Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Nov. 6, 1889)
gris-ins Hatte-u T Lli them-n Greoille Pan danit ocd ’lk. Z. isten-link im No. -«.i -—— Modcr lint deinlet nun, at liliuc lin, justus linn lag te. Im folgt-i itte into edci«. -—- Tit hin- altian attei· tounrimet l)·.-nde"z' sagde Plato i en bedrooet Tone. — Im foitilusr dig sor, findet-, dct our nisselig ikte min .Lieilsigt, stunk-di- Vlgnecs, men leg tun-, Moder ei« saa opbkagt, at liond leg end siger, san er dct hende ikte nok. Man lsartr Hestene trainpe ntaalmodeg uden sor. Plato resste sig og lagde kjirrtcgnende sin Haand paa Agnecks Ho oed, sont han plejcde. —- Mit Vani, sagdc hatt, man man lasre nt baje sig i Livet, selo oni Stt«assen sorrtonnner os) at viere stor i For hold til Forseelsen. . .. —- Vognene cre kjorte srent, nicldte Tit-nenn. —- Vlin rolig her lijcnnnc, Agan oedblco Plato, lin soniheden er oste vor bcdstc Ven og diaadgiveiy Vier ikke de dwoet, inen betet-us alt oel. Maasse oildin Moder oed Hieni komsten met-c nnsre tilbojelig til at tilgioe dig. Vern kom lebende siko og fiel-dig. —- Ak, dn et« ikke engnng klcrdt paa enan Tager du ikke med? spnrgte Spitereik Agnes bojede sig ned til hende og kygscde lienne online-re end ellcrs3. Siden dettc Born our bleoct den sorste nsrioilli ge Aarsng til lsendeg Hjiertesorg, oar hnn ootoet l)cndc stifte te til Hirn-ten —- Nej, niin Yndliug, sngde hun, jeg blioer l)jennne. Ermil og Nitolna totn ligeledcs l«ejseswi«dige og kort es ter Festen Titos. Alle gjentog Bei-as Sporgoinaal til Ag nes, hoilkct satte hendesz Selobehciskelse paa en haardeooe. Hendeo Ertlasring out, at hnn oildc blive hjeinme, stod te paa vantro Smil, indtil der endelig, da Frn Snws tavs og synlig beoreget kam ud as sit Verrelse, begyndte at stige den Anelse op hosZ alle, at her var noget aloorligt paa Far de. Man begav sig til Vognene, Agnes bleo paa Tertagseik Plndselig kom Erinil tilbage, styndsomt, sont otn han haode glenit nogct. —- Jeg bansalder Dein, Agnes, sagde han hastig, dis poner over mig, kan jeg gjore noget sor Dein? De lider. . . — Jeg statter ikke otn Dei-es Medlidenhed og Detes Hielt-, soarede den nnge Pige hovntodig, jeg haode vol-tho vedet sorbndt Dem at komme i tnin Narhedl Skal da mit sadrene Hjem giares mig suldstcendig utaaleligt vcd unan ders Haardhed og Deres pantrængende Kjærlighed ? Hatt vooede ikke at sige niere og styndte sig dort. Hun lyttede endnn en Tid lang ester Vogm«innlen, inen endelig sorstninmede den sidste Lyd og en dyb aloorlig Tons hed ontgav drt ensomnte Hug. Agnes dleo staaende længe pea den saninie Piet, nied Handerne slnpt nedhaengende stirrede hnn nd over Park og Give-, nden at hnn saa noget as sine Ontgioelser. En Ver den as Barndomaniinder steg op sor hende, nten det var in gen oenlige Billedeez alle langst sorglemte Bitterhedey Krankelset·, sin hnn haode overonndet stille hoo sig selv, Brode, som ingen Lejlighed havde saaet til at rase ud, alt, hvad der stille og udevidst hviledei hendes Sjeel, bragte de ; oildeTanker sor Lyset. Solen sont dybere, alt aandede No Y og Fred, og der stod dette Born as et lykkeligt, velsignetHuo og sandt i og otnkring stg ikke en cneste lys Solstkaale, ingen trostende Tankez teods den ungdotnmelige Munterhed, sont fom til Gjennembrud oed Lejlighed, var knn of Naturen mark og tnngsindig og sandt en smettelig Gladeiat lade alle Stotnie sra hendes ikke ganske stosriBarndotn drage sorbi nok en Gang. Man havde altid taget scjl as hende. Hendes Fader alene sotstod hende, nien Agneo var meget sor klog og tnoden lic ikke ot begribe, at han itte knnde tage hende iBestyttelse, naar Moderen sandt noget at udsætte paa hende. Den singe Pige haode et hajt Begreb ont Pligt, og anerkjendte det Hsotn noget setvsolgeligt, at Faderen maatte staa paa Mode ltens Side, naar denne oilde strosfe hende. Hoor grusoint sat- det itte, at denne hjaertelig elskede, sortryllende Moder hoc sin egen Dotter netop stulde finde alt det ntoaligt, socn httn selv sotn yngre havde sundet at veere saare tilgioeligt hos sin egen Person! Den unge Piges Øjne fyldtes langsontt med Tanne, da hun saaledeg tancte tilbage paa sin fsrste Barndoni. —Jeg har eoig og altid nioattet daje SInerter og Sor Iey og dog beeres det mig for, soin otn jeg havde knnnet « e lykkeligl En let gjennentslgtig Taage steg op as Daten og ind llede alt rundt omkring sont iet Brudeslar, gjennem heil et Solen sendte blysoninte Straaler. · Det ensotntne Born bleo bestandig tangere oin Viel-ten . dyb Sargmodighed demagtigede sig hendes Sicel, ak, hun —- so langtsea saa stolt og stark, som hun vilde saa sig selv cat tro. Maasse er det det altsatnmen min egen Skyld, tankte s n meaet nedslaaet, andre oilde knnne oeere lokkelige i mit tedz jeg er en nlykkelig anlegt Natur-. Min Fader holder a tneget as Moder! Dersom hun ikke var god og adel, kun dan saa elste hende? Det er mig, der ikke sorstaar hende. g saadan inaa jeg leoe i Dage, Uger, Aar, uden at kunne ’ « He et Blik tndi dereo Vierter-, soot jeg elster, nden ats ne aadenbare mit egst Judre sor dem . . . . Mit Lin, sotn ·«-. saa gjerne vilde anoende godt, vil rinde free-last og gla - s heu. " · Don soer samtnen sont as Knlde og gis ind i Duset Et I Minutter ester meldte hendes Juner at Bordet var "et, og hnn gik ind i den Ide Spisesal, hoor hnn spiste et -. Mundsulde Mad og drak et Glas seist Band. Dens « pay hun Besaling til at dringe hendes The op paa hendes «- lse. « Esterat Stuepigen, sont havde bragt hende Them, og I- gaoet igjen, tog Agnes Lampen og gik ind i Festen Ti tossJ Vaielse sor at sage estet en interessant Bog. Httn vil de nndtln sine tsgne Tanlet og den indre Flamme-h sont niere z s og tnere greb ozt pinte hendcg Ostens-. « Hitttig gsennentbladede lsttn Wind sor Bind, intet syn tesJ htsnde sitngglende okt, stnrndende nol til at bedone ltendtU Plndselizs lont ltnn til at tioe et satrttnensoldet Blad Papir ; paa Nitlutt ann santlede det op og ltrste, hoad der stod. Tet vat· Freien Titosg Pad, sont httn i Anledning as « den tnrrsotestaaende zliesse ltaodc ladet paategne og sont til sirldig nat« dlenen liggcnde paa slonttnodetn Agne-) lastedet halot tt-ytte, halb sit-ebne Tokttntents igsettne1n. Man ved ttirppe hoot«sot«, nien det hat en vis Til lolkelse at ltrse en betsendt Person-z Signale-item, og hnn stitdekede Skriststttkket igsennent sta detvrngsiske Baaben for ooen til Einbedsnntndeng nltrsclige llndetssltsift, gjennetn hvis Hander det sidst vat« gaaet. —- Tel kunde lige saa godt viere mit Signalemettt, taInkte httn, i det htnt gsennetnlæste Leererindens Signale tnettt noken Gang. Det er uttdet«ligt, at man kan ligne hinanden saa lidt og dog have santnte Signaletnentk Tet stentnter paa Alderen nett-; jeg er syv Aar yngre .. .. men jeg set« so tneget ældte nd, ettd jeg er. . . . Httn betragtede i Spejlet sine Trak, det ganske vist ved det sorgsulde Udtryk havde saaet et celdre Udseende. Naar man betattlct«, overvejede Agnes vidcre, at dette Blad Papir givetFroken Titos Ret til at vare sti, til at ndeoe sit Kald, at gsare Gavtt, at veere nashangig .... alt dette indeholder denne tynde Lap. Hun stierede paa Possen sottt ventede hatt at finde det·i alle Gandetö Losning og stn egen Skjckbnr. Pan Komntm « den laa, ligeledeo horendc til Nejsesotsbctedelserne, Bolgai daittpskibenes Fat·tplan. Agnes greb den og begtsndte lige des at stttdere den. Med hvillet Skib tankte Friesen Titos tttonstro at res se? Hojst sandsynlig tned det, sont asgik ont Lordagen, thi det sortte asgik allekcde i Asteit ska den neerntettc Station. Agnes saa ester, hvad Klokken var. Ten var halv st)v. J« hendes Hoved antog en Tanle, sont htttt endnu ikte vovede at tilstaa sor slg selv, nten sont desnagtet allerede var meget ntagtig, ett stedse saftere Form. Hele hendes Higen og Tragten strebte ubevidst hettitnod dette Maul. Hatt ringede; Jontsruen traadte ind. —- Hvok er Freien Titoss Kossert bleven as? spnrgte Agnes. Den staat ilke, hvor den plejer at staa. —Kosserten, naadige Festen, den er allerede sor tre Dage siden sendt til Dampskibsstationen, svarede Pigen; Freiettett vilde jo viere reist i Dag, dersom hun ikke sorst i Ugen havde saaet den srygtelige Hovedpine. — Naa saaledes, det er godt, bemarlede Agneg. Ottn sad attei- alene soratt Passet og Fartplanen, sotn ovede en magisk Tiltkækningslrast paa hende. Pludselig stod hun op, soldede begge Dele samtnen og stak dem i Lom nten. Detpaa gis httn ind i sit Barelse og lukkede Deren op til Paakleedttingyærelseh her hang alle hendes cheder i en lang Nacke, et broget Viroar as Fort-en Hun sagte en vid mark Knabe frem, det- saldstckttdig kunde bedakke den tar oelige lyseblaa ttldne Kjole, sont hnn tilsceldig havde paa. J Ncerhedett stod der en Hatteaske med cn stor sort Hat med ster, som httn satte paa og sæstede Sloret oven paa, dens ter ttaadte hun hen til Skrioebottet og tog stn Portanionnce og en lille Brentaske nd as Skussen. Den-ed saldt en Mætigde Gjenstande, sont hun satte tnegen Pris paa, sot«di der knyttede sigsaa ntange Minder tildent, hende i Handerne, hun kastede dem til Side niesten ttted Hestighed. Hvad beheoede disse livlose Ting at tale til hende otn Beginenheder og Forhold, sont hutt helft skttlde glenttne2 Hendes Stnykkeslrin saldt hende i Ojnene, hun skjod det bort og lnlkede Skttsfen. En lille Tasse, sont hnn iReglen brngte til at gjentnte Bogek og Haandarbejde i, naar hun tog i Sloven, blev tagen med, og hatt syldte den tned noget Linned og de npdvendigste Toilettegjenstande, hoorester hatt svabte Knaben tættere otn stg og skyndte stg, som i Santvittighedgattgst, ud as den hyggelige Stur. Hun traadte ind i Faderens Arbejdsvarelse, der blev svagt oplyst as en Lampe nted et stort Skjærnt over. Paa Strivebordet laa et Art hoidt Papie. Hun greb Pennen og sit-ein ,,Min dyrebare Fadek, var itke ængstelig sorntin Skyld5 jeg vil sotsoge ved egen Kraft at skabe tnig en Elsistens, og jeg vil altid og overalt tragte efter at blioe dig vardig, jeg holder saa tneget as dig.« Hun sites sit Navn under, tryklede Bladet til sine La ber og gis nd. Huset var stille og sorladt, Tyendet var i Sidebygnin gen ved deres Maaltid. Agnes gik igjennem den ellers saa straalende Sal, nu var den tttork og Ide, ilknn Dusten as Drivhasplantetne gan den en ejendommelig Ynde ogsaa paa denne Tid as Dsgnet. Den ttnge Pige aabnede Deren til Vetandaen og saa ud i Hatten. Taagen steg endnn stadig op as Floden; tykke, hoide Skyek truede med ganste at indhylle Sloven oppe paa Bak ken, de soeevede sagte ög lydlose sont Sppgelser hid og did og teak sig samtnen eller udvidedes i en bestandig bolgende Be mgelse. Cndnu var det sidste SIer as Dagslyset synligt, ag Maanen viste sig paa Synskredsens Rand, lysende mat som en Opal bag de hvidlige Taageslar, som den gjennem mengte med et magist Stirn-· Stilheden trint otnkring var saa stor, at man as og til kttde hste et vissent Blad salde til Jorden; Inn dybt nede mntnlede den iltre Beet sine nieset mige Sange. Georginer og Asters overgjodes as Maanenz Lys, ser deres lysende Fatver stjelnede man, de havede sig med en mild Glans stem paa den gkaalig tnattc Plane, sotn et sarveatattet Broderi paa FlsjeL —- Hvot skjtntl udbrjd Agnes sagte. Hendes Sjcl indsttgede med Begjærlighed denne Tintes tolige, seedsjtkle Skjsnhed og var uimodtagelig sor ethvert andet Jndtryk; en salsotn No og Fatning vat- kommen over hende. Fast oa sikker slog hun ind paa en Fodsli til en as Parkttdgangene, der Inn var lukket med en Slaa; uden mindste Tjoen stitd hun Slaaen tilbage, og et Øjeblik estek saldt den lille Dir til ester hende. . . . Vejen slyngede sig langs med en lav Balke, de halv as bladedc Turm-S s3lygger tegnede sig as sotn sirlige Silhouet ter, hoar ikke Tagen udviikede de klare Linsen Jordens Fug tiglsed var endnn ikke nbcl)agelig, eg Azznrsz skred srentad med raste Eli-tot Hendrei Handlecnaade sorekotn hende at være ganske nannlig og iclvialgelig, Folger-te ttriikte hnn ikke paa. Tet var ingen klar Beslutning, hnn ndsorte, hun snlgte knn en ntrsten nild Trang til at sly et Hug, hvar alle i de sidste to Tage lmode viaget ag krantet l)endc. Tatnpslibet lagde til ved en lille By, omtrent tre Leser dingves sra Enkot-a, en hyppig Spaseretnr, sont Agnes hav de gsart saa mangen Gang tidligere, nten soni i Asten sore kam ljende nendelig lang. Stundont bat-es det hende sor, aabnedeg der tnarke Huler under Trceerne,· og den nnge Pige stirrede·skn og sarskende paa de dybe Skygger· Hirn var paa ingen Maade morkeroed, men hun blev betagen as denne seel fvmme ttykkende Fslelse, sotn vi ikke knnne blive Heere over, naar vi staar i Fard med at udsare noget useedvanligt. Pludselig trangte Lyden as krastige Oksehug ud sra Skavtykningen. Man stjeeler min Faders Trak! tænkte hun. Adlydende en medsadt Retssalelse, var hun i Begreb tned at vende ont og hente Falk, da hun plndselig haldt inde. Hvorsor det, nu, og hvad havde, naar det kam til Stykket, en Grem mere eller mindre at betyde2 Hovedsagen var dog den, at hun de nyttede Friheden, ag Bevidstheden om denne opsyldte hende mere og mere ag srentkaldte en esendommelig Fslelse has heu de. . En vid Bne, sont Vejen gjorde omkring Skoven, skilte hende endnu sra Bolga; hun harte i ringe Asstand en Vogns Rumlcn. Strecken lantmede hendes Skridt. Havde man opdagct hendes Flnth Dersam hun nu blev indhentet og sangen l- En slig Ydmygelse vilde vcere utænkelig, ag Livet vilde blive utaaleligt under en saadan Byrde. Hnn lyttede opnnerksonrtz sast besluttet paa, i Tilscel de af, at hun blev sarsnlgt, at styrte sig ind i Tykningen, selv med Fare sar at skulle tilbringe hele Ratten i Skoven .. hnn skulde nok sorge sor, at man ikke sandt hende. Nu skjønnede hun imidlertid, at Vognen ikke kam bag oed hendc, men at den kam hende i Mode. En ny Frygt greb hende. Hvis nu hendes Foreldre tidligere end ellers vendte til bage sra Middagent Man kjarte imellem Stunder denne Ves, sont vor langere, men betydelig dedre. Vognrnmlen kont narinere og naermere, hnn vilde tren ge ind i Skoven, men Gjærdet var tret og hun kunde ikke komme igjennem, dog langere henne var der en Aabning — der smuttede hnn ind og lyttede bag ved et Trek. Det var en simpel, enspeendet Telega. Om Ensotnheden trykkede den vejsarende Bandemand, eller am han var as en poetisk Natnr, nok er det, han istemmede pludselig en as hine langsomme, tnngsindede russiske Folkeviser. Lasten var saa rolig, at enhver Tone kunde heres langt dorte. Ag nes lunde endnn hsre Skovtyrenes Økse i det sjcerne. ,,Ensom og saderlos erjeg,« hed det i Bisen; »min Moder er dod og ingen har sorbarmet sig over mig.« Hesten gik i Skridt, som lullet ind as den slcebende, sorgmodige Rhytnic. " Agnes solte sig dybt greben as dizse Toner —- var ikke agsaa hun ensom og forældreløs, stjont hcndes Fader og Mo der endnu levede? Vort, knn langt hart, for at man ikke mere knnde ind hente hende! Saa snart det landlige Kjoretaj var kommen sorbi hea des Skjulested, traadte hun stem as Skyggen og begyndte at lobe. Et Signal i det ssærne sik hende til at ryste — det var Datnpstibet. Hvis hun kam sor sent, hvad saa? Men nn niindedes hun, at Dampslidet hver Gang det sejlede sor bi et vist Punkt, nd sor en Landtunge, gav dette Signal, og at hun altsaa havde en halv Times Tid endnn. Mindre kunde heller ikkegiøre det, thi hun maatte lade sig særge over Floden til Landgangsstedet paa den anden Bred. Agnes var nu bange sor, at hun ikke sknlde komme tidlig nok til Færgestedet. Endelig naaede hun ned til Floden. Fcergen laa rede til at sejle, belasset med Beste, Karrer, Faar og Baader. —- Stop! Stop! raabte Agnes flere Gange· Hirn raabte, men detvar, sont havde hendes Stemme ingen Klang, hun lob, men det bares hende sor, sont groede hendes Fadder sast til Jarden — en Falelse, som man hyp pig kan have i Dromme. Og dog maatte man have hart hende, thi Fargesalkene, som lige havde sat deres Stager i Vandet, holdt inde. Med et Sæt sprang hun over Landgangsbroen og stod i en Grup pe as tolv til semten Baader-, sont trængte sig sammen agter, : medens cheget indtag den sarreste Del as Prammen. : — Sat dig, Datterlil, sagde en gammel Bondekane, ! som var indhvllet til ap over Øjnene iet kjeempemæssigt al dent Slag. Du maa vare trat, saadant som du lab. Men stseg, hvor du alligevel maa vare glad, at du har unge Ben. Kvinderne rykkede sammen, sor at give Agnes Plads, hvilket hun tog imod og takkede venlig. Aristakratisk Honmod havde aldrig hart til dette unge, egensindige lille Hoveds Soagheder5 tvokrt intod, hnn var saa langt sra at betragte sig am et hsjere Veesen end de i aandelig Henseende saa dybt under hende staaende Baader-, at hnn endag as egen Drist og ikke for at esterade ubekjendte moderne Theorier —- i denne Menneskeklasses Simpelhed ag vanhed saa det allerbedsie. Lngten as Faarestindgpelsene var ganske vist ikke tiltrieks kende, men hnn overvandt sin Moddydelighed dersor asikjeers lighed til Nestern . Fcrgen deveegede sig langsomt fremad; den havde at kjeempe imod en meget steerk Strsmning. Det var ingen Farge i Ordets egentlige Forstand, thi den dlev ikke trnkken ved Hjcelp as Kinder eller Tone, men var en stor fladbnndet Baad, der var lavet til at optage mere omsanggrige end just tnnge Ladninger, som Vogne ag cheg. Passagererne lod til at viere mere eller mindre sponige, paa to Vonder nar, der havde en meget livlig Samt-ils kmd hinanden am Torvepriserne . Agnes sad taos og stirrede ud det sseerne. ,A Ved en Bojning of Floden blev DampstW men Afstanden var endnu saa stor, at man tun horte Styx-; af Hjulene fvm et utydeligt E stö, og Skibslantetneknefkimm des kun as og til gjennem Dampene, som steg op fkq Floh-M Trods alle de forstjcllige Fplelser, fom bevcegede heude Hierm, kunde Agnes ikke undgaa at Iægge Mætke til den vidunderlxge Skjonhed i Billedet, som bredte sig for hmdez Blit. Taagen, der hvilede over Vandet, var faa let og lyg at den stillestaaende Vandflade gjengav Maonens Billede kusk let tilsloret, som ct Speic, der er aandet paa. Flodeng lave Bredder var indhyllede i Dunststykk, der snakt var tættere, snart spredtes. Den paa en stejl Strau ning liggende Byg Taarne traadte klart frem, og deka sirlige, minaretogtige Omkids tegnede sig tybelig qf mpp den nqtlige Himmel. Et næppe spleligt Vindpust dtep Taagestribekne ned ad Flehen, saa at alt syntes at symm ud og glide langfomt bott. Som min Stich-M tænkte Agnes. Ved jeg txt-ask hvot jeg driver heu? Fett-gen lagdetil, og straks derefter landede Dampski bet. Jndskibningen af Gvdset varede længe not til, at Ag nes kunde satte sig i Besiddelfe af Frøken Titva Kossekt. ch Minuttet efter plnfkedc de mægtige SkovleiVandet, det, hvis Brusen vakte Gjenlyd i de fovende Steue, og Ag nes, som havdeforvandlet sig til en kaen Titof, seiter mvd Nischni-Novgorod, hvor fra hun med Lethed kunde naa Most-m T. Kapitel. Underoejs. hytten vaagnede Fristen Stnos ved sacste Morgengry. Ekk scelsoni Opvaagnen, i Forst. .iingen foroirret og næsten glad2 Agnes plejede to Gange out Aaret at foretage den samnie Reise, fra Petersborg t l Surova og omvendt, og i sarste Ojeblik foretoin det hende,s ocn var sdet den seedvsnlige Res se, hun var i Færd med i Selskab tned sine paar-tende. Him reiste sig halvt over Ende, siøttedei sig paa Armen og blev tun fremmede Ansigter vacr. Da blev hun pludseligs saa uendelig tung om Hjartet — soa alene, fjeern fra dem, soin hun holdt as, og hun var le ben sin Ves! For ferste Gang faldt det hende ind, hvilten dyd Sinerte hun havde tilfoset dein, og ved denne Tanke streinmede hede Angerstaarer ned ad hendes Kinder. Hvad havde de vel tænkt, da de var komne hjem! Hoor inange Taarer, hvor niegen Jammer ved denne Opdagelsel Det var fornecnmelig Tanlen om hendes Fader, der sonder rev hendes Hjcertr. Maasse forbandede han hende i denne aarle Motgenstund, da ellers Solen itke blot fortyndte ham Dagen, men ogsaa hilste hanr soin en Fader, der var linke lig ved sine Bern. Ak, jeg har tcenkt for lidet paa dem, sagde hun til sig selv Jeg har handlet cgoistisk, kun tænkt paa niine egne Lidelser. — Hun bleo greben as en lidenskabelig Lyst til at vende om, tils saa hurtig sont inuligt atter at komme hjem; det var gru Ionit at lade de kjære Mennester lide, hellere, ineget hellere I vilde hun selo døje alt. — I Efter at hun skyndsomt havde ordnet sin Paaklædning ! traadte hun op paa Dæktetz der blceste en saa frisk Brise, at hun sikVand i Øjnene. I Agnes gik hcn til Kaptejnen og spurgte hasti, om man havde Udsigt til, inden man kom til Nischnei Novgarod, at I mode et Dainpskib, der sejlede den samme Vej tilbage. I —- Nej, Frokcn sonrede dcnne smilendc. Vi krpdse ikke hinanden; vildc De gjerne hjem igjen2 Saaret over dcnnc Fortrolighed, som ikke var slemt inent, thi Kaptejnen var en brav Sømand med giaat Haar, gav Agnes et tmt ,,Nej« til Svar og trat sig tilbage i Ka " hytten. To eller tre Timer citer kom Nischni-Novgorod med sit Fæstiiitigsbælte og sine Kirter til Syneidenblaa SynslredsZ Volga lignede nu merc et Hav end en Flod, efter den havde optaget Okas Bande, og Agnes sagde uoilkaarlig til sig seit-, at nu var hendes Stsæbne afgjort· Hun havde siden iMor ges tidlig naje overvcset alt og var kommen til det Resultat, at det, at nende otn nu, var at sorncegte al den Stoicisme og Fasthed, som hun nu en Gang ansaa for det hoseste her i Livct. Ogsaa —- en Sinule Lyst til Eventyr, en hemmelig Tilsredsstillelse ved, at hun hidtil havde udfetrt sit Fuchs oende med Ære, en halv udeoidst Nysgjerrighed efter at vide, hvordan Livet sormede sig for de Piger, hvis Forældre ikke tilscrldig var rige Godsejere, kort sagt, alle disse mindre redle Folelscr, som hun stjulte for sig selv under et andet Navn, drev hende til at fortsætte Reisen. Hovedgrunden, som bestemte hende dertil, saldt det hende aldrig ind at til staa for sig selv, thi det var Frygten sot Bebrejdelserne, sem ventede hende i Hsemmet, og den Felelse, at enhoer Bod, soin paalagdes hende, itkun vilde fort-ge hendes Modstultds Hvorfor begynde nok en Gang for fra? tcenkte hun Det vilde jo dog bestandig blioe den gamle Bise; jeg vic IM ve dem til, det er meget bedre. Skibet lagde til ved Broen; Festen Titofg lille Kossett blev overgivet tit Agnes. J sjrste Øjeblik vidste hun ikke ret, hoad hun stulde stille op med den. Fra Barng Ben af havde hun ansetdet, at der var en Vogn paa Bankgaarden for at hente hende, som en Selvsslge — i Dag var der ins-U Vogn. Mcn hun fattede sig meget hurtig og gjorde, hvad hun i lignende Tilscelde havde iet andre gjore; hun vinkede af en Droske, lod Kofferten lasse op paa Butten under Kukos Fsdder og desalede hinn at ksore til Banegaarden. Det var noget nyt for Agnes, at befinde sig i en Karm der haode Msse med at holde Ligeoægten og som hoert Ojsblik truede med at slynge hende nd paa Stenbroen. Stjtst An gest indgjod Kasten hende, der balancerede oppe ptm sit Mk Kuskesæde med Fedderne paa Kosserten. Det sprecle hmbe at viere en ren Umulighed, at denne gamle Rumlekasse kunde komme hel og holden op ad den steile Gabe, skjont det sit langsomt not. (Fpttsattes.) I Ester en urolig Sluinniei i den snialle Køje i Dunkeln I I I I I