Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 13, 1903)
f ff « ,,Danskeren, Hei hclvugenttig Nyhedsi og Op175 T ningsblad for det danske Folk i Amerika, - -’-««-·«.E s d LEWM -. Matt-Miska nouskx Dieb«-, Abr. »Wen« aWcr sper Tit-III pq : Zkouw Its pr. satgang I De Formel-e Stater sp , Il.50; til Udlappet 82 .00. 1 M Ists-Les iIorfkud Vektilling, Be ; Galluzz Adresseforandriag og alt ander F angsaenbe Bladet adresseres: ? e QWSHLUTH. PUBL. HOUSE, · - Maik, Nebr. «Dsnjhr«kn« ledes indtil videre as Past. « ? s. M. Aadekien iotn Direktioaens sonnt-nd Alle Indfendellcr —- Afhavdlinger. kor« tere Artiklek og Korrespondancer sendes til Past·I.M· Andersem Nr l, steue, - South Dakota Rybeder sent-es direkte til »Danskeren«, . Dr. D., Plan-, Nebr. Zateked at the Post Otkiec at Bleir. Neh . II second-klin- mutter. Adtektisins Rates made known upon noküicsttnw ,,Danskcren« jliver senkt tilSubskribentek, indtil ud tryktelig Opsigelse modtages as Udgiverne vq alGæld er betalt, iOverensstemmclie f med De Formede Staters Post!ove. J Raak Læsekne heut-endet sig til Falk, der Mkterer i Blut-eh enten for at ksbehos sdem eller for at iaa cplygninger om det wettet-ede, bedes de altid omtale, at de san soektisjememet i dette Blas. Der vil vckce Eil genfiloig Nyttr. Bibelforklating. Jesus som hiertckender. (Joh. Evang. 2, W- 25.) PII det a.1førte Zted hos Zahl ser vi, at da Jesus ved Begyntelseri af sm profetiste Gerning Var i Jerus salem ved Paaskefesten, ,,var Der man ge, der troede paa hom, sordi be saa " hans Tegn, som han ajorde.« Men . saa søjes der til, at «Je,fus selv be troede sig ilke til dem, fordi han tend te alle og havde itte Behan, at nagen siulbe vidne om et Menneske, da han vipste selv, hvad der var i et Meutre Yste.« Hsvotdan er det at forstaa, at Je sus ikke vilde betro sig til dem, der ztroede paa kam? vil maaste mangen :«en spstgr. Thi det kan jo itte ncegtes, ,at det lyder lidt besynderligt i For « hold til den Mande, som der efte ta - les om Tro og Bantro paa, og om tro ende og vantvo Mennester« Naar der « saa stal svares Paa dette, saa gcelder l. bet her som ved al Bibelforklaring, at man stal se ester, hvad der liggser i sel «« ve Teksten, og hvis saa et Striststed . eller et Afsnit ikte lan blive fuldt for tlaret ud af dets eget Jndhol-d, saa maa der fes ester, hsoasd der kan opnaas « ved at tage andre Striftsteder med i Betragtning. Dct er jo bette man me ner med den Benacvnelse, at ,,Biblen stal sorllare sig selv«. Og hvad nu de foreliaaende Sttisststeder angaar, da tan man not sige, at de kunne for klare sig selv, rg til samme Tid kan det ogsaa siges, at andre Siedet i ,Skriften kunne hjcelre til at tafte Lys · over hine Ord. Det ligger jo i Sagens Natur, at dei maa have været noget vrangt ved H de Mennesters Tro, om hvem der her er Tale, sidsen Jesus itke vilde eller stunde betro sig til dem; thi hakt vilde sxjo uetop have Menneskene til at blive ,·—trknde, og stlgelig vilde han ogsaa ssbekro sig til alle dein, der birkelig blev troende. Ftelserens Stilling over for ; de her saafkalbte troende er altsaa 1 og « M Itz« ttMrsekkellgt Levis sor, at det « : stdd ikle rigtig til med deres aandelige Stabe. Men foruden deiteumiddek bete Beviö er der ogsaa naget i Tel Hex der kan bevtse ellser vicdsne om, at Idee hoc disse Merinestet var unget, Yzsz M mcatte bringe Herren til at holde · Jg part Afstand fra dem Der siaar, sitt be »in-ehe paa Jesus, sordi de saa »Ja-II Agn, som han Hierbe« Denne Mittag vidner sm, hvor overfladist II fideligt betet Begreb M Fresse Ists spar. Heut var for dem en- stor - terms-ges ca Mist Heldedc de « og sit en Slags Tro paa dam. »Ist-« de have me iter pas hanc sites »Den Iwisniuz svm W Johan- « « km gis-et Fecht, war has nd ; »S- det SUU Lam« sont bek Wes-zi- essen 29 sei W ft UUXMMMUVIVKU , :-1wntsmmow MADE-M kommen over sde Mennester, eller man tan sige, at »der var gaact le i dem'«, et Udttsyh sotn Streu Kiertegaard et Sieb hat beugt, men det var ilte den Jld, som den heilig Aand tcendee. Og saadan tan det jo voeie met saa mangezs Jld. Der tan vceee megen falst og paataget Vettelse rg Aandelisghed. Og man seh-ver itte her at trinke paa de gale Svcetwete, sont itte lende anden Saliggsrelses Orden end den, de selv lave. Wien vg Vildfarelfen lan ligge megset net mere veds J enhver religisst bevceget Tid lommer der altid Vanstud frem. OF svil man lcegge Marke til, hvoe de meke oversladisie Menncster er henne med deees religiese Begejstting, saa vil man se, at det, de hcenge sig i va leve af, det er ilke Sattdhed til Salighed. Dei et tvcertimod nvget,1:er er i Slægt mev det, der var oppe hos Foltct i Jerusalem, med den Forstel at vor Tids Mennesler i Regelen lunne lade sig rive med ai noget meget mindre, end let var ai vcere Bis-one til Hee rens Undergerninger. Man tan s. Els. tcenle paa det Afauderä fom saakaldte Modcprcetelanter oste er Genftand for, oa hvorved mangen en Ordets Fortvnder blivek fuldstcendig ødelagtx thi let er lang: fra alle Pracbikanter, der tunne tcale scrloren Ros og Smiaek. Blandt de cngelsitalende Kirlefolt herovre spiller jo Medeptcediten en stor Rolle og vol der vist ogsaa megen Ulytte red ati lave Modettistendom. Men vi andre have vist heller itle altid været faas fri for de Kunstee, som snsleligt lande. vere. Afdsde Bistop Kiertegaard hattl i et as sine Strifter, hvilte nu uktonpl me i Samling, slaaet paa hvillen Forstel det gol, om man taler mere til sit Folt om ,,Stanvinavisme og Holger Dansie end om Betlehem oa Golgata.« Nu, enhvee Tina tan jo vcere aod til sit Brug, men negkes tan det vist itte, at der hat været talt tem melig meget om de aamle Helte eg ern store Syner og for lin om den tots fæilede Frelser og om Omvendelse til Gub. Og Folgen er bleven, at hvor saadant hat vcetet Stil ca Mode, der have de vittelig belvmrede Sjcele maattet ssge andensieds hen for at fca ones cannelig: Trang tilfredsstillet Og de, ver have turmet lade sig nsje med stsnne Betragtninaer, naae Disse have haft et teisteliatAnittcg, de stern vise ogsaa ofte en Slags Mistende"1. der itte ladet til at væte dyhere eller mete alvetlig end den Tro eg From vheb, der var over Follct i Jerusalem Saa naat alt er hett, san biiver det not ved det, sein ten engelsle Pieris Rhle et Sieb hat udtalt.0t ist ei- let-U at ptcevile det gamle enfoldize Evan gelium, »fordi«, som han figu, «det et det eneste, ver bar sormaaet at tmlte Verdeu cp as Dyndet.« Men lan Bettagtningen og Fern-i sdtingen over Herrens Undetgernisast og anden Stotdaad bog itle halte tin Betybning med Hensyn til et Meinte sles Kaldelse og Drasaelse til Gub? Jo, naar disse Ting blot sag Lov til at vere, hvad be ville og stulle vere: det soebieendende, og itle totnmet til at staa som Macht« noget, det des vcerte gør for saa mange. Angaaende teile Fee-hold faa vi et tydeligt Fin aerreq, naar vi læse videte efter det lille Nishit IInn ber behandles. BE mode ka Fortællingen om Nitokemus (Joh. 3-). Og veb det Otd ,.nte:1«, som indleder denne Fortcelling, bkiret der en vis Forhindelse mellem denne cg vott Assnit. Det tan viere, at jet anken Gang strivergxxet Stytle om Nilodemus, hvor jeg saa tan fortlate Sagen nennen Her saar jeg nu nsjes med en Beinen-bring, og det ste da verme. Jesus vilde itte betw fig. til dem, der W en vii Tto vak- hom, »An-« der var eet Mennesle, nemlig Nil-, som than vilde betto sig til, sisnt denne var lang-i sta at me tkoende. Men der var noget ved Rit—, sont itte hat vætet hos de andre. han var ogsaä en.as dem, der havde været Bib netil Heraus Agn. han sitzen ,,Jngen lau gen de Tegm som du ger, uden Gud et med ham«. Wen diise ,,Tegn« hat-de see ham vcetet ,,et Zisc- til en epig Bevcegelse«, saa at han ved Natietid steh pp for at finde Jesus sg saa ialt need dam. Og vers-n kunde . Jesus betro sig til ham ved at under- · vise ham om Besen til Liv og Selig hed. J. P. 4 AW ee det et teente paa, at vit stossw- lsm It am sg lieu-, en W Its-W M Ord, der-er W til statt- Iingi l seh-»F ;- —. » Ists-UT- nr,a·d. l Egen og Vejklmnen Sau tydelig see jeg endnu den lille, lade Ssmandshytte ved«Sttan«den, med Sie-v i Bnggrundem der staanede for Rhedvesivindem fom om dens Feine-w pet var: »in-l bsje sig, men ikke give spi« Man saa den fotpitng men fejge Cg illdlanten give-Les for sin Neste. Den tun-de godi beuge ««hu"ndtede Aar sor seld at vvtse sig ti Fod hsi. Men hvad gjotde det! Undvcetesi Nei, del lunde den illr. Den syldie sin Plads og spaliede Bindens Magi, der som en Dcenwn hylede med hele den stoke Slov der inde bag ded. Og sejgete og sejgete blev den med Aarene, saa den selv i de værste Sturme mere og mete todte Lysten iil at bsje as. Ved Foraatsiite at se den i hele scn Ptagt — nogle faa forrevne Blade — siemme sig mod Binden med al sin orergidne Lcelnst, var et Sdn, der tun de sorbløsse mangen en dejtbidt Sp wand. »Blei« lun«, strittede den mod Stor menx »Na-s tun mod mia, jeg sendet bsaade din Styx-le og din Svaghedx men de smaa des-sinke, ug de boje slani le, dem sial jeg lune for —- de stal have san mean Frev, som de lan sorlange rcc en Stormdejrsdeg —- blces lan! »— — —- Hdad scger du? Vil du pille Blndene as mig c: eft«:-k et? —- — Dei er ogsaa nogel at snakle orn —- de fan sortev::: Blade, som gaak til Es feraatei alligevel —- -— —- Fot hvett Blad jeg mister bøjer jeg mig mindre. Vlies kun, men de smaa og de stote slanke derixidc de sial lunes.« Aa, den velsignede Eg, som var saa lrcget, at der ncepve san-dies en Tom me lige Gten paa den- — Ret en Eg sot smaa Demge, let ai llyve op i — nem at lomme iil Topp-en paa —- og saa var man alligevel paa Højden, hvor Krybet sind neden under. Mcn du staat der endnu? Ja, dei gst du vislncl: for jeg hat set dem fel te den stote Slov ·derinde, men du og dine lig—: var ille cngang vcerd at hag ge —- tnen til Lebelie for de andre nnplantede smaa derinde lunde J blive staaende. Du et vistnol aller-de Vedstetnodek nu, og del lau godt vere, at du blipee Qldemoder ——— og hvad kan du saa forlange mete? —- — —- Sullek du og talee otn de gamle Dage, sont kommen hvot Gten eitee Gren visner, madnee og saldetz lil Jord, saa du lonnnet til at staq som en nsgen Siub nden Læevnr. — Ser du da ille de smaa ved din IodT Gisv Tit-, gamle, som ille er tigtig gammeh saa længe du talet om de gamle Dage. Der blivee Rand soe Hilf. — —- — beend! Taler du sm, qt det et saa tungi at lernte paa, at de smaa detnede aldrig stal blive andei end Krat, der dannet Lade-Ue Lad du vor Dem om det, gamle. Selv om Ide! er Bedslemodetsvtget, ee det dog bedst at lasse dem paa dam, og saa holde dig til Bedstemodetglædetne; de varmer saa godt oni ei gammelt, fotvent Sünd. -. -. -. -- s- q Det Var en stille Sommer Sondcg Eftertniddaq. Jeg sad i den Elle Hutte med tre Stue:, hvoraf de to havde Lergulve. Aassetedelen terhenne vaa re Var rne Glgder brummede faa jævnt med rclig Qvettegenhed, fom om Den vijde sige: »Ist et mig, J ventek Wal« Af cg til havde ten end cgsaa fom andre Keledckgge Rand til at gcsre fig uvmen ved at toge over ellek true Ined at vcklte cg spilde hel: sit rige Jndhold. Da tvm der Fast i gamle Mutter. Som en spttenaarig Pige sprang hun assted rg ketkde paa denå Unodet med nan fom haand og med en Fort-when fom lang Øvelse ncesten havde gjort til den anden Natur. Fest-tine en gammel Ssult med hvide Haar, fad for Port-enden Et kunt, varmt Smil sttpg than bort med Hann den, naar Mutter sit Hastvæti. han ymtede noget om, at det dog vistnot tilsidst wilde ende galt enten for Mut- » ter eller »den sorte«. — — »Gid det da man gaa nd over »den sorte«, Mutter, for dig — — — for dig — —— —- nej, jeg vi.l ille sige mete-« — —- « ,,Aa, Faitet, du siulde elleks ikte ’ xive Øgenavne til gode Bennek, for — MS jeg itle havde en gad Kop Kasse il at faa lidt Banne og Liv i dig am Ungema- saa ved jeg vittelig ikte, tvad feg stulde geibe til!« »Re! san, Mutter, tet sue-. Det er pig, der hokdt en gammel Gnadbasse lar af mangt et Skcet og holder ham i Lide den Dag i Dag! Und-e mig paa, oni det nu ogsaa ian lsnne sig for dig,« sie-g med en Understttm as lun Bat-me hen mod hende, der nu ,,tlared:« Kas sen. — Jinens"dette gik for sig, sad feg ved Find-net, saa nd i Studen, saa sden lille, gamle Eg og holdt as den. Bi drai Kassen. Gik nden for i den stille, sommerlige Lust syldt met-Blum sierduft og Fuglesang. Seid Gtgen var med i Korei. Men hvad var det, der peb og gav Mislyv i alt denke Den gamtk Sp inanid saa op og sagde: ,,Bi faat snatt andet Beit, for Vejrshanen blivee saa urolig. Den ssler saadani for vi. an dre, sor den er hsjeke oppe.« Jeg saa op, nien ,,hsfere appe« sor slod jeg tnasp, for Hsjden her var megei lad. Men sandt var det alligevel, at Vejrhanen sølie Vintens blasfende Past, stsnt der naesten ingen Vind var. Ude paa Ser irusedes Vandet hist og her. De slappe Sejl begvndte at syldes as Vrisen. »Ja,« fortsaiie den gamle »Bei spr ste en Somand ser efter, naak han iommer nd af Deren, er Vejriianen Dei er, som man itte søler sia rigtig med, for man ded, hvorsra Binden dick ser. Og det viser altid Vejrbanen — den dreier fig for det mindste Pust«« »Forreften kan Mennester ogsaa somrnetider tjene som Vejrbaner Vi havde en Matros, gamle Jakob. Naar bei rev i hans hsjre Lieg, vidste di alle, at di vilde saa sur Østenvind. Naar han stod Hatten otn i Ratten for at leite paa den surede Bande-, saa tunde di godt forderede os paa sei-I Nordvesi Kuling. Raar der torn en vis Mistg hed oder Follene i det bele, saa ven tede vi tvalm sydlig Beise. »Men ogsaa paa andre Omraader lan Mennesier være Vejrha::er. Du tan vel din Bibelhisiorie endnuZ Hu ster du Pilatus? Han var i. Binden, og Binden var Foliets Straal Han drejeoe trcds hans egen Oderbwisning eg ihvor mepei end Mutter sagte at stive ham af. For hart var en Befr hane. Paa harn tunde man den Dag godt se hvoksra Binden blæste, selv oni man hverten harte eller saa andet. — »Jeg vil itie sige noget orn Peter, for han dar ellets en Kerneiarh men inde i npperste Præstens Gaard bøjede han alligevel as, og det for en pjaltei Piges Slyld. Hvad lignede det? Men det var ogsaa imod hans bedre eller nnere Natur og dersor bled han svtkri led as det og Herren hjalp dam. — »Don følte tun altsor gadi, ai Befr bane var det sidste as alt, han duede til. Det gjordealt for ondt — herinde sorstaar du. — Nei, saa heller stil op mod Binden, om den var not saa bidende, og saa shave Hiertet i Fred.« »Den garnle stoppede sin lille SI mandspide og fortsatieå »Vi sejlede en Gang paa Best Kysten as Afrika. Var feinten Mand om Bord, og jeg var Kaptajn Vi levede paa haloe Raiioner as Band, og Kosten var saa soni saa. Jeg iunde have anlsbet en Hann, men det sintede og saa var det ogsaa i den verste Febettid paa Ky sten, saa jeg lod scette alle Seil til, og as Sted bar det. »Mandstabet saa iiie just mildt til mig for detie; men det gii dog og jeg tænite: »Du iniber dig not-i«gennein«. -—— Men saa shavde vi en Mulat oin Bord —-- ved du hvad en Mulat er for noget? Dei er et Blandinas-Men neste. Han er hockte-n sort eller hvid —- og dog beggc Dele. Han lianer Instit-riet selv paa den ilareste Dag. ,,Naar alt gii godt, saa var han overfcr mig et underligt trybende Bee sen. Men sna en Morgen ved denne Tid sitnnede jeg at den slantne Mulat - hast-de saaet Siivelse i- Ryggen og var bleven helt try. Saa vidste jeg, hoad s Motten var sinaet —— hoorsra Binden ! blcestei Mandsiabet var mer end mis- T seen-jet, for de holde Nationen De l par mer Mytteri. l »Nu, jeg sit dei tlarei. Men saa- i danne Beithaner er der alle Vegne seli- 1 iooe lille Forening her paa Siedet foe gamle Spsoli.« l »An haften detinde viser del ogsaa ( dinmetider hvotsta Bin-den bleeser,« j, istede jeg ind, »men dersor er hun del, ingen — — —- —« t »Mir-hattet« saldt han statpt ind —- I! nin gamle enVejrsnnet —- -— hat hsrt i set med — jo vist er hun en Vejrbane ? — inen as den Singt, der gaar lige i f i nod Binden —- og hobe- insig tisl Bin sen, om dei saa piber pin Øeene paa n, og de sidste Seil paa Studen die-»l« et i Mutter-. san en Bett-baue — c usw« it »Er du ssdt her paa Egnen««t s purgie jeg estee en Pavsr. H »Ja, og jeg er dsbt sg kvnsimetei i den gamle Kirke der hennr. Blau-di alle -de Kicklet jeg san detude syneä jeg bedst om denne. —- Jeg hustet vor gamle Præst, s— han er dsds for længe stden "og tiggek degmdetssyd for wie Xen. Don sag-de til mig paa min Kon sitmationsdcig: »Das nu paa, Alle Lat5, at- idu ekle findet paa et ville gemme Ug for we heite, for det nen ter dig alsdkig en Smule, for hang Ojne fslgee dig alle Begne. Men tteenger »du til en Damit-, naars du, et ved at synke, san taub paa hom, for than kan dkage dig ap selv crf det dybeste Dyb.« En Taate pipsede i den gamles Ofe. Den gamle Kitte, den gamle Ptæsi. Bottich der stulde ud i Verden, Ol dingen, der var kommen tdlbage der-T fra. Dei var for meget paa en GangJ Nu blæste det en fkisi Notdvest Ku-J ling. Siibene vuggede sig med fyldteH Sejl som Maager der ude. VejrhaL nen havde nu taget sin bestemte Stil ling, som om den akdrig vilde dteje sig mete- Den gamle Eg havde ogsaa taget Stilling: — elastisi, wett, ret tende sig op efter hvett Vindstød, sum om den var den pure Ungdmn selv. K r. A n I e r. ,,Sauta Cletus-L Navnet Santa Claus lende alle, on da ille mindsl alle Born, saa for saa vin er der inaen Grund til at opsrislc ,,Santa Clerus-" Minde. Men jeg har oasaa en andcn Grund, hvorfor jeg vil omtalse ham for »Dansteren«s Ler sete, hvis da Bladet vil lade det se Dagens Lys. Og den Grund, jeg hat sor at omtale den Incerkelige »Santa Claus«, det er den store Mission, som dette Spsgelse udøver, da navnlig i den velsignede Juiletid. Og saa er der ogsaa noget, der kan taldes Anledning til, at jeg melder mig med en Smule Betragtning over Her. Claus, og det er, at han trues Ined Dsdem og dette er nu ingen sigurlig Talemaade, men er at forstaa bogstaveligt. Som eet» Vatsel i den Retning skal jeg ans-re; en Udtalelse fra det engelsie KirlebladY ,,the Lutheran«. ! »Hvis ille alle Mærlet slaa sejl, saa; vil Staten New Jersey saa den Ære. at rrdne og ivcertscette den forste af-; gerende Krigsssrelse imod ,,Santa; Claus.« Den udovende (e1ecutive)’ Komite for denne Stats Sondagsstw lesooening hat undersogt Sagen (om »Santa Clauö«) og har indbetettet, at i de fleste ossentliggjorte Program mes blivet »Santa Claus« stillet paa lige Fod med Bat-net Jesus. Og Ko miteen sorbereder sig paa at fremlag ge en stark Protest imod at benytte saadanne Programms-, og den haaber, at den vil blive tilstemt paa den neestez »State Convention«. Men Komi.teens fokudspkttek vog, at des vil btivk kejstl en Storm, ester som mange SIndagsU llolelærere er meget hengivne til »San la Claus« Taabeligheder og synes at mene, at det et mere vigtigt, at Bor nene saa daarlig Morskab, end at Je sudarnet blioer Eret cg tilbedet. Men. »Santa Gans-« slal drides ud as Herrens Hus ligesom Vetselekerne paa Kriin Tid. J Kirer skal der tun ocrre Plads for Verdens Frelser«« Denne Opsattelse og Udtalelse ers sorstret paa engelsl-luthersk Grund,k men somme andre Folt er as samme Mening· For en Tid siden lassle jeg cn Udtalelse as en engelst Methodistq oræst, der lod saaledes: »Mon det itle; snart lan komme dettil, at vi tunnef knes om at praedile Kot-Steg lcrusade); cmod det soeargelfge Simsan som di ppsore i vore Ritter, idet vi opstille del sroldagtige Spsgelse »Santa Claus« Ied dort Juletrte og sen-te de stattels Born om Monden med den lumpne Fabel, at det er ham, der bringet Ju egaverne, medens vi ellers Aar-et eundt vlorteelle baade Born og volsne Fall, ct des er vor herre, der gider os alle Ting.« Med disse. og andre lignende Udta-· elser sor Øje tunde man vel vencke,· It »hois ille alle Tegn slaa feil«, som The Lutheran« bewertet-,- saa vil.s ,Santa Claud« ille saa saa seedeligtx leresterz som han plejee at have detl Ren nu sial man jo se, om de, der sste set steckte Ord, have saa meget Ben i Lesen og saa meget Mod i BrysteD at e tot keempe Lampen ud; hviö Me, a saa blivee des tun blind Alam, om saa meqet ee blevet, sordi Lederne ade leihet -·l SIle eller W deejet m i en anden Gabe. Der er noget i, dad en Mund hat sagt, at lige sont Jedet »Maetyr« egenelig betyder et 1 Iidne, og lite. just en, der maa lade stt Liv, at saasledez ntaa enhvek, der kenn-er sor en Sag, betragte sig selv som »Motive« fot Sagen, nemltg, at han sattet hele sit Liv og alle sine Ktcstet tnd paa at sske Sagen og Katnpen til-Ende Der synges jo om faste Mond og stærle Kotndet«, qg.det er da ogsaa altid den Slags der tiltkcenges. Saa det gælder tun am, at man that-denn og itte dlot syn ger one dem eftet en Sangbog, thi- ved det stdste ster ingen heltegerninger. Y-- Men da nu ,,Santa Claus« er kommen paa Tale, vg det entwa t de stoke Kittesamsund; og da der nu vaa en Maade stal stemmes over, otn ban stal leve eller do: saa synes jeg, at vi Smaasolk ogsaa burde give en lille Lyd ska os, og da jeg oste hat tankt, om itle andre vi-lde sige detes Menina om den Claus, saa vil jeg nu siae et Pat Ord om hatn vg hans Besen ver Kspunsster i Julen.. Forst vil jeg da ncevne dette, a: det er sørst herovre, at vi er bleven betend te med, at der stulde Være en saadan »Santa Claus« til. For os txiaa ban altsaa staa svm »en Ameritaner«, läge meget hvor lidt eller lsvor meaet der er i de Historicr om hans Optomft. sth nu er dct saaledeg desværte med mange, at de have en sarli.3 Tilbojeliahed til, ilte alene at salde paa Kna, men ogsaa at liaae vaa Maven for alt, lwav der er cller lan taldes Amerilanst. For mange chorer det til et Fremstkivt at stamme sta ved sit eaet og at esterave andre. Oa dette lan vel have fm Grund dels i Uvidenhed og dels i en dum Vigtighed Thi- nu angaaende en Ju« lesest, et Minke om Frelserens FødseL da er det netop saalede3, at de saa kalde resormerte Kirtesanifund vide itte, shsvad de stulle gste med den. De scette ikte Pris paa andre Helligdage end Ssnragen Tet er nu engang et Princip hos disse Folt, og det faa vi. jv lade dem have. Men heraf folger, at de er i Forlegenhed med en Zule hsjtid Man tan godt stge, at de vite ilte, enten de stulle le ellet grade over den, som vi andre sige om et ca andet os angaaende. Men dette siaes itle sor at nedsoette saadanneKirlesamsnnd ellet for at ovetse deres lristelige oa tirtelige Jver og hvad gvdt, der i det hele taget er hos dem; men sanvt er det, at disse Samsund have leeres luf tige og lese Betragtninger. Oa da de nn alligedel synes, at de stnlle fejre Herrens Fsdselsdag —- Fsdselsdaae spille jo en stor Rolle hekovke — ja saa saldet det dem itke ind at græde og heller itle at tage Sagen paa en medig vg alvorlig Mande. Nej det stal vcere morsocnt, jo mete Sjov jo bedrr. Og hettil tan saa ,,Santa Clans« bruges. Han er jo en merkte lig Slitlelse Jngen ded, hvav eller lwetn han et. Man «siger, at det er itte Jesus eller Stedsortrædee for dam. Og man et heller itte for at qsre ham til Fanden, og det ek heller ttte let at saa ladet ham til et rigtigt Menneste; tshi der sindes vist ingen, der vilde synes om at have et saa tosset Udseende som det, de lade ,,Santa Claus« mode srem med· Der er saa i.tte andet at aøte end at tage ham sor en Slags Trcld eller et andet Spsgelse. Ja saa movsvmt tan det blive, lwvt Folt itte have bedre Forstaaelse as en Julefesi. end at de tunne mene, at de am Gud vcd at lave det hele til Gøgl vg Gtin vg at søre deres Born ind i saadan sjollet Galslab. Men vl lutherste Kristne —- hvis vi da er luthersle mere end af Navn — vi er jo itte vplcette den Vef, at vO slulle spille Komedie med vor Julefest. Vi have to et helt andet »Program«. Tet lyder jo paa noget som dette: »Saa gaa vi da saa hierteglad Med hyrderne tisl Davids Stad, At se den Jnlegave sten, Guds egen, elstelige Son« Og saa Bitnene —- itte Santa Haus« Bern, men via-selten Bern, Bien, sont ttte er bleven sochetsede as de mange sordcervelige Muster-, som an et saa moderne, og sont Idelcgger saa mange Statler. Altsaa Born med et darnligt Sind, de stulde heller itte Iære saa galt vendt need Denskm til at hol-de Jul. Det heddet om dem ,,De dtsnnne saa ssdt om Athle bem Og et det end forblommet, De dsrstntne dog sandt am Barnets hie-U , Seen laa t wabnnmmets« »Man naat man saa teenter paa al sen Lattet og al den Stei, den Santa Tlans tan sremtalde, saa er det ilte