Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 22, 1899)
—-—-—- -—-, — DOH- IFcIth. kjortallinsg :-,. , elerr Ves:.jold. »Es-Infan) »O, seiner-M kaizxtlsg er du« rg fruztcsläge Ting forlangir du.« En Innre d 7«"e, siden Lan zur lsseven vollen —- fotdunllete ).s«««:..:«- —- -J il Men da s«:n:1.:»« lik. s: It ftn Krcst og tresktte Tun Paa Gildetnes dodbxtx:g.ssdc Vrcde nsod den-H lade liessen Endnu en lsjntlg lnssrdc hatt Drcssgene, dekpna sgttr hats dem mkd . uft Beslutning ned i Krnlt:t, bvor esetvak tcktteft os« i:«« M l ri; vendtei sonst fine zyjed mod Hjemmci. Ha « kamd bog-, stætst sc t lb1 klagt en lort Sttclnlsig, for lsnu tust-. rin. «VV"—««’«« USE-C lsj ’—’1’ VIII-. zltmme det.« msntslede han, ex:s.;.:iT Ucc- fj,:—, E « csz Elle tu« drr Wangen to Alam lelter Fr-: Ein drinne E marm, to grwstgljxksendi, finde Stets-T s:: Taler- Etr- irr-« s, paa Mille sc: Var ind ridscs es: Zunge-, les-«- bed sys« cic: -i Hnlen Jst-IS kfter Its-sb- l1 -«:« säh-: fsmm Tvillissgerne , der imjrslrrtssi J tkl 5:.i.:»:.:,«: lud txt Uns m et B ll de s tun Der-. In !-«·;;te « Hin T— ins llxxiizicdxs sjg et «sl 41..«ssden, lna d « kenn Ist Is; er -.".Trs::«rvve. M- — -- Und txsngtede Fest-to en Täuscht ens ...Z.:.: :-««i s«:·.. s, jllk .:.,-7:- i del lnotli Ztvggexnes Riese. mer« din sen l re suignd nil foke ever mrd si-; op paa ne ins-»si, lsem Blute-L two-c ruht-er Klage for bestandng fnrstltkssmer.« For ji«-Ists lstnnsg der-sie Fabel-ers Oannd kcerlegnerxdsr de lmnn non-Its VIII-a :"P:1n-:ser: »Den bcnn nickt-ge Meltsog fxænlr edit et let, imme frit Enden-gek- --— - - Tet led alle-rede ftcis :s!:-« Mir-dag, ds Rle sorg modig, men Don Escerxkdscs Her-sinkt heft, slsed gcnnnn me desne tsl im Bonn « Hatt Stanke gjokt lin PlsgL rsg Bessidstbedin kcsom fl;;s-:-. l) troks «.;l ancrte — wen Slol ltLrZ c· Lilith-Eben - Risstit on bunsz IIan nunttc for ødrxkt :!.1-.re:-«- han«- nrsxstcdt I.-,s, thi Issrsflnbelsgsindeoe Maus t nlthc ban csnerlenri - Oe i kunnten, on andre-, der var lean u«. «- ««4 eine ?:.:s·.d; ccrbknigt og ve sinnendc Sinnes-en as Luni chsr3«b:-««. --— »Dein vll finde sm, s det nachzuwng « bviflede ban, da hcn s:a det fjexnc sknede sit Hiern. »Ein-«- Eleme- hultsu sendet ingcn enden Villje end sin dusbonds.« Destsaxgtet Gab: me lmn med stætkt bankende Vierte Toren og ttaadte lud i Dnals s.tnrn »He la, min ·L’siss,l1vor er du« Me« bang e« flehe fle ham ilke — spm elleks ved bang Hjemlomft —- jublende og tecttegnmde i Mode. J bendes Sted satte hats-J gamle Moder baut sprgmodigt Haanven og hvissede ask-vergeude « »Lad bin staltels Hustsu iRo, min Sin. Alt for tungt kennte Tat-et af hindeg fmaa den intet qnende. Endnu er hun halot assinbig, og de hellige Guyet maq til give hinde, hoc-D Dnatsiab hun talet isnod dem og deres Bud! Mit Hjexte et red at b:iste, nanrjeg let denne san strakleligt urvlnndrede Moder-I Jammer! Strattelige Timer, i hville jeg led need sende, ville var-ge i min Erin dtin»q, og jeg kan itte anbet, jeg man mev Heln wobe: »O, J evige, hvorfor hat J givet osJ liallels Vopelige scadonne gtufomme Love!« Jetzlo, Jeslo, var det nu ogfaa ntdvendigt?« Tsn unge Hording niklede sinnst Der var unget, fons sammenfnsrede halfen paa hom og forelsbig Eint-rede ham i at tale. »O, Mode-; klug mig itte,« raubte han endelig wirkt. — «Jeg hat lidt og tovet not, og godt vor det, at Jasozs law alvorligt viste mig pno rette Vej. bono stal der blive of sollst, naar Anspaeren vægm sig ved at gire fin Plith Min Feder gjotde en Gang det samme sont jeg, og san hanc-lebe ret. Dsjt over det entelte Mennesles staat en bel Stammes Be on Bel! cg f» Inlg nu til Dela. Dun vil flaa sig til No og trost- sig, nacr hun set min has fin.« Den gamle Rinde tysteoe toivlentse paa hohes-et ,,Vnnsteligt, min Son. Forelobiq let hun l dig tun hoandhæoeten of den gtufomme Lon, bendez lmaq Ynos linges Money og med Gnsen osendte lnm sig dsst, do jeg i» nannte dit Dican ,,Det teil stive andetledes, sank jeg er hcs heude,« fang Jesko tjllidgsulot »Im ded, hoor hun elstet mig - If hel- sin Sich pnn vil itle langer vtede5, naar hun — set wig ind i Øjnenr. « i Der-d ilke dig selv en Stoff lie,« svarede den gamle Mist »Du tendet ikte bela, nagt du meine, hun san 9 W vil Inn-se gfmme sine Born over sin Æatefetlle. Eil du lobe mit Rast-, do hold dig fjernt, indtil den fstHeM since Staatens Stonn hat legt fig. « — Umser cgtede Use pag Moorflut, thi haan eget beklmtede djette langtes efter at dele fin Smette med den elf-te Zio Utoaluodig mengte han Modena tilbage og ilede indi Jedermann book en i Sorgeklaver indhyllet Stil- ; lese fif- npevsckgelks m stimme Sied, htm entmu for fqo ) Its-er sehen en lvttelig Moder lian hollct need sme sum-s Idan i · Oel-, Mitlh Leere heul« raubte hohl-lagen used sdek M seitwärt- i Stettin-en og nobIs-Ue Ismene It Man Dog —i san-m Meinst tut-lebens jitj M « en Stute-H thi mode han- des use-l »Mir-,- fte hun-—medsIeTes-pn« ist-II Isl- II G ei binde- cf Somit form-Zum he Oer dem Werkes-; sog same-stinkt hing H its W so Ost-me es Wie-soc » var endnu tm: den Ente Bntt bcksvcdc Mo: er. den umzi vaivde, der tlna : over c Uska : Mis. bar ftntaget den. Uägelig Medynk Its-te fi-; i hirndeå Æghfcs VII-S diktie· »Mit-. Helo. list mig d;-;;,« bat- han indsmigtende. »St-d tjie disx AS ziehctrez Ha am tilbagr. GL em Me, at det, hat-. gis-Ide, neuen-.- ycn gere »u» de kzksje Sud-ers Befalingl Tro mig, ogsaa mit Vierte er knust as Smerte over de ruhige smaa, og nnd Gut-de vilde jeg few være gaaeti Dimen, om jeg dekved havde tin-met redse dem detsim « Men Gudctne tillod Let im, og ve den dsdelige, der sattek sig op mod detez hellige L Dre! ( Grad verfor blot, min elsiede, men knut Mc mod « Gudeme og fotdim ikke hom, der blkv tvungen til at op fylde den tungeftc Pligt i sit Liv.«« Amt nærmcde han sig kattegnende den sjkgende Kvintm der nu igen, ligegyldäg osg sammcnsunken i sig Hv, fah paa sit Leie. Him rilkendcgav ikke ved nogct for I he? st Tegn om hun havde hskt og ferstaaet sin Mandsc rdz must da ha. tsu Inn sinngedc Atmen om heum stedkc drin den- igen for fætdet tilbaqe og raubte mgd Hin-grenko Stemme: ,,Bort, bott! —- Rgr ikke vcd Trägt ch gtuxt for et dvckle i Ein Reiher-H Reisig-L i sit Jndescstc Lmadte ssesjko tilde-Je Tethavre han site deutet »O- dele, Delos Hai- du ikte lovct at sta; ved mit-. Side i gode Tom i ondc Tuge? O vind dig da ikke fm mig, nu da den Time er komm-en, som brinqct os den fsistc Likeifes Leb oZ i chelleåsiab Echte Vor Tmck te og ydmizgt Nie os under tssudernes Villiek Kom, wand dig op, og bæt taalmsdägt det Zag, sont san man-Je flaviske Mwsre nma maled Dog intet Eva: sit han vacx sine Zinnen Ubevæges lig fad Hila Pan sit Leie, oq kun da Lende-s Ægtefcklle atm vixde name sig heade, vegyndtc vim at stæive sag bringt« at Opvdinpen fxyz Jede et Bestimmt-. find- Kummers-gib indsoa hatt nu, at san-J Isiotrcr havde haft Rek, og at hanJ Tilßedeværelse forslsbkg tun biredte den elstkde stpm Kosten »O, .,emebog, gtuiomme s3 mebog, hvorfot hat du bog vaalagt de statteis dsdetige facdakme frugtclige Love og Pligier!« raubte him, messen mcd sm Moder-«- Ord, og forlod, fuld af Blitekhed, Barilfen Andet Kapitel Ttiste Tage-. Med seenlcl Hoved cg Blillel tilslitet as Emerle ttaadle Jele ind til ftn Mode-. »Du bat-de Ret, du Disc. Hela stach mlg fra fig. oq alle mine BInner for-ge blot den-es Lpbidfelfe og Anat-« .,Jeg vivste det,« njllede Mateonen ssrgmodigL »dem er en stark lipcnslame Nntnt, heftig i sin Katha hed og heftig i sin Sinnlr. Tet vil vate lange, inden lzun alter lan lcmmc dig i Metze paa sin vanle Vis. llndgna bende Verlor alhclez i nogle Tage. J Stilheden og En somheden vil hun des lautete komme til No, thi all for me get lider nn ogsna llrndes Legeme under den ftore Sinne bevægelle. Jeg vil senere gna ljl hende og se, hvorledes hun be findet sitz. Mig vil hun ille its-de f:a Tig, lhi hun Der-, al jeg hat ljdt under den iamtrc Eurem o-; Verfor not er l Stand lil nl vutdcre holdes Blutsc Gau du imidlertld rong Iil diHlkbejde, min Sin, thi Arbejve —- og da isæt legemligt — jage-r bebst de mItle Tantee oaa Flugl. »Ti: Rand vil jkg splge,« sagde den unge Iligternond langsoml, — ,.,lhi at rsplzolde mig hjemme og ilfe lnrde se Dela synes mig næsten umuligt. — Men lcmmek jeg ber efter first sent esm Afleuen hjem fta Vildivinejagtem san man jeg vel ogsaa letttte --- qf Ttælhed —- kunne inne mln Kummer bon.« — Da Epnnen i Folg-.- nxed Svende og Hunde var dra gen bou, begcv Fku L:la. Hulels heil atede og asholdte Stamme-den jin over til jin stellst-S Svigetdallek, der endnu steble -- sammenfunlel i sin Smerlc —- sad vaa det femme Sted og tun fka Tio til anden — iom i Krumm anfald —- fot flammen og derpua lvktd ud l hierlestarende Klager og Stsnnekh Misolidende betraglede Makroneu en Tld lanq den bellagelsesvcetdige Modus Komp, derpoa traudie hun sagte nmmete U sagde inoerlig mildt: «Jtie saaleoes, min Datterl Pan denne Mache sdes lcegger du dig felv, baade aandeligl og legemllgt, medens du, hvis du loalmodig been- din lange Lob oz bsjct dig under Gubernes Villie, lange fnarere vil lunne ovrrvinde denne Kummer-· Dela var ved den sprste Lvd as en menneslelig Stemme faket fotfætdet samtnen, thi hun mente strals i steile Øjes blit, at hendes Ægtefkelle envnu en Gang vendte tilbage, - pg alene« renne Tente foldte hear-e med Nat-sel. — Men da hun lendte Hin blide Svlgermcder. ved bvem hun bona med fand datleklig Kakllghed, com bun aller til No og lod del stiltiende sie, at Matkonen leg benoe i siue Arme vg begyndte at tillale beude meo variomute Ord. ngtignot syntesi Begonnelsen alle den gamle Kones Grunde og Tatstrlprog tun at gøre lidet Jndtryl og have kldet Held need fig, men der var bog alletede vundet meget, ved at den unge, liegende Duitru taalmodigt hinepaq Trifterindem medens hun, fulh af Fskfeekdelfe, baadc med bund og Mund, havde verget sig mod fln Hnsbonds Zähne-allen « Inn da Im Otto i Samialeng M opmuntrende legte ,,Og san vil den barmhjertige Melbog sicnle bis arme sma, pq du vil over dere- Sttuhed glemme bin Wende Lisette-« — da tyitede has heftlst pag hol-edel is nahte Mit-bellst «Nej, nei, M vil engen andre Hm- hcpel Giv Ists dein Riege, Apis-w og Stande-h mer heilige Demge, xzsii W Miso-! verle, Heil-meet- im Indem- ver baut-ps Zu Mosis-sm- Mwiisls - - s W sitz m m den ea ff l Esp »Komm-e ts:t, detechspotteiie « i Men deicntvanqlzsfln sti! Etwmlodsisitie statt-tie. l Pstezt tt Stint njorde Oclc sit. iri og itod ntt med suniltsnde L « ng leengskh intdt lH v: de Tit-tue formt den sorsimkkst . int: le. »Jo. ten badet- tssuderne oa tqn ittc nickt tro, at de er singe og http-medic tdi tun Jammer og Qoelægqeltc i drin-get den-Z titeztitncnte ds! 1 Fnldc of Fjendsiab on Nidsstan de dverfot os Menttes « ster. osg ndpistttlig petise de paa t:t)z Kvalet for dereg Stab ninzxeti O, hvor liftint eg dietteldægende llanq detimod iiie hin gntnle, besondern-ge Monds Tale, heit, der for en Mnaned siden under et Urejr spgte Titflngt under dort Tisg og dctpna to Tage var vor Ciæstl Ett «Sc:kser« rg »vor Stammes Fjende« ialdte J ttxnn iigtignoi, men jeg lvttede deine til bang Fette-Illin ger otn den stoee tstud, der elsser Menneslene scstn en Faden ep- soni, da Jst-dens- Jamnissr tnnbte inod Dimlem sendtc fis-« ctxdatttne Sin licean so: ei ist eiiet oq »Nimm-. - Ztlte att iunde ieet sinnst n kg de tiribe af- ltvad den trennt ede ntete senkt-, men atdtiq gletnniet jeg. littxid lmn visit-Its inmitte: hin Otndrszm dar ftem sorulleelsttt dc Tit-ne Vern, oste smiginlet dein« cni Eig, txt-get dem i iFavtt txt :-«.«.s;«t·)»!tet dem Monden tiitde snn destiden ttiir miig den V. i, cid Unit t-t: oxztcp j-« ti« tde kontine til nenne tretlitir , barntltjettttts, tiiin sen lagdt . seist-)- sig inselleci oi su: dsd dont st cngt at til-.- tiixr edmn n Za« seriegtt tsg ttedm cri« og Fabier« var dct ntt sgkznk sk::· kzp meist »i) M den bitt-O DIE-the jtq ttttg «t tlmdk s.k den ticgere Hitgdetres ever leanc . ttdsikik Men i Ist i Tisg iiger ntit Hjettc tnin, ttt att. hvad hin iretnmede leing dar setzt c: Eatidlied Atter set .e»i txt-its mit A snn og hats-J til-. »tl:,iende Lie, nd as LIE-;tt.t den .iide;ligste, l:)!!. ltgste Odetlet-i:1:iitgtukte. Atkck tut-net jeg at tutre den deiiiige Stein-ne, mcd twättn idssn tit Asde tanbtxz »Dann dære nicd din, ntiit Tuttk Hatt stske i Rande ekxiini disg en Gang ind von Pest xcktsx chN L, ts dtte jcg like-t, litt-It l-i:i Vsj Vor at sitde, ogi — limätsz intksslikje tisgiie Pan Itzt-dir- dtis tlsteliqe »zum-Nu tin ! til! Med titioede vile its-; endini i Tag gnn ud for at sog-; est-It- ltiim un itte Stett-T Tit-; eile-r Nai, indttl jeg davdsx timdet hamk —- Htxor Vitde ieg da dsnialde hani oni at hialpe inig og ntter give niig inine elit de sman tilbngeZ O, jeg er Dis par-« han vilte itie vise niig dort, thi nkn siemmede sitz-de ogiicit »hvo, soin totntner til hinn, vil hon ingenlunde stede im sig«.« Med itnni Forfcktdelse havde Fcn Ortct hstt pat Svigerdatterem dun vdvede itie at asbttide den srngtelig opliidsede, nteti da denttc plttdselig tav og udinattet iani stimmen, odfaitgede bnn Lende, dnbt tystet, i sine Arme og lagde hende tetpaa dlidt ned tma Leiet. »Hvil btot ud, mit staiteos Ba1n,« saqde dun niildt til den befiigt siætvende Kdit«de, og blandede liastigt et Pulver sdr Krampe og Sinkt denn-gelte i det tslige Kitdes v,and der ftod i et Lettrus ved Siden as Sengeste:-.et ,,T it, min Dotier, det vil note dig good « bad hun nu, og nden Modstand tsmte Dela Beet-iust Nogle Minntter ie: eke tut den udmattede solden i en let Stummen eg med et Letteliens Stti trat Matronen alte Forhmigene for Vindueeaabningetne, at ingen Los ftraale sor Tiken sittlde vcetke hend5, der tratigte til Ost-ils Da dette nnd Forstgtighed var bkngt i Stand, tottts dc den gotnle den i in Krag, hvoe det var opstillet et lille i Trabillede as s-;-rnebeg, og kostete sig der til Jotden. ’ Lvdlsst, nisn desto indetligeie nnraabte bun den sottøknede Gud otn Baenthiertighed, oq hendeå angstede Moderhjerte ’ lnvede at give et tigeliqt cfier soc den ns Sinkt-te hdlvt danvittige Dotter-S Bespotteiie as Gudeme Him var qlad ded. at tun littn diene davde bitt de fletnine Ord, t i hun, der so ielv en Gang havde maattet lide det samme, degred fuldidtntnen del delos ittgelige Sindstiistand, og undiltsldte detfor dgsaa gerne dendeg Foiieetie invd Guderne. Men, o ve, dersom dekitndd Jatpslatv, den strenge YPVeiitepmst, havde vatet Vidne til dette Optrint Sitiekt vilde hatt have iotdket ikvgtelig Bod as den stdldigr. Mest forttrotigtdcs dog Fru Otto over Svigetdattes kens vtudietige Begcztftring sot den fremmede Gudetto, tlii hun srygtede for, at der detas ittn iunde opstaa ntie Liset iet sor hendes »Es-liegt Hun erindeede tvdeligt, hvotledes en Gang i hendez Ungdom en Mond at hendes Stamme vendte dient im et Kein-Steg mod Entfernt-, og i Siedet for den i Kamden mistede Arm tnedbkagte en »uvurdetlig Stat«, iocn hitn sagdr. Ftkst mente de alle, at han des-nnd taite otn kostbare jotdiste Stam, og bad hain ein at viie dem sine »Kle nodiet.« Wen hvot stutfede bled itie alle, da lian nu med strau lende Eine degnndte at fort-eile dnt en Meint-, der ogsaa for batn bavde bangt paa Fordnndetiens Tm og nu var bteven bang tostbateste Ese. Endnu meget mere bat-de hatt talt og tigtig mange af Tilhsterne lnttede til med meartsomlsed. Men nieste Morgen laa den hsemtdmne ihjelslagen ved zemebogz Offetsteu, og den gqmle Jan-Stank Fadeten til den nat-irrende Yppetitepreest, sagde intende «Saaleded streitig den Mand, der sitt-ladet sine Fadres Tro, og fanledes vil det nden Batmhjektigbed gaa alle, der fein Ltist til at tinde for ftemtnede Hindert-« Sinkt og Radiel hapde demægtiget sig hele Fell-t, dg iike een vnvede met-e at tænte daa den sitt-des Fort-sing. Endnu minderes Fru Oetq denne Scene met-Srn og intet iedgtede httn inne end en Gentagetie detns tW « W Fitntiiir. Wen desuagtet iunde hun ikte lust- Dis-M tu denne teeininede Tros Stsnhed og Linie-UND ds Use ism sitt Ists-Mutes bvitkede du« wills-III sieben as Mittei «0, dsi det dog var inndtt Ost der ddg dikcsits ga des eti Gad, der etsiede o- sdss Ist-Indust« —- — M sent m M Its-Met, hunittsogvdts Wi Its- M W W mt usw Its sÆWWX it M ists- M seist-it ig- Axt-El Js. .:k syst-; . M - «,- is «««97:3.) » ngxygsxärspitt i tsg z ) miet sont t Tenn! Zandsyntigttts villk de ti:k ndretisze tnig detes Titstedstted nied, at sit nu cndetig ust1««e«jntt tnin Piittt Jen, et gtad red, at in hat stt tfett d-. t tnnge «’.’cktt, og ntdtig tnete sitttietsiuc see ne tnt It1de tt tg esters ladendr. Hunde jen« estet Z it mz Wut-« ttdsett Idjttinttettte stmks est-r thdsetem san vttde ntin Hthrn ex. sitt have merkt sor skaanede sot bonrde Kompe, tin ji) tote-e Drettcene votsede fig. des ddtebatete lslev de dore Hierm, est des sikættelis gete soretotn Stilstttigsen os. Jeg bar leert at indse, at det tun dringst Fordnttdelse, naetr nmn ettetttneeqtig setttet stg op ntod istnttrttesjs Bud og Foltetås Sttlte.'« - Ftu Otto bewegt-de stiltiende dovedet Jst tttttde tige sna godt vcere en Betmstelse sotn en Bettietttetsr. Stern Oetcs festtvivteike Ostd hadde vatt getntie Windeln « get- ho; bendiyt txt nde lxittt jtte nsere stigøre sitt for Tanten om den etnntt e Z- t«tt·c sti nennen-, trestrsnIde Tro, ng stedse sit-Use eg its-etc T::tt: ein nide egin Gkstidetaste begtntdte ctt rpte ftg bit-Z tkendxn tstmtstc dist nieset-is htnt t;,t ttnktexägtn so: at si:-c ttoget detont tit sftg Zett, en stni set ettt skjttlte t)2.t: betten tsttntt i icr hatn Heut-Z Bitte gez stortscnkclfetk Linn nteddctte denn tun, at tun-:- s«:«;-1:.:Histtttctt ikd i ntsgte Tun-T lmvde stumm Mist H te ntkd to Leid innen sitt note (5-tte: n: ten tut is tm tet sia med Etnse oet Dritte, tsektats vgan t :ftx:t t:t ktio seate sit Leje i Dotvoqtet eng Visite-. Jan iiii tttc mit-: s tstnne den« ttkdey ttten over 1dd dititzqt Den treu st; .-’.cod-;i nt ttttzzixe kg ch om hcnde. Snsttt est-:- Icct tritt t dt O Zetnn nten nn ernqstedes sum sts snretztsde Trennt-ex Of, t en as diser sae. dem sitt Ut: H Httstm ,h sss t eg j StiitthngL flatte osn i en ttmaas deltg stct TEt.ts. Miit Sich-»Mit Stimme raubte hatt tun de dinde staunt-Ue «se:-..«:s Nat-»O vg notthortiq ssgende døjede Letztes Hantu ti sit-U ’c;:,t-:— Eise-sen ttt Side. Med et Furtsxtzeus ts Stets-« lutnxzttede Dein sit sprang pts fr. sit Leie. »Den, txtwk te -.:in Mich Fenster-ex- isgte Extutden txt dercstitte hem. Tteven etf en ttfscstrirw xst Ins tus Jede Linn einer t Indem 1--Ii-:t cq sank-: s:.e.!-3 ·.:: sinnt-H Aue-ist ttucifcestet Uun en » stteettetin M- nDiJz H Tini 7.-t«t·t-"«::ce::, de, h.rnde:vrtdende J sank-e Fttt c:t.:: s ,.H!tn et tune! III innere-, tntn sovtr vckt , rzt hcttgnv s mizt seid et Ljetittt rtt Ltt«tlett. Tette hat den ttiytteltge l detsttttct sitt as eig (:« txt-stet. L, .xe-:st«-s, tstnk t-:n tnm nett-e ttrnnu Hun hat da del ttte tagt Oaand Dem sitt se:u.« Den tin-ge Ægtmmnd sie-d sont bitnntelsatden, mett hastig vitte lznn den fingteliqe Tantc sra stg: han vidste dem en Gang bidte Lästetn ttsttdettte httdde itte sotgaves " sendt hatn den ndcimnde Ist-tm »Im aner, ltvot Hela er,« sagde han tottlsst, nten dog trættende Vejket lett-re. »dun soget eftet stne Birnl Moder! Etext cysek ved Tanten ont, hvtlte Zum-, der tttte den damit-se nttdt t Statut« der vtimler as vilde Tvtt Jl, it, vcet Etsetdene og send dem estet nngjtd til den stote Hede paa Beten ttt Pest-non! Etext txm itte vente saa lange, jeg ntaa hurtigst ttntligt btnde op, tdi Angsten ladet tnig Enge-n Ro.« Lvnsncttt it iide hatt bort og tev t zotbtfkttten Kaste spvd og Ettidgøtse tted sra Vtkggetn »O, J Vintlens Gxtden staa tnig bi! Red min ctstede s:a de Hlubcnde Tdt5 Teman taatte hatt bonttgt, tdet tutn settod Onset og t Stotntth spgte at non Konse vejcn mod Ost. Næstut pao samiite Tid sont i Haar særdedeg hatt ntt ad renne Ves, tnett t Dag var hatt endntt tttngere otn Hier tkt, og uophsttig raubte hcn ttted en Stumm-, der stcelttede as den bestigjte Angst ogt Ktetltgtsed, tna den elfkedes Nutzn. Dos, —- tntet Zone sit hatt-, og san nteget sont hatt osgsaa knmstetedc og stgte ttktattet, tact var det dog tttn Ztodenö Tot, hun jagede sret detes Lese. Allecede totn Soten dttrvurtjd stetn bog Stamm og hatt vor nu næk ved det Zier-, ttvor han bovde udsot Bit nene, da seta hatt sko det tjetne noget bvidt stinne gennetn det gtettne, og svaete Klagetonek naoede dane- Been. Hans Hjette bankede bøjete as Gteede og Lphidselse, og han var netott i Begteb tned jnbtende at wobe: »Amt« To saldt det dont til al Lytte ind, at dette tun ntt tunde sttckmme den angstede, og ganste forsigttgt og uset as hende ssgte han ot tomttte hende nat. Da ban endelig var hende ganste nar, blev han, tungt aqndende, stauende bog et tæmdemassigt Tra, thi det Spit, der vistestg for hum, tystede bam i hattg Sjælg ;’zndekste. stnqtig souledes, sotn hatt havde set hende i Dem-tate, streisede Deta om ska Bust tit Bast, vcidende Dandetne i Fortdauele og beste Kengetoner strotnmede samtidig oder hendeg Labet. »O, tntne Bern, mine ssde Demge, hvor e: J? Ak, giver en Lyd sen edek, at teq tun totntne og hknte edekt Saa oil jeg ened edet vatsatte tit Gudessnnem Bot-neuen nen, tet but edet tat og ttte sotn den grusomate .-3:kneoog soetetnger edets ustyldige Liv tit Bad sot Foltets Syndet!« s Iesto lagde itte Markt til det satsomme Jndhold os ! bang Postens Tale. Gennetn heudes Klagek bsete hatt tun den udptvndrede Modus Smerte og ponsede pas-, book ledes den tunde lindte den sot hende og dsulve hende at here den uden red sin pludselige Tilstedevcetelse at jage Sktæt t benu Da soc paa een Gang en stelsende Tante igennem hom: Ist-od, otn hatt selv ttlbsd stg at oille hjælpe hende med at ssge og tm den Mand- gjotde sig bende tilgangeltg? ; It, ban vidste godt, at ban kolig tuttde gtre det nden Ist ten-de sitt Pligt mod Guderne sor nar, thi Densigten md Bemeudsattelsen var sorloengst naoet: at sinde Dem ! gute tgen vilde date umutigt, setv soc den opmaktsotnste qum Jntetsteds, soa vide den ogsoo spejdede ost teing, sondtes endog tun det tintteste Sdor as Tvttltngeette, et sitt-et Tegtt poo, ot vilde Der allekede davde strebt of » tued dem. « Dersot raubte hatt nu, imt og blidt bedeute: »Den-, min elstede, man seg pksde paa at djtvlpe dsg? Jeg ved jo do bedst, hope seg satte Dtengette ud.« Ist-di at susigtitthed sor den stattgle Moder ind telstlcoeu femme-, de tun tue sitt Roten-u- m Sideu st- tit- , , . — » Entkme ,