Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 6, 1890)
"«gjzt»»k;. tNomnn eftet det engelfte.t essen-et fee Ido. .t ) Ilks Etottet Ne.:tt.;:o»t. J- en er Te o.-.:.e-:c (i-.;::e t dct ftotste --J--s«31-:. cic, Zone txt-Unze Spec-ge gyoetzle med tlsftlcgnenäg T ste, der, hoc Rennen der et ntoctt, plendet-reget "Zt.1g, hat«-: der hec fee est-z Eiesoknized —- oek heode illtctktnlocks gemle Femtlze hist hxemtne t ?loeductotedet, og der doede endnn den ftdfte Ftltng ei thezten oz den sidfte of det gen-le Ren-L Mtdt t en tontnntnt Tal oed Utoon (Hlet·.-Kinloct, le Slottet Meckinloet Tet oee t en Afstend ef tun nogte Mel enndt osttetng indeslnttet ef en utclgjnngeltg Bieregntutz dee Undtede Udsigten til elle Sitten J den-te tnoelnttede Lel la der hist og her spkedt entelte Vendctgeekdez der ver en pfig So og en yndtg Poet steette stg op til Tot-sen of de f Uftlige Bienge. lsllenstcinlock og deto Ocngtoelfee otldei five pæret et Petedts foe Jegtelstete, hole nagen Zinde sogen heode tutdet oooe fig her ind. Ztoke Flotte of Kron: stldt tret igkennetn den tætte Titel-; deefondtes sgsactt kenne en sjnloen Akt Btlotette, sont oee tIendt i hele Kot-. getjget. set one en lille tsd Rece, sont det oet lige he Z fetltgt et msde sont Gesandten pee be omeettenste Vereinen , Blatgoeeggen hoode to Ubgenge, tttod Nord, Not-does- i fet, need Seid ZykoaszfeL Gjennent deer stete Zenitoetns I set ned Beiden. Tet tont kcgtignot tun halben Beleg ttl i « Glenitctnloct, men Lendntnndene beegte der-H Produtt til , Tot-os, og steten MeKtnloct tjeete ofte til den itatntefte By. ; Slottet, der loe oed Seen, oek en ftok, Aarhnndredet gekn l stetel Begntng of Zendstea. El gatnle Tage hoode det vatet E en Festning, og mere end en Gang heode et helt Regiment ’ Met indtoettetet der. Nu oee dets Glanz fonnden, tun Wellentbygningen ver bedoede, niedens Sidenote-te og Tent nene ver i Foefeld. Ver leoede omgioen of stummel Glons og melentolft Storhed ztsten Meitinloct, Ejetinde efGlem Maloet og of ftoke Godfee dinfidee Bjceegtnutecn Httn oet rig, gemtnel og int; en bitter Stuffelje i sendet Ungdont boode forendtet bele hendes Besen. Sotn den sidfte of fit Noon og efLigegoldighed for sine Slngtnins ge forlnteeede dnn et enoende noget pee Vedligehox selsen ef sit Diene, peo Reinen. Von reiste ofte til Edintsurgh og London; tdt de hnn oee restlse og lnnefnld, feuot dnn sum stu Entombed forteyllende, fnott flygtede hnn fee den ig opfsgte Foensjelfeene i Byeth Hendee eTieren-, der elle see bleone gtoe t Familien, oee befondekllge, berste og tief hqgige, men beng oed bende nnd ilooift Ilgndeki. For sen site hnsboldetfte, sin Vuehooinesieh Lust og Tienet oet du- ltte Festes Mcsinloch tnen «ooe Festen See-, of hole personllge Inn-in de enan sltid oee stotte, ligelom de end II Ide- Ttiol bestendig boldt dende for en stoe Stjonded. Festen Mesinloet deode modteget He. Wettind’ Buo, hol-i den needdelte heade, et den beode enteget en dennet Diese need en udnnettet Opdtegelie sont Selltebedeme til sende. Dem bed bende oni et bebendle Festen Delotec set-n need Venligbed, dette Nenn per felden dem ind i Steden fee «Redbtttn-«, de den tunde enbefele hende one det dedfte. Festen Wenn oilde, sont den endnn tilfsiede, induser til Glen-.ttinlott Degen eftet dont Beet-. Festen Linloet befelede, et nien stalde udlnite et Vie Feelfe til bei-des nye Selltebedetne og teende Jld i Kontinen, fee et det tnnde oeete godt opooeinet. Hele Tjeneeftebet sit isten Befellng tll et gtoe Slottet et festligt Udleende. Vel - Ientede tnon tun en lsnnet Selsietedentez nten Festen Mc Qtnlock lcngtes eiter Afoetoling, og denne tunde den almo dellsste pendelle freutelde l det enionnne Slot. En Bogn tont op ed den beloeeelige Bei gjennetn Syd pufet;-det one ltte Festen Mecinlotto genile, tange, gute Jst-et, seen en let Ente-sendet poe Fiedee, staut molet og Wt og trutten of to toftbote Vette. Poe Butten fod -III og Diener i sint Libeti, inden i led to Deiner. Tet - see lengt fintne Stegtninge, Festen Mcltinloch Moder og -Dsttet-, Im og Festen Dougel. Sont de neennestdoende Asstninge bessgte de Tid eftee enden Slottetg Ejetlnde, de de neeeede en leoesde Interesse for deudeo Rigdom. Med In Sitteeded giotde de Regnlng pee eteeoe bendes Godset, sg Festen Dengel heode i Deeben fseet Not-net Jofelo Mc sit-los of thncttsomded mod den genile Tonle. t s Fett Dongel one gift need en lteed Mond l Edinbtttgd. den tog seedoonlig sin egen Vogn med og bettegtede diese Ieise-e tll KlnlottsCestle sont et ftokt Ofier. Hnn vor elle- ! Iede til Jers, oel oed Mast, beode et tsdt Ansigt, ver cost-endet og of et nteget pikeeligt Temperement. Hended Dotter hoode neeet den Aloer i Liset, som man - ei Hsfltghed keldet den «nbefteinte«. hatt oee hsj og nie set, es dendeelengsttette, ltnelle Insigt fee endnn lengete nd pe- Geund of de stiller, der feldt ned see hendeo Pen de til BeeltestedeL Hatt gjokde sig Umege ioe et le nd sont den perfonlsieeeede Jeonbed og Godtnodigbed, holde of et gjsee et ungdonnneligt Jndtkyt og lo og flog med Hooedet « sont en Stoleplge, trods sine folfte Tander. Pan giotde s ngnige lot et oeere meget opnnettsom tnod Festen Mc : sittlott og» teoede et heoe onndet fln gemle Slcgtnlnge spie-U « ,,Jeg bete eldeig let en see elendtg Vej,«« bratnntede Festen Dongel need msrt Blit. »De oi fotelge Forese oek set-, beebede jeg, det oser foe sidste Geng, og tcntte oldkig otttnlbe tonnne lgien.« ,.Jeg teoede det heller ltte,« foeeede Moder-ein «Jeg » ; fee-ow, je oentede besinnt, et Festen Meclnlock t Mel -lestiden fde lcngst stulde ocre dsd og hegt-even. Det er thtz book denne gotnle Lotnde beengee ved Lioet. sent et elleeede boee sirsindetyoe see get-mel, Jofefe.« · ,Jeg oed det, leg die tlt not regnet bendes Ilder eftet. « "· ltte nndte entg, one bun bleo over beedeesde Aee Rot fee- ot lede Ittg oente rlgtig lange m Ejeni I III-Ie- elleeede fyeeetsoe set geknetet » nett-Windesw- me — 1 — Pnrtr, da jeg ja fea fear denke-Z Benge. J Ill- Tilfiklde sll jeg lade denne Tal bäiae e: Disan ozz iade Elertet fsrfnlde, naar zxz ers-er de:. « Irr inntii e var e Lan-Je n: es hinte. Or er her-Des narrnesce Zickzrtmnzk a; lzgn ern-a sog agsaa bemerke-, at du derer Essensea Stätten oz derser bar mere deretrrgeoe For drtnger end- alte andre. Jeg oitde los-Zier cike dar-e anfet denne , Reife for nodoendtz, ask-z riie Punkten havde sireaet til rntzz, at hun hande dedt en Vers r England am at staff-.- siiz en Zel- 9 fiadsdame, czz at Zenne fnart erlce rnstraffe IF Betrags ning af, at en fremrned nonltgvis innde finde oore Ums-steh ftnder keg, at er iiie iunne here farsigtige nai.« »Der innde rrgtrgnoi ligne den garnic, at hun los seg bedanke af en Enentyrerfie og testanrenterede hende hele sin Jamme, " demæriede Freien Zeug-L »He-is den oentede Selfiadederne er en Plattenslagerfie og forftaar at trlsnrge fog hendez Bepaagenhed, hnad fial der do dlioe af notg? Jeg fynes, du innde not have forhindret, at hnn antog nogen.« »Leg? Ta ijender du derartig den garnle Jofefrne Mc Mal-et Hnn er sea stadig fonr et Muldyr. Dog jeg er iotnnren for at forfege paa at faa fnaiiet hende den Sag nd af Hooedet —- Nna, not ere toi jo allerede nnd Maaletl Nu fmil sedt, Hofes-K Vognen holdt ved den garorle Jadgungsdeu Tjeneren : fteg ned, nabnede Vogndoren, Tanrerne steg nd og traadte indi Ziottets state Festhal. Tet var et nendelig ftort Bat-elfe, hundrede og dato tredsindsåtyoe Fod langt og tresindstyoe Fod bredt, med Vin duer i degge de faralle Ender og forfijellige Tere paa de lan- i ge Stderæggr. J tre Kantiner brandte lystige Vrcendedaal; flere ndfiaarne Kaiielaonsfijarrne stad rnndt onoiring, de forsijellige Sofaer var ooertroeine rned Leder-, Mel-lerne var af otdfiaaret Egetrse falsocrrt formede og sorte af Alderdom. Pan Vaggene hang der Besser fra alle Tidsaldre, ganunab dags Stridseifer og Hovedet af en vild Tyr, der var hangt op oed Hornene. Gulvet, der var af Egetrre, var hist og her betagt med indisie Tapper ag Tyrefiind. Den store Hal gjarde e: rigt, imponerende Jndtryh En gammel Heil-endet i Nationaldragt ferte Damerne gjennern Hallen ind i Modtagelfesoarelfet og fiyndte sig dort, for at melde sin Hersierinde Gatternes Ankunft «Jeg haader, at vi iiie finlle blioei denne gamle Rede langere end til i Qoertnorgen, « sagde Fru Dougal gyfende. »Du traiier ooeralt her i Statut-« »Lg overalt er der Rotter,« tilfejede Dattererr »Jeg header blat, at ieg endeiig en Gang ionrrne til at tiltrade Aroen her; tht ieg er led og ijed af altid at giere noig eisi oeerdlg for den gantle Freien See-· Horn ftod foran samtnen hpori der drændte et Baal af Brandeinotder og saa sig foragtelig om i Var-elfen Dette var langt og laut, hat-de fort Tradeiladning og merke Verg ge, sont prydedes af for-Heilige paa haidt Papir tegnede og indfcttede Tegninger og Silhuetter. For de nrange Vinduer var der afdlegede Tamasies Gardiner, Stolene var hanrde og iantede, Tappet flidt, »Mei« sine strenge Penge innde Freien MeKinlock nai have et anstandigt Modtagetfesoarelse,« fagde Freien Dou gal. »Par! sine private Værelser edsler hun mere end noi. Diese Mehler paefe i det hejefte for Pulteiaarnreret.« »Hvorfor iornoner De da her og denytter dem,« spurgte en strattende Stern-ne, der forfirreiiede Moder og Datter. ,,Naar de iiie dedage Dein, hoorfor blinkt-De da iiie dorte.« Faran Fru Dongal og hendes Datter stod der-es Bart inde, thi Stenonrens Eferinde var tagen anden end Freien Mrkinloch Det oar en lille, gammel Dame med liolige, J forte Dim, fnehoidt Haar og merie Dorn oon Monden. Vorn dar en gammeldags Kappe nred en dred Pide. Naar hun gli, stettede hton sig paa en Stoi, stient hun trods sine sirsindstyoe Aar rneget godt haode innnet undoare den. Hen des Forstaood var ilar og iiarp; i Feige hendee Sie-statu ges Dorn var hun egensindig, gnaoen og hævngjerrig, mis troifi nopd enhoer, oned Undtagelfe af sine Tienere. Trodd disfe Fell var hatt af Naturen adel rettaniende, og der sijnlte sig weget godt under det frastedende Ydre. herrdes Tillid til Mennesieden var forsounden, da den Mand, fonr hnn eifiede af hele sit Vierte, forlod hende for en rigere Arvings Siyld, og da hun mnatte erijende, at han tiie havde eiiiet hende, men iun heades Penge. — Da i Aarenes Leb hendeg Penge havde formeret sig, hendee Gad fer var blevne vardifnldere, hendes Dorfe i Edinglonrgh gav hejere Reuter, giorde Lyiieriddere sig igjen Umage for at pinde det rige Bette. Men deres Bestrebelfer foäleo de standig uden Resultat. . »Mln ijare Freien Joe,« raabte Freien Dringt-L i det hnn ilede hen til sin gatnle Slagtning og omfavnede hende, »jeg glader rnig saa meget ooer at se Dem! Naar jeg trenier paa, at De har hert, hoad jeg lige sagde oon dette ijare, garnie Varelsel Jeg er endnn socn et Born og siger altid, » hoad det falder rnig ind.« Freien McKinlock befriede sig rned en Grimace for ben deg Omfavnelse ög faa sig not tagen i Bestddelfe af Fru ; Dongal, indtildenne ogsaa endelig oaiiede tilbnge til sin Stol, aandende tnngt og glippende underlig oned Øjnenr. «-Doad har egentlig fert Deon der til, Zesniona ? « spurgte McctnlocksCasiels Verlier-lade piudlelig. «De var der je sidste Foraar.« « »Ni, hvor gierne oilde jeg tiie vare her aitid,« fullede Irrt Densel. »Du andrer Inig iiie, Freien Joe, at De holder faa meget nf dette ijcre, gamle Slot, —- det hat jo paret vore Staarfadree Opholdsfted, Siuepladsen for deres Deltegjerntnger.« »Den l« drununede Freien Meclnlott «Scon ieg fer, ere Hestene satte l Stalden,« faqde Fett Dousah «vi oille altsaa ldet mindste dltoe til l Augen« «Jeq heder Dem, ringe, Jofefa!« sagde Freien Mc Mal-ei. Freien-Bangen eingede, og heiter-oberen iom strais til Spore. ,Wettle,« fasse bono per-sieh ,lad Erden-reitet nd ioofte es epomore. « W ,cg nie gedjeg net cis-e, M der egestiig heee fett ( edee her tiL F eigne-et Tikfeefde ikke edees Lieekighed til mäs, ehe der tese jeg ist-, en J esse-e eikde foefikee Teig der hele Kateeee.« »Es-; alligeeet ee der net-v Gen-dem jeiz givee Ter mit Led danke-J feeäkeede seh Tons-l ieeig. »Sei-e Te sed, Zeiten Lee, fes-e jeg i zeesieedselfe seh Pest-e Greise; hnn stres seig til, at De kecke kenne-It Des til en Beet i England engaaende en FREESE-sag ekz — .Hss k · »Og fes tsnkte jeg, et Te Hutte file-Des syg cg ene, oz jeg ee deefee Lassen fee te kede Des Festen Jn, ein et lege seh es hies- eg beteegte see-e Dns fes Deees eget.« ,T«ette leder- seget Mitg; seen Fez eifkee sein Jeiheb.« »Ist-gen sit inIKeknke sein« ,Jeg Tal net fels siege fee, et dem itte stre; jeg vil ikte rege seh Dest.« Fen Dinge-l fee Ieset stnffet nd, seen hem fettede sis hurtig eg segpdte pe- Itz: »Na sel, d- De ikke sit kenn-e tik ess, tjseee Festen soe, fee sit De sei idei sent-fee Mitbe- et en ef Deeez Slagtninge dtipee des Teue. Es kmet Setßebsdsue vil ikke etffe ellee pkeje Teen fee- en If Dei-es egne. Jefefe pil de fete sig kykkelig eed et steckte dkiee has Dem, eg seen Tene bi fein en Dettee.« Festen III-enges xikkjendegae nieset tydekig ped sit Mine spil bog ped Festen Mesintockä Ryg sin Medbydelighed foe et blive het; enen her-des Modee led ikke M et bemerke disfe Genua-er og Tegn pe- Uniljr. »Mu: jeg sit ikke behetde Josefa,« foneebez Festen Mc Kinceck ened free Assenhjæetighed. ,Jeg til have en ung Pige der ikke ventee endet end fin Len, ever heetn jeg san befsce efiet Behag, osg seen jeg ten Lade mit ende Lune gqa nd esee, meet jeg ee gnnoeen Jeg teoe ikke, ekt Jefefa pag fet for mig, De behsvee der-fee Me, at lade hende blioe het. Nase De eejfee hjeen i Morgen, man De jage hende need.« »Den Tenke pinee mig, at De sit sage en gsnsie abe kjendt, ung Pige i Tetes Hus,« jagte Festen Deus-L J »He-n etsikkeet en innige-eh fempittighedsghf Eventyeeeste.« ; «Jeg steil net passe pe- hendez mich-see hin mig, kqn ! hun igjen patke sin Kosieet,« bemerkebe Festen MeKinlock toldblodig. «Jeg oentee fee steigt sein Selfksbsdeene hveet Ojeblit, Jemiknm Alleeede i Gase heejeg sendt den luste de Vogn til Colle-Idee eftee heade, fee It Histeae kanne me eigtig Leiste, nasse han kenne-et i Deg. Hun meet fee-et tun-e peee hee.« Gjnsteene sekslede betydniugsfntde Blikkr. XV. Den nye Seljkabsdcime. Da Vognen med Talen-es kjtkte ind ad Poeten til Kin lock-Cnsile, trak Festen McKinlock heftig i Klokkestrengen. Hsjlænderen kotn atter til Syne, hnn par dnnde Port ner og Tjener, voerhovedet et Faktmn iHuåholdning. »Im snart Futen Wynn er siegen ud, stal man fire hende til hendes Verelse,« defnlede Slottets Hersterinde. »Madam ngtndet stal opvnrte hende og gjpte det hyggeligt for hende.« Hsjlcnderen buckede vg forsaandt. Te Blicke, Fku dg Festen Dougal vekslede, viste tydelig dekes Skusselse; de kunde nirppe oppedie det Ojedlih da de cunde faa den paa gjældende Person at se. Deres gamle tige Kufines nye Sel skabsdame opvakte allerede forud detes Uvilje; de hnode in tet indetligere Lnske end at lære hende at kjende og da at de vife, nt hun oitkelig var en Eventyrerfke og intrignnt Stab ning. Det var intidlertid klett, at stken MeKinlock gjen nemsknede deres Hensigt og fandt en ondsknbsfuld Tilfreds stillelse i at fpkende detes Nysgjerrighed endnu langen pnn Pinedcenken. Pan Festen McKinlocks Befaling blev Dolores, eftet at hun havde forladt den gnnnneldags Kaket og havde be ttaadt den store Sldtshah modtagen af Madam Magruder, den gamle Husholderste, ogfprt op ad den brede Trappc med de mange Afsatscr til den øvke lille Hal, fra hvilten man hnvde Adgang til i det mindste seks beboelige VierelseL Madam Magrudet aabnede en Dpk til hfjre og fikte Dolsres ind i det forreste af tre Beetelser, der lqa dven over Modtagelfesvcetelfet. Det var start sg rumtneligt og havde fein Vinduer, to til den ene Side; de tre lige over for Ug gende vendte ud til den fordnms Hade, der nu var bleven til et forvikret Bildnis. Det glindsende sorte Gulv var af poleret Egetrce og de lagt med stote Smykna Tappekz paa de mqtgkaa Viegge hang omdifulde Maler-ich for Vinduetne hang spare mitte wde Dantaskes GardineL J den mægtige gammeldags Ka ; i ! inin drændte og gnistrede en klar Jld, og foran den siod pan l F et blødt Angokatnppe en lav Lænesiol detkukken med rsdt l HDamafL J en Alkove, der kunde lukkes med Portieter, ( stod en frnnfk, lav Seng. Det hele Verelse gjotde et vn1«mt, lyst, elegam og tiltalende Jndttyk. Frsken McKinlvck hnvde vel ikke anvendt nöget af sin Rigdom til Vedligeholdelien of sin Slægts fodtem Borg, men hun havde indkettet sine egne Vctelfer og de for heut-es tilfteldige jSester bestemte Stuer nnd modetne Lukiud og gammeldags Hyggr. Madam Magtudek hqup den unge Pige need at tnge Tsjet as og fokklnrede intens, at hendes Herska for Ojedliki tet af Gießer dlev forhindret sen at fe heade, men at hun snart vilde komme og hilse pas hende. Dolomk Ungdoin ovettqstedr den gntnle Dusholderste, sont havde trott, at den nye Selstäbsdnme i det mindste mutt- vnee tden sau kaldte Middelalderz hun rystede derfor betnntelig paa Hy vedet, da hun giknd. Delos-es laue stg l den dlsde ch ved Ksminen og filede sig i det tumm- Ws fra den stark-, flammende Jld. Dei fäntei hinde, sont om hun Wy naqet Den-new ism Mc« WI- fm Es bssiyttode hende mod den stoee Leidens Ism. »Ok. WIMM sich-M- Mås MI- M Freien McKins Am fssk It Mit-ARIEL neust- dum «og at Wisftdn et vom-indes med leg Its L — ttot, at den tostelige Filelse af Selvskwkzghed I mig nd ooet alt. Feg oil staasped denne Mszc ; Jede ten-. en ttasast T·attet; hukk mag jsze ISFMJ saa entom uden naatotende dlszndt fxz TWMIÆ Messer teddtg v:lseg totqene nrin Lin ogfgshurn W detale boet engste Zttlling tilde-ge as de Pssz km xsp Reddutn hat lagt nd tot mig.« ’-«·" Hnn lnttede sin lille, tsde Mund med en z pagelse, det pidnede om hendes fast- zog-M Esalden til nn Onkel. Madam Magtndet » tnd og bat paa en sitlig Ptafekxkkkhgkke m Forftistning; hnn tullede et lille Betd he» ped den unge Pige og satte Batten detpaq, «De ntaa nn gjote Dem det eigtig seh-gekng LMM degyndte hun mes modetlig Gab-H heudes Hjam ff vattnt fot ,det nnge Batn«, sont han taldte Trespka · jp unseres ieke pagsede ki: de ges-te Fort m Kinn-e- « « fDoe maa vate dygtig trat as den lange qukk TM » don ttl (!allendet, ganste bottset fta Vogneng EIqu din inudtede Yes, ettet at de haode fotladt Togkk« Nu He ud not til at ndhotle Denn Tet gset en godt at se s» dan en nngPige sont Dem i Slottet — et have haft i mange Aat.« Tolotes saa smilende op i den gantle Kones cttligzzxh stgt, og dette Entil vandt fuldtonnnen Hushaldetstens Hm Hnn ftjlentede The fot den nnge Pige af den sitlige Szzkzks potte, stat den stegte Hatte sat, gjotde hende opmatksmiu de var-ne tistede Brodstivet med Senat ag siegtede veuxiz omhyggelig omtting hende, sum en Hone om sine Kyllnzz Tvlms lvd sig det sinage og snattede imidlettid nnd Eih dam Magtudet, det g To hende noje Undettetning ein Lenz nye Hetftad og det gan- Flot. »Klotten sets bliuet Maddagstnaden tettet an, szkk Wynn,« fagde den gamle .Insholdets’te, da den nngk sjz lænede sig tilbage i sin E«Il. «Seedvanlig spika FHZM Kinloct alene; tun naat det et Selstah, udfoldet hat Ez fotdunt stot Ptagt og ooetholdes det den streng-sie Exka Hun holder ooetntaade meget paa Anstand og nehng Stitte og hat ogfaa Ret til at gjste det; thi han et etslk Kinlock, den tigesie Dame i hele Egnen og Familiens LI hooed. Hun ventet af Dem, Futen, sont et Bepispu Detes Agtelse, at Te altid modet selftadstleedt til Mist-z Hoil Dem nu nd et Pat Tintets Tid, og naat Leda-il tlade Dem paa, vil De sinde Detes Kosten her iDekki Paatladningsoætelse.« Hun aadnede need disse Otd en Dot i Alte-den, sg Te lotes tunde se ind i et stott, lyst Paatladningsosatelse, fn hviltet en anden Der fette ind til et tilstsdcnde Vaters-» Madam Magtndet lnttede igsen Dtten, dottfjatnede stgsz ooetlod den unge Pige til hendes Ensotnhed. Jmidlettid oat Festen McKinloet hleoen i Mel-tagel sesvætelset cned sine Slcegtninge, indtil de dleo hende not bydelige oed de Smigtetiet, hvotened daade Modena n Tatteten ooetsste hende· Hun tingede endelig paaTjnd ten, denne tout og statede paa hendes Spotgstnaal eth detvcetelset out udlnstet, gsennemvatmet og hetedt til et modtage Gjæstetnr. Festen McKinlock desalede at senden det den, sot at de tunde udhoile sig estet detes ansnatgetle Reise. Besalingen bleo opfoldt, og Dametne bottfjenede sig med lidet smigtende Huttighed. Da Ftu og Festen Dougal desandt sig alene i de: n oiste Vettelse, htsd den Uoilje stem, sont de havde stillt under et smilende Ydte i detes Vættindes Verstande »Du maa nn sitze, hvad du oil, Josesa,« degyndntn ældte Dame i en destetnt Tone, »jeg vil dog blioe heilte lange, indtil jeg hat ndfotstet denne Ftoten Wonn. —FTI« ten Joe et meget gammel og tan detfot let dlite et Dyttt fot en Bedtagetste; han et i Stand til at nnddtage Es W Atoen, at testantentete den til en anden. Saa vat allen-n Ansitangelset, alle vote Fotoentninget fotgjaoes. W vote betettigede Fotdtinget, forgsæves ogfaa det, at tibm optaldt dig ester hende.« »Jeg oiljo ogfaa blive,« sagde Ftoten Teugalsn indsaa, hoot nodvendigt det oat for hende at verengt W egne Interessen Tenne Ftoten Whnn et en Kn, dec. detom et jeg fast overbeoist, tontntet het til meddennl ovetlagte Plan, at ttlsnige sig den gamle Tosses Bewegte- . hed. Hnn hat ganfte sittett Hensigtet med Emten MERM locks Godset. De ete et siott Lod, .men fes-n tukl fSSM vinde.« » »Ftoten Joe tan itte leve lange endnn," Us« HEF Dougal i en saa grundende Tone, som om han omdvgszmg ovetvejede, hvot tinge Udsigt thten MeKinlock bavde mit leve langetr. Hun blioet soag — meget vagI Nsm M« ete ydetst fotsigtige, Josesa, blioe oi stutne nd VII W« tht den gamle hat altid ocetet et let Bytte fee Bett-gis Ten fatligste for os, ög den, jeg et mesi himle spr- STWI fotd Melcomde, hendes Grandneoo. Sas III-IS W « vertet myndig, hat han tegelnnessig besagt denke hoc-: Blat, og jeg trot, at hun holder as haat. Du bAU l H mng leoede sont en Odeland, vat hnn meget vPMST UT Mo de sidste Aar, siden han et dleven rig, hat M ;"«::E«f:d;g fotandtet sig og et nu meget agtet ogsaa i dek gsdck Heu-es Han vat Lord Osvald Lennöt’s dedste th og es sinnt-H . Ven as hans Ente vg hsns Inder-, Gteo Sankt MML Te ; et matteligt, at han itte giftet sig. Its UUk33"«J«.«e«s endnn i denne Maaned totnmet til Kinlochcasisp « s et nicget ensontt og tjedeligt sot ham her ttods III-ZEIT tnnde du, .Jofefa, naat du fotdlioet fsmmm TM J« her — — — ff Ts dxi « «F S Tom thxs Uckglts « at CFZCL CARL zn « Mkbn Eisen X; Caskiz OW- som n ksk »Fange ham og saaledes fotene han-I VI """ "«,»««.-.«. bleo den tloge Moder afbtndt as siu Tskm d« CAN-g nogen ovetsipdig Finstlelse. .Jeg hsk Allmde So« »H detpaa nIete end en Gang Mödet; men det « AU« M« tedes for mig. Alligeoel vil jeg endnu M GUng Wü Naat man tnn tnnde bibtinge Metcomde den« : Essigs ning, at jeg haode strtst Udsigt til Arten, W VW leg-EIN sage i Ver-di i tm Hin-. Hm pine kadogsss IN »M; Wie flg ened entg, naat han detmed tnnde fss WW Kinlock.« tevs k« Gans-meet