Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 30, 1919)
Pomponia. Pas- vsnslt vecl N. P. UAV ZU N. »Im-s better om Beskxtttslse imml liiim, der liak fzikt min Moilcsk viltL og sont mocl Viilil ng Gm sumlicscl link villijst tvingo mig til nt kitslilio Emkys niin Himml. I«’ti(1(-k, jeg beclek rim Bostiyttolse imricl l’tlic-i-. tlii (l(«t isis (l(i;.s liiim. tleis isis Slcxld i alle mine Litlcslsok »j; ils-n gkiiiniiimp I«’()1-t"(ili.-tsls(s, som jeg lin iulstmiet." .,X’il du tlcskmml syst-, mit l3iikii, ist tin ikke nie-il kki Villie or kommt-n li» lii,-ii for at fojkcs Fiiislnnslsoii mal ilin 1«’i1-tttsk?" isslmktsk min Jlnilpk tim, limil jeg- liiik sagt til likii(l(-, sjitikiz lit-1i(1(s, um »ja-«- ilclm atttsk og atttsk linjtitltsliizt liak ekkliisktst, sit iiigtsii i Vol-den skulde trink-m misz til nt nole Einkxs miii Himml. 0g Spuk-.- Enikzss solt-. um mit Hjektsss stilling i tim n(- sag il(l(e ek lmm fiildt lielcrsn(1t, okx latl lmm est-klinkte livtsm disk link stziaet linix Vod okz op miiiitM liiim til iit kakis from, som likiii liak gjukL Ug. Padtsix ji«-.- liesriiiilipk mikx iiiiii isii til, clssk lmn lic-Vi(liit-. linsk kiiiit ji«-.- liltsv litsliiititllot us 1’ru-st(-ii." Iltpnsloss lklilc Izchd cst tljtslilik i«iiii(lt. iiiiltil cht thiiilxsstlis wil ils-n sing-«- Itnmisk. (l(si· nn ilcsk (l·-tt0 Hiitkiii linvilc1 iiipkiiipt sitz Puislinjiiiik gut. »l’ii(l·-ns, tlii ktiii foktitsllis Kotigen, liviul stilliiigz (lii fiiiiclt mixx i ii(l(,s i Hkuvcsii." Kuiitxcsn veiis liestyktot siwk (l«-t. linii lioktts. sig Samm» llisstyktolsp iiiiilmlcs sitz piiki ich flosttss An Sigt·-i·. S(-lv Pkiissttsns vcslslctiloilis Tkttsk fokkiuultss en vis Jslnxzsthlsts »g- Upliiilsislsin lliiii linan iklcp vonst ist tit«l)k·w10 til-nimm tln liiiii ins-teile fuk Klinge-ih- MisliiiiL thsii sit-i siiiikt liiiii tiiv. tisiiiicltos linii from ng ixjnkilo Mino til iit villis tiich .,"1’i," kniilitp lLHiiixcsii lis-t"tis,-. lliiii liiivile tildkijz Iioksciiilig litiltlt sit-His: miskxot iif tlesiiiics iii)-ii tiizzp Pistpsh livis liiclt·l)-il·«l—.is nul lliiftht iiii«l·1i·ti(lisii Syiitiss liitin iit sit-ke- Liiiust t·«k vi·lt, »L- lnsis strisiisze IZ·-liiiii(lliiii.s sit lcliiiulixi litin sililisiu kizxtig liiivtlts isxiitos »in. »Ti. l’tli«k! l«’m·st Vil ji«-.- lmi·i-· livknl Piicltsiis link itt sitzt-. Nani- linn link iifliijzt sit Vi(l neslizskcL vil du kni- Iicsjligzlied til sit title." Pritsstpii stml niwl Arius-ni- ciwk Kot-V stolt ok- yislvlicsvitlsih i(l·-t liiiii tills:-ist(s(lss ilisii uns-»- lin niisk et lynontle Blilc. « ..lli"ii(l jeg link at Eige, ek stinkt sitgt," be g)-ii(lte Piitlonkk »Du «ji-i.- fiik ist Pnk Dum- si(l··ii vetl thistitl gik igisiimsm chivisii pim Visj til link geii, liciktts jeg pliulsislizz en lclntxcsiitlik Tuns-. (l(-k kotu fkii Drititlekmss tflljfiskstml »in-.- ilmlcs ils-klits« og fiiiitlt l'kinst-ssc Klinicliii i tsii fsiksmiisiloliiz Stil link-. liiiistlet til en 1’it-l. lliin littvile stiinist i rlemip stilliiig sitlen Stil()pgaiig· Iliin viik stslvktilxelig ganske udmattet bnade ak sult og ak at staa i den stimme stilling den bele Dag. Leg vilde have bekriet nennst-, men liiiii viltle ilclce liokkies iiclen Tilludclse km l)k0nninikon, desi- liavdcs lovet nt koni mcs kiik soltio(lgmikk. kleg lilev lios Klauditt, indtil Dkonniiigtsii kum stimmen metl Eint-yet iig PkisttoiL san blev liun endelig ti(-fki0t. Da »in-z vitlstc-, at jeg ikko vuk voll-kommen i dit Iliisk Kugi(liiiiiis, fsik tlu kum l1j(-ni, sum tivisklcicl jtsg Klniitlin til lieu dcssi Modka og opsitgtk et Iloklieskkm i lieu-nim. fast beslnttet pag iit imke ditk liekmidt misil alt. luqu dek vat- sket. I Gaak mistrengte jeg mig for-zic ves kok at komme til at talo mecl dic, i(lot Bmkys gjokde alt kok at fokliiti(.lka dist. Um ils-mi« Furch velsesfest vidisite jtsg iiitet for kok tsii Tim« sitlcm da Daktliiilii koktnlte miix (l(-t. selvfulgtsliiz tin-kodi Bmkys og Frass-non ilclsc·-, iit jtsg skiiltlik vitske til stecle." »Aliitlia —- lanikzsslU rimlitik Kinn-mit i en Streim Tone, »Mit link I ultsiia iiiikkth mit-, islist l fortaltcs mig, ut alt var i Orden, san link l widrig lijulpet til ist« pine Iclxttitliiil l)(-t linnlcs jpg ikke wenn-L At Utlick lim- belmndltst mit Bitin kimt og» gkiisomt For at nun sin Hensigt, ilist onskkiiskeh mig iklcc. Meu jeg vil bei- ladc lium viele, at minJ Datttsk iklce freilich-les slcnl nkke et Utkcsk fnk hiins Plniiisk tig ’l’)"kiiiii. Fsiknvkigt chitl jcsix sein-ki- lisiltlu Afklstxiiiiiix misd likiin."’ Diskptiii wiitltts liiiii sizz »in imml Akgiiilsjikicssten ng singdp m(-(l kniiizosliiz Alkm diislioch »Um-sk, jeg bekale dig sitt-eint ——— viztkttlcis l« den liidtil Siia iiiiksgtige Pkæst ntl uk Hallen llims Øjne Slmd Ityih nien han vovecle ilcke iit sit-tm sig op iniod Nonsens Villie i dette Ojcsblik. Da ban var kannt, fort-satte Kotigen bonvendt til de ksirsamledoz s? it »l·Jnlivek kun Lan til sit, der blivek iiigcsii Pak lovelseiifcsst i Dag. Desuden misle jeg iit not-( slisne meet min Familie-· Knn Fadens kon liliw tUbageI’ Alls- stksiitimette nd tik Iliillcsn ivkixx tlisntttsiiilo dest, tle viik Alter Dotte vnk noget gaiisike mit-stim eiidss. Det liawlsk lmnge vmkot alininclelig liislcoii(lt.i at Iclnudia Wir liesttsmt til nt wka Binkst lkkiicL oix alctkig liavde mim liøkt, at en luijlmkiken iing Piim lieu-do Hat siik op imod Sino Pomsldkes Villicsl vecl at nægte at sikte sig med cjm Mand, simii tleT bin-tin liestcsmt til hande. Dis qllo liavde koklaclt Hallen, opkokclresde Kognition-i sin Hin-tm til at mpcldelo alt. sanchdeg Dom clot vnk Mast til. Hnn vak biikinkiilkl Tod Haa ledcss at vivke lilovct kitkt bog Lzsset 08 met-et blev liam nii klett, som lian Mk ilclm tun-de kor staaet, bl. a. hvoisfok liiin iklm meint-te tale meet tin Dotter om Poklovcslson Abitbn skwlvede under bang wede, tot-Stim ds Blüt Bau Runde iklce længek skjule. at lian loose hcvüs kenät Klmidins Pølelsek over for Dokyo-, man bun syst-e ist undskylde sig med, at Klimckis vsk fok uns ok uskkaken til Ser at kanns l las-Nimmt Fig niecl tillcæmpet Vikktligliotl sikked l F domme ein, livad der Yirlielig tjente til liendos l-)slclie. Ektier nogle Udkliigter indrmnmede hun uns-un at l·tlier liavde tvnnxxet liende til at gaa trem pag den Mande, soin lnm liavde gjort, at det var listin, der Inide koresliiaet den strenge Be liiindling ak Klan(lia. I Bexzyiidelsen liiivde liun viel-et inmd det, inen Prassten hade bearliejdet liende suu lustige, at liun tilsidst lieu-de billiget det. llnn bin-de lianl)et, at Icliiudia wir lminmet til at indse sin Daarskxih ok: liavde fujet sig ekter sin Moder-s slnslxe liun var derkms blevet i lmj Grad mserisiisket ved at se Diitterens Optrwden i Hallen. Eiter denne Erklæriiig. der befriede liendes Sjiisl kra et Trzslc og en Ängst, sum lnin i lang Tid mere eller mindre bevidst link-de kult, gjorde lieu des niederlikze Fdlelser sixz gieldende Ilun lmnde nu viisre sig selv effer at viere blewt fri for l."tliers ’l’«vrnni oix slette lndfl·v(lelse. Hnn indrdm mele kiildt ud. sit linn likivde liedximt sit Barns lciirkikter og Fplelser feilslct nfz tortriid l)itterlig, sit- linn hin-de opmuntret Emrxs til at fastliolde sit Icrav. Nu bog efter var lmn ogzqsia liedrdvet »ver, sit liendes New-u sknlde slmkfes i sine Por lwibninxxen Da linn vendte Sig »in imod l(lxindin, lilssv lmn Werercet ved at se dist strxiislende Titl trzslc i liendes Ansikrt llavde linn set paxi l’i«lens. vildis liun ikke limse innig-met at hemmt-km sit Os sim han«-i Ojne straziledsn Men liendes 0pmnsrchms lied lilev i dette Ojeblik optkixzet sit· Klingen-. der« nu lieu-de Vendt sikx til erxs og sag-de i osn streng-ji Tone: H ,,0g du, Einrys, dn liisndte lclinidiiis VIII-rings 09 veillilev dngx at fkistlmlde dit Icravl Yiir dets ltetl Og nn den sidste rim op- Lruwmme B--l lmndlingl Var det nmsuligt for en Icrixz(-i-. ()-,k sum-J mede det sie for en liriiv Mund at l)«-l«in(lle enl l(vinde, en uns- Pier-, Dutteren kif din Vsslgzcjrer, lnsis Gmst du er, ju, elter dine exznis ’l’;inl(er, din; ist«-deutli- Ilnstrn —- iit lieliiindle lsisndss samledes — »ja l)l0t et taiile det. lilot se paa. at andre gjnrde site skzsldig i en skiiulun lkkuiliml?" l)(-n unge- lllantl san merkt lien fur Fig. I lmns lersk rasede lciimnen mosllem mudstridencle l«’;tlelser, skain, Sorg-, Siiiiret Stoltliml en liinililzis lcusrliglied til den tin-re PrinsessL ozx glmlende llievii werter Hin lxlckelixze Jles(ll)e·slei·· Hans lcierlixrlied til lcliindin wir i dette ()·jeblilc den stusrkeste Polelse, »g- den lienrev linin til iit sit-ze »l flere Aar liiir lcliindiii vieret bestemt til at l.)live inin Brud, ng selv »in lnin i den sidste Tid liar vist mig mindre VenligzlieiL sknlde jeg sitzt sit den Grund npzxive mit lcriivl Jeg liar be stiindigz vieret opfyldt til Onslcet »in iit gore liende l)«lclceli;.s, »j- det vilde je-: liiins strielit etter hele mit Liv. llvortor sknlde da en fremmed Leere og en fremmed Perseus Indblnnding liave llov til at tilintetxmre det Ilaab, jeg liar merkst lige siden min Barndoms" Ved disse Ord saa erzss rasende lien pas den unge Reiner, der dog syntes at viere ganske abe rørt at den nnge Priim’ Vrede sag ktestede Em rys eine Øjne pas Klaudan og idet mildere Pelels ser fik 0verlmand i bnns Hin-L sag-de lmn synlikz sbevægetx .,l(lundi, san korsimmr du mijz altsaki. ekter kit. jeg hele mit Iliv lnir siegt at viere dig din lpedste Venl Hvem kan nogen sinde komme- til sit elske die snm jeng Og livem kender dig og kam kurstini din som jeei Er vi ilclce opdraget samtnen. og bar vi iltlce delt Glieder og Sorg-er med liin willens 09 bar du ikke altid vist mig den storstss VenliglierL indtil du plndseliiz lslev forundret ok riste dig lmld »L- tzivs og tillmgelioldende over kur mit-? llmd lmr »jeg «s..-«j0rt. siden du liar lnkkest dit lljerte km· mig. 02 livem er sk)·l(l deri? Bi det mir-. der liur komndret migl" »Ne·j. Eini·)·s," smredelclknidia i en rolixx »L bestemt Tone, »der er ikke dig, men mikr. Por undrinjxen er sket med. Jeg tror ikke lienkser Dis-i de findet-, du tillieder. ng alle init ll·jertes l«’«l·-l ser- vender sig med Akschs nmd den GrnsomlioscL sum din Religion lierer dig at ndove eller du« anse kot- Ret. selv om jeg hin-de elslcet dir-. sam ledes sum dn siixetz du elsker inijz. smi vilde »j«-. dng iildrisz liaw mkt dig niin lliiiintL sit-i lieu-»si clu kund« tin-se Del i en Feinden (;Ii(ls(l)"rliels(s. »Hm min Sjiisl kordcmnnetc Men Umriss-. jeu islslcssr dig ikke, og jegz liar aldrig elsliet dig. .l·--.- lmr lmldt ak dig Zorn en Broder, og met-e kam du liellssr aldriir blive for mig.« Dem-m vendte lnm »i mn til eine Porteldre og Hande: .,0g nn liiir je en itiderlig Bøn til oder. Vil I ikke tax-e eilest-s lzeslntning tilbage og betri niig kra et Ægteslciil-. sinnt jeg øldrig godvillig vil give mit Blinde til.«’· »Du er kri," raubte- Icthiiliiiiiis. »Amt« ins-get jeg end lmr Finsket denne Porbindelse mellem dik og din Retter-, sus vil jeg dog iklce pag nagen Munde tvinge dis. sie-g beklagen-, at de to l"ti;.«-r alt-Sau ilcke lmn fort-very men jekc Vilde lielclisgxe det i end-in lmjere Gmd. um denne Porenings sknlilss viere liebt med Tabet as din Il)-lil(e." Lylcualig greb Klandiii sin Feder-s lieu-nd »F Sngdes » »Hu-i man godt kam mit Konserng indssin liid lnnn blive din Arving i Stedet for mig, mit bliver lmnde lum og jeg lylikelige." l ..Nej. lclniidia," raubt-e ersz »det er din slcasrligliesh jexz bar beweise-U ilcke din Arv. lksn seid-te ·vilde nden den Dkdrste« viere vierdilns for mig." 0ver lianss Træk laa en senden Ali-or og Op rigtiixliecL at Klaudia glemte al Uvillie mod Hin Plejebroden Hun grob beim Hakmd ng sag-de lijerteligs , « »Und os viere Verlust-, Emrykg som viliar vieret det km vor Bart-dom. og lud idet korekaldne ikke gøre dig bitter imod mig eller imod nagen enden. Du man tro mig, mer jog eiser, at jeg kqu bar ladet mig lede ak min Sinuvittighed og at mit Hjcrtes Pplelsetc Der er jugen, jeg gema ger det, ingen, der paa nogen Jlaade bar spgt at me sin Indflydelse paa mit Valg, og du har ikke Ret til at nære Bitterhed eller Vrede ovekkor no— gen." Emrznss grob hencles Haand og trykkede den heftig-. saa hilste lmn paa Icongen og Dmnningen og flech- hnrtixx nd ak Hallen. XI. sTORD BBCIVBNKBDBZ. i Nnnk lcogzidtnnn intsd Ho kunde Inn-c- pan, at bang I)iittc-r ilclie lnsnger troetle paa sit Follis Gu idmx sit-i kinn det af, at linn i religios Henseende Uikkcs nn- sitstslixz nidknsix Det vat- vel blevet linm en Vnntk nt tin-ki- d(- natiunnle Gnd(.-r, men lian var itnspnsnlnndt1 vis· paa, at Roms Gndssr ililie var ligo Sau n1.-s«;.-ti(»-(s, ja Inulig tsndug rnitszxtingtmf siden Js nltid kund-« gin« do isnnimsslits Vitnlmn SejL Ät del-tut- mi »ll(-r fleris al« ltsnns Gudpr lilcsv uptkuxet ihlztndt Risitunions (·ludd»nnn(1, liavdc lian ilcke nu gist imml. lin mon- eller mindre kinn ds-t jo il(l(( nn Inn-. Nani- l(lnndia dorsnk havde lnsist nt till)(-dtl en ny Hutt. var det ilclce unget, stnn gj0rd(- Antlile li-: sitt-ritt lndtrxk pan lieu-i, cllcsr Sinn linn Ein-Un for nuzzist suspligx sletnt. llvis dotto derfnr linvdt1 Hut-et den tsnestn Bonn grnnd til. nt liun vitsgrtsde sig wd nt sltiisnke Ein r3s— »in llnnnd og dermed gav Akknld pan en glim-; reian stillinxL Inn vildo liun ilcltis linke furstunotl cis-I sslltsr san let link-e givet liende fri. Jltsn Kogn dnnin ruhte-, ltvnd et- lyklcssligt Ægztesknli vilde si gis. llnn liavdp nemlig altid elglwt Hin llnstnn okz lmn znsilæde ,nt lians Bat-n skulde lilive ligo san l)·lcl(tsli;x. 1)n linn dssrfnk san. at linn ilcktk olslitsde Eritis-V lianle lian let ved at give lnsndss tri. l)s.-r wir ogsan Hi nnden Grund, dist- lpicltsngx til. ut linn ikltts tnjz sit-s KluudikH insgtsinsx tin-r. l Sind u-: "l’nnl(ognns.r mi· linn nnsstOn pn lnilv Ro nn-r. listig lmjo Kultur lnin lnsutultsistlis. llnn nu desrtins stillt int« do l«’1·(-1ns·l(i-idt, Klaudin link-ds- xxjiirt ji Kosinlslcnb til den minnt-le Litnrntnis ng Kunst. »Du lutn dortan einerle. nt der lmzs Wd Klnudius »Vin--.-i«in;.k lan enduu tsn RisvnsgzgxknniL neinlig nt liun fnltss sit lljtsktc disngot liesn innid d(-n ungr- Immer-lit 0fl«i(«esr. san krjukde den-us läcsntsggisund liani det «endnu lettere at give liende ski. l·’»1« Abitsha var Datttstsns For-hold til Pudens derinmd on Kilde til sorg. Ilun ·lcnnde ilcke titsnke sig sit Hin-n gilt med en Mand, dot- ikkts tmetle pna Brit-mican Andern Ilun udtalto dmnns sin sorg- fut Tsin .l«J;xtc-kitslle »g; lind lmm mn under et ellets an idcst Psnislcnd at Hist-no Ptitlcsiis. Mtsn linn mndttsv en Snii ntgjort Jlodstnnd hos sin Mand, at lnm ikke »f vterc talte om den sag. Lidt ekter liclt forsonede liun sig ogsan med Tanken om det, sont linn dog ikke kunde for-hindre Der-til var» der to sttwke Grunde. Den ene var-, at Utlier nu var dorte, idet Kongen intde korvist hnm frn Sit Hok. Den andcsn Grnncl var, nt Abitlms ok: Klaudins For-hold lilev meget men- indtsrlizxt og tortkoligt end liidtiL Mo derens Kissrlighcsd vaagnode og gjokde sin Ret gar-l dende, san llcsnsyntst til sit Barns Lykke blev den bestemmcsndtk Ali-txt i hendes Liv Iclnudia ng Pudens knntlcs disk-for daglig vix-re stimmen ufnrstxknst Den nieste Titl. nnar de ltnvde bejlithd til nt vitsre aletie. till)ragte dr- mtsd at læse i den dzskelmke Bogmlle. 09 ofterlmanden som de læste, hltsv dot gndclonnnelige Lys tmndt i Pu dens Liean Zion lmn link-de endnn ikke grelwt lcristus i ’l’t·«(-n. Alt-n Hinls Annd inslns·j(le(le nun linns ijpl d-«l-« igpnntsni Urdist selv og dtsls igens nein det lnsz.-(-,thrt-(le Vidncsslixrd km d(-n singe Prin sesse. l)·-t· indtknt iinidlmsdtid lktskzivmlIetlpr, der liano indLrilmnde läetxtlninjz lninde fin- d(.-m »F- kot lnsle KongztslnhseL Ksisspsidnnui nmdtnjz esn l)n(,k Jl(-sldislels(s inn. at liim strnlci mnnttp isykkes d(-n nxts Stntlnildt-r. Di diuS, til lljnslp inmd de- opnirslce statutan For tinn drug ist«-steil winkt-de luin at fejre I’n(l(sns·’ og stin Datters Pardon-he Dotte jinslcede lmn sna Ine Let meist-, gom Pudtsng med det fctkste mnatte drage tilbnge til Rom. Donnr- Jlksddplplsses t·)·l(lt« den unge limneis med «)verstrmnnnsndo l««x·klct-. Snmtidizz blev linn dng vernoclig sttsmt visd Tanktsn 01n. at lcngiduntR sknls de drng(« i Icrig »k- ndsusttts Sit Liv km- Parez nden at linn kundo stnn Wd lians sich-· llan lmslnttede derkor at glitt-. ils-nd linn knnde kot- at udsætte sin Reise-. iudtil Krigesn var tot-bi. .,l-n(l mig« dmgre med dig,’ sag-de han. »leg lkendtsr nojts Rkitisrness Mande nt køre Krig paa. Log kendtsr ugzsna do Ein-ern som clin stilling ojx endnn nuer dit not-sandige Mnd vil ndsnstte dig fur. Latl inig der-tut- fnn Luv til at litt-inne vod din Hide oix lsrutxts mit smwd til nt lieskxtte Klan dias Paaan l«ix«." »No·j. inin Son." Hin-edi- Icongen smiltsndo lWer den nun-o Minan kein ..1(liindia vilde ikko takke mit-. Inis jcsg tillo(l, at cln nclsatte dig for Pan, livms Pligton ilcke knlcler disk-. Du man von de tilbage til din Pudel-. sont du vecl er mit- Gn ske, og so at upnnn linns Ramtyklce til din Pol-mas ling mecl min Dnttmn Jep- lutnlier iklm nt det sknl blive dis: svn-1-t·at opnnn dette Samsykke hos min gamle Ven. l’ml0ntinu.«. »in lnm end vil vix-re til bøjelig til sum Humor at se pnn mig sont en Bat-— han« »Ne«j, Kogidunw, lian vjl viere stolt nk at mastte knlcle Klnndin Hin Datter.’· rnnbte Puclens begehn-eh ,,og linn vil taklce dig for, at du bei-i set mig den store Ære at ville kalde mjg djn sw gemän, sogaledes som jeg i denne stund takker dig bssdo i mit eget og hans Num. Selvkølgelig vil soc vende tilbage til Rom, sae- Snart du bestem— J mer det, og saa vil jeg snart komme igen, for at Formælingen kan finde sted.« »De:-om kan vi senere tale,« svarede Kogidn nns. ,,0m tre Dage maa jeg drage aksted med mi ne Trsopper, og samtidig man du rejse til Italien. «leg gaar nu ind for at meddele Abitlia alt, os overlasder det til dig at sætte Klaudia ind i mine Planer.« "' Dette lod Pndens sig ikke sige to Gange. Puld lat« stormende Gliede ilede lIan ind til den unge ll’rinsesse. Ilun var enig med liam i alt, og lidt isfter traadte de ind i Jloderens Gemak for at mod tnge liendes Velsignelse Abitlni liavde lidt ekter lidt gjort sig fortro lig ined Tanken om Ijlandias Forening med den nnge Komm-, og det var faldet liende lettere, end hnn selv troede IIun var lidt efter lidt kommst til at elslie den unge, iedle 0ffieer. Desnden hetde linn inusrket, livilken lylikelig Forandring der var toregxuiet nied l(lnndia, siden liun var blevet kri tots at sl(1ill(:- ægte sin Fast-ten IInn kulgte del-for exzentlig sit Iljertes Trank-, naar liun gav sit Sam txlclie til, at Iclnndin innatte skænlce den unge Jlnnd sin Unika sum allerede ejecle Zion-les Eier te. Kogidnnns var endnn lios sin Illi—trn, da det nngse Pius trnndte ind. Ilnn liawjle Eanngsreclt hens de jin-i, livad dei- i«(,n-es«tod, san det lisnn Jiende ilkke overisaskendcn Dorimud ljlev de tu unge overrasket nd iit ltnn niodtozz dein sna lijtzistelig. og endnu met-e ved, at linn stralis Zins sin Tilliidelse til de nk« l«’otslm-else. Pan lilnndiag indstmndige Anmods ningx sknlde dei- ilclie koretages nogen særlig fest ligz Forlieisedelse til denne (’eremoni. Der var ben de iinod, at Ilallen for nnden Ganz-ff Jisilde Hinz-k lie»A ogz Gitsster indhxdes i en saadnn Aiilksdning. To Dage eftek — Das-en Mi- lcsnigens Akt-eise —— kisnadtcs Iclandin ind i Hallen ved iin Ilsnxlers si de. nien denne Gang stmalede liendes Ansigt ak Hin-de og Lylcke Puislovelsen foregik ganske i stil li(-d. Eiter de nnges Änniodninsx fanslt der ingen liedenslc Cerenmnier Rted Men da de knælede ned tin-un Kunz-en ok- modtog lians Velsigneise da bad Klaudin ogsna sin liinnnelske Pader om Velsignels »so over ders Pngt Tillige liad hnn Eiakn snn at ko re Pudens frem til det fnlde Liv i hinn. Pndens’ lljerte var- ogsaa fnldt nf Rzin til den Gnd, ban san gerne vilde lcende og tro prin. ogs som lian i l)ag lovede at ville tjene hele LiveL Lige san lykkelig denne Dag var, lige saa tnng lilev den følegnde Kogidnnm’ og Pudens’ Afrejse efterlod en Tonihed, Rom intet kunde udi thlde Dog blev det til stok velsignelse. at Moder osz Datter kom til nt leve en Tid alene samtnen. Det kørte til, at de kom til at korstaa liinanden, og at deres Hjerter kandt hinanden som aldrig fisk ()g det førte til et endnu, som hast-de større Betyd ning end alt det ander. Naar de saaledes sad samtnen alene, kunde Klandia ikke lade viere at begynde at tale om det, lder havde fyldt henes Liv med Pred og Lykke. I "Begyndelsen var det vel i nlclare og korsigtige Vendingen Men lidt ekter lidt vovede liun at ekle-S— ge et klart Vidnesbyrd om den Frelser, som hun gerne vilde, at ogsaa hendes Moder skulde tko paa 1 Begyndelsen var Abitlia meget bedrdvet over Dattel-eng amidelige Stilling. Hun liavde aldrig lnift noget imod, at Klaudia gennem Pomponia lilev set ind i den romeisske Gndelirsre og Pilosoki. En saadan Oplysning vilde nemlig efter hendes Me ning iklce hindre liende i at leve efter sin Pædrek ne Religion. Det vilde blot berige liendes Aand og for-ekle liendes Sind. Men Kristendommem denne Religion, der var san t«o1·agtet i liom »g- afsky et i liele den eiviliserede Ver-den, var liende i III-je ste sit-ad iniod. Tillige vidste hun. at den Hecken dixx mnntte lnsinge liendes Bnrn liinst km den fie redne ’l’m. Dog —- liendes Iljerte var nn ved Be givenliedesrne i den sidste Tid lilevet lslndr og mod tngxeligL Desuden kolte hun sig fri, n:i da Uther ilclce nn- dcsr met-o og diiglig kundc Hixnge liende ind i Afgndericsts ng Overtwens I«;1«nl(i31-. Der-for litszxyndte linn lidt etter lidt at lZ-tte til de tot-uns dortige ’l’ing, sum Butten-n tot-min- liende eller lnsste onI for liende Um en Preisen-, der var kom niet for nt Ins-re lnsndes Synd okz give liende Fred ined Und, en Frei-setz der elskode hende ng hade ufret sikz sei-v i stedet for at kneve Utise at« liende. llnn nnmtte indr4nnnw, at denne Lan-e var liøjt oplnijet over Drnideknes raa findt-kenn og at den hin-de gjort et I11nsgtigt Indtrylc paa liende. Klandia bemækkede med Gliede. at den Sud-. donnnelige sind fka Dag- til Dag tisængte dyheke ned i Moderens I-I·je1-te, og at Troen pag Akguderne snnitidig blev mindre- og mindre· Dog mange Baand holdt liendes Sjnsl fanget og hindrede liende i at litkl(e liele Iljertet op for satnllieden. llvor stred Klnndin med Gud i de Dage. IIvor nnsikede hun, at linn hin-de en nnden .X1-i-t0l)ulus, der lcnnde bei-licng Kristns for lieu-lesv Moden Men en sandan lenslp var »jo iklcis ist tim. Derkok nmatte hun gaa til Gnd selv og Hunnen-i lzønnen stride for sin Moder-s Frelse Og Gnd liørte liendes Bzisn, om end pas-i en Jlaas de, linn ikke havde tænkt. Bn Dag blev Abitlia karlig s)sg. Hmr skulde Klaudia nn vencle sig hen om Hjaklpl Al Liege knnst var ndelulckende i Hæniderne pag Druide· priesterne, og til dein kunde linu ilcke henvendq Zig. Men Moder-en for-langte det, og pas dette Om. made vilde hun näh-des (F’ortsstts«.)