Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (March 14, 1888)
S ti e rnsnx « P. Ebbeson Redaktmn Ast Binde-s vcdkommrndcnmtnm« Jnkinsn dessen Ade-eineinmndnuncr tun um«-Maske »Einem-u- Dnnnevrom Nebraska. Peska kan senden I »Unsan schreit-, Post NOR, Bank Note kilck l Jskmlslchcl PWML five Prnxsc Nr senden s losr Pran- fnn Ub sinerne Iskc unsre nnsnnrhkk c----.-. .--- -, --.» 4 » ----.f»-·--.«...-.-«.--. Agemlsstin »Stse1·nen« Inn bestiilcsts hosz rstets Imnnte.Hc«1-m·, dcrostna crc lnsntnndis gede til at inodtngc Vctnlinn for Mode-U O. TJskaxmntisth Quinctius-J- Nebr Frkd Llscm -)cnslcd. » Johnson G Blut-erson, Händen, » A. Ilndcrsmn 23135 muning HL Onmha» TL Nmnbtsxk As- ssn., li. As- sknskns Hi. » N. M. Inn-hinb, Nun-, » Paul Lamm fu«-Un Z s. Esnnkwiz Maine LEIF — Korrespondanccr. Mun, Art-tx, -i. Wut-« UN Til ,,c-,itjrrncn«! Jeg hin« incd Jntcrrcssc lasss slms Mo respondnnscr i ,,.Etjcnu-n", angnnrndc Tvld ellcr ks-1·ll)nndcl. Nogse hat« sag-, nt nie-d nhnindclig Forstnnd cr drt lck nt ss-, nt drt gnnr galt under um nnnærcndr Toldsnstrsn og Statsstnnslsc. For Inig n- dcn Sag ikkc san klar, som des synco at nun-c sor andre nf inine Landsnnknd, du« sm« hat« ndtult säg om den Sag. Jrg Inmer at Toldspomcnnanet er et kildent og indniklet Unun- nt brummte-. Jeg nil ichs win- nt nomic nagen Ucc ning i den Lun, sur im soxsmnr biet Ecke-. Mrn M 1scr«dscz!, nl lkcr nmn Inun ikkc sc blos Nu Hm uns ki: cnfcinssxs Yxn te1·c0scr, nun Nin-i -1 mnlig tngc i ch tragtning, hnnd der vix incst gnvnc »Ein ten og Folket i Altnindrlinhcd Jeg nnskcr at sc den Sag dwstet ng mkke udsøklig behuncht i ,,Stjcmcn«-J Spaltet; sor Leg syncis at at hoad sog hidtil hat« sanct sra den sinnt hat oskrrt cidt partiskt og ensidist set er jo lct at sige: sont det nn Hain-, ganr dct gnu, at der danncs Monnopohzrnfts og hvad man end vil kaldc det, og at dissse tsger Farmernen s1n«te1«ljvennsde Crnm«, es at dette er Folger as Toidcn. Ja, dersons man nu udetingct knnde tw disse Uotalelser, ja san oidste nnm je hvad dct bcdsse var. Ja san our det vel besi sor alle at Urahn »Fril)andel, dort med Tolden ! « Men man hom- ogsaa andre Nester, og ser Sagen bchnndlct im ct ander Synspnnkt i andre Windr, sstn ogsaa kan vcere værd nt over-rie. Og her Ionnner jo saa igjcn, at Anncnhcdcno Vel bør vers-c Mnnlct, vi sigter einst-. ch hnabek, nt de as minc Land-s uec-nd, sont tidligere hat strevcn i «Stjernen« om den Sag, vil skrive i gsen og behandle det lidt Incre grnndigt. Jeg gab vide, hvetn der cgcntlig beta ler det meste as Tolden ekler Skatten — ek det Farineren og Arbejderen ellek er det snsrere den hsjere eller sinere Klasse as Folkf Rast dette blev tilsredstillende dessen-eh kunde man jo snart danne sig en Mening om hoilke Vater, der but-de metoldsri. H. B. Je ssen . List were Statistik! St. Paul, Reh-» 5 Mem ’88. Dr. Redaktsrl For otntrent en Mauned siden strev jeg en kort Artikel i »Stjernen« kritisc rende bet uheldige Vslg amesident Cleveland ved Udnasonelfen af den gam le uforbeberlige Nebel Lamar til Hsjesteretsbtmmey samt Forenede Sta teks Senatokcr (da navnlig de repnbli kaufte) for Stadfæftelsen af samme. Her-over fandt min gamleVen NielsNiel sen af Nysted sig foranlediget til at kont me med Jndoendinger, rigtignok ikke imod Hovedetnnet, hvoroin min Artikel drejcde sin, for i dette Punkt et Ven Nielsen tilfyneladendc enig ined mig, i dettnindsie ndtaler han bestemt at han ikke vil forsvare Lanmr, og dctsaf slnttcr jeg, at han ikke vil forsoare Clrvclaud i dette Punkt, eller vore hoie Senats ter, fom saa dnatlig har ndfprt dcn dem paahvilende Pligt ved at stadfæstc Ub nasvnelsen af den gamle Kanajlje. Der imod fandt Vennen Nielfen Anlcdning til at kritiscre nogle Talstorrelfer, jeg i niin Artikel opgav flygtig, brmærkende at paa Grund af fnadanne Mænd sont Lamars Forræderi og deraf folgende Borqetkrig havde henvcd 1,000,000 af Landetc Ungdom tilsat Livet, og at hctwed 30,000 omkotn i Andersonville Fangehullet — lizefrkm sultede ihjel, eller omkom af Nsd og Etendighed, smat koldblodig nedstkdes af Ncbcllernes Begier-. Nielsen siger, at tun lidt o M 28,000 otnksm i Fangenstab og at Totalslabet paa lieggr Stdn- kun ansi drng til omtrent staunt-Un kiter Stati stetem Oertil oil jeg sige, at da jeg opgav onenstaaende Tal, hat-de jea ingen Sta tistik soran mig, da det ikke saldt niig ind at Opgiuelien as sannne sknlde give Linledning til Madsigelse, da det ja er lden alsnindelige Antagelse at steige-ne Ofre belob sig til omtrent t·m«),0»«. Saale-des hat del med runde Tal vieret fremhavet i Lande-is ledende Blade, saavel republikanske sont demokratiske n dett·J-tdvektdiiiger, og huad der hat sor anlediget Ven Nielsen til hans Bemerk ninger og til at besiylde ntig for Oder drioelsc er jeg ikke rigtig klog paa; men som sagt, da han i Hopedsagem Lamm-g Uveerdighed til Embrdet, er enig med mig, haude jeg ikke tcknkt at saure paa Bennens Kritik (thi de andre medialae n i de Smaavittigheder lagdc jeg migitke paa .Ldjertet) oin ikke andre Venner nf1i vitlig var blevnc dragne med ind i Mias ren. Men ester at have liest VenerneJ is. Sarensenss Stadfeestelsc as mine Tal-! storrelser ng N. (c. Nielscns nne Jndlagi imod samme, bestemte ieg mig til at sorsage otn mnlig at faa bestemte Dota Nu er del ja bekjendt nok, at mange statistiske Beisegninger erineget flyatige og npaalidelige. Falk (ellek ialfald de lebende politiske Stumptalere) kan jo nassten saa Statistik paa l)vadsamhelst; men for at saa det liedste tilgjasngelig skrioer jeg til den gamle Helt og Bete ean, Gnvernar Thayer, med Von am at sorskaife Inig fra de osfieielle Arkivce i Linkoln de nianglende Oplysninger, og erholdt da iastes Oplysning sra Gu: vernaeen, at Antallet as Dade paa beg ge Sider i Krisen-, var 620,.«321. Tng maa bertil bettuet·t’ecs, at fra en Mang nc af Sydeus Hospitaller og Laien-other manglede Oplysninger og sandtes ingcn Statistik, ag hin-J digsc kunde erholte-: vilde Antallet betydelig sarklgei3, og rea necs dertil de Masse-r, sont ester Saat riler Sagdotn hjemsendees og dade i Hiemmet samt dade as Saar eller Lug docn det sorste Aar-J Tid efter Krigenci Stutning, og hvorover ingen Statistit finde-J, da vil Tallet ganjle vist komme nie-get nasr —-om ikke suldtud —- Millio nen. Saa jeg kan ikke indmmme i nn gen versentlig Grad at have overdrevet. Men Densin til Tabeti Andersonail le Fangenskab as dem, som enten døde i denne Dadshule, eller kart ester at viere sluppen ud dersra, da hat jeg mine Tal fea en Bog, jeg for nagen Tid sidcn laante fra en gammel Krigsveteran, sont angav Tallet til omtrent 80,000. For Paalideligheden af samme kan ieg ikke indestaa, men de Skildeinger deii gioet as de tædselsfulde Grusamheder udavet mod vore stakkels sangne Solda tcr er saa rarende at det nasten kan bringe selv den mæst haardhjeertede til Iaaree, og jeg kan virkelig ikke fortan ke vore Veteranee, at de sent eller aldrig kan glennne disse. Saat sagt Statistiken sra vor egen Stats Guvernsr er den bedste, jeg kan skaffe, og bnrde vel viere baade ofsieicl ag paalidelig, og dermed vil jeg med Hilsen til Redaktaren og »Stjcrnen«s Lasere betragte denne Oversigt over sta tistiske Talstsrrelser idenne Anledning sor afslnttet. Ærbsdigsi, Paul Anderson. Tauker am statt-much M R. Ebbeiou, St· PauU (Sluttet.) Jeg oil ikkeiusi gaa nd paa at klassifi fere Nationaliteterne, bog vil jeg hinw de lidttiidet. Det er klett, akdersom det vår een Nationalitet, der regjekede Landet, san var det enten rent daarliqt eller ogfqa helt geht« Der bruges me get i vore Dage at skyde Skylden paa you-andre, men vi kommer ikke langt med det; det bedste, vi kau bedsnnne Nationalitctcme efter, er Pressen. Presse-i gioer jo rigtignok Folket Oply·3 using, men til Gjengiæld maa den rette sig eftcr Folko fordi det er en Form ning. Vi sei« en starp indbyrdcss Mod-; fastning bog de cngelsse Bladc huva is Bestyttrlfestold og Frihandel. Te flesiei er for Besiyttelfe, san man set der-vgl Binde her mest der-es Ncrring i det.: Hvad de siandinaviske Binde eingaar, tsks jcg ikke ndtalc nagen bestemt Mening ij dckte Punkt, for jeg hat ikke Kjendskab nok til de soeuske Blade; de norske Bla- ! :de er ligcledes i en ftærk Modsætning tili 9 hveraudke, men de fieste uf dem sympa- s tiferer dog med Frihandelcn. De demerl Blade vmgaas ined Tanken om Friham T del nafien allesammen; paa en Mondes er de cn Rettesnor for Læsekne, poa en« enden Maade mag de rette sig efter Pia-i joeiteten for at leoe, saa man km notl bedsmme Folkeflagene efter Possen. ! « s Som sagt fsr Amerikanetne her neben-- ) vet Vestyttelfestolden free deres Fuße-: dre, es den teil-de nidig give Slip pas,l sordi det er inlgt med dcreg Lpdragelse Man lnn uok ttknke sig dereg Opdrageb se, naar limiaratiouen stronnnet saa stierkt hist-ind, saa man oi so have det beds sie Land og viere de klagen-e Wolk, saa del « maa io there dem bar-de nbehageligl ole modlnsdelth at lasre neiget ai nsz auer l» Vi som er teilt heiorier sta det gamles Land, need not litt-ad Adelstand ag Her skallee belnder; vi arlsejder intod, den ilke alle-sammelt, nogle ladet· fig blindl-« heu ainerilanisere, nden at tasntc rigtig sor sig selo. Tette sidste trcenger til ttlli ete Fortlaring, ineu jeg vil farbigaa det denne Gang. Vi hat« sont spl« omtalt Herstaber herovre saanteget sont nogct ,Sted panot-deu,nieu det tan dog ændreo, men det vil maaske vare laenge endnu. De lnange tnsindc Millioncr Doll., de hat« faaet, vil de beho.de, de og deren Efterlontncere, dem faat oi ikke tilllagc. Det var godt am oi tunne slippc Beschi telseotolden san hurtig sont tnnligt; nten vi lieh-ver hverken at stygte eller gltrde os, at det sker saa hurtigt, det var heller ikke godt am del stete paa en Dag; sor saa ville de Ustyldige, komme til at lide for de Blindng Farmerne kunde giibe Feihandelen med begge Htender af Glas-« de, hoilken Dag det flulde verre, for de rec eget Vedlommende, meu Handelt-n blev rent mighandlet og tiliutetgjfort, dersont det stete nltfor hurtigt fordi at Handelen er basetet paa Beskhtlelsecztoh den. Arbesdernc vilde det ogfaa bliue slenit sor; thi ui hat« giort Monapolfyr sterne altfor eige; de hat« jo Rand til at luklc deres Famil-Irr eller slutte deren Jndustriforretning hoilleu Dag det skuli de viere, ndeu at det gjtlr dem unget. Nu vel det kominer heller ilte saa hur tigt, Majoriteten af Befolkningeu er ilkc iude for zrihandeL nleu for Reform iTalden. Paa den Maadc faar vi iugen Reform, cller tun nie-get lidt sont skulde ligne del. Det lau se nd til ned et fingtigt Blit, at ieg itke lider Anteiila ellet del-is Einsti- . tntioner. Jeg hnr itfe negel intad, al. jeg lider ilke deuue Basis for vor dick-gie rithstornt; men til Gieugiasld need jeg nok det er daailigere il.5«nropn. Derfur arbejder jeg uetop hen til i Bladet, at oi niaa passe pan at ikke faa del saa dane ligt heraure, lnen istedetsor arllejde hen hen til at vi tan faa en bedre :)iegjeriug«3 form end ni hat, san det kunde blioe eu virkeligkliepttblik; dct er der vist iugen sont kan dadle. Der lunde ogsaa paa staao, at jeg hjælper til at hasnnne Im migrationen tned min Skrioemaadez hvis jeg gjar det, saa er jeg jo et Redflab i de Istlige Foreningers Handel-, som hat forenet sig intod Jmntigt«ationeu, og sont ligeledcs hat« verret for i Kaugreosen adskillige Gange-, og det ser nd til at de hat« til Hensigt ligesont at forpntre Im migl·ationett. Det ei· langt fra min Me ning at heemme Jtumigrationen, men jeg lider at holde ntig til Sandheden, sølgelig kan jeg ikke rofe vort Statssthre naar det ilte fortsener det. Her kunde drageis flere Pnttkter frent idette Einlie, men jeg er bange for al min Artikkel bliver for lang, ellers but de de vel not verret indfatt med. Enkel tc hat jeg blot henpeget til, nden at for klare dem, paa Grund af at Artiklcn vilde ellers blioe for lang. Et Punkt hat jeg dog Lysi til at fremdrage cndnu, — undskyld nlig kicere Læsete, det er ikke kommet ind paa sitt rette Plads. Det er blot en kort Overslgt eller let Regu stytkr. Naar man nu betegner at Jud landeltolden beleber sig omtrent til et tusind Millioner Doll. om Aaket, det vil blive omkring ved 80 Millioner oin Maaneden, og dmkeing ved 20 Millio ner ontDoll. Ugen, hvormeget vil del oel ikkeblive kugling Detsom vi nu saa dicfe tnange Penge daglig gaa nd fka es og bleoe pattet t Kittel-, og saa hont Inange Kistetfnlde det bleo daglig — for vi kan nok gjsee as lidt Begreb am det — og oi saa veed paa hvad Maade Pengene blioer fratanet Mtengden af Falsch og veed i hvilke Øjemed Pengene bliver beugt til, og ikke til Akbejderne sont Pnastanden er; hvis vi nu saa det, saa ville vi lllioe lidt underlig tilnlode. Fall vilde vel neppe knnde lletvinge sig selv til det nieste Kotigtegvalg. Falket tlilde sitkert komme i saadan en Bewegt-l se, saa de itke vilde gienvcklge en eneste Kongressmand. Sein del er er det skjult, Falk taaber blot paa Reform i Bellin telsestolden, men iaar ingen. Til Stut ning beder jeg: Lade-r os itte slyde Skyl den paa Klodet·tte, og sige det er ikke sket hetpaa Jotden, det ntaa veere sket i So len ellet i Mannen, eller i en af Stier nerne, lad os heller ikle bestylde fremutc de Magter eller Nationer for det, og hel let ikke beslylde voee Forfcedre, ag sige atl det ntaa viere sket iMorkets Tidsperiode, iden Tid Folket var vankundige, over tkoiske og uvidende. Den eneste Und skyldning, man kan holde sig til, er, at vi er saamange Nationaliteter sam let under en Hat. Den Undstyldning ek agiaa dte nat, men saa maa vi se at saa e andre oplyste, hois vi selv er op F IF lnste not Her sales og slkivesz saanieget ont Lnlngninqen i vore Tone-, well lsg vix iike nkmnere gaa ind pnn dct denne Nase» seg lnnde not sksine sank-enge one »du, san nt sexs lnnde san det ind i Ein inei, Hint-.7.c:i)rei ; nien min Artikkel vilde Isan li!1k·,ealtforlnng. Nn er seg trast as Hat skiine for denn-c Wang, seg er ogsnn ibnnge for nt seg tmttee Blndettz Leesere inwd nein Mist-, endskjont jeg hat saaet lsele Haandsnlde zconiplitnenter 6 sie 7 Wange-. Jeg ventede virkelig at hol-e nogen Opposition fm den anden Side, cndelig sik jeg det da ogsaa en Tag at here. Jeg vor glad sor det, sor ellets teoede jeg ikle at Inin Asljnndling vnr skarp nok, ckler var as nagen Interesse, thi jeg vidste udtrykkelig at der var ogsaa nogle pna den niodsatte Side. Men seg er vel sornnset nied at have Majoritcten, og seg ved at jeg hat en stor Masoritet paa inin Side. Ved at tale 1ncd Folk eint Tit og Dat og hnnd der sker ndenotn os, sinder nmn nd, at de tnler dog esler deren Mode, nanr nmn see estet og vekd lsoad for Slkigs Blnde de holder-. Altsna er Blodene dog Foliets Ledere for hnein sont lcrse1·de111.Tet erogsnn nll Ijglst sm· saaoidt nmn inn siole pna dein. Nn vil seg betede ntig pan at slntte for dennc Nnng, og bede Gnd am at give osj et godt velsignet og Fredeno Aar og en god Asgwde, for det daglige Brod er dog det nadoendigste her pna Jorden. Her er saaineget andet at onske, oi need vi leocr i Oplysjningens Tib; inen lad os vix-ke lig pwve oH seln oIn den konnner nd no get tilgode, hvis ikke det, san hjkelper den oc; ikke nogei. Vi nnm kjende oI sein iom vor Only-Jnng er nf den rette Art; Enaar den ek« det sna er den retfce1«dig. klielscerdigheden krasoer ikke starre For dringer end ret er; Inen i saslledci Rei sasrdiglsed knn et enlelt Medlexn hellers isie folgte-. lsnhuer anieriinnsk Vorgers er et Lein as Negserinzsen og sont snndnnl hnr lsnn el Unsinn-, og det Ansuar bar .l)an holde lsellizst og relsnsediziL lsijori lsan iike dei, Inen micilnnger sin Ret ned »E-chnsnensgiutiiitg, san lnn lsan ilie nen te gode Äsrngter nf sinHandlesnnode. Tlsi ei rnnddent Zier inn ikke biete godessernzk lcl". Nu vil jeg nrdejde hen til at blivc ster oig nied nnn Ashandling. Her er vel nie gel sont lnnde tilsnjesz endnu, men hvad der henhorer direkte til EntneL hat jeg sorklaeet saavidt niine ringe Evner til st1·ækker. Hvad der knn henherer indi rekte til Emnet, hat jeg tun henpeget til nden at for-klare det. Jeg hat hele Tiden havt to Sider sor Oje, og deraf hat jeg valgt det bedste. Partiet pan den ntodsntte Side, lsar snaet endel J retteseeitelser, nien de hat ikke faaet nokz jeg tnrde ikke give dem inere as foestjelli ge Grunde. Da jeg soriige Aar sleco i »Stjernen« og ligeledes isjor, da gav jeg blot de Store »paa Hovedet«, men jeg har trenkt efter den Tid: »Det er en Fejl, vi need, at et Hocdesiraa kan ikke gro sen Akset og nednd, det man gro fra Noden og opad. De Store kan ikle gis-re soin de gia1·, lsvis ikke de bleo un derstøltet as de Snma. Jeg hat lngt Inig ester denne Gang, at beuge saa smna, siniple, letsaitelige Ord som inu ligt, saaledes at enhvcr sknlde let kunde sorstan dem. Der bruges meget i vote Tiber, at beuge haslckrde Ord; det er ikke heldig sor Massen eller den al Inindelige Klasse. Nn vil jeg InsIe at »Stjernen«s Lese re vil tage tilTakke med min kinge Stri «velse sann den er, og dem, som er imod l cnin Stein-einande, beder jeg ikke at sor ivreenge den, for at asbenytte den til de ees egen FordeL Jeg hat« ikke strevet for at blive her-net eller navnkundig, men simpelt hen sordi seg set det er me getnsdvendigt at san hattet lidt op i den gamle raadne Stendriam som liggeri en Dpdssjvn og drnkneri sit meget Sølv og Guld; det maa pp at vejreg lidt saa vi kan destue det. Jeg ncevner de Stoke og de Sinaai nein Scrioelse, san oste det lader sig gjjee, akkurat sont om vi leoer i et Monarki. Aar-sagen er, at jeg ikke regner det for at viere en Republik, inen et mægtigt Aristokrati, som sjrer vort Statsjstyre. Dersor ventee man ikke noget afKongressen, nndiagen hvad A ristokratiet vil at den skal gjøre for at til sredsstille Folket. Euhver Ting har sin Begyndelse heri Beiden og faar ogsaa sin Ende, saale, des ogsaa ined inin ArtikkeL Med Ag telse, Ederg Landsmand og Ven as Sandhed og Netscrrdighed. W Udfttllingsnotitscr. i Den Bygning, hvoei de vekslende Smar- og Osteudstillinger skal have de kes Plads,er i disse Dage koinmet under Tag. Ei Spsrgsmaal, der her vil spille en stor Rolle, nemlig at holde Lokalerne san kolde sont det er vel tnnligt, hat nu saaet en sterdeles heldig Lssning. De Mann-eh der dar wer-et nnvendt idette M Oiekned paa tidligere Udstillinger og somi der ganfke vist tilfredcsltillende har staaet deres Prove, tnente Kotniteen nemlig iile at but-de slaa fig til No nied, da det lebende Princip ved denne Udslilling jo san vidt innligt er at bringe ny Ting frein paa de foistjellige Onn«nader. Man san sig derfor oni efter noget andet vg, da .lcoldlnftmaskinen særlig til Vrng ved Transport tilsos sikkert vil »an en stor Fremtid for fig, sit inan den heldige Jde at bringe en saadan frem ncd denne Lejlighed. Man traf omsider en særdeles heldig Overenskomst nied det bekjendte Selstab for Lindes Jsmaskiner iWieszbadem der paa yderst favorable Betingelser looede at stille en Komus nmsfine til Udstillingeng Raadihed. Den vil blioe opstillet i den forreste Af deling i Smorndstillingen og agtes dre vet ved Mnfkiner pna 20 Hestes Kraft. Maskinen vil holde Tcinperatnren ved hojst 7 Gr. C. J det arbejdende M.elkeri vil man der imod anvende Js til at holde Tempera tnren paa den rette Mande, og Udstil lingskoniiteen hnritke ringe Grund til at vcere glnd over Jcsvinteren, thi den hnr giort det innlig, nt sikre sig en sta dig ngeoerance paa inegetheldige Vil kaar. Der arbeides ineget ivrigt paa at gie re den nnder Landbrngsafdelingen heu Ilagte Fislcriudstilling saa interessant Jfoni niuligt. Akvariet vil saaledes blive meget stort og rigt par Elseinplarer og om Aftenen vil det være oplyft af elek trisk Lys. Oni Aftenen bliver neinlig de fleste af Udftillingens Bygninger lukkede, und tagen de, hvori elektrisk Lys skal anvert des. Der vil i det hele blive anoendt 90 Bnclamper og ca. 300 Glodelainper, og de elektriske Lysmaskiner, der bliver opftillede i den for-feste Del af Maskim hnset, sont derfor vil viere tilgjwngelig for Publikum om Aftenen, agtes dreone vcd en Dainpknnskine pan 100 Heftes .8t1«nft. Destnerre hnr Bestk·æl1else1«ne for at fna inka Hestehandlere til at tage Dei i den pernmnente Heftcndstilling været frugteslose, ogdet vilde vcere betlageligt, one en faa vigtig Handels- og Ekoporn vare derfor ikke fknlde viere tilborlig re præsenteret her paa Udstillingen gjennetn hcle Udstillingstiden. Man sætter dog sin Lid til, atdetfkal knnne lykkes de Jto bekjendte Heftehandlere, hvem Stal ’dens Bescettelse er overdraget, at bott rydde de jyske Fagnnends Tvivl om, hvorvidt de forstanr at staffe verdige Repræsentanter for den jyske Heft frem ved denne Lejlighed. W En god lille Farm tllfulgs. En 80 Akt-es stor Farin, bestaacnde i unp dyrtet «Tt·æ1-iclaiid, af god Vouitet og f«.i for Sand. Ca. 50 Akrcs egncr fig for Opdyrks ning, Restcin cr udniasrket Nur-stand Lan dct er beliggende U Mil øst for Rockville Station paa U. H. Bauen, i Shcrman (ko., Nebrasta. Dunste Mahom uærliggeiide Haitdclsplads og Stole. Oin piisceö kan der medfplgc 5 All-es Zkovland, sont ligger ved Dann-Ritzen ca. IF Mil mod Syd· For Betingelser og nærmere Oplysninger bcdcs Lyfthavcnde hcuocnde sig til dctte Blads Kotitor cller, J. C. Vertelfcii, Rockvillc, Shcrman Co» Nebr. God on oumliq Elend-m til Salo. EnvelforbedretFarm, hvis Størrelse er 160 Akres, og paa hvilken alle Betingelser for Stock-Opdrætning sg vekslende Gad avl et tilsiede, bellggende 24 Mil nordpft im St. Libory(eu Stadien paa U. P. Bauen iHowstd Co» Nebraska), knn li Mil fka Stole samt R Mil fra danst Kitte, er til Salgs pag rimelige og gunstige Vilkaar. Af Arealet er opdyrtet 110 Arres, Resten — ca. 50 Altes-er indhegnet med et godt Fenceog til-Mr en ypperlig Erwägung. Paa Karmen findes ca. 10 Abtes unge Træer samt en Del Frugttrærz endvidere to gode Bunde (den ene medPump), godt Fraun Vaaningshus 26 x 32 (6 Bærelser). Grab nery 16 X 32, Born 26 X 50. 10 Akres etstra god Høeiig kan kipbcsi Forbindelfe med dcnne Farin. Nasrmcre llndcrrctning nicddeles af J. C. Nielscn, St. Mart-, Nebr., cllcr paa ,,Stjei·nen«5 Kontor. Kortfattct, og llgc tll Sagen. Mavcfvaskfclfc er rædfoni. Upassclig Le vrr ei« sclvcEleiidighedcn. llfordojclighcd er cu skjcndc itf godt Huiiiør. Demenneskclige Fotdøjclscsorgaiicr er no gec ai dct mesl indviklcdc og kiuistigc i Til vwrclfciu de kam-net let i llordcir Fedtipiser, scjg Nobe, daarlig kogt Fede, Bckymringer, :!tattcuaagcii, urcgelnurssige Bauer og meget andct, iom ej burdc unsre, har oindamict det amerikaiiske solt til cn Nation med soage Mauer-. MenGrecWHthigust Floivet har- udrettet et forunderligt Viert vcd at rette dette dedrøvtp ligc Forhold og ved at giske det mneritanske »Holt san fande, at de tau iiyde siiie Mauri der og være lykkeligr. lsrindrm —Jngen Lykke udcn Hclbred. Meu Grecn’g August Flower bringet Sand hed og Lykke til den mavesvceklede Sptrg Dei-es Apotheker efter rn Flusse. 75 Ceum Forstc Rationalbauk st. Faul. Nebraska Ilmnrismst Kapital 82;30,00()·00 chholdnmg:);101n-rskub 00,((-0«00 chjlyrcljcc Vl. tcz Ndu ................. »Um-ficht zis, W« Wut-s ............ «Ltice:«12msidcnt »Wo- spsp Y«.a"» » »..... . . .. . . Rossi-m Unserer almjndclig Bankforrektmtg, Nun-er Mach paa dcponercde Sum men Zngcr Vckslcr,betalbatcia1 lc Verdan størrc Vyetx l l IPederfojy Here-baut Tajlor. Dragtcr tilskjærcs og forfærdigcs ef ter Bestilliug. ;Danmbrog, . . . . .Ncbrafcq. « « skJ""-—sp"" F. J. From-W). Tausk Wege og 611irurg, l)m111s-1)1-09, - - - Nebraska Doktor Fs. R. Horclf Læ c o Kir g - g Urg Graductet im Rom Mod.6,oltcge, Chtchy Komm-: over Wirst National Bank. Finch altid paa Kontorct paa Lordag. X37"s(111-lig Opmærksomhed skjæo kosl(vintl(-,- og Bornesygdom1118. St. Paul, Neh. A N S tt Of O co END tyrlægth Lüsdkxkkisis alte Tugdommc og Vcsfudxgsli for sont nur Lnsscre1tdjmtrfcr. Nun-veral tc hellsrisbcligem..Ittti«s1)gd011nm. Hat Mxv ch· nmd .311imt·01c1"a. Komm-i Chimss Apothek. —- Nebrastf.1 ---- .:-:.-5.M l»Er. Paul, Tot m) «K—or1-c-t11i11gslokalc fom vi nu bissiddcr bedeckter et Fla dcrum af 3 Arn-»I. »New-few Veilcch blivsk « 11dgivcthvertAariScptbr. og . Mang. Ess- 304 Sidcksz «-. 1Hz Tonkunst-, og har over 3,500 Sider Jllu stmtionek — dannende et heltMaleti-Galle ri! Tor mcddeles deri Wholeiale Prifer »di rckte til Kundeme« paa alle Stags Vater for personlig og Familie Vtug. Der met-dr les Lplnsning om huorledesBestillingermaa stille-J, og givkr nojagti Priserne paa euhver Ting Du maa bruge, Nat-, Dritte, Klædkr — og hoab Du fan more Tsig vev. Tisse Uvurberli e Vøqcr indcholder Med delclscr nokcre e fra Jerdensmarkedet W Copnskndcis frit vcd Modtageljcn of 10 Cuniz, hvilkct udgjør Bogportocik Montqomcry Ward G Co. 111 — 114 Michigan Ave» Chicago, Jll Paul G Dei-cylin Sagførere. St. Paul. - - - Nebr WDkmsk-l«tij0rslir FUWMUMM J. T. Relling L· Co» 369 Milwaukee Avcnue, (-5hicago, Jll., aubcfalcr sit bctydecige Lager of dunste, norske og »oui« By s c r ialle Literaturcni Greue —Katalog send-s stät pag Jok cangende. Dei stopfte vaacs I Amerika as Bis-r, pasfcuve M Bibliotheker oq Dieseva Jungen J Pariser hol Nahet. J. T. Relling ök- Ca 869 Milwaukee Ave., Chicago, Jll Nordtydfkc Blond Tenno Linie-I hemmte Skibc lobe N rcktc mellcnr BZZZZMCÆ »F BMMM US Vefvthcr Pasfagercr til oocrordcnr ligc lavc Priscr fra Kjobenhavn, Gptcb0k9, Kri stiania, Malmø o.s. v TicSt.Paut, Rev. tun 84173 Til Omaya, » tun »F -TilBlair, ,, um As «siklieklie(l og BekvenInIeljglN ) s er Kompagniets Balgsprog. Nordtydskc Blode Skibe hat i et TIVHYUI af ZU klar fort Incre end —1,750,000 Passagerer ; trygt og sikfert over Atlanterhavet. . ; ernnerc Undcrrctning ntcddclcö a12’ M ) J. Wut. Eiche-thing- GW W I Chicagth JU