Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 9, 1900)
, »Danfkeren«, s Unmut XIV-Is- oq cvlnsaingsdlad m m m- Fcu i unserm III-sites as DAMle Urm. PUBL. nocssp Unit, Rest. -DCUW Idkonnnet bver Onsdak W pr- Mk i be Form-de States Il.50; tu UUMWU NOT IWWierskud. Besttllins, Beta cius waefotandting og alt antm anwenve Vladet Chr-Diesen VARISU LchL PFBL UOVSL Blan, Nebr Redakwr: Hat-old Jensen. tote-ed ut Un- Pcisn Dmce at Blau-. Nod-« Issscontickln—k— muttcb Advent-sing Rates made kam-o upo sppltcnu»n. Almauat. Aar efter Kristi Jsdscl 1900. Aar efter Verdens Stabeise 5000. Aar efter Reformationen 53—3. ...- A — Mai — 31 Dime. gzrxte- Aparts-r d. · M. 8 .-5 Form Idmagqp ZI Js H! Ins-Z — ldfte Iwane-! d.-.!1. fu«-UT Eim Kyntaanc d. Pt. Kl. les-s- Fern-. 135 4.Je.u"ss..:1 thhnnhwpsz s- .Paaste. ·N..:T zwiioksn «1,Ioh8.21 Is« 14M.I 15Ti i ’ ' 16 O ! »Ti1dig, Herre, ovlaftet sig min 1-To» Sich jeg forlader mig paa dig min Gab-u 18 F. 19 L. d- M 1.: k.1,22-::7,I’b. .«.- US 200 sum JOJLTJ graste-s IS. schwka n AM. il Synger med Find for Rud. vor 22Ti. ! Sagka kaaber med Nlædc for Ja - kva Gut-J 23 O U A. C. . I ,Mar.7«s,1 « 24Tc dimsd »Es Ealfzixsklt 81,rut.-.-t.zå.-Z 25 F 26 L- s c. I. UT I.!7 ? I W - 27 S Passe-- ENM BU-«:JIJTTL1!717,AL;6 PM 29T1« »Derrens Eine exe over alle von 300. Beic.« 31To H »Jefus spat-ehe dem: Sandelig, san delig siger jeg eder: hver den, sont got Syud, er Syndenö Tret. Men Treuen bliver ikte altid i Hufet Sonnen bliver der. Dersom da Sonnen faat frigjort edek« Mk J vcete virtelig fide-« Joch 8, 34——36. w Morgendæmring. Se, Nattens Slpr nu inlntes, revnet bmt. — Nu væmrer Bogens Lys vaa L« stetig Himmel« inatt vi igen skal te Dort sie-Z Etat, den runde Sol med ««-l fin Straalevrimmel, med vatme Hilsnet og web lyie Bad ska hom, som gav as Liv, vor fære Wut-. Se, S·yen womer nu as Soleng Stock, vg Raums sauget lsiter sig tm Bangen, an vaagnet Skooens glade Fugleher, i Kot de stemmer op til Morgensangen, mens Blomsiec sendet rene Taste ad; alt aunder Morgental nl Htmlens Ntil-. Se, Pligcens Engel vanbrer over Land. han bunter her paa Toren, hist pas Laugen og faldet pack hver Komve og hver Meint-, og rauben Tet et Tid at blioe vaagenk Vaagn op til Kamp for Lys og Liv og Frev. Basses op til Taad i Iro og Kastliqhedk O Jesus! lud det dæmte i hvek Sxæl med Lys til Tag, hvot Mirlet endnu ruget, lud Tvivl og Vantro vite os sin Hal, og fly til Helhjem, ind ad Dpt og Lngetz Lob Netfceth Sol med Lagedom og Lys optinde i hoer Sjæl bog Nattens Gas. O Jesus! lab du bine Engles Rsst san Bad til alle Sie-leite, iom sove· Oi Engla, ftsd t Lur as fulde Btyst, at der man blioe Sang i dem-no Lippe, at Turtelduens Rjst man blive hsrt trindt over Land, og Aandens Harpe wit. O Jesus! hold mig vaagen hvet en Stund, Ist nig til Dasenl Bem- hver Nachetime, og but m Gang Sjvnagtighedens Mund vil ovetlisie mig med Drsmmestime, da tust mig vp til Kamp mod Mettets Magr, tll passen Daad i Lctlighetens Plagt Trufant, 1. Mai 1900. J. S I e. Jst Indien-link til den famge Ente MO. Mute Nunm- feu i Dam upsd, La., et un fluttey og det fivfte W M tllerede ssseitht til heade. Neu i Sack modwq pl alter et min III stiå- sont un sit Ilive sssruvt. M et da i alt Wust illuso. Ei Esset set i Optiker-. Its-H ist-Wo til n ander IMM, UIWXI WO ,MsvtstMl«-:IM »so-s its-Im sit-atmet l vinde kig Tklslunmsq videu om i vvrt Kirfciamfund. Der kan umulig forwa res, out blot ,de fleste« stulde mene. at de hat jagen Grund til at takke Gub. Send sttaks Bidrag. Vc hat tun Mai Maqned til Jndfamlingen. Im Pastot P, L. C. H anfert, Port » land, Oregon, modtog vi d. T. Mai fol gende Telegmtm »Fjorten Hundrede Acres blev i Lsks dags valgt i den danste Koloni. P. L. E. Hansen.« Telegrammet meddeler altsacy fau vidt vi kau tust-m at Tanken om en , haust Koloni ude i Besten hat fundet en ligesoa hurtig sont almindelig Tilsluts s ning. Herren lægge sin Velsignelse iskbejs det den-de, hoc-de de mange danste Fa miliers Nybyggerliv med Saon og Lykke — og det sitkelige Arbede som stal Standes der· Enhedstankm Den Artikel, hvori vi gtk nsjere ind paa den Protest nogle Pkæsiet hat ret tet imod en af den forenede danste KltM Qrdlnationshandlinger, hat fremlaldt en Aktikeli »Dannevitke« for 2 Mai d. A. Tennes Fotfatter, Or. S. M. S o k e n f e n bellagek meget vor Stil ling til Sporgstnaalet om: e e n danst " cvangellss;luthetst Ktrke herovte — wen han hat ngttgnok heller itsce faltet vor Mentng rigtigt —- endog vore Ord var klare nol. Thi det, vi snfket, at der laggeö , Vægt paa for Ljeblittet, er som vl sitev:,,Hoor der ikke er nogen Hiertefotstaaelse, der maa Logtken gelbe« — vg — «Vi «ftaak midt i Viktelighedenz steh den for Lje maa vt atbejde. Saa lan man forelobig tun benytte Hviletimer tilDtIm ven: een haust evangeliit-luthetsi Kiste blandt set danste Falk I Ame nka,« Sagen er jo vix-selig, at ver er ingen ' Hiesefotsiaaelse mellem de to dansle Zirket hexavre —- og dersor maa Logi ken gelbe, der et tkke en Gang nagen « Aftale mellem dem otn del elleks saa moderne: Arbejbets Fokd eling. Selofolgelig maa da hvnt Samfund gpke sit Arbejde med denne Vtckelghed s for Die, uven at se til hajre ellek ven stre. Men naar Vr. S. M. Sakenfen heraf mener at kunne uddrage den Slutnlng, at ,Dansleten«ö Nebaktpr er i og for sig imod en Foeening, da tagek han teil —- og kan nappe have lagt tilsirætkellg Meer-te til, hoad der llggec i disse vore Ord: »Man kan beklage, at Fokholdet : Ufelletn deta danske Kitlet et saa« men man bar ikke beklage Fokholdets Konse kvenser o. f· o.« Det et en Grundsten ivor Kitteopiattelse, at man lan ilke med fti og frelft Samoittighed overlude nogetiomhelsi Kitkeopbyggelsesakbejde til et eller andet Zornwut-, paa the Lin og Lake man i Fslge Sagens Natur ingen Jndflydelse kan have. Og —- det san ikke bestrides-—at denne Opfat telse i hoett Falb hat den Fordel at met-e klar. Des geklder ja nemlig for hvet Dag at staa midt i Vitkeligheden, hats man i det hele Uget vil arbejde. Men — Gut- ste Lan — tan vi be nytte hvtletimet til Lamme om For ening; hvowidt saa DI-.nmene en Gang· kan blive Virlellghed, det bltver en an den Sag. Der knaa siklekt lobe meget Vandi Stranden enden da Der maa first sie en en Besjæling af den Tanke, socn sittekt kugee hisi og her baade hos opkigtlgt ttoende luthetsle Prasser og Liegt-du« at nd fka een danst luthetst Kiste kunde Arbeit-et paa pott Falls Feelse fereg med langt state Kraft. Men denne Beifaling vil here nsje samtnen med, at der first stabes en fand og fand Forsiaaelie af, at Litkean seit-et gelber —- ikke: en foltelig Vat kelse, ej heller-: en enkelts Feelse alene hist og her, men —- vort Falk- Jndfakm llng til Herrens Hierb, et Arbeit-e med optt hele Falk for Ofe, iaa at manladee herrens Otd bessege Udsiillelsen af dem, der ists sll lade sig stelfr. Lust fanledes san der bygges een danstdntheest sie-te hetover. Wen til dette Maas- Opnaselfe Iil der keines stem Tro, stets- Ydsmhss Md set lot tlden ejes. Der man sie Ifilag paq alle Westasien-eiliger es Uemcestetlli Mut-get til Evas-sechs —- os sttkeet W Udsilllelfe as Petsteelesentey fa- Iil Im W qui Winge OII M Zeus Reff-; Wi- ss stellt steue. It der Mc Use « WI, sen wwiisipnswisw1 s Tit-, km ved vi, og du glatter sc as OscL Men vi Instek Me, at nogen stal fok kamme lægge Handerne I Sksdet og glemme at atbejve midt iBtrteltghebew Thi von Folt vtlde do intens. Selve det sonde, fra og med Guds Okd udgaaende Akbejde poa Bitteligs hebens Arbejdsmars, det vil i sin Tid ftemtrylle Foreningcn —- hvis denae stal ste. Thi den maa ste efter Gut-s Billie, den, som Ort-et nahe-thaten Naar Arbejdet med erlfens Okd lægger Foreningstankå snuvlende use-, da er det Tit-en at slutte sig sammeuz thi da hat Himerne femme Erfaring, femme Maul. Mit Folc. Naar man under Tiden kan faa det Spørgsmaat rettet mod sin: hvorfor der egentlig er bleven dannet et danst evangeltstsluth. Kttkeakdejde, da lydee Staatet enfoldigt og fast: M it Fell Jeg kan tkke than haaxd og Meistle ovekfor, hookledes mit F olkz Lins og Dpdsvtlkaar er og bliver. Og dette er det rette Svar. Lod Mennestet not saa lcenge sottcelle od, at vt tan jo lade vokt Folk ganste roltgt glide tnd i det nye Lands nye Forhold, egsaa gltde rotigt tnd i den mutige rsltgtpse Paavirtntng, som san faas hervork. VI tvarerx nejk vi kan det Me, vi tsr det ttte; tht dct vilde væke det samme som, at vi gik tobt at oS telv. Den en telte er en Del as Foltet; hele Folket be ftaur of de enkelte, gennem Blodet, Op dkagettem Religionen sorbundne ved den tndtvtdwlt pkcegede Zolteannd »Von Full-« aandelige Tod vilde deetor vcete itke btvt en Zittern-, men et ltges tretn aandequt Tab for es. Saatedeg man cttwert troende Men neste tænte - og bereitet maa han, da en levcnde Tro shl og mag drei-e viel som t R Irvqheky pgsaa handle· De Tsknte hemmt-, sont aundeljg tolt bar ewqu »mn Folts csg endnu vcem de, sont ttke 1 Trer atquek for: »mit Foth begaak Broderknokd — og er tot Reften vorrft tmod sig setvx non-ladet fig selo. Sua længe den levende Gud Me bar futftødt det dunste zott, san det pas Grund of kadcekrelse ftødeo nd i den devtdste Modstand tmod det levendegs rende Ord, saa tcenge tun ingen ttoende danst Mund og tcvinde opgive sit Fett Faden at siade sig sctv, jin egen Rettig Jhed ttl Sjælenes ztelie. Sau længe — og det et san langt fra, at man tan tale om en zothxekdelfe hos vort zott, at man tvækmnod man med Smekte indeømme, at den ollerftskste Dei of vort Folt slet Itte er under Or dets anvirkning. Og tun ved Ordetc Paavtrtntng — t den ene ellet unten Form — tan jo det bevidfte Forhold I« Annammelte ellek Ttodd seminme Vthar alttaa god Grund til Hand; vg ovgtvek vt det paa Halvvujen eller Ottendedelspejem da er Synden vor, ttte Fettne- Eitcc denne Tom ital vs dummes. J Dog mete end alt dette lysek det med Forjættclsetned heilige, uudstutteltge Jld: at Herren fett-, Folcenes Gud, talder osct th for »mtt Falk ! Jkte i den Forstand, at detdanfke Fell zstutde vcere et særlig udvalgt, bennadet Fett, nejk tbi »he- er ttke Jede cllet Grceker«. Men t denne Forsiaud: Hek ken er kommen med sin hete, fulde Rande til det dunfte FOU; det er et dsbt Fett, et Folk med en tnsindaarig Mete, et; Falk med Evangeltet bltvende i fig. Det danste Falk hseek med ttl »Gnds nye Israel-z oIn det blvt vil leve i sin Dsabsnnadr. Dette gelber jo esse-: ern den aster ftseste Det at vort Soll betonte. vae tneget Abt-et Seite-e og Fritcentert end hat gjort det Fou, tom forlod de dqnste Strande ou fandt sig nyt hjem herovee, tau er vott Folt dog endnu mienlig et dsbt zoll. Og derive vil dets Blod blive km vet at vor Hat-nd, od, san manqe som tror Guds Evangelium i Jesus Krisiudz thi vi er et danst evangelistsluthersi Mr Iestbejde, vi et Modekstrtens Dauer, oq Isaq overtqge bended sikkerltg im rtqtede Iorptigtelir. Netop derive er vt det Meteurbeide, vt er. Da det man viere os klett, at tun vift totn Sud icte tun form-de sit Knld og flne Rades-wen tu er vet m Ums stnb, spruMdtil hat W W Tro fqsthed ikejem Staat vi levende, be vtdst, troende immenstuttede i seelig Ied ttl net sollt secliez i Tko pac, at set tot Neu-eke- tnunltse er taucht for Onds i M II Wiens Ti ber for mt M da lau ist-il M pgen lyktes. Thi alle Gqu Nat-bemitt 1er ek i vor Kiste, og de er mægtige og viktetraftige uu sont alle Dage. Men altfor ofte ttæsser man paa Opgivethes den. Der er mange, fom menek, at, ; fidea faa stor en Dei of vort Folt her-1 vvre et hildeti Sekteknes Fangenet ellcr taxbeltg opblceftaf Fritæakeriets hon mod, taa oi tige soa godt opgive denne store Del —- som tobt. Men erindker man da Me, hvad det Ord »tabt" indeholdcn tobt nu i Tiden, betyder fortabt i Evtgheden. Saa kan vi do ilke lade os npje med at lulle oö godt femme-t, satte og i Kak ketovusszogen og mene, at nu stal vi bog have bet faa kart skedeligt og hygs getigtz de andre den-de tan vi alligevel ikksc nas. Jkke naa — hvor mon det staat stre vet? Jo! tvcertimod, vt kan naa dem, uaak vi vit det i Gad. Tet var jo da vgsaq kun i gamle Dage, at Fotk meute, det var godt at blive asteladt Nu til Dass vev vi, at Anre labning som natukfttidig et det verste, man kan gsrez det svatker i Stedet for at helbtede; man stal itte lade sig anre lade, men man stal faa det urene Btod trafen Ligesaa med vokt Kirkearbejdr. Vi» vi( miste m Kraft, vi hqk mig, om vii antrdelig talt bliver aaketthe for den; store, sinke hauste Befoltning hemm, som endaa tan bringeg jun og opvygges iom levende Stene i ttittehuser. Tet ek paa denne Sag, Mtssionens demge, velsignelfesfyldte, fotjcettelsw rige Sag, at vi gaar til Aakzmodei »Den toten-de dänste evangeliskslutherste Ktkke t Amerika«. Gab vil det. --—-—-—-·.-—-— Dattmaktsbkev til l »Taniiekeu«. Ter er oite bleven sagt ai Mond, l fein sikiert ingen vil bessylde for at for qude vort Falk, og sont hat ophoidt sig riet-J ictnge i irentmede Lande« at de kundi danne sig en sikker Mening ow, hvordan bit iiiiielige Lin rorte fig det, at der var bedfi at viere t D an m a ri. Qg scukgte man dein satt, hvtlie Fortun« T snmaii haode i liikelig Henieende, lad Svaiet t Negiem at der tun tnegetl iaa Steder dies akbexdet iaa ihardigt pan at spie Meiinester til virkeliz Om vendelie, et perfonligt Samliv med Frei -ieren, ioin her, og at Livet ingcnstedg Litdiiiklede sig faa stindt og solidtsain has os. Jeg er ttte i Stand til at eignet-, orn diåse Udtalelser hat objektiv Gyidighed, inen der iaider mig en Historie ind, sont ieg en Gang har hart, ag fom inuligois kan iorklare en og anden af dtgfe Udtal· elfen Dei var en iaakaldt ,,e u r on te i sk« Danfket, en ai dein, ioin teoretifk for nægter al Nationalsalelse og ialder den need faadanne stsnne Nat-ne Horn Hum dng, Skaderi o. ign. Hast bessgte en Gang Berlin og kam bl. a. op paa Tsihitiet, hvoc inan iotevisie ham alle Tystlands Sejistioiaer, og iblandt dihie var der desvcere ogiaa nogle danste Inner. »Die-i da jeg san dein«, betend te han seit-, »in klsede mine Fingke eiter at var-ne de ftarinudede Tysiere, fant iedlagede mig, thi jeg falte, at Dnnmarls Nedeklag var mit eget.« Naturen var gaaet over Optugtelfen iela has denne ienlivede Eurem-eh hvad Undet da, at den, sont elsiek sit Folc, hont- nsdis han end vtl viere ined til at foksude det, er ude af Stand til at give en iuidsieendtg upartisk Bedpminelfe ni de aandelige Fakhald hethienrme. Wen Spsrgsinaalet er jo heller ikke, am oi triftelis set staat over de andre Nationer eller ej. Sparssmnalet er ins-, otn Heeren Lan net-Lende fis nor Kiste« oin vi inatyshed ng Trakautuge hanc Gerning ap. Naar det galder anr ikke at tabe Modet as lcgge hien derne i Stsdet need den Bemerknins, at oi lise saa sodt san apgive Æ pret inkst satn sidst, da ai dog itke du til naset al lisepel, faa kan det pel viere stsnt as tistigt nat en Gn ng at tasie Bliitet lidt onst-ins os ie, at Mattene iaa rnanse Siedet herhiemne hnidne til hist, niedens sinke Strnkninyer i andre Lande iisse fuidtttendisi Beat; nien spin Ne gel sie pi piflnak bedfi i at saa vor stille Gang for harre-s Unsist uden at ie hoerken til hjire eller senkte-, nied mindre del da er fat at lnre noset af andre, menikteiarat ianttneniisne as nted dein Ctulde det san ste, nan- dei state Resnstad en Gans stal sites ap, at han, iptn sendet alle Tins as altid ass set en teifieedis Dom fasde til as: »Du har desaret mit Drd as itke nies tet tnit Ran, derive par ies stillet Dis foean en aaden Der. svtn tngen lan hatte-· —- ia, da hat vi Grund til med Jubel at« uddryde: lvltelige Demnach hvot vvetset og fvraatet du end hat m tet, vg hovt olte end dine Mond hat gaaet derea Gang med Gtaad, naak de ftetndak Saden, det stnlde saas. Men hoc Herren ftndet kun de ydnty ge Rande, og det et ikke enhver glvet at kunne sige nted Paulus: »Jeg hat at desdet meke end andre« vg saa dog siaa med en levende Bevtdfthed as at vake »den stetste as alle Gnaden-« Men lad endvet isar pksve sin Getning svk Oertend Unstgh saadan at Evighedens Los saldet ovet len, saa faac man at se, hvad tnan i det daglige Liv saa oste et blind soe, at selv ens stenneste vg bedsle Frugtee dvg et ottnstulne. Og saa saar man tillige at se, at det at vate Guds Batn her paa Jord, at Herrens can dlive ved at date over nted os vg ilke svr lange stden hat erllaret vs sak ultrugelige til sitt Getning, dvg ek og blivet Naade vvee Naade. Lad ntig blat, inden ieg stuttet tnit Brei-, der hidtil tun i al Alstindelighed hctk talt om Arbeidet hethjemnte, have Lov til at onttale et Projekt, sont visinvk et i Fætd med at atdejde sig stem sta neden as. Tanlen otn at danne Kte ds svte ning er sot J ndre-Mis sinn. Man begyndek saa smaat at de tegne Otnlosiningetne, og saa saldet Bltklet setst vg stemntesi paa alle voke Missionshusr. Hvetn tilhvcee de? Seet nu, at en stvt Oel as de ledende Priester hethsentme, tvnngne as Om tteendighedetne, ated samt detes Menigs bedet ttaadte nd as Fallelitlen, medens Prastetne i »Jndte-Missiong«Beftytelse biet-, hvot de vat. Skulde disse 5 —; 6 Priester saa Raade over alle Landetsj Missivnshuse, eller hvadt ! Unagteltg, et matteligt Tonkung petiqtent. Men lad as gaa vtdete. Bilde det med en saadatt og andre Eventualitetek sot Die ille vare time ltgt i Ttde at indsate Parlament-nis men, dantte Kredssvteninget, det svatede et vtst aatltgt Btdtag til Inder-Mis sionens Akbejde, og som ftk Jndflydelsel paa Valget as Besiytelsetzntedlemtnets samt nattttlig:is paa Atbejdets Ord ning ag Gang i det dele tage» Os hats ikke —- saadan et Tantegangen mange Stedet — vi tatt laa indsstt en saadan Okdning, sa, saa dygge vi stem deles Missionshuse, og vi dvgge dem staaer extt masscs men saa vil vi selv have Lan til at taade vvet dem. Der et· alletede ntattge Stedek dygget MIC sivnghuse, sont ilke Inaa vvetgaa til JndteiMissiom de vil, sont sagt, blive eftetsulgt as« nge stete. Ei- det os, sont dygge Missionshusette, saa vil vi vgsaa selv have Lov til at taade over dem. Det et endetnolt ati sk Tib, vi leoek i, vg det- et ilke Toivl ant, at denne Tanke vindet meee vg meke Tekmn. Forelsbig et den svtn enhvet tty vvduH kende Jde lidt vag og udettetnt i Qui-» tidsene, og det et tun saa, sont tat talJ tigtig hejt ont den. Men det latntneti nol. Og saa lunde tnaaste »Dans!e-T ren«, dee paa Grund as Afsianden hat Muligyed sot at se lidt mete toligt og odiekttvt paa thholdene, en Gang ved Lejltghed give as et godt Noah O. T hu e s e n. W Livsagsnmnccng vitkcligc Fochold. Tet Stykte I »Dansteren« of 25. April oc- stasfumnce er jeg glav ped, iotdt det hat fremkaldt en Danke hob mig, fom maaste ellers We var kommen J frem. Jeg man da gste Laie-ne op mcnkiom pas ss Trak, hvowed der offer fig, at Mr. senken ikke has Net i, at Hielpcforeningm et for dyk —- og at de sordech fom stock Companicn gl oek, ikke stulde tunne gioes i vor hie-l print-ring Mc. Jeniea hat Itkc Ret beri; thi eint at vt hat nennt vet anglo-u Untat Mehle-umn- (500), oil vi blioe tat-kor potekede og garnntetede as Staren Wid consin, og dct tige fac- oel iom sit-get Its-etc co·, og der et da alttd et Refer veioad til Gakami for Policeejeme, iaa du sil, iaa iaatt vi jagt begyndt, blive givet Proststom for at enhoer can blin sikm tige iaa gebt iom i nagst Stock Co. Derfor hat m just gaaet den Vei, vi hat-, i Samt-and web lusuranoe commjssionet qf Stolen Wtscoastm For del a nde t her pittelige, kniste ceade herum-list ellet ikte-hemmeugc Form-aga- aldris bevift sig at hast nagst ca Ilder as 30 Aar; dem-« n der ins-a of dem, sont hat sum en sum .«f 15 Aar, uveu at de hat tokdoblet dere zssessment pas m ellet enden Mande, ogendelig — sam et Beois paa deres daaelige Plan —- ee det opgioet sea Ingrimm-e- Cismmissiun i de sorskellige Staiet her i Laut-eh at over 1860 Assesgrtiessitki·äoreninger er gaoede sallit — og det sned mange gamle og soage Medlemmer, sokn nu iiaar uden nagen Liossorsikring ogchxllkr ikke lau opnaa nagen andeu. De har blai odet deres Penge. Men her kommer det Sporggmaah hoorledes can der udbetnles Atmo, hope der tun indkommer situi- og min dre, uden Reservefond, paa tentssbnrende Fad? Der er ikke grundlagt en enesie Fotening indtil her sornylig, som hat nogen Reseeoesond; og dette hidrorer sra, at Governementet hat saaet cset op sor den Forblindelse, hvori Foll dar levet, og sont dog ikle er naaet til alles Forstaaelse. Nu med Hensyn til det tredie —- og det er med Ljet henoendt paa dette oott Metal: at hjaipe hoers andre, —- da er der jo en Ting sor as som Krisine at gore, og det er at saa no get, sont er solidt, siikert og godt, at Seins-endet ikte on- nosle Aar siulde komme paa sauste hylde sont de andre Foreninger er og oil tomine. Jeg vil ille viere nnd til at degynde at bygge uden Grundoold, thi da sonser det sam tnen en Gang. Men nu skal jeg oise, at oi ikke tager sor meget, men siaar paa ren Fod, uden Spekulation, men dog saa, at oi nied Sandhed ng Samsundets Vel sor Die hat lagt denne Plan, sorn her folger; den beviser, at vi ikke er sor dyre til at viere solide. Thi ingen lan lobe Qöjm sor kam-; der maa 85.00 til. Lige saa oel man der, sok at man kan adde tale 81000, vare en Jndtagt as QIOWz det er jo selosolgeligt. For Inst iqusI Licidadurnnre Isnlkc i alle - nimm stlaincanretcsnwaqmen peiokenmgen IHit «i:er m as de uns-st Tal-ten Its-ZU Aar Blum SM- LU Aar 81725 Los-MS « 13.!)0 A)—25 « litny 25 —30 « 15.00 25—Itu « 22.15 30—35 « 17.0» JO—:35 ' UT III-im « 20.00 ils-Co « Blum 4»—45 « III-» tin-its « RAE its-so « Lin-m 45-- - 50 « imxzs 5»— 55 « 34 »O 50 .’-5 « fix-s III-»O « Ihm Its-M « Tisin Denne Sammenligning oil atter be oise vor Paastand, at Mr. Jensen ikte bar regnet rigtigt, og jrg can tilsose, at hois enhoer oil regne ester, saa er oi netop til hie-In Ligesaa med et Bevisi Henhold til Foreningen Tag sor MS. seminis-inv isn of liisd Wink-, Minci» og mange andre. Hoorledes staar de? Dersoni De ser ret ind til disse Eing, vil De finde, at oi hat lagt en saadan Grund, at vort Samsund ikke oil koniniei abe hagelig Stilling, men san viere trygt, hoad Sillerhed i denne Denseende an gaae. Naar der siges, at oi lan jelv spare det, da er dette itke lristelig Hierin eller katlighed. Qg vil vore unge gao rned nu, det laster- dern tun ZU ellee saa; saa alle har fo itke nsdig at betale Zo 30 Vollmo- Det gælder so kun sor os aldee, sra 40—50 Aar, ei maa detale saa anget, men oi maa ja ogsaa ind ronnne, at da er vi Grasen narnreee end een oaa 20 Aar, og saaledes itte sarlange at saa samme Tolst. J mange hemmelige Foeeninger antager de ingen, der er nd over 45 Aar-I Alderen. Nu dette i al broderlig Karlighed til oort salles Bedstez thi Sagen ei den, oaa den anden Side, at de hemmelige Foreninger har taget og vil tage mange as vort Falk, og mange as dein oender aldrig tilbage til Diesen. Vandende, at dlsle saa Oplysningek maa tsene til Fokstaaelse as Sagen, ot det Me er en Spekulation, men Mitle ligheden en Dinlsesirening· Med oenlig Dilsen tIt «Dans’leren«s Laserr. Med Agtelse John J. Lange, Gekretar sor hxcloesarening en 1649 Washington Ave» Raeine, Wic. M ngdotnsnmde. Dei out en begehn-et Aceds Muster, der i Dagene im 27——29 April iamle vesi S p enee k, Ja» for at breite Ungdomsiqgen og holde Miss·ioasmsdee. De tilsiedemtende, der modtoges If Siedets Priest, Pastot G. G r i I l, pate Priester-te J. Pe v e riesi, P. M. Pe deksen, A. W. Land, Damit-w, « irtegqqtd, Jeniea i Eng hslny Sm idt, see-sh, Geetien pg Haeald J cui eu. Tillige over mede baade Pest-e Kleinen Jen i e u og den foenstslmheefke Pkcest i Speisen de steste ai Medeas-. Dei ndfekligeke Referat If erhaadi singe-net Gang ou nahe-«- i »T( unge Vlad«. per steil tun meddeles, at der