Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Oct. 10, 1917)
Flor-eure L. Bat-klats: · Rofcnkranscn. Autoriseret Overstrttelse as N. P. Mai-sen « sFortsaU ansttdesrs Vatttettiae tseiste fort eiter sin Jenes Død En Itolo Snes Aar efter, da ttnn tilieeldia oplsoldt sig der tma Egnem aflngde ltnn et Vesøg paa Zlottet, idet butt ltaaltede at ten-sie tugen, det« tttttde ltnste ltende Eiter Tltetid, da Fristen Jedld dar naaet ttd. ltlen kntn lttldt ind i Ziolestnen for nt se Inne, sont htm on hendes kære Frue ltavde ødslet san tnenen Omltu paa. Kinn sattdt et atitnt, onløbet Piaeltarn ttted frie, drengeantine Maul-ten Des-»den lsnvde Jane ett Maade at ,,staa on stirrettaa en ma, naar tttan snaktede, saa man ltlett ganske soroirret,« fortlarede Sam. Ja, lntn blett san sornirret, at lnm et Liedlik ttelt nletnte, isttad lnm eqetttlig vilde "siae, on stod ltlot iorlegett og irettts statntttede nottut ottt, at lttttt lntssede aodt det Papir der ipoa Bannen-J -- — oq iaa ltttitede lntn oqsaa dett Dan, da lille Jatte serste Wanst lsattde aioet et Foritaaeli sens Tean tu takt Sasndertte oo ester Rost-me »L)n, Ftokett, ltttisks De øttsfett det, san katt jea tttse Dem nøiagtia ltttordan de dtioset var,« tiliojede ltnn Ton iidett fis ltnn Mitttden paa Wed, on før lntn tog dort, ltaode Jatte ltørt tttanne Tittst, sont lnttt aldrig bande drittttt ottt. Nonet as det, der niorde tneit Jsttdtttsk paa ltettde, nat-, at ttendes Moder saa·tidt lnwde siddet og tnisset lsettdests intaa Hemden »Ja, det niorde lttttt nimme, tttnttae lstsatnte,« tot talte ?.tt·a, »in saa taldte lnttt Gasnderne sine sntaa Nosettltlade - - on san lissJiede ttnn dem tnen.« Pixteltntnet der ille var oant til starrt-nn, saa paa sitte t!odse.de, bittne XJcender on s-— lo —- date ist« at flink-, at Ittttt ttar ved at griede Mett Zum var vis paa, at ltnn var blevet til ett lille lsjerteløsri Ztads nitta. Tet Jttdtrnk ltavde lntn saaet. Mett Fristen Jele tttttd«e ·ikke beneide ltttotledeks det nat Ltaki-et til, at Janess Htettdetx det- itte altid itavde været saa ttroltm im den Tag ai blett ltoldt saa otn lttttnelin rette. La dist· var ansaa ttonet attdet, lntn aldrig sil nt ttide, nennst Itt scatte, naat lnttt ottt Oli tenen naa sitt Fodielsisdat sont- tottttnet i Zena, itat thttedet ttssd ttttder Tnnen on tttitssede sine Strudel-. « Ln tto,tet ns det Weste-. knttt intetoa iig ttonle Flat eitetz da lntn onr ltleoet tttttttdin, nat« at stritte til Etti ra on ittsste hettde iotn sitt sPiqe ist« en Unit, det« iat te den atntle Ksttittde i Stand til at løtbe tin ett Linken te. Iwane ltande snn lettdt lidt til sitt Faden Gan hatt de netttlia ltait its-nett ned at tilaioe ltettde, tor det iet ste sordi ltutt ttar en »Eine, on ltatt ltavde unstet iia ett Sen, on tot det attdet iordi lttttt ttattde nrvet Hatt-I egi tte nstøntte Trass on itfe ltettdess Moder-I Jkøttlted satte-I Vatndotttsltelt ltettdes llttadotniz Unmitte rat on hendeis fortroliqe Vett sidett, ttar dett til Aar eeldke Dentek Brod, eneste Eøn ai Ztedetss Zonneprwst. Dog ltvor node Ventter den ettd nat-, ltaode Jane don aldrig følt, at lnm var den føkste sor lsattt. Naar ltan sotn ntedcinsl Student skottt biem i Ketten, var ltan del glad ved at tttærke, at Jatte ltoldt ttteaet as ltasnt, liste som det interesserede ltattt at se, stttotsledes ltendes esens dontttteliste Karakter ttdvitlede sin, tnett i ltanss Hierte bavde ltans Moder on ltans Kald doa den ierste Plade Seitere nistede hatt sia tned ett nna, stttttk Piaa der var Jane saa nlia, sont den ene KVinde katt viere dett an den. Derved kniete deres Vettskab doa itle op. tttett blw snarere ttddybet. Osg tin, da ban var nasaet til at blive en as de ntest frentragende Leegetc var dendes Forstasai else as items lttetnina on ktendes Atterkendelse as han«-Lz Dygtiqbed niere vkerd tot lsant end den Orden, hatt nn lig shavde modtaget. Jane Cbomvion lnwde innen riqtine Veninder blandt sine Eige. Hendes tnedsødte Sandhedskwrlinbed og Natsurliglted og den Entomhed og Frit)ed, ilwori httn var svokset op, basvde sat sit Stempel tnaa shende, saale des at lntn battde svært oed at finde sig i den storstilled sesknnst do de stive Former, som Intn mødte i Zelsckabss livet, ligesom lmn ikle var ttteaet niedlidende oveksor sit eaet Køtts Svag"beder. Men hun ltavde tttattqe Ventten iterlin dlandt de studerettde. Diese itnae Rot-e nat nendeiz specielle Kam merater. Te strev til ttettde daade otn der-es Menttordists beder on derecs lttitiae EttVaer paa Stolen saa nahen ttssertet, sont de aldtia fnttde tasnte at itrkae til deresJ Moden Hatt oidste nodt. at de bog slsettdeszi kltnzt tasldte hende »gomle Jane« eller »stnukke Inne« eller »vor el— skede Jane«, tnen lntn vidste ogsasa godt, at de mente ikke noget ondt tned det, og at de inderst ittde Ttoldt menet as ltende on Stande ulmre Respekt ior ltettde. Den onttalte Jttnidaa, da Hertnainden var i Ha vett for at splntke Reser, var Jane Ehanwion tilfteldias vis paa et at sitte lange sites-g oaa Overdette. Oun var i Fcerd ttted at spille Kroctet tned et nttgt Menneske, lotn nun lasnne ltavde tiltænkt nogle Skænd Men det var unntliat at komme til at stande den Don, saa optas get var de begne as Solllet Hun betragtede derfor den ne Eftertniddag sont inldstændia mislntket —- pcedagos gisk set. Men inde i Rngesalonen sad den unsge Cathcart santnten med nogle Kotnnterater on skildrede sin mo derltge Ventnde tned glødende Forder. ,,0"tatttle Jane var Ttorarteh kan J ellers lide paa. Toent et Stoll, hun leverede — genttem syv Vuer i et Trost iOg saa ikte siae et Drd ont det. Jeg er alsdeles paa det rene med, at hende, J oed not, lntn spal« ikke have slere Dukaten J maa talde tnig Mads, om man gtder stdde og drikke Champagne tned saadan en DanU sertnde, vnaar man bar "spi«llet Redeket med selveste Hen-l des Naade Jane Ghampiotn Hun gaak tgennetn Busen, som en Mosterskytte scetter Malen gennetn Pletten OssaaskkesnakkeetOVdomdet Vedlevad— den th, der Im Mkd denke at SM, hsm insker sitelft at have sine tndre Saaer t W. . s Ul. »Overrafkelseu«. Solskiven viste halv fem. !Ztill)eden var med et sorbi. Fuglene begyndte at kvidre, og sra en Skav i Naseheden ihørtes as og til en Gøgs Knkkut Lgsaa inde syntes man at -vaagne. Der var en Pullen Dis-re op og i. To Tjenere i brnn Lisllersi lned Zell-liess« kein lebende opspe fra Termsan lned et Vord, sein de stillede sor Enden af det galnle Egetræs3 Havelwrd under Cedertrieet. Den ene løb ind igen, niedenii den anden begyndte at dirkke Vardene Fisapegnjen daaanede, sleg naale Zlag med Vin ae1-ne, slentrede et Par Manne srenl ag tilbage paassin Pind da sastede san liele sin Lilnnerlsalnned Paa Tie nisten »Pa-) paa,« skrea den plndselig lned Ortsbeva freien-J Ztennne, da sen Dng lllev slynget saa l)«nrtig ud auer Verdet, at den gled ned. »Hold din Snabel has dig selo,« brninsnede Tie neren irriteret, og slog est-er Fuglen lned Dil,;.«n, idet Lian salntidig laslede et sljaalent Vlik ljen incin Ra senkraven »Telnnn) vil ljane Ziikkelcsbasr,« slreg Macawen an nndajl Elaget ned at sninge slg rnndt -oln Binden, sna den linn til at hasnge ined Hauedet nedad. »Ja, del innde dn lide,« snærede Tjeneren and-, jslaliszssnldr » s »Und llani et,« Eli-en Tomniy ined Herlnaindenss TIEteinnie H l Dei aan et Inst i Lienerem og lian lastede et! hin-nat Bljk ind iniellein Trceerne Eaa sik Tonnan lneaet lnirtig at Dide, lnmd kian tienkte ein den, og llvar Llan enslede den l)en." Tilssidsl and lian den en Lresigen aa led ind, fnlgt as en Latier-same da en Ztreln as Forlmndelfer og cheldksard sra den apliidsede Ingl deis lsleu aed at strine sont en rasende, indtil denis Fjendse var nde as Inne Lidt ester var Bardet drekket med alle de mange forslellige Sagen der ljører til et nelsorsynet Esterlnid dagsiThebord i England Bag ved Tlieinaskinen og Thekandelh der begae Var as massin Zølv, ilrmsiderede den nanile Hnislioinnester. Vordet bngnede as alle Elaaiz sLasllerier - - Kugel-, Basler, Vandllalkelsen 8i"ik-:-, Sinne rebrisd i sniaa laskre Ziiner nied alle ncnlige Zlags Paalasa salnt Ziaaleiz der var tapsnlde as sriskplnkkede sei-deren inni- røde Fame flad inalerisk samtnen med de linide Dnae eg det skinnende Zeller-es Ta alt nar v«cerdint, flog Hllslioinnesteren nogle Zlaa Pan den gainle finesiske (850ngona, der bang i Cedertrieet, og den sidste Lyd var ikkse døet l)en, før nian rnndt oln sra liørte Sie-muten der loin nlerlnere oa nærinere Diet var Gassterne, der ilede til. Fra klaren, sra Kroetetpladsen, inde fra Huset og fra sorikelliae Dsele as Hauen koni de —- allse nised straas lende Ilnsiater ved lldsiaten til den jarsriskende Blie aa alle ilende as Zted lien til den tell-ge Plads under Cederen sinnkte, iwidklædte Damen der sagte at» skasrine derecs holde Ond under llrede .Lfsiitteski)gger og nnalerisle Parasoller --—« nndige, nnge skiger, isr sor llasnast Sande gioet dereis Jud til Pris— sur Linet oa Lenen i««E.)le1i, an nn loni slien ad Plcrnen, barlwvedel’ og svingende med deres K«rorketkøl«ler, idet de ivrigt idisskntserede det Xsidste Parti —- Mænd og nnge Men Inesker i Flonelsdragter. solsbrasnsdte dg i livlig Underi lmldning under Skcemt og Lotter. Det var en nialirisk -(Slrnppe, der lyaude taget Plads under det aanile Trie. Nogle strakte sig i della aeliae Lænestole, niedens andre havde lagt sig i Gras-ts set. Da alle var sorsvnet nled The, Kasse eller Js ester enslwers Smaa, tog Konversationen igen Fakt. .,Zaa her skal act-re Koncert i Asten,« bemærkede Jen. »Im wilde ansie, man aplyste Pladsen her under lTraset lned kiiiesiske lLanwer oa saa boldt Koncerten lier nde. Dei er alt for bedt inde.« ( ! »Na-r bare ikie -l)etyinret,« saasde Gardh Dalinain HHendesJ Jiaade hat ndnasvnt mig til Ceremoniinester, lsved Te, og jeg skal sorge sak, at de store Vinduek nd stil Terrassen bliver hsoldt ital-ne saa ingen lieh-ver at ivasre inde, hvis de ikke selv vil. Uden for vil man vel ’ikke kunne se ret meget, men man vil kunne here nd mærket.« »Me« at fe er doa den shalve Nydelse,« taabte en sas de nnge Man »Te. der liar siddet nde paa Ter zragseiy vil slet ikke knnne følge nied, naar den kcere sHertnainde siden gengiver, nanrledes de sorikelliae Pei· isoner optraadte Jea brnder niig ikke on, hvor liedt « del er. Maa iea almnnere paa en Pladsz i sørste Nælke « »Hm-m er ,,Ouerraslelsen« i Asten?« spnrate Jadn Jnalelm der iørst nylig var kommet. ,.««Rellna,« saade Marv Stradliern »Bei skal blirns dejliat at saa «hende at here. Der var sikkert ingen an den end Hertnginden der knnde liave overtalt liende til at komme, eller noaet andet Sted end del krere Order dene, der knnde liave stistet l)ende. Hun vil fnn innle een Sang under Kolnerten Men siden vil ihun sikkert gjve eiJ niere. Vi vil bede Jane oln — saadan gansle lilsasldig natnrliaeid —— at slaa noqlie Akkorder an al« Velniaci zjiidliiiassanae, ea det vil lmn ikke knnne mod slaa.« ,,.Ooai·ior ialdes Velmsa for -Ovekraskelsen?« spurate en .nng Piae, der sørste Gang var med paa Dom-deine »Bei skal jeg sige dia, msin kære,« svarede Ladn Jnglebl), »der er en lille Spøg af Hertuginden Linn dar arranaeret denn-e Kanten sor at niore ssine Gassieis da til Ast-e for Eanens Herskabetc Det er nemlig dein der ital nisten-de —- til deres egen sFornIielse ·og for at beniidres af Slcegt og Wenn-en Men den bedste For nsjelse kommer nu bag ester, naar Heringinden gen nemgaar og efterlsigner de forfkelliae Scener. Dei er storartet Tal, kan De erinsdre, lyoorledes hun engang esterabede Sognepræstem idet ihun samtidig sang en kein-ist Sanaz —-- Og saa tilsldst rykker hun frem med Velma, eller en anden set-sie Rangs Nun-strich for at vise diese Amattlrer, shvorledes det skan udfiøreQ Oe pludxsselig er Salen fuld af virkelig Musik, pg de stack ikels Dilettanter apdager, at den Latin, de har frembragt sslet ikke var Wit. Namenng gaar de flove hijecn Men nieste Aar er alt glemt. De optræder igen, eller frisbe Kiræfter til-linde: iig i deres Sted, og Hex-tug indens Slpas gentager lsig ipaa ny.« »Men denne Spas holder Jane Champion ils-te af,« fagde den unge Ronald zngrain »Hun brydser derfor · iRealen op og aflcyggier et Beng anden Stede Men innen anden kan allonipagnere Velma, derfor liar Her tnginden denne Gang befalet hende at bline Ding itnioler jeg em, at liedes Spøig denne Gang vil lnkles iaa godt soin elleer Frøken Chaiwpion er itte bange ior at sine Lnsitiiaiiideii fin Meniiig Selofølgelig snrer Hendet Naade op, men bag sefter lwgner det dog altid en Dceiiiper paa hende.« »Jam· Cliamnion liar Net,« faqde en anieritanst nng Pine i en besienit Tone, idet liiin areb den Zkaal Jserdliiiiz sein lilarth Dalmain rakte liende. J niit Fae drelaiid iiilde det blioe nnfet for nopdragent at le nd Mk, ioni liai iiirrel ooie Otæftei og didraget sit til llnderiioldiiiiiaen.« »F Dereis Fiedreland liar De lieller ingen Herum iiider, iiiin keere,« sazide Mnra Jngleln). »Nun itle -« iixi tasnleis iii fiiiide joriiine Dem iiied adilillixie,« innrede Amerifaneiiiiden roliqt on lie.ii)iidte at ipsiie sine Joisdlinsiz niedensti Eeljtabet flog ACFlLL »Dein er Heiidek :i’aade Fristen C.)aiiipioii«.-« fonrg te en. »·Lmn on sllilln liiiller .ili·oeket,« fagde Ronald Jn ,ir«im, ,,og de iiar saa ivrige —- naa, der lommer de. « san-cis lioje Liiltelie iiirriiiede sin. ’"ed Itden nj ieiide gik Bill-n Catjieart fnattende on gesiitiileiendi. Je siillede deresks tiøller ind i Forliallen og koni iaa Sen til Eelskaliet Jene iiar iiort en blau ternet Dragt,» v"ij.i Halkifraoe on Eil keinpr on en blød Filtlint med « Var sorte Fseiz Jendezs .L·soldiiiiii1 var fii lia inni, H den :lli·aade, lnni f ingede Armene paa, naar liiini lit, iiidiiede oin Etiirte oa Energi. Hun var i liele sin. Freiiitoning san ganfle forskellig fra hele den Flot as indtagende, iraciøie Kninden der oar grupperet underl Eedertriiset Ln dog tniide man itte naa nogen Man-. de kalde lienle iiiaiidl)nitin. Tucertiniod Der var innen; iii de andre, dei i Vielen oi Adiceid var niere knindeligi end inni. i Omi th iiiidt ind i Kredien oq toa Piadz naa eiij ledig Etol nied den Naturlighed der var liende ejen- « diinnielia, iiiedeng Oerrerne sprang op . »Dein ei niin Tante2« fviirgte inm. »Da vi giti ind oa snttse nore Keller, kom Simmons med et Telesi gram til bende.« ! ,,·c)vorior aaliiiede De det ikte?« fpurgte Marti .,Fordi niin Dante ikke tillader, at man aabner Elendes Telearaininer. lönn eliter Speien-ding, og der er aliid eii vix-s Eipieiidina ned at liitte et Telegram op· in dseii er fiildilieiidia edelaqt, iiaer limi, naar en an den liar .ia'onet det oa lcest det fern-« »Der koninier Hertuginden,« sagde Gartli Dsals .naiii, der sad faaledez at lian tnnde se Laugen insd til «ilosenlinnen. Lidt eiter kam hnn med anen fuld af de dejligsi fie Rosen iser vendte iia oa betragtede liende, medens; Imn ftred lien over Plienen - - denn-e masrkelige gam le Zt·it"telse, liiiisxs fast-e litriller de liavde moret fig oiier og drøftet fanitidin nied, at de nød heitdes Gæsts frilied, drast Elendes Tslie og ipiste liendes Jordbcer.« Dsa liiin nierinedse sin, sprang Herrerne op — dog itke iaa adreette, fom da hendes Niece kom. IV. Jsane Chamvions Tilbud. dfiertngiiiden stillede Kiiwen midt paa Vordet on begiiiidte efter at have Pnstet lidt: .,Vcersgo, Rollens-, tag for jer af Retterne eg lad mig se enlmer af jer l Alten med en Rose i Knapliullet Vi nil talde Festen i sDag »Rofernes Fest« —— Nei Tak, flloiniie Den Ttie liar sstaaet inindft en balo Time, og dii biirde liane sholdt for meget af mig til at byde insig faadant noget sFor Resten drikker jeg aldrig The Jeg tager en WliifkysSoda efter min Middansføvii, oa den tan jeg lade niig nøie med indtil Middag. —- Ja vel, min kære Myra, jeg ved not, jeg var nied til Deres interessante Aflioldsninde og flrev under for at opmsuntre andre. Men paa Hieinsoejen tog jeg lige tien til niin Doktor, og han aan miq Atteit paa, at jeg absolut maatte ihave noget, naar jeg trcengte til det, og jiea ten-n ger altid til nagen iiaar jeg liar iooet til Middaa. — Men Dis-l, livordan er det, De er klædt 'paa, De sei· vir telia for nialerifl nd i denne Habit, i liiJidt Flonel iiied Violset Stiorte on mørteblaat -Slsips. Hiiis iea imr Deredts Vedftenioder, san ilnlde De inart komme til at taae noget andet nan. De fordrejersjo idovedet paa sfaadanne aanile Nniiiser soni iiii«,1, og lmordan ital det laa aaa nied alle dissie llilnldialiederP Noa, iiaa, Tonminl Jiigeii iiai·ti.«ie Ord! Dii lieh-ver ikte at viere ialoiir lpasa Dsal Dii er meaet deilinere end limi. For Reiten Dal, Vil De male min Papegøj-e?« Den nniie Knnftnen linis illilleder iidste Aar han de nalt nieaen Opfigt eaa lldstillinaen, laa slcengt til bage i Leeneslol Der lyfte et Glimt af Sative i liansz klare, »lirinie Øjne idet lian fvarede: i »Nei, Ederij Rande, jeglieder liøfligft oin at blivel fei for det Biierin Kmi en Mund sont Landfeer -vil vir re i Stand til at faefte en saa vidnnderlig migl til Lærs redet For Reiten nil det oalaa vcere maralfk edeln-g aende for en nftnldia oa velapdrngen nng Mand, sum De ved, jeg er, at fknlle tilbringe saa lang Tid i den ne iiartiiie Fiials Selskasd Men jeg ilmr et andet For-I flag. Jea oil male Dem, niin leere Hort-Winde meiil blot ikke nied den Hat. Lige fiden jeg var Dreng, liar leg haft en Nasdlel for at se en Ztraaliat bundet med lorte Baand under Hagen Det gør msig ligefrem ina, ogchvis jeg lkulde følge min Trang i detlie Øjeblit, ivilde jeg lkjnle mit Auf-tat i Festen Champions Skød og jamre mia, indtil De tog den af. Menjeg vil male iDem i den forte Fløjelsdragt, De bar i Aftes, med MedicisHalsibaandet oa sden nndelslge Hovedipynt af Wplinsger og Diamanter. Da ii Haanden skasl De Tholde et antikt Krystsalfipejl indmmmet i ·Sølo.« iSelsfkabet lnttede stumt til hans Beil-kitzelte Hans Stenune var fuld af Musik, og hans Øjne var W lnkkedse, sniedens shan talte Naar Garth Dalmain Ie streo jine Mal-ersieh kunde Falk se dem for fig, san le oende var shans Stil-dring. »Ja, De skal holde Slpejlet i Deres vensftre Wand-« fortsatte han, »men De ital ikke se i det. De set jo als drig i et Zpejh kcere Hertuginde, undtagen for at ie om de Zlænd, Te giver Deres Pige bog ved Dem, hat faaet ljende til at grwde. Nsaa, jeg ved nu not, at hvis det ster, saa gitver De hende Dagen efter Leu til O tage hjcm dg se til fin gamle Moder og detaler endos Reisen For l)ende. Hsuis jeg var Deresz Pige, saa vilde jeg nltid grcede.« »Dal, hoor er De en stor Dreng,« fagde Hering inden. «Men hold op med at tale om min Pige oq hendeiz Riekodilletaarer og se at blive fasrdig med Bil «l«.«det. Hund jtal det Spejl til?« »So ital ilke se i det, fordi det sont sagt er nogex ,Te aldtig gør — heller ikte naar De fasttec den Hct Hpaa og oinder diese Baand — hør Frøken Champioik hold spaa mig. Men De ital siddse nied det i den ven jire Haand med Aldnen heilende paa et Bord aj Ehe-w holt jndlagt med Perleinor. Zpejlet ital vende dort ira Tem, ·1·aalede»:« at jeg kan se Papegøjens Billede i det. L,1 iaa nil jeg male et Billede ai Dem og Lerex rede Alsdann som den fortoner fig i det fjerne inde i Seej :et. Zug har tasntt at talde Billedet ,,Reflekjion« «- i Hure Tage stal man jo helft ocelge et Nava, jom ingen Lug jigee Qg naar de: en Uang er gaaet oder i Ei teruerdei en, faa oil det finch i Nationalgallerietp Kw iniog under Titlen ,,:)ieflet"fion eller Herrngindem Fee-j let og Miniaturan ,,"Lirain),« raadte .»Tse1«inginxsen »wean «Te ital male det, Ta« og under nasjie Udsiilling oil Di alle gaa hen og se det. Men der tummel- Hlmlnmk Weil ne get pan LsTattm Hvor der Menneske dog gaar og ural ter! Man dog ingen lot-re ham at gaa ordentlig --— du Zone for EfsempeL — Men hoad er det, Simmons — et Telegraml Huad -skrækkeligt kan der nu oære stets Jeg haasdser da ikke, at det er en Du«mrian, der er kom met for sent til Toget.« »Hu-Mag Tau-sind niedens Hsertnginden aahnede det. Da hnn haivde læft det, blev hun purpurrød og sm heftig, at hnn i Begyndelsen ikke kund-e san et Ord· irenc. Men endelig fik hnn Luft og raubte: ,,·:Ilien, ja de Ilsen! Der koinmer der aj at væte venlia niod faadanne Falt. Da jeg, som haode tcenkt at forirre hende et Perlehalsibaand der er neere værd« end hoad hnn noqen Linde har tjent. Og saa svigtt i sidsie Øjeblik —— det Asen!« sank-, der haode tigget Telegramniet igennem, fand-e iorniildende: »An-re Tante, Frn Belzna dar pludielig faaet ei Tinkald aj Lanjngitiizs, Betasndelje i Struben, og ins knnde hnn jo itke synge en Tonse, selv oin Droningeu oilde befale heude det. For Reiten beder hun ogfaa his ligft ocn Undskyldning.« ,,T«i stille, Jena« raubte Hertugindem ,,og dras itke Dronningen med ind i Sagen, hun hat ikke nogei at gar-e med niin Koncert eller Velmas Strude. Jeq ho .der llordshaldenhed, ued du. Hvorfor jkulde hun faa dad ne — hvad er det, du kalder den —- netop naar but skal til Overdene at synge? Da jeg svar ung, fik Fell aldrig digse nymodens Sygdomme Jeg shar ingeu Medlidenhed med al dennse Appendicitis, eller hvad var det, det hed. Da jeg var ung, kaldte man det med et godt gsannnieldagsz Ida-on for Mavespine og gav dem RO lmrider«dra«al)er.« Myra Jngleby skjulte Anfigtet wag ved sin Hat, og warth Dalniain heisskedie til Jane: »Jeg hab illordholdsenhed ued dn.« — Men Jane truede blot ad hani med Finger-sen usden at sncile. »Tonnny vil hasne Ztikkelsbscer,« raubte Papegjjeiy der nahen-hart hande lagt Meerke til, at man talte am Iliabarber.« is· « »Ja, asio den noget,« fagde Herstuginden gnan » »Men, kcerie Tante,« sagde Jana ,,vi hat jo iu laen Stikkelslbær.« ,,S«nak,« raasbte Hertnginden opfaeende. »Am du ikke forstaa, Pigevarn, at naar den siger »Stikkelsbær,« san niener den have noget, der er grøwi.«' En shalo ISnies sprang op og løb hen til Zugle med Salat, Katze og Agsurker. Garth «plukkede noget Mrces og rakte Jane det med et SmiL Men hun ryftedk dlot spaa ,Hovedet. »5immonss,« raabte Hertugindsem »hvorf-or gaak du ikke? Se dog, hvior det Mennesske vralterl Kan doi innen lasre hsani at aaa ordeiitlia.« J en mere roliq Tone idrtfatte lnint »Nim, men nn er Spørgsmaalex lnmd ital di net-i-?’Her er den haloe Egn kommet sank men for at høre Velma, og Velma er i London oq ioreaimsr at have Annendi — - — nei, jeg·1nener des andet.« n ,,Men kære Hertuginde,« fagde Gakth i en beto ligende Tone, »den halee an oed jo ifke, at Frn Bel ma stnlde komme her i Lag. Det var jo en dle Hemmes lind-ed, sum Die selv hat redet Lady Zuglele kaldie Elende je for Deresz »Overraskelfe.« Oertnainden nitkede indwmmende on s.1gde: Ja, det er daiaa sandt. - Qoserraikseliel Diet nat en rar Oeerraitelse O, det ·-:)lsenl« »Men, kasre Hertnginde,« fortsatte Gar-eh i sam me Tone som Ter, »naai« den Aalroe Egn ikke ved nagst iaa kan den hat-ne Egn ikke blive fknffet. De kommek jo blot for at liøre dem ielv. Og det vil de geste, es faa uil de tagse hjem og i heie Ton-er rofe den kaere Hek tnainde, sei-di lmn faadan forstaar at ovdage de lokalt Talent-er.« »Ja, De hat Ret,« saade Hertugindsen med et For staaelsenci Vlian i iine kFsall.»«eøth-e. »Men, Zante,« sasgde Jane alvorlig, »du glan mer sikkert, at de flefte af disse Folk hat set meget o og sikkert hart en Mængde god Musik og Sang. RU fke har die ogsfasa hart Velma føsr. De ved oasaa gon d »de jkke kan synge fom en Primasdotma Wen de gjc d ives Bedfte, fordi du bar anmodet dem dersom. Jeg II necs ikke, at de trænaer til en sandten Won.« Gottheit-U «