Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 4, 1901)
u«—!h)-·ct«l«d—eniat Sejetr B. S. Ding-wann Andett Tel. lkwttialJ » Ialdemat kendte den gatnle, danile Sang. fotn hatt Isl- havde lett Betengatiaz mn lendle den heilige Stein-ne sont med ftemtned Tone ndtalte det Vansle. ,,Betengatia, Betengatiak du leder!« netaath han og flnttede ind ien aaben Haresai. Hatt iaa en lvindeäig Zliitelle ssdde sed Harz-en i det llake M neilin. Hun reiste fig, bei sg stille, imod nam. ,,Berengatia, Betengatia!« taabte han« ude af sig selv af Hentytlelse, oa ubbtedte Akmene kund kstnde —- »levet du og elflet du inta enrnu —- saa Ial nu nvetlen lebende ellet dpde adflille ask« »Valdemat. Valdetnatl stolte, ttoleie Valdetnat!« — — sagte Den høje. sinnne Prinsesie og trank-te et Sltidt tilbage —- »j«.g hat haltet Dig til Boden men ieg elflet dig bog —- jea lcit affagt Vetden for bin Etan — min Ligkistc Floh fastdig og ventede miza sei-: oilde aidtig se dig mete l EIigheksk Web en voldfom Etten: If Taatee fanl hun i hans Arme, ca Valdetnat seit-:- iig Intialig tg elilet uten Gtctn iet TJ Kotigen nieste TU- ttazdte ind i Ribderfalen til de fotsa nlede Hinter Da Fixrftet forbarisetses alle Vers hang ·pklatek- Aa7:)n. Fuhren sotn havde fet med bvillen Datme Un den fore,i:i:enks: Dag bavde fotlzdt Ferse-unlin gen. kund-e ilte fertlate sia renne naafaltsende Fotandtitta. han ttaadte ftetn sont Den lylleligfte Sejethette med et fammentullet Peigasneny sont et: chinigntoslan i Haan den. Gtev Henrik slelede til Panitet nted e: uteligt Blil til Bist-en af HE.r-ieål;eim, cg slifteee FUka ihi lian Strebe, del var hint bottlon:.: Tolument, Kotigen havde iaaet :il kuge, og at han nu detnted Dilde bellazninie sine unbet fitndige Lehnsinasnd for allei- L-j::e. Men til Gtev the-milc Betoligelie etllcetede Valdemat, at lian nu itle langer oilde triflesz om Zmaating, nten var betedt til Fted vgl Forlig, naat Grenetne af Zchcvetin vilde lockt-ge hani Troflab fot Fteniticsen og etlende Den Lehnzbetxetet ovrt Gtevfkabet «3chive:in, sont Diejer Fiedetit og dank Intfte taad i bette Diplom haode itazifastet Han lcd betnaa Ætlebisp Andre-II oplæie Tinlotnet. Ta Ætlebifven loni til Undetflkiftetne, lyttete alle til met) den niest spannte Opmcetlsomhed, og da ban havde nett-net Jlejsetenszs og alle de sndtnske Hettexg og Frist-stets Jlavne ca laat Tiplotnet Ited de inange stote Segl for alles Eine pas- Vorbei, tejte Gtev Henril sig med lcel Beiternthseb na-erllcktetse, it dette Diplom, sent innen If de nofdttfle Fenster dankte understtevet cg befeglet, itle lunde agtejs set anldigl, i Dei mindfte itke sont bindende for ham Da bang Binden og det laa meget mindre sont Kong Ftederil af Zicilien endnu ikke af samtlige tyfle Fytslet var etlentsst eller Pa-: behptig Maade stadfcestet i sm Keiletvcekdighed. Tet tat en let Sag for Kotigen af Bohmm Heetuaerne af Bijem Liter tig og Lnthtingen, saa vel sont fct LIEtlelEiktsetne If TUlainz, Triet og Befancon, tilfejede han, at stopfte-He Kotigen ai . Danmatt Hettetotntne tret Lande, hvoccver de intet banke» ti sige; men her behevcdes fornerntneliza de Hettete cg Fnt ! stets Navne og Stal, sotn her saonedes, r. det tat beni! og ingen anden, det angit. ! Alle stuDseDe over Gtev Henkils Vtiitiae Jnesfigeliel sg Kotigen tejfte ftg krev en Heftialtcd. fern loD beftngtel dei verste. Men inten hcm sit Tio til at give sin Hatmes Luft, fotandtede Grev Henril Diitbsclig Mine Oe ice-fass og erllætede køflia, at uden Heissnn naa Dette Tiplcim ch naa alle Kessel-es og Fntltktg iclnmaoiae Ylnntaifejens vjlde nu bog lian og bang Broder give Kotigen of Tun-J matt et ftivilligt BeIiS paa derei- Aalslfe oa Henginenhewj de vilde lage bete-J Grevslab til Leim as han- oxi facetgel hanc Troslab samt lcve at ftaa ham tsi med txesineztyce destr og Hjælme imoo alle hat-E Fjendey entity-; tin-a hin Side af Hat-et Texmed var Balken-tat tilfteds. Hatt satte sig tang nev igxty ag Gtev HentilH Jndfrgelse mod Flejserenis Di plotn fandt han eftet nenne Etllæring usertieoent at gen deine. Et Lehnsbtev blev stralg onst-t, losn fijtevetne a Schwetin understtev og beiegleoe samt beltasitede mer« eni hpjtidetig III-. J bett-. Tslurnent laldte Vomka fig, il Kraft af Keiletensz Tip«om, Vt Etat-ers og Verlier-.- Konsp ge. og Gtev Henkik Vovete ille at gete siegen Jncvendinpl stritt-Inn ; Fothandlingen fntiteå saaleceå enbt til all-es Tit-F ftedshed, og Kcngcn talte nu san mild oa venlig nien Gt « hentil og hans Brodeiz fom Der alotig hat-de erriet nagen Stein imelletn dem· Hatt tatlede Gtev Fetdinand fct hans venßabelige Mægling, men taadede hain fta Toget mod Frankkig og hab harrt itle at stole pag Besser Otto, fom eimeligvis vilde lade ham i Ställen, hvis Togel mischt ledes. Gtev Fetdinand, sotn ved sit Lsfte vat banden, lob stg vel ille ved Kongens Advatsel bevæge til at opgive hint Tag; men da han nu var full-kommen unt-errettet un Baldetnats spændte Ist-hold med Kejler Otto, kalte hatt heim ttohjettig spannen- »J hat Grund til at dien se hell andetledes otn Heut-il vaes Son« end jegl« — M han. —- »Efiet de Sktidt, J hat gjott, og del Pat I J an aqhenhatt hat valgt, var det ullvgt og mcdsigende, M J silde deltage i mine Fotetagender. Jeg htaget nn. ill Sud og vor Feue, om lott Tid hetfta; maafte set jeg D cldtig mit lete Flandetn mer; maafle samles vi , HE- alhtig met i nenne Verliert, min hsje, longelige Gæstl - W w sei edets Beaflah og Aglelse med mig, vil jeg U H M derm, og selt- hlanht edetz Fienljet vll jeg ON as si bis-e W den tolle Baldemar Sejet of M Im nein Bett og tile stehen« W M M W Bis-wasser- Beu « MICMWhavvftxsisAftejseenmen ’ ists-O hat-. MUIM Jst-M ch i Selstsls M te " II UND tf Wsheisc kalsd Aleph — ogz Leg — din et jeg, » kiikx i -:. : l havde ganste cffagt Beiden hed det, og havde fdksvsotet n: gen Sinde at formale fig. As sit-. Gettiialinde havde Gtev Her-til etfaret at Prin fessen doede i tiosterlig Enfotnhed dass- Eslcttet i Gent og ialdtig lod fig se for nogen. Han hadde lcenge haft en For knodnina om Valdemats Tithsjeliahed til hende og sing :ede for. at Kdngens Odhold i Gent tnaaite tillige tnnde ihave en Formæling med hende til Henl at Det var nein i sig itle Gted Hentit liaeanl diat om Gm- n af Flandekn oed Svogerstad nted Valdemat nn mazste ftnlde dkngä f: a chfetL Otto-; Pakti cg i Fremtiden dlide det danite Kpngeis Ins hengiven. Und-r Opholdet pag Eint tet havde Pein iesien denlighed og den fnldtotnne Tadshen der hetstede dtn hende, beeoliget hatn i denne Oenseendez men Kongens glade Ansiat fdntes dog at rohe en Lntte, iom gjorde erv Hentit bettentetig. Da Gteveene af Schmetin og Visiten af Hildgsheim an daa den Handel-sie Gtænfe toge Affted med Kotigen, da Baldeinar med munter Hemmeliahed dad erv Henrit Jilse fin ftønne Gematinde. led Gted Hentit et Par Otd ade om Kcngens sidste Ophoid dem Ectncsetin Slnt da durgte med det samme nden at lange Uckat detpaa, oni issx ikks site-ex band- ist Den Dir fig- he Heini-esse- Besal qu Iatia, der nn var bleven ligse saa forttædetia ca mennest." ijendsi. fom hun for var livlig osg mnntek. Konaen lod sont hnn itte hokte distte Sdøiasmaai. ,T-:t dctt nIia nfotalemtneliae Dage, ieq den Gang til nagte bog eder!« -—-- saade han. »Tet got mig ondt,« it Erindrinkien am min Rastvckrelfe itte lan viere edek kg der-S sionne Ftue behagelig. Bed hende undftvlde den For merelie mine Keiaere fiden maatte gøee paa det stsnne letk jea stai nn saI hastiai sont ntnliat lade min Beim ting tvmtne det. Lad saatedez alle Llltitiokftaaeiiet melletn Js dckre alemte for edika Det glasder mig, Gtev heutiU tt jeg ntJn Naa ca med et ddriatiat III-fette tan tcette edet Daanden til Assted Gid J man dasre iise san ovettydet Im min Redeliahed oq Velvillie, soxn ten fta nu as ftolet ma edetg Ord ca riddeklige Attel« Greis Hmril innrede vaa det haft afte. idet han an seisct ede fia til Konaem Utedaagenhen d-; dled nted sit lille Zeig ecerbpdig hetdende dca Etslledejem til Rost-gen med in ftoke Nidderftare dar regnen stirbt »Meda tsit Hornted da Totanni hat lnn da neast hesnnderligt indtagende!« — saade Gtev Henrit tii Bispen If Hildegheim, da Stsdftyen flinlte Kotigen og bang Fslge; g »in-m jeg man hade ham til min Ted, tnaa ieg doa ilstaa, han hat et sandt tongeliat Besen, som del tan III-e Jndttnl paa Livindek oq ivage E-jcele.« »D- et er hans Fadens-card« ikarcde Visiten --— »F «r dog itte stinsna, fotdi han dad jer lxilie eders stpnne Jnksfrnek Find jet nn mscd ttiiteliat Taalmod i ever-S Ziilläng, Edle Herre! cfter som Sitz-Heute stcde, et den jo dritten-lia. Jeg ten itte netfom unsere mia oret det he fnndetlig lyttelige Tikfcelde nIed bitte Tdtntnentek. Æts igt talt. Gted Heut-it! J ded den brck de erk?« »Tro! J. ieg vilde tilbnde en feist Ed? Hin Bifp!·' -s spurgte Henrit forncetmen »Gnd fri os, tceke Gregek men en vie from List ydad di talde »Hm-g dis« ---- man jeg dog med eders Til « adelse, her fotnwdr. Dei date nn sotn det dil! edeks Sa Iet staat nn eftet Lmitirndiahederne paa det bedfte, cg ist J snatt Alddr af edetg hellige Valfart, tan J gerne jlire en Helgen endnn.« »Men» J dirteliaZ EkdærdiIe Herre. -- tdntgte Lied Henkit med en how frcmladende, bald listig Mine i ,,ogsaa om j-:g endnn hadde i Sind-e at avre min adde Zehnshetke en lille Stieg i Regningem hvotoed den lik, »i; sdcsr i (91:e, M« tte deteasxteg som en aftdnngetn nnd nldelig Nodløgn?« »En helliji anfart ten .idtette forundetliae Thin --- ivatede Bispen - »stnnde J fra en saadan Reise tnn medhrinae en enefte Den-we af det helliqe Blod »in na tura«, var J dermed i Stand til at ndslette et helt Land-J Syndek.« ..En hel Flaer ital iea tnedbrinae!« -- ivarede Hen sit H »men inden ieg trenlet paa hint hellige Zog, tnnde Teg have ftor Lnft til at vide, om min indtagende Lehns Itette itte hat- haft et lsnliat oa lntteligt Elftodeædentnr t 1 ! l hende blev nn madsagt sum en Utitnez ighed. Prinfesfenil s« ·- Gent. Den ene Tag var han barst og vi!d, fom en Bisen, Jg næste Dag mild, iom en Brudaom Stigt man have Haft sine Grunde. Jeg tnnde dafaa have Lth til et lille TEdentnn Jeg statter itte om at le Schmerin igen, set «,, sprend Leisten er renfet der dg den dankte Befcetning bokte. Zaa længe hat jeg nu i Sinde at date Grausedogtee her saa Vejen til Flandetn ag have Die med, at man itte nd .øtet fdrbudne Vater. Forstaat J, HI- Bisp!« »Er-a halrt om halvt!« —— sparede Bispen » «men: nogt fer, He. ervet det tan blive edet en dyk Spaz, og for mig femmer det sig næpde at tage Del deri.«' ,,Edexs Ærveerdighed stal ingen Fate komme i, det« faesiltet jeg eder. Jeg hat Folt her i Nathedem som ist Im været med paa Duesangstl men hat jeg itle en Gang misforstaaet edees fromme Hine, Æmedighedt vil det - Iteppe viere edet nbehageiitzt at flink det elsidaekdige Bijtte si et af ederö ntilgcenqeltge Ltntamee og bevaee en from Sjcel for denne Beide-is Tant og Fortengelighed.« »Ja hat« —- hvistede Bist-en og lagde Fingeeen hem nelighedsfntdt paa den eyntede, tilsptdiede Mund —- »inen set gaar aldeig an —- det er for deistigt« ——· »Lad mig«detom!« — fagde Geeven — »det ee i alt Fald tun et Forfsgx mislyktes det, stal det tun koste mig et Pae Ziegen- Det hele dem i wrtgt paa en Stint-in Kammer her inden tte Ugee et pagtigt Gesandtsiab farbi« iaa ved vi, naae Falten steil Wut« M Gnniecin var redet feind Ined det Ivkige Felse. Its III-etc Ozeed Dem-it es Bist-en af Endeme dere Saw fee et Wie hanc ) ! Fiortende Kapitel ! Fjokten Dage eftet red Junker Strenge, Grev Ltko kog Absalon Bælg med ttedive hauste Ridvere over Kors Ivejen ved den flanderste Grause ad Veer til Gent; og dingte Dage efter drog den femme Riddxtsiare tilbage, sor sget med lige saa mange standerste Riddere og med en hsj, »Imgtig fmyllet og tilslsret Dame, tillige med stere, mindre» « f f —I isjnefaldende Damer og Teenet trnellem fig. Det begnad. e at tnsrtnes da de stulde gennem Egestoven ved Gransen »Ladet as tænde vote Fakter!« —- sagde Junker Strange — »vi hat intet Mannestin, og Vejen er oildfotn.'«z Snart vare tresindstyde Faller tandte, og det var e:3 prægtigt Syn at se Glanlen as Vaabnene og de llyvendej Geoander ved det svcevende Blus under Hingftenes Dans i den msrke Ggeslon En ualmindelig munter Spog syntes at sorlnste dein alle, og de adstadige Riddere lo saa heit« at Sloven syntes Iorvandlet til et HanstvurstsTeater. »Tet er alt for galtk« - - sagde endelig Junker ktrange »s- »le den Sppg nu fare, erv Ottok« ,,Prinsessen hat intet derimod« —- lpd Grev Otto-s Etemnte mellern Dameene —- »jeg hat desuden udsundet, it det er en højst nyttixs Fotholdgregel i disse usilre Egne.« J det santnte tncerledes en sorvirret Bevægelse blandt de baaeste Riddere. »Komm as Danmart! — Pladgl Mars-Os« led det nu sra den ene til den andeu, og for-bad fede saa Junler Strange og de danste Riddere deres Kon ei vel betendte Clittelse paa den hvide Heft i den sædvan kge gnldne Rast ning og need de gnldne Hinter i Stjoldth Ecke tade« med lntlet Hjalrngitter amnetn de aabne Ridde: wettet-. Ved hans Side saa de en Herre, i fort Rustning Ja liaeledeis med tillultet Hjcklitt, sont alle erlendte fort issred Alber Uden at tale et Ltd, sore de unentede Heri; rer den til den note-, tilslorede Dame. Den ntcegtige Konj trltittelse ing stn tantpestærte Arm om den stennes Liv Da satte hende, nagtet en staett Modltand, paa stn «-adel knap. Medens alle endnu forundtede sta over denne besnn Derliae Fremsærd men as LErbsdiane d for Konaen intet Tsd vorede at snte vatt et Liedlit den formentäiae danstei Kann-e tncd Tamen ca sin Ledsager forivunden i ten merke. Elotx »Vedrxge:i! Slnngeistreaer!« - raabte Jttnterl Etranae »efter tem, leialon Bach! efter dem J ungel Heiter, sont ride rastestl jeg tør nu ille forlade note Da s mer. Vi tnaa med alt det doa prise Vor tintlex Tst er dsgl-.- til at le oa hartne stg oder.« llden Ort-old for Absalon Bala med ti tin-ge Rid cere ind i Stdn-en eiter de swamde nieder-E de nvriae Rit Tsere sluttede iia tasttete om deresz Time-r oa fort-satte To set lanasotnt og med spasndt Ldr turrtsdnthed aennem Skr »n. i i i Te to stceete seltene-inne Jasaercy seen i den l naeligrj sk. ridrerliae Forllcrdnina havde ndfnrt nenne driitixte Etrca sore imidlertid ad del delenktc hemmeliae Stier aennern Etcven, da naatet a! den il.ej!iahed de lnvde messj Deress balstnriae Vorte. undlom de dog lnlteliat, eiter at del sen-D stor ’.«lnttkenas.lie bavde taan den Frtlzed at hinkt-I Oænker ca Tier-der var den starke, nmliae staune. llath : V til deres Fertttidz itsJ ins-en Und lnode hort as henk El L eiser, hapde re doa ioe en ?ilt-.rlted- Einld bunt-et hknte et Mir-de on Tltinnden l l l l l »Hast et ior stolt til at give Hals ellkr nioe og et aprt er7« iaade den lallte Nreo Athen »du li-; ner lssknde.« »Hast er start issrrt Satans- thsentoder!« krutnsp ziehe den lallte L Jnae o-. nnstede »Mit er fasrtsia at gest-l « nria tnete as d.t end en Bild-Die Te ftandsete nn red Udtanten as Sirt-sen, ltvor der( lwldt et Var scsnnummeke Herrer til Heft ca innige Its vente dem. »Hm J hende ?« raabte den ene. — »Vravo! del bit denke Nu as Sted til Lilosteret med hendes Bis dem ijen Vlsroasrdiaek da ist-g nu for Rest-In! Nu tan stan aen at Tanntarl holde Brnllup med stn Terne2« Ved digfe Ord ajoede den sanane Dame laa voldion nJ en Bevcegelse, at hun ncer badde sprengt sine Buand on» var sprunan sra Sadeltnappen »An lidt, stolte Prinseglek« - krumme-de Nnkteren og bitndt hende sastere ,,denne Gang faar J itte Brnl lud med en Ronar. EtJ altid saa uregerlig, sl .tlde Ton den være jer Beugoom!« Nu gil det fort over Stab og Sten til hen intod Mot aenstunden Da standsede Rntterne ved en stor, hvælvet Vort. J al Stilhed aabnedeg Worten. Ryttserne snrnna at og bare den fangne gennem mange msrte Gange til en hveelvet Stenstur. Der lagde de den bundne Fonge van en szbcent og sorlode det cnorte Brei-eile i al Stiltted. Strafe efter lotn en gejitlig Heere ind rned en Lampe i Haanden ca ncrrrnede sig langsomt den tilslsrede ftonne »Man J tilaive, adle Prinleese!« hvistede ltan - »lcin J tilgive, hvad en fortviolet Elstoo dar soeledet mia til? At, lnd mig lose de uveerdige Baand, soxn trntle edeck Nu er jeg eders Fange, cg nu maa J binde tnig nied ederz sortrnllende RosentæderZ Men det er en edig Hennnelia hed, rnin naadigstel J bar jo doa forsaget Werden, hat man sagt! det er ogfaa min lotgelige Lod. Hader os nn da forssde hinanden Entomheden ved en from sagtmodia Hengivenhed i Stæbnens Billie!« llnder digse Qrd lsstci hatt den sangnes Arme og Ben oq unt-rede sia over hendesi Taosbed og llbevcegeliglzed »At Kvinden er et strobeligti ,Redtlab!« — sagde hatt —— »hun er da: net. « Da saa han Ist fctssuiiklpktc Kasse-T Im UND-Es Austth »Gr- est-c vki III-i stig og di de deage Sltret til Side. Men nu sprang plud lselig den destiede Fange op af Leibe-Inten. tev Slsret og den glimrende Fierhat tillige nted en stor, los haattap at sit hol-ed laltede Sillelaaden til Side, og en ranl, smæltetl Yngling, i en gal, snnver Stindtrsje med Silkebtog on( Ballestinds halvstsvler, stod for dam. Det var Gtev Otto som i hin Iorlleedning haode moket Damerne paa Mien, og sont nu dar otrtelig boktfstt og tanet sont en Jontsru. l than gad stn lange dulgte Hartne Lust ved strats atl gcibe den gejttltge herre i Matten og talte hatn med etj ocldigt Slag til Jordan Den-ed faldt Lampen paa Gut-s Zet og udlluttes, tnden de enduu tet haode set og tendti jin-indem Den lotfeeedede Peslat ptlde gste Anstelgz neu Otto holdt ham for Wunden. »F hat Ret, Weder digel nu er J min Iangelu — sagde han — »og mtne for tenllende Rosenlcntee sial J ret strati fornetnme.« Uden at give sig til Lende ellee indlade sig paa nee mere Fortber bandt hart sieblttleltg det sann-te til-de fo- Mundeu, sont hatt ndlts hat-de beten-eh og sit-rede hotn sendet vg Mdn fast listed Im CM Strick-K Verm stets- bou ils Its-Wo- Itettelappe ei due- ins-de hm sen Witz Rat os fandt Mteltgtw los poe luttet L» » sptinden. hat-i slog den i Laus estet sig og tog thlen nied seg. hvorpan hatt ssgte at finde en Udvej gennern de mitkt s Gange. hatt havde næppe gaoet nogle Sttidt, feste-nd en tle Klosterbwdek msdte heim nied en Lygtr. ,.«tlllerede? Hette Bispl« hvistede han. « Otto nillede og ttnltere Hnen dnbere ned over Tznene, og idet han estetlignede Prcelateng pibende Mitle, sang han bytende: »soran! ss ntin Oestk Tand see Illnflk!« »Sttals, sttats Ærveetdige!« sagde den ndtnyge Klosterbrodet og lyste hatn nted sagte, listende Etribt gekl netn Gangen. — »Besten staar uden sor Port-In ded La den, hvot J behagetr nt scette den: nten Reglen tiä Pollen tog J jo selv.« Nu var gode Rand dnre. Ltlo tcenlte ist«-! at tkue Munlen til ett slasse ltntn nd: hatt greb ester den tille Toll, han altid hat i sit Bette og sont hnn sorgen-ei under Bert sotelsen hnvde anstrengt stg scr at san snt net-: men idet hnn nu spgte den« sandt hatt nzed Um at den :::-.:,1tte net-te tobt. »Mit J glemt den-? Jlfedeetdinek« fix-texts Elle-tin ten —-- »e: den itte i erets Sidelottntte!« ,,«Jl-glen? --—- rintigk her er den viit!« nkkeed Ltto nlad on sandten stor Neale i Gib-klommen HI- een stern snede Kappe; nien hnn hnvde nletnt at sornnkre sit Mitle. Mnnten stltdsede og ntcktlede lltnndx hnn lod- lustig Wette stinnet salde Otto i det ltnlvt stjnlte Anstat ,,Jestts Maria!« knabte han og sprang til Lice- Da rev Otto hatn hastig theilen as Heini-then on need liani i det stimme san haandsast i Halgttavcn at han itle lunde slrige hsjt. ,,Giver du en Und sen dig, Muan er dtt Tsdsen-:—3« - hvislede hnn - »lul mig nd tun Siedet, eller jin inqu Isig tnin Doll i Lixet!« ! Ltto tncrtlede, at den sttckre Mnnl rnstede under ditns Haandx han sletp itle Halgltaven tnen led lun ftn dienende Beiviser en Gang imelletn drnge Vejret on thng baut san ledeg til at exact ten-J somn eisniietn den sidste tnerle Gang on detsrct nennent Klostergnnrden til Worten Her tnaatte lsan betro Mnnlen Renten, tnen holdt tiant seist i ttknveti tnedenz non lnltede op. Plan-selig gjnrde nu den sncere Mttnl en Versetzt-Ilse, sont hnn vilde lex-eine s:,1,: inen Ltto doldt ltatn seist on trat harn nd tned siq as Poeten. Hnn nnd-te lum til nl lulle ten i Lan-:- eftet dein, nkortnn bnn eg Renten tixbage on sordnrede den. »N» fletffer J niig en Heit, erreeetdine Herer on er sein ztrd sit sete mig til Vejett!« - ande tun tiessin ,.jeg nskes ellerz til at gnre en dtnt on doldsotn lsnde pnn Idee-: kostbare Ein« Mltnten slelede til den Hnnnd Ltlo llokteliq noldt slinlt under steil-pen, sont otn ttnn der stinlle en Toll, cg lang set-te den sleelvende stlerl heim ti! Laden, dnorved der stod en tief, ottsndlet Heft. Otto sein tin Vejen lizte sok sin: tun ldd den sotsærdcde Mitnl leih-, svnnn sig rast i Seid Len on sor i den lnlnlnse llllnrgendcrtnting deesrci, i Tillid til sitt ztode Lnlle, leden at nide Worten- Nskilen til Mo stertiorten teiltede tmn sen sin en nilde tin have solt sig suld tonttnsen tin-g, lnzis tun tun turde liest sit gode Ener ved ftn Side. ltjtev Ltto dar nldriq tnete lttslin on one-miten, end nnar der vnt nanet dont neiget inton, sont tun ton sin tet net-L tnett sont hatt dog innre nt itzt-Je lsnetde ssot fln selv rn» sot andre. lsstek sit! llenixthed kned start as Rise hadde hnns bemtnelige Lidxnstnlt sur ttirstine atter sitet Magt over bei-n. eg sinnt lian dgztlin lunde dislnttet nxdrig met nt tænte nun denke, nieste lion lixtide dozs daqlin Asbigt i sit Hiene for hin statungeline Jlti5..tttte on soe sine sor: nærtneljge Tatiler otn nenne, sont lzekn doa oste scildt til-: dage til. Isoede nein endonsen Denk-es Futttold umste iint, trinke nein bog nldein snn den ltnrnieline Innle ud as sit Orden et hun hemmt-Lin elslezse Rennen Messen-H- Ftonnen nat i Gent. band-e Ojred Lllbert tril telin sit-litten den ttmttkttlmrnsle Fæitnitig, Dort-ed O to havde tnnattel sinde sitt i at nnre en udittsotn Tilslttet. Dette var et Stank i den riddsrline lenqlinnsxs Aste, sotn lecknlede datn met. end non loti stg merkte med. Dn Kotigen var kommen tilbnne freiv Gent on i Gtev Alberts Lejt hnvde udnnlgt Gesandtslnbet, der slulde bringe Prinsegie Berenklarim sont nnnsJ erlovete Brud, til Dan tncttl, tmdde Otto med sotnttet Hand hast en Samtnle med Lungen oin Inmer Kirstinc nien stent non nn itte lern net lunde mistnenle stn tannelige Mart-order sont sin Hein tnelige Mcdnejlex eller sor neigen sortrnlin Forbindelse ened hende, nnnde den Mande, lwottsan Stongen ltewde und neget non-«- SdsrggntnnL og den Este-innen hnortned han lindde isettesnt dont sot Striben tned Karl. Zog endnu mete bestttktet hatn i Mistanlen ont Kirstines hetttnielige Til bojelighed til Ilongem I Stssdet for at des-nie tned Val detnat on Grev Albert tildnge til Ribe, ltadde han detsot udbedet stg Tilladelse til at solge Jnnlet Strenge til Flan detn. Pan hele renne Reise havde dog innen væeet lnsti gere, end Otto. Den sidste ovetgivne Spøg nted For-kleb ningen var ligeledes en Virlning as den lnstige Irrt-T hoortneb hart vilde belæmpse sin site-elfglied. - J den gejstlige Nejselappe, med den sorte Kletlebtte dnbt nett over Banden, tei- ltnn nn stem hvothen besten vilde bitte heim. hans Vortsprelse sotetotn hatn nu sont en latletlig Gnade, og hatt soktesd tun, at han ille hat-de givet stg Tid til at saa nærtnete Qplysning otn Ophavss snanden til dette Æventyr, sont han vel begreb gjaldt Pein sesse Beeengaeia. Saat-l glentte hatt itnidlertid hvad der var hastidet og heulen-l i Drsrntnetiet am Jomseu Kirsttne og otn alle de venltge Otd og Ojelast, hvotmed hart syntes at have lagt sin Velvillie til hant soe Degen. Heslem sont «neetlede, at dens Ryttet sad hentabt i sine egne Tausch begyndle snart ogsaa paa sin Bis at salde i Tanler og havde leenge staaet rolig og gresset ved en Geist peta seien, sit-end Otto tmerlede det. »Den- den Ptge da soehelset mlgt« — ndbrsd han, tdet han endellg opsoe as sine Dtttnme og latte besten i Gang tgea. —- »Jeg et je lagen Ball-einem og han ee tm xn Gang heut-es Nisus-. Nu lan hun da bete studelylene spt hanc flolte Beuvt Metalle bettenlee hun stg da eg ta get lll Tatle tned Nonsens Sestetsttn — ha, nei, nu steil heut tlle seinig, sst ten ee set es lot evig lesen-en as de inele Lcnletl Jes tunde tm have Lyst til at teolpse mtg ntep den sttste den bedste Jelnsesse ellee —- Tiger lvtnde, blot set nt vlse Klesttne es Augen« — — —..·..--·-...«...---......«. , CHOR-MU -