Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 28, 1893)
S U e xs ne n. D. SCHLon Rede-Miss Ilt Bl ach yet-kommende saqf em: Judij bildet, Idresiefomndkiagek o. s. v. adkesiekei Eilet-den« Dust-sah sehr-Im Penge tausend-Oh ,Money Qrdets«, Post Note, Bank- Rote cller i Register-et Brevr. »Stjemen« er du billigfte dankte Blad I Amerika; kostet blos ALLE-H om starke. meet euch del at nun-te tun moo ;i.tst«cudsbcm: lum. —3 Ugcc mer Rokialdsndcn itanses prokjendelfkn o; n- m hat ts.1c1tabonne-.-se paany hats man fremd-rieb cum-i ."s.1adet Tit Klubber paa sem Abonuemsk iendks ,St1emen«« et Aar for 85.()0, euer Not sum how Fou, kam Hinter at gjorc M chi- ndt mcd .Stierneu«, vil um Fortuna-sahe san tat-ist im tilfendt H Ugcr, og vcd umscudkueu as 16 Seins i Smme is llgcc Bed Udlpbct ei demn Tid stanch Forjeuoxiken om ifkc destilt paamp I «s’1’J1T-RNENS" AGIOJN 1 BR. — »Stjerneu« kan besiilleö hos esiemasviue W, der iom note Agcntek er bcmynbige bitilgsmodtage cg komm for Abt-mie sichs-. I. Ir. das-sein General-Aqua Tedar Ray-im Iowa Ch. Not-h Christeusen Westwood Dass No» Nebr. N. Jenseit 56 Wart-en St» Brit-geput, Conn. C. D. Christensem Franc-N, Nebr. Chr. Johnspn, Mindest, Nebr. N· Christenfem Clakkson, Kansas. Crit Kaudsem Deo-y. Lancasiet Co. Reb. M. Busch Akten, Colo. Fotogkaf C. C. Smith, veotthYamhilLOtr. Jens Jenseit, 1907,» 27 e. G But-dem St» Otnaha, Nebr. Alhckt Christensem Thau-kam Arapahoc Co» Colo· A. P. Johaer, 816 M. Ave» Cvuncil Blusss, Iowa. Marias Erickiem Easiokh Fresuo Co. ., Califotuia. » N ALT. P. Sinkt-h Essai-, Nebr. Provenumre ellek manglcnde tstgeinplatet fass ved Agenterne uaar chvcndsclse detom ster Nive. sss 1893. J det gnmle Aurs sit-iste- sontdende Dage kan det have sanoet sin Gaon sont sin Interesse at ofre et Ttlbageblic pan de smfte totv Mo n ..-det«. Man den« tritt folge-nie Spomunanlz CI Linn vcn - nt lsxs .».' set er det diesse ltg ttke, nie-tagen Ltdm nnvcndeg Iit noget krdelt og godt, ;n n san u det vg ftm owed at teve doddctt. Nnae man nttfna i Oakx '. du- Btttket glxcsc tunng one-c txt nun-Z« i nennt Lj us, du tker det i den Heim-i at under spzk-, tjvnd det thu- testn beugte Ilttennes stehe-den nf godt eller ondt, ettcr tec tete og indeligekez t)..ntedci) tm« Mennctkeheden anuendt Ylttret Ist-J, til ftn Forstenunelie og til stn Stute og Tttbngegctng. EOet er Metntc:tel)edcniz sentd n( udnrc beide sin egen Stjtebne og egne Kauk. Tiden er den of Forsynct ltjtentcde feine Bettngetfe. Enhoer fpitdtDag, ethnekt spildt Aar er et nerstattetigtTab for Na tioneknc faaocl sont for Individu. For haudenlig har tnange Jndioidee brngt de Ins Dage i det nn stærtt heldende Aar pan en M.mde, der its-Use vil fremd-»Juk 1893 sont ct tjkrrt Lelctnde blandt demji LioHekfaringer, og trauten-e er der net ogsna en Hast-, sont ynr dcngt Laden til egen Stade og zokdærveti.s. Mcn dct er itke Personecz vi der ltnl dehnndle. Vt stat focsoge pim at lade dlaret texts-; passen Revn Ined Dendtik pcm dethnd flydelie pna Nationernes nlntindeltge Feesnsiridt. Vokt eget Lsnd vil nteppe finde statt i 1893 til at lyksnlke sig over. Hvis deI er noget, fkulde det mec det, at Begi venhedekne dnkde have lært as at den qmerikanske Gkaadighed og Dator-Van vid eventuelt vil dringe national og per sonlig Rettu. Vl siger b n r d e, thi sont et Folk dar vt endnn ikce leert den Sand hed, og det vil dtioe sent enden vt kom mer til denne Form of Seluekkjendelse. Anets Begivenheder hat ogfaa vist co, at Fordomtne, Bngsimveki eng Var-editin hed er saa dybt fastet i dct atnetikanske Folks Karapter sont has inange Folkeslug need langt mindre Jtttelligetts. Behand ltngen of Finansfpsrgsnmalet, der un der ensienstemstkeden Kultur, sokn vor, er en vatenttg Vettngelse for Folcets Lykke o«g Veto-eke, hat l en foeurotigende ? Grad tagt neben for Vetdens Bestuetses « vor ejendomnteltge Stokkonfeevatismr.t De For. Steuer hat andentharet 1893 Etat fette Kronen pas den lange Ratte Imtlonalfsoefyndelfee og lovhjemledeFeis dytteefystem oed den sidste afgjerende Ttltntetgjskelse af den Slqgs Penge, fvm lau ndenfoeGuldfnrstekneö Kontrol. Qg vl hat t Dag det Sækfyn, den ist-ge lkge Kommentar over Etotlifattdnen i et Land der i Fee-hold tllJndvaanekantali let erdet nyefte undee Solen, og hvis Glied her fresse-ji Jordens Fenster M indtil Oeerslpd og heiß stettige Besen-. ning og hsit streichet-ne Jndustri heki syldt kseempestore Magnslner need Klikderg eg alle Livssoniedenheder, —- qt der het; ved stden as og inidt idlandt Doetslodenss Foekaadskotnre gsmr hundreds tnsindeex udcn det notwendige til Lioets Ophold.«; Aldrtg see h..t det industrielle Rot-ersp stetn trnndt srsnt i san hieslige syst-vers smn det gis-irr T-:s,;. Fugen Linde set lthr konnten- ttslsui isteret san «.nbenlnir, og de v.ttiuitti»"t»e ttlfnnelstsende tut Hsts lehnset ::tttt"litts«te Pistzisgsltgrät l« lsi’Z!« Wir Eli-in toin steten nn. Ton er der et ltlle spinnt ni Zog i »e! f-"-t.cn. Te brinedrizzende Benutzt-list sm« en nn, en better-, en est-Teic- Lid denn-Fu tt;nkiej-.tn ssnnnt tlil.-nkt Besolkiunzzen, tsg ninn Inn Un en ·-·.Itn.tt:e hilse deu, jminisnede Hund«-We Steurers Vetkotns nun, idet den eilte-Je ni,m--:viultlig stol« tit ior iigtU nt i«.tkc:1ttitto«ten op ai· Midtnninelssstn Te ljtitnde Tit-er erienx Singen-, sozn Nationen hat pnndrngetH sig used sin tgtn Lnnd —- netnlig Tyr telsen us den gyldne stritti, og Plagenma eier lil, sur Foltet kein kistnnie til sig sehn Ten srcetke Tilsioestettktse of det hvide Metnl ozr den nu folgende vedvaeende Pengekrise vil sorhnnbenlig soie san hamdt indtil det rtekter tilet sundere Eyn pna nntionale Pligter. Fenster vi Ljet over paa den gmnle Beiden opdager vi den geitnle Kanip melleinHerre og Titel. Militarisinen storeeer ined sin vnnte Krust, vg de par tusnentaitike sttnnpe tnelletn Magthnvere og zotk er bleven seit tned sorogetEnee gi og Bitterhed. Anntkisnten hast-er sit rede Hei-ed i snart sagt hvcrt et ein«-Und itt Land, en tennnetig pualidelig Maule stok sor Styrkcn of Trykket sra ooen. Yluret lettth har dog vieret en gnnstig Periode for Fril)eds:tsngeii, sterlig i this lnnd, lieor Soci.1ls-Oeittokratiet, det unge- dnndskrnstige og snnde Folkepntti dar nyIt en sltetk VæksL Under den gtnnle Gladstones teofafle Ledelse er vg san det solide, tnortilsk bevidste og holt igjennetn intelligente nten dog i For donnne hildede engclste Folkryttct lidt muntere de Peinsiper, der tjener til Mennestehedens sande Bel. Vort Fee drelnnd Don-nan har svm scedvanligt giort sin Runde gjennein den gantle Ti«tedentplle nied tilhørendeForhandling, Forlig, Ol og Saiten Qgsea der hat leg sidste Aats Begivenheder lidt Atti-etc seennsneeet, at Sociulistnen er Frentti denes Fisetnskridtsiiparti. Trods en min dre god Heft hnr den okonotniske Stil ling days-Innre ho’dt sitz i Hojde nted sot«1ige?ltirs. lstt hat« gieist Beiden et nyt Bei-is tm- det notsse Folks chteshxetdede sele st.1-nnge Kunst-tu Den endnu unsgjorte parlatnentnritte Rist inellem det og den svtntte Kotige vil nedtegnes i Historie-i sont en of Unionents nnerkeligste Begi isenhedee, og sont et sttrrIt Vidnc otn det norske Fotks leoettde Selvbevidslhed og hejt ndoitlede Stiel-Zweit Jovrigt roher de energiske Mütter rnstninger b andt EneoptiiStdemågter og den scneee Tids hyppige Miiiistekkei see i visse Lande, at Europa egenlig be sinder sig pan Skorpen nf en Vulkan, og nt man et- konnnen et Aar neerinere den Dag, da den raadne Overbygning bri ster, de gnttile Forme sorsoinder og en ny Samsnndsratnme springer irein as den rensende Undersiioin. Amerika hnr brngt det svundne Aar til et prisvtrrdigt Foretagende. Den for to thneder siden assluttede Ver denetndstilling i Chicago vil staa sotn et evigt Vidne omAtnerikanemes overlegne Energi og storslaaede Foretagsoinhed, ja soin Aarhnndredets nmgtigste vg inte iessanteste Fretntoning og det snest seitd stændige Panornma as Civilisatienend Freinbringelser. Den nnvtekendeSlcegt »vi! nteppe opleve noget lignende. ! Forsynet hat« gjott Anker Ksos til et "af de velslgnedr. Hssten Bekden over hat veeret ged; tagen starre Pestilense ellee vidtmktende Katastrose hat legt sln tunge Haand paq Falkenr. Og det er at hande, at den Mist-kug, sont Meutre skene i sinhelhed her gjort asTiden niaa bane Vejen yenimod Fkihed, Sand hed og alinen Belotere i det nu sonsten ende 1894. Gld det amerikanste Folls nedaevede Jntelligens og Cnekgi og Sand soc det Rette inaa i Belydning as Fortidenö Fejlgreb eitler site det indt Spidsen sor de Nationek, der est-list strebte heut-nnd den bedsle og syldigste Lesning as Menneskelivets Maul. Keim-allere- smmesiet me eqen Sile-dem Under denne Operstrist er i No. 40 as »Stjernen« en Artikel as C. Michelsen, Log Ungeleh og han gaar der tnd pua et Felt, jeg kunde have Lpst til at kuytte et Pin- Bemtetkninger til. Dem slgee at et Mem-esse ital selv asione sin Skyld ved at luteei giemmn sotssjelltge Liv, som ital leves per part set-den« Den ndsdelige Rand i Mannesket stal flades entleing heti Vetden med en hel Masse Lege-net og aisone sin Skytd og aplylde Netlaedigheden til den (Aanden) en Gang tlaak ten ag illa-r san-i Gad. Der et adflilligt it ftge otnkette, ban de foe og ist-od. Mes- -net":tei e vil iklei last-get tko paa den aaz kle Gabeln-re , at War let dar latet teta Ziel enten tili Sind eller standen. Nij, for saa bzitserz det bange; der n- for tnangedz Bedkonkl ntence en Antlitz faat sikIer drin, at lksetT otl ls.:ni« ten stritt-, de latntnc til at site-« litt-, jin-si- der titzesis Rats-et til den opsltdtes ttrpxk set er ja heller ingcn ltxsftisiigs tl sitzt, » Hjs lat;gtfta. Katolicetne t-.ntts at p a ietcs leugt ilt, hear de-l ttz Ejscl tlulde littte5, cg hin i LtkenT un del naale vittige Hemde ket fandtl paa it Eitrlen tun-de gaa isan o; prave sarstjelli»e Mepr fotsljeltigc Siedet paa Farben og under fakstjelligc zorholdk ca saa blioe tIode paa den Munde i Un hat itniolektid Becdcsn staaet ii noglc tusinder as Aar, og man lan ja antage, at man lan have leoet sit Lin en Eis-t- hundtede Gange, og efter dette atl dannne skuldc man jo antage at Meinte llene sttart tnaatte veere gode not. Men er Menneskene paa Jordkloden i Nati den ilke mange Gange varee end for godt 5000 Aar siden, saa er de min Sandten heller ikle dedke, og det tydee ilke hen paa at de slal tetfcerdiggieee slg seltJ Det see ille nd til at det var Gabel-, de atdejdede og levede hen til. Nei; det see fiiarere nd til at de ved stedse fortsat Leuen igjennetn den ene Generation til den anden tnnde arte nd til Diævle. El andet er dette: Efter Bilde-linkss nnendcnes Udsagn fortneter Bett-Unin gen paa Jotden sig gansle betadeligtLlat kfter Aal-. Altsaa, der bliocr flere og flete Aander, der vil retfcerdiggjøre sig seit-. Hvor com-net alle die-se Aander ira? Da Beiden bleu skabt var der ef ter Blbelen lnn to Menneskee —- Adam ag Eva, og nu llal der vare citla 1500 Millionen-, —- et ganfle betydelig Anteil niere, altsaa. Adam og Eva sniidede, staats der, d. v. s., de tog Skyld paa fig, sont sknlde af sanes. Disse to Petioner flulde altsaa cstcr den Regning selv affone og retfats dig gjare sine Handlinger og leve det ene Lin efter det andet; Inen hpor lotn saal alle de andre Millioner fra? . Ja se, der komtner vi i! d i en Laby rinth, jeg tlte trar vi kan foiklare i den ne Tilvæt"e!fe; faa vente vi til den naste. Men seet saa vt bliver todt oanvittige, iaa tan vi heller iktc faa det spelnleret nd. Og Kunden er den, at man ikke lau lntsle sra den ene Tilveereise ag til den anden. Man begaar enforfcerdelig star Sinn gelsteeg for Els. i Dag; iMargen findeg Mandcn blidelig·indslntnret, han er dad. Netfcerdigheden can ikke tannne hatn i dette Liv. Saa bliver han begraoet nn der Klalleklang og Messesang. Man-L den hat da maaste begyndt en m) Tiloce- ; telsez tnen sin Slyngelstreg hat han? glemt, selvsplgelig kan han ingen Angers sale, ingen Santvittighedsnag. Og litt-T ver han Gjenstand for en Slytigeltttscg« of sannne Art, hatt felv enGang hat nd-« avet (for Retfcerdigheden inaa jo skc Fytsz dest), da trat han sig fokutettet og pen ser tnaasle paa David Nei, knnde man huste fra sine fokegangne Tilværelser, da. oilde det gaa bedre. ; Maasse Goliath en Gang i en tidli-: gere Tilvarelse hat stetidt en Sten i Ho nedet paa David og tnaaske Mayor Har rison i Chicago og hanc Banemand Prendergast ek David og Goliath, der givek hinanden Lige forLige, need den Forstjel at nn bruger de Dtevolver, for beugte de Sten. Saa er der de Falk, der indes tned en million Dollaks og ageker Djæole her iVerden. Jeg vil da antage at nceste Gang de katnmer til Bekden maa det dlive fotn Arbejdere i deres forhenvaseem de Kulgtnder eller lignende, for det er ogsaa Retfeetdighed. Junidlertid can der vare naget i dct alligevei. Jeg komnter just nu iTanker am gamle Sten Blicher. Han gik paa Jagt i en gamacel TIeveinose. Saa fandt han en sior Lyngtue og der lagde Sten sig til at sove ag faa desmte han am sine forrige Still-meler Don hav de via-et Tubelkalns Medhjælper og va eet Dkeng has Nimrod oft-. Men Bli cher «dksmte« det, strea han. Hatt tur de naturligvieitke stelve at han« need-« . det, satt var han josleven aIlFIst for at vteee en Kiettee og hanc Einss e iotn Siæleftrger var tsget i Lyset. Nej gamle Seen Stensen var llogeke. Og saadan hist og her, Tanken hat meet oppe mange Gange, den er ikke ny den. Maasse vl en Gang naar til Klarhed ogsqa paa dette Omeaade, det stulde gle de mig at hskr. Nu bar C. Michelfen draget Tanken freut for Degen iRets Intdighedens Lyt. Det Milde interes — sere mig og vist mange andre om hau rigtig välde fotllate den i alle Eos-libe derne, hat-d jeg haabek hakt vil, og hvad jeg not tkor hon et Mond for Akkvsdigst, Anders Jeppefen, Woodwoklh St» Kenvsha Co» Wis. Ltdt om Neugier-. As Jens Hausen, Santiago. Med Nebektotens Tilladelse kunde jeg nnske nt give et lillc Visyv nted i den ntcgctt Religiottsgaisind sont i den seneke Tio hat storetet i »thernen«s Spottet-. Dottd er Religion? Cn Leere sont blioer indpttrniet Bentette om et Versen sont ingett hat« det ringeste Beois sor nogens sinde at have eksistetet. Hvis et Bot-n ikke hette Tale ont en Gud, vildc det aldtig solde det ittd ot der er en saadon. Og htmd er Biltelett2 Jedernes Fett-te lttndsz Historie, strevet paa Besoltng as Kongerne og sont soadnn seentheeves de sont dem, der sit-selig stod Guden nter og et vardig entett hons Otnsorg ellek Had. Og der gjeteg ingen sætlig Forstjel, en tett det er de tnest tan, tojleslose og nd svtevende Menneskek, satt sotegive de dog at statt i Santtale med, eller tnodtttge deres Besalittger sto Guden seit-, det bedste Bei-is sor detes Upoalideliqhed, soc hois et Metttteske i Nutiden saadant kunde tale tneb en Gut-, vtlde det vist indvikke lidt met-e paa det, end det gjotde paa de gantle Jeden Og anganende Jesus soo er der jo isolge Teologiees Udsagn itke et etteste Sted i det nye Testamente, hvor hatt neevner sig selv sont Gttd; tnen sotst Aar 825 pao en Generalsotsamling i Ntcece nod hatt den Aste at blioe ophøjet til Gnddom, og sont saadan er det jo dttH ndett hatts Vilje. Og at httn levede iblstndt Folket og valgte sine Apostle asi Foiket og det enddct den mindst oplystei Del, tnen at de kttnbe stritte, sont det Nye Testttntente er strevet, ser ogsaa lidt ntisttettkeligt nd. Mon ogsaa Alnnten var satt oplyst paa de Tider i Jodeland2 Det tyder nteget tneee paa, at det vor solt med Fornddonnelse og Lterdotn, der optroadte sont Ledere for den Frihedsbe oregelse, sont var tejsi poo den Tit-. Og hvis vi endelig skttlde tro paa Guder, hoorsor satt ikke tige satt godt pao des gantle nordiske sont at gatt til Osterlatk dette cfter dem nted detes Lignelser vg« Billedsptog. De nordiske hat- dog tttere titstelles nted Folcets Natur og Seewe ncr, og de bød ingen Trældont eller sca niste Forholo ooetsor Kongentagten, sont den nttvterende Religion gier, nten tillod Folket at otrre nteget met-e Selvsttendigt og seit. Tit SoeialsPolitistsReforms Samfuud. Oel er ilke godt at udarbejde et Pro gram, som er Mængdcn tilpas; jeg fis-n der det af Erfariug sra gamlc Laudet,; ljoor jeg hat taget noget Tel i dct poli-« tisle, og jeg skal decfortillade mig at de-.! take et Par Punkte-r i det forelagte Pro gram. l l Tet farste, der mangler, cr, at der bukde were tilføjet Stykke 6, efter Or dene »Fo( Els. En lovdefalet All-ehs dag ikkc over s Timer«. Og altBsnm atbcjde ichbtilker, Verrkstedry Miner! og lignende Steder indtil IU-Aat«3-Alde-l »k- asskasjks. Atdekeu bukdc »dem hetstJ scettes lidt holst-e; men er der uoget vi; bar atbcjde pau at faa refeermeret, saaY cr det et Fotdud imod Bornem«bejde; ogj der burde ikkc kastes en Stemme fdr en Mond til de lovgiueude Forsatnlingek, Imar ikte han spkst hat-de gioct Lofte om at virke i den Retning. Thi Vermut beidct medfprer folgende Onder: 1) Barnet anveuder den Tid i Fabrikken, fom dutde anoeudes til Oplysning og llddannelsez 2) det tager Brodet af Mundeu paa Foteeldrene, da Fabrikan terne unt-endet Barueardejdere fordi de faa dem billigere i Stedet for Mand, og Faderen sont faadan mange Gange maa gaa ledig og 3) Omgangäkeedsen som Regel virkek umaralfk og fordre-wende paa Bøknene. Og saa er der Stykke 12: Samfundets Midler maa ikke unnen des til Streiter, men derimad til Kamp imod Kapitalistregimentet ved at optage en Konkukrans: med dem paa Produk tionens Omkaade, eller tettere ved ielv at fremde-lage vore Bruggartikler ag; Liosfoeuodenheder ved Opkjob af Land, H Qprettelfe af Fabriker, Handelshuse oft-. Der er ikke noget, sont et politist Parti bar vare meke varfdm med end at begynde at oprette ProduktionssSteder eller Fabriker. För hast! Kapitalinerne raader over Millioner, og de vil intet spare fde at pdelcgge et faadant Fama gendez og hpis det stulde lykkes dem vil det state Paktlet faameget, at det oil komme til at beuge Aar for at opeette — det todte. Dei- det lykkes dem at stym et sondan Forehsvcnde, vil Parolen stmks komme til at lyde: »Der san J se, de vitde tun stabe sig selv et Lepethd ved at begynde paa Tätig, sont de ikke forsiaar sig pna og de vil knn fkaraneier Ebers sukt fortjentc Benge, og nn can J da fe, at denne zoxkeorganifation Inn er antasi;« —- og der vil blivc mange som tcor dem- Sonc Kapitalen nn er ophobet knn tun Staren nnd Held op: lage Konkurmnsen mcd den, ng txt-Juden trorjeg nt den Kapital, sont konnnet ind, nappe nok vi( farslnn til Agimtioxms· den numdlige sokn den siriftligc; for vær ovckbeoist om —- ket kostet Pcnge at agitere, men man ne det er lettekc at faa dctn ind her end i gatnle Landen Ru, Tat for Progtacnet; jeg er sikkcsr paa J orbcjder Ins-d crrlig Vilje. Jcns Hausen, Santingo, Minn. Brufh- Colo» 20. Drei-n ’93. Spar de smaa Fuglel Da jeg læsie et Stykke i »Stj.« for 7. Decbr., angaaende Kvindeknes Fjetpynt, saa faar jeg bede Reden-ten om Plads for et Par Linien Fstst vil jeg frembringe min hjettelige Tot til alle, der tüger Del i zredning for Fuglene. Er det ikke sorgeligt at tænke paa, at de stattels Samafugle stal blive pint og plaget saa haatdt for vorhattepyut, söm vi efter minMening godtkuude undvæke. Hvad kan vi tæuke es fomßjeligere, end naar vi om Summen-n gaar ud i den grmme Land, og bestuerGuds Natur og fer be dejlige Smaafugle as alle Far ver flyve om i Trceerue. Det stulde være mit bedste Lasse, om alle Kvinder kunde bline enige onc at aflægge den Fjerpynt, sankedcs at vi kunde beholde de smaa Fugle og stanse det grufomme Myrderi. Med Agtelse, Hele ne Rastnusfen. Befluminger vcdtagne paa et speciel Mpde afholdt den 20de December 1893 af Nawlius Loge No. 40 af det danske Brot-ersinn fuud i Anleduiug of vor Bruder H. M. Hausen-J Dodsfaltn Vedtnget at da det har behaget den almægtigc Gud at bortkalde fra vor Mädte vor Bloder H. M. Hausen, nei tuler Rawlius Loge No. 40 afT. L;. S ., , af hvilken hau var Mehl-ein og Pl sxidcnt," siu dybe Sorg over Tabct af en god og trofast Broder. Vedtaget at vi bevidner hans eher ladte Hufttu og Born vor oprigtige Del tagelfe idercs stor-: Sorg over Tabet af en god og kjærlig Ægtefælle og Faden Vedtaget at vi som Tegn pcm vor dybe Sorg beklæder vort Charter i Sorg for et Tidsrum af 30 Dage, og at dissc Be slutninger indrykkes i de dgnske Binde og tilfojet Logens Protokol og et Eis emplar af iatume tilsendt den afdødeö Familie. « Hans Lotsen, Jeus Hausen, Andy Carisen, kKomitr. JenöP NieifenJ O l e L a r s e n. J Fra dcu nationalc Hovcdstad. (F-m vor Mcddclcr.) Eis fcd Simin Plodscu som nmcriknnsk Gesandt i Jlalicn, der forsi nf PmsidentCleoekond blco tllbuthige manden Van Men, mcn sdm of den of fentlige Satan-Jus bleo toungen til at renousere, fotdi man ox«dngede, at han havdc indbetalt 850,0W til Demokra tcrneö Kasse i zorvcntniug otu »Ist-get godt«, — er nu bleven besat med Wayne McBeagh. Mchagh var General Advokat under Oarkison; meu i sidste Valgkamp vippede han over paa Gepe lands Side, og gjorde sig henmrket oed en Rakke Taler, hvori han særlig holdt Harrisous Chilienstc Gesandt, Pat Egan, filJlden. Kasse-Behowuinqen. J sin aatlige Jndbetetniug bekmcfter Finans minister Carlisle Nygtcrne om, at On kel Sams Kasse har faaet et Anfald af ondnrtet Svindsot. Mut Ministercn føjek til sin Naport den trosteude For-sit ting, at Svindsotten ikke er saa flcm, uden at den ku n D e være verre. J de forste 5 Maancder nf inbevækende Fi smnsaar hat Onkels Udgifter været 829, 918,095.66 starre end Judtægter ne. Sammeulignet ist-d de tilsparende 5 Msmneder i Fjor hat thdmgterne va ket mindre åg Udgifterne varet stotte, altsaa en dobbelt virkende skjcebuesvanger Jndflydelse. JndtægternefraTolden er 823,589,829.74 mindre, fra JUNGE-S siatte1187,866, 662.96 mindre og fra Ist-re Kilder 8324,152.39 mindre. Ub gifterne er forauledigebe ved Fuldfsreb sen af Kontrast-r iluttede under Pras. Hatrison steget O6,162,132.42 i Miss ministekiet, 81,912,289.31 i Flaabemii owns-V tit aniclnerneiöso,078.öö og PUC Gftkidens Net - ucsöb Its-o i ’ . . J » Men i andre Tkenestegkcne hakt 5039f titsetet lldgifteme HGB-H Leu »unte ttlsuarende Udgifkeki Flor- ( undekde Nettobaunnsm i Knsfen Guid i ,- . k oen undtagen, er knn 811 ON « , . .,. -s) Ftnansntinisteren hackte-i est P« « « « « "«Ld: . tuten nn pag d« Umwftc n vom Sc. mm Mo Wde kenne Rot Wo p UT ka hWILi Fermentnxtupkskkmjilk IF nnrets kthttning Hm Cu«llndell:tl.il.ain pnst : sc nt i il L 01 H U « Yka M Entfer, nt Jkongrcszscu ; « ,«,v:«« uzi impka knn tkniie ttt ztcjk «ll:«..«:s:,," Fcrtknd ved ydeilkz;.s.- ;t«ss’«-z««.,,«,«sw tor nnntodcr hatt acmkxzmszn usw innndige hani til nt tun-k- —- Ue stem- Bands til — ct sichs .E C eilen-J, for nt hnn nf dicifsg hin-s- »s« g·e knn Tut-Ue den Kintijzjnsin s9;;1«-.—:,; Hinten frn Tid tit nndm tx;;:«k OF stg t. Eurlisie cantsr txt nknsnk .s »s tentcbcvtcndc BoniLi, ««« ittdwses cfter 5 Atti-, hvisi Nnnnicms Inn missen Dct kr altan ist eneszklsvkxf snitnt, Elcveinnd og t).m«3 klgmäspss nansniinisirr er konnncn til einriqu munge Manneders indgnncndeStatius-:a necnlig atLandtt, for nt holde s Oct, nma laanc Pengc f« »F nehm-ed dnglige Udgifter. tin plum- Mkwk oilde hurtig vise sine rninerenbc zokgwi den private Hushotdning og i Etat-n knn den lungt fm verre sttiid. Carliszle teporteker cndvith » »grnndet paa Fkygten for, nt Newij gen under den dnoærcnde Wo Ihm man-Löwen) ikkc sknide mu- i Stand til at indlosc sinc Sei-Ker, bit-v disssspmjkkp tcrct i et san stort ?l.-:tnl, nt n: Ist-» CISOÆH i Guid bit-u cksportint.« J Matts ver (.·Iini':si«escrvcng Etotrciie M 8100,0W,000; nun nlieisdeitcnipk gtsnde Mnnned blrn der gjott et Jxszug p.1a den lovbefaiedc Reises-H og nui Tag er dct rednsrrct tii 891,JJ51,2:!, dct lnvcste Punkt negin Linie sinnt, ;?-»tcinists"cn fotsikrcr, tit der er net-»Pen gc i Cirkntntion, end Bank-c hin Brug tvm nxxiks .,«’t Wein f01«, ,,t!)i nn T der ins-In Hand-l cr, til trwngccs ist-« sengt-R Hin u· ist-Un t«i,,:i»·; not ul ikte tx: optin-: fxizcsnnnige Tut ist«-er Many-den is de i Omicövm . c. Josrigt junger instin ’ knpott stærkt nf Lsktil Lit«-.«ttis:snn. W Jiiicprcrjc:n. Or. Lnndin LE: (F:-., to :’;.i».--i:-:e »Fa nicnzxtcr of Enc«ts.rs."sis.«n;; IF III-schn Dii«;-.«, sit-tu- -tt give tin: Il»j.:::«·." citlxge sm. sizxtzzstnld joxn Instit-r Fixisztrtrienr. T· - ( Lxstknr UT cn mstt j.««::f·«:tak: b«:i .5—:.-: xsxi ei E.s«.·1. Dit-’-.1tc:ci, « Ni« «:«—, tncd tiiizncnkt L"«:z;ci«-1f!«i1llt nie Weis-! "-:gt;!"·:-t pnn JnssiIcrk Bra tcni in tsspmssentcrct txt Lchi.ä stIlJW In zeuraflen Jesus-at ci- fix-Ist M en jin«J11t-s.«.sip:imk, 4z1·«»—;k.szs ;’(3.:itt!! hist- izjenniin fra Fiiinnct en trink-End Eiittdritig, sont pan Grund as »Man-rit letsJ Forttccfthighscd Mk ists i Ihn-hun dtede. Prcrscntcn cr ijxttrznt baade ganile og nyc Agentcr, du« »Wennng lstc Januar nckfte Aar. Pistrscntcn inc været forevist Rednitisncn .1f tenntit on, diinske Blaie i Syst-Hm ist« MAY kan beoidne bsmdc kenn Vtsxizsi rg Musik« Udfeknks Enhvm sont onst-ci- -»;1-ntt-;- inton cne i BesiikcizL of en s.-n t·11!-LT"LITT-Islik for sit B- rd, km- itk2s me :««LL-:I·-"’kf" gnn msn strika vflizxc t"«"«':":« ! TM til Agcntct stinkt en Vlibiisun itxiiTW senten i den viskgligc th.s-1·rcl·r, 1—!’!skki feuch frit nf Quid-in dy- (TI., TM So. Jsfferson St» tsisisvsrd J TMLYL J. ZEIT-ich :it:;sin), LIMI sotn led af en formt-den gilt-t, tksivsks — »Jeg kund-: ikkc gM opt·e;st, Ins-nei ter at hanc lirngk to Musik-r sit- til-M Olje var jeg rast-« « Rvg on spyt me vit siv W cr den sandfasrdigc ittil ist-n ».:1i:·.1-:L.«O«As der besinka ,,’)io-tos-bu.«", dcn :·:«;:1tkgt.1k,; unadcugc Iodniiionnc .s-:;:-., n itnkp BagakeL VI han« Es Ozthss Cz « Um- Mber txt-gen Risiko vgd .s:::-»; .. « tosbctc«. Erklng ni tilix Jtnstvkniltixts Arm AMPMApothet Him- mi --:’,1;11’-..:1;Ml til Sterling Nein-bit Ev» .«-«—« Springs, stnln - · . »»- J kenn-s - III-U.---.-.u w: s-. se. - En Filtrcring af Blodet « d · « e Tidcrcn Nsdvcttdlghki gktgssgla Bokt Blodjththgt dertidem tiltrods for n. YFJCFÆ !gtighed, trwgt og uran c-« its Btodrcnier er Dr. Pe·tek’5 Kurikko « It Vi] — n ·enoprcttcr Octbkthsl c bDringermgjennem Blodct untfllhgr ædle Or aner. Jutct AMJJJUWW den tilfa gö. anes blot k)—« Agenter. Ttlstnv EV , DR. PETEK FAHRN cis-»O c III CI It( so. Hoyas Ans