Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 26, 1893)
—-sp--k«-s- -, - ps- ask-» seitwäng Fortæuing of xik ? It -.- ·; tth I- is tx. (-K.-s:t5«t ) ·,Mcsk z-. nun-I- nnn qctis Ptntcs, ognutt sur-tut er fsm gnd tunc .-. X- Mut ji,.«ti «..g tis:t, llxuts jezt gjot det.'« »Du sit lInn Jst- gxxucz ktg ntstt tnlc sind Wiss :!iotl.ttt.« Uden nt nsocnse oidne Ztmt ttntsbece hin. den toten jede Ptge ttl Stu- issg nistet ind. »Ein Mtig Moll-m detteKott tust hendtg Tut-age Musik Nat-nn, txt staat paa Lenkt, bistotigsde hist-de tot en Det. »Juki wkc leer-, det er i det mindste en forttetnherte,« mater hatt og von-( ttke tnetc at cnotsige hum. Don ttmt t Ansteler du sienfqnttg tjrneks Rathe til Dagligftuc. J ftcke Minutet blickt- hun staat-me i Mtdten at Va reifen Det- gaak ttge sont en Halten gjennent det btede Btytt hos den Mond, tin- snaa optttetc sont en fkcek Jnlzmengende ser, hast hun sont Vtsboettnbens Ægtefcetle vel tnnde have Rot tu in ophotoe t'ig. »Don un triedes hivde det tkke ver-ret, hvig du her hav de knnttet aspente din Hastkns Ttlbagetomst ttgtsoux andre Mand, og hun satt oed sit Komme runde sigr ntev sin btode, kiaanutde Stumm-: »Geh Aste-t, Botm, des er godt, at jeg tgjen er hos dig.« Et Dis-mit set hans ka list-sont fotyngede no, Inen vgfaa knn et Liebttt Hatt ttjnler Antigtet t begge Hunder, » sg da hatt tilgst- dent bot-t, et· der bet stimme Uonyt t det sont den Gang, tsu hatt nnd inwende Lteber ttenede sig ttt Lo ktsp men Oa tutttsk hano But pna et Kubättetsbiucde, m stunk z; set tituge Skrtvebotd i en fett Ranan Det n- htmt fett-, cllet bog ncj —- det ct en undeu, tun kigs k det hont. Uvilkcmrlig vkttder hast ttne cis-e fm Bil kedct tit det stote SpejL Et bitten Se: il fpitlede om haus Mund. ,En Stygge af Fortidett,«« nnnnlede han« Da holder en Vogn formt Hufen Hatt trykke Hunden ntod Hiettet og ftpttct sig tnev den Ienstke til den glatte Botdplade. Ude i kasttten hstek hatt Pigen Ined grade-we Stein-ne seh sitt Futen otn Fortadetfr. »Gut mig Kortet !« hprek han en Stein-ne hæfttsz Das-e cset pua er alt stille. «Mio oppe til Haken er gaaet, Hund« Osten gam« op og btcock lasset. Grev og Ghin-stu- Weicken u- uns-un Miss Rollen bmcr ksn fnnpel Spadferedrugt. Hun bliver stimmt-e lcknet til Don-n, og sumt tned store, unarurltg oidt opspilede Ojne pau hinn. Hendes An sigt er ligdlegk. Bokdet, tu hoilkcl han lauer fig, ksmgek let. Er det Trykket nf de Rever, dcr sotn en Centnckocegt hvixek paa det ßrlige Sujttc Model? Uden nt gjprc en Bcoægelfe sigek hun med mal Summe, nun i en tolig Tone: »Hond onstcr De, Or. Greue, ficht De Ivinger inine Tjenestefolk sit at vækc nlydige snod mine Befatiskget?« Gnd omc Ioch Jngrn Afnmgt, ingen Planken Hand Ewi- ck der for ogsaa kom, fortst:1mggtnck5 Tigr ,,Jeg n kommst for at fpokqe Lem, Axt-nd Her lseumget Dem til Ikke m Mdc Tun Gunsan L:"-cisk.sss.«« CI spukt mimmukcmci helr »Hm-nnd dknscsr cip I sende. »He-nd du« buungck tnig dunk? scg nnm um«-, Le ses Spstggnnnn tungrx dciyndcuigt, heil tuinnk,« fu«-etc hnn med et bntcu Sinn. »Jrg spprgn Qui« hoad der sink de fokanledigk nng til at spte hknt Nnonf Pan Bann-ec, ja, bek staat Numm, der stunk Gtemnde Wetcken iStedet for Rathe Roland« nicn elleks fotbmln inm mij mrd hin! Buon, hour Tis, nuet!« Den biegt Koinde btioek heftig, Lkdcmkaden over-nun dek heade »Jeg not-de du,« vsddxev hun, »nt Te tnnde tænke Dem, homiok jeg foker mit Pigenavn. Reiten dektil Itl De vel ikke gjore Iuig Itridig. Eller Inaaste dogW tilfojede hun, da hanc- Anssgt blev ovettrukken of en InokkNodn1e. ,Jmidlertsd kim jeg iotsikke Dem otn, at Naonet Kathe No land behagt-r nng taugt merk end Grcvinde Weiden. Ja, dtt behagek mig merk not-S den chvekkonc, der fvæver over hint, trods dct meget Guld, med hvilket man fotfoger at dsekfrctkkedenne Krone. Jeg kaldek inig Kathe Roland fotn spr, fokdi det Navn klinger meke ærlig og stolt for Inig end der ander-« Han er ved det sidste Otd traadt net-stere; Ojnene gla der uhyggeligt i hond dlege Ansigt. Ligefom afoærgende stkakkek hunArmene nd itnod hinn. »Lad mig, den quge Kvinde, under site Oer sige Dein det op i Ansigtet, söm ingen Mund ustrasset vilde sigc til Dem, og mishandel san bagefter denne soc-ge Skabning, som Herde Mod til at pur-staa, at et erligt, stmpelt Pigenavn Muset bedre end Decm l« can betvinger stg med Voldfomhed. «Ds af hvad Grund gjsr De, tnin Fusan ikke Btng tLitt«a«ttt in tsstkupt .tx t«.:. zt I.:. « t’ f·s«’ - l’tl kctl ,«Uj!;«,:-, spzkj ;s; H« tut pl st; «(«, 1,: .t-... »s . . - , ,, J,-e.. Ists-v Itzt tut DICHT- ki";t -s:l JDIM Ist l«-tt .tt«t tm l;.t"t:, Lunas-Inst stznkst txt-this- k..’. -k«· I « « « i!-t’-t(: Inn n:t.· ihn-ent- i2«11»!- JOHN lssi int- Ilil still I"LT.«1«."« ««·«" EINILJ Mit-er nt :tt.t it«t:’.i».- t: ei .I»«s·ist!«'tt, lud : ..-t-.;t. kunszmzsksxj sum-n Hi C"t:t!n-:: Ha Muth Ist tot-cr- ucem-n, sont rnt tstt ttktget ttztsont en blod, tuttn Feliit as.ttnetn Monden-; Ost-up Mut t:t"s, hatt lW Ills tmtc nagt-: Hskttel See-nett i Titettstet tacht igjen op tot t:.titt. Langtotnt ttegget hatt Arn-use eoet note- paa » Wust-st ,,:lttt tust, Misse- tjtollan, da Te t dem Pnntt staat saa iast paa oft-its egtte Attstttelsm tnaa seg sttotgc Tent, hont ledeo De can tatsnake sont Gteoittde Welcken, hvad Te nn en its-Inst er og sottt hvilken De trodg Here-J Thetitetnaon tnint ist-te tjenot i Tysklattd, hvotlediso Te altsaa kan sor saate at tralle del-e ntit Navn gjennetn ttt Scttespilleekatie IRS Sinn· ! « Ort-tut Iontntct langsontt og sotsigtigt sta hatts Labet, der ttnsllent ist-et- Staoelse presser sig samtnen ligesont to Jetttlletttncer, sntn tnetanisk aabnek og lnlker sig. Sotn Kolleslag salder Okdene paa Ktethes Hiern, det ktytnper sig samtnen i nsigelig Sntettr. Hatt hat elstet hant tige inottl dette Ojeblit Hatt hat ttke kttnnet ttbrydde der-ne chetlighed, sotdi M EMUW i benoeg Btyst al Tid og al Tid igsen har hol flet til innen-: »Der er kntt hatts ittdtil thttdett Edle Sich der ttsjset stg tnett ttitnodstaaelig Katst itnod Falsihed og Be itrag, otneno ten i Sandhed ikle haode nagen Grund til« dene« —- nten ntt hi-det hun tnesten denne Mand. Hatt sy neo lnnte itte tnete sont ten stakkels, ensonnnc Mand, tnen sotn tst ltjcttelott, soleiseglost Bætltøj for den gtnsotnnte Tot tut-· Og bunte Tante giver hende Kraft ttl at soare lige . satt kalt-t, ttzte san lnoende, sotn hatt hat sputgt: ! »Es tkttlre i Gtttnbett ikke give Dein ttoget Soar paa en Beslytottittg, sont kttn et hiernesoestytket, as Fotdont op tyttt Hoocd tun ndklakkc. »E« Skuespillerkarietes Siant!« Hntt let tottngent. »Vi! De en Gang vise ntig oet Stntth Oh Ostens, gjettnent hoilket jeg tknlde have ttttkket Deteg NnonZ Bil De ntwne ntig den, der vover at sotbinbe Kas tlsc Roland-is Nttvtt tnco noget, der ikke er rent, nnd noget, der beyooer ttt sky Dagslyset?« Det set kreisten nd, sottt ont hatt vil til at aabtte Mutt den for at sige, hoad hatt for ttogle Minuter siden hat-de op lettet i Theattet — tttett nei, det sortnaar hatt bog ikle. Eftee ett kort Pause sortseetter hun: ,,I«et kan jeg fokftkke Dem, Titlen »Skuespillerinde« kostet itte nat saa tneget Slant paa ntig, sont en Monds Handnng oi begge kjettder, og trods dette san jeg ntt ikle tnete beklage, at denne Mund handlede saaledes, sont hatt gsoto«-, det oil jeg heller ikke settere komme til, tnen nteget tnere vaee tatnetnlig soe, at ett hsjeke Magt bevatede tttig soc at otere satebet til Siden as den Mand, sont seg haderl HadetZ Horte De, hader, asskyr ttted hoer Fiber i mit Hiertel Htttt hat tejst sig op, langsotnt gttar htttt hen imod hatn og blioer staaende taet sotan han« Det et ttæsten, sont bleo hettdes Skikkelse højete og hei ete, sont btagte den sotsetdelige Bevtkgelse hende til at vak se, ntedens hatt tadselsslagen stirtede paa hende. »Og tnt bebet jeg Dem am at sotlade mit Vas. Jeg et og oil vedblive at oæte Stnespillerittde, og siulde De salo de paa sont vett tttig tilstreotte Ægtesælle at tage Looens Atnt til piælp itnod tnig, saa oil jeg sra Scenen offetttlig ttdkaabe en Grev Welcketts Handletttaadel" En Gysen gik gjennetn den stætke Piand Er det Stoktttctt? Lungsonn ttiget hatt tilbage sor«hendes bydende ttdsitak te Damm Hatt statt-ter, sont under Vcegten of en sonder ttxnscnte Magt, der tullec hett over hatts Stenhjette. i Hatt n— all-rede t Begreb tned at sorlade Værelset, da s tnnkiet hatt sig endnu en Gang ant: ,,Jeg bedek Dem, staan Vigetu seg hat tnestcn tiltonngett tnig Abgang til Haset, httn hat« tngen Slyld.« Detpaa gaat han. Hatt set- endnu længe est-r hatn, sont stod han ettdntt innen tot Toten· Tsekoaa slukkes lidt ester lidt Glattsen i hettdes Osak, Tautek sttget op i detn og tnller langsotttt tted ad heut-es Kinder. Tilsidst syttker htttt hulkende samtnen paa ett Stol. Der theambefogende Publikum i Wien er tneget bedro vet over, at den tilbedte Misö Rollen paa Grund alebebe findende i flere Dage ei forhindret i at optræbe. Hun felv tilbtinger Degen ensotn i sine Bat-elfen Hun set intct Mennesie, og hvis nogen knnde se hende, vilde de fandelig indwnmie, at hun ikte kunde væte i Stand til at spille. De merke Ojne liggek dybt inde i deres Halm Kinder ne er bebækket of en gjennecnsigtig Bleghed. « Umlig og ndcn nogtt bestemt Maul gjør Kathe sit Ar bejde. Han liefer sine Roller igjennent, hnn blader i gainle Breve og sidder i tiinevis i det nmrke Vettelse og stirter paa bet flimtenbe Lys, fom Gaslygterne paa Gaderne kostet ind til hinde. Pan denne Morgen —- det var en taaget, mer Növenu betdag —- blader hun adfpredt i Aviserne, egenlig kun af en gammel Sehnen-. Det hör han ql Tid plejet at sinke Da falder henbes Blik tilfceldig paa et Neun, der staat trykt i en Artikel. En feheragtig thme stiger op i heades Kinder. , T ;:-" EIN-«- i::k«" inttJUu I is:"ZItIIT-«U-ctstsds streift-, i«:t! t- ««. !.-"!"-! «i: Tut-l EIN ;::.«ti«·::s Jus i nut- Hv« i-: t k, F ":«on «2»:1tipti.t« ug txt .sf— ne, fci for Ti 1:-T..:—. .. i List-i- Hitkn kultti Linn("«site:1"’!:««(«åckctl. ei tr: :«.;( ·..:gc JLHttt am Aaiiazkcn tät dem-e Lisehnspi IYLUH 3-3-«1"-k· c2::k.t dem-, ist ts«:«is-.u.""Liatc-ti tiempteri — -.- H -- , Ins ITiHD c: !·- mer unget, sont tns widm- rt tun-Heini Las tm: t,—: Qui-»st- Njktst Oitsg Netto-: (1)i sitxer ,,tnnde«) ts« k Inn-ne :«i «« tii Ente viritstihs.v,m«i«c oittchesncrrb ; ixtkigtn tttk « m-: i-:O·!i:;t· Lib Vg gimie del stattit til sitt E nun-: ihr-· END-» Institan Witze-stritt Tut-lieu sik i der cum-Es twsn afhaldt "ZvottH·-’ tnand, L« nn! .I.ie:::zitu", itti Den-c mutigen til at bit-re fin fan niti«1 Her thrx Er- .·it.1 likzitiisg, tetc Am- t Lin-L J schont Faid er Hittotien mager hem ; nselighetgiiultt, Istisr im intet Menncske htmde anst, at Misg » Rollini tut giii Maossc hastig-zi- Kunftnetinrens Jldebesill denke samtnen k»e1nu1s.« : Mcd stote Stiin gaar Rai-the op og ned i sit Bækelse. J Dei stormer og tajer inden i hende. De tnest Isnodfatte Fa lelser kjcktnper i hendeS Vierte-. »Amt« dog sandt, hvad han sagte hin Aftem En Skuefpillerkatrieres Stann« »Og han hin- meU sit Blod villet afvaste den Plet, sont en Mand blot vom-de at for-mode paa hendes Rygte. Hvad tvang ham til fosn en frennned at forsoare heade? Hun hat« jo optkaadt under sit Pigenavn. »Hast tnaa den Aften ocere ilet hid lige fra Optrinet i Theattet. Vaemhiertige Gut-! Maaske gjotde jeg ham Uket, han« det den neeste Morgen med Sværdet i Haar-den betraftede sin Tko paa sin forfniaaede Hustrus Renhed. Og jeg fagde, at jeg hadede, ja, afstyede hinn. Har han foktjent det det? — Ja, han har! Hvem gav ham Ret til at sige det, sotn han gjorde2 Mesi1taar der ikke i Avifen, at man kun foktceller hin Historie sein et Nygte? Maasse har det kun dkejet sig om en Danferinde eller en anden lignende.« Hulkende tagek hun Bladet for at leese Attiklen en tre, fire Gange igjennem. »Nei, der er sanledes, det san ikke viere anderledes! Men hvad man Bodo bestillerP Er han endnu her i Wien, ntaaske felo faoret? Jeg maa have Vished, han tnaa vide, at jeg anetkjender hans Ædelinodighed, der lod hatn træde op til Forsoar for sin ubekjendte Huftrn. Jeg tnaa have en, som jeg kan ndase ntit Hierte for. Tante Entilie!« stydek det gjennem hendes Hienie. Ja, hende kan hun fkjcenke sin Fortrolighed. Feherilst og tned tystende Haand sktivcr hun: »Unsere Tante Entflie! Hoor er Bodo? Eller nei, jeg vil ikke salde nted Toren ind i Hufet, men sorsoge at ordne mine Tan ker. Hoor ltenge es« det sideiI at jeg har streoet til dig2 Jeg tror to lange Aar. Hat jeg levet i dein? Jeg ved det nceppe selo. Jeg er dleven Sknespillekinde, tnan siger endog en god. Ja, dette Liv var tnig en Lettelse. Oele Tagen igjennesn hat« jeg niine Rolle-: at læse, oin Astenen spillet og otn Ratten er jeg saa træt, at jeg tnaa fode. Jeg hat aldrig strevet; hoer Gang jeg vilde begynde, var det, soin en nsynlig Magt hennnede min Pen. Jeg vilde og knnde ikke tnere tænke paa Fortiden, vilde ikke vednoget soin helst etindres oin den. Ttods init uden for min Beskjcestigelse yderst tilbagettnlne Lin tunde jeg dog ikke ganske undgaa Samkoeinniet med andre Meniiesker, iuen det bragte mig knn Ulys ke, sordi Merndene ikke vilde tro, at en Kvinde alle-. rede saa ung kunde degraoe sit Vierte. Tette drev niig bort sra Amerika, hvor ingen kjendte mig og tnin Historie. Det sorste tyste Theater, paa hvilket jeg optraadte sont Gjeest, var i Wien, og der gjensaa jeg hom, din Son! Lad inig ikte pine dit Moderhjerte, sont i sin chetlighcd til Barnet og sin Retskaffenhed ligger toiolende niellecn Sonnen og dennes Huftru, nted Enkelthedetne ved vort Satninenttces· Jeg vcd amp pe selo, hvad vi talte med hin-indem Nemncte sam tnen har dette Mode ikle bragt os. Maaske er det bebst saaledes, ornend jeg nieppe kjender init Hierte. J Dag, just nn, hat jeg tilsældig erfaret, at Bodo i Gaar er ttaadt op til Forsvar sor inig sont hans Geinalinde, uden at jeg anede noget derom. Han er, Gud ske Lov kommen uskadt dersra. El lets havde jeg ikke overlevet det — nien hvor ophol der han sig2 Du tnaa ride det, Tante. Skriv til hinn, eller sig hcnn, at jeg angrer ved vort Mode at viere traadt saa lidenskabelig op intod hain. Jeg havde ikke anet, at han haode bevaret Trer paa sin sor stodte Hufttu, ikke en Gang saa vidt, at han holdt hende ude as Stand til at begaa nogen vancetende Handling. Sig hanc, at jeg, hvis det var ntuligt, nied tnit Hierteblod gierne vilde tildagekjobe de Ord, jeg sagde til hatn. Han skal i det mindste ikke holde niig soc mal-kein lig, ubeoidst vil seg intet modtage as hinn. Jeg on sker nu Stilsmissen, intet stal nicke binde os, for at vi ikke gjensidig stal have Forpligtelser inod hinan den Saa, nn hat jeg ndost ntit Hsette for dig. Tset er tnaasse altsannnen noget sotoirret Toje1·i, tnen jkg kan ikke stkivc aiiderledes. Og send Inig et oenligt Ork, hier-e Taute, og shsiv til mig, hvotledcs det gaar Viktor. Naar jeg btivek noget teldre, tun jeg tage hain til mig. Han er vist bleven en god Dreng, han har al Tid havt saüdamke arlige, trosaste Ojnr. Bad Inig kysse dine Moderhkeitdek. — Gnd give, at jea endnu en Gang kunde liegge dein paa init syge Vierte. Din Niece Kathe.« —«-...- —-s .-. «—.——A«.—-—-—-———» Wtetk bt«:t1«3 7.,-t.. ffA . it« » ts- ; » »t« txt-tu- limiin Veh- Lttsutttttgett as bit Bteo ottt W m 4 JOH« ttt Hatt-tit- l.t.;t sit-te ltlttde Ditt- ’ »O « s , « » D-« m chth t tot: tttItS I i1’ « - tht « Hak. Eci Dieb kokkjti .E· og ottt lkittti mi, tl.tt tet tttzittt tscsiltsspX « L i « leit9. Jl: dtt ist kjettdtst bitt Spuk 9;«.-.«k2«.« « . ! tthz I « net-, ttttttt tsstste tttktttti U« ititrlelittttc ikk .,! mitz. VI « ctt dcit Jorsiktittg html » « Tgtt tin-; t::.ttt tottt ttttt lig tttl ttteddelc lsitttt tttttt « « Tit thut-, godc Taute, sithistiticldcth s ikkc tttldc det, Oclllsz t«tt tttl ttltttta lmsk tttt ltettge Vtt et« ttlttte disk otl du tejse til Byxsn o tttett tut-D tttig. Ved du l hvilkttt zkisk tttit Hjette ved bitte Ord? Mett det satt ikke blitte saaledes dere sor tttig selv. Qg saa tttaatte jkg k« oM Kalb. Du vil stttile. Del sottcetttekjkgdigz sitt t, tttett hvettt der ett Gang hqk smagt Bist Gift, hat solt dett Tillokcelse, det liggkkml sige til sig seit-: Her sot dig aandet Tusjndek sotskjellige i Rattg, Rigdotn, og Katattck disse tvittgct jeg ttu til at tættke og fptkdsu alle disse tilhører ttu tttig, jeg katt lade deres bæve i de stimme Tattket, sont jeg verklu; jkg httetn der hat tslt det, katt ikke vettve am, s« matt ettdtut ssler Ktast i sig til at sortsckk ter og urette Uttct ligget til højte og venstkkk vor Ves, pg tttatt hat- Møje ttted itce at tilstttttdf spidsettte, tnen Kuttstett, sottt vi dytlek, kkht achtl, ttaat vi virkelig holder os til bett, luttY sot den, og det ttor jeg, jeg stedse vil limite· « Kalb ilke Bot-o koid og hjetteløs, denkt ikke, og det tttetter du heller ikte seit-. Hans-A tet vat for dyit og tett til at dettikte slulde htjpk bredelig syg ved et saadattt Bedrageti, sont hatt de at have vcetet Gjettstattd sor. Dittil tout Ulykke, sont ttlletede sotbittede hatts satstellqgt nat Nu, da jeg koldt ag toligt katt estettcettkeal det tnig klatt, at hatt ttted sitt Kataktet tttttttttel saaledes. Ett tttystah der ett Gattg suat ett Neunt, et sotslyttet i sitt Skjptthed, i sitt cgettlige Vætli gett Kttttsttter kuttde gjote dett til det, den opti var. Jeg ttttta tut dttmtttc hatn saaleves, otttjtg tttctttge Aar hat vætet ligesteitt sortatttet pta Hvad gjøt det i Gtttttdett til Sage-t, at httttt findet sig i ett Vildscttelse? For hattt et Vetttt bildttittg Sandhed. Mett hvad der bebt-ver tttig, cr, at du staat iditt Alderdottt, ith da du ikke sympatisetct Fritz’ Hufttu. Dei gltedet mig, at Victor velt sitt Kjatltg dig, sottt stetttgaar as alle hans Biene,ssgeta1 giældc ditt Godhed tnod hattt. Jeg et- tttegel ved, at du hat sendt ham paa Kadetsicjlett Ovid du vil gjøte mig ett stdt Glcede, tjctte stttt tillad mig, at hatt besøger tttig i sitt ttteste Jeg bot i ctt as Wiens Fotsiceder. Gud give dig Suttdhed og hölde sitthtatt dig, kjære Tattte. Jeg behooer ikke at bede dig ottt stedse at l tttitte Brette-; du ved not hvorsot. Ditt Nieee Kettth Oth S M let-e Elle tu z , leg ttttttt 1k1 ic 7· Kunka De Urgamle Lindetmcr, sum omgiver VII-ZWEI den hat igjen tobt den-s Vindn J .Oc1«st.1L-:-Le.:H-«" Tjenestefolkene sig stille ng muss fuibi :»::..n:«-n, Mk det højeste hinanden et sporgcucik But og hvisM W· men for detpaa igjen lydlpsi at ga« Ict drin Arbclkss Grevindcu Welckeu er meget syg. J hendesSovemkelsc med Di-: bruuc THPU »S« Tcepper og Portierer ligger hun i den store, gumle over hvis Hovedenve det greveuge wetckssuske Banden p! i afbleget Forgyldning. Den gumle Don-c er btcoen meget ældte, side ’ saa heade. Nu ligger hun tmt og hkntckret der, hcuves LI« drer om i Varus-m fout tog hun Afskeb WV «lle»l Gjenstandr. Sluttelig hæfnr huu Vlikket W Is« SM, Bedo, der med en Vlanding af uendeligjijærtvtg tillige ogfaa af vemodig Sorg at Moder-Jud ij WI· sin Fsrfte«pdte. Huu bemærker ok-! de hoka TlspW allen-de gkaankk Mandens blonde Haar, VILI Mr M bedste Aar. Nu ladet han Hnandm lnttgsomt fynkc VI VI store, grau Oer hen icnod fm Moderg AnsigL W og Sonnens Blikke mach og forxckllcr INan « sorgelig Historie. »Bodo«!« hviskck hun sagte. ,,Hoad ausser du, Moder-? « sporka ha« NR VI mer sig heudes Leje for at knæle ned formt dcne og P« Qoved ned i Puderne. Hans umgtige Legeine ryster, og skM TMM ned paa de hvidc Lagener. , Lutlgspmt, blka sikygtk ervinde ercken nnd « Haand over sin Sons Vened. »Bevo, jcg vil un snakk gaa fta bis-« Han stonner smekteligt. nl (F»kkscstteg.)