Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 7, 1919)
A. WIDBNMULLZR: Dei skiulte Bom. Oversat at N. ID. Jl A D S E N. l)n lnnt isn han Tinte eflels illttsr tmadte ind i YnsrelspL full(1 FVoli sig som li·joiiiiiie. l)ct mikr kode linn pnn den muntre Utvnngcsnlmd, livormcd linn liilstc Ipna den lille Ilaelcfisielk Lin-I, som i al llutiglusd liavde kamst sliinncnde lividt Forklitst paa. Sinntnltsn gil( munter-L og dn Fried-ten omsider nttssr ttsak sig tillpngxcs til sit Verfolg-, sag-de linn til Cis-sten: ...Xltsnn pnn »Wan til Tho, Ill·. Ässessnn Frnnz knn ,j» sige pnn Il»t(-ll(1t, at l)0 fsiisst kom nnsr senkt-re « Wnlt sxntcss nlil-·i,c.-. linn link-de Hist-ist« saa lzslc lielipx sum den Alte-n. llnn vnts lissller ilclcc seli smn ·-lltsi-s. lntist ni« (l«-t. dot- l)li-v lsngt ok: gjurt, n«gjzs-(ls- han l.)·st til Spot elltsr lci·n.-nke(lcs linns Skgmliosdsssnnsx Da lmn i Sknnsringxen inod nuglc rat-me Ord um«-spukte Ilisrinnnp sin Tnnttss Unve- sig snn hon dw ihkisuitstkstle (iln«(le (l(«k0vei·, da nu- der neigt-L ds.-1··jnl)liselss i hinn. Jlnpchns rige Indlmld gnv Än l(-i.lnin;: til lmstiindizz nxcs lteslcrlvclstsr ins-: Samt-i ls-l"· Micrinnnes with-n Intsst stille i den lille ich-ds. leili fnltcs Jug. nt liwr tmle linn end Var lus sli;t-I"t.ik:·st Wd «l"lnsl«n-ilest. var lmndw Tnnlcer dqu bsestnnilizz lim- linm. llnn Hin-. lsmrltsdes lusndcss (),j— ni- snsnlcoilis sin. da ltnn vishs lnsnxlts liilledet nt NurtiskntselisiHebeln-kenn idcst linn sagdpz ..l,)e-t link den nnge Jlnltsr im thusniitipjen szigt nd. -1(-,I.- traf linm tilfnsldig pnn chjtkn til Fluan ugx t"nn«lt denn-d Änlesdning til nt gnrp lnnn en l"ndsl(»x"ldning tins niin lleitiglicsch I)(: nnlc lin sk(-1·." Uns-: list-P iniszzekt lusndes lielu VII-sen end skigxtlo hinn. nt linn nusiwlis met-(- ond l)ls)i venslcnlpelige Fplclsssr tut- lnnn. snn intsldtck Tvivlpn sig (l«g, dn linn zuneh- lnii i Sein-sen og lyttssde til lknslclcenss drnnnnisndis snng n(lenl·nr. Jlnn linn nlligtsrcl tin di; lusti-» sit l«iv til lia1n? l)k-t nn- l,)l(sn1t iil·tnlt, at Wolf nieste Das sknl de spi-« til Jliilclnzz i l«1-nsst(-;.-nnlsd(sn, ngz nt linn tillignntstl Jlnrinnms. Erim-. ug Linn slinldp tilgt licen til et gnnnnislt, luslkcsstet Slnt i Nun-liedan Om linn vilds1 i lcirlie »in l·’u1-inid(lngen. vnls disk ingen, der sit-isten lluiz trussde nntn clet ikkkk» dn lmn lim de (-n l)s:l Snvn tilgodo krn litsjsicsn Ug nulc vilde ntnn sent up. Linn lslpv del-for Hanslic- furlinvscsh dn lian wd det kurstc slag ist« Kirkokloklcssn viitc sig i Køkliendmscn »Man jisg lcdnune ind, Falken Untat-? Jeg isr bange tot-, at jeg ikke knndc finde Vej til Kirken alene.« « 1 det sum-ne koin Illakianne nd km Haven med en Ilaandkuld Persille 02 noglo Blomstek og tin-te Gægten ind i Dagligstuou til stor Lettelse for hina. 1 Dagligstnen sua man stkaksk det var son dag. Over en Stol nat-usw I’m,-stek«jt)l011, og paa Bordet ved sidcsn of Fruens Ilat og llandsker laa Preis-Ostens ,,ltekkclien««,y og Bart-t, alt dnftende af «) lsjt Slips, der ln·nges i steile-It for Kram. I«avc-11dler. Pru linker-. der bilste nnngt lijekteligere paa Wolf end den konseganssnde Dag, wilde linktig rydde np for at gnre Plads til Ginstem men lian liindredc dot wd at tagt-s l’lncls pau en Stol ved Vindnet. ,.l)e Smiler ninaslcp nd dette kuniiske Vi1·var," sagde linn venlig, »nu-« l)e ved il(lce, limi- det er mig en Glitscles, at tnge min Mands ug Inin tsgen siindngsstads nd af lcununodcn ok- lneggis den til rtittc. Nu hat« jisg »ja Tid til snnilim now-L nn dn jeg knn overlndo Kjilclienet til Linn elleis Marion Pf ne. . »llvem law- san Mnd i l)ag?" spnkgtck Wvolt nnsd et sinil lien til Maria-nich der stod og urdng du ltliimsterne i en Vase. llnn smilede. . ,,l)(«t ist Linn-z an i Dag, incn jeg ltar nt· Nem cle og linkmlijertiglied findet l«0v til at lijiislpe lidt." »Uni· den lillo virlielig givet dig l«t)v til (l(-t?·’ spukt-sie Moden-n kuklinvset .,-lu, jcsg slml sige Dem, lik. Assessor, Linn male-r ilcln-, at nngm blandcr sig i heudes Sagen men linn link disk-tut i Nat, at hun brmkkcsde den stun- szjlvslce itn, Ug det liar gjort lume more mod g,5klig." »De. kan alt-an tote-taki et Icciklwn," sting Xvolk drillende til Klarianna »Ju, troedo De ilcke det? Mor, cln maa Arke lig bevidne for Ilr.« mn l?anml)acl1, at jeg kan koge selv de sur-koste Ting.«s llnn lustrngtedo liesiide knld at llot1r)-lckclse, idet lnm raubte ,,l-1mk lcnnde l)o-dog beslutte Dem til nt sen de en Dutter sum Froh-n Marianne nd iblandt kremmedet" Prnen san nlvorlig pag nam »s)"nos, De clet et- tnngere at sende sin Datter nd i on Plads end at gim hende bort til en Kland for ltele l-ivetst« « « »l sidste Tilkkislde finder lmn dog et IIjem." »Ist Iljem link et Gnds Bat-n alle Vegne, III-. Arg-gossen " « «- — " Wolf lnlte sig suarot og tax-. Hans Stollied oprørte sig imod den stille «l’ilrettevisning, som liau troede, disk laa i lsendes Ord. I dxst sammo traadte Prassten ind, og han san stralcs sicyggem der laa over Givstena Ansigt »Hm· De iklce sovet godt, III-. Ämse-www ssgde han, da lian has-kle- liilst »Im kaum-, De ist us blos ok aussehn nä.« Over for Priszstcsns anbne Venliglied og de tro fastc Ojne, fzilte XVan sig afvarlmCM .,.Jo Tak, III-. l’astor," svarede lmn varmt. .,r(-t vgudt chn selv om jsg llavde m PSL Søw tilgt-de, livad san for en Kannpe snm WE Præstcsn rystede pan Hort-thi ».tl Agtelse for Deres Stnrrelse. Men ak egen Erkaring vod ji«-g (lesx·ærrcs, at stxtrrelse og Kktlkl ilclcts nltid er korenot Og for Reste-n maa en Kadm pe Ogsiia linka den nzidrendige Sxinr Derfor kom De lcun med mig og lieg- dem et Par Timers Tid pan sofacsn i mit Var-reise. De slcnlde jo ger ne mer frisk til l,."(lfliigt011 i Ettermiddag." Vikulk rxsdmode lot, idet lian svaredm ,,D(,-t: er megzet venligt at· l)(-m, Hr. Pastet. men jeg ril dng hellt-ri- med til .lcirlc(-, Leg liar al drig virrrt i en l«andsls)·kirlce." «»Saa man De iklco komme mpd for megen Kritik. De vil slwtsisliisn komme til at linke et Dom lcnr «,-ll(-r csn Il()i"1)r:tsdiknnt, Ug der or De vel vant til?" » « »ij, det or «jvg il(lie, llr. l’iistnr, for jeg lim ilclte rusrnt i Kirlie i nmnge Aar-« I«’rn Jljsfnr ndstndtcs tst Purnnilringsraal). l drt sannne trnndtes l«-i-r(-r(sn ind sur nt lnsnte Prits stmr Pan Vtsjcsn til liirlcnn gil( Jlnrinnnn nied sin Muth-r »F- Franz nied Asstsssnreik desr anstrengt-s sig tUsr nt slcnsnlcts Rtndnnttsn luslis Hin tiniinisrksonr ilicd Franz l««rtnlt(s linm »in Icirlxetk der i 7--!i·irs« llcrigein var lirnsndt ned, san Misnigliesilxsii maatt« llmlde Gndstjenssstcii i den tidligore Klust(krkirk(). idssr lidrte til lind-Pt, indtil lmndsltxlcirlicn Var ilizsgget np igen. « · Don wir langt km kan lics livisltisdo Vnsgge var grun, Pnrwrno paa det ginnlis Trktsvasrlc var slidt nk rller linjst niodtnget at Tidens Tand. Rnndt »in hastig-te sinnglzisse l«i;xl(rnnso ni« Innltst Jletal el Ilpr l’(-rl(-r. Hist onssste Sinxlilccs i Icirlctsn var en »strlig Alterdng, liwrpnn iltsr nir lirsnlcrist Ordet: i..l(nnnntsr liid til mig gilt-, sum nrlmjtlcsr si-: er bu isvirrmlr." l)et snd U’i)lf ng l)t,strn;.ktml(s, indtil san gcsn lmgxnclta Ilnn t"0"lte Fig incsxztst lnslcloniL Var dCZt virk0 lig nniligt. nt den sture titul, snm liini troede at »in-re mudt nppts jin-i Piz Zup·). but-de i ist sandant llns, og at hiin knian finde Behag- i ksn Rang, der var san falslcf Hin-de lian da blnt knnnet se Ma riannc pller l’rn-stksn. Kinn den tin-site siid under I’nlpitnret, livnrpna iinn hart-le tagt-f l’lads. Og l’rirst(-n var inde i sin Stol, dnr Var slcjnlt ak est Tritsgittrr, livorpzm drr linsnkxtsssp on nfslcyelig Mos lcrands mocl rnde Piipirlilumstrn Kunde linn vir kislig lminme til at Nile sig nndiisgxtig her-? For syv Aar sidpn liavdo linn ciiscsrviisret en Gndstjeneste i en prugtknch gntisk Hirlc(1, hwr isn hemmt Prak dilcant tnlto, og «inin liavde ikke fzjlt Spor ak An dagt, livorledes slcnlde lian m knnne det »ber, hvor intot orindrede om det linj0, gnsddommelige Væsen nndtagen Korset pas Alter-et og Indskrikten paa Alterlclusdetl l daarlig stemning anbnecle han Sal mebogen, som Franz liavde ralct nam, ikke for at synge med, for Melodien var lnnn ganske frei-amech men for i det mindsto at knnne for-staa, lind den gamle Eiland ved sidon ak lnnn sad og mumledsk. 0, Tals-mund! lmd us finde Trjist, sum Bat-net findt-r den ved Jloders Brzsst i din sjide 8t0111m0, siia nl vor Blonde smilendo vi glomme uror salig Ende! llcsrrm lnsr vor Bjinl Trnfftst san lmn »p· Det var jo de gamma Tin lcrr, sum liavdis nnjdt lnim oppe non ,,(let skjnlte Ilorn", ng sum lian linnle ligget ng arbejdrt nied den lang-n szjvnljise Nat, da lmn var lcummot til lnigo. l’i-ill(narlig koste-de lian et Blilc nd »vor Me niglisskl·-n. »g- lnin lcnndn iklie ins-gw, ut misncxe sang ni« dort-H fnlde Il·i(-rtc. llvnrtnr var lmn da sit-IV san stolt og sitz-? Ilnn kninle ilcke nat-gies. at lser var en Annd. der ndslpitode Grtranpn imsllsskn inttig ng rig, fernem og rings-. cpg sum »ja-mode lilnkten inwlltsm linsrd og Plan-d lJrilknnrligx sang lmn dest sidste Vers med. saa gudt lian hinde -ln, Sandhods Anndl forvis »z- pau. ut ngsnn vi er at· Und Fnderg smaal Un tsr Sorgen slnklcet, da er Perlen t·nnd(-t, Paradis oplnkliet, l)0"di-n overvnndenl llesrrcn lim- vor Bønl Ordene grob nam. Det var ilcke blot med Laz lserne lian sang, men mocl Iljertet, en Jlancls Hier te, der ved, livad lnin vil, og npclig vil ins-ge sit llus pan sand Pnstor III-for prmdikede over Degen-· Entn geliitm, Ilelbredelsen at· den Mir-stumme. Det var ins-on luijtravende ellor billedrig Tale, lian lmldt. Jst-ritt ng enfoldigt lagde linn det nd. Zion disr var lumde Kraft ng Var-me i lians Ord, da lian forma nede Jleniglieden til at unbne Iljerte og Øren for Herren-i kalsdenclo Stamme-. »Kan, der gjorcle det store Undor, trmder ikko gzsnlig Horn i bine Dsago lieu til eder,« sagde linn .til Slnt. »Den i Annden Stasr Ilinn i Dag som den Gang midt iblandt oder for at løse cle BaancL der himer Iljerte ogsincl Han træder hen til Alex-, der iklce korstaar den heilige skrift eller edel-s oget Iljckrtes Sprog, til alle eder, der ikke eng-ins lum Hist-, ins-ad der rører sig i eclers SjivL Plan staat lmr knld ak kreisende Kmrligbed og Barmhjertigk heil og vil gerne- raabe sit korløsendo »Bt’i·ntn« til dis. OF hver den, soni er at sandbed, vil bin-o lum- guddommelige stemme og vil komme til« st sige mod den helbroclte Mand: »He-n inn- Wort-s sllo Tins vel." , Da Gnsdstjenesten vsur tot-bi, og Wolk var kom mst nd It Tit-kein taldt lum- Bltk pas Mart-sons, d dei· sind lieiiiie paa Kirkegaarden og syntes at veiite paii ii0geii. Tøvende traadte han lien til iiende ug sag-de: »Hei-es Broder gilc licn til en gammel Jland dei« vilde tale nied «liani, og jeg maa vel iiok blive lieis lius Dem, til linn k()iimier«l« inclinende saa liiiii paa heili. ,,-Ieg stod iietop og veiitede paa Dem, III-. As sessois; Jsor er gen-et iiied Borgmesteisindeiy som gerne vilde liave liende nied, og Franz skal abso liit et- Uslisinde op til «Go(lsejeren, del-fei- tænkte jeg, at vi kniide fiilges ad« De liegxiidte at gan, og VVolk gik tavs ved Sich-n at liende, til de var kummet bort fisa de an ldise Kiislcebestigende ; »Als-il vi giia ad den koisteste Vej," spiirgtei .liiiii hurtig- » ; ,.Nej. det lieliitver vi ikke. Hvis De ikke then-l lHier til Ilisile eller til en lille Porfriskning fiir Mid-. das-, san lmn vi Lodt gaa en enden Vej. Vejret ei iiiki dejligt i Dag. Niiais vi giiais lien ad deniie sti. linmmeis vi til Kirkegaarden, livor jeg skal vise llein den stsiise Kisigergrav.« ..l·)i· det tm 7-Aai-s Krigeii?« l)i-t sie-er I’01k·, meii Fai« tret-, at den stam Jiiiei iia Jth,l og at den ei iejst over nogle Solda - t,ei- der lilu spi niigt fiii dir-es Afdeling o» taldt her-. ’ ..l(;iii det ilclce Res· Hi l(ii·l(ehdgei·ne?" ..Ni-·j. Kiislceliiixxeisne fis-i den Tid ei- l)isii-ndt· ls’(iis en 60 Ani- siden slog li)·iiet ned i den gainle l’i-:isste,fzniii·(l. og alt Lik op i liiierne. Franz bekla ger nieget, at saa niange gamle, vasrdifiilde III-and sslcisitteis visd den Le«jli,s.-lied gik tabt, nieii Jllois si xien kit: den nye Pisiestegnarih som ak den Grund Ililev liz·;x,(zet, iipvejede det tyve Gange. Ja, Mei leis iiii siiii stolt nf vort leem," sluttede linii med ’et Rmil I Jst-n liiiii Sugde jo i Miit-ges at et Giids Bain Hunde et lljeiii alle Veixne ’ Jlkiiinniie siiii almislig Ima XVoltI »Ja, det. gis-»i- liiin iiiideistideiL eg- deri liak liiiii ji) i Uisiiiiden ogsiia Ret. For Resteii link hiin iildisig Hei-et bei-te tra Fai· mer end 8 Dage« »Bei-es Klei« ei- eii lylikelig Rom-, Frolcen His « sagde Wolf lijertelig. Den iiiige Piges Aiisigt stkaalede ak stoltlied ug Gltkclc Jeg vidste iinlc. De vilde komme til at synes um Far « ,,s)iies om hinn, sdet ei- for svag en Betegiielse at den ls’z)lelse, dei- allerede disageis inig til hani. Hei-es Bakndnm liiiis viisiset misundelsesvæisdig, at De liar liatt en saadan Far.« »Um-es Pai- var vel meget optaget at tjenst— lige Aiiliggeiideisl« VVOlf smilede veiiiodigt.’ »Ja, det var lian. Heu liavde i det mindste kun sjeldeii Tid til at tage sig ak mig. Da lian kaldt ved Worth, mistede Okkieeiseisne i hans Regi ment meke end jeg." »Um hans Død var dog sikkert et haardt Sieg for Dem?« ,,llaiis l)(id blev ogsaa en Iljielp fei- mig, den lijalp niig til at tilgii-e, at lian liavde solgt vor Ejendom. og at liaii liavde fokbiidt mig at trxede iiid i Iliiskeii." - »sil(l(ei-t likiis liaii gjort begge Dele i den bed ste Ileiisigt." »Ja, det sidste i der mindste, thi nied mit sm ge Lege-me var jeg iiiisppe kumiiiet- til at iidcive no gen Ileltediikiii Men ved salget iik Ejeiidomiiien tiisiilcte liiiii imk mest paa sig seit-. Ilan triengte til Pisnge neinlig." De mi- iniidlertid tisaådt iiid paa Kiiskegaar den ug lieii til Kisigeisgriiven Foisiin den stod en Bindi-· liissiisnver eii giiiiiniel liiiid liviislvede siii Kro ne. l)·- giiite si- piiii Hienlceii ozx lzttede et Ojeblilc tau- iil isn lkiigztiiilce der san« siii Linde Rants op pe imelleiii liliidencu i«e«i’, Jslis iiiigisii zit« Dei-es Familie beginnt-r lieis paii l(ii·lie-.-iiiii·(len?" siiiiisxxte FVoltI Mai-Laune pegede lieii Ima tre veljilejede Grin iijije i Nil-islieden. ..."lii. dei· ligxeis Bedstetader og tu ’l’antei·. Tan te Miikjkiiiiie. iiiiii (Iiiidin()«is, djjde lciin fei- kaii Agi sideii " - Wult fu«-i siiiiiiiieii idet liaii paa et at Reise ne mei- brave-ne leiste Nin-net ,,.lai-ianiie Hefe ", skiseiet med Yldne liegst-ten og iivilkaarlig be iOørte liendes Arm for ligesoin at forvisse sig em, at liiiii sind lios imm. Men linn kortsatte taiiketiildt: »Fei- sie-eis. at jeg i saa iiiange stykkeis lig nei· lieiide· Det ei- jeg gliid ved, men bliveis dog veiiiiidig st(-iiit, iiiiais jeg tieiilcer paa, livok bittert liendes Liv nur« . »Vat« liiin ikke gift?" Mariiuiiie seenkede IIovedeL »Der var en Mand, linn havde elsket, nie-n liiin maiitte iklce fiia liiiiii, tin-di lian var for fernem til lieu-de. Meii vil De ilcke kortielle mig noget oin Dei-es I«iv." Det liavde liun ilclce tænkt paa, men naar liiin bad Um det, var linn iiitdt til det. 08 den stille Plnds lier under liiiideii iiidbjid ogsaa til at due· le ved Ungidoiiiseisiiidi·iiigei-. Sau kortalte han da liende de Begivenliedeiy der lsaa i Forgruiiden i limis Bevidstlied, liviid lian liavde oplevet iiidtil liaiis Mode-i- diide, og liiin koin pas Iiatinskolen og iseneise ziziii Uiiiveisssiiteted Al? litms skildring kilc Marianne ogsaii et- tydeltigt Billede at, livorledes det; var gaaet til. kit liiiii lidt ekter lidt var kom «inet bort kra Giid I det samine slog Klokkeii oppe paa Kirketaaiss net 12. Mariaiiiie lilev blussende rød og sprang op. »Ein-i —- Biiiddiiigeiil« wehte- linii uvillcaaiss lig og ilede lieu inieil Udgangen, og Wolf liag ek -ter. Pørst da de igeii Sile ved sichan hin-enden lieu imod Priestegaarden, kein »di- begge til et le uver det komiske i deres- Plagt Wolk tilbød sig com Offer for den sesterlige Vrede, og taknemlig stog Marianne imod dette THan idet lmn sagde: ,0verf0r Lina, der er meget bev andret i Keil-— kensageiy er jeg nemlig en krygtelig Here skal jeg sige Dem. Dei-es lange Udeblivelse havde dog ikke alvors lige Folger-, da Priesten lige var kommet lijem ek— iter sin Brndevielse, idet de traadte ind ad Ddren, ilivorfor Jlarianne endnu fik Tid nok til at dækko Bord og lijielpe til ved Anretningen Medens de spiste, spnrgte Prmsten Wolf orn livilke Indier han hai de faaet ak Kirken og den iie liekendte Lerligy slivor tarvelig den først var forekommet nam ,,Hvis den smnklce Alterdng ikke liavde væ« ret der," sagde han tilsidst, ,,havde jeg faaet et nieget daarligt Begreb om Deres kirkelige Smag." Fried-ten san smilende lien til sin Hugtrn »Halt dn se. Mor, det var godt, vi lod Marians ne leere Ilaandarliejde sleg skal nemlig sige Dem, llr. Assessoiz IIerslcabet paa Godset vilde for et Par Aar siden i Aiiledning ak en glakdelig Fami lieliegivenlied Skirnke Kirlcen en ny Alterdng. men efter nt de liavde talt om det, kortrjsid de tilsiidst det hole. Derimod begav Herren og Fruen og to l)(itre sizx Ida-i en liisngere Rejse til 1talien." ..I«’»r at slcaffe Familien endnu to gliedelige l«’amilieliegii-(-nlie(ler,« lirnmmede Franz. ,,l’sa stimme Tid dsside min yngste søster og efterlod sin Gnddatter, vor Marianne. den smule, linn lmvde sparet samtnen-« " »Seit Alterdngen er at« Dem, Preisen Hofer," rnabte lvolk liegejstret »Na begriber jeg ogsaa livorkor" — hurtig besindede han sig —- »in-erkor den er Ma sm11k.« Marianne gaa os) fra sin Tallerken. Ln den Portjeneste er ilcke saa stor. Havde Tante Jlaiianne leiet, var den blevet meget smnki lcere." .,·Ia, liun var dygtig, min kiere S(iste1s." Sag de Fries-ten l)l;idt, ,,men at du anvendte Pengene til det og ikke skænkede dem til noget andet. sotn Mor vilde have, det vil glæde mig, saa liiknge jeg C leiser.« Marianne tilkastede sin Pader et taknemligt Blik· Saa Vendte hun sig om til Wolf og sagde: »Nam- vor Kirke ikke er san pn-n, som den linnde wert-. san lcommer det ak, at Folk ikke hat Rand til at Smykke den. Par kan fortkelle om. Insek lirnge Meniglieden liar mattet betale af paa Or gelet, og livor tit den har sin Nod med at skakke de aarlige Afbetalinger.« »Er VValdheim saa kattigi Det Indtryk faar man da ikke." »Nei. alle fremmede kaar et godt ludtryk at ’Stedet her, men sdaarlig Høst i klere Aar i Por bindelse med Bekolkningens Lyst til at leve paa en stor Pod shar gjort Penge til en Sjelden Vare her i segnet. « ,,-lor, du maa derkor vente med de ny Alter lzs, til Marianne igen har knaet en Arv, « udbrød iliina en smule næsvis. » Franz søgte at lirgge en Diemper paa hends red spogefnld at sige: »Der er let nok at regne med en andens Art-. llvis du lnsert Aar liebte tre Forklieider mindre, san vilde du meget hurtig opnaa den Ære at be rige VValdheim Kirkebxisse bety«de1ig.« .,K11nde De ilcke have Lyst at søge andet sted lien, IIr. I’astori" spurgte Vvolk alvorlig. ,.-Jeg tnsnlcer, det vilde vaer let kor Dem at kaa Em liede i en By.« IIL Frass-ten strdg med Hnanden over Fanden. »Mir non-le Aar tilbage tienlcte jeg okte paa at sage ind til en By. nærniest for Bjirnenes Skyld, nien jeg« opgai det igen Jeg ied ganske l)estemt, at jeg ilc ke iilde nire den rette Mand til et sea dant Emhede. » « » - »Dis. llr. Patan med Dei-N rige Knndsknliek ugs ils-n indssrlifze 0i"eisl1evi—·iiiiig. hmrmed l)e. taleri Hn Mund der sisaledes for-staat- nt Fisxe af Kilden sum Dis. vilde tun en stor Tillicirerkreds.« e ..Jlin store liugrsiunling linr givet Dem for lioje Tnnlcer oni mig. Nej, den Manch der skal ha n- sin Virlcekreds i en Meniglied, der er stimmen siit at· san forskellignrtede Elemente-r som i en By, niaa have andre siaver end dem. jeg har. Og der niest, slnsnd sknlde jexx sige til Pollc her, nam· de knni og sacht-: ..llvort.’or vil De korlade ost« Naz, nan, men jeg liar et -lsjrinde i sognet, som jeg man besorgt-. Franz og Mai-imme, I nina sørge kor. at ior knre Giesk lcommer velbeholden tilhage kra Reielienlier«.’ E fstei en Icort Taksigelse for Jladen rejste han Nsikx oxx forlod Fasrelset XVolk san benndrende paxi nam »Na korstnar jeg, livorfor De er saa lidt sel· visk." sngde lian til Marianne, der var trnadt lien til Vindnet »Ja-i miser l)e niig altsaa iklce inere for her skeszg2 ’ I llan smilede. ,.l(an der for Resten ikke finden Herslcere, der iltlce er selviske2 Itsg txenker, at netop send-ans Menneslcer vil udrette mest overkor halstnrrige ; Sjiisle For Reste-n vil den viere daarligx anbragt nede bliindt Ilottentotterne, Aom De jo her en snsrlig Islorknsrliglied kor," tilkøjede han halvt 1.;l(a-mtende. sDet er ikke til Hottentotterne ,men til Østs Urilca. jeg haxde txenlct at drsge Ud. 08 Polkens du slcal slet ilcke viere saa SIemmeI »Hiis De liar i sinds at drage der ned, est vent i det niindste til der bliver et Dandruds Em- « bede derned san skel jeg hjælpe Dem at eins Hedninger. « j