Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (April 15, 1891)
«S tI S r ne n. ! D Esseoom DTcdaQtdt i IU Vladetvkbtmimsknd. umso-m Jndtm « tun-, «.’«bujsesomnduugn o. L v. obre-Dirne III-mes- tsunedros, Resuan Pengktasnkuhcot,,11(’onrg Zweka Post , vie, V knk Note euer i Zickegmetsu Atem-. ; For sxs He tm- ieudcs Upse Vnsve tun Us: ist-ten i- te vix-re numerisch USTJ ERN EIN-W AG lst"l’lcli. »Stteruen« kau bemlles has eftekmtvnte imst, der jom von Lllgenter et bemyndige: M at modtage og Mmke for Ahnun —-. sum-enge. C. H. Uhtisleniem zunan Nein-. R. Fr. Haus«-, Uedat Runds. Joch. Chr-. Johnsosh Mindest, ".s’ebk. N. 6hnsienien, Name-h Kansas. d. H. Unsusdetsp Hampfom Nebr. O. U. Rodbg, Pension-, Dank Ho» Wis. P.Pauliou,ll.s11. two-, tkhcymnh Wyo. Crit Haut-fein kamt-. Bestrafte-Um Neb. V. M. Nagen Akkord Helo. I. L. N. Spaagbem, Rot-m 50, A. T. öd S. F. VII-Mk Topeka, Lan. Jesus Jenseit. Um, 27 Ave. G Buch-ne St» Onmhck Nebr. F. P. Nksldsem Hm Ring It» Imme. "« III. Mus. Amtes Neunt, «1!ostknestet·cs(be, Lock-, - kurncytso»Nkh1-. s. P. Johujeih NM 16. Ave» Uouncit Lufo Iowa. « Ptpoemunce cllrk Inanglende Wsemplatek sas vcd Agentemc nan Heimrubelfe derom lltu k. M. kostet-sen » rojmsnslcs Ägent sok «Stj0rnan". ng mnn sam dsu lnsmyntligcst til M tin-Magus »F vattom for Abm-Insmontspongcn Powk Eblushulh U(Ig. Deine Mods lldgivcr hat modtaget et Scet Fotogmfier og et Album fyldt meb farvetonede Tegninger foresiillende Steuer forbundne med Plymoutthilee ges-neues tiblige Historie. Digfe reli gisfe Flygminge var de sptste fafte Set lete i EIN-England og Fcedkc til den pu kitansse Singt. Tegningeme er udsptte Imd siok kuasinetisk Fuldkmnmenhed, og de kabinetsiore Fotogmsiet, der foresiillee Gjensiande as historifk Interesse-, lige Im Pilegkimklippen og Sejlsttbet »Wal blomsikn« til Gun. Winslows Stol, er yppetlige Kunststykker. De feiges til en Priö of 84.00 pr. Diesin, og faas has Boghandler A. S. Bart-ank, Vip mouth, Mai-. Den australfke Valgceforui. Kammnnaloalgenei Nebraska fortige Tiisbag blev holdt under den ny Balg lov, og Stemmeafgioningen fokegik paa austkalsk Vis Fra enhver By og Flakle kommet Joksikringer oin Tilfkedshed med den ny Lev. Aldrig fIk bar man sei disfe in teressante og somvfiefl larmende Kampe fotegaa med faa megen gab Orden· El belegnende Trak var Fravarelsen af del fsrbrnkne Dagenigt og de fkcekke Agitato ker. Den meb del nye System forbund ne Udgift er rigiignvk dobbel saa stor som, fsk men Valgeisen fsler at Sitten heben for politiste Rakkere og Time Peddlers, og hang Ftihed til at nbtkyk ke sin Mlige Mening er men- paid for ham end den Sinnle Ekslrabekostning FokEflerliden vil Valgene blive faa selige fom del er mnligt at ajake dem. Bein-agai, Jntimidation og Bestilkelle et femmelig nai- en Umnlighea Balg seblen maa itside1«lliiveg paa fklve Balg ßedet og ver maa den kasteg. Natntligvis var disfe Kammnnaloalg ikkc en ndismmenbe Piave-. Den grun dige Pksoe sammel- inrft naar Bengeka ltetne faar i Hans-der at oille into i Poli liken eller naar demnarationernr lnsybes med hoerandie om Ovctyrrrcdonnnet. Fskst da sial se i lwilken lldskmkning Pengeindfludelsen og Leiter am Einbe der er bleven rvddel nd fkn vore Balg. Pyineas T. Blumen Barnnm var en af de markeligfte Mand, iom del nimkelige Land Amerika hat sitt-dafern Han var den legemliggjorte Famag fomhed, Livfnldhed og Selvtillid. Stuf felfer, som vilde have belaget et umrin beligt Menneste alt Mod og Haab, syn tes ikke at have nogen Virkning paa hans elastiste Natur. Som en Guin mibold hoppede han hast naat man flog ham haatdt mod Indem J sit benage de Liv hat Batnuin sigureket fom Bu ttkssvend, Kondilor, Eier af et Lotteri, Redaktsr, Polen-am llrtelmninier, Sa lpsnkeeper, Bogagenf, Eier af et Mu seum, Teaterdikeklsr, Spekulant, Poli tiknz Lovgiver, Foredtagsholder, For fsttet ogi fokstjellige andre Egenstaber. " bet var iam Vetdens sisrsie Hum Äsmager al Baknnm opnaaede sin ejem Welige Gland. Dem kjendte stne Wdi state Sympalhl for Hum — bug og sotstod at ndbntte det. Hang er-« klmede Ttoeodekjendelie one, ot Ameri-« konekne holder oi ut dtive hnmbngget, sa, nt de sotdke det, eg det not en Vec-L gjetntng mod dein nt tllskebgsttlle denne: driesz stottte Tranks Hon Intde tkkes br brnite Publikum nien blot »lntmbngqe« det, ozt deisot gov lntn dein dehngeltgt Nivgl losn Wederqu for dereg Benge. Zont Wohin-i totstod tmn natnrltgcns « dehkendtgt ot btande det eeqte med detk itttgtr. Jesuit) Find one tt otrkeligt Un dek, og det nat Tom Thnnib ogsoo. Men; Vordem haode ttle siodt noklslndere paa« en Wong til at holde den soeetogsonnnei Votuumi Veskstestigelse. Og det hum-! bngelskende Publikum sorlangte nye Un dei-e, so galere, jo bedie! To Naturen seslede, sogte Vomntn Ttlslugt i sin utth tsnnnelige Jnddildningotiait. Ud ask denne fodtes boide Hnnlsiste, sitbenede Kiste, Hausener-, Soslanget osv. i det nendelige. Hans esterlodte Foknine pao slere Millioner beotsek Rigtigheden ask hono Livsteort —-P-— Ghimgo og Jerusalem. l tkhicngo sont Io Sknld sor vcerc ens oocrnmode jordislsindet Stad, et Sloggk niodeint Sodomen Ten ene Gang es tcr den onden hat den Vcskyldntng lydt, at alle dens Jndvnonete hat sot hcle de reg Sicel ind pnn Tintelsen as den integ »tige Tollon Men vi hat dog Undtagel set sm denne Regel, en gottske secundu lig llndtagelse et nctop kommen sor Ta geng WH Pilegkimen til den gmnle hellige Stab Jerusalem set pao Toppen as en as dean storre Hoje en beste-den inen smnk Bog ning. Tet er Hjeintnct og Arnestedet for et nyt idealistist Sotnsnnd For nogle Am- siden sik en Mund boende i sydlige Chicogo den Overdeoigning, at Meinte skelivet ikke bestaar as Jord alene. Oon hovde meet Vidne til ot en stor Stod i Lobet os soo Aar hævede sig op sra Pra tiens Brysi; hon knnde mindes de Tage, da BirkedotLKanoen flod pao Vondet iCreeken, hon hovde set Danipens og Seilenes Flaade glide ind i Hei-mein Den Jiitelligens, sont ndsorte disseSton veri«ker, gjoede et stedse dydere Jndtryk poo hasti, og do han hoode giokt hvad han onsoo som sin Skyldighed i Opbyg gelsen os sin elstede Hjemth beslnttede hon at tilbringe Resten as sine Doge i en stmng aandelig Tivcerelsr. Med sin Huftru og Born tejste han tilJernsalenI, og det et hont, som er Hovedet sot den dermtende »amerikanste Koloni«, hois Hno staor oppe paa Butten. Der bot de, en 29 Sjasle ialt. De oer sin Tld og bestean For-nur sontlet i tidligete Aar til den sattige, syge og trængende stemmedr. Dei-es Livsssrsel et meget tokvelig, Ægteskad opmnntres ikke, ihvorvel det ikke sot·bydes. J Fal lesfkab deder de og udssker deres Gadd dytkelse isslge den protestontiske Operde visning, og asoente Kristi ondet Komme. Man ge Tegn synes sor dem iit pege paa en tidlig styldelse us deres Haut-. Menge of Proseteknes Forjeettelser set de goa i Lspsyldelse. Det et ikke det mindft betydningssulde of disse Tegn, ot mange Joder for Tiden vender tilboge til Jerusalem sot at gjenindsætteDovids Stad l sin sotdums Verlighed. At en Antrage-Mond er Fodee til et soo eent ideotistlst Somsund dnrde gjendtive den Bagvostelse, at Chieogo ee helt og hol dent en moteriolistisk Stad ("0nicsgo llemld".) Kotpotationernes Seit. Maaden, hvorpaa Netvbekry-Billens Nederlag silredes, omfattek en Stimm selggjerning, der forgjceveo spger dens Sidcstykke iLoogivningghiftokien. Lav fokjlaget blev ikkc behandlet i Henfeende til sinr Meriteiu Landetg Korporationer rykkeve ind i vore Loogluningssale og i Gnoernoiens Ossice og flog den« Selv pstlige Jernbaner —Pennfyloania-Kom pagniet og nogle andre — bidtog til Fokraadnelsesfondet, der visie sig faa viiksomt i at kvale FolketH Stemme og nagte det Retten til at tpile det starke Kreatur, foin bei hat« reist op tilsynela dende til dets egen Fokdcekvelse. Bed ethoert Skribt bekjasmpede den korrupte Lobby Fokslaget, og da det naaede Senatet var Oppositionen ved sit Heil-eintritt Senator Taylot, sont var kortupteret, blev smuglet ud af Staten, og man benyttede sig as alle Parlamen tarismens Kunftkneb for at pine eller true Billens Vennet til at give efter. Men dette havbe en al anden Virkning end den fotventede. Det hæedede Billens Vennet i betes Beslutning aldkig at vi ge. Paa dette Punkt haabede Jetnlw nerne at seit-e ved Kij af andre Med lemmer. Men det vilde ikke gaa for dem. Taylots og Collinc Eksempler var ikke smittendr. Og den dffenlige Mening kam Flektallet til Undsætnlng. Brei-e og Resolutionek spfordkende dem ttl at sta« fast stcsntmede ind· UndekE dette starke Ttyl sont-at Jetnbattetne trogs ttllod Willen at bltve til Lott. I Lan blev den benolst ttl den sankltlttel Mut-entpr, en llttdeklsat at heitres EVEN estast, Tronntngen of Zlotbrttonntesk Jetubnnetue kunde trtlgt ttole pun, ktt denne Fryr vtlde luftre der-H Belaltttget; hatt blev stotte lfttemitr ttotttttteket pact det detttoltattske Ttcket sont et Stytke Jentbattetnoetttat, og alltgevel hat-de totttokkede Mehlemstter af hans Partt Blindheit ellet Frached nok til nt htlfe hatn sont en zolkets Mond. Tentte stemsnede gev Loven Tsdsstsdet,og send te til Leglglatuken et longt »Vttdskab« sskevet of en Jernbaneqdvokttt. J Hu set blev den attee Ijebltkkelig vedtaget over hatt-J Veto tued den afgjsrende Af stentning qf 75 St. tnod 17, og over sendtes til Senatet. Senatet er Plu toktaterttes Fasinlng. Det besinnt qf :t:l Medletnmet og 17 udgjsr et FleetaL Naak Dellngen ek otnttettt lige, dickij eller chetnelfen af et ellek to Mel-lern ntek vende Blenden Love til Gunst for Follet er mangfoldige Gange blevne dtædte patt den-te Monde. Ved denne Lejltghed havde Kotporationetne beweg tiget fig og bortfjætnet Sen-stot- Tan lot·, og betncegttget sig Senator Collistg, bog udett at bortfjcetne hont. Hatt blev i sitt Plttds og ftentte for sitte Herren Der fordredes -.-0 Stein-net for at vedtage Loer over Jtm Bitde Veto, nten der oak blot ltz at fau. Det er en tntndeoeetdig Kjettdggjeming, at det var blot gjennem to fothndependentg valgte Meendg Forrtkderi, at denne Lov gis til Grunde. Naar en stot· Klasse sotn set-nimm kotporatlonettte nted enottne Kapitalek til sin Nandtghed kostet sig over Stateng Negierlng, og gjennemBestikkelse og mo ralsi Myrderi benteegtiget ftg Lovgioere, Gut-ernster og Tomtnere, da er beti lige iaa høj en Grad en V oldshanlp lin g fotn om de samme Hensigter var opnaaede ved Gevcermundingerne, ved Soærdet, eller bevtebnebe Nonen-. Ja, jden et end tnete fatlig og tncegtig, fordi sden et saa megct tnere stjult, lumst og ?ttfporllg. Nebraska-Z ny Rangrcsdiftriktcn vad hat understreoet den sankaldte Oker Bill, som inddeler Statein is ny Kottgresdistrikter. Blandt de fire idrnne Henseende indbmgte Fokslag er deni alle Heciseende den bedste. Politifk og geograsist, i Jndoaanerantal dg Eim domsmrdi inddeler den Stute-n 1 de upd vendige 6 Tiftkiktek saa upartisk og lige ligt sont det er mucigt. Her folget de i hvert District omfattede Countier med detes Jndvaaneramal og takferede Verdi: 1. Distrikt· Cass, Lancaster, Otoe, Johnson, Nehan1a, Pawnee og Richard fon. Befolkning, 177,045; Verdi, 8:;0,779,544.92. 2.Disttikt. Washington, Dvuglas og Sarpy. Befolkning, 176,500; Verr di, 829,060,221.08. 3. Distrikt. Merrick, Name, Platte, Boone, Amelope, Mut-ihm Pietce, Knot, Cedar, Diron, Dakota, Thraz t6n, Wayne, Stankon, Cuming, Bart, Dodge,Colfar. Befolkning, 168,248; Verdi, 882,101,033.55. »s. District. Polt, Bauer-, Saundets, quilton, York, Sewatd, Filmore, Sa line, Thaver, Jesserson, Gage. Bei-dik ning,194,779; Vatdi,831,545,069.70. 5. Distrikt. Clay, Nuckolls, Hall, Adams, Webstu, Keamey, Franklin, Pbelpgh Harten, Gosper, Furnas, Frontiek, Red Wille-v, Hayes, Hitchcock, Perkins, Chase, Dundy. Befolkniug, 174,499; Verdi, 82c3,907,909.57. 6. Distrikt. Howard, Greeley, WIN ler, Halt, Garsield, Balley, Sherman, Buffalo, Dowfon, Custek, Loup, Blaine, Vrvwn, Rock, Keya Path, Cherry, Gram, Hookm Thomas, Lo gan, McPherson, Arthnr, Keith, Lin coln, Deuel, Sheridan, Dawcs, Bot Butte, Cheyenne, Kimball, Banner, Scotts Bluffs, Siout. Befolkning, 175,885; Verdi, 834,4:36,525.09. Presscn om Band-Z Veto. ,,Cortland Herald«: — Gun. Boyd hat nagtet at understrive Nekvbetky-Lo ven. Dem er et haatdt Sng modStm tens Velfoerd, ist-r da Jernbanerne nu vil vedblive at praktifete deres Udfugning paa Farmetue. Farmerne tranger til Lettelse og bar have den. At de paa Statens Befolkning praktisetede Udsu gelsek for en stor Del er Skyld i de nu vcerende tkykkende Tiber kan ikke nagtes. De Grunde, fom Guvernsten fremføker for sit Veto, er der ingen Hold i. Tvækt imod er de svage, daaragtige og user nuftigr. James E. Boyd, din Gier «ning beklages· ? «Nebraika Signal«: — Gav. Boyd iforespurgte General-Advent Hasiingi L haotvidt Ratsherrn-Willen var konstitu tioneL Tet et itke let at begtibe hour for hatt gjorde dette, nndtagen vi tilfktic ve det politttle Nin-ide. J Neglen an; setz det iot Hojestetetg Hveto at soitolte Lottiotflaet Ta Gettetalsilldoolaten er Meist-sitt ai Jecndanetaadet titlde Falk baue tttttietet hant sltttph detsont hatt hande givet den sotlangte LptntotL Tet hat stinkt lldseende ai, at Gna. Bogd stillede dette Fotlttngende for politist Virtttittgg Sinn-. Hans Veto var lan ge i Focnejen aigjort. »Den Tanske Pioneek«: —- Bi tota lek ikke ont, at der kta de stoke i Sant sundet oil loste sig ett Stemtne til zot del for, hvad Boyd hat gjott; ntett oi for vort oedkommende skal tun her nd tale, at Boyd hat stttsfet taattgent Haab sta de undetttykte og bettangte i den Stat, hats Be og Vel hatt nys med saa wegen Begejstring blev haoet til at vate tagt-. Aldtig havde vi troet, JameleBoyd vilde blive en Katklud sot Jernbanekotu gerne. Vi troede hatt var ett Mand i »Otdetg inldeste Forstand ’ Vi hat hatt Folt kalde det Mod, at , hatt hat vovct at optrasde itnod en Lon, i sont ntan paastod aldtig oilde tnnoe hol de ont den blev bragt op for Sttptentes Conn. Hootai ved man det. Er det fordi at not-i Supretne Cottrt staat nn der Jetnbanetnes Kontrol? Mod! Er EdetMod at vende sig ntod de undertrytte, sotdi der paa den anden Side ligget » Stabler as Nule Vi kttlder det Feig i hed. I War Boyd ett Range, oalgt aandH YNaadh da var det ett anden Sag; tnett han et« et af et srit Falk oalgt Overho ved, hatt er valgt af det satntne Falk, sottt hatt ntt hat svigtet og belajet — ja, sor han loj sta den Stund, han fotstktw de dette Folk, at hatt vilde veerge de sntaa, de underttykte, mod de storeg Ovetgreb. » Dannebtog«: J erdags Fotntid dags ttteddelte Gttvernor Boyds Sekte tasr i Nebraskag L'egicslatttt, at Guyet norett ikke fandt det i Statuts Interesse at undeksttine den vedtagne Netvberty Bill. Guvetnotens Grunde vat« mang foldige, ttten den vagtigste forelontnter os ai vare ven, ai Nebraska, sont ett op voksende Stat, ikle kan vekte tjent tned at fotatnte Banetne ved at ttedstetteztagt taksterne med fta 40 til no ptFt., sotn -tilated knn tildels vil komme Farmerne til Gede, ligesotn en saadan LovsJkkaft tradelse vil tnnuliggjote Anlæggelse as ttye Bitter, hvilket jo et- absolut upd vendigt, sor at en Stat kan komme til Velstand og Magi. ,,O-3ceola Detttott-at«: —Da Guyet t norens Budskab til Legislatnten bleo be ) kiendt vat« Folcets Jndigttation stor. En hoer haode indset at det var Jernbanee nes Jntekesser intod Folkets, det her igjaldt, men vi ttoede at have oalgt en Guvetnør, der kjettdte sin Pligt og itke var bange for at udfsre den. Men vi tog feil. Det hak dmbt det demokrati ste Pakti i Statett, og for Estertiden oil Jndepeadettts saa en starre Majoritet end Repnltlikanekne nogensinde hande. »Schttylek Quill«: Gut-. Bon be kiendtgjak at hatt otn to Maaneder vil sammenkalde en Etsirafamling af Legig latutett sot Vedtagelsett as ett Jernbatm loo, der passet efter hans Hoved. Fol ket maa paa ingea Maade gaa ind paa et saadant Forlig, thi da bliver dets ret færdige Ktav udsatte sor flere Aar end ttu. Vi hat« Raad til at vente endnu i to Aar og saa faa hrad vi passen Ja dependents maa aldrig gaa ind paa at pedtage en Lon, der dannes af et Jeru baneredstab sont Boyd ek. ,,Osceola Record«: Janus E. Boyd havde Anledttittg til at skabe sig et Navn og Beramtnelse, nten hatt sorspildte Chancen og dtcebte sig selv og sit Parti med et Hug. »lllyssesDispatch«: —DetJndepett dettt Parti oil til næste Efteraak tenfeje Staten sont en Hviroelvind; der stal in gen Profet til for at forndfe det. »SewardBlade«: —- Der er blot tre Detnoktater tilbage iSeward County siden Boyd vetoerede Jernbanelooen. Ojcblikkets Plig.t (Efter Chicago Inder Ocean.) »Jeg hscet blandt dem, sont tror paa, at Fakmeren er en blivende Ting i Po litik. Ydermeke et jeg af den Mening, at trods mulige Fejlqreb frn FOU, fomz forholdsvis er uprvnede i offenligc An liggendet, vil Formereus Nceoærelfe i» Politik eventuelt vise sig fordelagtig for: Landet i det hele.« Saaledcs striverj Zon. J· M. Ruft, Agerdyrkningsmitii-j steten i North Amerloxm Uevjewn Jn-« gen Mund er bedre still-et til at tale for-» Farmeten og san for-nagt at gjøre det! saa retfardigt, apartist og ovetbevisenve! sum han. Hans Anstuelfer vil vakke Opsigt i vide Kredit, og det er vor Me uing at kcoge Fslkelebm villade sig take l— H detai, tdt det et ingen let Sag at gien dttve hans ltgeitemine Bevisgtnndr. Hast paaftaat at fern-merkte dlev meng ne tnd t detees nnonstende Sitlling som en polittsk Ratten-, destved at de et dlevnel ttlndcstiiie oed tFotdelitttteit at den na tioiuilc Welttand set-es mitget- tnpdte deuc- Lten eller asvtsteg nted Fotagt, oxt det enene Hand iot dem vat, at tage Zaaen 1 egen Haand og sege at otdne de Banskeligltedet, sont Pengentagten nirg tede at desticestige sig med. Det er en ttsendvgictmng, at Fatntetneg Ttiosel et sotholdsois daatligete end de pvtige lSmndetD til Ttodg tot at hang Bestä ling »sandel-g et Grnndootden sok vor nationate Velstand«. Tet slal natutligvis ikke benægtes at Nutideng zartnet et bedte saten end hang Faden Hatt hat den sotttinlige Hastinattine i Siedet sot den gannnel dags ke, han hat en sotbedtet Ploo sg Maskineti til at udsøte Ineget, sotn set ntaatte gjpteg med Haandem Han hat en Jetnbane nckt ved, hoor han set stut «de giote en Tagesreise til Mattedet, og «han hat bedte Anledning til at oplcete og nddanne sine Bern. Men alle disse Belsignelset hat skasset Fatsneten starre Linstnanh sotag t hnns intellektuelle« inotalske og fortale R1·av, og saa ntegetl mete gjott ham stillet til at satte, hont ledes han gjeteg til Stedbatn i Forde lingen as den altnindelige Velstand, og saat ikke hvad han tillotnniet i Fothold ttl sit Slid »Lad og ikte«, siget Mr. Rusk, »sotlange at Farineten skal væte tilftedg med sin Lod as den Grund, at «1nan ved at satnncenligne hans staat tned en eeldte Periode hat opdaget, at han et bedte stiller end han var danangz det er et ntimeligt Forlangende Den bedste Bot-gen for en Regjetings Bestaaen findest deri, at alle dens Botgete nydet lige Rettigheder, og en tetmaessig For deling mellein dein as saavel de politiske Fordele sotn Bytderne.« J Bettagtning asde sorunderlige For andtinget i de sidste halatteds Aar og de mætkoætdige Ftetnskt«idt. sont hat sundet Sted i Landbtngsindusttien, butde jo Nutidens Fatmere findes blandt Landets ntest velstillede Botgete. Det et dog en Kjendsgjetning, at lngen Klasse betrug tet i For-hold til de mod Satnsundet ydeJ de Tjenestet leset saa daatligt ellet len nes saa stet. Da Sagen nu stiller sig saaledes, mener Mk. Rust, at det et Oseblitkets Pligt sot enhoet intelligent og pattiotisk Botget at sljaenke den ame rikanske Fatmets Ktav og Stilling en alvotlig Estettanke. J det- han paastynder denne Pligt be der han as erindte, at »der i dette Land sindeg 5,000,000 Fatme paa hvilke 10, 000,000 Atbejdete slide uophorligt, og at alle andre Jndusttier et ashangige as Udbyttet as dette Atdejde sot sin Fettjenestr. Hast paa at det var gjen nem Landarbejdetnes Anstrengelser at Landet udstiede sine Bands as ftetnmede Kapitalisters Eie, og glem heller ikke naat der et Tale ont vor tnnaadelige Handelsudvikling, at 75 Procent as vor Udsstsel bestaat as Landptodnktet.« Naat Farmetne begynder at tale saak leded paa den litetcete Samlingsplads, estet de alletede hat bevist sin Stytke paa den politiske Kampplads, et det paa lthe Tid for de ikke-ptodueetende Klas set at se den nye Tid i Mode med Ina Egent Blit. HJndvandterne og Socialismen. » Januar-heftet af cemuky indeholder en Redaktionsartikel, der not kan trænge til nagen Granstning. Under Ooekstrif ten ,,Hvokledes man sial vaekke en ame rikansk Taukegang hos vore Jndvandre re« spger dette Hiernefoster at bevise: 1)at den meget udskregneSocialisme i de For. Stater er i Virteligheden af ganste ringe Betydning, og L) at man ganske let kan udrydde den, blot man benytter de rette Midler dertil. »Lad ös,« udbty der Forfatteren, ,,med Nid og Flidlægge Vind paa at fremkatde amerikansk Pa triotigme has disse Jndvandrere! Lad os paa en ihærdig og fyftematist Maade giare dem bekjendt med vore Love ag Forfatninger, vore Jm«titutioner, vore Kirker, vor-e nationale Opgaver oiv., og de fkulde klart indse, hvor dumt det er at efterstmbc noget andet.« Den sociali stisk sindede, mener han, vil indsellmulig heden af at opnan nagen bedreSamfunds orden eller industriel Ordning. At vide, hoad Konstitutionen lignek og byder, og hvorhen den indfadte antetikanste Masse stmber i dens- praktifte Liv, stal —- san ledes er Meningen — gjpre enhver for anet med sinLod, og han bar ikte se an det end lyfe Luftspejlinger paa Haabets Himmel. Denne politiske Doktor tror fuldt og fast, at tyt Uvidenhed er Spei alisternes eneste frugtbare Jordbund, d. v. s» at man er foeial Protestant, fordi man ikke ved bebte, og at man bli ver glad og farnsjet faa snakt man kom mer til Kundstab am, hvab Landets po L litiske As tstytter lover dem, som het hyg ge og bo Mec- den i Amerika umkomman ler skiiver fig dog ikke fra nogen sz intnojelie nted hoerten Kunden eller Bog stavet i itepnblikeng Konstitution ellekdk entette Staters Forfatttittger. Allwis ic inne-J at staa i den npjeste Hartnom med hoad et frihedgetstende zoit tun-» ste og fordre. Ei heller tror vi,atJ»d, oandrerne, Socialjfter ellerikke, kluge M Grund af nogen Migforstaaetse af sam nte Fokfatning eller noget andet ejekk dontntetigt entweiht-til Det kk km almeneTryk og ikte fjælden forekommendk Utnulighed at fiaa sig igjennetn i atm misk Henseende, sotn er Aar-sagen til den ulyttefpaaende Knurren, og denne Knur ren over eng sociale Tilstand, dkum Fkygt for ens ptonotniskezremtid for-mind skeez ikke, men tvertitnod for-ges i sam me Forhold sotn man gjennem et grun digt Studium afdendetnokratthe States lcere faat en tlarere Opfatning af den Ftihed og Ligestilletse, i hvis Prinsipkk Sacnfundet stttlde finde sine natige Grundftptter. Falgelig er det ikte dek teoretiske ved Styretsen, der udgjsr Aar sagen til Knnr ogKtage, tnen de praktitte Forhotd Ten hvis hele Dag (maaske et godt Stytte af Ratten med) er apu get af en hanrd, bitter og ofte ntmmet tintnp for den blotte Titvckrelse, findet aideleg ingen Trost eller Beroligelsex den fntukte zorkiating, at vi alle er fod tc fri, og hat lige Ret til at spge vor Lytken Hvad han fordrer er tilstt«ætte lig Brod for sig og sine, vundet med cer ligt Arbelde, nie-n uden den legetns- og sjcelgctnyrdende Konkttrt«anse, der er den nnvcerende Satnfundsordnings uundgaa eiige Resultat. Hatt kan itke fornojes tned sin Lod« at han Uden andre Midter end et Par starke eller svage Arme stat se sig tvttngen tit at strioes tned en halv eller en hel milli on Dollars iHaanden paa en fatnvitttg hedsløs PrinsipaL Betjendtskab mkd de atnerikanske Methode-r gjsk ham ikke lykkeligete eller hans Byrder tan ligere, al den Stand han derved blot san tneget tiarere indfer hvor hiertelsse og for ham fordcekoende disse Methodet ere. For Reiten er det jo netop dettt Besjentstab, sotn underligger Saeialis mens Felt, thi naar Arbejdeken set at han tyranniferes af Kapitalen indtages han af den Fortviolelse, som plaferek hatn i de soeiale Rebellets Geledder og byder ham vooe hoilkensotnhelsi Dystfok en anden Ordning. th man derfor farebygge det bestieg tede Resultat, nemlig en voldfom Revo lution at nuværende Forhold, san er det efter vor Mening ikke saa megetJndvan drerne, men meke de styrende Jndspdte der trænger til en Hierteforandring og en »ny Tankegang.« Kunde de blot op gioe den evindelige Dollarjagt, under hvilken alt, der er cedeltog helligt, traut pes under Fødder, saa behsvede de ikte for det sprste hundrede Aar at befrygte nagen social Krise, Men kommer den spr, kommek den sotn det nittende Aar httndredes Aftenfang, faa hat de og alle Tyranner i Jndustriverdenen sig fer at takke derfor. Et ved vi, og det er, at Arbejdet, som er en moralsk Magt, otnsider gaatfejrrig ud at enhver Strid med Kapitalen an vendt udelukkende i de materielle Inte resser og den personcige Egennyttes Tjeneste. N c f o lu t i o n vedtaget paa et okdinært Mode as Eure ka Assembly No. 3024 (Knights of La bor), St. Paul, Nebr» afholdt Freve gen d. 10 April, 1891. E fte rso m Foreningen »Knight9’ Of Labor« er otganiferet med det Formaal for Lie at nnderstptte og ophjcelpe de Ak bejdende Masse-r i deres Kamp for TU vcerelsen. at bibringe dem Oplysning om politisie og socialeProblemer, satntgjensi digt at understotte hinanden paa mle lovlig og hensigtsmæssig Munde, og e fket so m »Ehe St. Paul PhulM graph" hat« været os en kraftig og tro fasi Stocte i vor Kamp for Lov og Ok den og imod alle Kliker og Kombinatio ner og har visi sig at være i fuldestf Sympathi med de arbejdende Klacpfctl Almindelighed og Knightsz of Lohns-Ok denen i Smdeleshed, derfok være dct · b e s l uttet: at vi, Medletmnerne M Eureka Asfembly New-« af StPCUls Nebraska, paa det hjcrteligfte anerkjendet Bruder J. L.Claflins Freungaitggttu1adr, baade med hans Avis, »Hm Himm gmph". og ved hanc-; private Optmdeu imod denne Orden og den arbchslldc Klasse i Almindelighcd, og vi unbeküm ter paa det hierteligste ssThe st. Pugl Phouogmp11«" fom værende vckrdiq tll Understøttelse af enhvek Bergen sVM tm paa en ærlig Regiering, Retfckkbished for Alle og Fortet for Jugen. J-Burns, R S, 3.T.Dempsty, MW Eureka Assemhly No. 3024 Knights of Labor.