Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Jan. 11, 1888)
- EI-— seh Rytsakötsd .-1. Noddebo Præstegaard. Forteelling —af— Rteolat, 18Aakgamnie1. (Fortsat.) »Ja det er ypperligt,« ndbrpd jeg, lad mig ogsaa spjælke tnine Ojne.« Men deaoarre dlev der ilke noget der as, thi Præstekonen, der havde scet, hvad vi havde sor, kont og skjasindte paa os, sor det lignede ikke noget at spjælke sine Øjne, naar man haode Frenintede. Saa maatte jeg da holde ud, saa godt som jeg kundez Sonaten vedblev, den sorekom mig at være ligesaa lang soin Kong Xerres Heer, der beugte syv Dage og syv Ncetter til at gaa over Hellespont. Alt haode saaet Prceg as Saonighed ög Kjedsommelighedz jeg saa hen paa Pra sten, han saa nd, soin ont han havde vaaget i de tre sidste Retter-; jeg saa hen paa Corpus Juris, han stod og bed sigi Underleeben, hoilket sandsynligvig var et Surrogat sor at spjcelke sine Øjne; jeg saa hen paa Gamle, han sad og nikkede med Hovedet, sont om han slog Takt til Musik-L Ja selv Lampen begyndte at ose og at true ined at gaa nd. Mit eneste Haab stod til Astensmm den, om mnligt den kunde bringe lidt Liv i Getnytterne. Men ogsaa dette Haab blev slusfet3 Astensmaden blev an rettet etg oi begyndte at spise, men uden at der indtraadte nogensonihelst Forans dring til det bedre. Thi naar saadan en Kjedsonimelighedens Aand sarst har gjen nemtrængt alle, da er det neesten umn ligt at sordrioe den igjen. Ligesom en snritsom Syge forplanter den sig sra den ene til den anden, og der er ingen Liege dont. Jkke engang Forpagteren eller Dr. Hans talte mere om dereg Hefte: de sad ganske tause som alle vi andre og nød dereg Astenginad. Det var neesten som om vi fejrede et Gran-l, og det var ogsaa et Slags Gravsh tænkte jeg, et Gran-l over det gode Humor og Lyst og Liv og Fern-je lighed. « Og hvem var saa egentlig Skyld heril Kjeldborgs knnde ilke veere det, i al Falk ikke Forpagteren og Hr. Hang, de hav de jo ester bedsie Eone givet deres Skjem til den almindelige Underholdning og talt om Hefte og atter Heste i det neube lige og sorst tiet stille, da der ilke lange re var nogen, sinn vilde here paa dem. Mon Priesten og hans Familie da va1 Skyld deri? Men sra dem var jo hidti1 alt Liv og Munterhed ndgaaet, hvor va1 det da muligt, at de paa en Gang kun de blive Kilden til alinindelig Kjedsom hed og Ssvnighedk Eller var jeg maaske selv Skyld deri? Ganste srikjendetnig for Slyld tnrde jeg ilke, thi jeg havde ikle engang gjort saa megetsom Coers Juris, der, om han end ille selv havde givet noget til bedste, dog l det mindste med usortrøden Op mtertsomhed havdehørtpaa Hr. Hans-1 Foredrag over Motten Jensens Fur. Jeg var derimod gäaet min Vej og hav de ved mit slette Elsempel sorsørt de an dre til at gjere ligeoig, og derved var Forpagteren og He. Hans blevne sor stemte, da deres Auditoriinn saaledeg lidtester lidt sorlod dem, og saa taug de ogsaa stille. Og nn — nu sad jeg, jeg Reprcesem tanten for den danske Studenterstand, jeg, der skulde dringe Liv og Lystighed og Ungdomgsriskhed med mig, jeg sad her og tang domstille og spiste Gaasesteg nied Kartofler til sont en rigtig Philli ster. Var der da ikke den mindste Gnisi as Liv tilbage i niig — kundejegitke finde paa en eneste Vittighed, der knnde bære Vidnesbyrd onl, at en as de »Her ter i AandernesRige« var tilstede? Eller var jeg end selv sor fattig til at finde paa noget, kunde jeg da i det mindste ikke laane lidt as den Rigdoin af Luni og Bid, der som et sprudlende Vaeld oai strøaimet sra begejstrede Læber, naar vi en Lsrdagasten sad samlede om den dam pende Pnnschebolle hist i de tilrogedt Hallo-, og vor rnngende Latter og vol jublende Sang bragte Bnd til Rabaei og Gjeuboer, at det danske Studenten lune var ikle ded endnu? Jeg sagte og sagte og trenlte og trenkn —- men otn det var Tanken, der var soi stor, ellevdetStykke Kartoffel, som jeg netop havde i Munden, det ved jeg ikke: nok er det, jeg sfk Kartoffelen i den galt Hals. En lille Stnnd sad jeg stille og ventede, at det vilde gaa over, men del blev vierte og verre; jeg kunde ikke træl ke Vejret. Jeg vilde raabe om Hjcelp, men jeg havde ingen Stemme at raabe med. J min Angst greb jeg min Naht-, Dr. Hans iArmen med en saadan Voldi somhed, at han lod Kniv og Gaffel sal de og sorseerdet soer op sra sin Stol. Nu kotn der Livi Selskabet; hvor ssr herslede Graoens Taushed, blev en Raa ben, Steigen og Allarm, saa at det var -utnnligt at here nget. Den ene gav finc godc Raad faavel fom den andeu, alle raabte i Munden paa hverandre, vg Prastekonen lob efterHofmannsdtaaben Allerede bcgyndte det at fortne for mine Ojne, og Enden vilde forinodentlig va rc bleven, at jeg aldrig mer havde fpisi Kartoftet, om ikke Andtea Margrcthe niidt under den altnindelige Forvirring havde havt Aandsncervatelfe not til at give mig et velanbragt Stab i Ryggen, der havde til Fslge, at Kartofien ftpj nd ligevis fom en Sten af en Kasteniafkine og fatte sig paa Deren ligevverfor. Jeg aandede dybt og jeg aandede tungt, fom en, der atter vender tilbage til Livct. De andre koni ogfaa til No cfter den siore erfkmkkelfe og toge at tcr Plads, tnedens erpagteren fortalte vg, at for tre Uger fiden var ganfke det famnie fkeet med en af hans Beste, der sgfaa havde fvrflugt sig paa en Kartoffel, men faa havde han taget en Tsjrepeel vg drevet ned i Halfen paa den vg flaekket Kartoflen og derved frelst Dyret. ,,Det var Stude, at De ikke fagde det fer,« deinærkede Ptceften, »faa kunde vi have springt den fasenne Kur paa Nied lai.« Og hvad blev nn Felgen af denne Be givenhed7 den blev, at den ftere nga ve, paä hvig Lesning jeg forgjceves hav de akbejdet, nu var laft paa en meget sitnpel Mande. Jeg havde jo fiddet vg fpekuleret paa, hvorledes jeg flulde brin ge Liv i Selfkabet. Thi ikke blot jeg felv fornam, hvorledes med Lin-straften og Livsfelelfen mit forrige gvde Hain-r vendte tilbage, inen det famme var Til fceldet med alle de andre. Det er ja bekjendt, at uaar man lyk kelig og vel har overftaaet en five Fute, faa fvrvandler den tidligere Skræk fig til en neefien ovetftadig Lyftighed. Falk er aldkig faa gemytlige, faa fnak fomme og faa meddelfomme, fom naar de hat undgeiaet en Ulysse, der iruede med alinindelig Fördæevelfr. Enhver har noget at forteelle, enhver har nvget at fige, vg det fees ret, hvvtledes Glie den løsnec Tungetne. Saaledeg gik det ogfaa nn! Den Skræk, hvori alle havde vaeret for min Stall-, havde tilvejebragt den hidtil fav nede Spænftighed i Gemytterne. Vi fnakkede vg vi lo, vg om en ög andeu lo, hvor han ikke stulde le, faa frembragte det kun end mere Latier. Forpagteren begyndte atter at fortd le Historier om fine Hefte, vg Prasten begyndte at fortcelle Historier fra sine " Studenterdage; det ene fvm det andet blev modtaget med lige ftvr Taknemlig « hed. Nu var det Tidspunkt kommet, jeg faa lange havde ventet paa, det Tids punkt, da jeg fkulde optreede og hcevde de danfke Studenters Ære, og jeg spre flog derfvr, at vi fkulde lege Ordfprvgs lege, hvilket Forflag blev modtaget med alinindelig Jubel. Borde og Stole bleve flyttede til Si de, vg faa begyndte vi. Det vcerfte vak, at vi vare faa faaz vi knnde jo tun vate sire paa hvert Parti (thi Prasten og Prceftelsnen ligefom erpagteren vg hans Kone vilde kun vaere Tilfkuere), men vi vare nn kömne i faa godt Hain-r, at vi mente, vi knnde gjare, hvad det fkulde vcere. Saa blev det overdraget til Corpus Juris vg mig at vælge hver fit Parti, hvvrfvr jeg flyndte mig at val ge Andrea Margrethe. Men herimvd protesterede Corpus Jurig, idet han paa ftod, at han fom den Ældste havde Ret til at vælge førft, og at han vilde veelge Andrea Margrethe. Jeg vilde ikke give efter, thijeg kunde indfe, at uden An drea Margrethe vilde det vcere mig plat uinuligt at gjøre nogetfomhelft, vg fas ledes kuude der gfekne viere opftaaet en ny trojanfk Krig mellem Corpus Juris og mig, om ikke Andrea Margrethe felv havde afgjort Sagen ved at bestemme, at hun fknlde hat-e til begge Partier, idet hnn kunde gaa fra den ese til det andct ftiftevis vg faaledes hjalpe begge. Her med var vi tilfredfe, og Corpus Jurig valgte nn for sit Vedkvnnnende Einmy, Gamlc og den ene Freien Kjeldberg, me dens jeg sit He. Hang vg den anden Fre ken Kjeldbvrg. Det var rigtignvk faclledes kun et me get lidet Mandtal, jeg havde at raade over, men jeg vidfte at hjaelpe mig. sSkulde jeg faaledcs f. Eis. forestille Gud Thor, der kam agende ind paa sin Karte, trukten af to Butte, faa maatte jeg nsjes med een, fvr jeg havde kun een Gjedebuk, nemlig He.-Ha«ns. Men He. Hans vidfte at trampei Gulvet for fire Gjedebukke, faa Virkningen blev den famme. Jeg befandt mig overhovedet i famme Stilling fvm Tordenfkjold, der kun hav de een Mand, og han grad. Thi Or. Hans havde den bedfte Vilje af Verden, men hanc Evner fivd ingenlnnde i For hold til den godc Villje. Det vil sige, alle firbenede Roller udfette han paa en fnldkommen tilfredsstillende Mande, men de tobenede stilte han sig tun tnandeligt s«a. Det var en Selosslge, at han ikke kinde beuge-Z, hvor der sknlde tates, det reke sig nn Ineget eller lidct; nicn itte eigang til stumme Rollcr tunde hnn be nyttes. Sanledes var han engung i cn Pantomime bleer udnckont til at viere Troldtnanoen, dcr vcd et Trylleslnn sor stener alle; men han tom meget for tid ligt ind, inden vi endnu ret havde lic: gyndt, san at jeg, der var Harlekim ntaatte bedc hant gna nd og komme igjcn om to Minuter sor at sorstene os. J Begyndelsen var ieg dersor i Forte genhed med, hoad jeg cgentlig stulde brnge hatn til, indtil det endetig oed en ren Heendelse bleo overdraget hain at nas re Heft. Her var Hans i sit Element; hnn tunde visinste sont en Heft, og hnn kunde praste sont en Heft; kokt Alt,hvad man med Billighed Inn sorlange as en Heft, det kundc Hin Hans ogsaa gjorr. Hatt bleo ogsaa belonnet Ined stortnende Bisald og var saa tilsreds ined sig sclv, at hin for Fremtiden knn vilde spille lut ter Hesteroller, saa at jeg mantte stadigt se at finde paa Noget, yvori vi havde Brug for en Heit. Med hans Saster var jeg detitnod end nu verre faren, for hun kunde jd ikke engang bruges til at væke Heit. Men Andrea Margrethe kunde hjælpe mig nd as min Neb-—hun tunde vcete baade her og der og allevegne. Slulde der »kom me Fremmede,« og Festen Kjeldborg glemte at baute paa Deren og alemte at komme ind, hvad hun altid glemte, saa bankede Andrea Margrethe paa Bordet og raabte »Kon! indi« og lob hcn og lukkede Deren op, saa var Fee-ten Kjeld borg nedt til at komme. Og nnar Fra ken Kjeldborg glemte, hvad hun stnlde sige, hvad hun ogsaa altid glemte, saa bar Andrea Margrcthe sig ad som Hol bergs Henrik, idet hun sørst lob over til Fristen Kjeldborg og sagde, hvad denne havde at sige, og derncest løb tilbage til sln Plads for at sige, hvad hun selv hav de at sige. Men derfor havde vi ogsaa den Trinmf, at Modpatten aldrig knnde gjeette, hvad det skulde betyde, som vi haode udsørL Ester Ordsprogslegene begyndte Pan telegene, for det er dog de egentlige go de, gamle Julelege. En stor Mængde Panter sämlede vi ind, især fra Hr. Hang, der nrsten uasbrudt var paaGul vet. Thi var han first kommen derud, saa kom han neesten aldrig ind igjen, for han oidste ikke, hvad han skulde sige. En Gang blep han staaende et helt Konrter og saa paa Andrea Margrethe, indtil Priesten fortalte hatn, at slig ,,stum Til bedelse« var ille tilladt. —Da nu Pan terne skulde indløses og Dommene elfst geg, fikjeg pludselig en Ide. Esnniy bar neinlig Panterne om, og jeg var Dommer; nten da Emnty ikke havde holdt Pantet skjult med tilstrcekkelig Om hu, kunde jeg se, at det var et af dem, sont Andrea Margrethe havde asgivet. Jdet jeg nn tcenkte efter, hvad Dom der vel kunde voere mest passende for hende, saldt det mig paa Sinde, hvad hun Da gen i Forvejen havde sagt om, at hun knnde se Spøgelseiz og jeg besluttede nn selo at agere Spøgelsr. Jeg dømte da, at Ejeten til det otnhandledc Pant sittl de gaa nd paa Kirkegaarden og tre Gan ge raabe sit eget Nava, og da skulde han eller hnn se sin Tilkonnnende. Da nu Andrea Margrethe maatte erkjende Pan tet sor sit, gjorde hun vel nogle Banske ligheder ved at efterkomme denne Dom, men da jeg soreholdt hende, at hun jo selo havde sagt, at hun kunde se Spiegel ser og nn ogsaa maatte vise, at hnn hav de Mod dertil, saa gav hun efter. J medens hun gik nd for at tage Hat og Knabe paa, listede jeg mig ubemcerket bort og lob hurtigt gjennem Hauen op til Kirkegaarden, hvor jeg skjulte mig bog en stor Dust Mannen var netop gaaetbag nogle Strick-, saa at der hvii lede et nsikkert DæmringslyH over Alt omkring mig. Jeg sad bag min Bust og ventede og sros dygtigt, thi det var meget koldt, og jeg havde ikkc givet mig Tid til at tage Overtøj pau. Ogsaa solte jeg mig noget uhyggelig tilnrode: min Fantasi begyndte allerede at sor gjegle mig alle Stegs Billeder af Dieb ningeknogler og Venkade, sont beredte sig til at opsIre deres klaprende Dands rundt om mig. Hist henne ban en nys opkastet Grao sorekotn det mig, sont otn der var Noget, der rørte sig, ja en Gang synteg det mig cndog, sont om jeg saa noget Sort bevage sig srem og Uba ge og derpaa atter sorsvinde. Hvad kun de det viere? Nigtignok var Klotken fsrst henocd ni, og der var altsaa endnn længe til den srygtelige Minatötime, men hvem kunde vide, hvad for en uxolig Aand, der muligvig knnde saa i Sinde at spad sere sig en ensom Aftentur henover Gra venei det stille Maaneskin? Jeg geto njje Agt: i et Par Øjeblikke bemerke de jeg Jntet, men saa harte jeg et dythttt, der com netop sra den nye i Grav. Jeg sornant hoorledeg Vlodet stivnede i mig; icg strsg Inig tned Hann den over Pnndcn for ligesoni at sen-jage alle overtroiske Tankcr, inen niin egen staand var ligesna kold sont en Dvdning haand. Atter harte jeg et di)l)tSttk, og nn haode jeg npaatvivlrlig sknndsoint ta get Fingten, nnar jeg ikke i det Summe hade hart Andrea Margretljes lette, lznrtige Fodtris ncmnc sig. Hvor hun knnde viere, tnrde ieg vcl ogsaa verre, og jeg liestnttede dersvr at blive, skjsndt jeg gnnske havde tobt Lysten til at agereSpI gelie. Andre-a Margrethe gik rast frem over Kerkegaardcn sont 6«tt, der er bestentt paa ikte at lade stg aiskreekke af Noget, detspaa standsede lnm netop tret sed den nye Gran og san sig ont, nten i dette Ojeblik var Alt gantte stille. Derpaa begyndte hnn at I«aabe, strste Gang nied en nogct skjeelvende Stennne, inen de to sidste Gange tned rolig og sikker Stein nte: ,,Andt«ea Margrethet Andkea Mar grethei Andern Margrethe!« Mer mo pe havde hnn snldsort det sidste Raub, ssr en dump Stein-ne soarede »herl« og i det Samnie saa jeg en lang, sort Skik kelse rejse sig tra den nye Grav. Haa rene reiste sig paa tnst Hoved, jeg var lige ved at starte nasseng til Jotden, da et højt Steig fra Andeea Margrethe kaldte mig til mig selv. Jeg sprang frem, beredt til at for-soo re hende mod ol Verdens Gjengangere og Spagelser, men snublede over en stot Sten og faldt i en stor Snedrioe. Hur tigt var jeg intidlertid oppe igjen, i et Par Spring havde jeg naaet hen til hea de, og —- ——saa ikke noget hulojet Spi gelse, somjeg havde ventet, iscerd med at bortssre Andrea Margrethe, men der inwd Corpno Jurig i egen heje Person, der i de ltdenskabeligste Udtryk skjeendte sig selv for et taabeligt, ubesindigtMens neske, som bnrde strafses med Fkngsel og Tugthus og Galge, medenö Andrea Margrcthe, der strakg havde gjenvundet sit gamle Mod, sagte at berolige hant ved at sigc, at det Hele ikke havde noget at betyde. Dog var minForbauselse stok over at se Corpup Juris her, saa var hans sandelig ikte mindre over at se mig. »Hm-r kommer du fra, Nikel-if« spurgte han. ,,Jeg kommer henne fra Vuskeu der; men hvor kommer du ska?« »Jeg —- jeg -—« svarede Corpns Ju ris stammende, ,,jeg kommt-ja det kan nu vcere detSannne, hvor jeg kont mer fra, men hvad vilde dn bag Busken der?« Jeg tøoede noget med Svaret. ,,,Jeg vilde,« sagde jeg endelig, ,,jeg vilde se-" »Du vilde se, hoor forskrwkketAndrea Margrethe blev, og dersor var det, du havde udklaekket hele den Plan. Men det er uforsvakligt,« vedblev Corpus Juris med stigende Heftighed, tdet han nu lod dct Udvejr, hvormed han ssr has de raset tnod sig sclv, bryde los over mit Hooed, »dct er stammeligt, at du har kunnet væte saa letsindig ikke at betænke, hvilken Ulykke du knnde have anrettet med den dumme Spøg.« »Men hvorsor komDe da herud, Fre derik?« afbrsd Andrea Margrethe ham med et Smil. Corpus Juris mumlede nogle user staaelige Otd til Svar. »Og sa har De ovenikjsbet,« sortsat te Andrea Margrethe, »glemt, at De har drukket Forlig og Broderstab med Nicolai? Jo, De betrer Dem rigtignok stnnkt ad ! « ,,Nnja,« sagde Corpns Jurist i en met-e nedslaaet Tone, ,,jeg blev maaske lidt for hidsig —men det var kun as Omkorg for Dem, Andrea Margrethe. — Der er min Haand, I’ieolai, fra i morgen af ville vi vare Bis-du« »Ja, sra into r g e n af,« gjentog jeg med Eftertryt ligesont tidligere. Da vi atter traadte ind i Dagligstu en, blev Andrea Margrethe bestormet med Spørgsmaal, om hnn nu virkelig havde seet sin Tilkommende, men hun soarede ganste roligt, at hun kun havde scet Corpus Juris og mig. Nu oendte Sporgsmaalet sig til os To, hvad vi havde at bestilleude paa Kirkegaarden, hvortil Cdrpns Jnris svatede, at han havde villet passe paa, at Andrea Mak grethe ikke kom Noget til, og jeg mente da, at jeg kunde afgive samme Erkla ring. Forpagteren begyndte nn at tale am, at dct var paa Tide at tanke paa Hieni farten, nien med ligesaa stor Gliede vi vilde have ntodtaget dette Tillmd for et Par Timer siden, ligesaa nkjætt var det os nu, da Lystigheden var i suld Gang, og jeg erklarede Forpagteren, at det hsrte med til god gammel Skik ogBrug, at Ungdommen ikke skiltes sra hverandre for efter en Dands. »Da har det aldrig fIr været Skik og Brugi Naddebo Præstegaard,« bemer tede Forpagteten. »Og jeg haader heller aldrig, at det ftal blioe Stil og Brng herester,« sagde (Fortsættes.) .- -...—. -.- » .. » — , -- ,-..., - , « . , , . , -, « »«...«.—-..·-.---. ; P. G. Shansträm, chn lcdcudc KlædcrsHaudlcndc, var nu det største ou bkdftc Lager as Visttcktoi, der siudcs Wurm szsz MONEY-AK Pan Du kjsbe m Ovetsmkke eller et Sirt ij hos ham 15 a 20 ka. I billigere end paa noget auch Slcd i Bycn. AF DEN GRUND at min Omiætning as BeklæduingssVater et san stor, gilt its mine Jndkjob 10 pCt. billigere end de fleste andre. Rom lud og se od, naak Da kommst til St. Paul, cg det stal oæke os en Fern-! elsc at forwiik von winkte lldvalg of Vom-. Wird-usw P. G. sHANsTROM. Dunst Sälgsmantn J. P. Frech. L As I-« « -« R « N --J-L. Js LU «P10NI Co Hardware Forrctningen, M. G. Vollbrqu holder endnu Stillingen l Bygnlngeu oftjor Posthufet, hvor han er fuldkommen bkfæstet med ærlige Vater og rimellge Prism og hvormev hau tappert mødek en hvet Konkurrancr. Rom ind og hils paa den gam le Veteran - Forretningsmand og betragt hans Jem- og Bliktæj, Reb og Fencetraad. God Læsuiug for en billig Pris! FAZFÆAZZFMPJMØIOZM pat- »Fz«je»zm« qg »F« Alle chemleN »Im Alle Liste«ee et ugeatllgtllluflketet Femilleblad need laststilt Alles nka Judbiudingllom. Bladets typogkaflste Udiembe et net, Villederne et lmukke og klare. pp Teksten vælges met Not Draht-. Bladet isheholdet Itdelinsee for Familien, passenden-, Formen og Beterisstvibesstadem For lamelsante Stizzek og Btogeasiee et dee Esset ei gelig Blatts .Stjmeeu« et et usnfllgt politift Nyhebsblad, beregset paa almtndettg Metle tlon, wen as letstilt Interesse fee Staatskasse-i Beste-. »Stjeksen' bringet Nshedec km sauel den gar-le lese des use Leide-, og Iestlttek sig fertig paa at holde sent Hefe-c undenettet one Begivesseset afvikkelig Interesse II at fremstille disle l deI rette send ning. Mal-et ladeheldet lebende III-titles og Redektioncdemckkningee angaaeude set-sto mende Spekgsmaol Iaa Dagsokdeneih est Ifbellng for NebeaflasNyhedey samt Ryt me stirte danske Kote-let l Bester-. Udgivekne et be to Blade »Im UlleLande« og «Stjetnen' hat afstuttet falleds sit trakt bvoweb de let Ig istand til at iende begge Blabe til een Adresse for det Metbe Belsb at OUIO oat suec For 8250 her mit lacledes l tigeltq Maasse et godt moalg al torltjelligattet Leiestob Nye Momenten-, lett densttek sis of bette Lilbud, tan erholt-e efteknævute Sjses sum Ptæmie Ined Hm Ise Landes sur s Ceatl ekstm medfelgee til Poete h Heisastttisset If Tal-las Mut-demand pas Pipealkiqggeu ened I Monds fang-« I. De Idse Its sites, satt-sing at html-n set-Ilse, 44 stdek ist-nett collec Is It « Csuderihsssh Fetttelllnsn of Bendit heulen. anbolln Eit Mess. Felder di Sta. Un Ist-I Ied Gkckndfem 51 Stdn l smukt OIIWO c. Soett Uhr Maj, bistorltt Fektalling ftc Rulland og Siderien of den-tun Hitschfelty 10 Sidet t senkt Omslag. s- Guyet-Orden i forth en Plstotie fes Nutibm ei Idolphe Belot, hvoeaf der er Ist-meet 186 Sitte tll nu» Tep tut ilte spelangr. Pensene last tat-sendet dieeste M dette Blads Kostor. Peter III-ein« mo. »It1eeeees«.