Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 21, 1919)
A. WEIDDNMULLBK: Dei skiulte Born. Oveksat at N.P.MA1) s E N. ,.l«i(l iiiixx ilii Zige, kiksre Miirjaiiiie, jeg elslceis Dem at« liele iiiin sjæl ug kan iklkce tmnlce niig Cis-irre L3-l(l(e, end zit- De elskede niig igen og vilile blive min IIustriL Men jeg ved go(lt, at jeg lim miiiige Egcsiiskuli(sk, cler kiiiide sgzire (let daglige samliv me(l mig sviert Jeg ei- spottende og utmili"ii«(lig, let iil irritere ogz liensynlxis Det liar De selv eisfiirel·, Ug psia Den-s Timrer lim- jeg s(»t. livois nie-get tlot fit link- sxiiiiset Dem. Naar jeg dek for nii spnrgkr l)eni,»in l)(s vil, oni De tzsr blive niin HuslrlL siiki lieilisis «j(-g Dein »in, iit De il(l(e iiif Meilliklcsiili(-(l ellssr sit« ()pol"i«(sl«s«e siger ja. ()verv--,j alle inlgtsrnis iii(-(l den r()li«(,xe l«’0rsliin(l, Juni jeg ek komme-f til sit liulde Hin-i iiieget iik lios Dem — all(- Folg-»i- iik xit iisgie en Mund soin ini-.-. Det ei b(st.lri- iit sigxe iicsj nu, end sit l)(s. Jener-e slciildis lmniints til iit uns-m- l)--res Ikesliiiiiiii;:. I all-J Til fielile i·il jegx lusstiiinlikx viere Dem iiiiletslig Urian-in lig. Tlii ii(ls-ii Den-s Billede i Iljisrtet liiiwle ji«-, 1i11 Vissrssl liii«i«1f(st til (-ii kinkligliesdsltis l(viii(le, s()·in jeg tin-.- iklcis (-l8l((-(le. ng iulen Ilein hin-de jexx siklwist nltlisig l"nii(let ,,1iiii(-a spes«’, »Jet. eneste UND-W l lliin liiinlss tzili ins-il feist Sie-inne nieii liiiiisv Anstigzi mi- nichet lilogt Dei Jliikianne last-eile sit Blik »I) iil linin km- iit Mars-, fzilte ogsiiii liiiii. liisni·ls»(liss lickiiclcss Ilusiiilcsr slcaslv(s(l(-· »Hier-- Wolf. iimik l)·- siiovgisk ini;.s, »in Hek Vil lilivks Den-s Unsinn dii lielikiwr jeg iklce iit beiiisnlce ini;.-. in«-ii lian iik litle1 mit lljtsrte spat-e ja." lliin siixi liiiin tlzslit »g: iiitlisrligf iiitl i ,()«jii·-ii--. ..M-«ii«iiiiiiie, iniii kiisre Jliii·iiiiiii(-," livisliisclis VVulf has-irka ..llv»is iiiiiii jisg iiikke clig." Iliiii sinilesile lylckelikxn .lli·ii(l glciil jisix du«-.- Lnriz nniir ilii tiiklcer ins-? Jess Liviscs (lii.- i» kun. livinl sler er dif, 02 liviicl disk s« lusnge liiir net-et (lit." Iliin lag-nie Armen oni lieinls I«iv. »Mai-iiiiine, livxnl tiknkte du, da jeg Iiiia IljssiiiV(-«j(-ii km Bonn-sei- Slmv iidtiilte Iliialiet »in. at tln liisngis Viltlss niimles iiiig?" Iliin rnilnieclcs soni liiii Dim. »-l(-;.- ineiikte: .,l(i(-i-li,s.slie(leii nplizirer ul(li«ii.s." Alc. Wolk, (lii Wil ikkis limi- linji thg iillisrtsile el sketle tliix ils-n (laii;.-." ..()k: ilu kiiinle (l»;x rejse tlin Vej inlen iit sigcs Furnsl til inixx." ,,Slc1il(le jeg da liiiiklre dig i at vinde ilen skønne Ln von Bodmerl Hun var jo langt smiilclce re end jeg og kunde let bringe dig til at glemme mig." lleiides dybe sie-time skielvecle. »Mot· si gek san ofte, at- en uns Pige aldrig mut- gna og nat-re kurgieves Forliaaliningen Det liar jeg lieller ikke gjoisi. Nanr jejz jlcke liais lieilet dig oin at sende mig niin Flora. saa var clet, kunli jeg Akt-de de mig over det. Venskalistnch som enclnu var iniellecn us, san lipnge dii havde den« »()g livis jeg liliiule Daare var lilevet vetl at tro, at du lmn lsisml klig oin mig af kristelig Barm lijertiglied, og livis clu derfor en Dag liavde faaet din Flora tilsenklt tillige metl Meddelelsen om min Porlovelse med Lii — limd Mai-» Ileiitles lilnus Ojrie kormisrlcedes. ,,- Haa lianle jeg usl gut-di mer det en Nat og vel ugsaa giiaet og sorget i lang, lang Tid men jeg ei- vis paa, at inin trofaste Frelsek vilcle liave tkøsiet inig ugsau i Jeiiiie smexte." Hain iisiik liencle liisgcsjstiset lud til sig. ..l)ii. iiiiii ti-(,il«iiste, dinsislce Jlaisiiiniie, limi- vix hat« ilii iklie gjuist iiiig." » Liclt ekter siigclcs Mai-inwe- lieiiikiilcelig: ,ch-n. Wolk, livinl vil Prii Geliejmeramliiulcsn« sige til wi- l«’0rlovelsesp" Wolf fik ilcke sviiiset iclet Franz i det saincne koni liilieiid(,s. Ilan satte et iennnelig lorlegent An sigt up ikimniule sig et Pius Gange unatiiklig og sagJe-: ..ll(«i- er et Telegriiin til Dein, Ili-. Assesgov Svarist ei· l)eiiilt. ug Bude-It vente1·." · llei lzsklcislige Mir rejste sig og gilt limn i Mode-, »- i sie-n festlige Stemnjng skised de tre »lange«" lien nd lliiset til, Muriennes Glmcle blev stor, Ja Wulkliiivcle aiilinet Telegramcnet og læste: »Man jeg ilclke gratulere endnul Porlovelses— kort fra Baden er allen-de komme-L Din Ugolino dige Tante.« Det var jo svais paasdliiriannes siclste spørgss maul. l Døien koin Pia-Ren og liiinisi Iliistru dem i Møcle Linn stocl for-in Køklcenspejlet og bandt et rent lividt Pnrklieile mnkring sit-. siiukmn liiin ogkma springen-le lige i det. Øjeblik, Ilisussieii lmldi Marianne i sine Anne, og liaiis Kone nied tagt-e kylklte Øjiie Sagtle til Wolk: »Und Gud siui syn Iig liar sammenkøjet, skal Mennesker ilcke nclskiL le. Jeg let-oder Dem jo ilkke nieset, men jeg tret-, De vil blii7e rosig eii limi- søn.« liiim stod netop - og oveisvejede. livlllcen at de to Grupper liuik først « skiilde niermegig, cla limipludaelig tølte sig omkuvs net liest km og ak sin henrylkte Brodes blev Slwbi stated lieii over Giilvet i en see rasende Vgl-I, at meisten lmatle syn og Iløkelse koregik heade, me dons Ami koklocl Sin Post ved Døken og med vild Cis-en tog Del j begon. Alls-rede i september blev Wolf udmvvpt til Damit-IN i on lille stad i Nmrliedem og i sluts wagen et Oktober kamjt liimg og Kaki-ones Erz-l lup steil Det tandt ossca Gelieiwerudiuden cis-d vemlish san make peinli- lklto, at Manto Lin knnde bestyre den nye Hasholdning for Wolk, og siden denne liavde lært at kende Wolke tilkoin mende Ilustru, hevde hun heller ingen Lyst dertil »Blive hos dem saa længe jeg lever og se lidt til liist og her, det vil jeg inderlig gerne; men Nøglen til Icøkken og Kmlder skal den nnge Frue selv liave.« Med denne Erklcering slog l1un alle Indven dinger ned, sum Priestekonen tut-rede iinod et hol ide Bryllup san hurtig, og da lnin liave en wieg ;tig Porlnindsftelle i ein Neu-, sea blev hier-erin ldetn som Franz ndtrykte Zig: nden Naade og Bat-ni lijertighed gjort mobil til jjjeblikkelig Tiltrædelse lat· sin nxe I’lads. Familien i Ostpreusen ,til livem Jlarianne var fasstet fra klirste Oktober, harde intet imod at give Akknld paa liende Blandt de 75 andre An sngere linnde de ogsaa let finde en stedkortræder.» l Waldheim Prassteganrd gilc det der-for lij lizxt til i nogle nger. Symaglcinen snnrrede heltV Degen igennem, og Franz kunde slet ikke tænlce pnn at fast sin Sisister til at« lijnslpe sig med at plnkke den sidste Fragt ned. Ilen endelig kmn Hagern du alle Knkkerter var pnlckeh alle G:t.-stevnsrelser i Orden Og Unser zniykket med liksv og Blomster — den Dag, dei U’c)lk og Marianne knnde knsele ned for-in Alter-et i den Lamle Kirke ng modtnge Unds Velsignelse over deres «-Egtesk-il) gennem hendes Pudel-s Mund. lcirken mr fyldt stil sidste l’lnds, og Poll( var i lmj Grad interesseret i at befragte det store Fel g(«, sum nogle glimrende Uniformer og to Umg(l Flzsjelsslicslj gar et sierlig fornetnt krieg-. Kirken var soin korriindleL De iidgne Vægge ug de grimme Krundse var skjnlt al« et Flor al· llnirlander og Blomster, og pnn Altes-et straalede m iI)«e Seilvlysestnger, der — saaledes sont Prie sten link-de meddelt det oin sei-danken —-- var skiisnlcet nf en nkendt velgøren Ilmr meget end Folk liavde at snaklce om oxx kritisere as alt det, de liavde set, et var de alle enige »m, neinlig, at det skønneste ved Festen lieu-de Brndepiirret vieret, og at de liavde pes set eminen —- sanledes Var der en, der bemierkede —- soin to Alterlys. « Dette var mere sandt, end lian, der sagde det, ser vidste. Deres lljerter var knyttet samtnen kik en Hier liglied, der var ver-in sein en lysende Flamme, og de var forenede i den samme Tru paa det samme Knrs og i den samme Ännd, den Aand, der gør eine maegtige Gerninger saavel i den Erkenne Del. limr Klennesker bor, som oppe Imn ..det skjulte llorn," der er nmgivet ak evig Is og Ine. cre Smaa Skrilter PKA MKBNB 1539 OC 1542 ak Dr. Motten Luther-. Uwrsitlte isl l·’. l« lenstmx l. 0111 Papjstornes New-ach og om dere- indviecke Vox euer saakaldte »Agnus Dei«. isjn Kinnp metl Pinsoilcinnnet lnslognmlts l,n tltek j N al« Hins- llrpvp siniletles: ..l’i««en slc1·l vcr ’l’»xt.en. og ·j(sg sit-tte.kf1’losercsne t.i.l·" I)(-H(- gjcnstle lmn ikke sjcslilssnt i liegst-use lig Kunstan Mist lian locl clc Sktsjl«t(-k. sum nun skii Pan-us- chlts krmnlcmn 1n(!(l. gennptrykksz Mr samlwlsss in lcnnnek jilfnjis Gomlrivelietk lchk Ins-cl elcslisss ist lillos Idiqijstisk Slcrllt km lZLZLL »Hm Lu tlI·-1- sinnmcs Am- l«-l1;n«ll«(l«- jpxm ilcsnne Mit-»list 1. Om Vievandets tikolckige Nytto. Xa-(ls-ninsfpkte Lust-is um Viovimdots tilnlslikzo N«vltcs H- uil(lc-iux(·«t al« lllsn Allmnilllnxz .,(10 ellisnsisin uquuk lic-,n(-ili(-t;te onntm Potnnn Angplxenm ln Hu lnsnni4." sum pim clef pimsligcs (.'»n(«iliun1ss Tiil lilssv finslutlesl as tlcsn lnijntstsiljgo Horn-. lltskr (’;n·(ljnnl. l)«lcl(s1« i ilisn lnzllige Hkkilt ug chscllmn zit« l’1-n-·li l((s4n-(l(,sntsn, Johannes (l(- ’l’ur1-i-—(«1«(.«niMa. Ok- (-1- ihn-l n(- Lust-(- uprinschlig nnkurt l (.lc-n gejstlizze llkst «in«l Hinunt-. uqninn sults conqnsrsmn äc« dist. lll.,s. lix-()1·" »Du-o Alexander-, clen kennte oftm- St. Pest-tm lich-n »sanlnn(l0: ,,Vi intlvle Vuntlet lscssjnwtsngt Inml Halt lur Pnlkeh at alle dernmcl maac ljljve stnsnlciscle log- llollixxwle ng most-de lwillctst vi luskulis alk l’1-n-sternn at glim. Thi naur i tlcst gnmle Testiunpm te liestmnkolsen med isn Knlvs Aske lmr gjinst l«’0l kot liellzigt og r(.snt, san tnaa dettcs entlnn langt. met-(- slceo vod Vaml liespmsngt mecl Salt- ugx i(lviet nunl lnsllige lkgjnnokz ng naar Propheten Eli-was wtl at lusspnvnkxcs Vomlcit knocl Salt lim- friilukzet clct (lets«lerugtbarl1es(l, sim man (let enslnn linigt unsre, nam« klot er inklviet mal helljge Rsinnoky for tlrjm lklcsngtlmrltmlen km do menncsskelisze Her ningtsty lielligo ug konse- do l)esmlttecle, man-sol ilizxgøm alle gucle Gewinn-geh akvondo den unng l«’,i(-n(les l«)l«t01·stm-l)olsek, og bcdsskytto Menncsslcene lot- l)«jn-.vnl(-ns listige Anslag iog plmntastlglcc lud slc)-(lcslser." skmledos mle bestiehlt-e Pan-. Imu au fokt Sten, og der-for skul man iklcss lade lumnt om Vlemnkch ved l1vjs Hosianna-he llen i 116denslaa einlo lljm korlclkwcsde tifoldige Nxtte lcan owns-des Heel mæklielig er den føkste Nytte, Thi den kan Monnoslcsens Bcirn l)esk«ytte, sent Djtevelens List baade lumsk og led Ej was-Stet- at gøre denoem Fern-ed. Don anden gøk dlg km Vanvjcl kki 05 alslcøas daurende Phantasie-. Den tredje lieger et sorgkulclt Hjerte For timelig Neid og jordisk smerte Den fjercle dsjn daglige Synsd aktvætter. Den kennte din sjæl i Andagt Retter-, Sau ret ak Hjertet du fromt ikan bede· Den sjette dig vasrclelig kau herede Til sakvamentets Annammelse, Som, Inens du lever, hver Dag bør ske. Den syvende ger, at ej uden Fragt Din lclriet bliver, men lzskkes smukt. Den ottende vix-ker, at ligesaa Dir jonliske Gods, konnex-es mea. Og hertil duek ej ander Vand, Icnn Vjevandet sligt udrette kan. Den niende lijælper mod Sot og Viel-k. Den tienile virker som Mosdgift stærk, Naar Pestlukt hjemsjlger stacl og Land Thi stasnk dig flittigt mecl Vier Vanil! Fremdeles lmr Viemndet paa netlenanforte sex Jlnailer Kraft til at give dem AklacL som stim lces der-med lsspms des ferste skal een klaglig Syncl udslet-J les for etltvert Msenneske, som stienker sig selvl del-med· Jlen l1v0 dre stsenkes dermed nk en Pisa-ste llnuml ham l)ljve en l1el Dags daglige Synder tilgime. Illen llvu der paa en Szlndag stænkes dermed al· en Priest, liam blive alle de daglige synder til jxlvne, smn lIan lmr begaaet i hele Ugen· Men hvo klet- mecl Inderligbed modtagek Vie vanclshestienkelsen paa en Apostelclag, for lunn nd slettes de Clagllge Symlety llvormed han i fjre U gek bar lyesmittet Zig. « Men i Rærdeleshed slmlle I mecl al Plirl bru xxe Viemmlshestnsnkelsen paa de fix-e luije Festerz thl dermeä kunne 1 kortjene Bder et Fjerdings— anre- Aklad. Jlen naar Kirkevielsesfesten helligholcles, kun ne l ve(l Viel-ander blive kerljlste for et heelt Aars claglige Synclen Og her skulle I ogsna indprente Eder neje ilen gavnlige I«nsre, som den hellige st. Bern llarcl gjver es herom: ,,’l’hi Meer han) hver Gang et Menneske gaar kokbj Viel-ander uden at Erst-like sig der-med, see bliver iden onäe Äand glad llerovety eg- spotter 02 uclleer dette Menneske. sont Male-des koragter Vievan(let. Thi havde Djævelen knnnet bruge (let med saadan Virkning. saa hav sle ltan sikke saa lasnge, ja til evig Tid, maattet lmende i Helvecle. Der-for, laid dig hyppigt og med Andagt bestænke derme(l, at du maa blive Niet tet reen for alle dine synder og snnamme den evige salighed. Amen.« Hex-til bar Luther tøjet kølgencle sitenlcriin Det, Brev bør huskes. thi uden Skjul staat Pan-n her, ak Djivvelen kuld, Og last-er us Løgn og Kjætteri 03 Troldomslcunster og Kogleri. Ule sclv ej Imabesn ndrette kan, Don Kraft- lian giver der slette Van(l. Jlen .kaxiideki kun fylder lmn os, Og iputter Herren med Ilaan og ’l’ro(ls. Mecl l’1·t, "l’eg.-n, lZillul sog llelgenskiu sit Spil lIan driver mecl trolxist sind. Men lmn og lmns (.’an0n, —- det er vort svarc l Mit-volens Rige kun hjommp hat-. (l'nii («t ancltst Hlotl siger Luther om St. Bei-n lan at lum, (lu lmn slmltle dop, als-ne trøstecle sig mal Tmcsn pim Icristusy og locl tlisse Ord luste ,,-legx lncr spildt mit Liv og brugt clet Skjkundigt Meii Jettc trzdstek jcg mig nic-·(l. at jeg v Hul, at min Hist-re Jesus liisistnss pnu tu Magdle liar Ret til Ilimmrijgossll.ig(-.ls’01-clel Forste liar liiui clHtes i ug lut- sig, ekl 01·s«0m han ei Undss suntlp ukx vii keligo son ();.-« i F» x«i;.sl1i-·l I· c-.-»si,s1·ks1« m ad P a cl c.r U n. l) 01 1 e kitn »so-,- ililco trzjste migm(s,(1. Jlen For idxzt Andet lucr lian ogsau vcd sin hel lige Liilrlse ug DØJ erlivexvet og skusnlcet mig Ilimlen: og pag cleai Maa cl e l· n a r u g s a u j e g II i m l e n. ,",Var st. Bem lianl Wotlhliwis l«utl«-1-,) ilcske tljsd i clenue T1·0, san Yiltle lmn mal samt sit Munkcvæsen og Klo— steilen-et vix-re kamst ned i Helvedes Akgrtmd til l)«ju-velen —- « ug «j--g troer nn, at mangkoldige Maul-(- 1"m· dort-s Entleligt lieu-e imlseet og bekenclt den-s Vilclfimklse og furlmlt sig paa Kristus, som ei· klet ones-tu Hunde l«,ys, recl hvilkiot, og ved in tet Änder, Nonne-kom- lilive uplyste, og at Gu(1, lsom er en lmriulijertig (Jlu(l, saaledes for Kristi lskylcl link korla(lt idem del-es synder." see: Dr. Motten Luther-i llillusggelse at Joh. Evangeliums lste (Z’u1)itel, i 17 l’r:1-(lil(encsr, Kblivn. 1887. p. 74.) 2. 0111 Pcvevs SWldte Ägluu Dei (c. Gucls Lam). Her linker Ju, livacl Agnus Dei bctyxler, Og ltviul der luns kor virksomme Dyderz TlIi Pave Greg o r pau Latin i et Brev Saalunde til Carl clen Stute skrew As renset Vox og at« Balsom skjøn Og hellig Olio man gzir idet ilørh For store Gavle det skjnælees dis, Der-for lmvar (let 0mliyggelig. Vidunderligt «vil det dig bevare For steity Tor-den og alslcjøns Pakt-. IIar du der med, kun elu usksdt name Pra Hin-n tilllasim over Bølgen blas« Praxisommelilge Icvinder, som bmre det. Pøde deres Akkom krit og let. Pot- Uontiiskens synd gjør det sog-u Bod, sag godt, som Guds heilige, san-do Block. Stor Naade skjænker sdet udlen Lise, selv lld og Lue man for det viga Det krjer fra en ond og hastig Død, Fra satans Mast og fra eng Nødz Thi hvo som ærer der kromt hver Dag, Mod ham er Djævelens Magt for Nag Kun Præstehænder dervsd tyir røre, , Naar vi med Olje det helligt gjøre. Hvor smaat «(let deles, bar dog hver Deel Det Hob-s Evne udeelt og heel. »L o P I . 0 Agnus Dei, jeg bedee diss, . Forbarme dig atid over mig!- -z«.. Du bot-trog sy11ider som paa os Ina, Til evig Glæde Iad os indgaae1 Amen Doktor Motten Luthers Elfter-Mit Det Brev en Kristen ej glemme mag, Thi her »du Hier og kan graut korstaae, IIvor gudsbaspoitersk Djævelen har Den arme Kristenhecl holdt for Nar. Ak Vox vi gjorde vor Gud, og priste « Ham mal meer Tilljd, end selv vj viste « Den sande Gusd og dest dyro Blod, llvormod for vor Synd han hat- gjort Bod. Saadan har Paveu Guds Kristenhed Linst Vejon til salighed og Prod, Og derfok med Guld og Gods og Alt, , Hvad Verden ejer, gjort sig betalt. Der lmme ham Gud ak Himmeer I Ilolvesdcsq Ild evindelig! .,..; Wittenberg 1539. Dr. Martinus Luther-F II. ÄF LUTIIERS FORTÄLB TlL HÄNS sÄMLElDB sKRIPTBB. 1539· Nærmest henvendt tilde unge Theoligen Omendskjøndt det er gavnligt og nødvendlgt, at nogxle ak Kirkefædrenes og Icirkekorsamlinger nes skrjfter eke hlevne hevarede som historiske lieretnjnger og denesbyrd, saa mener jeg des-, at der ingen skade er skeet derved, at Gud i sjn Nas de hats ladet mange ak disse Skrikter korgaae. Thi dersom de alle vare blevne bevarede, saa havde man nu for lutter Bøger hverken vidst ud eller ind, og endda ikke kunsdet bedre i0plysning, end den, som man kinder i den helljge skrikt. Thi liges som Johannes den Døber viser os fra sjg selv til Kristus, og siger: Ham bør det at voxe, men mig at forringes, saaledes bør og et hvert guideligt skrikt vise oS til skrikten, paia det vl Alle made idriklce sek denne friske Kilde og det te have da ogsaa alle Kirkekædrene maattet gefre, naar de have villet krembringe noget godt. Thi saa godt som det er gjort i den hellige .Skrikt, d. e. ak Gud selv, have dog hverken Kirkekorsamljns gerne eller Kirkekædrene, eller vi her i Witten berg kunnet gøre det, end ikke i de Bdgety som esre lylclcedes 08 allerhedst Thi vistnok man-e os sna vi, sanft-eint vi slculle hlive Sange-, have den llelligaand osg den dermed kjilgende Kraft til at tale og handle gudeljgt7 men Apostlene og Prophe terne maae vi dog lade hlive sidsdenst Fand-Zere stolene. og sætte os ved deres ledden og here, hvad de sige os, og ikke mene, at vi slculle sige dem, hvad de skulle hznse — — I·)et er der-for min venlige Byin til enhver, som har eller i Premtisden faaer mjne skrikter, at han dog for Guds skyld ikke ved dem og deres Lies ning lnder gis-s akholde fra, selv at studere Sker ten. men in hnn vil Lin-(- med mjne BdgeI-. Use ssum jeg gw- nnsd anens l)e(«.reter ()(,k l,)ec1-emler og Sophisternes Bogen Tle mn ·j(-g endog til sine Ti !(ler lusser i dem, for at see-. hvorclan den Tids lestnnd lnus Hist-eh san Hindert-r jeg dem clug jkke i den Jleningz ist seg- selv skal uknlie ng handle, sum de have Denkt og l1n1nllet. Og meget ankleide (les let-set- jeg da heller iklce Icirkekiisdrenes og Kirlceforsamlingernes Brig-en men folg-er her-i St. Augustini Exempel. Thi han var den Fäuste-, ja fast den eneste at« dem alle, som vilsde vix-re altleles nhzismmet ak alle Kirliekædres og Helgeners Bdger, og salene vjlde underkaste sig den hellige skrikt; hvisnursag han havde en hanrd l)·yst med St. Hie mnxnnU der forehuldt hinn de gamle Kirkekkedrcs sk1«ifter; Inen det lmid Augustinns sic- ilcke 0m; nkx hin-de nmn hetsi kulxxt lmns Exempel. Ma var Kjrlcen aldtig hleven opledt med denne Bogvri1n— mel otk san hin-de xel Bibelen nok lmlsdt sig paa Prnskestolen — — Og dereftet vjl jeg nn antxde dig den rette Munde at studere Theologi Ima. Jeg hats selv kulgt den. og nnar dn holder fast ved den, gaa skal du derved hlive san lærd. at du, om det holt-Wes, selv skal kunne skrive ligesaa gode Zeiger som Kir lcefeedrene og Kirkekorsamljngernm ligesom jeg da ogsan drjstigt (i Gad, og uden Hovtnod»og . »F Ldgn) stør rose mig ak, at jeg, hvls det gjaldtfom Tk at skrive Bøgen ikke sskulde give ædskillige at A Kirlcefikdrene Meget ektek,on1endskjøn-dt jeg Umst frn tør nmale mig med dem i- helliåt Lemet. ps denne studeremaade er nue den Selvsamme, som den hellige Kong Davsisd (og udentvivl oksu all Patriareherne og de andre Propheter) bar ludle « ogsom han lærer os i den 119de Psalme, hvor du heelt jgjennem Hader de tro Eegler Treu-stillest eom kaldes 0ratio, Moditctio og Tontatio OHY Gran-kundig ox Ankwstelss). izwmsis