Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 12, 1900)
Mattyreni St. Andrews. I Et Billede fka den skotsle Kirke i det 16 Uarhundredc. (Fortsat.) Gud bekentte fig oq saa naadefuldt til denne Preditem at en at Evangelist-:- binesthjenden ved Navn Laurence Rautim Laitd of E.t1eill, b ev ttuffen as Ordetg gut-dom melige Kraft og entom -t tttHctrem hvorotn hele hans sil gende Liv bat et staut Vidneebvta » Dette oa tneget andet fortalte Wilson til fine ivrigt « lyttende THE-steten Atchtez Ungvocnmelige Anstgt glidede af Entom-Lin og Ksbmandc i, som Uafbraat betragteae hum, føite fig merk oa inere vtxlig til at aalme sit Hieni for dam. Hun its-tagte ham cecfok ;enligt, oniBrodeten havde nieddett bain Det Fotsltig, han Hat-de fremsat, og hvad han nu selv tæiitte bekom. » Te ei- meget got-N tot-etc Tannen dek, aplivet as hvaa h.::: havde tim. bande- Htemt at Tilbagetsoldmtted, ,,men jcg Vil alm- t7.s:»m ne -«iig for Handelt-m jeg oil ftudere, og uns-. it »Am c«; « :: . sial foxlene nng den state Rande, at «o:t:):.»k Lun- : -.!»; Ted, linksin den gebe-Oh Wtslnrt.« James stärker furkasict p .i(s3.ttten. danke det sat tige taten ig :2:c;c::is,i- V -.n ist-klirren at tct dilde be stemme sig til at sttirc ct G c.tt..«.1, stulde det have must en tinge Tiitg i Zaiimienjipnuig Lied Vette. »Stiilde d u nagenti.ide lomme til at Hans d. ni,« Udbrpd hast ined faa stiegen Mehan at Existin ittc fandt Ruin deri. »Hast for begærek du itte lege iasi arme at faa Maanen, far at du tan lege Bald med dei: Z« »Laa tum vce e,« tatest Kebxnanden ind, ,,han blivcr itte det minafte unsere-, for-Hi äun enaang drjmte sa a da n Drum Han sta: dich J« snig et Aar oa mea inine Vom bei-ge Zinsen, t·.«.s ma vi se, hville Fremfkridt dat: nar, og om han imidlertid faar Lyft til en were tsrattift Bessers tigelse.« Archie atnfattcde dette Forslag med Jver og Zahn-m melighed, og Janiesi Jndvcndznger nuttcde i:itet. Paa Vejen hjeni taltc ltcn mea Gtaae om fine Fcrhaabninaer i Fremtiden, nien Janieg fagde bam med en ældre Broders Karligbed og Alvor, at han ftygtede far, at haii itte paa sit eget Hjette havde etfaret de Sand-beben Wishakdt prak ditede, og at det, sotn for en ove:flad"1st Betragtntna Lande synes sum en Annammelse af Evangeliets Saul-neben maaste viere var cn ungdommelig Beundring af det bedfte ag adleste Menneste, ban bavde lært at tende. Archies aabneSvar bestyzkede ham t nenne Formadning, ag i Kar lighed advatede tnn hain for Selvbevtagetiets Futen Atchie mvdtog Advarfelen stille og forblev tavs bele Aftenem medens James tottalte Matn og Janet, hoad de havde htrt af Wilsom Fstft da han gentog de Ord, livoriWi: hatt havde angivet Stunden til, at han maatte begive sig til- et andet Steh, udbrsd Atchiet »Tet er bog haatdtl V orNId er tm farbi, ag vi tmsdefe en Tid afhvile. Stal da han ftadigt ud paa nye Steivsfelt!« .,En Guds Tjenet faae tngen dvile, ftrend Gud selv givet bam den,« ivareve James. ,,Og bvatledes tunde han vel tcente paa at slaa sig til Ro, saalcenge hele Landet ligget nedsuntet i Mprte og Dir-eng Zwang og Mennester i tufindtal d- uden Fragt for Gud og uden haab am Dim tnelen? Maasse han aldrig paa Jorden ital faa at vide, hvokmeget godt han tnt gjakt ag, men jeg banden at vi engang i Gans Rige stal fortcklle ham det, thi siger itte Guds Ord, at saadanne som vi stulle vake Laterne-Es Rai paa Jesu Kristi Dagt « «Jeg trentek paa, James,« sagde Mary, »aus betet ret, at vi averlade alt Atbejve og al Ltdelfe for Guds RI ges Udbtebelfe til Wiettart alene. Dvad meke hat den Decke Jesus gjart for hatn end for enhvet af ogt Eke vi da itte pligtige tit at hengive os felv for andre ligesam Wishattt « .Vi tunne vel itte gaa ud og pkædike, Maty,« bemerk kede Jamt. »Da et sandt, Janet, men vi tunne le ve. Ellet tanne vi ikke, JameS. naar vi tonmie us paa Landen tale ,med vore stattels vankundige Naboer am Gab ag hans Ord, ellevzltese for dem et eller andet Kapitel af den belltge Vogt-« ,,Bi ville nied Guds Djælp fatstae det. Og stulde Lidelse vg Forfslgelfe verfar komme over as ( jeg sizer iste at det stal ste, nien at det tan sie), da vil vi, Matt-, taalmovigt fordre-ge det for han« Statt-, som bat Kariet for o9.« »Von bar bit-til sieget saa trofast for os, han vil ag site det hereftee,« faldt Matv sorttjstningsfaldt ind. »Im Tanten paa al den Rande, han hat bcvtft mig, vtl jeg blat auf-te et Vers af den Salmeboa, du i Gage tsbte « stig: ·Mtg et Batmhieetighed bleven tildel; Athen med cristns den ejet ieg hel.« »Ja, Gab være lavet,« sagde James, «det Aar, der meist-M faa wegen th, er for mig bleven det liebste i mit hele Liv.« Range i Dundee var rede til at bekende det samme. M sie-etc Aar dannet et af de sttnnefte Blade i Byens Cis-rie. Thi aldetg fee ag maaike aldtig siveU, indtit de merkte-the Bellelley fpm foregaar der t vare Dage, eke saa state States sont da bletme onivendte fra Martet til · Miet- fta Satans Mast ttl Sud. Dundee var agsaa toet Its efter den fseste as alte Stottaads Streben tam erkla reie Ha for Iesotntattmen, og sam ved tin Jasthed oq Ub Whes i san-am fuhrervede sia Rat-u as det andet Sens. 12. Kapitel. Bscdbcteteus Lin. »Es-Lüge cre J, nast man be sponet og forsplgek ever og taler allehaaade ondt mod ever for min Skyld oglyver det.' (Matth. ö, U. Ei Aar var beukundet siden James og Mary trachte ins i M species-. Dei hat-de ved Demn- Belflgnelie - t H vmet et lvlteligt Aar sor dem. han havde vedtendt sta deres Ardejde og gioet det Fremgang. De hadde oasaa i entoldig Tko otdnet om honz Ravn, og slere as Nadoerne svntes at lntte vertil, og de samledes gerne Vinterastenetne i«det rarme Hieni, ltvor de bitte om den Heere Jesus, og bvad han hivde gjort sor dem. Bande James og Uatv laste nu findende, og dei nde Testamente var den sornemste Etat i dekes due-. Der sagte de Naad og djalp og Inst sor alt, og de ssgte aldrig sokgaveg. Janet dar i Aakets Lsd bleven sorenet med en nar doende Landmann iom ved Guds ers Lacning bog Jameg var tonnnen til Sanddedens Ertendelse. Mellem begge digse Stilendhjem deddlev en sorttolig Omgang at gsre sia auldendr. Akchie dled tilbage i Dundee og hadde de bedste Vidnesbvrd saavel as Kabmandetn i hats Das han l var bleven odtaget, sont as Laterne ved Latinstolen. l lsn Vinterasten i Begdndelsen as Aaret 1546, da ; Janus med alcedestraalende Blitle vnggede sin ssrstessdte . Sen paa sine Arme, vtre de Mard sagte: H f .,MinVe-J du, Jaines ,hvad du lodede mig, for vi sor T « « upsdckZU l: »Im ded, hvad du ngter til,« soarede James tante J snldt. »Im fande, at dersotn Herren vilde give og et I Bam, slulde itte nogen as Bodens lssejstliae tristne det med » Log-, Lise, solt oa alle dizie overtroifle (sere1noniet, sont s staa i Etrid med Sind-J Led. Jeg saade oasaa, at ingen anden end »dr. THIS-hart slnlde døbe dort Bam, og derved » holder jea fast, om jeg end niaa rejse over dalve Slotland, - sør jeg findet bant.« »Ti: d lssoo r itte at aaa saa langt: sandsynligdis er tun endnn i Tltontrose.« » »Da ml vi degive oss did, saasnakt dn trot, atDrengen tan taale en saadan Resse.« ; » Marst Lsne sUldtcH ined illlcrdestaater. »Jeg vll allerede i Morgen gaa til Tnndee for at tale med Dr. ths » l san om Sag-ein« vedbleo Jamegx » ·,Se da oaiaa cster, lworledeg del staat til med Archiex ’ seg srnzter sor, at den nattels Drena anstrasngek sig sor i meaet cncd Latinen-· tilsojede Mord med en moderlig Del- : tageisr. ? Den folgende Morgen dar klar, oa James begad sia l tidligt assted for snart at tonnne bjem jgenx men Time ester Time vtntede Marn med stigende llro das-: dann indtil han s sent ud paa Astenen totn hjem igen. älteedve badde dnn l tastet et Bitt paa ltanz blege, oprorte Vl:tsigt, ssr hun udi I brav: l l« euu .,Vvad er lnendt, Jame5?« » LI, Marti, de have entelig grebet l)am««·« lsd det sorge I lige Evar. l Hun behsvede itte at spsrge hvem, han talede ant. l »Ve os, « suttede Mord lige saa bleg sont sanns. »Im l ttoede altid, at lstud dilde bedare dann-« ! »Don-S Vej er i Haoet og hans Sti i de dobe Bande og man findet ille bang zodsdor,« svarede James med et » Udtrdt sont antvdede, at dan selv var lige saa sordirretover s ’ Gudg Forelle med sin Tsener. T »Dvetn bar grebet dam. Jame5.« vedbleo Mart-. .Greden as Vanide der igen har overleveret dam til den dlodtorstige Kardinal. Jeg er dag sordigset am, at ban engang sor Gnds Tonniol slal angre den Gerning, han dar gjort.« »hoor er han nut« ,,J Kardinalens Fangsel i Et. Andre-os. Gud hiaelpe, trsste og busvale baut« «Vi tan tun bede sor dani, Janus, men den samme Gut-, som engang sendte sin Engel lot at uabm Fastalelss diren sor Petrus-statt gsre det sannne endnu, og jeg trot, at han elster ftn Tjener Wighart lige saa tneaet som dan elstede snt Tiscipel Petrus. Jea vil ilte opgive alt haab. H Van, der srelste Daniel i LIdehulen og de tre Mond i den bmndende Don, han tan ogsaa srelse sin Tjener sra deres ( Haand, som hatn dade.« s »han lan, Mard, tdi dan er Derre over Himmel og Jord, tnen di ved ilte, otn det er band delbehagelige Vilje ’ at gsre det. Zeg dil nu sortaelle dig alt, dvad jeg i Dag bar dort, og sotn hog mia dar datt de sorgeliaste Anelser. Medenz jeg sod des Ve. Wilson, tom James Wedderburn s derind. Cn stelle-:- Sorq og en seelles Karliaded sorenede os, uagtet han er en rig Mond og jeg en sattigArdejder. han gred min Daand og sortalte mig alt, sont havde tildraget l l l fig, siden Dr. Wisbori sorlod Monteose.« »Og hvorsor sorlod dan Montrose?« »Fordi Herrerne as Westland, der var bang Vennek, « dad dam lomme til Edinbnrgb, hvor de dilde stafse denn bistoppelig Tilladelse til offentlig at disdutere og dradite Evangeliet Du tan del tanle, at dan ilte lod sig dette sige to Gange. Han begao sig assted, uagtet han vidste, at den grusomme Kardinal Beaton selv slulde totmue til Edinburgh, men han regnede sit Lid sor intet imod det at dinde Sjale sor Kristud. Paa Vejen reiste han ogsaa gen nem Dundee.« »D, gid vt davde didst det. Jamegl« saldt Mord ind. »Im susler det samme; men han opdoldt sig ilte i Byem Natten tilbragte han daa Jndergowie bog Janus Watson; og dennes Broder Jodn har sortalt he. Wedders dum, boad sotn tildrog sig det. Tidligt om Morgenen, str Dimng sneg Wishart fia nd as daset den til et ensomt Sted i Stoven, hoor han saldt pas Kna, grad og dad ligesom en, der et i Dsdsangsts Endelig dsiede han su sigtet mod Jorden og dad med sagte Steanne under mange Taarer i dended en Time. Da ban derdaa reiste sitz, vendte dan gansle rolig og stimodig tildage til sit Beetellr. Jodn Watson og en anden sen hadde daa Asstand sulgt denn vg, uset as dam, daret Bidner til ali.« «Det var dog ilte rigtigt, Jamqu asdrsd Maey hanc Muts Res, det dar itle ret; denen aleue durde have met Bidne til den destige Kann-. Jmidlertid msdte begse We data ved dan- Jndtndelse i duset og spurgte, Wdandavdedctet, seen danvildeiklesiaedet. Lesu gere den daa stammen sagde de may til dam: »Gew, du maa date satdtoamen oprigtig tmad as; di have set is biet din camd daa dine Ante deeade i Clodem ddad satte- digf« Wlsdart svntes dedrsdet ded disse Ord, das euere w luan Bebt-desto neu lsadc tim- «Jea W Wird alsdavdellaaetiedetswsdetbsvdesalu out-se wage-: akku- soe san-v m sm- m r ring, at han stulde iige, hvad der forttrdligede dann En dkkig lsgdt htm- «Jeg er sordisset otn, at tnit Arbejde snetrt.er tilmde. Bedzsor mig, at jeg ilie maa vige til dage. naar Striden blider bedeft. Gud skal dgsan efter min Dsd sende eder Trist. Ja, dette take Land vil blive lige saa tlatt dplvst af Kristi Evangelium sont nogensinde et Land ltar varet det siden Aposilenes Dage. Guds Tem pel stal blive bqgget deri, og den sande Disrnesten flal ilke iavnes, uagtet Ijendeene vil stride deritnod. Det dil heller itte vare lange, ’f·r det gaar i Opfyldelse, og ester mig sittlle mange lide Martvtdjdem indtll Gitds Ære, Djaves len til Trade, ital blive aabenbaret.« Dette er Otd for Ord, ltvad dan sagde, Marv.« »D, Janus-, rnon Gud selv bar etadenbaret datn dette?« vtrede den opnttrrtsdmt lvttende httstrtt nied en hellig For bavselse. »Da var det saa nligt baut, Mard? Lod lian ille sin Tjener Moles sra Nebds Bierg laite et Blil ittd i det Land, linn vilde give sit Follf Jeg fauler inig, at det itie var iaa nteget Tanten paa egen Fare sotn soruroligede og ang ftede Widder-h men mget incrc Tanlen paa de tttitnge tor stncrgtende thrle otnlring hont. Thi Kristi Ilitges Frem gang gælder for hatn ntere end tusinde Liv, ottt dan ltavde iint mange. Zieg tror dersor, at hatts ivrigste Raub gjaldt Dort ntnte Land, og tnon ikte Herren da luttde svctre darn »Ee, din Bin er bott, tnin Retscetdighed er nær, og tnin anighed brættder iont et Blusx nten ganz-du bort og hvtle dig til Dagettes lsnde, at du latt apstau til ditt Tel.« Hvordan det end sorholder iig hernied, san er det dogtncrtis tnridint, at Wisltart ester detttte Natsz Kainp ttted Frtnios dighed og Gliede git sin Vej sremad. Og sillert er det Mart-, at ille de, sont intet ssle, ere de inyttdigste, tnen derimod de, som tnest stle Snterten og taale den for Der retts Slvld. Da ht. Wisltzrt tatn til Leim, var Herrerne iti Vestland ilie der, deritndd msdte hant den uventede litt derretning, at de var dlevne ltindrede srn at indsinde stg. Dvad var ttn at gere? isn aabendar kkrctntrrrden var sor ltnnden med stor Farr, hvorfor tnan lind hanc indtil videre itt ltolde iig sljnlt ltog de Nennen sont ltnvde modtnget hatn ltns sta; tnett dct diSse fan, at hatt var tavs og ttedslnaet ndeti iin scrdvnnlige Frintodiglted og spnrgte datn ont Aar iczgen det«.il, iltarede lton: »Hvillen anden Fotslel er der nsellent mig og it dsdt Mennesle end det, at jeg spiser og dritter-, Hidtil ltgr herein vedlendt sig tnit Arbeide og ladet det tjene ntitte Landstncrnd tilNytle, men nu gemmer jeg ntig sont en Petsott, der slvr Lvset eller blueg nd at vile sig for Mettnesler. Jeg lan ille veddlide pcta deune Munde; jeg ntact ogsaa lter betende min Frelserg Nitvtt. « Ventterne svetrede dam, at saa getne de end Inslede at hsre datn pradiie isicntlig, vovede de ille at raade ltam bei-til, naar de san lisn til den Fore, sor livillen den derved nd iatte sig »Bil J virlelig liare ntig,« sagde hatt, »slta vil jeg ogs a naite sindag Uradile heri Staren og overlade Filgerne deras i Herren-S Haandz dan vil sIrge sot tnig iaaledt5. sotn det bei-euer heim-« cg saa prædilede ban i Lein-, iJnveresl og Tranent. Decken var nted hatn og gav ltant Kraft, og dnn lagde Velsignelse til sit Ord. Blattdt andre, sont ved digie Picedilener lont Zandliedens Crtutdelse, dar og Gent-g Dimng Greve as Angus. Ester deilenen i Jttveresl sagde Gteden dsjt, saa at enltvet tunde hske det: »Im ded, at Kardittalen vil blive vred, naak hisn saar dire, nt jeg bar verret narverrende her, tnen sig dam, at jea ille alene iltttter ntig til den Leere, sont jeg her dar hpkt sottvndes, nien at jeg ogiaa til det vderste slal sorsvate den Mand, sotn dar sorlyndt den.« Ein sidste Pradilett holdt thhart i haddingtom Der belegte hatt ogseta Idltn Knot »dvetn er Joltn Knor« spnrgte Marti, lidet anende, at det Nat-m sont llattg saa steinnted i ltendeg Tren, en gang stulde nverstranle endog den Later, sont ltun vurde rede rnest its alle. »dem er en retiindig Prast ag Lærer sor dr. Georg Dottglag’5 Beim-· sitgde Jutne5. »Den dar vist itor Vett lighed mdd Wie-hart og devcrbnet sttlgt ham til de sorslels lige Steder, book hakt dar sortdndt Gitdg Ord. Men for at lvtnnte tilbage til Bereiningen otn Wisltatt, san sor tulles det, at dein ester ovennervnte Pradtlen i Daddingtdn med en sdrhnvsende Sillerlted talte drn sin tteersarestaaende Did, samt tog Assled med sine Venner, sont ont hatt aldrig mere slulde gense deut, hvdrester han begav sig til del tite lattgt deesm beliggende Ormifton. Tit Knor vilde folge bunt did, sugde dari: »Nei, nej, galt dn til dine Berti og tng Gttdg Velsignelse tned digl Det er n di tn ed en t i l O- s f e r. « Tit Wisltatt sent ont Istenen anlont til Ortnifion, haldt han Aftendsn med Godgderren og band hugsoll dg taiede mange dejlige, trtsterige Ord dtn den Lyile, at date et Gndz Bam, og otn den Fted dg Trygbed, som dette Barneslalt medsjrer. Derpaa sang de med hinanden den i Slde Davids Salnte, hdowaa han letgde alle et hierteligt s Godnat, Inslende dem illa og Ddilr. Men for den treette " Guds Tjener blev der ingen Dvile; tbi allerede ssr Midnat otnringedes Duset as en holt bedadnede Rottere, der trie vede liam udlevetet. Betten vilde iite samtvlte deri, nag tet Anstrerem Greven as Bdthwell, Gang paa Gang for sitrede, at intet ondt slulde stulde tllspjes Wie-hart, dg at lian til dennes Fordel selv stulde anvende al sin Jndslddelse des Kardinalem Eiter adllillige Bettenlningey og da man intet tunde ttdrette tnod Odermagien»soklangte Wie-hatt selv, at Poeten stulde andere-, og han ait ud til sine Fjetts der, sigende: »Sie Gudd Linie-. Grevens Leiter vg idelige Fdriilringer var intidlertid intet at sorlade sig paa. thst beholdt man Wtshart et Par Dage daa Sldttet list-tributle derpaa sendte man hatn til St. Andretvs, hvor hans Sag nu stetl afgsresx ,,0dad sagde del Zollet i Dundee dtn alt dettei« spurgte Mard, da James hat-de endt sitt dinsterndelige Be retning. »Alle rettænkende kluge med en Mund·sdnt Port-seien «Mitt Jeder, tttin Faden Jstneld Vdgn og han« Untier-el« Meint gyste. »Al, Same-, J hviltede bun, «dette brin get mig til at ternte part en brandende Vdgn ogiaet sor vor elslede Leter.« Verm tulgte en lang Tat-they lttn asltrudt af Bin dens Sud derttdettfor. citdellg dtrede Marti: ,Jeg tren ter mig, hdorledes Mittels Rechte mY date odertttrldet ets Wie ists-Ug- Nov-den« . «Atchie,« genlog Jameg, ligefom odvaagnende af en Dttnh .l)an hat dmllelssin ene Atm. tnen del lzadde ieg nat gletnl.« Tenne Undettetning, sont ded en anden Anledning og lil en anden Tid vilde have oplyldl Mary med flot Uko, gik hende næflen udecnaklel fotbi, og lum lputgkk gsnsie toligl, hdokledes del dar gaael lil. .C·let at Wiehakl vat laget lil Jena«-· begdndle Same-, -l)ade adflllllgellkolighedet fotefaldel daa Gadetne i Dundee melletn iaadanne, fotn have lagel Pattt daa den ene ellet den anden Side. Atchle hat ille lunnel date en lade Tilsiuer. Midl l en Follehod lmle lpan nogle al Padene Tilhængete udtaabe, al Wislml dar en Kalten Hetlll idatede Atchle, al Wishatl ille dat nogen Keller-, men den adlelle dg dedste Ktlflen l heleSlolland, lilfjjende nogle onde Okd oder Katdinalen og nedlaldende Gndg Straf over band J sammeDjeblil Mede en Seen net fotbi llans Øten og strals detpaa endnu en, dg, da han lsllede Daanden for al afdastae Stenregnen, fil han under den forlsalle Stenlaslning im llnn albkndl.« .Sandtznne Knmpe gnone llle den aode Ell-V fnldl Matv bedtodel ind. »Nei. nej, Atchie hat imidletljd lnael nagel, fom hol der bunt stille; men del er han«-Es Trost, M hAU lldkk spk DM gode ht· Wisbart Will-on lovede al lende lmm nd lil os, faa lange ban ille er i Stand lil al del-ge Skalen-« Jumes lnslede fjne Btille hen over del venlige Hiern. Den ddide Dng need del urotle Munllid, den nceslcn nd btasndle Kaminild, den lille holde med den dytebnte Bog og Vuggen need del slnmrende Bam, all lalte one denne Hielmnels Fted og TtldseL det lzavde gjokl del svnndne Aar fu« ldlleligl. TIttende botl de fremdrddende Tantek dltede hun med dnbl Eflerttyh »Matv, jeg et bange for, at dot elflede Laster llle hat del san ldfl otnlring ljg i del ulwggellge Taatn i St· Andtews, ddot oglnu en Paul Gran-et fokldndleg sln Tsd lma Bunlel.« »Men Gud lan ved sin Nakdærelle gtte del Inøtlefle Fassgelml lyst og de « t som Hjtnlen en dejlia Vaakdag,« svatede Mard. »Nimm di ille hande, at den lto Tie net ogfoa i Iangslel hdiler ltygl l den gode Mesleks : Dannds Medeas lnn dnndrede iblandt os, vat betten hons Lod og dates Dei; flal di da ldlvle paa, al ban ogsaa nu et hang stote Lin .« is. Kapitel Linn givet fine Vennek det iom i stnr. ,,«J g Wild fial aitvkre hver Taate ai dekes Eine, og kssden ital ilie vasie mere ei h(l1e1« Entg, ej heller Eing, ej heller Pine ital viele mete, iln de speer Inig en vegne bott (Aab. 21, « Dagene henrandt langiomt og mstl for de nvlig iaa lyttelige Beboere af det lille Zlovhjenr Mange Taaeet jaidt over Barnet i Matt-s Fam, og naat lnin fokiegte at innge det til Ro, ivalteg ofte Sie-innen ni dendes halt-in Anlmede bun den hellige Bog, igenlaldte hvekt Blad Min dei om den elsiede Later, iom iorimcegtede i Zangslet for den ene Fotbrydelle, at han havde aabnet denne Kilde med ledende Band for liende og tniinde andre terstige Sjeele. James var hastigere i iin Sorg. Gnmle, for lange iiden odekvundne Tvivl, vangnede paanv i ham i Anledning af Gnds nnderlige Negering og Stdtelie paa Jorden. Vertil kam ogiaa bittre og hadeiulde Lauten iom gjorde lum itediss og ulvtielig, og aite hatte Matv ham nckiten tru ende mumle inellem Tanderne: »Mo! lange, Vene, vil du ie herpaas Oder lange sial de ngndelige bknste sig?« Nagen Tid eiter tom Anme; han var tads og neds ilaaet. Im Dundee medbtagte ban den llndcrretning, at Kardinalen havde indftcednet Wislpart ior en gejftlig Dom stol, der hadde opstillet flere Antlagepnnlter imod ham, ag iam stulde afgsre hanc-I Sag. Attck iorlsd tre Uger langiomt og instit, uden at man herte videre om den marivardigeRetter-gang. tin Mien, da man iom iadvanlig i den icelics Bin raubte til Herren, at ban maatte se til iin Tjener i Neben og iende ham Hjcelp im ;3ian, iagde Jameg, idet hatt trat sin Stol natmere hen til Meint-: »Jeg tan illelangere udholde dette; jeg dil iMokgen begive mig assted til St. Andreiuz.« «Til St. Andreth Jameg, hvad ianter du packt-« udbrtd Marti, betagen ai Forbadielie. »Jeg vil der faa alt at dide, og maasle endnu engang saa bang Anfigt at -ie.« »Oui«-m jeg tukde haabe, at du lunde bringe hani den allermindfte Treit, da vilde jeg itte, at du stulde vente et Ojeblitl Men det ian du jo itte: de ville iite tillade dig at ie dam. Det viide væke daarligt, at haabe noget iaadant.« »Jeg tan i det mindste iaa tiliorladelige Undekeets ninger om dam, og det tan jeg itte iaa uden at gaa til Dundee, og Bejen til St. Andrews et jo itie lau meget langere.« -Det et dvg mere end to Gange lau langt. Men Af ftanden betyder intet; bare jeg tunde indir, at du udrettede neiget detved. Vi mua itte glemme, at St. Andkewz er Katdinaleng egen Stad. « »Der et ingen Fare for mig; jeg ee en sattig Mand, utendt ai alle. « »Es-lieu dit Tungemual tan rede dig,« inddendte den · trofafte puitru med en urolig Mine. «Lad lau dare, Mart-; du maa dog ikte hindre mig, kbk M spltk th bvs Mitl- ivm flach at ieg maa gaa.« Mut-v formt-, at ,videte Jndvendinget og Zokestillins get ilte lunde mitte. .GIr, hdad dit die-te dodet dig,« fasse hun, og med et betydningsfuldtBlit vaa Vuggen ins-jede hun: »Poes- ivriigtig og udiatdig ilte for Kak dinaleni Beet-X »Juki ille iot mig; ieg bar itte giort iaa nieset for den dem Jesus, at han stulde vardiae mig at lide noget for bansjiaan isvtticttey te