Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 29, 1903)
,,Danskcren,« It hakvagentlig Nyhedsi og Ochs Iingsblad for det danske Folk i Amerika, udgivet af DÄMSH LUTII. PUBL. IIOUSE, Blaik, Nebr. ·VI-ikereu« udkommcr Tät-das og FAUle III It. Aufgang i De Forenede States Il.50; til Udlandet 82.00. M betales iFoerud. Befulling, Be Idan Adresseforandring og alt ander angaaende Bladet adresierek thlsHLUTkL PUBL. HOUSE, Blair, Nebr. »Dam«keren« let-es indtil videre as Post I. M. Andersen. Alle Jndsendelier — Afhatsdlinger. kor tete Attikler vg Korrespondancer sent-es til Past. A. M. Andersen, Bleir, Nebr. Kyheder sendez direkte til »Dam"keren«, VI. D.. Blair, Nebr. Isteked st the Post l Essig-c at Blei-, Jst-d. - second-blas matten-. Advenisiak Rstes made known upon qpticstimm »Danfkeren« IIiver fendt til Eubskribenteh indtil nd tkykkelig Lpsigelfe muttages of Udgiveme II al Gcrld er betalt, i Luerensfxeuunelic seh De Forenede Steuers Postlove. Raar Laserne henvender sig til Folh der wetterer 1Bladet, enten for at kgbe hos Dem ellcr for at faa Lvlysninger om det sperterede, bedes de altid omtale, at de faa Ivertisiemcmet i dem Mad. Tet vil være til gensidig Nvttr. Isr « J Wiss-s xnI-». k- k « wcsähslh -'-OLU Z,--«: Leth den errnenen qrr.,eoe san rei vilte del Ver en streng Nat i en and en »denn uden Lamm Dei var i IJtorgenftundemvi naaete Dort forsre Besteininelsegsted, Por te r. Eom vi kerte op til Etatioiien, san vi en Farmer komme sydvest fra. Jeg gsenlendte stritt-J min gamle Ven L. K. Nielsen Han tom ind for a: mode os. N en for vi forlod Togct — vor sorte Lppnvser havde vceret ina opinærtsom at pndse vore Sid, menss vi sov, og vi forstod gebt, at hcn ønfkede en lille Panslønnelse derive. Inn et hofligt ,,good by« og derpaei GovdagI ti! vor Landgmank. Men uh! hvor var det loldt, on der bavoe lige holdt op med at regne. Vi frøs som en Hund, som man Tiger, on vi var iite fki for at være sultne. J Fokbigaaende vil vi made alle, som ital rejse til Pritter ved samme Tid paa Anret og i Tøgnet nt tage Deree Vinterfratke med on san — en Mel leinmad i LoinmenI Tbi man sogec fornceceis efter Herel i Pottet. Mr. Ali-elfen trøfteke DH iimklertid med, at Di inan flnlre væke i bnnsjs Hieri, en s: bkssde hnnz Ftcne Jro lcft räl Dzi. Dei ilcn onsn rori til. Men DE ins J« iliebef tfnrinne essiex slrk n. III-In toll irnrt fre::. H mild tere Bester ::;:et, san Mulden vix s I; -«e.9 Eist ro »o- — Frr ::ti,1 Der Dei itke n:».:.::t nni c: se :i-:-«·3 lfzxnky irren Pxiiicr «.l.!ccllecf lxin UT rixfrett txel trennten Drei »i: sc Besten-:- Väke Vnrrier foxft e N ...... Er "" i.-«-::! ; Jorl«i«.::e::’:se. Hex-« l III-TUTTI ITTJN VII TUT e IV Ieise-Hist »i: . · Prr TIILEI xckeixf e: Ter cnke Vznk E sen en Reden irr kennst e:« Te-: til Jersfnkijn i lle lille UT ftr vkk nian isten ltocr Di pgöferece ,7l:?) lje et, var ::! itie en Triube Band n: Fka Vetter sitz- nnn itiner Lande-. forc1.5 Mil. Hotlten rib liessen -— Entei, clrelei intet hindrer Bliltet ist-J Diese Heiden Linn Pagserer Hjokdk as Heite, Ftvæn eller Faar her en ker, og Dei hænder ogsaa, at man tar. pas-few en Hjotd nf Vlntilcrer Te. er band-et niig en Ojnnn, n: n Tet i-:.l:« ikle i vor Lob kenne Ganz Men lzsvad er det, Der gror be: i Landst? Festtagen stetige, bredblc dede Zwinger mer nogle underlig skønne Figur-er i Tonnen, lnlersce ozx af Sknbning nceften som ftore Firgez endet. Det er not en Zlngz Frug ter, de betret. Her maatte vi ftnndie Pasi. Møller mantte have negke of dem med hjem, on ban talte end-es om at sende negke of dem til Tag matt fom »Specimens« frei Westens Prærier. Vi naacdse fnart cg vel til M. Nielsens Hjem, et soliot on smutx Stenhns. chr var det bsthageligt n trwde ind i det lune Ketten. Te. var jo Verme. Q. Even bleI Der ogfac gjort vaei for at faa Vatme i Sirt ftuen. Saa længe Vi var Ver, var oi ikle uvsntte for hvetlen at fryl eller sulte. LivetpaaVestensPtcerier. Føtend jeg gaar over til at meddele ein Kitleindvielsen og vor-e Mzsder stal jeg foetælle lin om Livet paa De vide Stetter. Der bot en 10 a 12 Familiee af vore Landsmænd nogenlunde famleM der i Kimball Co» og der sindes en lelte flere sprebte i en videke Krebs. Landet ligger smult, og Boniteten er gov. Dei forledte vore Landsmænd til i Fstftningen at begnnde Fakminn i temmelig ftor Stil. Det var jo no zet wet, men den tidligeee noget gængse Zwei, at »Regnen fulgte Civilifatio nen og Opdyekningen af Landet«. Det lyttedes ogfaa for entelte at hsste en kig Avl af Hvede (25-—80 B.ush. pr. Ucre), Kartofler og enkelte andre Meiste-n Men det httte tun til Siest denhed. De beugte snart i Erfaring, It den yndede Teoei ikke passede paa Ieres Egnr. De vpgav svm Regel Iatmingen og flog ind paa Kvægavi. Itu hat de alle temmeltg stoee Hierbe, meft Kvæghjoedh men nogle hat beste sg enkelte Fast t Taste-Mk Dette VII-flog i Wstrn hat hast til zeige, It siete If Me Sud-M hat mast let fee-lade Semester-ten Om jeg hu Iet ret, var der en Gang 29 danke Sei-Deine bee. Du Ilil sen Land Wie-Insec- M for he wage ftm Ums-. Werkstatt-aszetis F- J — der af at blive der. Efjerhaanden som de blivek Innndige, findet de sig hver en ,,claiin« paa en aaben Plads, cg der opslaar de saa deres ,,1anch«. Det gaar noget efter Hyrbelivcls Stii i gamle Tage — iS terei for at tret tes om Grcesgangene Tiger de: »Vil du gaa til højre, saa gaar jeg til venstte.·· Det kunde fynes en magelig Ne ringsvej saadan at slaa los og saa lcn Gang imellem at fare as Sieb paa Hestekyg for at se efter Hist-dem og del er Det vel til Dels ogsaa, men vi sit en Forftaaelse af, at dette raer Liv ogsaa til visfe Tiber hat sine »temmelig·· state Ubehageligheder. J godt Vejt gaar det let, men det et netop i ondt Vejr, at Hjordene maa have Tilsyn. J slemme Storme tan Dei blive livsfarligl at komme ud ef Her dem. Hjotdene vil vtive med Stormen, og faat man da ilke fat Jpaa dem, lan de let omkomme. De forialte os om et fatligt Sieb nogle »Mit fyvpaa, som de kaldte en »Breat«, paa Dunst vilde vi vist kalt-e det en »Styttning« . Dei et en breit Sirænt nich en ca. 200 Fods dnb Afgrund nedenunder. Der tcm hele Hierde i Stormvejr driee den imod og fiyrie neh, for De nickrle det, og omlomme eller blive leznlassjede i et Lijehlit Lg del er ille den enefte Fare i Zimm rsejn J flige Tiiflklbe er Dei iun De evede ,,cow VOLK dzr uer til nogeL Ave-U — s meckern de to og opsøter sig paa en Mache, soer synes meget ukristelig. Til Etscmpel sidste Efteraar, da band-l de triftne Bønder paa mange Siedet den revolutionære Komites Agentet pag Henker og Foddet og overleverede Dem til den tytlisle ,,zaptichs« Barm hjertighev. Tisse Agitatoret af Satafosss Far ve hat alt ofle oprøkl Folket medf dereg fcengslende Tale cg glimtende Lohn-, og fan, naar del lom til Kamp cller til at do som Moenv, hat de snegei sig over Grausen, og den krist ne Bonde hat maaltel betale Mulkten for Oprøtet med sin Avl og ofte med sin Person. Tet er natukligvis utigtigt at klas sisiceke alle de Mænv, som pna for slellig Munde prøoet at losrive Male donien fra del tyrkisle Kejserdømme. meb Zarafoff. Men det er anwen digt at lage hans saa rel fotn de merk respeltable Mænds Metoder paa samme Felt i Bettagtning. Zarafoss ved, at del uden en Stor mngtk Mellemkomfi er fuldstændäg umuligt for Maledonerne at vinde de rez Ftihelx Hain ved, at otn han end tunre involvere Fnrflendsmmet Bulqntiem san vilde de 4lsl0,0ll«,i Mand, som Zinsen nn hat i de male donjsle Distrilter, fnatt ovetvinde en lwer scm ltclft Anne, som Prins Fer rinand ten non-Ele- Ved Beil-gen xif Tynnlnit og Toll i Sälen-TM csg i nnd-re Havne bar han sont et freut teilt-e internagicnnle Frwitiinneyiom han naaber slal litin kil eurxpceisl Ins flritsem Jndlil thtiden bar kenne hats-is Plan været uDen Resultat, ng der Erne- lnn at være en Streng killsane Tau hans Buc. Hnn Ver-er otn en »reincarnation« af Almet Ankn, som ---— locende med le on Eværd foran fm Hjotd gennem Nosendalen — lrnce den blodige Hiernesxen til Vul ;:«ricns Frihed. Mel-J den tnrliske Ri Terre i Matten under Hang-istan les lzcem ded, om ille de, oer e: afhcxn Fig-e If Dem hiennne, ogfaa bangem nnd-et saadanne Omstcendiglkeder kan izin en Scene indttæsse naar fom helft, rg da vil vi se, hvad Russland vil gvkr. « - -- z Til Date hat Ruslands Holdning lvcerel yderst konservativ. En efter an den as dens Konsssuler i de utolige Disltiktet et bleven snigmyrdel, og zendda hat Rusland holdt sig tilbagh Panslavismens Flod stiget i Rusland, og John of Kronstasdt lan erileere en hellig Kkig faavel som de ypperfte Prcefler i Melken Ruslanv holder fremdeles tilbage, men det et et SpsrgsmaaL hvor længe Czaten kan holde sit Foll tilbagr. 1 satte for Fjendernes fakfie Einfall-. Gurt tan Da dil siaa os· di. Hoiz txt nagen Linde er tætnpet for en retsckr dig sag, da er dettc Tilfaltset met os, oa Gud velsigne note Wandern af hvilte vi tun get Bkug for at b date vor Selvftcendighed. Jeg maa tilst.:«» at min Iro er sont en tvgende Tanne, csg jeg burde vel siget »Jeg trot, Hec ke, hjaslp inin Vantro!« Der er an tommet en Parlamentcrtfregat, Gut ded, om ten dar det Hverv at ertlare es strial Der siges, at den medium ger Depefcber til Drnmmond tengelsl Gesandt i sit-beniman rg at den di« tage ham med fig. Maasse folget Flat den lige i Hælene paa den. Ter talcs rgsaa omXen tussist Flaade, der flal ligge ved Bornholm; Gud give, det var sandt; Om den svenfte Flaade here: man intet! Vi staat alene i Brechen! Herren være vor Hjaelp!« Et Par Tage jener-: ilildrer Gren inden Forsvarsforanstaltningerne 1 Kobenbavn Da fortceller, at Matrosers ne oa Eøfoltene ventet Fjenderne mer Utaalmodiahed cg er »die-de oder, at de itte lomtner«. thter et Par Tage ienerc Etslnicr hun i et nnt Bren, szt »Gut-I l«,ar hidinktil ijernet Fjenden fra vore Finster; Sturm Da Stille bar Felseldis hindtet dem i at narme fia o:.« Men den t;·s. Marti- bar hnn ilte l-..rn:ere den Treit. Hnn flrider: »Ic: airistende Tfedlit innig at ists-» ko!!kt1sct: txt flctc Fienbc hat sit-rni(»:r Tigaet :.:Ien for VI chRc .1.Ii: n konstant t, der Vil to sie san man Je iri note tiraxrfxe Ia let-leite Lichtst ·«cre Ost-et. er del ir::;i:tg.1aelia. Alt ti- k«.sse:«t til Sta sitt-si: Tettc blise Felt,fo1n man Il:1:!e tm dir dlct«. n ein« Lerci nd en a: lan: »sie? er :1n:fe ia islec: et J- :t 1f.s-.e::! Lille, like ned til Tr: naerie Um Nat n ca a.:1:sle tlvinrw ex fnlde 1i.Uio-D. Und til staa es di. Vel sinkt-J set eitskr nsenneileiiat Zion ungaiiat at sejre over for en saadan LUlaatx ntsen paa vor eaen Grund er oi dem zwa, naar alt tommer til alt, lanat ooerlegne. Te ital itle komme til at lande, hock ten nu eller nagen Sinne! «Tet irr del detez Hensiat at tilinteigore vor Flan de og vor Stad. Af alle, tun ilte af Gun, er di forladtr. Alle date Ven ner paa Amalienbncg s:te dragne lan aere ind i Bnm Den aode Kronptins feste, Gud lijcelpe hende og os! Vor store, heilige Kronprins terdetit den Sjettej anventet hver en Frist til at ordne alt bedre endnu og benytte en hver FordeL Gud sti og fra disfe iteinme Garsteri Han ved bedft, naar kg hdorledes han vil hin-ide. Aldrig bar jea lceft Davids Salmer med en faadan Fslelse forn nu; ofte troster og opmuntter et Otd af dem mig, og dog )ved Gad, at jeg itte snfter vore Zim Jders Unidetgang, men tun vor UND-s Jning.« Nu bliver der ganfle natukligt nag le Pages Ophold i Korrespondancen, og det folgende Btev et sitevet af Greoindens attenaarige Dotter den 14. April. Dei stildrer Kampens Radsler i vakme Udtkyt, og det fru tællet bereitet om Nelson i Kobenhavm ,,Jndtil i Morgen hat vi Banden stilstand. J Gaar var Reifan i Land cg spiste paa Palæet samtnen med Rronptinfens Adjudani. Han ha:. talt en Time med Kronptinsem at, hvok stsnt vilde det itle vate, otn vi fit Frei-! Han fiel have sagt til At veprinsen, at vi havde holdt as sat teles bravt, og at han havde 230 døde ombotd paa sit Stil) alene. Bi stulde have 3000—-4000 dpde og saarede,flest »de. Da Nelfon i Gaar atter git bott, ledsagcde en Mangde Mennester hom, man havde vansteligt ved at op tetholde Ordenen iblandt dem. Pan famme Tid lom Kronptinfen fka Ro-» senbotg; da fotlod hele Maser Nel son, svingede med Hattene og taabte et hsjt Hurta for Kronprinsen. Du vil sillert tet faa de Danfte leer; o, det er et herligt Ioltl Hvor glceder jeg mig dog over atvate danst!« Endnu i lange Tiber levet man mellem haab og Fkygt med densyn til Fredsundethandlingekne-, vg fsrst langt ind i Juni kommst der No i Sindene, og den Reventlowsie Slægt tan nu dyrle sine andre Interessen hassen Familien-set Godfeme pas Lolland og den detvctendeBefollning, hvti Be og Vel aabenbart laa Grev Reventlotv stcktt Pan-Stude. Fattlg er den, der hat mistet sian — Oi nosgen hanc Tab hat vejet; Men ti —- ja tusind Feld fattig et den, Der alt-its en Um hat okt. O r t t O I gh Eafisn og OleandeH Fresse Co., Calif. Missionsmødet den 6. Sept. var fkøm og oplivende for os. Pastet Hansen fra SanFrancisco var iblandt as og førte Qrdet. Kirten var gansie fyldt baade Formiddag eg Listen. —- En ung Mand, fom var i Befsg has os for en Uges Tib, og fom tobt-: Land her, strev til mig forkeeen bi a. ogsaa saaleoes: »Man harte sie: ikte noget af den evindelige Klage der oppe has Eber, som man derer de flesle andre Lieder, over de daatiige Haftudsigtey daarligt Vejr og saa mange andre Ting, der i Regelen e: noget galt med; men de stefte Foxk synies at være glade og eilst-esse« Tertil er blot at bemerke, at vi eg alle Mennesier hat vist itte ander en: Grund til at vcede glade og tälfredse, thi Herren er aod imod os, og biirec ret farst ret klare for os: alt er af Naade —- uben vor Fortjeneste og Beerdighed, faa kommer trage-e Tis fredshsedem Glceden og Takt-txt spm af sig se!v. —- Søndag den 20. Sept. var der Konsirmatikn her i Hirten, idet Gut mund Gudmundsen fra Los Angekes betræftede sin Taabspagt efter at have aflagt den gode Belenkelfe i Mensin hebens Midtc fcr mange Vidnen T:t var en hejtidelig Stand bang fee celdre og nagte. G11dmund, frssgx nied sin Moder hat epholrt sig her et Var Magnet-er oq vckret Thema-»j- Pera-: Gcester, er nu reift til sit Ofen-. Laien —- Mrs. og Mr. E· Henritfen frei Hanwtom Nebr» er kommen THE-Eil D-; zcvholder fis-! hoc- fin Zen. Ver bar Efendom et Var Mil Vesthsr Fresser-L Hllkaasie agier de gatnle at nerfrrtte ssa ziblandt ds. Te reife-r med til Kredcsi met-et i Ferndale. —- Af andre Nytommere arg-I je; ncevnse Th. Lund fra Minneaxsclig — »gamle Land« ———, der er i Vase-; krei sin Dotter og Svigerføn, Wegs-cost ret Øsiergaatd. Med Hiler til Dfi.s Læfere. M. N. Andreaer. En Tut til chtcns vidc Strttcr og vitdc Bier-gen Te: er Falkcn i mån Lxx 7c: müs: at gis-re en Tut til Tåxse tsjzitcn Ulri-» ledninqen Var en stjrteinkoHelse »ja i-.:.:; Organisering sog Lokaliiering af Leti for her i Blut-et osntalte Sanntoxiurnl for Brttstsnge stimmen met Tisitcttiic seftiftelsew Da naturligoiE tun fu: af delete-D sere hat Anlednin q til a: bei-one nocvn te Egne, vil oet riineli igviS intezee serc dem at følge meD Pan Turm, sokn te: lau lade fig gøre paa Paoiret » Fredag den 11. Septbr. hen par Eftermiddagen forlod ieg Bl dir Tet var sen Opmuntring straksz at trasffe samtnen med Præftebrøorene Ving IJ Kloth paa Toget. De holdt Migfionåi mode i Fremont i die Dage, cg sa1 havde de benyttet en Fristunv til a: smutte til Blair, hvortil vort Full jo let faar LErindr. J Fremont fkulde jeg stifte Zog. Der traf jeg saa paa U. P. Statio nen samtnen med gamle Verm-er fra Menigheden paa »Zum-out Balker«, E. S. Latsen og Husttu. Te fulgte Mrs. Larsens Søfter, fdm er Paftor J. P. Jenseits Svigermocer, til Sta tionen efter eth Bei-g hoå dem. Der opfrifkedes Minder og velgledeå er orn gammelt og nyt. Det glcedece mig bcade at se de gamle Venner og at stifte Belendtsiad med en ny. Saa tom Toget, noget forsinlet. Hvilke majestætifle Tog, der farcr paa disse gennemgaaenbe Banelinier — Postvogn, Bagage- og Elspreåvngne, Passe-ger-, vae- og Spifevogne, 10 kalt, og faa fortalte de os endda, at del var tun føcste Seltsam og jeg stut de vente til anden Section kom. Den lom faa lort efter —- et lignende Tog Tom det fsrstr. - Her stak Paftor Fkimodt Møller Hovedet ud af et Vindue, og herfra blev vi altsaa i Folge. Han kom fea Omaha,hvortil han var ankommen fra sit Hjem samme Dags Morgen. Past. Msller fortalte om sine Genvordighe der paa Toget forkige Nat. Han havde frosset, sag hart mesten Var ban ge, del siulde bringe ham en Sygdom paa Halsen. Da vi stulde tøre hele Ratten igen, lom vi let paa den Tan ke, at vt siulde forfsge paa at komme i Geng. Jo, det lob sig let gere, vi « Ykmtde endog faa ,,Tourist - Sleeper«, ANY ZU Tätig TM kcskide en Doll. for es Rat. Ren vi maatte fstst Baser Cen- « ital City. Der stulde ncevnte Pastor II- P. JensensSvigetmsder staa af og spitze Jag, og vi W lot-et at hjceli k« heute til, fes gebt vi lande. her tm m meet bogestet sin » M, musterfaretm als. I. III-k- fvm htM stvkds Mk W qfca var forsiuket, san «.W web heut-e t det glade W net stillv- nas hie-m LMVIMMJ Of sl ristrn og Tykk i Makcdonicn. « , « K III-Ufer fcr sit ander Irr-its .sic:-:L:«:E:::e::. » xzx uxix crxrztåc Jst-:;:·.;l:icixen Da Usequ :.---: ";L.::Es:-:::-,"en bancslcr « klext i L:;:e ::-;-s:c:1:xc«—.cä5e mes mu Is«-:;:nc:i-.:r:fk-3 Ver tax let ca hinan-ins »Es-Je Te: .: cn fcrtzsiolet Situation, Ecr lrilten Orest-H IXer eller klarer fulzt nd san dader xlcaar Lotsen kg Lan met ftal llss s1::m-.en i ,xreD, mcn tle far, I»i! zkrifme cg Muf elmaend i legtcdonien be sammen som Brodes-. Blecenk De ftvte Reform-eh som lo rede-J i Berlin, aldria dies-) udfomx :a re, som Ruglano ag Lsterkige nn xvinaer Eulmnen til at indrømmc, spie-a vjl bljne paa Papiret, saa - Verm Toiol De tristtxe Makedoniereii Lob dienen ncget bittere i De sidske Tiaa . Den offentlige Menings Im fslek enaca i del fjerne Matevonien. Medeas trisme Præfter og Stolelckrere er udsatte for at blioe og utviolfomt i manae Tilfælde er bleven dtcebte Da cfte strættelia torturerede under Or stanren sithe Eftetaar, saa hat Tyr ken til andre Tiaek med fataliftist Li zeqnxkjglxed tillart Verez Propaganda at crttceke mete Da mindre aabenlvfl. Ta jea tom til Matedonien i 1896, ur Prceften en Flyatnina lia den poli Eifke Emisscer, og De boede samtnen äxed Hyrderne paa Heiland-eh unk taaen i de faa Ti!fa-lde, hoor del kristne Samfund falle sia stcettt nck til at bestntte deres Prast imod hvil ten fom helft Starke, de muhamedanfte Leaioner maatte stille imod Dem. La i hine Tage var Stolehuset for Pan slavismenå Propaganda som oftest en Grotte. Det er saaledes unægteligt, at be Kristne, unt-tagen under attuel Op ftand,mortagek bedre Behandling nu end for en Mennestealder siden. D-: hat nu Ptæftet, envog Bistoppet, ca ver er en Stolelæret i hver lille Lands by. Men uheldigvis eller heldigvisi — del betor paa Synspunktet —- et de Krisines Fordringer tun bleven starker-e ved disse Jn"dwmmelser, ind lil detes Holdning nu er faadan, at oec menges til et radikalt Hjælpes midch ksz -« ,- · ;«. Eulen maa be Provinser, hvori de Kristne bor, blive emanciperede fta Tyrkem eller den forttinsvise Be handling, sde hat nydt, msaa forandres, Ig Sultanens absolute Magt i Ma ledvnien bektæftes. Der fynes itte at Iæte nagen Mellemvej. Tilfceldet leevet en grunvig Operation. »s Ktlsenfet ogsaa at laste. Euhvet Bestrivecse af Situationen eilt-e veeee nat-einat, hvis den itte be kettede om mauge af des tristne Agita loeeki matten-se Opfer-set Der er en revolutipmet Negetkng zemmn de makedoniste Peter-lasen og see sigez med Rette, at Thesen ind leeevee Blume« hele Degen, met-eng se seh-Mienen Komikemeend sam let betet weitem Seinedgang pg Spl W Witt- skt W --——. Ettglænderneosz Daninatk. Greo Chr. B. Nebentlow bar nd sendt ZDet Bino as Ve! ftore Memoireg Verri, hois 1fte Bind ubtom i Fior, sog som indeholrer en liqe saa umset tenbe sont intereifant Zaxnling Breve km Stntsminifter C D. F Revent ; iows Hufttu samt for øvriqt cgfca fm Ministeren few. Tet sivste Bind ornfamr Perioden fra 1801 til JZJZL cg Da Statian nifjetenå Familie Ver sørlncevnte Aar opholdt sig i Asdent-an er Dei ganfke naturligt, at en stor Dei of Brevene im Dette Aar ombandler Fjendtlisgs hedetne med England on den equetste Flaades Angeeb paa Kobenhavn den Ifte April 1801. Selvfslgeliq bar ket en qansie egen Jnkeresse at s-. Diese for Tanmart Dig Follet saa alvorlige eq ftæbnefvangre Begivenheder stildrede med hele den friste Umibrelbarbed, hoormed de neid vendigvis maa fortcelles af en bøjt dannet og intelligent Rvinde, som be findet sig midt i Begivenhedcrnes Brandputt og tilmed ftod Hosset me get mer. Man faat da førft og fremmeft et for mange ret overraflende Ind tryk af, at Englændernes Overfald llet ikke kom saa urentet, fom det dist nvt almindelig antages. Alletede i Begvndekssen af Aaret hat der væket politiste Uvejtsftyer paa hinwiesen »Non fynes dog vor politiste Hori fvnt at opklares, og der ee Haab om, as de mstte Styee san treffe over«, striver Grevinde Reventlow den 7. Fe bruar-; men den 21.Matts hedder det: »De! synes fom om intet mete can kedde es fra at blive Genstand for Englandernes utetfætdige Ovetfald, og dvor mange og meegtigsallietede vi end Izu-, im steter vi des steue, ad —- . -—’--—-. A — Bogcr tl ncdsatte Priser. Vi hat modtaget mange go:e billige III-geh iom ilte er ovført i vort stam -log. Samme scrlges til nedict Pris, ilaalcrnge Oplaget vater. Pxiierne er snett7, og Bogerne sendeH portofrit, til Ovtaget er udfolgt, i den Orden, som Bestillingerne inbløber. Etrko nrev det stimmen, inden det er for sent. i UBDgerne bestilles efter Nummer. 106 Om Borneslolen. En Eiterladt Afhanbling af stritten Jlsittelien stolz-, udgivet af Harclv Holm 96 Siber i Omslag. thsgt fka 40 til 20c 110. E Pudels-Rost i Tanmarts « «ng, of Vilhelm BittevaL il cidet i Omslag. Nevsat fta 40 til 20c. 111. Hvad et Sandhed? Et Jndlckg i vore Tages Trosstrid, af Freve tit Jungerfen. 228 Sider i Om slag. Nedsat fta s1.20 til 60c. 112· Minde om S. M. Sprener, Katetet i Kuge. Død den 4De April 1878. Ved Fiederit Jungersen. 128 Sider i Omslag. Nedfat fra 60c. til 20c. 115- Til Fokivar for Rkiftentroens Sandhed. En Haandsrcetning for Lægfolt, of Fredetit Jungersen, Ptæst ved KobenhavnsValgmenig heb. 109 Sider i Omsiag. Nev sat sra 40 til 50c. 117. Jlbsignaler og en Eitetstrift. To Bladartitlek (med et Fototd), of Fredetit Jungersen, Balgmenig hedspmst i Kobenhavm 31 Siber i Omslag. Nedsat fra 20 til 10c. 118. Bedstemoder, Fortalling af Kund Stytte. 245 Sider i Omslag. Nedsat fta 81.10 til 60c. . 120. Frits Boisen, en Ven, stildtet af en Ven. Vilhelm Bittedai. 82 Sider i Omsiag. Nedsat fta 40 til Loc 121. Foltefrihed og hsjtittelighed- Et Jndlæg i Nutidens Kultuttamv af A. M. St. Atciandet, Kand. teol. 111 Sider i Omslag. Red sat fra 40 til 20c. 123. Mart-Preditenet, af Chatlez H. Spurgeom oversatte fra Engelst as V.B. 295 SidettBind. Nev sat fta 8220 til 81.40. Dsatsh Luth. Publ. Rom-« Hist-, sei-. I O