Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 4, 1889)
t Das-ists Hatten M Heut-is (83rcvitlc. Pan ranlk lud «!’-, Z. tlt « ttl ’«tl .«l’. l’.l III- «« in It . « . i t« put- nst Exttdl 1 cct Blutes-XVI last Mist« la — 's ’ Ht tut netzc .’.’L.:.::- trinkt-c hell-its t« . . :: H, i;.::tt:«-.:.:·« T;::t. Axt t nun-: Hi . txt Vort; ltstn lznch im- ltrngc fldctt lttnt :’.’.’1:! t. tust ’ ·tlkt«". L;«:n.uljvntlssxk lmn for fulgtr nlt, lztmälnn -.-.«r.--p.: ""«»x, nun hnn «·a.1ln-dc, at ltnn havdc Takt ntst til illc «t tnltns hrndc til Volum-. Trotc Snk fik hcndts til nt stumme «’l-’.«ni«-»I. lHnn tscjstc sig for at goa. s—, O, Flusan Blan tktc for tnigk lwiskcdc Mittiai en klynkcndc Tonk. Agnro vcndte sitt knmplwdt ont itnob hont. — Ftngtty for T cnt·.- Trt nil sige tagt Notilsz af Dem! fsgde httn i cn slarp Tonk. — L, o, o! klang tust i torknde Moltonartet·, De et· gtufmn, ligr iim gutson sont skjon. Agnrcs trnk paa Ztltldnsne og ocndte sig for at goa. Hatt fort l mrd en Lilitigljcd, sont man ikkc skulde have til troct hont, at dtnninc cftcr den doendr Klang i hanc-l Stem me. —- Frost-In sagt-c hnn ssg ttslltsdc sig op fomn Døren mrd ndbnsdtc Arm-- «T.« um« lmrc mig, og Te vil here mig. Hand runde - den lllle bitte Mund og det sitve, tynde Kindfkjnsg gn» tin-n nogist duckengtigt, fotn i denne Stilling tmndtr dolsbclt kotnitk frem. Mcn Agncs vat« alt for oprort til at lag-: Zukko lmncoristisb —- Te soll-r Tun nlnlkcltg i dcttc Dust-, Froh-III Ded blcsn Mittw, frtdusicnksts Tini-m- saalcdcs af LIccdfolclst-, at dcticnbtc des lmins nd. Te t·Pijcr ingcn Ting, Te holder ikkc tif Otdrsssstczk ic- tssct ins-· ch hat« lagt Mast-kl- dertilk Jtllet tntdgnxu mig, us ljt nd du« bcwkct Tem! Plitl Sostcr er cn dmn Nun-, mit-. Nur-det- uistr T stn borl for lidt sicht. --— Min Httxtk Hufen Vlgncstj 1«afcttdc. -- thln lllc unt-! lmd lmn ntcd en lmnfnldcndc Brock gclfr tszz sit nsskzciiz nd Stumm-. Te ttil kommt- tilat oplc: Us: gnnsfc undu- L11.H. J Vrgyndclscn gualv nlting gebt hosJ os, nun du »Hm-r i«.:s1:«liz3. —- Tmnljsz Ahn-Its nil Te sigc need det? spnrgtc Agnes sont tritt-J all sit HclictJ rd spltc sig grcltcn af cn lcnunclig Angest — Te ietlndlr NR stonnededennltjlkkeligellnge ’.’land. Alle gen de lnnl on nneilnke tnig til lnin sorgelige Cnilsknhed Hnn el- nnlnnth llle rigtig i Holledet, tlenkte Nenn-D soin plndielig solle Lizll til in le. Fell Mai-knic- Ästilettnade blev synlig nde i (·!lnngen, halv fkjnlt llf el Etat-. — O, Brot«-Oh dette ani bildet intet Stni til Mun tel«l)ed, nedxileli Vgl-tin nlszllt inindlse l)oitl«l1nende. Men det beeor nlene pnn Tun, n.n dette kedelige Lin itnl vnte lied. Det· give-) Epnieru ne i Manneskin — holder LettteafdetTZ —— Wissen-i itte i Teled Selilnly innrede den llnge Ptze snld uf frolnzzl -- F ntit Hilft-d .' Alk, leg t.1:ljoil·et ille lnnle det, jeg stillt-alln» Ell:i::i--.-e, nnnr del ille el liellizz lnlrnit — og del el- zu nn intll lesl l«)llu. Men dei« give-s jo tlltinde :'e;: ligheder til nl innre-J. —--— L, Flecken, ieg elfker dein! --——:Ul’.n ««.;» «Ts«t«.l itle Lenlk tagde Ligtlesss tolt. Vil Te nn lade nlizl :ei-;.k«.e nd«l« —- Illle nd« Linn-enge! innre-de I.llittia, i det hundred te Amte-ne Hist-. l :s-.:sl.e nd on lile Rinden flenl til sing-. T se ntnlk Ljntn lxlml en nlierllslerdig Slngsz Viel-erindet«, sont inm- linsllt l;l:«, sln leg t«lnn, ttrntle til-n nnge Pigr. Hnn Zur-de lnndteittd llle Wir til at skiasndecs nnd dette paa lllcnzzet de Jndioiiy lnnsxs Anndesevner aubenlsnrt itke nat· i Linklllzkh ng lnsli hilft-de sig hurtig og sinnttede ind under halt-z Ill «ne. —- Qll’, ljedi Te el« snnl raubte Mittia l)ent-yt"t. Tet ee en fand Isoznicjixlie nt lnwe need en san anndrig Dante at gjolel Essen en txt-tun Gang slipper Te ikke sandan fm Illig. sein .l’-l’url’ofs:- .’l—:«isel«lanlle tml sig tildllge i god Orden, og Agnus yntdehllsnli den beruligende Vivl)ed, lit den for ttceffetinsx Moder llnnde dort alt· Huillen Modell tasntte him, og en Flilelsc af Modby delighcd loln op i liendeu Tct nnge Meinteske er jo ganste simpelt en Nar, inen en Kolle, sont taaler sligt i sit Hals-. .. Hnn blei) geellet ai en heftig Lyst til at forlade dette Huöz hnnde hun fulgt den forsteJndslydelse, var hlln straks gaaet til Fern Mlnskof og hnode forlangt sit Pas og en Vogn til Sankt Serginxn Men efter at hun havdc overvcjet Sa gen nojere, kenn hnn til det Resultat, nt en slig cneegisk Handlelnncde nmnike senkt-e kunde gjoie det nanskelig for heu de at illa en ny Plade og da vilde Tioet forst t·et blive tnngt for heltde. Tit-se Falk var ndannede og lattel-lige, men ondskndciilllde Ig sie te ldd de itke til at olet·e. zi:dell«xt, soe: lintisinot nltid var llde pna Mal-ken, var god og mild, og lnln vitde sit-fett til-ins finde Bestintelse hos haln, nnae det loln san oidt, at hu oirkelig mengte til den. Agnes fandt sin Clev i Skoleftuen, og Froken Seraflne lod ikke til at bære Illig til hende for det, der var passeret om Motgenen. Ten nngdolnmelige Lærerinde fandt det vg iaa raudeligst at slaa disse ubehagelige Minder i Glemmedo gen, og hun fagde rolig og venlig: — Skulle oi nu ocete flittige og strive Diktat, Serasinr. Det lille Utyste rystcde paa Hooedet med en meget til fteds og en meget vigtig Mine og blev ved at gynge fketn og tilbage paa Stolen paa en meget faretkucnde Mande. —Jeg arbejder ikke i Dag, sogde hun, Moder hat givet mig fri. —- Fri? Er det da Fridag i Dog? fpurgte Agnes over nistet — Fridong det lieh-wes slet ikkel Jeg hat fri, for-di jeg hal- l-e"-»k Neid-e L.loln. —- Det er jo nlnntiqtl —- Saa spprg dog Moder! svnrede den lille og baum kerede pag et Stoleben, san Agnes ordentlig blev svimmel. Der rat intet attdet for. Ten ttttge Pige gil ittd til Fett Mai-lob sont stralg stadfasstede Tatteretts Udsagn. — Tet er ganste rigtigt, kaeth jeg hat« gioet hende sti, fotti httn bad niin detetnk Mctt Zagen ntiohnget tnig gt-ttttdig, og jeg ttttta bede sent sitt-ge sor, at fligt tkle son totntnet ttjtete. Jeg lttket ont Rot«ladelse, traurige Futte, ntett jeg - stttttt ttttte!i·; ille tigti-·1, lnmd del set-, Te tsxtfleH n: je.; slttl - lothUHth Juk; et:t·let", Te tktx»t«t- int, nt Tet tlle fortskotnnter often-, ttt tnttt Tottet lvcdet ttkig unt en thiottg. tin fanden Ylflttnkselse i llttdetttioningett dtter ilke for hettde. —- Tetsont Te et· of den Metting, ttandige zute, vat det net liedt«t, detsotn Te ofslog hettdesz Bon. . .. -— Tet slal jeg vel vogte tttig for, zwan Stta tit tttan beder tnig derotn, saa til gioer jeg hettdc fri. Der gi veiz ilke noget tnere liedeligt, end ttaat et Born ttygler og plager i Titncoi6, og Seraftne et- nteget egettsindigz hats hun fotst fat sig noget i Hooedet, satt heltner hun illa-, for hun faar sitt Bitje. Tierfor gioer jeg lige seta gjente stritt-S efterl For-staat- Te ? —- At denne Ttyglett tnaa være ubehagelig, fokftctar jeg fttldkotttttten, naadige Fette, fom«edeAgnts, sont sgjorde ftg ntegen Untage for at forblive rolig over for en iaadan Logik. Men jeg fatter ikle, hvad det er, De oenter, atjeg skalgjore? — Nej virkeligs Og De set- dog slet ikke saa enfoldig nd —- De skal afholde Barttet fra at bede mig —- Ont noget, sont hun er vio paa at kunne opnaa? Fett Matlof blev lidt betuttet. — En Gang for alle, slttttede hutt æt«get·llg, ret Tetn cftet tttine Befalittger, hvorledes . det et« Dereo Sag. I Jeg hat« aldeleo lagt tnin Dotter-J Ordtagelse i Tereö Hei-n- I der, vis Dem oærdig til tnin Tillidl l Dettncd sejlede httn tttajestætifl ud af Toren. ! Agneo octtdte tilbage til Skolestnen i dybe Trinken Taabcligheden i Fett MarkofHC eslntninger og thtskttelser var satt ahnte-, at ltendesz zornnft stod fttldstændig stillt-, og httn troede at have tttioforstaaet hende. — Hun tttoa hanc ttdtrylt sig galt, sttgde den ttnge Pige til sig selo, tti tttaa dt«ofte den Sag en attden Gang. Ftolen Serasittc var intivlcttid bleoett kjed af ingcn Ting at bestille; Regnett flog tnod Rudetne, satt httn kttttdc ilfe ttrttte ptm at lonttne ttd at speist-to Agneo anfaa Lieblikkct for kotttntet til at ptooe en selv opfttttden Methode of legende Werth sont ljttn ltttttde nimm let sig faa sljon, og talket oære Jijedsotnheden, nxsznr hoilken S-et"afittc led, tykkedes dct hende virkclig at ftyvsetjtette Bar nct to Titttee under Slin af, at dct helc var Leg. Pigett, sont ittgenlttnde var dum, vidfte at flatte en san lystig og og ntotfottt Mem-inde, og hen tttod Aften var de Perleoen net-. » Ttrsotn det Tossehoved, den Mittia, blot ikkc out-, ; tættkte Amtes-. kttnde jeg her giote gjote ganske interessante i Stttdier og ntaafkeoinde en stnttk Sejer. Ak, og hvorfor I stutdc tnon itke kttnne stoppe Munden part den Herre! Ter- l til behpoeiz oel intet Helferi! Lylkeligc llngdoth Ett flttgtiq Solsttaale, og lloeir og » Stottn etc gletntek ngneszi soo ind denne Aften ntee de net-: » ligstc Planet og de gladeste J-ot·l)attlntinget·, sljont sk--. t tJlde l Steg var tnodt paa Botdet igjen. ’ U. Kapitel. S t or in . Tet knn gno an nt leegge en Hund Mnndknrv von, pnn en Bier-n til Nod incd —- men iivordnn anbringe en siig Eins reining paa et flikket Kalvehovist Mittino Rai-after, sein ovcrhovedet hnns heie Persontighed, var san leddeios, at inan ikke kunde give hani nogen beneint Form, elier udove l nogen soin helft Jndslydelie paa hinn. Saaledxo forfnlgte da i freindeleshc1m5 Suk Agne«3, hvot hnn gik og stod, mindre härtnonifke, Inen lige san usannnenhængende sornTonerne fra en MoigharpQ Tet var foi«gjæve«3, at hnn beflnttede, itkc at lasgge Mast-se til disse Klager der klang sont en lille Hundes Kinn ken, og gjorde nei·vos. Te sinægtende Blik forfejlede tilde leizz deren Virkning, og naar hnn forsogte pan at tage Sagen l fea den koniifke Side, saa knnde hnn aldrig overvinde den Folcise af Modbydelighed, soin Trinken oni Fru Markof vak tc hos hende, at hun kunde taale den Sings Ting i sit Hug, blot fokdi det var en Adfpredelse for hendes Son. Hitnlzn var atter bleven klar-, og dei fene Efteraar hnvdc bragt en Efterfommer af milde Dage; men i det indrc as Hufet Mark-If stod Baronietret vaa Storm. Agnes havde forgieeves foriogt at faa et Rygstod i den gonile Markof ; hnn leerte inart at indfe, at den brave Mund for lernge siden for den kjasre Hnsfrcds Skyld havde taget det Parti at tie stille-. Pan en svag chtydning til zorholdet havde Agnes faaet det Svnr of Frnen, at en nng Pige for al Ting ikke niantte viere slivvet —- hnn hnvde bestandig en nimindelig Sætning von rede Hnniid, ved Hjæxp ni hviiken lian nf ethvert Mcnneske kmvede foin Hoveddyd netop det, joni just pas-jede i hendeiz Krani. Serasine haode i et ParTage sundetBehag i den fængs lende Leereinethode, derefter blev hun ogsaa kjed heraf; hun gav hellere Afkald paa en Foruojelfe, end at hun siulde an simnge fig. Dagen i Forvejen var den feinte Okgesteg kom men paa Bordet — Agnes beregnede Tiden efter Stegene, og Resultatet af denne Beregning blen, at hun nu havde til bkagt fulde fjoeten Dage i dette undercige Has. Var det Virkningen af den kolde Steg eller af det varme Veer Not sagt, Agnes var i Dag new-s og ophidset og hendes Elev ikke mindre. Freien, jeg elstek Dem! havde Mitia i Morges hvisket til hende over Teioppen. Jeg elsker Dein mere end nögen Sindei Et er fra Teni og oi siygie med hinanden! Te hat paa1«orende? Bi henvende os til disse! Vi lade os vie der og ville leve nendeiig lykkeligere der end her! Ak, ja! J Surovä var man lykkeligereI Tet varsikkertk Med dyb Vemod tænite Agnes paa Sioven i dens brogede Esteraarsdragt, pao den rislende Flod, den blomsterfinykie —-—-————-J—— de Termgse, som Esteraarsfrosten endnu ikke havde kunnet hast-ge, da den laa i Læ for alle Binde, paa sit Flygel, over hvici Tangentcr hendes smidigc singt-e var glcdne saa neube lig mange Gange, paa Bera, sont vel ogsaa længtcs cster heuch, saa Frokcn Titof, sont ikkc kunde tejfc til Onkeler sordi lscndcsz Was var dorte. paa Moder-en — chdeiz Moder-! Nei, paa hcndc vom-de lqu tttc at treu ke! Hun gnfte tilbagc for dcnnc Tausc, tlxi limch Entwic tithd mltc alt for imst. sum vor i11dcrii;; ovrrbcvist out, at Baden-n, i ljvor s 1«;s:« .äd hast end txt-me t«a-:«c, disszk jkkc havdc solt Zlagct ssm s;nc1t«:.ig dybt sont Moder-um Tct « var sorgstch, at htm nccd Gold haodc stttsngsxt for alle digsc Tonku- om Hjcmmct, dette Hus sttldt as Velsizsncisc og Glttdcn Tct var soi·gjcrvcg, at hun haudc stabt sig salske Pligtrr, gioct sig et opdigtct Kaid, læssct sig selv Ansvar og For-pligtclscr paa — hun splte aldrig en Gnist af hin indke Glcrdc, sont den virtelige Pligtopfyldelse forer med fig. Forblændede Nar, sont jeg var! sagde Agncs til sig selo og san ud i det ensfortnige, flabe Landskab. Jeg bildte mig ind, at scg var Betdens Midtpunkt, og jeg er intet, slet inm, ikke saa meget som dct mindstc Hjul i denne uhyrc so ciale Mastine, i hoilken jeg ikte kan gjore det mindste Gavn. Jeg er intet og ved intet, trods alle mine Kundskaber, og jeg vil forst da være noget væt·d, naar jeg hat lært at beher ske mig selo! ; Dette var et godt Stridt fketnad. Der var alleredeme- « get, at deune Sandhed var gaaet op for hende saa hurtig, » tnen hun havde ingen Anelse dm,l)vo1 stor denne Vinding ! var. Uvilkaarlig flod hendes Taarer; Panseret af Stolthed ! og Trods saldt af hendes Hjærte. O, hvor gseme hat-de ; httu ikke kastet sig for Forældrenes Fodder, hocm hun en s Gang havde bcskyldt for Uretsærdighed og Haardhed —- — s» ak, der-sont hun blot vidste, om hun kunde opnaa Tilgivclsc. « Mittiasz klagende Stemme lod sig here udcn for. Alcnc · Manch af dcnitc Stcmme satte hcnbci en ophidsct Stem- ! umg. Dette hnode lsiui tin for, at httn linode isandlxsst heim st«asin:12irthed, den cedle, tnodige Ermit, sont haode anda get heiides Fejl og havt Mod til at fort-holde hende dem. Nu haode hun i Steden for den trosaste Legetammerat fra Bat nennt-ene, sotn sandelig not var Dattd at vaslge til Ledsager gjenuent lsele Lioet, omkring sig et latterligt klynkende Men neste, hois ötjterlighed og Suk oilde oasre en zornkkmtelfe, dersoni hatt ilke siod san dybt under hende. — O, Moder, Moder, hulkede Agnes sagte, og Tan t«et·nesaldt tiafbtudt tted paa hetides foldede .Oættdet·, min hjekrtenggode Moder-, min erble, herlige Fadet«, tnin elskede Et·tnil, hvor jeg holder af eder allesatnmen.· Miit Einst lieu ges sygefter edcr i al den Baande, sont jeg selo har forskyldt. Ak, have vilde jeg ikke flyve tnod Hjentt:tct, dersom jeg vidste, hvordau J vilde modtage mig. Det vat- ikte mere Frygten for Bebrejdelser og Stand, der holdt Agncd tilbnge, men den langt alootsligere Besinn t«ittg: at matt oilde nagte heiide en Plads Ued den hjemlige Aktie, sotn hatt havde oendt :)tygge:1 til. Mett Tante Sosic? tom det over hende sont en Italien ltat«ing. Tante Zone-, hie-i er so Foruuiten og Godyeden setu! Huti oil sot«bat«nie sig over mig, hnn oil ljjirlpe inig at H opnan mine zornldreizs Tilgioclse. Hin begno sig med tned iliomme Fjed ind i Zweitan for paa Stedet at strioe til Lauten og forberede heitde paa sin Antomst; hnn sagte iorig isin Mappe ester et Art Papie, da sitt Marias-: Stemme lod til hende fra Toren. —— Nati, Fr.:ke11, lsar jeg ikke sagt Tem, at Te ikte maatte lade Zetasine bede ntig om FritimerZ — Ja Uel, nandigc ferne! soaredc Agnesz og saa op. —- Zaa .... og hoad hat« lsitn im lige giorR —- Tet acd jeg ikte. Hatt sagdc til mig, at hun Vilde byde Dem god Morgen. — Ganer visi, dct har hun ogsaa gsot·t, og derefterbad hun inig oin at give hcnde sei i Tag, og jcg har sagt »ja«. Te vcd oel, at dette ilte maatte ske tiere. — Det hat« De ganske vist sagt mig, naadige Ft«ne, son rede Agues fast og bestenit. Men i saa Fnld but-de De ogsaa have bemyndiget mig til at forbyde Serafine at betrcede De reS Virt·clse. —- Jeg vil have, at httn byder mig god Morgen! Hvad for noget, De vil berove tnig inin Dattel-s Kjærlighed? For tykt Indiale — J saa Fald, sngdc Agnes, sotn hat-de ondt ved at behetste fig, er jeg heller ikke iStand tilaf afholde Serasine fra at bede Dein oni alt, hvad hendes Hjærte begierer. — Tet komnter af, at De ikke forstaar Dereg Hautb oaktskl Jeg vil læg noje Mærke dertil .. .. jeg vil, at Sei-Mitte er otn mig, saa meget hun vil, og jeg sorbyder Dem, at hun beder mig ont Fridnge. —- Ten Scrtnittg er itke rigtig, naadige Fette, sagde Agtteo. — Hoordan det? — Sertningen er ikke rigtig . . .. hoerken grannnatikalsk cller logis!. Iliorskatntnede Stabnitth hvittede Fett III-Kritik -—- Dei er mig saa hjckrtelig ligegyldigt, hvad De anta ger mig for, naadige Fruc, svarede Agnes, sont med et Slag attcr var Plato Surofs stolte Dritten Jeg forlader dette Has. Man jeg bede Dem one at forskasfe mig Vogn vg Heste til Sankt Sergius. —De? Bott! Falber mig ikke ind! Jeg er tilfreds meb Dem, selv om De ikke sorstaar at stasse Dem Lydighed, og jeg beholber Dem. — Jmod min Vilje? — Jeg vil! Jeg giver Dem ganste sicnpelt ikke Deus Pas. Hvad vil De stille op uden Pad? Agnes btød ved disse Ord ud i en hei, kaad Latter. Det var sprste Gang siden hendes Asrejse, at dette bekpinte Pas var hende ligegyldigt. Hun kotn ogfaa til at tænke paa Kosfcrten, paa Fristen Titoss bostbare Kosiert, fom hun itke havde beugt andet as end noget Linned. Nu var htin begge Dele kvit, baade Passct og Kosseeten. Og hvilke underlige Ansigter vilde de vakre Markofs sætte op, naar Oberst Su rof opfotdrcde dein til at udlevere de utettneeosig tilbagehold te Gjenstande· . N Fku Marm, sont umulig kunde ane, hoilken Rolle glædelige Tanker hendes Trudfel havde fremknldt i Lerci-ig deng lille Hoocd, antog den kaade Butter for etNervetniældk og fknndte sig nd for at hentc et Glas Band. « Hnn var nkrseee kommen nd nf Toren, for Mittia imm tede ind. Ilzineiz im:«s11nke:i ned inm en sötol og lo i et Mk sttont lxnn gsoide sig a; nlnlig Unnnxe for at blive alnomå Wen. Hnn »Im Oz; disk-jede Vonnnetoitlædet nmd Mnnch inen ni og til bwd Inneren amr frem, nnar dnn kzxm m a; denke pna den nn lnlnrlig Zide af Situationen. Ezmz a; Mittia var ilke einer til at forininike hendesz I.liliiiteel)cd, s da lnin sein-edl- inia lnsnde nicd dnb Ilseclfe ozz Picdudmhed, fljnlke lnni leisigtet Lonnnetorklædel og lo, til hun sit Tau rer i Hnene Lejligheden var alt ior gnnstig .... Mittia kunde ikke inodstaaz med al den Und-, han var i Besiddelse af, hpjkde han sig over den unge Piqe og ncrrmede sine Leber Men Agnes havde følt hans Sljccg strcjfe sit Lu« og hurtigere end han gav hun hani en kraftig Lussing i samme Lieblil, sont Fru Mai-ins traadte ind ad Toren ined et Glas Band i Hummeln —- Atl raubt- Minia bestyrtet og tog med Haanden tik den smerlende Kind. —- FrokenI Tet er jo nhortL Slaa min Son! tqqhkk Frn Markof indignel«et, og spildte Glas-setz Jndhold nkd over sin Kjole. —- Kygie hain var maafke bedie? fvarcde Agnes. Nac, naadige Fi«ne, ja eller nej, can jeg faa en VognP —- Nej, nej og trc Gange nei! hvislede Fru Merkoß i det hnn sannidig toerede Bandet af sin Kjole med Leimm torklcedet. —- Saa eil jeg gcm til Hoff-. — Til Fodszk Lg T erecs Koffem Amtes-, soni hcvde klaisli ined at samle nogle Entna 1ing samtnen, soin lnn umkrng i Skolestnen, nmaltc anei llidc Llltleieni fixi. — Min Dienern stnsrxsnede hun, den vil jeg lade heute. Leu nei, nnndige sit-neu Sen vel, Miltia! Mcd denne Hilfe-n spoi lan foni en Pil nd af Toren, og Moder og Sen faa hinanden forblofiedc ind i Acisigie:. Jcnlw et Minnt ekter ilede Agnes gjennetn Hauen i den sam nie gina nie-le og snnnne Hat med Blei-et, sont hun havde haft paa, da hnn forlod Europa. J Haanden holdt hun den snnnne lille Taffe, knn en Pa1·apli,s, som hnn haode kjobt i Mocikxnn sure-Jede holde-H Udrnstning ... . den var det ene ste hunndgribelige Minde oni hcndes fantastiske Foretagende. 1:3. Kapitel lfn Alntigse. Tet var en dcjlig Tag, og Agnsz Hjastte jnblcde, da lnin nancdc Landencjcn til Sankt Sei-gilts. Zolskin og Fri licd lo den nngc zlngtning i Mode. Hnnvar til Mode, sxm hoch lnui ligc forladt et inorkt Ferngfcl, hour hnn havde siddct iiidcspærrct i ninnge Aar, ndcn at sc Zol, Manne og thcrncr cllcr nogct ncnligt Mcnncfkenajnn. Lin-: bctwnkt cre- dc Ort-dortige Mitrkofgs dog heller ingcn Abt-tauc, lo lnin stille sm« si:; sclu, hncnt wed. Abekattc hat-de numle unstet bclmgsliqssrc -.:: toininc nd of der nied. L .. n .. o :’-Jcitti.:! s:«. tcdc limi, citct·nbetidc fin nlnkkclige Til bcdcr. Ilaar Solon Ilinncr cn Efternargdag, og Luftcn ist« kjo lin, on nmn link nnsz Wen og ct glad Hjckrttz san tan man lct iinflna ct for tun-link Tempo, og allercdc csccr ct Finan tcrci Rot-lob innnttr nsn niststsinodige rcjscndc crtjctidc, at l)nn blcu I:«irt. Hnn nmattc satte sig paa cn Grtwhob ned Beten for at hvilc lädt. lHnn oncwcjcdc incd sZg fein, at iclv vni lntn tilbngclngde f- Bei-inst- i Tintcn, hnvde hnn fire cllcr ictn Tinicr cit gea. Tcttc um« mindre gicdelign Lidt mindre niodig begav hnn fig attcrpaa ch, benne Gang i et roligerc tncre afniaalt Tempo, hvillct ogsna lmude en ædrnelig Jndflydelsepaa heit dch Tankcr og Tromme. Nigtignok var dct herligt, at hnn havdc rystct Tmllw lænken af fig, nxcn paa Vofriclfeng Tag folget en Morgen, for den enkclte sont for Folkcne, og nu gjirlder dct at disc oin man forftaar at brnge Fril)cdeit, og ont Losrivclscn hat onst-et vcl betcrnkt. Dct var Agnchs Mening at ty til Tantc Sollt-, fOM uden Tviol cndnu opholdt sig iCtarskoe-Selo; altsaa ntaattc hun til Petcrsborg, og iPetersborg niaatte hnn—overnatte i et HotcL Aldrigl raubte hnn ganske liojt, da hnn kom til at tan ke pcm dcnne Nodvcndighed. Tet tan jeg ikkc, det er alt for rcrdfotntl Hnn sogtc sorgjævcsd at tale sig sclv til Rette og ng dct Hart, nt ilkc nllc Hotcllcr var fnldc af Kakelatker5 heu dcg Modbndclighcd lob sig ikkc bescji«e. Helle-te tilbringer jcg Ratten i en IcrnbitncvognI Hnn kon: plndiclij !i! nt Jtrnkc paa, hoc-r maan txt-Uti gc III-Her ,J-:ll;cdcn .:l·.::«.«d-.« Danke brngt l)cndc, og tinillninJ lig sind den lnnc Rede for hundckzzjseh huor hnn hnude lcvct saa rolig og nberort af Livits Gjennordighedcr. O, Moder! Spstcrl Kola! tcrnktc hnn, Of MMV stal jeg gjcnfe cderl Ak, J elskede, er det da sandt, at man ntaa miste Lykken, for rct at kunne vurdeke Tabetl Da hun gik vidcrc, faldt det hende ind, at hun mang« Gange før havde last og hart denne Sandhed, men det vak nu først, at den gjorde Jndtryk paa heade. Det er jö sp« Ungdonnnens Munde, at lade haant ökn alle farbige Sand hcder og gjorte Erfaringer og iklen tko paa, hvad den th prpvet paa sig selv. For-holder dette sig vitkelig fauledeås fagde Agnes til sig selv, saa kjenderjeg jo cndnu intetltl Livet, faa har jeg endnu faa meget at leere ..·. ak, dct v»ll vare længe, ntegct lange! Hvilken anmasjsfende, taabelig Skabning jcg dvg hat« vasrctl . Hnn gil og gif, Innre fnlgtc pan Tankxy Zolcn ncg hojerc pan Himlcn; dcn cnc Verftpccl fulgte cftcr den Flucht ög dct kan ilkc fljnlccs .... vor ftakkcls nngc Hcltindc fplkc en frygtclig Sultl (Slnttes.