Saaledes taler mangen Gang etMed lem as Menigheden, naar itle alting er gaaet ester hans Hoved, eller han bar vceret uenig med nogen i Menig heden. Og saa gaar han ilke mere i Kitte, betaler itte mere noget til Menighedens Udgifter, og byder paa enhver Maade Menighedenö Formo ning Trods. Hvem lider Nest Stade ved dette, enten dette Medilem as Menigheden, eller Menigheden selv? St saadant trodsigt Medlem vil na turligvis kun søge at skade Menighe den ved sin Handlemaade, men siader fia felv mest. Han udelulker sig sra den Velsignelse, som ligger i Meniass bedens scelles Gudstjeneste, gaar ned ad i lristelig Erkendelse, bliver min dre og mindre sorsigtig i sit Liv, og der bliver ingen lristelig Orden i hans Hjem. Ja, hvem kan bestrive al den Stade, han saaledes gør sig selv og sin Familie? Og oste taler ogsaa Gud pludselig et Alvorsord til dam, thi Gud ladet sig ille spotte og taaler heller ille, at hans Kirke spot tes. Et advarende Etsempel paa dette leverer folgende sande Tildra aelse: En Menighed holdt sit regelmæs sige Menighedsmøde. Prcesten aab nede Modet med Bon, og bad inders lig om Fred og Velsignelse til For-— l)andlingerne. Alting gik godt, oa man ftulde allerede til at slutte Mis det, saa trceder et as Medlemmerne lsleg af Ophidselse srem til For mandens Bord, kaster sin Kvitterinas boa paa Bordet oa raabert »Strn,1 mit Navn!,, Derpaa aaar han ud as Kirkm De andre bliver siddende som sorstenede over denne uventede Handlina. Hvad skal man da gere? Rn aør det Forslag, at man straks stal stryge hans Navn as Listen over Menighedslemmetne. Men et mer indsigtgsuldt Forslag bliver antaget, nemlig at man stal sormane Bed tommende paa lristeliat Bis, sor at han tan komme til at erlende sin Synd. Derpaa hæves Modet og Medlemmerne gaae sra hverandre med den Følelse, at det havde værct et godt Mode, om dette forargeliae Tiptrin itte havde sundet Sted. Mandag Eftermiddaa siddek Prie sien i sit Studerværelse og tcenter oi er det soresaldne og overvejer med sia selv, hvem han vel burde tage med sia til denne Mand for, om muliqt, at vinde darn. Da banler det paa Deren, og ind tret-der en Pige med intgraedte Dim. ,,Kom hurtig, kære Vastor, min Fader ligger for Do den,,, siger hun. Dei var Datter as den Mand, som i Gaak havde villet have sit Navn sttsget ud as Menig hedens Medlemsliste. Paa Vejen faar Prcesten vide de nøjere Omstæn digheder. Monden git ad om Mor genen sor at sage sig Arbejde. Henis mod Middag tom han til et BUN geti, hvor der tillige var en Statute stue. Her drat han det ene Glas ef ter det andet sammen med lystige Kammetater. J drulten Tilstand git han saa gennem Bryggetiet og faldt i en Kedel med togende Band. Da Vrcesten ttaadte hen til Sygesengen. saa han, at Dsden var mer« Han tunde itle længere tale med den dom de, men bad med ham og sor band Kort efter sov denne hen i DI den. Gud selv havde paa en rysten de Maade ,,strsget hans Navn«. . lE. L. K. efter »Der Lutheranet,,).. RODERSMMLEA Øvclseiattale.1«t«se » og aktive Dank-In -— « Udakbcjdet at sin Anker. FAMme » nu af Dunst-II Luth s« ! Publ. flou ie l Blasi. . Augen er 128 Sscs s » Pkis halb, 40 cl-«. " inclbunclcn i R kingkdind so com , Les-Alle Bisstis - get bedes na s( n lil Publ. Heu-e, d si nat overtaget Mundwerk-et og its-. Porhaucklinxxcn as denne Flusse-Pes Äok-. kokventekme Defes 0rdke. Dust-h Luth. pur-L Hauses still-· Nein-. f Tatkin Wan Af JOHN SUNYAN Ny lldgmse i dm mesi omhyggelige og tidsjvurende komm-neun Dame verdenslmsømte Vog, spredt over heleJordkloden i hundrede forfkellige Spros. bit finde-s i ethvnst Hiern. 388 Oktavsider i imagfuldt Bind. Iris 70 Getos Pragtudaave af En Pilegrims Vandring nnd fortlatende Anmærkninger of Rev. Robert Magui1«e, D. D., samt Forfatiermc Lev nedsbcfktiuelse. Meb lJiU Illustration-V tegnede af Votum-d oq andre. 538 Sidetx Jndbunden I Shininggbind 82.50. J hel Morokko og Mildimt 83.50. DANlSH LUTIL PUBL. HOUSB. BLAlIxX NBBR. — FA- ss- BFUZLERZ »i STORSTlLET. Det danske Bibclselsknbs Udgavc Unul de apokrykiske Roger-) l Lakderhind sl.60. l l«-c(lcrl)in(i, med Guldsnit 82.10. l asgle Chagri11, med (Juldsi1itds4.25. Brudebihlem med smukt udstyredes leler til Optisg nelse af Familiehegivenhedtkn i l«;i-.-l(-rl)insi XII 00. sammt-, i ægte Clmgrin. med Guldsnit PLZU LOMMEFORMÄT. Det dansktss Bibclsclsknhs l,7(1gavc. l thslskhiml sl 00. lClIiIgritIhi11d. med Guldsnit s1.4(). l lukket Bind, med Guldsnit Orden np(-1(r. Unger) WUU Pan Indiajmpir, Chagrim mcd Guldsnit ISJLB Pisa half-spaij Chagri11, med Overfuldsbjml 82.8()· Store Familiebiblek med Billederfra M 00 til 815 00. DANISH LUTH. PUBL. HOU8E, Blsity Nebe. Langt det største Udvalg ak DANSKE DANMARKS MEl 0D1806· Lucis-neu sog Nu engste-neuste lnrlrinliszt. Hør findt-S l hvert essnksttsdsnnlc H em l..2.og'1. ils-l. liwsr indclkcflll .ulre«lacid·-snnge ists-J Melodie-. Priks si. 00 for lnek Oel s-.-s-rx!.i«t. alle s Deic- 82.75. lkit til-onst NANFEN i den kkosne Vordem l .il«1n(l(lig inwrcssnnt og winkte xsss « 560 H sel« r nie d 117 ill. leimt imm pu («t himl me il Cinldtr. Pkis SZHUO M ENNESKET. As Dr N. l.ili«. Demn- lkuxz link Van ·I- l Cis-n x :lrm(-:—tt- litten-FA- llst et me s. u sinkt tlxmnksl l’nl-lilimn. HWIlcvxIrb —i(l(«r nie-d ji«-«- llmnlnselts link-th l.l(«g kiptiip.l-i11(l. PrisFLUL Ell-ON Auli .U Lowipi Wall-Ich «Amcrilkss bedun lsngsp i kimsssfpclsnskoxtsrsststtelse vcsl lis. x ils-. blaue-. Elesunt kontinue-« rot l«i«(l. l’(i·z Fl. M OLIVER TWlsT. Sinnl« · tl. qui-san sich-Ile- Dicken-· X ( nlk »Hu must. Pris. kodt indi). Mc I«-")T) sTRøMMEN og sVAR. All. (. li( mit 260 sitlok »z; llss sislek isnmgsnhll kuinponekct list-l. Pri lnslmiss ils-! is pl. Woch. lkt gut loints Iilksssnnmn sl äu ET LYKKELIGT 1.1V. Vli. X. S. nddT L. chlceb imllmmlen l»rls«( c Godt ««k)snsl-.ercn«, :l.."k««;mrlizz. BLM Inn-ils «Dsnsk lutheksk Mklteblseks BØGEM lNGEMANNs ROMANER. lmllpciatten Vqldemar seit-. Fri Nenvekls Eigenthum Rom-; Ekilc »k- de »edlen«-. Prins Otto til Don-stark- -— Pris sl.2i) pr Bin-L soli(ltin(ll-. Alle lin- lZincl sls 0, lklt tllsendL Eu Gans-It lingnunsllng iusn ilclce umlvmte In gemanns Rom-net DANMARKSAlsTORIE illustrerct. As Adam Fahl-it ius. Denk- su will ine Vækk Mi) Kvgktsitlcr mod fis-re Unn drecle llluStr. koä i ele-- kmnp. lpmd med Guldtryk twter stott. ÄDÄM KOMO Ak Fr. Pola-km Hallen Indis. FAM DEN sKOTslscE KVlNDE pas Tjels. As Il. l«’· Ewoch 576 Sitten stszukt indlmntlcm Pris FULL HVOR Danslcemc i Amerika sind-. As A. N. Antlxsrsem Ptls loc. E BlNDsTOUW. Al st. st. Buche-. l Omslsk loc DANslc sPROOLÆRlL At A. Muskel-en- lvdb., Pfis tsc sALMEBØcER. Don-ke. for-kamst litt-Un sub-M ZlELER. Lommcfokmst Neuem-M oc stontlb pkm ihm-ibid Rot-DER DE voRE BLADE? : : iso- uns-»- assck i Animus-. »staale . 50c. astlisr. soc. nat-lis. k,,-»«,»—. Hupk in sinive eitek von lllustr. list-los som tllsendes krit os et du største ask flneste das-te Rat-los l Amerika Agexnnsr oft-l» - l-«v issmkcleek nmdtsxes vom Betqling los- inclti182. x DANisH «- - »Hu-M pugusHch HousE, SLA1R. »Es-I Hng -!« sALMEBZGERLiYZ ROSKILUE KONVENTS SALMEBOG· Vore salmeboger er indbuuden suljdt cka smuch med tytleligt Trylc pas godt Papst- ng Sælges til billige Pri sctn Sulmchøger have-s altid paa ()plag. tln vi selv trykkcr (let«. De havesi mange- forskekllige Bind. mecl tsllcr titlen Tel(ster, med et ellcr to Tillægq med eller uklcn (iul(lsnit, med eller uilen Foderal ng smudsom stag. Priseme er særtleles lave, fra 60 Cents og op. Vi Anbelaler vore- salmebøger i leeligt Bind. da disse ikkc er saa tilbøjeslige til at brække sum de stive Bind. Nr. l(’-. med et Tillægx uden Teksten sl.80; Nr. 30. med est Till:(-g. begge Telcstrælcker, sl.80; Nr. 40, med hegge Till«sg. Dogge Tekstrækkeh Pl.90. Alle i bøjcligt Bind. ngclcdes allbcfalcs Nr. 32, metl pulstret Bind, med et Tillsisg ug Dogge Tekstrælclceh Pris s2.00. Vj hat en gocl salmebog til 81.01s. en tin med Guldsnit til dfilJIk se iøvrigt vort Katalog for Skriflprøver og de knsrige furslcellige11"1(ll)in(linger, snm lot-os. For ele, som Inslcer sasrlig tinc og elegante salmebogetz llar vj fasset indhnntlekn Speritslt i meget smuklce og ltuldlmre Bind et Parti salmebogen De er de tlneste ng most clegante salmebøger, fort paa Lageri Amen-Hist Alle disse salmehogcr er mecl rødt under Guldsnit, meci runde »ja-man mecl et Tillæg og begge Telcstræklcek.— skrlv cfter Specielt cikkulære. DAleH PUBLlsHINC HOU8E, Blair, Nebr »Es-INJJAGJEJGJJIJIGJGZUOIIIOJIGYJIG XJJIJIJØJIJIJGJJJIJIAJJJJGRJJIJIJGJGXJIJIRJIOto martin culhers chrisielige Betragtninger til hver pag i Aas-et. Udvalgte Steder af hans samlede skrifter. Oversat at· II. P. Møllet, Sognepræst i Jyllinge. 437 sider. Pris i fivt shirting 81.00, i Ver-Mc bind 81·20 og i shirting med Guldsnjt sl.50. For denne Bog er seh-folge lig at Anbefaljng overlløclig. ««,9(csk ,. . » « UND-HGB « Dmtlsh Luth. Publ. llouso, Blatt-, Rom-. kskskk KIØIVKIVKKKNKKKNKMKXIV-Ach XENIEN-III s« ckkkkkkfkkkkkkkkkkkkkfckkkskk