Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 4, 1918)
Fra Vingaardeu EIN BCBNBBTPÆRDIC HG BLINDE-s DØU llcftrsr on Prassts l«Jrl«nrin;.-er.) --l«Jn Nimmt-l Kunts pltsjmlss ist« ugz til iit liummis til vur Kirlcu Jng- lilssv upnmsrlzsutn Inm, nl ltun misqu alticl grinl male-r Prnwlikcsnmk ismr nisar (lssnnss in·l(-liul·ll chiltlringor al· 1n«1ni(sslc(-lig Xucl, l·liin·mli,j«-rtipslnscl mu(l fnttixxp ug fursvisrslusp, ol lesr Trth lur nsnllirlpnclp usz mngstcsde Sjmltn lclc tcsr isn Unclsljpmsgtss tnltcs ,ji-,z nnsd lI(,.-n(14«-, ukx linn furtnllis mixx cl;t. ln·«r lsnn hin-Flog livur ljitlurt Liwt var for litsncl0» ug livur Umll (l(«t var at lilis w- trustot of chls Unl. lliliu lustig-is csftcsr liess-ign jppx ins-»le. HFn but-di- siimmssn mcsil on nxxillt Ditt ts-r. sum ved sit Arbtsjclu mit-tits- l«ursur;.s«is lumle sisz stslv uzz M0(l(-r(.-n. l)ki ji«-.- kum lil llnsoL nn- l)i1tt(-n-n ens- lijisms we: linn tug- Wnligs imutl mit-s us- tulckisclls kur. ktt »in-.- vilile lusqugis il»m. ilssn gmnlis wir mit-; ins-n Wnltstlcss lijcsm Man ils-H lit-«·x"ll(-(l(s Anlpdningon til ist lurliurcs migx um ·l«sn gumlcs l(un(-. l)iitl(-1·csn, sum zuckt-s nt var-ro ssn ·.sutl l’i;.-·t-. Miglie-, sit (l(«l Vin mnskssligt sit umgaas Mach-roth da ltun aldrig var tilt"r(-sls. m(-n stinlig lumlt l-’fs»jl Vissl iilt ugz th nllsn Dist Vnr svitsrl at isrnusris sig sclv uxx Mutlssrtstu Ins-n slckt nn· liiuulcs lmmliss Plikxt ogz Lyst, nam· ba r-· Jluxlwssn vilclis Hist-(- nugxcsnlnnslp rimplixL ist«-r tsn lcurt thnd lium ils-n gen-ils- in(l; ltnn N» upliitlscsl uxx los-Iz·ntllss nt slmsltlss lur nuxxpk sum stg ilclus lcnnilts furitznk lsnnl nur l)«tt(-ri-n t)«ss( Clcs ji«-i lnsnclis us- an litsmlts nl sur-inn. nl ils-r mi fksstnmwlp lil Htmliu lln (li-n gnmlis sitzt mit-n lilgsv lmn tnml I«n Hang furinnlrish lnm lplisv sslskmsrclizx ugx takkedo mig, furilL Ins-.- vililu sc- inil til lttsncl··, ssnclnn lmnlis in Lcsn Preuss villtst lrichs intl i ltssntlcss littixcs ltulipb Ilnn Wir rist isn pruwt u«,.- liitlcsrt lusilruwi Hin-L en Kursclrusssnlns wm in-.-««-.I «n(l(-n. l"nsl·-1- ilssnncs Tal-s Hrnsil lInn Strummss ist« Tuns-oh sltssz lu(l liisnclts lud-Holl» limnlsss lnslis Livsliisiltp rie-. l·ur at «j(-;.- lcnnxlp klimm- mixx ssl lkisgxrisli um lusti cltss Sxtnillnslwlisglnul ukx but-los Sisitltslitg. ug luritl ji«-.- siilcsn linnilos sznsnnssnlitrms lissnclsss t«u1·slc(-lli;x(s l«illnl(slslsr: llii jtszz lieu-ils) nilosnstlu tsn stimsk Mis timli(- um. m linn sislv l·ur Hi stut- l)(-l mi- Slcylcl i Hin furnusnlligzp isllcsr Virlicsligu Notl. l)(-t tugx lang Tit-l. incl(-n linn liltsv tust-illa misil nt l"urtn-ll(- sin Lidelsrshistorioz lmn lmlkcsclo og gut-cl, liun stim netle ug stil(l((-tl0. lndltonclsst at lmndes Portinlling var furuden liendes Miinds Dst int(-t un(let, end at bondsss Nulpuer ug slwgtningrr lmvcle kurnmrmet og korurettct bettelt-. l,"n(l(-r Mutlorpns 1«’1«isnistilling til« Hin Knmmcsr og sin(1 Genvurdiglnstlesr gjurdis Duttssren Mino til at Lun- nuglts ln(lv(smlin;.sc·r: mtsn ji«-.- kxnv lnsmlcs at fursttikk nt ltnn cltsnnts Gan-.- lnslst linrilts ti(-, lnsad lnm sag Idol-cle- Bkterut Moder-en var kærdig nustl nt l·urtnsllt.-, biul linn misx lass-s csn .,’l’ru.-zt(-8iil· n1(-" kur Zig. -l(-zx Murg-te- lnsnr10, livinl (l(-r vix-Int— lijr wir Aar-sing til lscsntliss lkmlruwlsp ugz livucl Slukxs Trost. lmn nn trusngztss tilz um clet var over Hin sxnch ltnn var liercluwk (-ll(sr um (l(st wir, kurtli mulrcs Mesmmsktsr lustan nisrcst sit-i slemmo vkktl hon (l(«. Dei-til wart-de hun. at Priesten vol nok Runde Slcunntz at (in stnkkels l(vin(l(s. sum hin-ill- konnt-m gmnst san mtsxxist uzx vtisrskt Gmstnntl for ontlts Mon msgljisrs Parluljrislsis i tlssn Arn-L linn lmwlls vix-rot disk mnntto trirsngts til Trost. llesndus Il«j(sktt- wir » uns-sit» Haar, ug tlosr Hu- ilcliis lustigen- l(rul·l til l)ag(-. Ilan lnwdcs knnclet mein-n Trøst i Priestens Pris-(lil((sntsr, u» linn list-Unsinn sit lmn nn, (ln lmn r vsus kommt-n i li.«I-il·s-: ll»1-· ksigstig vilslcs leisggts Tru Stcsns Halse-m Inn- lxisnslssi llj(srhs· 1 Jozx limlssr lnsnilis tln lncl(- mizx sigts litlt i sil-. nsixnlssliglnsil um« livurfm itl Nr Null ukx -lnmm(sr pstii -IuI-(l(sn Etuinmisrl »L- Jiszx Inlvilxlesr tln kurttslizzt at Un- anxl »F l’l«x«(lix.sl«-(l muil Unil osr Änrsngxcsn til isl vur l l«i-lilc(«. cis-.- nt sit-IV (l«-r. lwuts ninlrts gut-( us Frist usx lnintll»r ilclcs msstl us. »t- (l(-n snmnns Urnntl til Stock-. Nn H- ··;u melksns l«’»lzx(-r i Hip lev nltiil Null-. u- livur llis frtsmtriultsr i ach-ur tuss ltsmsniligx Null ugx Junimisr l’urmirsns.s"·sr (l·- lilumlt man-(- zunlrts ugsim qlksn sing-; lclcsncliglnscL sum inni( lclngistles unsr lltsr Inn-tit- rumt lienllu Ughskui mucl clcnne Nod triengto Mennchet til Trost. Ilion Trsisten mantte komme km Gad; tlie Menneskets Triist, enclog livor det kun gælclet legemlig Notl, or lum liclet werd. Men naar vi nu skul imst- ’l’r,us-t lius Uml. san tsr cltst umlvens digt nt (-rin(lr(-., at lian sltst ikko Mlet-r us nutzen Trust isllcdr » lurpligtot til at truste os. ’l’vusrti— mutl, vi liur szsmlet mu(l hum, lnmdlet imud Imm Villle sue-or clerkor i en buudløs Gælcl til liam, sum vi iklccz siklv nogen sinds kan details-. Nu er .(let vistnolc sandt-, at Kristas bar betalt vor Solcle og aalmet us Adgang til clnds Porbarmclse ug Tront; men slml vi Zuge Trost lius«Gu(l, muu vi erkrntlts, at vi iklccs lmr fortjtint den; mon tin-get nuer link- vi surtjont Gntls Vkecle ug Umwle ti melig Dksd ug evig Punlunimrlch Kummer Vi der Lur til Gutl og lnsgusrrr Trost uden at erlasntle vo re syndek og mit-n ut l)c-(le Gud kur Kristi skyld Iorltulo us vure Synder, du vil Gud ilclco twsto os; men lum vil yclmyge 09 og last-e os at erlmncle vor skyld og Bruch-. · Les vilde k()rtsætt0, men lcunen tug Order og sugdcs: »Hm- Pkapsten ingen Trpizt for mlg dat« Jes-: ,,clot kommst an paa, otv Po virkolig trætiger til den. Jesukksigism »Die raslco trmngol jlklce til lasse, meu de syst-N »Stil- Prmten Ums iklc(·, at jeg ··lltler omltlI Gucl tkøste mlgl" Jes: »Na nun vl sie-ge iklce at miskorstac hveruntlre. Lider De umlt og er bedrøvet over, It « Do Im- Iyuilet inod Gaul og dees Medmenzieskey sim lichr De oiidt ekter Preiseisens Meniiig og da tisiPiixzpr De til Triist, ngx da vil ogsiiii Giicl ved siii Tjtsiitsk tisdste Doni.« limi: »llvii(l oiidt sliiil j(-g, eii stalclcelsTad tigx Kviiidis, kunts gilt-o mini-,«M()diii(iiiiioslcikr, det ssiiii gliilimide Ulve liiir szigt iit »pslug(k mig? «l(«-" ved ilck0, ist jeg liiiis kornærnnst ist« Barii isndsige viilcsiie Meiineskoic Ne»j, derkois isr «j(-g uslkyldiix sum et Beim i Mcidtkiss Liv, det slcxil Giid vide!" Her liegyiidte limi iittor at liiilkis 0;.- Friede oxz gil( iiid i (-t ändot Viusislsu « I)-i »ja-,- tru(s(1(-, at dssii sziniilcs vildss l)liv(- Iiaa sit VII-reise- i liisiigxisiso Titl, sitz-do josg til Datte i·(sii, iit »j(-g for disinm Giiiig vilde lade det bero iii(-(l, liviid der var sagt, og iit jagt vildis gnu li,jem. Dattereii gil( da med mig ud og sagde,at Mo dus-eins skildisinxz kif, livsid andre thlssiiiitsslitthlieu--l di- gjort lit)ii(1i-, wir i iiiiiiigxcs lItsnsisisiidcsr iipiialis ClplliL ; Jtssx t««i-l(liii·csd(- lspiidm livnrfor jeg ilclie vilJ dis. sit limi, iiiisdisiis Moden-n tiilti-, slculdcs Him liidvcsiidiiisspsisiz Mpii ji«-Z liiid liisiido k()ri-li«(ilde Mo-l di-i-(«ii. sit liiiii liiivdis kamst iiiisd Usiiiidlied »j: sägt-i kit liisiiisxts siii Mudisis til lttsttik Dei-til sviiisedc But-l Inn-n, sit liiiii »t·t(- lieu-de- fursijgt at rette- pita Mu dssisisii i siiiidiiiiiiis ’l’iii,(.-, iiiisii iit disiiiio iildrig lciiiidts Halm sit dist- gjsiisdos tin-on liidvtsiidiiikx im()d,i . l liviid liiiii siigxde Ok- tmsrstogx si» ug iit liuii dek l-, l·»i- liiivdis iiiiuittct lioldo op ins-d sit iiindsige li(311(10. lJHi iiiisstts Sisiidiigx mi· dtsii giiiiile Kone iitter i Icirl((-, »i: iittcr Frei-d limi, satt at alle, som saa liikiid·-, liiixdcs Mmkke til liciides Bevspgolscr og Gras-cl. T» lfzxesis gik limi, fgiis «j(sg« attei- kiiiiiiie liess-ge lieu di-v og ·j(-i,; san lieiidisv ililcie i lciislcuii duii kkslgeiidc SuiidnkL llii «j·-;.s iittssis l:»iii, Wi· lnin lijpiiiiiisn llsiii spat-g tt-. ciiii ji««sps wit- lilijvisii visisd jin-i litsiidis, dii jeg Var lilnwii siiii liisiixxis l)ui·ti«. .l(s;.k siigdi-. sit ji«-; liitvde sluthst iid fisii licsiidtss ()1)t·i)i«sk-l fund-«- tliiii:.:«, du liiiii Lilc iiid ji«-i sit Yiisrplsis ng ilcl-:(- lcsiiii tillingts, ist liiiii ilikte ziiislieili-, sit »j(-,g kom· Ilisk til svakedei liiiii iiitsst, iiitsii liiid iiiiiz si(ld(- ii(-d. äiliislisii liia paa kuiiiiiitidisii; jeg tog dtsii ii(·d og betrug-trde- deli. l)i-i- viiis lag-It Musiker visd knisskikllige Stisd0r, f lsJks. i suliiieisiie og i Julis Rotz-. l)ii jisg spurgtc, livilkisii Disl zit« tluds ()i-d liiiii ;i"iisls:ed(s, kit jeg skuL do liissu 1·()i· liisiidi-, tng liiisi sielv liilitslisii og slog op ist St(-d, d(-i· viir lugt Mikrlie vi-d, iiciiilig ved stiliiiisisiiis ltl iig l:3. l)(-ii sidste lydssis siiiilisdos: ,,l«’i·t.-ls, llisrisel tlii de froiiiiiiu ei- liortcz tlij de tisufiiste »i· lileviic fiiii ibliiiidt Meiiiicskcns Bjjrlr. Die teilt-is lipgii, livcr iiicsd siii Næste; tin-d siiiigreii do lmilioiy siiiikt iik et, siiiiist zit· tkt uiidot Ichkte ta lisis di-. llceisreii udisydde alle- smigrciide Lælieiy deu; Tun-zi-, suiii tiilcr stun- 0rd, dein, soiii sigeh veds mi- ’l«iingik skullc vi fiiiit()veisliiiaiid, wire Læbers m- 1iiisd os; livu ei- vok Iltekkel For do eleiidigtssl Otltsliisgkzclses Skyld, for de Luttigos Jiiiiiroii vill jisg im stuu op, sitz-er IlprrikiH jeg vil sætto eii Ekel-l sc- t«ur den, sum liaii knzssor ud. Ilerniiis Uril ei isekiio Ord, ligesom skilv, der er smeltet i eii Ovnl ak Jord, lutret syst Gange. Du, Kette-! du vil be wirts desin; du vil vogte os imocl deiino slægt csviiidclig. De iigudelige tagt-des triiidt omlcking, iiiiiir skakii oplijijes ibliiiidt Meiiiieslceiis Biim.« Eiter iit jeg lieu-do liest deiiiio salme og be det Und oiii Niiud(-. til rot Ydmzsgliod ozx s)"iidscr ki-«di.sls(1, samt niii 11jii«l1) iiiod fun- iiiiiid(«li«,ke og legt-missi- 1(’·jeiideis, spiirgto jetz; Komm, livorkor liiiii iicstup kuiidt san stort Boliugide sammt-, livor David tiilcr 011i sine legemlige Pjencleic Hei-til sum-di- liiiii, at liiiii viir stillet ligosom l)iivjd; liuii liiivdo Pjtsiidisr iid(-ii Aarsag, og dissik gjordc liisudo liivct sit-i bitte-ist« IIun var dct kredirligste Misiiiiisslcc ist« Vtsrdtsii »H- vildo ikkc fuisiizisisiiic detj iiiiiidstis Beim; iiiisii siiiiliiiigt tilliiig(-, smii liiiii kun dts liiisli(-, liavdts liuii Viisistst tKiistFulxzt ug iimltisiiiiijiet ist« iiviisisdikth iiisdordriisgtigoManne-Flieh Deckt gjordo leisiidis di«i-t·«i- gu(lt, ug disk nic- liisiidis isii stnr Tmst iit Ist-so Davids SiilniUU lliiii, dtsii kruiiiiiits cis-: stupi Hiids Manch hin-di- (-t l·i-(-d(sli;xt, linlligt Sind; iiissii liiiii l·ilc ilclixs l(’i·i-d for di- iiixiidelige Meiitiisslcisr, og liiiii liiid tliid uiii sit liiieviits deii ist-ist, liuii l·-d. Det te liiinlis tiiid gJuist for liiiiii, »z: liiiti Vildis gut-e dist l«»i- lii-iid(« ugsmk Dei-Dem litsstts liuii dtsii trisdie Heils-it- iidtsimd: »Hei-nd liniis tsr iiiiiiis l(’«j(-iidui· iiiiiiiisz Miiiigis staat- uji iiiiod iiiisx Miiiigts sige til iiiiii sjiish lliiii liiir iiigcii l·’i-els(s lius Und. sola. Misti du, Horn-! isis est Skjuld for mig, iiijii Aser »k- di-ii, disc- uplzitttsr iiiit Hoch Jeg ruiiliisr til liest-km iiiisd iiiiii lizist, og liiiii liziuliiiiseis iiiig fra sit licslligc Bjeiskn schi. Jeg lugde mig og sov; jeg upvuiigiitsdisz tlii Iltsisisisii tiziliolder iiiig. Jogz i"il lic las krzsgtik for de ti Tusiiidc ist« b’(illc, soiii liur lsgt sig tisiiidt oiiikriiig iniod mig. Stiiu up, link-vol krels iiiig, miii Uudl tlii du liiir slagot iille niiiieH III-Inder iiiiti lciiidisnz clii liur søiideislirudt de iigusj dtsligiss Monden-. llos Herren or Pkclseiiz diii Vol-i sigiielso viere over dit Polkl sola·« Deiiiiii sulme læsto den ganilc iiiod cii simdun styrlce og iiicd et siiacliiiit Eftertkyk, at jeg lilev liiijlig fui·iiudret. Jeg koisstiid Bodt,s iit liuii liuvde est liittisrt lljisrtty et iiidgroet llud til siiie Med iiioiiiieslcer, og at denkui Bittorbecl og will-adelqu syiuligc Nidliærlietl kortærcilo besät-. Det vur mit Maul at bringe doaiie stuklicls Icviude til at ind se siii syiid og at søgo Nimde lios Gudz da vidiite jeg, at liiiii vilcle kmi mitner med siii Medium iickiker iit May og du vilde houdos Hjerte ogsiui liegen for douiio skkælckelige Bitten-lied, soiii iiu ødelitche lietules Iljortoknedf Man køreiid jog rig tig" fik- beg)-iidt-j)uu eii stuman som skuldc fis-re lige til dette Maul, tog lcoiieii Ordet og spurgtex »Ein kais-tots, tror Do ilckcy at David var en stot Gucls Mundt» « JOS: ,,·lo, dot tror jeg; liansz var stor i mange ’l’icig, nieii styirst viir litt-n i sin ydmyge og Sande »Bo(1 kois siiie Synder og i siii Omveudelse til Gud letter sit dyho Mas ,- 1 --- --- ---- - ------» Hun: »Denne store Mand, som var en Mand ertei- Gnds Hjerte, siger i den 139 Sahn-, at liiiii liiider sin Pjende med et oprigtigt Had.« ·leg: »Der stanr jkl(e, at limi lmder siiie Ist( n der· lluii: ,,l)el viir du niiderljth Dei- .—;liiiir: ,,l71d du, o Gild, vilde jlijelslaa den ngiiclelige, og l lilodgerrige Miend, viger fra mig. Tle de lalle .slc:eiideljg om dig, og som djne Fjender tager de lslit Nin-n forfienge1ng Skulde jeg ikke likide dem som linder (li;.-, o Herre, og kedes ved dem, sum rejzer sjg iniod dig«l Med fuldt Hiid liiider ·je«.:’ (l«-iii; de er blevne mjne Pjender." Nan, kim Pisa-— hten saa sel« « — i Ugsna ovenstiiaende læste Koneii udenad med siiiiime salvelse, soin linn læste den fzir kinfiirle Sehnt-. Ilnii sziii piia niig nied et triuinkerende Sniil op- sngdw »Pi-li«s·len skal vide, at jeg er godt lcendl i Siillnerne!« »leg: »Den-M sjgrer ikke, at liiin lnider sine l«·,j«nder, ins-n iit liiin linder dem, som linder (lud. Det er il(ke fordi Fjenderiie linder og k()rt’«ol,s.-ser lniiii, nt liiiii linder dem, men kordi de liiiiler lind »F- i·e·j5er dig iniod liiinL Det er jkke det, at Ilsen deisiie mir lnini selv Skade, men iit di- giir del »n dis lig winket-er Und, soni liriiiger Dkivid lil ssiiidnii delciisrlied og liellig I-Iiirine.«’ Iliin livrig og akbrydende): »Hvad, staat der ilcl(e: «do du, o Gad, vilde ihjelslaa den ugude liess-, o-,;« l l)l(-(.lgei-i«i«,;se Mkeiid, viger frn ning De lilmlgzerrige vjl vel ilclie udglse Unds Moll. nien Dil vjdxs lll(i(ll" -l«-;.f: »Me« »in disse siger lnin il(l(e, iit liiiii liiidisr dem, men at de skal vige kra ham.« Illin: ,,Ilvorkor beder lian da Gnd slaa dem ili·is-l, del-sum liiin ikke liader dein." -leg: »ltiinelik,xvis l·ordi del-te Viir den enesle Miiiitle, livorlniii de lcuiide hindres fra iit vedlilive iiieil zil vziiizuse Und og gzjre ondl l YerdeIL l)e viir iiginlelige, sliiiir der, og Gnd liavde vel liikiigze iiuk liiiilt del-es lkgildellgxlied og forgiisves szikxt sit bring-e dem til Univeiidelslu Diivid vil il(l(e Slge iiiidet nked disse ()rd, end at Und slml lag-e dem nd sit Yerdein lernt de ikke lleiigere skal nedl)r»vde chmnkeriie for iil Lov ogx lief. Men Selv »in Dil vid liiivde likidet slne IOIjeiider for sin egsen Sszllh vilde delle da viere Isikxtigtl« llun: »Na-w Und liader dein, kan vel Henne slieis ogxsiin linde dem! staat- der jkke i den llte Ruhm-: »He-wen jiriiver en 1setklerdig; nien den iizxiideligze og den, soni elsker Yold, dein ltader liiiiis S»jii«l. lliin skal lade regne Snkirer over de iixxülltsligikz lld og Svovl og et vieldigt stormvejr slcul lillve deres Biisgers Del. Tlii Herren er ret l«iei·dig.-, elslier lielfierdigliedz lians Anslgt skner eii (ipriglig." « -le;:: »Det, lind hallet-, er Meniieskets Und skiili ug lfgiideligliech nenillg Syiidem det liair vj ogsiui Imv til at linde, ja det- Slcnl vi liadez inen vj skal jkke liude Mennesket seh-, soin er Guds skab—» tüan thi da muatte vi je liade os seh-. Det er det,l sein David ogsna linder, nnar linn i salme 101 si gen ,»Jeg vil ikke Hielt-e inig en dedingsdaud ker Øje; jeg liiider det, l)vertrledere begaur, del- skall ikke liænge ved rings-» l limi: ,,I-lvud ineiier David lier med ,de(lings—l (lini(l?« « ; del-: ,,l)e liencler vist lllslorjen om Bill-um, soni al« liongx lliilali siir lejet til ut forlninde Is riiel· dn de drog —- — —" : lliin lzil·lirz·ileii(le): »Ju, »ja, den leeum og lniiis Asen keiider jegx noli-; inen der vnr Gild, og lilln kursvarede det stakkels umælende Dyr! ileg s)-iikss, Verden er fuld ak leeamer og Asener.« Her var del lidl viinskelikzt at lieliolde en rlojg og vier-lik- lloliliiinzx..) Jekxc »Me« dersom del er Dein oni sit- eure nl vitle, tiiii del ei· rel eller galt at liiitle Dei-es Medmeiiiitsslier, dii niiiu De paper-si- llud oni dettez tlil del er dog vel liiiiii, soin liiir givet us siii Inn-, »k- soin del-i sie-er, liviid der er s«nid, ogx li -ii.d der ei· lielligl on· rell«ii-i-di;.s«l., ilcke sandt?« Unn: ,«,-l», del er niilui«lik.rvjs jegx ug iindre Will-m det- slcnl leve ekle-I I«0veli; de rlge ogx de klore mit-, soni de vil, sein nnin sie-er: ,l)e sinnn «l’)"ve lnisiixxer mini, iiieii de slnre liider man Alten« Jeg vell iklce hellre, end at jeg alle mine Dilge liar levet etter l«oven; men del. er more, end de andre knn dgl-, sein liiir gjort bande- dette og liint stygt. Det er ikke længere siden end i l(’or;zii.iii·s, ut lian —— allngde lulsk Ed, og lian lnssendte sjn Mkille for ut tun AssurnnseiL Men de er rige, sind de lieliiiver ilclce nt frygte for -L0veii." (Dette Hugde liun l en san usigelig bitter og liadsk Tone, og liuii siiil liuii nijg nied et Rednng t«ornrgeligt Udlrych ! Jegz »Me» De sknnner da iiolc, sit-her ildiel er Tale oni den liorgelige Lin-, men deriniud om den niomlslie l«ov, sein indeholdes l de ti Guds Bud. De lror du vel jkke, at de rige eller store eller noszet Menneslce sknl kunne nnrre Und el ler knlie sig krj lios Und, liiiar de gzir det ondel" Hun: ,,Ne,j, det var du ikke godt, um disse Poll( sknlde liave hole Pordelen paa deres side i Bvlglieden ugsaik Er der en retkærdig strak til, san liar de nu unslig kortjent den!" »leg- »Det er visit bedst, at vi spprger es seh-, om iklce ugsuu vj lnir kortjent straf i Bvigheden llvad tror De om Dem selvl Tror De, at De er nden synd, og at De ilike liar kortjent strnkl«· Hun- ,,Der kan vel ingen være kejlkrjz det er jeg vel heller ikkez wen lad dem komme-, som kan eige, at jeg bar ,st«jaalet, litjet eller bedmget,’ el ler gjort nogen Mand Uretl Leg kan sige med Da vid i den 119 salme: ,Hv0r kær bar jeg din Lovl den er min Tanke den ganske Dag. Dine Bud gør mig vjsere end mine Fjender; thi de er For mig evlndeligt. Jeg blev klogere end alle mine Leererez tlii dine Vidiiesb)·rd er min Tiiiilii;«. les er forstandigere end de gam1e; tlii jeg liiir be vimst cliiie Bekalingetx Jeg bar holdt miue szddet tilliiige 1«1·ii iil Ondskaliens Sti, at jeg kuiide Tiols de dit ()r(.l. ileg iifvisgs ilclce fra dine Dcsiiiinssx thjl (lii liiir ltert migx det. Ilvnis nir iliiie Oisil sisilos kok iiiiii Cum-, nie-re end Ilciiiiiiiig for iiiiii Mund. Jek isr lilewii furstkuidig iik diiie Befiiliiigesrz il(rl70k jliinliw jisg Eil lixigiieiis Rti.’ » .leg.s-: ,,l«Ji· der Dei-es Illeiiiiig, iil l)iivi·l lier Fus stiiiuz iit liaii ililce er eii Sz·iicl(kr«l" Hun: ,,l-Iiin liar dii vel Villet sige. iit liiin liak gjurt det Sau giidt, lisiii likir kuiiiiet, »H: at liiiii er liedike end liaiis F,jeiider. Han siger ogskiii i sin Haliiie 1139: ,R.aiisa;x mig, Und, og kend mit Hjcrrtoc prov mig, og keiid mine Tankerl Og se, um jeg et iiiiii en Vej sum tin-ei- til Sinerte for tin-. ug leck iiiixx paid Bvigsliedens VejP « -leg: »Hm- De liest Siiline 32, livor David bo lcender sin synd og titlcker for Syiideriies Forb (lelse, idet lian siger: ,Salig er den, livis Uvertrivs delse er t«orladt-, livis Synd er skjult. saligt et clet Meiiiiesl(e, livem Herren ikke tilregner skylch og i livis Aaiid der ilcke er svig. Der jeg vilde tie, lietitiisredes iiiine Beii under min Jamrmi den Lan skis l)iig.-«. Tlii (liii IIiixiiid liiii Dag- ozx Xiit war pas niig; miii Iiivskrakt svkiudt lieu i Sommerens Tät li(-(l· Sol-L Jexx liekeiiilte iiiin Spiel for dixx Og dikqu te ilclus iiiiii Misgwsisiiiiigx jegz Siigxdm »Ist-g vil be-, liisiide iiiiiie Oveistisiixtlelser for Herr(-ii." dii kor lml iiiig iiiin Syiideslcxld Sela.’ « Hun: »Den Salnie liiir jeg liest iiiiiiixxeTsiiiigV lciiii Ue tru; nien maii Wd »jsi, iit David liiivcle be giixiet Hor og Mord, saa lian nok havde Grund til iit liede uiii Fiirladelse Hain var l(0nge, iig lig Icrms gerne og de store. vilde liiiii got-e, livad liiiir ·—.-ild0. Meii ’kiiii iiogen syst-, at »jeg liar g·j()rt. niig s?.:."ldig i skiiidiiiiiie styxxge szjiidisiy dii lad liam komme frem, siiii slciil vi teile suniiiieii." s .le;;·: ,,’l’r0r De, iitj Hur og Mord elleis iisigeu iiiiilisii Sxiid liegiiiies iileiie ved udmrtes grovd Us-i·iiiiig(.-r·l" Hun: ,,Hv()rt«»r vil Fried-ten viele-detl" Jegz ,,Niiiir szirgssinaulet er, lom vi er Hinde re eller ej, um vi liiir fortjent evig Straf eller ej, da er det npdieiidigt iit vide, paa- livad Maads Giids Villie eller Bud 0vertrædes. De szsnes at tro, fordi De ikke i udvortes Handlinger liar slaaot iiiigxen ilijel eller liegaaet Synd mod det sjelte Bud, siiii er de retkusrdig og liar opfyldt Love11. Hvis De liiir eii siiiidan Meiiing, da er dette et stort og me get karligt selvbedragz thi Guds Ord siger, at det er ililce blut i Gerniuger, ineii ogsaii i Tanker ok Ord, at Overtriedelser at« Guds Bud kan ske.·" Hun: ,,’l’ankernel Fra jeg var Baru, liar jeg iiltid liørt, at Kakikerne er toldkri,’ og at der intot Meniieske kindes paa «J()rden, som er kri kra uuds Tanlcelx ’ ’ Her akbrød liun Sumtulen og gik —- som kor rige Gang — ind i sit Værelse. l)attereii, som hin-de Mist paa samtalen. gilt iiied mig ud, da jeg forlod Haset, og bemærkedes ,,l)et er uok ikke let at faa Moderltil atstilstah at liiin er en synderz liun hat- aldrig villet ind rzsmme, at lmn bar handlet ilde, og naar andre liar forelioldet hende hendes Pejl, er de alle blevet lieiitles b’·jeiider. Men Præsten maa liave Taaliiioi diglied nied lieiide og komme igeii." Deii gkiiiile lmm ilcke more i Kirken. Datte reii tin-teilte, at liun gik til en aiiden Icirlce. Jeg wir liedrijvet og nedlmjet over dette Meiiiieslces ut·01·klarlige Bliiidlied og skrækkelige Egeiiretkærss iligliedx fix-; jeg- satte nin for at lilive ved nied« Uverlieisisiiiiigeii at« Guds Ord, siia længxe liiiii til lud iiiig iit lioiniiie. -«««» Eiter iiugle Dinges Furlzpli seiidte jeg lidi HHOCI Miiilsug l«"i«ii·,-«t til l(uiii-ii; tlii liiiii liiiwle klug-et »ver, iit lieiides Kost var sau- duiirlig. 0ver dette lilev liuii Hliid iigs sei-di- til Dattel-ein »Der lciiii du se. at Priesteii ilclxe ti«(ir, »ja-g er siiii s)-ii«lig. »Hm iiiziii vil gzire niig til; liiivde liiiii truet det. da liiivs de liiiii ilJie seiiilt iiii«(.-f kleiiiie l«’sii-ieriiig." llii jekx Das-sen drsrefter lieszigte lieiid(s-, teililces de liiin for »Um-en« ugx var iiioget milde sit-int, end Tilfiisldet viir korrigie Gang Bkter iit ji«-,- hav de Lin-i liende Aiiledning til iit udgxde siii Klage over al den Ulykke og alle de Genvordigheder, liiin liiivde geiiiiemgaaet, biid jeg, oin jeg maatto liui Lov til iit lasse Giids Ord til Opliyggelse for os. Dette indvilgede liun i, og jeg læste da det treide Kapitel kit« Ruiiierlirevet. lliider Liesiiiiigxrii »g- Bannen liiillciJis eig gried liiin f()ri-ikrieklieligt, siiii jeg lilev bangt-. iit kiun slciilde fiiei Icrampe Da jeg spurgte lieiide, livml det var, som dau ledes hin-de beweget Lende-, Um det var unget uk det, jegs liade liest, eller om liun var kommen til at tieiilce pim noget andet, svarede him, at- liun under liiixsniiigeii lcoin til sit tnsiilce piiii alle de ciiide Men iiedlceiy som liele lieiides liiv igennem liuvde sagt lieiides skade, og iit liun i det oplieste kandt en suu rigstig Beslcrhvelse at« disse Meiineslcer ut det via-. som om lnm stiii del-es Portrwt for sig. Det var i Siiiidlied Haa, at »dem-s strube var en aabuet Univ, .1ned deres Tuiige zjvede de Svikp der et sliuigegift under der-es Læber.« De jeg spurgte, om vi Skulde tale Iidt samtnen mn det oplæste, svarede liu11,’sat jeg kiuide give-, som jeg vilclen Men hun syntes, det var Paa under lii;tx, at jeg iklce mere liavcle nagen Trøst til ben de. Tverr imod Syntes jeg at ville gjlre hende sa sort som muligt og skrwmme heade· 0m jeg troes de, at det var ret handlet at en Pyssstemand like over tor en Stakkels, bedrøvet vg« torkulst Sant mel Unko, som lian vors . « Platte-i pas s. sich-J J