Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 6, 1890)
Handlunka i Amerika. ; ;I;» Vernimm Saloon iSqm crilxeden III· Fiesnm Califomia iIIIIIiIiiII IIrd deedkunkx Ta »1,«-»1j1.8-3tn«) ;«I.quII-II«en of Grnndsienen til sinIdInIIniile Albejderforenings WH I IElIieIIgIl, ioIegik Søndagen IlIIIInII Ill. Iliftemiiddag· Pro IIIHI ndeil fIn Hallen IIIIHIIIII EvanbeIg,c iArbejdek i M IMIssiIi strlschet vedSyd Ostia IZIlIIIIIsiL fik fInI«. Torsdag Aflen sin »Nqu plIII hojre Haand afskaaket. » Hm IIsoksigliglIed vaI Aatsagen spkzg HXIJHIIL IIIIIIIIIII NlIIlIncI i Spokanc Falls, bleu IIIIcIstIldeII af sin Søn Inn IIkI IIIkIInebe lIain derfor for Ret YIIII IIIIIIIIII sin Son under Reiten «I:. .kks.IIIIIIII lngaaek for adskillige IMM »Im-I eI Todtsfald indlraf forIige »Im NMIJ Ien sont Folge of Eksplm Iin lIInIIcIsen »Tioga«. Den nlyk 1.—IiI.IIIV:..liII-IIII var Hans Christian « III-I IIIeIIe i I·)IIde Parl og efteI·la III IIIIIIII Vorn. Han vvr stræklelig Mndk pan Ansigt, Hænder og Arme. ! liIIIIInI (I«·I·iIl«I·oII, en soc-Ist TjenesteY ,II1en innden dod i sit Verrelsc i Mle Wiss Etr» (I«lIic(Igo, fort. Son liTIIcsien Inn· plIIIskI·uet, og lInn lsleIIIII lInIII lIf den udslrønnnende Tei foi«IIiode6, at hun har be II chIIiniIId, Iljont hendes MadInos « IIII—.;»« Bun, ikke knnde opgivc no nInliglIsInnd til saadan en Hand ilI., I. Lieiginmn iLeriIIgtoin Nebr. III lInllIIIIeI for at have Inyrdet J. III-Inn, II· IIf EInIIIcn bleoct fri DI. lister lIIIIIII Losladelse fIa Ulrng iIlIIIlImI III lIIInI HnslInI IIIIIdt af ·I. It LII·nIII·I, deI var lonnnet sam I IIII In lIIlIInske haIn i Anledning of LI ,«Iiisindelse. IIIIngIIszIIIIIIIId Lind fra Idet Min enITiIIIili blev forI«. Onsdag gjen inieiet III-d den repnblikanskeKom Riegel-IIonnenlion iMankato. Bed iIs rlluelnlioner erklcrrer sig i Fava lII BindelIaa og -IIkker paa lnnx., liI IIldei Solvbillen, Anti iIls:.«.-. -.- INlellIneslalSkLIIIndclsyloveik T.·I:.!l BiIIIgeforciIiIIg. ·"·1)IInIslIl «tl.u·lIu--Il Onilding Association« kevnei IIIIlI et Kompagni, der er ble IzIIIIniieiel i TaeIIIIia, LLLaflIingtoiH III: JlliillIIpiIIIl Pan 810I.I,I.IW. Ism :z·;-.·«.:s:— TiIelIion besinnt IIf solgcndc: II Il::deIiI-Ii, :)l. M. Jcnnigsen, I. J«II hinnIieIsen, P. P. Dalby og »H, Allsk I l I l IIki nIIIile Ball ,,Tlo1)d«, Kap , uiicjlcdc fIa lsjnantmmmo liIilIIIixI SIIdlIIst den H. Juni, be iiI til l«’!lIil-.IdelII!IiII, Ined en Besal g InIlI lI Mond og en IIdning af I-« Tonder EnlkeI. Siden lIar Inan lIoIInoget hverken tianrtpj Ellek O««ieiIItning. Man frygter, at det gaIiel Iil Bunds ined Mund og Mus « Eucnsleisnc iLaIvrenceville, Pa., IIIgIIIIiieIet en Iepnblikansk Klub er xllIIIIII af John Eriessons svensle ulIlikansle Klub. Embedömændene PMsibeIii, Charlcs MalIngren; Vi PI«I1·I·idI-II:, Z-. P. Caspar; Sekrec Einig. Rorninz Kasferer, John WWUU IllaplejII, Jocl Stang. Na Iliiering af Svensscrc ei· et af Klub vSHIIvedioIInaaL Klnbbenbegynder loInlIing ZU MedchIInIer. ' lTII cIf de nchl brulale Handlinger, III lilencn lIIIrl om der paa Egichl Wg llg i Stenensville, Mont., for sen. HIblIIndI et Antal af Arbejdere, T Eljmiin Toring hat i siIl Tjencste, Ien IIIIII iucnsk Mand ved Nann An Ulclien IH Aar ganIIneL TIM X geNIennIsle sIIIIleIJ ka have tI ent soIn kclnef u de cIndIe Arbejcheci Raub : III l link-ans NloIsIIO vlco hatt-in IscIn nf en .«Ii«lI-cndeI ved VIaIIn Tom T·1«’s"-·I’I III Isl.:iIct, san lIIIn var benidsk thl MI- T'oI-ing, Nieren IIf Sudel, -:I:-.: ··I·-I· III give Vereining oin Til :«««-«Y’«"" VII leslee for, III den inixIIIInd :««-j«-»ZIj-.:lp, sigeo at lIIIIIc ladet LIIIIIIE pp IImI IHIIlofleh pxm et is« ’«I"l -!,cd ch lob lIIIIn VII-re XII-! II noqen lo i III lIIn·.. lin JUNle lIm koin Ekel-can lIrIiche Tid -’-»k’«’1:e lang Hunnen, og fandt hatn :T«"’Lli’-L—, ligodende lIIIadc IIf Ljene, L Usplil III-nie og IIld IIf Fluch Halt r««l:s’ltil lI.·IIe til VII-. II IIg sik h celp of TWDI dII gik Incd haintil Lo . cIIild, lIvor de fandt den lllykles i III kecnde Tilstand, og sik lIIIin « sv UT IT Insxisende Verlele hvdr hnn NnN lIliIIe pnaieL Fmsssk l lII·i·eIleI«et. Lcisgerne eIs IniizkIIIndlede nnge Mer iV «"·.’»I’, Ile fis-I- TIliIidvaIsc III » . TiiIntsl Befochiinqen, IInII « « IT «11·lIelIn·I·IdlinIIden lllyllkli M cll UiUL — LUIII l is W Uejfescmtidb Af Christian Michelfen. Da jeg har en Del Venner idlandt »Sijernen«s Lasere, stal jeg meddele dem et lille Oasrids af min Foredrags Reise. J stei af 3 Maaneder iildagelagde jeg ca. 8000 Mile og afholdt 32 Moder for Siandinaverne i Nord-quifpkuiq, Umh, Nebraska, Jowa,Jllinvis og Wie-; eonsin. Det var den niest dehagelige og msst leteriae Tur, jeg hat gjvrt i mit Liv. Jeg gjennemrejser de mest romantiske Biergegne, hoor de flere tnsind Fod hsje Stenklipper snart stod sont lodrette Mnre og fnart laa hulter til bulter iden vilde sie Forvirring. Snari gik anen henover flere hun drede Mile brede Ortener (tho gkeat A merioan desort i Nevada), hvor kun Kaktus vg Salviebuske gror, vg snart bragte Togei Een over frugtbare Mar ter og ind giennesn friske givnne Skove cller langs need dejlige Sper. Oh, Naturen er en dejlig Bog at stu dece i; dens Lektier ere inspirerende, lee rerige vg opløftcnde; men det er et kost bart Viert at sindere i, hvis man stal rejse meget langt for at lcese ichs aand rige Blade· I Utah besagte jeg Standinaverne i henved 20 Setleinenter, fandt ibiandt dem tnange varinhjertede Venner og ikke saa faa bitte, intolerante Bigotter. U tah har udentvivl en stor Freiniid for sig. Biergene ere fnlde af ædle Metal ter, og Minedriftenstaar paa et hejt Ub viklingstrin for ikke at tale oIn Agu dyrkningen, der foder mange tusinde Fa miljer i de farskjellige Dale; dog har Jordbrugerne der den befvaerlige Lod, at de inaa overrisle Landet Sommeren igjennem, da det som dekjendtikke regnet i i mah. ,,Hedningerne« have Overtaget iSalt sLake City og Ogdenz men man maa paa ingen Maade tro, at det er saaledes i Seilementerne, der regerer det »hellige Prastedønnne« med kongelig Myndig hed, deis Ord er Authoritet i alle Ting. Fletkvneriet prakiiferes monu nie-n i Londonc, og mais-gn- uc de, iom gaa i ! Tugkhufet for »Gut-I Skyld«, d. v. s. for Konernes Schw. Dog ev det paafaldende for Een, der for over 20 Aar siden hat boet blandt det Folc, at se dem nedbojede og forslag ne; dem, der tidligere fvltc saa trygge og kjække fordi de, sotu de troedc, var lige paa Nippet til at overtage Herre dannnct over Jorden. De ventede jo nied det allerførste, at Jesus skulde koni ine i Skyerne, og at de sknlle regere need hatn. Regere og herske var deres hojeste Ambition; men Bladet har vendt sig — takket vcere Oplysningen og den frisindedc Folceaand. Priestestab stal aldtig reget-e Amerika ! J Iowa fandt jeg Danskerne mere velhavende end nagen andre Steder. Der var de ogsaa meget talrigt represeer teret. Agerlandets niest almindeligePris var 20 a 25 Doll. pr. Acke. Wisconsin forekom mig at have mere tilfcelleds nied de t natnrskjønne Dan lmark end nogen anden Stat i Amerika. Wisconsin, særligt langs mcd Minne bago-Soen, er romantifk. Rundt vni Søen sindes store Egcskove vg Valnodjkooe. J disse Skove er der fuldt af Haslenadder, vilde Hindbcer, Brombær og Jordbær. Sæden stod fro digt paa Markerne, rigere og kraftigere end nagen andre Steder, hvvr jeg har været, hvilket maaske har sinAarsag deri, at Agerlandet der er ryddet Skovland, og saadant er sont bekjendt det frugtba restr. Langs med Floderne og Søerne sindes Fabriker. Hvor der sindes Fadriker eke Millioncrrerne bosiddende i pragtfnlde, solide og komfortable Bygninger, men paa faadanne Siedet fes ligeledes en Mangde sinaa Hufe, hvvri Arbejdernel bo. Ja, dette er Lande-i for Faitigfolk med; m a n g e Born. Der er en ypperligi Lejlighcd for Forældre, soni ere ligeglade,( cnten Bat-neue faa Skoleundervisningi cller ist«-, der kan de fende de smaa hjerlH pclsfe Sjæle paa Fabrikerne for at trcelle fra s-Aars Alderen. Jeg var nde i adskillige Fadriker, hvor jeg saa de to Tredjedele af Arbede styeken bestaa af Piger og Drengeborn. Trods alt dette praler Amerika af sin Kultur, sin Civilifation og matten-Frem skridt. Men lad gaa for denne Gang. Amerika er et finukt Land. Wiscon Fm « Mc Zosnkncrrose og California er dctH sagte Winter-lile Tkt uil vift vier-.- vansieligt at finde en th i llniancn fkjamlckr »F WW MIN «g(·1ig oni Summen-n end Wisconsin. Nunr drt blot iike var for den-Z Bittrer. Uh, ha! den fisygtede Wisconsin-Winter, naar Jack Frost gaak omkring paa Vase sokkekne og bidek i Folks Naser og Pren, nden de neppe ved det; first naak de m stive, gjsres den sskgelige Opdagelsc. Stakkels Wisconsinianeret Danskerne hat mange Foreninger der oppe, men adskillige Stedek er de tnange Fokeninger tun et sskgrligt Tegn paa Uenighed. Mandagen den ts. Juli satte jeg mig paa Taget idct skjvnne Oshkosh, Wie-» og kjme hjemad og ankam til Nord-Ca lisornien paa knapt 5 Dsgn. Oh, hvar var det smukt, som man kam hen over Sierka Nevadag Nygradt 8,987 Fod oppe over Hansladen ved Summit Station. Vi rutchede nedad op nedad i styvende Furt. Her ag der kjørte vi henad en smal Biergtyg, hock sra vi haode den mest henrivende Udsigt over de utallige stovbevoksede Biergtoppe meni Sardeleshed Nedsigt i de dybe — flere tusind Fod dybe Afgrunde. ch hat kjsrt den Vej flete Gange, dog altid om Ratten undtagen denne Gang. Men jeg er bleven saa vant til slige grusnlde Tun-, at Radscen hat-tobt sin Brand. Nu er det deritnod lutter Jnteressr. Endnu ct Døgn paa Bauen og jeg gjorde mit Jndtog i Los Angeles, hvor jeg mødte min elskede Familie samt gode og trofaste Bennerblandt Landsmænd og Amerikancrnr. I- . s De as mine Landsmænd, sont anske mit nye Skrist ,,Slagct paa Li vets Korsvej« (48 Sidek) kan saa samme for 25 Cents i Frimærker ved at adressere: Christian Michelskir, Station A» East Los Angeleg. Randolph, Kauf-ts, 27.Jn1i, W. Redaktpr ns »Stjernen«! Behag at optage nedenstaaendc i De res cerede Blad. — Da jeg sor et Par Uger siden leeste et Stykke i Deres Blad strevet asChris. Nelson ska Minden, Sie-l durfte-, med en Opsordring til Lands mcknd at gau til St. Lonis Valley i Co lorndo. for at sc paa Land, og da jeg hat lädt Jäsendskab til Forholdeue, anser jezz det sein min Pligt at sortcelle Landgmænd hvnd jen, oe’d out dette Land. For en 3——4 Aar stden var der et Pnr svenske Præster sont strev i de svenstc Blade og lovpriste St.Louis Ballen sont et rigtigt Parodie-, naturligvis betalt derfor af JcrnbanesKompagniet. Fol gen var nt jeg tror at over 100 Personer, her sra, gik derud. Mange sad i gode Omstcendigheder folgte hoad de havde og reiste dernd. De fleste ere sor lange si den kommen tilbage igjen; en Del lever dcrude cndnn og venter paa at saa lidtz sor der-es Land, for san ogsna at kommej tilbage. J Forstningen gik det nogenlunde godt; nogle presemptede Uns-Land og gjorde Laan i det og sna rcjste sra det, nten da Lanne-Kompagnierne sandt ud at de paa den Maade kjpbte Lundet for mere end det er værd, sagde de Stop og ingen flere Iunde saa laone en Daler pao der-es Land. Jrrigated Land er vist nok godt, men i St.Louis Valley sindes der intetVand at irrigate med. Jordbunden skal beim-s den oeere os en daarlig Bestosfenhed, ikke andet end wdt Ler, Sand og Sten og ntange kan desuden ikke taale Klimaet dernde. Jeg havde en Mund i Arbejde hos mig isjor Esteräar som havde arbei det paa Jernbanen dernde; han nmatte rejse dersra. Han haode lagt syg iPueblo i site Maaneder as Biergseber. De fle ste, som reiste her sra Pladscn Ined en Del Penge kom tilbage igjen med ingen Ting. Dette tjener til Underretning for Mr. Nelson saaoelsom for andre. H. Ostergaard. Ord, Valley Co. Nebr. Ten 1ste August, 1890. Overalt hol-er man Folk sige, at Oom isa tuiluke. og nogle siger at Gifte maal is o- kitilutse; del tørre Vejk hat faaet Prisen paa Com op til 40 Cts. og Meuiugen er at dct vil blive en Dollar. Der vilde nat-e godt at oide om Tørken er ovcralt i Nebr» saa Formere, sotn hat Kreatur-er og Spin, kunde dankte sig en Mening om de kuude f-a Majs stag tet hettil for rimelige Prisci-. Eu Ums Kiln Olub er bleven opret tet her, og mange Refolutioner etc blen ne vedtaget. Vedtaget at Negjetingen laaner Penge til og for D pr. Cent, — det vil sige i Howard og Valley Cpuntiet » kltn; at Jernbanerne stal tilhøre Regie Yringcn og at de høje Etubedcr gives for Ede forstc 5 Aar til Mænd (os:"-), fom hat IMod til at foreslaa Fomndringer. — Eszsedtaact at Vand er del bcdstc Medicsn for alle Slags Sygdonune og for Folc! I Stolen Nebr. kun at dritte koldt Band L- Vedtoget at Mandfolk over 60 Am gamle ilte mqa giftePiger under 20 Aar. —Vedtaget at sende en Former used Bett-i Nasen til Lincolu i Winter, og der arbejde hen til at ingen fri Neiser paa Bauer-te blive tilladt, duldet stal vers farligt for linitfom Syst-disk Grundet pas de megct faa Bemerkt ningcr fra Ocd og Omegn, hat Dan skeme tankt paa at optette ct Blad — det stal hebde ,,Sprsjten« — og stal re digeres as vort bedste Talent Siden jeg sidst saa noget Nyt fm Ord hat meget foraiidret sig. Mr. C. C. Paist, Geni. Mdse., gaaet under-; Mr. W. B. Keoum Nation-, W. G. Mil ford, Clothingz S. O. Stacy RecciveL Cossiiis’ Gtocerics folgt ved Sheriffs Salg, og W. C. Williams hat givet op Mollen til et Stock Kompagni; iaa man maa sige at Otd florerer den forkertc Bei. En Kongefom Agitator. Dct liberale Kabinet i Serbien har i ! længere Tid været Gjenstand for Angreb jaf den assatte Kotige, der atter ausser at ;ovei·tage Magten. Dissc Angreb er sil kert fvækkende for Landetg Anfeelfe nd adtil; men de fyues kun at have stinkt og gavnet Regentstabet og det liberale Parti. Regieringen har fokstaaet at vinde Dkonning Natalie uden deroed at kteenle Kongens Rettigheder over Son nen, ligesom den ogsaa stiller sig irrt-de kontmende inod den integtige Nabo Ostrig, nced hvem den stræber at komme til en Overcnslonist. llnder disse Onistændigheder hak- Er kong Milans Agitation ilke ineget at be tyde, ncen den falder dog Regieringen besværlig og hat givet Anledning til spl gende Offentliggjorelse i Mandags i det ofsicielle Organ: ,,H·s. Maj. Kotigen-s Faders Qphold i Velgrad hat freinkaldt megen Debat og niange fejlagtige For tolkninger og ngkundede Nygter baade i Jndland og lldland. Dette skyldes ho vedfagelig Erncajestcetens offentlige Ta ler og hans Underholdninger tned adm landske Korrespondenter. Dei bliver derfvr nødvendigt at slaa fast, at Kon gens Faders Ophold her ikkehar mindste· Betydning, tnen knn er støttet paa hanc forfatningstnctssige Net til at vaoge over Kong Alex-anders Opdragelse. ist-kon gens Nærvcrrelse er for Ojeblikket icerlig begrnndet i, at Hä. Maj. netop nn nn derlaster sig sin aakligeEkfanien· ökon gens FadersErklceriiiget-,Taler ogSaw taler cre knn Udtryk for hang personliqe Ausknelfer. De fortalkc ikkeStatssntig tensFelelfer cller knnne paa nagen Maa dc gxibe forsiyrrende ind i Statius Le delse eller hindre lidviklingen af det for fainingssmeksfige parlamentarier Regi mente i Sei-bien. — «med dette Lomgztnaai. ProljibitiottsHojlieenscDebattcn i Beatrice, Nebr» 5—-10. thlt. Taler-»s- fuldftændige Tckst. (Fott5at.) Hon. John L. Webftetä Argument. He. Titigent, mine Damet og Herren — ,,Tet er hvetken ved denne eller hins Tilstym delse ellet sim lejet Taler at ieg givet Mode for Eber i Dag, og jeg et ille her fot at te pkasfentete nagen sakskilt Klasse ellet Inte resse, undtagen hvad jeg anfer for atljgt ag veerdigt. Jeg modtagetingen Gage, htm ken fta det ene ellet det andet Saum-nd- Jeg et kommen fat at tale til denne Fotfantling,. sordi AöientblyÆestytelsen hat anmodet mig» bekom. Jeg staat for at fige, hvad jeattok at veetesandhed, og fot at sotdømtne, hvad jeg trat at væte llfandhed. Jeg hat boet i Staten Nebraska l 21 Aar og hat i des-. Tid med egne Øjne set dens Ve folkning votje fta 120,000til 1,225,000, holl ket et en starre Tilvæksi under dens Lieenteiy stetn end nagen anden Stat i llntonen kan opvise, ag 500 pCt. starke end i nagen Pto hibitionöstat illnianen hvot Ptohlbition hat været i Kraft for en Periode af 15 Aar. Jeg hat merkt Øjenvidne til Nebraskas Ftetngang i Belsiand eftet en Maalestok det vilde fotbaufe Prahlbitioniftetne i Maine, New Hampshire ellet Vermont. Ttrnk en Wang! Nebraskas 67,000 n pavkatmil Nahe rnm udgjot M saadanne Statet iatn Rhode Island og afgivet Nltm for tl Gange iaa tnange Menneiket fom det- et i Massachusetts-. Men hois vott Jndoaanetantal vedblioet at stige eftet det nnvcetende For-halb, mdtil »le btaika bliver saa teet betolket sont Massachu setts et, oll Nebtaslas Nmendfet komme tjl at omilntte en Befolkning paa ti nnlllanet Sjaslr. Naat Nebraska blivet besoltet tom Italien faar den et vFolletal paa unten mil lionet; naat det bltvet faa folletæt sont th tig vil Antallet stige til 23 millionet, og det iom det nogensinde blioet iaa tret beboet jom England-, vil Antallet nige til 35 millioncn Jeg staat her sont en Mand, der hat lettt at eler vor Etat i Labet as et tyveaatjgt fast Lphold l samme. Nebraska et god not fot mig, vg jeg ventet at tllbringe Reiten af mtne Tage her. Te stetntnede, dck lommet hetind fta a idte Statet oq hat saa tin-get at klage, matt hellt folge nnt Illaad og blive hjemnn (.k tsaz .- .-. ,..t«- m. overtaflende Lntstandtghtd i ,sotl)indels( Med islebmlkas Be solltetan nan over en nullton Ästennetlen del hat oplevet og errettet den-J «’xt«e-nn"tt«tdt, des hat jatnlet dete«3 lsjcndotn her, der hat ægte Hllsttuet, vpelslet den-s Born og bygget derel Hjem her, et det tut lommet faa vldt, a W denne slvre Stat itte dar saa nteaet Selvtillld eller Klarligded til sig setv, at den vil tillade en as dens eatte Mand. sont bar tilstrtrltelia Cvne og Karatter, at ftaa stseiti oa vkadite soe Prodiditioiteno sanatiste «I«ottriit, ntett deritnod svrstriver dent sta andre Stater, hvor de ved dereo Falte Stentnier er blevtte sottaftede og deinlvste. wisaldJ Miit Ven sra Michigan taler til denne For samling. sont oin han allerede dar alemt, at de svr tort Tid sideit soreslog et Prodidlttonss s antendentent ttede iMichigan akkurat sain de i nu alte der i Nebraska. Jeasvrnioder at inin Ven var Forniand i Ilirodiditionisternes Valgkontite derfteds, og at hatt reiste over hele Staten og sagte at overtale Falk til at i slntte sig til den Late, sont ban tin vradiker « tor Fall-et i Nebraska. Monsirv dan allere »de dar glentt —- eller dvorsor oplyste hatt itce denne Forsamling deroin —, at da Sagen sit til Asstenttiing i Michigan dlev bandebatt « vg band Leere degraven nnder 6,000 St. Ma joriteto titttsetide Overtag. eBisaldJ Miit anden Ven her iSani Sen-U sont stammer sra Staten Georgia, inen tin hat« siaaet sig tted dlandt Morinonerne i Utah, trailer) hat en lille By nedei sin Hienistat, sotn de talder Atlanta, fernsten en tssn Bo, ja, tntrrk lfder, gatnle Firdrelandsvenner, dett er saa tieri, at indtit denne Tag har Stiernedanneret aldrig itogensinde vaiet sra dereo Kapitolinms ’Iaarttspivs. Men selv en By as denne Bestassenhed hat« sorkastet Prohibitivni Ved Begvndclsen as detine Dedat diev der sreinsat dett Fortlaritig, atPriihiditivii er en alntindelig Natnrlov, der ndoitler sig Haand i Haand nted Kiilturem og desto heitre vor Dannelsesgrad stiger, so starre bildet-Pro lsibition, og den personlige Frihed dltver der trittten ett tyt Sirt-g over. ifn dejlig For tlaring! Tersoin det knnde gavne noget, knnde seg have stor kvst til at sige ntin oastdige Ven, at den versonlige lzsisihed er Tid efter anden kommen til sin Ret ester Haanden sont Civilisationen er gaaet stein. Lag oo gaa tilbage til gainle Nits: land i Peter den Stores Tid, lad os gaa til bage til Frederit den Stare, til Dstrigii tid ligere Historie eller hvorsomhelst liatiger og itessere ltar svnnget den nindskreentede Mon digliedö Strom-. Der-ro Historie er en nas brndt ttiastte as Besalinger iinod dereo linder saattero personlige Frihcd Men isivilisw tiot.en git stein, og dattnede," oplyste Fvlt drog over Atlanterhavet til den no Verden, hvor de grnndede en Fristat og saiittidigt hiendede den persotilige Frihed, idet de sor kastede den Last-e, at en Mund er nndertastet den Tvaitg, sont en entelt Mund eller nogle saa Jndivider sinder paa. Naar man tager sig for at tranipe den versonlige Frihed tin der de sont en Fortidslevning, da steinw der man ndetinget den sorsie Laste, der leder til Anarki oa Desvotisinr. Dienst-r liqe iaa gierne en Mand trantve paa Stict·nel«tnne rrt sont at halt stal sortrrlle mig, at lsan cl ster sit Rast-relativen inen i sainineAandes drtet sigcr, at hatt onsker at ndrndde Vieren ont den personlige Friheln iVifaldJ Jeg oiiiter at stille et Zool-genun« til inin Ven sia Neorgitn ellet lititl), iseg vediike saa gattike, hoc-r liitn sitiver iig trai. Øar Te aldrig knmiei beneide Roistnsllen nieltein Pro hidition og .iioiiitolleii ai et Elago Inde, der itke ladet sia »denner It Tilsaslde Te itte hat« det, faar Te tirnte over Zagen ind til Mandaav Mrn ixviellrnttiden rinster seg at til-re Tritt veniinsitivisi paa, at dersoin Pasi. dank Email tin-de Dankt tnedtil Attil lnnrt 1 («"ana, Dritt-v lsan nlietinget have givet Wasser-ne det liaie Band og sagt: »Vand er gridt not til dem Milde-, iag det og stetn sot Xlsrolsibitiont Ia Paul gav Linioihennt det lille :)«cand, a: aslasgge ksatiddritten og tage lidt Bin forMavenri Statt-, vilde Past Small lsavt det Striitfied tot-andren Hatt vilde have, at Panlstntde sige: »Du er en ganiniel Trauten drik itte ntere Vin, nten fast din Steintne for ’12rv!)iliitivn.« Med an dre Ord, hatt vilde have un ni; Bibel, en der var Prohidition i. Vor Debat har endnn ikte derart Sageno virtelige KjasrnevtinIL ntett har holde fig ttdettom, ligesom Kateen ved den vartne Vielling. Ter blev begyndt paa den Maade og jeg var nodt til at folge i saninte Spor Men numtsterieg not at komme Sol-ras maalet tidi ncerntere, og .ijtovedsoorgontaalet er ganfke siiitpelt dette: irr det sornitstigt sor Foltet i Nebraska at fieninte Prohiltitivn ind i Grttndloveii sont en volitisiNritndsætningt Den religiose Side vgl vi for Lieblittet lade veere ude as Bett-Minuten Maa Prohidttion indslettes itsirnndlvveih da bliver den en ove sentlig Tel deraf og splgeltg en politisk Sag Tet er jitst dette jeg vil tale om og inden jeg; gaar over til Sagens lsnteithedey vil sea lfvrndstttte noale Lvlvoninger om, hoad » stolt i andre Ztater hat teriitt om dettnesant inte Sag, naar de har havt den til Forhands ling. J Pennsylvania blev Prohtbition ilaaet I saa sttldstrendig sont terntes tan, uden at det var nodvendigt at holde en eneste Tale vaa den anden Side. Med alle de Prohiditiongs ltaleke, sont de i Balgtantpen indivtte i Sta iten, var de dog ikke t Stand til at svrntaa s IBirnger-ne i Pennsylvania til at stritt-ne sor ideres Prohibiiioik s Jeg har viennet trug til at aiore Brng ai I en Titetiivraiidrtnidog, ai den Wund, at naar ieg freinstiller Laliiorrelser ior en For sainling, er det niig niagtvaaliggende at give digie inldsttrndig torrett, og san er leg be redt paa at devise mine Paastande. i Fatd de dliver bestridte. Connecticut er eit as de gainle Nr) England-Statu, med en’hoit eiviltsetetVeiolkning og en lang Erfaring tned Tritte-tranken J Flor git Sporgsxnaai let ont at indflctte Prolnditivn iGritttdloven til soltelig Rittentning der i Staten, og hvad dlev festgen? Prohidttioii diev slaaet vied en Majoråtei vcm nvget over 27,000, med andre Ord, over to Tredtevarte aiBirlgerne i Sta ften stemte itnod lirxtltsbitioin stets ve«d itte nor-. "sn:i. -«i’ .;« « .’ J kior neiget eller ir. Hm nun tlnr ist-: jin »tie indititig; sen anwi dst it; til verte- et intelli vgen-i Sols-z : Jixi i denn-: politiste jag. f »Hu-tragt en Nanq PtnxJarili-i.tii n ev erste ;l state sent-mer« desto not-c Doktor-ein Prirttet i og Professoren dri) Lilxdrtnier on stolrr i dets Fabritsoirtkoznhed og dets stor-: Liciolks - — )ning: idenne Stat saldt der dloi 85 000 Stenmier sor Prodiditton i lusti, men ish-i 002 iinod. Og taa Staten New Hampshire, hvorInanhar haotProdiditioii l Statslos ven tangere end ieg dar doet i Nebraska, da Stifmsmaalet sidste Aar kom op oin at ind lennne Prodidition i Wnndlooein dleo For slaget stetnt ned nied 5,100 Maloritet. Gaa nd til Oregon, en Stat nylig siartet i Besten, og book Balgerne i list-N asgiokte dette sam me Spsrgsinaaloed at degraoe del nnder Kling Sammet-. litt-how Stemmer var den Maioritet, det- slog sorsatningsineessig Pto hidllioni Pennsylvania i list-M lag saa «-lei-as, den Stat, som Sam Small agtee at indhegnenied Prohidition, saa at ol sknlde gjenneinoade den inerilansle Bngts Bande sor at lonnne der ind. Jeg sornioder at han boldt Taler deenede, nien Resultate-l dleo alligeoel det, at Foltet sneede Prodtdltion nndek med seht-M Siennners Masarltel. Tennessee slag ogsaa Peohtbition ined en Masoritet paa Anton Stein-net i lss7. Og hnorledea gik det t West Vlrgiiila«l Sldste lfsteisaar gik Prohiditlon i Hiindene need M 887 Maiorilet tinod sig. Den lille Stat Rhode Island satte Peohiditton i denn Grandloo i 1886, inen tre Maccar nok til at gjare den meet as den Tierg. J Fsor stemte den Prodiliition nd med Exil-V Majas-lieh Jeg onsker at lægge denne Forsamllng paa bin-iste, at Besolknlngen i alle de neeonte Stam, hoor Prolndition er dleoet dislnteret og money sieinte del ned, i den Oderdeolss ning, at det var en sor Statens Velseerd da v»li·iosel Idelasggende Tierg. Dei ee en bepic lig «liaastand, leg heissreinseetlen Missors staamig iste. Deteringenlnndeniln Hen sigt at soissoare den ooeedeeone Nydelse as Spiritnd5 jeg hadee del ligesaa streckt sont J giarr. Men det unselige Spargstnaah som her ireinstiller sig, er detle: naar J gssr La ren om Prohiliition til en Del as Grundla ven, hoad dlioer saa Vikkningen i Almindes lighch Hoad er Prohlbitionens naturllge Folgens tiligtignot paastaar min arede Mod siandei«, at Saloonerne opsylder Staten med ilsattiglennnen men jeg agler, hold Tiden til lader det, at vise lideiy at Pkohibttlonssia ieknehar slere Fattiglennner i Fokhold til Jndvaancrantaltet end den gode Stat Ne braska har. De sigri-, at License sylder Eders Tiigil)iis, men leg vtl ined ossieielle lilctl be vise, at Tugthnscne i Maine, New Hamp shire og Vermont indeholdersorholdgvis flere Pranger end der sinded i Nebraskas Strasse anstatt. Sam Small taler om Tngthnssans gerne i denne Stat, men han neuster intet ani, at den ene as de Personen-, som nn sids dcridenAnstall, var Prodidltionstaler og Prasi as Professioih (Latter.) De siger endoidere, at HIjlieense seeinmer lloidenheden. Juden leg dlioersasrdigstal seg dog beoise, at dee i Staten Maine er nee sten ligesaa mange Petsoner over Selstens naidalderem som Melan læse og skrioe, som der sindeo i hvtllensomhelst anden Stat i Landen J ijlieensesStaien Nebraska er llvidenhedeno Procentantal derimod mindre end i nagen anden Stall llnionen. (Bisald.) Bad tnig sorterlle ltdt ons hoad Probiliition hat njort sor nogle as vore Statt-tu soLi oil aaa tibage til Maine, der er den asldne as alle Prohibitionøsiateknr. Jeg lerne- iar nn lig. at Neneral Neal Dom holdt en ist-din dnionatale i ritt-m York, livor lian dlandt nndet sagde, at de hat-de havt Prohibiiion i Maine itll Anr, og i den lange Tid havde Linien-J klirfoltmng aarltgt sparer 24 milli onei Toll-in der-ord. Fer opsøgte da de os ienline.iiegnslnliersor at lonnne til stund slnd oin den :Iligdom, zolki Maine er del nquek nied. Orts- Neal Tom havde sagt zandhed niantte det jo ver-re en as llnionenis eigene Skala-. Men ak! ira Landsiigningen paa stilmnont Rock og indtil rote Tage hac Maine ilkeknnnet drioe dct videre end til L:351iiill.Toll» hvilket et Statens sainlede Jlligdoin eller Beerdi. ifølge osiieielle Stalle lisieiu «.!.’cal Tom-knnde have sparct alt det paa ti Aar, inen den flakkelölillc Etat-Maine var 200 vlar out det. Man hat snaktet din, at deijain vi vll gsøke Nebraska til en Prahl ditiondstat, da vil selv Pradiditianisl Dickie loinine herind og dygge et Has. Hoorsor i Alverden gaar ille han og ligesindede til Maine, hvor man har, hvad disse Falk sor lange — ProdiditioM J1860 oar Matnes Besolkning 628,000;der var Prohidition den Gang. J 1870 var der endnn Prodiditidn, men knn M8,000 Vesolkning, og nn ilM har Maine endnu, isslge den ny lfenins, de samme 648,000 Rennesker og ilte stete Hois der er Folk i denne Forsamling, som snster at asbryde Nebraskas Fremgang da er de silker paa at opnaa dette ved at stemme sor Prohidition. Maine og New Hampshire, de to andre sldkohibnionsstatey dar ilke giort det en Sinnle dedre end Maine, hvotiniod alle Na dostaterne, som itle hat havthohidition, hat for-get deees Besolkning ester en soll-an sende Maalesiat Sonn en Sammenligning lad os se hvad Nebraska gjorde i samme eidsennk Je 1870 haode vi 122,000 Beseit ning, i 1880, 452,000 ag i 1890, 1,225,000; med andre er blev Nebraslas Vesollningi « desidne ti Aar for-get nicd 300 pl5i., medens F de smaa Prodibitionsstatek nedei Histnet as ELaiidei ille oossede der allermindsie. (En Z stennnet Bad og hore om Ransao.«) Te anstel- at vide one Kansas. Rauch nanias hat haot Prohiditinn i det sidste staat-, og nn er deteszoilemeengde blot 450,« l)00 starre end Nebraska, hvorimod dens Be jollning i 1870 var site Gange saa stor som Iledraskas. - Naac leg hsrer nogle af disse Prolnditionis ster tale, ladet det som im man ekle dedsoer at gjsre andet for at komme til Himlen end steine Prodiditwn paa ei Hori, deer del paa ·«’rrallesljpderne, og iaa flyoe.« Mon. i nieste No. med Samuel- Tickie«s Argument. J ts. El«)r. A. Jszsanelprsy tin-il ietzt-. « Nein-la ! lcnntnis i Hinwer Blut-k. Ol. Gilde-. l Jena«-Leu :.««i.« ru» «i;sn::lei-e Engdoins sinks. Zotten-in i Hunde og Lungeingdammc s samt l di alauzn i 21 klar-s Erstensan