Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 12, 1905)
vorfor lide i fülhed? sit De er sann-Ich uns euer i Deus liebste nur« Jeg kan helbrede Dem. Min ivrciaxiscst tm- nkiksr Izu ««« bar Um at ts Muts-c »was-, new-wie o kkonijteinqbon:1nc. Im bar gsxxqu du«-c Huld-« as :n«««r« nun sum mit lwøstudinnL Im amqu Mdkuz km uns « :-1«":««. frunkuL «k til d Caqe oszum«-rkslev«1.««1«1q««r«(-«« sum :«h.. « Dom ««« Ex« zutuzui ««« under after ug nun ls«- band-W . s kaz u« fulN«-n-.!1q ««; v«lsv«1t««udc dichtem-Ue o u:1:!.)«m«rn «r1« Unqe and. I us uns as Je sfk1!!««!«.;« Col-Irr af ungdomssxmch km jcg fulb nd «;1«n«««t«1!« n- b Essr send over 40. Oe! tksnuk »n« l« o Immsk i afsa »Im-, k«m:««;!:1r«s-«s ftldstasndigmtde km endc Btovsoraifittsstq. «11 s t, : Mahom-m r««:««i««m«-n1e;««n«--v:n«r:«rum«- ««.ts«-.sn.«·«««mn« duldet »Nun-m m!1«!«’s««r,«1.«!«««»(k««" - :««« swan ier quH . Opfer-nett ««; la ««- ««!«sr-..« . ««i1s««;««; ots«-«.ii«x ’ sicut. T«l«111««m«n«1««11«.«s«ri(s es m ist«-« 1 I«s«-!n«.,s.«.11s!«1dc!« Di. Iebt. Mestfclk, og opqiver alt-sitz n! m um« !: m: ««- sm« hmts d« 1:-«td«1««km«i,«. F min l Dw Udm M eucstr hohn- lmq er alle d« wdxm d« «««-. « unt in«k «««1«.;1«««t « ««: tkkssk «««1s««!:j ««« k« , - — — at mine keck-mer bhr txt-»me« Nu du« um m»:«««««.«).1«««d«««1n««r ««««««E-««:- zisc: IM- spmahst t sue-Ich heb Amen Læs min sidste udgivne bog! Seitdtcs frit ««. Dverfnadommeiæregne for mond. Tmne bog i--N!«-«!d«k man; «««11n"tm!wn««r : ««; un « ««-1k«s";: or baut-« mmæo singe, iomlider afsvætkcd Irr-««. r ««! r I«!I.««cru« .:s «::s.«1bo:s«ns !« «n1«b, thun-« pmmk Updipkqi using, Inn-e og blærrsu««:s«m««:·«« z« « ««««"krw««r Uwricdcsz Te kanfmdnxumgt h- ur« Tera klv « Texte- mrt wem og udcn at vclte Mng Im heut Dwi«1:. Fri tousnltation cis-» ssxssk « ,e ««) « c m Ecvssqk ««) — Ksnwn satte C, 129 Durham Ti. L :-ki««.«:- og Lor«a«;« nl kl. - « m. m wie-: Dr. Rohr. Ulllestkelt 8 Co» suitc 606 — « 40 Dearbom St., chjcago, 111. ««.-« Yed Zrnen Satkceus. Af Provst J. A. Hejberg i »Vcegteten«. Satlceus er et fremmed Ord, Vg? kendte vi itte fra vor Batndom lidt mere om dette Navn, vilde Oversikif ten være ganfke dunkel. Dei er den nu alligevel for mange; lad os dek fot overscktte den i vott eget Sprog; det betyder: »Hm-en got ren«. For tcellingen dreier sig om, hvotdan Je sus gjorde en Syndet ren, et uroligt og bekymret Hierte glad, et fortabt Menneske til et frelft Guds Bern. Og hvis nogen stulde vcete i Tvivl oni, hvad Hensigten med denne For tcelling og med de mange andre, som er optegnede om Jesus Kristus i ver Bibel, skulde vere, faa viser Evange listen Johannes os godt paa Ves, naat han striver (J-o-h. 20, 31): »Det: te er streoet, at J stal tro, at Jesus er den Kriftus, den Guds Son, og It J, sont trot, stal have Livet i dank Netan Lg der-for er Spsrgsmnalet til Os: Hat du Lyst til at ligne Saiten-M til at blke lige saa lille som han og lige faa ten fom han; thi det er det, som Je sus Vil os. »L"-g Jesus kom ind i Jerilo og dwg derigennem.« Byen. Jerito var en yndig Plet med stsnne Hader, med startt duftende Balsomtræer vg de dejligste Roset. Derfsor bat den Nav net: »Palmestaden«. Og over den hvilede et gammelt Sejksminde i Guds Falls Historie Der vandt Israel sin føkste store Sejr over Hedningeme, da de med Herrens Priester foran drog om Stadens hsje Mute og blceste i Basunerne, og Mu eene faldt, og Herren gav Studen, og hvad der var i den, i sit Follå Heut-eh medens tun Siegen Rahab-« hus blev frelst, fordi hun modiog bestens Sendebud, stjulte dem i sit Hus og friede dem fta andens Svækd Siden var Jerito bleven en Presse-by- Paa Herrens Tid boede dt 12,000 Prcesier, og de dtog i Stif ter paa 500 ad Gangen op til Jerusa lem for at gsre Templtjenestr. At zszk der blev Rote imellem Jetiios man HZJ ge Ptæster, da Jesus korn, staat der intet am; de bad ham ikke komme ind i deteö Synagsoge ellet føtie ham op til Jerusalem, for at han tunde Im som den fande Profet og Yes petsieptcest iblandt dem i Herrens ngom Jesus kom, som han - Pferde san tit, til sine egne, og hans egue annammede ham itte. Lyset Linn-ed i MIrXet, og Merkei kdreb U ikie (Jsh, I, 5, 11). Men en Holdeflate stimlede om ham for det MSDIJIL der lsd stætkeve vg umn M pg Dame-te fta hans Lieber M fta de striftkloges, og for de Obstes Styld, det ledsagede Oedet, og som vakte lodelige Forhaabninger i Foltets Hierte. »Men i Jeriko, se, der var en Mand, som heb Sakkæusz han var Toldetneski overste, og han var tig.« For Herr-Ins Folk var han en fremmed; de regnede ham sikkert lin not, og for dem fors fvansdt han i Mengden of de forhadte fremmede. Men blandt sine egne var han naaet hst saa thi. at han vel maatte kunne vceke sig selv not. Men der var det hos Saitens, fom ikke kunde staa sig til No med det heje Trin, han havde naaet, og som itke kunde betales med Penge. Dei var hanSFottid, den. der laa bagved, som altd var i Hælene paa ham og tog Modet og Kraften csg Glæden fri: how-. Naar han gik mit-It i Travlhes den i Tokdbodem min under en god Forretning, hvor han tjente godt, csg medens han sad i sit Hus og blandt sine Venner, faa kom der denne nann wisse Uro og Angst, et stott tomt Rum j; hans Liv, en Frngt for de kommen: fde Dage. en Følelfe af Ansvar, Frng Hten for et Regnfkab der var i Norden, Jaf en Stævning for Tommen og en Ists-e ngsrelse for al Vetdens Tom Emer. Oq nu lød det gennern Jeri!:: EJefus af Nafaneth kommer forbi. ELA det lob fokn et Bafunftes, der Ernstede alle gamle Fordomrne, alle De Hensyn og Omftcendigheder, sont Folk holdt faa ftcerkt paa i de Dage zThi man holdt paa sin Værdigkted iblandt Mennesietz og en fornem og rig Mond blandede scg ellers Elle i Mcengden vg lob ikke paa sin Fon, tnen lod sig bæte af sine Tfenere e! let ksre i sine Bogne. . Men naar Jorden gnnger un der Folks Fehden naar det buldtet i Jordens Sind, Jotden redner, oq Hufene taver paa deres Grundrolde, saa glemmer Folk i en Fort deres Fornemhed og detes Rigdom, san faar selv de mest forvente, de dovnefte -og mageligsie, de mest hoffærdige, Ifcm til daglig ille kan taale Sinon folt paa 3 Alens Afsiand, san void scmt travlt, saa lpber de uden videte Omsiændighedet, for-di de lebet for Livet, faa blivet de pludselig saa ,nsjsomtne, og alle blivet lige: rige sog fattige spger samtnen, de spar "somme Brsd smager bige godt, og de Pjalter, der sblot san dcekke imod r.Milde og Regu, et lige tærkvmnr. Saat-an gis bet Sattceus den Dag Det gjaldt Livet for hatn at faa Je sus at ie. Og da Foltet sperrede »Nun Beim, og han var liden af YVEkst» lsb han fotud og steg pp i et Mem-, at han kunde se Jesus; thi han stulbe ftem ad den Vef; der var tun den em, som huren wankte komme ad. Og der MS saa be to, den lille Sallæus og den store Jesus. De muckte MS; tshi Jesus er kommen at fjge og fresse det fortabte Og naar fortabte Nenne isiee spger eftet Fiel-sen og band-set Jud ad Besen, We Fulseoen hat lo svet at komme ad, san III-derbe to: W —.—«—- Den svigter aldrig D r. p e t e r ’ i Kuriko. Pastok W. Schafs, 412 Glinton Flor-nur« Newark, N. X: »Am-jin hat giennem herreas Belsignelie hidfm uiounderlige Resultaten-« En Tanke, iom er bleven udtmn Tusmrier vaa Usde as Wang- as de Syge og Abende. Send eftck en ltms11«"1«0n»·1s.st mdeholdmbe Aniwialm et for det gancle, velprsvelze Urtenuvoel Im hoek stat og Lekrttorcum 1 de otenede Steuer-. Striv tcl DR. PSTSR FAHANSY« its-tu sc. floyas Ave-. cchACIO. lU.. s j ! Synderen, ja, den stetste af alle Syri dere, og Frelsenen Jesus KristusJ som« lan niagte, hvad der er umuligt for alle andre, han, der hat Magt til» at foklnde Snnder og sige: Vcer fri mkdig, dine Synder er dig fotladne. osg han, fom siger: Stat op og van-» dre som et glad og belligt GudsBarnL Solln-us ntaatte ned paa Jer Ord, cg han gjorde det hastig. Lg da bnn ftod paa Jorden ved Jesu Si de, bød ban hnm velkommen i sit Hug. Frsa den Stand blev der en ny» Forretningsotden og en ny Husoes den E Odertolderen Snktceus’ Has. Han tog Kampen pp imod Snnden i Jer Navn, og ban blev en ndnmg og kcerlig Mand. Og da Follet formt-J drede sig og foratgedes herover, tog" Jesus dain i Forivnr og sagde: Nu er han bleven, bvad hans Navn lkls det paa, et frelft, et renset Guds Barn, en Abtabnws Son. Menne siens Sen dar- sogt og ftelst det for tabte. Dette er sit-even, at di sial tro, at Jesus et den Kriftns, den Guds Son, og at vi, sont trot, stal have Livet i Ihans Navm Saite-us - Navnet et Isitevet over os i Vuggen i den heilige Daalx Herren rensede os i Bank-ba det ved Okdet og gav os Bolig i Palknestadens Slyggek, i sit Presse foll, sin hellige Menighed paa Jot den. Men der drives endnu Toldet haandværl i Guds Fell pna Jorden, og denne Verdens Rige og detes Her ligheder hat dnakea mangt et del-i Mennesie og fotsat dem i den minde lige Barth Lg ttods hvad de ellets kan have dredet det til i Haandværk, Handel ogVidenilab, selv om et Men nefle hat ftuderet Teolsogi og prakti feret i Ptæstegerningen fom de 12, 000 i Jetito. laa er de dog bledne saa fortmdlede i Troens Vcktst, nt de midt i Reinenbeden ille lan se Je ins Ktiftni Lq lsliver Jesus-, Frei feken, dorte, ban, der ex Glle Her ;ligl)eds Glanz— on bank- Vcesens nd Itrnlte BilleQ san bliver der ode, eint p; iredlth Z et Mennefles Hier te, Da de: kam itle akbcjdes dort ell«:r ideales bott, In Hulbeden og Tomhc: den tan itte dcettes as den hpjefte Rang Vq Vætdigbed: Freden tan il te lodes set Penae. Men Jesus sont mer endnu ind i Jekilo ng gaar deri -·nennen1. Trods nl Præfternes Taut «li-ahed on Zløvded og Vantro og onde Etrid, ssm spart-er man-ge Vejen Eil Jesus, gaar hnn ielv ddg i sit Ord og sme Sattamenter nied det wagen de vg istgende Øje og leder eftet Solln-us - Ziele, som vil se Jesus, soxn vil ud af den ftcre Masse, der intet vil for Alvot. Han spejder eftek dem, der et lohne forud i der-IS Hierters Uto og Angst og trnber cp paa de nandeligeUdsigtstaarne for at faa et Glimt at se af hom, hvis Navn et Jesus-, sont lan lede Finden ind i mine Aarer, Floden, der lan Klippe verlie, Floden, der kan Jsbjetg smel te, som lan tvætte Hiertet rent. Saa nckvner han ham ved Navn og ligen Stig ned! det bot mig i Dag at lage ind i dit Has, og san stet det: Han, sont Naaden vs forlynder, han en Fressen jeg en Synder, han med Amen, jeg nied Bon, han medNaaden, jeg medSlatnmen, o, hvok vi to passe samtnen, han, Guds salvede, Guds Son. Dei et endnu bestandig et Sitte spil for Vetden, sdet Syn af en be dr-vet, lille fattig Syndet og af den store, hellige Jesus, der gaat ind og gsr en Snnder til et helligt og glad Gudz Barn af Naade. Det fotarger og væklet til Mvdsigelsr. Den fal sie Storhed optitver sig imod den cegte Statt-ed der lan blive san lille, al den helt man date os nied al vor Synd og Usselhed Men alle Munde steil tilstvsppes, naat denen faar talt sit opteisende Otd til en Syndet, og han bliver fyldt med Gleeden, pg Freisens Kræftet bltver virlspmme derved, at det gamle gaar for-bi, vg alt bltver unt. Den falsle Beerdig hed riedbrydes, og et lille ydmygt og glad Guddbarn voller frem, trofast iftasnwennwddetondeogidetheli lige Arbejdr. vikksom t Medic-M Og san vil Jesus selv five For svaret for, hvad der er stet, tnsod den Oele Vetdens Anlan for how-oh Wleri pg Svcetmetiz saa deltee han sit tltppede Lam tmod den onde Ber den svg sfket Gab-dankt til full Adpanq til W, til at leve i Nan Rahmsfvtdenpgtilntlevei Mich-des W i Judex-Wen hin-lese End reiflgne el; san v! akustis- W es lade ot- neus· — es Mk Arbcjdet adler Monden. Af Niels Kiertegaard i,,Dst.Flt.« 1. Den Tonle, der er udtrnkt i dettex velbelendte Ordfprog, et meget sum-« mel. Lin den græsie Vismand vgl Lodgiver Solon, der levede flete Hun-! drede Aar for Krisis FødseL futle les der Z Verdensbiftorien, hvorledes han paabod at alle Forasrdre stulde lade dere; Born lære at arbejde; dette gjnldt de rigeste san vel som de; tattigftr. Jngen havde Lov til at slcml sig til·Rc- med den Tonle, at de lande( sobedlade deres Efterlommere Gods ,og Gnld i Mengdr. I Nei, de unge tlulde selv leere at» tage sat, lære at btngeTiden og Kurs-T terne vnn den bedfte muline Maul-J Derved oilde Demokraten Solon bl. a. von-Ia to Øjemed: for det forste Var det nbetinget gavnligt baade for Person«-me selv og for Samfunsdet i sin Helded, naar hver entelt for sig sil leert at gore sin Pligt gennem et arbedeomt Liv, og fee det andet vit de den dumme Standsforsiel faa et fnrligt Grundflud, naar alle lærte at ogte hinanden — itle efter Rigdom cg »Fornemhed«, men eftet Dygtig bed og Hæderlighed Den Tanle, som Solon her flog til Lnd for san langt tilbage i den fjerne Oltid, fortjener at fast-holdes den Dag i Dag. Alle retsindigeForwldre ønsiet selv folgelig at silre B«ørnenes Fremtid san nedt som muligt, og et af de lolidefte Midlet i laa Henfeende er at leere dem Arejdsomhed Det tun jo Være gddt not at arve Penge og Gods, for san vidt soln man bar Forftand paa at bruge Ar ven von den rette Maodet men dette er san langtfm oltid Tilfcklde, sit man tvcertimod ille fjælden bliver Vidne til, bnade bvorledes Monden oder Awm cg Art-en oder Munde-n Deriinvd Vil man nnsvve lnnne fremvife lklsempler pnn at Arbeit fomhed bat sonst-et til Slnde for no gen. Te Forældre, der leerer deres Bern et arbeide — de giver dem i Sand klxed en nnd Art-, on famtidig leerer kde dem at staa pnn egne Ben, hvils tet absolut er et Gode. Jeg kalte en Gang med en gammel Mand, der med Tal og Glcede frem l,ckvede, hdorledes bans Fadet i fm Tid med megen Enetgi bavde fort beim ind paa Arbejdsomhedens Vei; ifm førit af var han del itle sonlig llienrntt derover; men eiterdaonden lom hon inere og mere til at slønne paa, bvnk ban som ungt Mennefte havde lckrt i den Retning7 det blev bam en uvurderlig Stotte under trange og kvnnfkelige thhold og hian ham ons !sidet, nagst Guds Velsignelse, til at ztunne gaa en, i stonomisl Henseende, lornfri Alderdom i MAR· Forældre lyar innen Forspligtelfe til ct eftetlade Bornene timeligt Ar vegods; men de hat en ucfviselig Forplagtelse til at opdrage Bot-neue vel, og til god Opdragelfe hsrer det, at de faar leert at bruge deres Tid til noget, sont er nyttigt og godt. Her gelber det dog, at »det siol tidlig Trog-C som god Krog stal bli ve«; naar Btrnene melder sig paa de res barnlige Bis med Trang og Lysi til at hjælpe de votsne, da maa de il te sures til Side med det assejende: »An, gaa bin Vej!« Det lan gerne vere, at deres hjælp snareke hmnmet end fremmee Virt lomhedenz men det hat de leereSmaa » folt jo ingen Anelse om; sen deres Side er det ment paa den allerbedste Monde, vg saa man vi wlsne kunne ; forstaa, atBtrnene ttænger til hielt-, zVejledning vg Opmuntrtng, i Ste . det for at dlisve smtdt til Side med den Exil-ring, at de er i Vejen for os, og at de hellete sial blive ved de keg Legetij end komme og for-Cyr ke os At faa Bitlelysten fremhjulpen fra Barndomenen af er ubeftrideligt no - get godt; io lettere hat man ved at tage fat i den Msne Alder, og hvad man nemer som ung, det glennner man sjeelden som Eler —- J alle Grads Gerninger lyfer hans Kerltghedz men hvad vt et, bar vg formen-« er alt fta Gad; der-for er vl sihldige til at give Gud alt tgem Wllet siet Oed Nerlighed Les-d nn Beiden bcholde stn Wäre, Pvagt og heilig-hin at en arm, elendlg Sind-r like alene er blmn Gut-s Tjeneh men Indes W M on Zwing· l——— saneg räsmit sie- Tiuiuo cis oig ag las-« Jog Rade-r frit pr. Post. aldeles mlcn now-n sc knstning til alle liclmlcr l Vcnlcn mit- k-( lx 14 lmmls ling l lljcmmcst for Sygklnmmtz skxdelle luk von XII-L l««.«:««-»»eei s- ka m-cij«.«..fslsl»klts.;k MAX-p- »Holt-» om miccgctTilfäl-10. I lian linke-re eilcrsclvl lljems tust uslcsa Lsigchjch Det kostet oder lmct at kut sögc del. og lwig l cls besluncr edu- til at l--rt.-«Line. sm- nl clpt sum koste eilt-I- omlkcuk loliscsshls nis szckk tut ul llckc hindre eile-r l edcjns Exil-eitle Jg L lmr slit iLLJJ til Psalm mpn lmstgiver tlrnner PM Ihmtossn hxl lsxr ltlluch ltcslmnilliujk Inst hell-ke tlc t Alb-. g -:-1’.-- »F unst Eis liHsv l)t-«lk;n" e-« ljc .·.Un ist-um ul tsn tut-umwindet laut-. sn cllcr Minos-» en L1)«-e klc FO l« Jsis l.km:- - .«l( uv Tini-g til at ·u ! · Oft-, Floh-du« hat« s sl. ( Ist-r um Dc hus «( 1 sstlnns gllnilc l-«l«-.l). l«:7nnl.s»sq i 1·( ie: cllc-r NHIHUrn nl .i·.-m.»ls » II. i·«:m- Isl. clls r imllsll cllcsr »nur-sum 1«:.s:ink-l«l:,z ke n«--1---. Tut-tur- rlltsf Vgl-l IM k-.«I. ch uliluis blicks. M. sllMMlchs Noli-e Osme. Ind» - ist lxi list-nun- L1». Tit-inclu- lurullea nuz sclvct lslmsnr h- J-» il« Its ils Us- l. II VIII-IND. Soll- IIQI IIIka Isll jk tue-H- lcs en dimrsl Kne. kam bsslhrHlst lltlcls Flml :-·usllsl -«lT«-r sue-us:l1n.---—-.s.: II1.:.·s-Iessl iksc Rup- lscx l;--x m-«,; «1s.,»s-r. l» ! I lquscc Essltk l f l : · « · J TO US HUUK EIN-« »Als-H Linn-du« M up. lusullc pilTilinlilc lurmnlur. llcllukji get ’- l L1««!-sss«I-7cr Resullktlu ist sit lst sszzu Mkslls t. ) n VOk I NUI -I«I’l«t·. List-« JME h( HEN- cikt r lll vclhskjcsnslle Ksslssilcr l eile-n essen Mit sichs L« ««!.V. »Min Las-M tlcsue Luni-umbu. «-,: ,- -:;x mec- utickk vn lisrtinc »Hm-- um spi- « »s- ·s »s. srnm cnnlslo-l4vlrkelss lcuretck sllc sygssllgc Tit-umk- s mr miss--«n.,kk- L-.:«·1«-hjzk· «., «--. ssi cjl .r l-. . -.: sli Nr Unke- Dct stund-.- 1 lohnt-J («n«l.»;. Mk«lk·-.-ltletul1«:ccs V- m : äu csz :lc-«.lst»:t»1r«xz. . —’.Z- lLl-«’.·. l’. lilJlEIllOlJl lcOm P. LIMIka «'!-,::vil hrn-(-«l 101-.«-l·le-’.«- IVka n« !I- - Ve I"«l,k1-71?N«H"HLI!!-«’ ssxt M- c: . s- ««:—’l Ja ,- «.-- ·l.«le,- l - ·l—n,- M--n-t:.-11«I l:I-ls-ils-.d-l - .--, s.)-1 . « . vn!—-» isl b--I!.". dunkler l l(). - »s. , I - «-,s:s lsl .k’!: ll l Je j. —.lks .- . - Ins luhs spaltet Nu tm L-·1l·l«s«l(«sss·.’ Mns as SUMMTRS. Sox D., NOT-IS usw-. molk-JA Kirlellg Forfængclighed. l J Berlin er den store luthersleDsomsl lirle indviet i disse Dage. Ligesoxn St. Petekslirken i Rom er Kalt-li »cismens Monument, St· Paul i Lvn l idon den engelfle Kirles, tcenles Bek linerdomen at flulle vcere Monumen tei for den luihersie Belendelsr. Den tysie Kejsek hat dersors sorget for, at en Matngde Millioner Mark er anvendt her til Guds og Protestantiss mens Ære. Kirlebygningen iBet lin hat maattet staa stille i lange Aar af denne Grund. Ovad der er bevil ,get til Ritter-, er medgaaet til Domm Dis fotekommer Berlinerdomen lilliges at ver-te et Msonunient for, hvor galts Full stundom lan se, ser naar del handler i den bedste Henligt. Der er ingen Tvivl om, at Gud var blevei ceket mere ved en Meile lniaa og tar veline Kirler omlring i det Mennefle bew, som den infke Rigähovedsiad er. Tenne By er den proteltantille Kir leiks Statnplet; intet Steds i willen beben er Menighederne laa flore,Fiir lerne san fan, og Prcestelrcefierne for l-oldsvig san smaa fom der. Jnlek Lied-S i den protestuntifle Kirle vides Gudløesheden heller at være faa stor fom der. Hvad der trænnes til for de forlmægiede Tnfinder er ille døde Praalbvgninger, der er meningglølt kostbare at holde gaaende, men Bygs ninqer af levende Stene, hvok Masserne lan gaa ind og gaa ud og finde Fødr. Men Bygninger as le vende Stene forudscetter Fotkyndelse og Menighedsliv, og del fvrudlætter i store Byer smaa og talrige Kikler. —- Det var de samme Tanker, der keljælede lriltne Foll i Kristiania, da Trefoldighedslirlen blev indviet. J de lmaa Fokhold dengang blev den kostbare Kirle benannt »Monumeniet for den lomniunale Forfcengeliglyed paa Hammersborg". — Den lalholfle Kitle heb-ver store, kostbare Zielen ri heb-ver smaa og billige Ritter, Jdvor der arbejdes og beben Undek Granct og Palmet er en Leiterng til ,,Klotlellang", »Livet i Lyg«, »Ved Guds Trom« o flete af den belendte Fotfatter Ernst Ebers sg silieri en af de bedfte. Da jeg læfie den sprste Fortcklling: »J Gransloven«, synles jeg, den var god; den næfie »Er-n Paasle« bedrcz den tredie og fjetde de bedfie, og sau ledes Bogen nd. Jeg vil bermed bede mine Lands nicknd om at gkve den ng den Plad3, som Forsotteken beder om, den ntaa fau: »Konsirmanden5 Bord, Paa Ju le, og deselsdagsbotdet«, at den lan faa Lov til at vise sine Læfete Vej opad iil dei himmelste Hieni. »Under Graner og Palmet« kostet 60 Cents, sini indbunden, og De lan saa den i Danish Luth. Publ. housp Bleir, Nebr. Send for den. Theo P Beck. Til et Hinte- som længcs. Sau langt som Jotdens Krebs mon goa, Dg Mennester er at sinde, saa langt vil Herren-Z Naade naa, dit Hjekte han gerne vil vknde. Han set hver Længsel i Sjælens I Grund, jsom eftet det evige higu, Thon hører det Sus, som i Nattens I Stand -fra Hjektet til Himmelen stiget. FHan tender sit Lys paa Vandrerens Vei. hans Stjeme i Ratten oprinder, den straalek -og vinker og standset ej, for Hieriet sin erlfetmand findet. IJa taatned’ sig Synder lig Bjetge mod Sky sog sortned’ alt for dit Die, «og hvilte Bvrken tung som Bly — han frelser fra Zvnd og Møjc Og findet du Gub, da ßndet du alt, bvad Hjettet san evig begære, Ida teiser sig op hvert Hanf-, fom faldt, og blegner da aldrig mete. Gut-kennt as L. L.) ---—-. —--·.--—· ---.-— Godc Smaavøch Tiggetdrengen. (an gab Fortælling. 119 Eider i Wort Las-flag. Prig 20 Eents. Zitaa og Guld Tenne i fm Tid meaek ndbredte oa Lasfte Fortcrlling of Gesimrdt pag 50 Eider i smukt Othslag faaetz fot J (5ents. Tto indtil Dtden. Nogle Blade as Reforinations bistorie i Spanien. 46 Sidet i Om flag faoes for Mc. Hilristus ogde Etudetendc. x Aandsdannelfe og Krifteniro, Stu Wentertyper —- til Balg, Sand Op dragelse. 69 Sidek i Omslag. Ptis 15 Cents. »I»Ftimærter niodtageg. Striv ef Htet dem og de vil have nogle gode kSmaabsger til Lejligheds - Læsning. DÄMII PUBLISMNO nouskp i s i BLAII. NEZIL « s s -» ..-·.«- s — Jst din Pligt i Dag; fttid tmod Fristclset, smn du hat i Dag. For rold dig ille unOigt Avbejde og Ængs stelse ved at se ind i Fremiiden og grunbe paa de Fing, lom du itte sek, og som, som du san, du ille vilde forstaa. l —- Sand Kmlighed et altid liberal.