Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 2, 1904)
,,Danfker sn,« et halougentlig Nv .05- o.;, U)p1y5 ningsblad for et danske Falk i U.nerika, ktdgivet af DÄleH LUTLL PL’BL. Us)l’sl?. Bleir, Nebr. «-Lcmsteren« udkommer hoer TirSdag og Frei-ag. Pkis pr. Aakgassq i Te zorenede Stam 81,50; est udlandec 82,00. stehet betales i Forstud. Bestillmg, Be: taling, Adressefokandring og alt ander angaaenve Bladet adkesteret DÄNISH LUTH. PUBL. Hof-SE Vlair, Nebr. Reden-n A. M. And »er Lug ngjeudeuet ums-»O Tauskerem Um, New Boten-ed at the Post Oiiice at Blut-. Neb II second-blas matten Advent-las Rates made know-S upon Ist-neunun »Danfkeren« ilivec jendt m Sahst-immer, indtil nd trykkelig Lpsigelse movtages as Udgjverm es al Geld er benut, i Lockensstemmeue med Te Forencde Staters Poftlove. Rast ist-ferne henvendet sig til FolL der averteta i Bindu, enten for at tobt hog Dem ellet for at faa Lplysnjnget om des spannt-h bedes de amv omtale, atde faa svetnssememex ivetce Mad- Tet vcl vom geusidig Nyiic.- · ,,Udvandtetbogen««. Ja, faa fik oi den at se og fit den genneknse:. Vi gioer Pair. Ehr. L fterganrd Dessentlig Ret, i hoad han ffrev om den. Den fvarer godt not til fm Lpgave og sin ,,udvidede« Titel· « «’ J Affnittet ,,Nogle Venneraad« forekommer en Udtalelfe, der særlig hat glcedei os: »Bei er de cedruelige Mennesker, de, hviz Hiernek aldrig have væxet omtaagede af Spiritus eller siøvede as Nicotin, der hat gjort De forme de States til det mægtige Rige, der er. Lg vilde hele det danske Folk vise storre Maadehold, saa lunde vorj lil le Fædreland blive dobbelt saa solle rigt og dsobbelt faa stærlt, som del et, og da vilde Udvandringen til fremmede Lande ilte være den Nod vendighed, som den nu synes at vore re bleven. Den, der sløver sin Hier ne ved Umaadelighed i Nydelser, gsi sig ser nmulig og landsforvisek sin egne Bsrn.« « Ganste vist er Bogen et Stykke Mission for »Den dansle Kirke'«, hmd man jo ikle kunde vente an det, men »Den forenede danfle Kir ke" er dog ikke fottiet, og i »Oversigt« er det nannt, hvok den hat Virksonli hed saa vel som »D. d. K.’« Der sindes flere Unpjagtigheder i Bogen hvoraf en Del form-odentlig et Trykfejl, saa dem stal vi ilke udpe ge; Men en historist Unøjagtighed Obst anholdes. Side 14 staat: «Men i 1893 kam dei til en Te ling, idei en Al Prcester, der stuf tede sig ncetmest til »Jndre Mis sion« i Danmart, traadte ud cs »Den dansteKirke i Amerika« og flat tede sig samtnen med en hel Del an dre, der fsr havdse staaet i Fachin delse med et nsorst lutthenst Rinie samfund, og disse tilsammen danne de det Samfund, sont nu kaldes »Den fvtenede danste Kiste i Ameri la«. « ' Denne Gengivelse af »Den forme de danste Alt-MS Tilblivelse maa der protestetes imod. Jlle alene o vetfei »Mi3sionsforeningen« vg »Notdkitken«, men det ladet, sont det blot var Peæstet og ikle Me nigheder, der gik ud af »D. d. K.« ellet nagtede ai understrive vg detmed blev udelulletz og ganfte forkett er det, at det blot stulde va te en Del andre, fon- ftr hawde staa et i Foebindelse med et notst lutherst Hättest-infund, der see-innen med de sf »D. d. K.« udttaadte (eller »ab fwidckch dannede »Den forenede dan ste Mrke«. Det gelber kun om en s a 6 Pmsten Vi havde bestaaet sont »Bei dankte ev. wid. Kistesaw fund« i 12 Aar, og del var ved den « Uh, Idee-ringen stete, et meget lille Itscenitch der W met i notst « Marthen-. Dei man Past. O Msakd vide, ellet han burde i U mindste side det. hvotfot stal W Date i en historisi Udvllling W og Maus — Dem M se ins-v sogen-, euer- time-»in W- d »An for· v« Mit-« « « « M Ælfe es Voll-ich DIE-e er m put- paudk1, komd-i chcgørclfQ J »Ic. Tiers-III Nr. fis-. forekom s : Der n:- JleEseraU mal ner Hen Tkn til Apis aakEolleny set-Z Ztyrc cg ( lsr mich f: n: s ndetteancde ftal for feig-e : retvare efter bedsteEvne. Forsi onster vi doa at sjze Tal saavel til Zpørgeren smn til aft. J. Chr. Jensen :-.J alle de andre Bemer, dek hat ad :.-i8t noget af det Sind og den Rand, ter er villig og redebon til at yde en biælpcnde Haand. Tet er altid acsdtl at se Velvilligbed, hvad der faa end» kliver og itte blioer af Ansgar. Ja vift er det vor Mening at vare tro imod den f. K. Der er sitlert itte een af os, der udgøt den nach rende Direktion, der tunde tcente os den Muligbed at ville svigte Pro grammet, faalcrnge der er Mulighed for at tunne redde Stolen for tsor Kirte og vort Falt. Stolen er inkorporetet under Sta-» ten Minnefotas Love, dens Direktionl beftaar af fnv Medlemmer, alle dala te af Aktieboldere for en Termin afl tre Aar. Bote Love bnder, at alle Medlemtner af Direktionen fkal værel Lutheranere, og at mindft de fem stal være Medlemmer af den f. Ritte. l Medlemmerne af den nuvcerende Direktion et alle Medlernmer af ncevnte Samfund. Det vil imidlertid fes, at den eaentlige Garanti hverlen ligaer i Direktion-eng eller i Juwe porationsiArtitlerne i Tidens Lang de: men den ligger bosAttiebolderne, idet disse vcelger to eller tre nne Med lemmer af Direktionen hvert Aar og lan forandte Articles of Jncorpora tion. Nu da med Hensyn til A’ttieholder ne. Den langt overvejende Del af disse er Medlemmet af Menigheder ne her i Minnesota Krebsen, og jeg hat Grund til at tro, at de, taget sont Helhed, horer med til de meft tro fafte indenfor den f. K. Ved det nn lig afholdte Auswde ved hvilten Lejligbed den overvejende Del as Attieholderne var representerede, vifte det sig baade i Ord ogHandlina, at der tun var een Mening om, hvad oi stulde gste og vilde gepre, nemlig at vcere tro mod vor Kirte og den ngave, vi fra Begyndelfen satte Is, og fom i vore Bilove er udtrytt am trent fom folger: »at oprette en Sko le med luthersie Principer, hvis Fa kultet sial beftaa af Lutheranere, for saa vidt fom dette ladet sig got-e med praktifte Resultater for Ofe, at fretnme den lutherste Kirles Sag i Altnindelighed og den dankt lutherfte i Sardeleshed. » Nu da, J trete Venner fjcern og net, J, der elster vor Herre og hans ftore Gerning paa Jord, J, der hat en Forstaaelse af, hvad der tan nd rettes med en Stole sorn Ansgat, J, der tan se lidt as vort Folts og vor KirtesTtang og Tarv nu og i Frem tiden, J, der ikte er hildede i Sancta ligheder, — til eder hensvender bi os og siger: ,,Hvad kan J da·g-re for at hjeelpe? Desvcerre mangler oi itte alene Penge, men Mund til at tage sati andsarnlings- Atbejdet og andet; og det er maaste allerede for sent,in-den dette leses i »Dansieren«3 Spalten Dog, hvem ved, Anzgat vil dog vist alligevel i Guds behagelige Tid bltve de Danfkes Stole. l L.P. H.highby. Vore Bømehiem. BokeBsknehjem ttænger til Penge, mange Penge for at klare de loben de Udgiftet, og jeg haaber. at Ven netne vil We paa os, saa vi ille up des til at gaa i Geld for Hjemmenes Opholdelse. Efter de Neglek, Hjemsmene nu sw tes efter, tret-ver det ca. 3175 om Maaneden i frivillige Bidtag for de res Ophold, hvillet ille er lidei. Dei hat vætet Stytelsens Metall at ordne saaledes med vor Husholds ning, at den ille bragte Sanrfundet i Geld, hvillet vilde være gansie let gjsort, satte vi sikle »Gott-ne efter Ev m«, og at det er lylkedes os, stykdes ogsaa Bennemes trofaste Stifte. Det vil-fremdeleö lykkes, naat vi i Ker ligbed hjælpeö ad og atbejde fammen baade stvre og fmaa saavel i lvm udenfior Hjemmenr. Derez i Krika Tjeneste forbundne L. J v h n f o n, ijx i Bitnehjemssstyrelsem — Den mægtigste Mund paa Jor » den et den, der hat den sitrste Magt hos Ord. I Nyc Tidcn Ersndaa den 1«. Juli affløredesz i ,«ther ved Kriftiania en LUtindeften for lHanE Nielfen Hause Ved Afslørin igen talte Sonnesønnem Noraesk nu ’vaerende Ritteminiften »Verdens:« Gana« hat Grund til at zweitde ,,Tiderne forandres.« Zonnneren JSM bed det oni Hans Nielfen Lange i det danfle Kancellii Etridelse: ,,Rancelliet er bleven op nurrksom paa, at en Person, Hans ZItielfen Hauge, og bang omvandrende Tilbcknaere udbreder fanatift Lckre og Strifter blandt Almuen i Norcgr. samt at han detved ftal scette ssnk Veltmdevle i Kontribntion, onvcvslte Mistillid imod Stateng føtfte Auto-— riteter og Læreftanden oa fokanledi ge Afniagt i Ncerinasvirtssomheden oa en fortvilelfesfuld Modløshed hos Foltet.« Sommeren 1904 er man opmærls som paa, at Hans Nielten Haitae er cn af de ftprfte Banbtvdeke, en af de mærkeliafte Mænd, Norge hat haft. Dei hat ftadfæftet sia her, fom sen ofte for, lwad Bjørnfon strev i en hel anden Forbindelfe: »Forag"tet af de sinke og elslet af de smaa, fig, er det itte Vejen, som dct nne inaa gaa, forraadt af dem, som Vogt burde vere, just af dem, sig, et det iltc faadan, en Sandhed f« staat frem. Det nye, det brod frem gennem Bon besonnen fra Smaalenene, maatte .ogfaa gaa den Vej: ,,foraatet af de Jstore da elstet af de smaa«, den Ves, Horn Guds Rige altid hat maattet lgaa, sorn Frelseren maatte gaa. Den Stund, da Hans Nielsen Hauge ude paa sin Faders Mark op levede det underlige aandelige Gen nembrud, idet han git cg sang Sal men: Jesus-, din ssde Forening at fmaae« — blev afgørende fvr Zusta der. 27 Aar efter bestriker han den ne Ztund faaledes: »J Dag for syv og ttwe Aar Gud tærlig paa inig taldte; han lcegte mine Syndesaar og ved fm Naade mig taldte til i Tiden at tjene ham, belende hans hellige Navn, sttide med de udvalgte!« .. , . -- Fta den Dag, den 5. April 1796, var hele Hauges Liv viet Gud og hans Sag. Og der tom fta ham til at udgaa en dobbelt Velsignelfe over Norge. J Aarene 1798—1804 drog denne Norges ftore Verttelsespkceditant til Fods rundt i Landets Bygder — han tilbagelagde i de Aar ca. 1500 Mil lformodentlig notste Mil, hvoraf een svatet til 7 engelste Mil) — optaget fra Morgen til Aften med Taler i Forsamlinget og Samtaler med de entelte. En Itonomisl sOpgang fulgte den teligisse Bettelle. l Med sin store praktiste Saus sog Jte hauge at ophjælpe andestandens kimelige Kaar og udnytte Landets Neetingskilder. Ved Siden af sin Bietfomhed fom Praditant drev han en Tid en betydelig Forretning soni Mmand i Bergen. Mange as Notges Ethveevstildet laa uibtugte hen —- Hauge var umri teltg t at finde nye Veje til at nd nytte dem. Der var rundt om i BygdetneTew dens til at assvndee sig, hvet Dygd for sig — Hauge og han- Legt-kee dilantet sit den alleestteste Betydning ogsaa for den nationale Bottelfhsaa Norges Fall blev sig bevidst sont et Folk, og da Not-ge i 1814 sit sin feie Foefatning, var haugianetne blandi de firste af Almuen til at beuge de eez Ret. Synt Nveges Kirte paa den Tid var gennemterengt af Nationallng og sttnt ncesten ingen as Klsiens Nil-nd forstod dann blev Hauge dog ved at bange fast ved Kitten og kom ldetved til at lede den nye Vettelse xbevkuix l Og alt intens »fortaiadt as dems Tom Last bntde vere, just af dem«. Saadan stod Sandheden ftem i Dansmaet, faadan og i Noegr. Fea 1804 maatte bange ttkbttnge 7 Aar i Fængsel — t Mellemtiden sit han en dort de sin Fell-ed for paa Regertngens Begne at anlcugge Salt togetiee paa Bestlandet, men man undsaa sig ttke for deeeftee at tafte ham l Msel tgen. s- -1 Ta han endelia ioin ud as Ferngfe let, Var han en alonomisk ruinetei og legexnlig nerslsrndt Mand. Nu famles Netan Foll om at tei: se Hans Nielsen Sange en Minde støne paa denkter hvor han tilbrag te sine fidste Aar. »Kr. Tabl.« Fka Raciue, Wis. Bden Tiiacine, sont er deliagende paa Michiaanfeens deitte Bted i Siaten Wisconsin nett dennes sndlik ge Gtænse onnrent 23 Mil Syd for Milwaukee da 63 Mil Nord for Ehicaao, er en Købsiad med noaet o ver 30,0s)0 Jndbnagete. hvoras del nol en 1(,I—2«,«(,)0 talet det danste Eprog. As disk-se er onnrent 4,0()0 frdt i Tantnart. Man mittler det snatt, naar man koinmer til Racine, at der er mange Danstere i Byen: ihi alle Veane, hvor man kommen lan man beste det dansle Eprogs de« lige og mild e Klang baade sra de rot-Eines oa ira BorneneLLceber. Tes skr er der saa aodt som ingen siørre Butiler, brsor der itle sales Tansl. En stor Tel as Dansketne i Nacine ledet as Fabtiisatbejde og er i Reg len lidt bedre stillede end Fadrilsac beidere i andre Byer. Mange af dein ejer selo deres Hase, og det er en as Aariaaerne til, at Byen er saa smuk og ren, sont den er; thi naar Hufet iilhsret den, som beboer det doldes det sotn Regel i god Orden. Men Danfkerne i Racine er in aenlunde alle Fabrilsarbejderr. Nei, de er vel redræsenteret alle Vegne og i alle Stillinger. Byens Borgmester Lit. P. B. Nelson er dansl. Han er Sagsprer as Forteinina og tilli ge dansk KonsuL men desforudcsn har han betydelig Del i mange star re og mindre Fortetninger og Fa brillet i Byen Han er Ptcesident i det danske Hospital Selslah, og det oilde del ncesten here til det uniulige at nckvne alt det, sont He. P. B. Nelson hat Del i. Han omtales os te som Nacines dyatigste Borgmestet, og det siger nogetx thi mange dygtige Mænd har indehaft dette Embede. Borgmesieteng Faden Hin H.P. Nel son, en haederlig, paalidelig og agfet Mand, et »County Treasurer«; nien ved Siden deraf hat han en ,,real cstate E insurance«' - Forretning. J Bnraadet et Danslerne ogsaa got-i representeteL Byen er nu delt i elleve »Wards«, og hver »Ward« hat to «Aldermen«. En »Ward-«, nemlia 8., hat to dansle »Aldertnen", Anton Hansen og A. Mitlelsen. J Stole direliionen er tet ligeledes flere Dan slete, sotn hat Siede, deriblandi en as de danske Præsier, Pastot V Gstle. En Matngde Forreininger i Byen ejes og drives as Danstere, ag man er aliid sitler paa sont Regel al dlive godi behandlei i de dansle Bu titker. En lille Oversigi over de dan sles ForteLninget i Racine slal ved en anden Lejligthed blive givet; i Dag hat jeg ille Listen over dem ved Haanden J titlelig heuseende et Danslerne i Racine maasle not lidi lengete lonine end vore Landsmænd paa andre Sie der i Amerika. Her er ikke mindre end 4 temmelig state og rummelige dan«sk-luthersle Wirken De ire til hster »Den forenede Kirse«, og den sjerde hstet ind under »Den dansle» Kitte«. Emauö Menighed, hvis Kir-; le er beliggende paa Msound Ave-, er« den celdste as dem alle, den blev siistei sor naget over 50 Aar siden og be tjentes ssrsi as norsle Priester, siden as danste Este-steh tilhstensde »den dansle Kitte«. Nu et Menigheden Medlesm as »den sorenede Kirsc«. Menigheden er for Tiden valani, men den hat kaldet Pasiot C. Ptsdensem Council Blusss, Iowa Jsmmanuels Menighed, hvis Kitke og Ptæstedolig er deliggende paa Lasayette Ave» er den næsteeldsie. Den dlev stistet i Sommeten 1889 as Pastot J. J. Kikdsig med Bistand as nu cksdsde Paston P. C. Tyandhetz Pasivr Kildsig er Mensghedens nuvkerende Priest. Dei et tredie Gang, ai han er Ptæst sot denne Menighed han; hat saaledes ille vætet dens Prasis hele Siden. Præstetne A. Raum-Z sen, N Benisen og M N. Andreasen hat hver betjeni Menigfheden en Tib. Kildsig hat under sin Ftavctelse sta Racine beijent Menighederm i Min neapolis, New York og Albeti Lea. Vor Ftelseti Menighed, hvis Gen dom er deliggende paa Raeine Si» blev stisiei i Aatei 1896 as Pasior Helm. Disni nuvaetende Præsi et Pasior N. J. Ding. Denne Menigs hed staat ille sormelt i »Den soe-» F— Fenede Ritte«, men Pastor Bing erl YIJiedlem af næonie diirtesamfund og HJkenigyeden yder til »den forenede :.Kitte«s Viktsotnheder. Betbania Me nighed paa Silver St. blev ligeledes stiftet i Aaret 1896. Den høtet ind under »den dansle Kitte« og betjenes for Tiden af Pastor P. Gøttr. Alle diåse fire Menighedek hat Ritter, ov fjette af Muksten, og tillige hat hver af dein sin egen Præsiebolig Mig , gende ved Kiklen. J denne Tid hols Hes der Bornefkole i alle de sire Me )nigbeder. De 4 danste Prcesier mis ldeg en Gang chveranden Maaned for at drøfte forstellige SpøtgsmaaL Til kdisse Ptckftemødet heiter ogsaa den not-sie oa den svenste Prcest i Racine saavel fom den danfte og den svensie Ptæft i Byen Kenosha, Wis» som et beliggende 10 Mil svd for Racine. Jmellem disfe to Byer et der For bindelfe med Tog og Spokvogn til ncesten enhver Tid paa Tagen. Te site daniie Kittek i Racine er i Als mindelighed fulde af Tilhøtere hvek Sondag. Dette er jo glcedeliat, men om alle i Racine boende Dansteke vilde sage Guds Has, da vilde der til trcenges endnu meaet mere Nun-. Fike Kikker til af samme Stprrelfc som de site nuvætende vilde ikte være not. Her er mange Danstere, som sitean ellet aldrig kommer i Kitte. Bisse tilhører faa til Gengæld en el ler flere verdslige Foreninger, hvor de paa deres Bis føger Opbyggelfe. De site dansi-lutherste Menigheder i Nacine staat paa god Fod med htm andre, og den ene glceder sig ved dens andens Arbejdr. Pastor Dahlstrøm af Des Meine-T Jowa, preditede Sondag d. 24. Juli i Einaustitlem og den derpaa fel gende Torsdag var han Geist ved en Fest, som Jmmanuels Menigheds Ungdom gav i Kirtens Underbygning for de ældrr. De unge, saa siges dek, syntes, at de nød saa nicgen Bewillig hed has Menighedens Familier, saa de til Gengceld vilde vise Wanst-n nelsse, og Pasior Dahlstrsm betjente Menigheden sidst den var vatant, ind til Past. Aildsig tunde overtage den. Korr. —-—-—-.k—-— Rustiih Nebr. Ja, vi hoth jo da 4. Juli hernede i Rustin ogsaa. Vi var endda saa helvige at faa et to Dages Missions mode ved samme Lejlighed, nemlig den Z. og 4. Juli. Pastor J. P. Jensen, som uu er Lærer ved vor Præstestole i Bleir, hasvde neinlig, ef ter mange Jndbydelser, endelig lovet fat komme og tom da ogsaa, og vi tog faa ogfaa al den Nytte af hom, vi Lunte fan. Han maatte nemlig prek dite sire Gange de to Dage, hcm var Ihn-. Hang Predikener sial vi itte her Homme vind paa at teferere, men blot Hortelig ncrvne deres Themaer, som Jviftnot itte saa let vil blive glemt. IZøndag Formiddag havde vi jo Da gens Tetst efter anden Tetstmkte. Da spd det spsrgenbe: ,,.Hvem siger du Jesus Kriftus at verre? —- Man dag Formiddag talte PaTL Jenseit over Matth. 19, 16, særlig bette: ,,En Ting fattes dig.« Manng Ef termidbag lsd det irkdtrcengensde med Order fra Gal. S, 7: »Hm-d et Men neste saur, det stal ban og hsfte.« At -vi bog maatte give Agt paa, hvad ri saaede, da haften blev derefter. Naar Past.Jensen nu snart refser til Osten, vilde vi gerne medgive ham vore bed ste Ønskerx ogsaa her hat han pun det en Venneflok, Iris Bonner vil fol ge ham i Fremtidem Msderne her nebe var gebt bessgte i de Dage. Jmellem Msderne samlebes Fell vg wisse deres medbtagte Mad under Trteerne ved Siden af Præstehuset, hvvr der var opstaaet Borde og Baute sor Anledningen. Bernene sit hver en Pose Godter, og luxdse Born og votåsne sit al den Js-Lei:-omde, de rsilde dritte; det ljele var gratiix Nel lem Moderne dlev der sann-et og sunget, hviltet iscrr de unge e: Ineget villige tit; og man tan tun gärdes oed at se, at det dog er sandt, a: Existen donunen tan ogsaa sylde Je ung Mennesters Hinter, saa de rkte beh ver Verdens Glædesbcrgre ved Siden af. —- Fsoruden Pastor J. P. Jenseit dar der om Estermiddagen et Var af Menigbedeng Zoll, der asl.1Jde et lilIe Vidnesbnrd otn den Frelser, de selv bavde sundet, on som de gerne vilde anbefale til andre; og en Man-o sor talte en Historie for Born:r:e. Vor Prcest sluttede med at minde ctn Or det fra 2. Kong. 17, 27 —- o:r: Prie sten, der blev sendt til Bethe: for at lære Follet der, hvorledes de stulde irngte Herren. Han mindede Din, ot de bellixre var et Folt as Priester, og Herren vilde bruge os til at lære Fol tene Gndsfrnqt At brcrnoe Fyrværs teri ca holde Sjov, det tan vi visselig itte leere nogen her i dette Land; tht det er de fuldtomne i; mer. Im vi lunde san lcrrt flere on slere. docrdan de stulde sengt-: Herren, d: vilde vi tjene Landet paa den beoite Monde, vi tan tjene det. .»..« As andre Ting hernede ira, sonr tan have Jnterekse for destr. irsrn ek tendt her, tan di nieddele, at J. C. Christensem som rejste ti: Engene, Oregon for godt tre Aar Eben, atter til vor itore Gliede er tom:!ien til baqe og bor iblandt os; viimot hat ban lcrrt noget i den Tid, lkrn var dorte. Nu haaber vi, at Peter Ol sen, ssom reiste sanktidig, snart vil spl ge Christensens gode Etse::-:ei. Vi har ogsaa Hverdagzskole her nede for Tiden; Præsten er »Tai baade Præst og Degn i denne Tir; nren fa har han vel sagtens ogstz baade Regnen og Drnppene, eller rnoastk innen as Telene. —- . Havre- og Hvedehssten er de nd feerdige med shernede, og n.:gle hat allerede begyndt at tcrrste Massen ser meist lodende ud idenne Tit-. Der bygges stadig hernede. «Me nighedens Folt hat nu snarr allesam men store, gode Hufe, herren velsrgs ner os rigeligen i det timekige; has hat ogsaa velsignet vs i det sand lige; han lægger nu og da nogle til Menighedenx og der er ogsaa Men nester, der omvender sig frei MIka til Lyset, .er Satans Magt til Gut-. Hans er alene Æren og Priien i al Evighed. En Stittelse savner vi dog stadigi vor Ritte. Det er gamle Niels Haut ved, som reiste hjem til det ny Je rusalem heroventil srdste Vinter. W var saa vante til at se harrt i Kirtt baade i Regn og Solstin trods de 88 Aar; rnen vi glæder os ved at vidg at han nu er med at holde Kitte gang hist oppe hos den srore hvide Flot. Vi har dog endnu en iblandt os, Mariane Jespersen, som trvdz det, at hun nu er over 88 Aar garn mel, saa moder thun alligevel i Kirtet hver Sdeag, ja var endogfaa rned at holde 4. Juli tblandt os; hun hat vel ttlhsrt Menigheden her sra dens allerssrste Begyndebsez der er not pg saa dem i Blatt, sont tender »Bei-ste mosder«. Kern »Dansteren" fortcelle os, or Ane Marie Christensen t Blair er sys endnu; di saa for nylig i »Pensio ren", at hun var sys; vt tender jo ltdt til heade, da hun hat destgt os es Gang; vi sendet henkde en venlig hil sen og hunder, hun man W rast. (r. t.) If If « Jo, vi M oplhse, at Mes- SCH stensen atterer nogentunde rast. R e d. JORD, HAV OG HlMMEL Ai llesnry lmwiqmrt die-r tltrop. Dr· Unzul. Inst-ne wiss-l ne lsng given-n knkrdelps Lyttij og smjagtig Beskrjnilso af« alt-, hviul der er »si(lsitttlc«r1ig- pas Alle Jcsrclkloslssns Kommt-mer« i V-«k(,l(«-ml-.-cvt-m- »F Hm stier cseltimlen. Wahns-»Nun losre riix. jtxtt-r(-ssmm ogspasmäsendiu Swlvcmljg Hh luka du«-« » Mit-, ji«-; «- kun 21.20. dumme Prij Isaa lsjwelsk Danish Luth. Publ. Hause. III-in Nebr