Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 10, 1903)
H Frederil Lange Grundtvig. Fsdt1854 —- dpd 1903. Professor R. R. Vestergaard har i »Dannevirle« for 1. April fat afdøde F. L. Grundtvig folgende fmulke Min de, seen fortjener at lendes as vore Las sere. Eiter en kort Biograsi fortsætter Hr. Bestergaard saaledes: Naar man lag ger Meerle lil, at han tilbragte Tiden fra sit 27. Aar vg li.l sit 46. Aar i Amerika, og han allerede døde i 47 Aarg Alb-even, er det let al se, at hanå LUkanddoIns Gerning faldl her i Landen Dei er itle for meget sagt, at hang Navn vil mindes, saa længe der findeg en dansl luthersl Kirle i Anierila, og det vil jo sillert sige del samnle focn, saalaknge der findes Men nefler af dansk Herlomst, som scetter en Ære i at bevare Modersmaalel. Thi man ian trostig gaa ud fra, at Kirlefollet er dem, der holder længst ud. Lsa selv om det sittlde ste, at dansle Mennesler i Kirlen lafler Mo dersmaalet bag ved sig og derved an lager en nn, vm ille just bedre, Aand, er del et SpørgsmaaL om ille ogsaa efter den Tid hans Navn vil mindes i sene Slcegter. Hvoraf lotnmer det? Dei lommer deraf: Frederil Lange Grundt vig var en Sljald for sit Fall i Amerika. Jeg vælger mine Ord med Omhu, fordi jeg pnsler at ramme i Midten. Med disse Ord har jeg udtrvlt hans Livs Bedrift. Af den vil der staa Lys i lange Tider over Prærien og i Staren Der lunde ogfaa siges andet om Grundrvig Han var oglaa en Gran sler oa Forsler, en jernflittig Mand rned slcerle Arbejdssevner. Han fyslede i sin Ungdokn med Follemindee vg Follesaan, i sine feneke Aar med den crldsle lristne Kirles Liv og Tanlei gana, va han har paa beage Feller n del Arbeitse, svm andre, der vil beircrde disse Veje. Vkl blive nødte til al tage Hensnrr til. Men selo i bang Forsli ninn var der noaet af Zlialdslabel, tbi ban granflede ille for Granflnin nean eaen Stole-, men for Livets Slnld. Naer Eca fixier, at Nrsmdlvig var en Eli-zip ier vart Falk i detle Land, saa takter jea detle Ord i. liele del- Be lndninm tin Digter oa en Efjalo er ille ver samme. Eljaldslabet liager ilte blrt i del Ord, der opslrives i Diatninaensz Form oa Jndboldx del liaaer fnldlommen faa megel i del Ord, Irr rules-, de Handli.naer, der o ve-:—, i liele den perfonliae Frennreeg den« Erkalten talder til Handling, til Duad. Dei lvier om ham, hvvr han tret-der Frem, Follene lntter til hanH Ord Da iølaer ham. En Sljald er mere en Krempe end en Runflner. Ud ira Wisconsins Slove lom Grundtvia ned paa den aabne Prærie og opslog sin Bolig ved Mississippi, den brede Flor-. Han lom med Ung doms Jld og Kraft, med Frisihed og Barme, med Lys og med Runds magt. Og sisnt han nol solle, »Den barsle Vind over Prckrien gaar, Og de lolde Hagl os i Ansigtet slaar«, faa ovtva han strals Handslen og sang videre: »Den barlle Vind slal lun siyrle vort Herab, Og de lolde Hagl give Livel sin Daub«. Han log Plads vaa Heiderne, stud te lom Hejmdal i Luren og laldte med stærle Toner. Han laldle paa Aandem »Kon! Nordens gamle Kæmveaand, Flyv over Hav lil fjerne Kyst Og fving Din Kongevaandl End samle ian Du her en Flot, Svm ej i fremmed Guld dar not, Men ejer end en Glsd iBryst, Som flammer ved Din Anst. Men lvm med Kraft, Du ved jo selv, Paa frernmed Kysl erDanllen svag«. Og han lalsdle paa Follel: «Baagn op, Du, som soverl er end det Rat, M samles maa, Og fredeligt varöler i Eng og Mal De Falter smacn Follel sial leve og lvsende viele, Tsmre i Ratten paa Stole og Klrle, Q- iubler det tht gennem Sloven«· Thi det var hans faste Overbevis ning, at: ,,Aano er ej bundet til Siedet paa Jorden, Leve i Besten tan Aanden fra Nor den, Og bruse meo Sang gennem Sko ven«. Og han kaldte med blidere Toner, som i Vaaren, naat det to’r forneden og oarmer fraoven: »Vaaren er kommet, Krcesterne lo fes, Gronnes det stal paa Slette og Ficrld, Jsen er smæltet, slittig der øseH sivægende Dril af Minoernes Vceld. Vindene suse, Basltene btuse, Fuglene synge, Blomsterne gynge, Aanden til Hjsertet baner sig Veil« Der er Lyrik i bette. Men det er ille sor Lyritens Stylb, han synger. Den er ham tun et MiddeL Skjaloens EØje faester sig bagved det lyrisle paa «Mindernes Vald« og Aandens Vej til Hiertet Men Grundtoig var — selvsolgelig, lan man stge —- en titlelig Skjald. Han blceste itle blot i Hejmdalshornetz han ringede ogsaa med Kirkeklsoltem »O, hor os! vore Fedres Gad, Som sulgte os i. Verden uo Med lerligt Faderoje, Bered os her paa denne Plet Et lille yndigt Nazareth For Væksten mod det hsje.« Ja »Da-isten mod det hoje«, det var den, han sang om og stred sor. Derfor sang han videre: »Ja, stab du ved din Helligaand Et Samsund her meo Ordethaand For Eoigbeden bunoct, Og laer os ved dit Naadebord, At tun i Samsund her paa Jord Er Lioets Lytte funoet«. J Digse oq aiidre Toner aenlender oi l)am, alle vi» som tenote bam Ver sonlia, oa som elslede band Jlle sandt, In som bar set bam oa hort lass-, Det lizste nd as hele hanz Stil lelse, at lnn var en Sljalo, naar ban iraaote from Da ratte sin Haano nd coer Prærien Da sana: »Wer liilsct Du aronne Darm Hoor Anner fra Nord stal lustige-, Stolen ootse meo Foltesaiia, Da trioes i Fisrlens Slygae«, eller naar han nico Fresoigheo raabte: »Dort oi stceoned fra Fædres Land, Og spredtes sor alle Binde, Danfte Hierter endnu dog tan En Vej til hverandre sinde.« Med Grundtoig lom der en ny Sang ind i vort Folt i Amerika. Dog, bei var itte hans Sang alene, der vio nede am Sljaldstab. Dei var hele hans Person« Man saa strats, at denne over 6 Fod hoje Mand med"det højt baarne Hooed, det ædelt sormede An sigt og den høje Bande, itle var nagen alinindelig Mand. Aanoens Segl smylkeoe bans Aa syn, og hævede han sin dybe, mahn sulbe Rost i Tale oa Sana, var oet som Aanden blaeste paa Tilhørerne, oa man inærleoe Vingeslaget as den sto re Fugl, som sejler frem Paa de brede Vinaer. Dertil hele hans Jevnhed, Llabenhed og Ligesremhed. Jngen Op styltethed, inan sorloren Finhed i Versen eller Dragt. Jntet, absolut intet uaegtr. Med aaben Hjcelm og med det brede Slagsvcerd var han en aandelig Sttidsmand, en Ridder i Aandens Verden, uden Frygt og uden Finter, saa danst sont ingen anden i det ganske Land. Som Seeren med Øjet langt soruoe spurgte han om ho vedvejen, Kongevejen, uden at bekynire sig om Side- og Smutoeje, om Strec der og Gyder. Han var altid sitler Paa at blive hort, naar han talte. Thl hvad enten man nu oidste eller ille vtdste det, tæntte derpaa eller ttle tænlte derpaa, saa fslte alle, at det var Skjalden, der talte til sit Falk og valte saa nieget godt og saa mange ædle Beflutninger i mangeg Vierter-. En og anden Stcer kunde maaste nok flsjte og sige: han tog feil her, og han tog fejl det. Mu lig—t, han gjorde det. Men een Ting er sitterx han tog aldrig fejl i Hoved «sagen. ·...--i. - -,-, Som den Egte danste Stjald, han var, dar han itle grum og haard, men mild og dlid. Der var to Sider i hans Natur, som tun tan forenes hos en betydelig Mand. Den samtne Mand, som var frift og frejdig on djcetv, som tcrndie Blus Pan .Høje11e, han var tillige san fuld af Korrlighed, saa darin og indcrlig. ch vil ille tale om, hoordan denn-e fidste Side i bang Natur udfoldede sig i hele sin Stnrte i Personliq Osngang, som Ven med Ven, naar man traf ham i hans Hjem under de boje Løntræer i Elin ton. Hvert enefte Mennefke i Elinton Menighed og nmngfoldine andre dil beoidne det. Han dar en Adelsmand i dette Ords egentliqe Mening. Havde han noget af Lodeng Mod —— og det havde han —, saa sprang i. hvert Fald hos ham, fom i Danmarts Skjold, Loden mellem Hierter. Denne hjertelige Jnderlighed lan spores i de allerfleste af hans Sange, men ingen Steds snnes det mig at tonime rensere og flønnere frem end i hans sidste Sange fra Efteraaret 18l»9, eg jeg kan ikke lade vcere med at afslrive to af disfe Sange. Den ene har til Overslrift: ,,En ene ste tidlig Froftnat« og lyder: Om Aftenen git vi derude Vlansdt Blotnsternes rige Flor, Det var tolde, blaagraa Skyer, Der truende faa mod Jord, Dog endnu de smaa Kolibrier Fra Berge-: til Bager fløj, Og Bejrtnanden spaaede Verme, Vi mente, han aldrig løj. Men saa tom Ratten, den forte, Og bnllede Blomfterne ind, Og saa tom Frosten, den onde, Og kysfede dem paa Kind, Saa stivnede Lidets Safter Bande i. Stilt og Bind, Sau seented hver Blomst sit Hooed, Kun Frosten stnilede glad. Da Solen lofted i Øsier Sit straalende Øjedryn, Saa den i Sloo on Have Et nnkeligt Dødens Syri, Den sendte de varmeste Straaler Jil Fordean Blomiter ned, Den vilde dem lsrinne til Lidc Paann ved sin stærlinkzed Men alt fom ten ste; tun F)i:nlen, Oel saa til Vlomsternesj Flor, Da mørtnedesk Leu on Ztilte Ln bled sont den forte Jord. Stank Rinden stren gennem Linden, stet rnksled sont Visne Sid, tin eneste tidlin Frostnat Ildflntte BlomfterneI Lin. At, er der blandt IJlenneftevrimlen Ej mange i Sonnen-Z Flor, Som doq i en Nat ian tnifte Al Gleede oq Fred paa Jord! Oa fiden tan innen Bat-me Bringe et Staderlid. — En eneste tidlig Froftnat stan øde et haabefuldt Liv. Den nnd-en Sang er ftrevet en bald Snes Dage fenere og lyder faule des: Der ligger faa meget i Dødstanip, Jeg staat og ser derpaa, Jeg tnuger de foldede Hernder Oa bører mit Hierte staa. Det døende til mig blinken »Du beder jo itle, bed!« Jeg lon, jeg lan itte bede Men tun fvede AngftenS Sved J Sjælen Bolaerne brufe Som paa den stormflagne SI, Det lyder fom Steig af Mnagm »Det maa, det maa itke dol« Men rolig kan ved min Side En Vsen paa Dødstampen fe: »Vi tender ej Herrens Tantee, Lad tun hans Villie stel« Vi lender ej Herrens Junker-, Nei, det jeg saa tidt erfor, At god er ene hans Villie, Jeg ogsaa for Alvor tror; Men hvis det nu var hans Villie, At vi, at netop di En Livets Utt stulde sage For alt, før alt er fort-R Ja, hvis dets nu var hans Villies Og di udirksomme staat, M svigter, naat sidste Time Til Hansdling for oö staat, Og hvis faa de t, som vi elster, Synter i Dpdens Elv, Sac- skyldes det ej Guds Villie, Saa siyldes det tun os selv. Vel sandt, vi poused og grunsded’, Fulde af Haab og Ftygt, Vi gjorde vel ogfaa n oge t, For hvad der var fvagt og sygt. W Min Ben, der nu staat saa rolig, Giotde af alle mest; Men gjotde vi. alt, hvad vi lnnde, Og svigted’ vi ej tilfidstZ O, gætne vilde jeg fege, Om jeg havde hørt oa fpnrat, Lla for, hvad mit Hierje elstet, Der sindes en Lioeig Urt, Ja, slnlde til Werden-J Ende Jea ttæt og mødia gan, Jeg aav mine sidsle Matten Lin jcg Hunde Urten faa. Jea man itle staa saa raadløg Til det, jea elster, dem Jea kan ilte vcere tolia Som Vennen, jeg ncevnte sørx Q, Herre, for d e t, jeg elsler, Jeg selv mig oftet alad, Lan noaet detg Liv end redde, O, Herre, saa sig mig h v a d! Saa tene, indetlige Toner udfprin get tun af et vatmt og Edelt Hierte. Men nu Du, Du danste Mand, som: dtaget Din Næring af Praeriens rigel Jord, oa Du, som vandrer mellem Skovens Stammer, for Dig fang han, som nu sank under Muld, for Dig sang han alle sine Sange; for Din Stle gik han til Verdens Ende — thi for hvet af os endet Vetden i vori Gtav —, ja, fot Dig gik han til Ver-i dens Ende at søge den Urt, fom tan« redde det, Dit Hjette elsket. Thi naar Gud klippede hans Livsttaad over i hans Manddoms Kraft, da var det for at Du sial vide, at al hans Gerning den blev gjott for Din Skyld. Det sial Du strive i Dit eget Hjette, og det stal Du fottælle Din Søn og Din Dattet, at det var en Mand, fom for Din Stle git til Betdens Ende, og denne Getning sit han af Gud. Og vil Du endelig vide, hvad det er for en Urt, fom flal holde Di«n Sjcel i Li ve, da er det Guds Kitte. Naat Du fot Dig selv oa Dine B.ørn byaget lsznds Kitte, hvot J tan høte Guds ftore Gerninaer fotkyndt paa Mc dersimaalet, da hat J Utten, for hvis Zlnld Vi stal gan, om det saa et til Verdens Ende. ff. L. ltkrnndtvias Rost ikal vi .1n ille here inere berneke Men hans Linn liternina Vil lebe eiter h.1m. Hans Zanae Vil leve. Hans Samle som er den ledipe da eiendsnnineliaste, der et ndlvnsssren blandt Tanfle i Ameri ta, ixidclkclder fd manae, sont allereke er i Visrt Inlts Ejendo!11. Cstrnndtdia Var en bemdelia Mind. Haan Livi Bekriit dar den at Date en Elialdfntdetdansle Zoll i Amerika: sdm faadan vil han mindre-» kasnge —- .- --— .«s--— .- —-. — l Hugormen ((7.br.Riehardt.) « .2,en lille laa og leaed J Lhngen den tade, Da tom der en Hnaokmx Den bed — og hun døde. En Kalt af bitter Tons-ekle Maa di Menneller dritte; Nogle faar den dtaahevisi, Men innen faat den i.lte. Nu hvilet hnn dernde Pan Kitkeaaardsvanaen Vedte bidt af Qrmen End lottet af Zlanaen —-—-.-...—-——-— En Salmeliog. Vi ønsiet hetved at heil-lebe vote Knnders Lptncctlsomhed paa von-Sal nielsna Nr. 532. Denne Salmebog hat polstrede Si dev, et indbnnden i et ftoetbt Leder dind medKots tthtt i Gnld paa Forst den og Harfe trhtt i Guld paa Bag siden. Paa Rygsen hat den Fokfiring og Titel i Guld. Smudsomslag og Fodeval medfslger. Denne Salmebog et bleven meget rasende omtalt af dem, som hat tobt den, sætlig fotdi den hat polsirede Si det og faldet faa let og behageligt i Haanden. Den hat et særligt fmult og tilttæktende Udseende, som tarakte riseret alle polfttede Bøgen Tillisge er Bogen starrt og holdbat, da den et tndsat med Sshetttngs Fals og Mot te Fotsats. Vi snster tillige at oplyse, at vi hat ved nye Methodet, som er ansvendt ved Jndbinding og Samling, ovetvundet den Ubehageltghed, at faa en tyl og tlodset Salmebog. Alle vote Salmebøger et nu betyde lig tyndete, ja saa thnde, som nagen FMangi- liv lrtzlslt;.l 0g stiese ak dem book liekj 0megnen. — Nisrcsngdomnus udvillek fiq hurtlgt. Nun lkvl Nummern-r lll at begnnde med· Aqt tkle pay Smcrlen, og andre Smertcr folget Vlcvreuorden, T Ullersmc Vtiqht’gTifrase L nasse Nka Plller frelser m mge Liv Helbrcder Nytesygbomute, Dr dct erkor Jem Lces delte Tllfcrlde: Pers. CarlNelsen 1040 Nde Ave. E. E» Flet. Liloukx Minn., si ers Jeg var angrebei las Rugjmctler for et Ttosnnn af l2 Aar. lTer var en num. nagende Saus-le over lEin «ll«l)g en, Nynsa iondsingen var nun-ur ll.1 vg ftcerfk findet. samt meb Vunofald Jeg Hunde lllc hvtle roligt om Ratten, og um Morgeneu var jeg lige san træt sont As: Leuen ioutd. Jeg var øm over hele Legemet og falle hell uoflbz Eter at have st Ton-US Birnen-P lls stærlt and-fand over tatles jeg til at forssge dem, t. bte en Æfk i W. i. Hul)n’s Apotel, anvendke Midlet og blev strake yzulpen. Mit Helbred i der hele lagst forlsedkede Tig. Jeg anbefacer paa det bedste Doa11’s SiidnepsPills til andre lideade In lklPkme as denne udmaertede Nun medicln, der htslbredede Mit-. Relson, oil vaa Aumodning blive sendt pas-wirft til lwillen som helft Tel af de Fuenede Statek A reeln -«« ofteksMiIburn Co« Buffalo. N. Y. Til Salgs hos alle Apotekete. Pris 50 Cents pr. Æstr. fuldstckndig Salmebog i« Versformat muligvis kan blive. Jndbindingen af Salmebogen er nu vor egen, og vi garanterer, at Atbejdet er godt og solidt. Salmebog Nr. 32 synes at vcere den meft efterspurgte Salmebhg t."1 Kon sirmationsgavr. « J lengere Tid har den nævnte Sal lmebog vceret Udsolgt, fordi- vi ikke hat -l1tnnet faa den færdig fta Bogbinve riet. Vi bar nu et rigeligt Oplag af denne Salmebcg, og vi ønsiet gerne, at Vore Kunder ville benytle Lejlighe den til at ansiasse sig en god ok- sulkd Salineboq. Prisen er 82.()0. Navn trnlkes frit Paa Forfiden. Skriv til lmnish Luth. l’1tl)l.1lnuse. lklstiky Nobn Tau-s- S -« - »Es-IT VÆRDIFULDE SALVEL se ins-· ’ . s1 fk list Fu ou w Muh« GUTEng lot-Ema wet Swlkksss hos F R U 0 L BE N 97 W.20. M. P Armut-. BLJ PRIS 25c. Pfu Olneug Mkva or nskmerket tot Drm -."H;ii fix-Linn ga1nlsssi1.s:. mrzumsp s JIiJ-1«H,: s--s.k sinkt-X brzdtmrrcr ug alle an «- thut hncksyxvjunurm ! Til enhvsskz smn inr1sender 25 cents Frimcksrkssh vil vi Lende Salve-n fkif »Im n Wem Væknlmneun Pan-m Maul-non ch nsxskntng soa Landmundes m- Oerre o«.Tnme1-r, IM Stniv mtl belagt.dub1 1sclt hinttinchHk-. fmukt gkuveret En sofo u --oia..ti«.Ti-gmaalec s asmgfsrzknnmnsvek f maule, Inm tret-mer til it voulideliqi Ur. NDsonOkprk 320 »Hu-. J »obe: us o-» Tag-« im Tom ml m iettbe dette Ur til culwer for zs.75 »For ikndclscgnmtunningen Indes dct Ikke sulkftænia til ;ir«-kssmn- not-. »in De ie» bstsstk ei- Ceut Glrm »in-c, at T« mndsunhqvig di de komme m at betale » FOR-m sur d» selv sammc llr has en skedlia Fothandlet. ; E» nimm sinnt l n mudutettcret Ræoe med Mehmllon is I- Iiö nied kwm Ur. l Excelgior Watch Hause. 624 Lee- Bläs. chicssm Bedst for..--..--.7 ..-..lnclvoldene. Ewig Te itte var en scqelmcessia fund Asss taa due Taq. er Te fvg eller vil blive det. hold Mit-en i Orden oq sm- mil heftig slrlcnve ssssttsler ellet gihhe imm- er sinan Tea jene-ste, vedste Macht- at hktde l Instit-set kent paa e: at taqe OANDY OATHARTIO spis dem ligesom Cano, Velu1.ci-q«-, virkns-:nnn«, nimm-! Habt ug uw asqr. Euckklc sths N komm-mqu im Emerker ellernncup e 10, :.«.7 oquu set-:- vr V 1«. EIer ritt-r fri Prsoefos innan us st mäli LI-« om ?u-1rsh·«d. Adresse .—1":1-;I««t,n«- les mun- co» «!15(«icg-)Hl» Zesw York ! ! f s I s i ) f E HOld Bsoclet rent. OOOOOOOOOOOOOOOO « «« « ·« « « « « « « « « "« « ·,"«"«"«"«««’·«'«·«;·«·"«· «’«·« « U « « ««««« «"«"«"«·«·«"«««"«««"«’·«"«·« ««·«’.U« «·-·« «« « «- »H« «« «·« ««"1-Z w- szwvsnsssw Isysfsqvvakasqswfvcsqywp yv I IF :?:":!».F :T«:. Er: ·:k:)—4.7·«:T-·- Exk fix-»Im lz IF :k: :?: N .1·-: ti TH,!!1?:«:2:"151 "2!·17-« ? (.’, L« ( »Q 3 73 CA i "iCCHEP H A NS ENS BOG FJ «? .«««, « P S- T- rz czd sc -d - » LL Ist ijs ·,, J M (- :1 »sei- O AMERIKA Eis-Z pi- «.(llc0mmen paa ERENTAKOS F()rlag, New York. J- :,E « .A,L ». d . . · - —ka; Pris saoo smukt ::1cibunclen. Destiilmgsesr modtages ji«-Zig 7 " ::«« ··« H »F Js-« paa dette Blads Kontor. Agenter onskes. JU- HAVE szij J. ts. H·..sm, 110,Sm kh sk» pum Amhoy, N. J» » (;ek.ek-1-Age. k EHS -d :« » · .- . iZ »H, ;« lsr « ogew k-—1:3 qxxdf l E :y- , T. »Is’«-.·4l.1;,s13.41v111;171·;:«11;1::;’ 131WZI«JI’I’;Y LZXLFX --"« IX; » .’!.-ZX.I.ZLTX;1TJ91 ' «s".- « AL-« ahdqssxzz4h4st Uhyh4 ««UU0JMMM xvn 7 H ,i«7»v·»»v singt »Ah vss,«i,7,1»v»7,;s»v»visvs s« v »Hu« » «i i s .·,i . « .. — J I Will-»Um ON W O prcialister im Di- Basfettg Medical Institute gar det OR stoisic Tilbud, som nogensinde er bottom fri Behand lina as nervos Svaslkelle, Varicoctle og Tissue Atro phy Dem- ec det absolut forsie Tilbud om fri Behand ling ji«-I dennc u«stitution, der har værrt etableret i 3091ar Dr Basietts Velmndiing er —- som Tusindcr as helbredrde vcsd- jun-i Etspkriment Den gaar til Sygdominens Rod og helbredek hurtigr Tonne Behandling frier straks fra en- · hoc-r Folclie as mastløshed Melankoli, ivaskkct Hukoimnelfe og nisdilnaet Humor — En lovsormig Gomnti give-s for Heibrcdelfe i ethvert Tilscrlde. Jngen Mund ved sin sunde Fornuft vil nægie lig felv Leiligheden til nt faa denne Piøvcbrhandling fra den ftørfte Specialist i di sie Sygdomme, Beiden nogenfinde har kendt. — Boger frit paa Forlangende. Adresse: Ur. Bissen Wie-l Institute. 2I liessen But-ding. 126 clstli si.. eile-w ZTEF l- PEIIs --'s«cs.—s RZ FCJK « THE H.-;W«i)-«ckc) Eins Eveamiisns l50 slylss RIEMANN-IF solc! by Ali Stalle-vers ESTEZIMOXS TEEL Plsll clls Es Mm st» »so- vor-« l«·«r stlc h) DAMan l«i in. lDI ni» llm si:. »Mit-. Nplm L- Ld llsclic sticck Worte-. camäsm di . I :OOOOOO0.000000000000000GOOOOO . Hi; Bøger for Konlirmander. M Salmebøger i rigt Uelvalg. Bibler til lorskellige Prisesz Hl.00, l.50, l.80. 2.00. 2.50. Lys Og SkML lcn links for tin-Je livinclctt lssn piwsendcs Konfis mutionisignvu l Uns-lag INC» in .l) .n(l(.-n Ilse il Konürmanden. Hund »w« mi inwi. « omshsg ic. i kliirlinzxshiml Mic. T Ullgclommclls skatlclscc. Riluslsprog og diilmevtsis til llver Diszx i Anre- · .«n«l« I us cn Eins «1l(l« L n- so Sinn tin(ll)im «l«n TM Sinnki intllmniicn m- is«--nn«miinl«iun met lnsils lllmli iil Npilis ·-n«l«z«- us : imleJts (li»e lltkivsc nliedei pai il« scyiskkllig« lJitgc « hele Amt-L Dur O W V D P H 0 M t O Tunker ng Snk veil Kunde-indem Daglige Hinunthskkxh Nnukt imllmnilcn Ist-. Den unge Fig-es heilige Timer. ikeikisgstningxsr »H« Komik nmlionui ugs nd uvcr Livcts Bank-. l--(l«.1u««l«-I1—l()c. lkogi r ist llicmmets Bibliolek og De Unges Biblioiek unbefales . s erllis psisscmle snm K()nii1n«atim«sgaver.Yi lienviser ji«-v . rigt til « ort Katalog. stort liilialg at fmt imlldunclnc Roger-. : »O Danish Luther-an Publishiug Konse, Plain Nebr. »s· : O OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO O. OOOOOOMOOOOOOO OOOOOOO OO