Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, March 21, 1917, Page 7, Image 7
Hede Streit-m Genncm et Naalcøje. Fka Engelss. lzortfotJ X X XV l l l. Esrnclink Lipimiitninncn Ein-rinnt dei« ikle unt« nunen Nrnnd til nt nente, deiieuite Sinn-r en Jniiin dereszs Brnllnp til en Lan niidt i Januar Manned Vielieu ierenik i Hernird stiri ie, en det Ziele nur Liuldt ian ;ienunelin, nt lnn nainle Fucci-e nai- ined fein Junius Forlevet Der var nnn en Munde nied Anel e ein nenel ondt, nt Eitlteris im »der sei-te iin Tntter til .itirt’eu, tlii linn niantte je nuil timrlin llellnne, nt linn lmnde onln Leniie ant i Zte det sur denne knsrliniy uduinne Inner. Fielne Eimer-J Lnile nnr Leinie iuni saendek Fadens Hunrn enian til Etede, en det mir uied ieliiltevidit Zteltlied, at lnin itrev iit Nnnn «—uii·ie «nnn i nirlelnlneiu det nnr ferne Natu, nun Linnde Bei ilinlied del-til, un Enin rnitede ina lede-:-, nt lniu invnpe tnnde lielde ean Pennen sie-die stren iit Aktien iued store, nlnsieline llenit.1nei·, Worei ter linn iuldede iine ilere, dnrlede Handel- ein Meinem fein lian alt-d niarde lnennue, nnnr unn litlkede iiu Bi bel. »Hei-um Veliinne dein denn-e tu,« san-Je Zinn. ,,Tet er ia.1 nndei«lj,it at tlrnle nim, at ni nied note nianne Reiz en Fund-er inaa una ; innnne Foriiiild til eure Dninnli snui nor Frelfer iä iin Mit-le LJ den er net inniiniix Lli lener on urliezder jnr uere Einricer un Si net dsa seit-beider n: de ilte tin-re det, det er, dersdni Ln ilte Lande dein nt tiinle nan. Pan fnunne Munde nur det, nt esr Jxreifer juriixdresse Ein ielu da tsi en Inner stiktelie Osaa ser nt stelle de Use-nieste-! liau elsleze inn Ae i. Her ei- tun te Wunder-, istwdelti li.1n, idet linn Im cum Miit en Sonne-, »:ueu lad anei« ir- des elile tin Hunrn sein sit 5elu.« »Te:.1.1r :««-»s., iiltd -i;.srt.'" iaide Or. Unint, idet inni, lieneeidie an ti. Junn »ein-ver .i.ir n.tid ein-et eu nasd Tsitteip Un Hi unerr. d-- Eil ltltee en nnd Æntefsale l-: .un-a .-el.er.- iine Satt-« .i.«i« .-.i eufte edel« nl Held un senkte J Eixille Oel un Elett 1 i at int tielle Ärn »der-»re- inu Ienne lks,i:.»e.iaed.«« »Es-a, in tin ute tane til-mai .i«·-.-u at .I.I.-. .n«-( pna intu ·.lI-’s)..r," irsuiedi Juni lxen Taumel-en n- deune "l«’l:·.t enr inien ,"x.si« ne;el«.-. Bist-Hinten uni- til-»t« an ui aeuiuielxn1 Nr sit-n »der-erd, euer-.- Ziande det itii u Ewunneliniied us -et ei der-er isifsms de .s,i5ua, ut de nilsie usede lntre Mel-Drei delser. Junen Ziele Jundstinen nuecse ndnet ein, als-nis der den Rdruiidnnzi -ei«.,iit i Jst-seid glitte- on ited mal-:- ut inne ein .«-.!.i Elettet iulde Je Ninnndrky nt Ren Hei-und sit det ai wide ni andre end dein iele Ter nnis n:l;e en ede, da de tnrte on nd ;lllleeu en sie-i n! ded Heitedderetn Iliilard Jnr itle ."neniine, en der nai« innen ltlceiier jer Tiden uninn fette Eimer neu nein de Manne en seen-Sieh der ikte unsre tillnirte unin til den stere Tanlinilue, Wer linn nnnde Ziert nnuile Ritard Heriokdis Teitanieute lilive liest neit. Der fnd liaan Moder nildinrndin ontunen ni en Von, einninen ni dndeite Stil-lied. »Mei: er det Junin en Eimer Unun!" ndldrnd lnnc, da de kein ind; nien da tiendeso Inn lnwde nrnsfenteret Eimer fein iin Luni-in fnldt lnin tildnne i Stolen »Ein icmsirn!« nenton Linn en itirrede ierdikniet on tnivlende paa linin »Ur er dleone mede i Roriiiiddan-« itnndte Jniiin tin at iorklnm »en ui lenuner line im silirlen for at form-Ue din det, :l·lleder, Her uonen nuden iit det at vide. stei- elleve Aar fiden lonede Esther at bline inin Hiritnn en dn nn liendeii Inder link nistet iin inen, men te luni at lnnne sliolde sit Leite« »Ja, ien link je altid til-zitt, nt der nur uonet lian ederss Veiiitali,« fande Jst-n Hei-tork- nunadint, ucedenszs lnin den innitidin fngssede Enden »Du tinr etlier vceret nie txt lienuni.,1 nd Inld, stent del in ikle drinner nonen »erniid1«inn Her nun, deitei n:l ten enina in nnnih Hierte enife eder til Unite. Men det er en Fnlditnsndni Gnade For inni, lnserledcs du uil lene ei den Indiean dn imr Hund trer du, illi eil iiie dertiiks Jln un du inn nt er«nre, tin-or nsorunstine Bein lnnne viere, natu Fnder eller Moder niiter jin nnden (Itnnn. In til«iais nldrin niin, at ien niitede nun ined Illiiurd lDer-erd, en nn Uil dn san innnne Stirn, ieni ien link Lia«t. Tet nun nuidlertid bin-e din eneu Zan, en W duiker din alter til Unfle« Inn kein-de Uninlinncienderne nnn iin »Um-Je til lune un llrnn iin ever Banden nied iin Lniide Octand Anat nmn nndtazier et Var tllnnter i-Panden, inn Lntn lineinn nundonnnelin nd, iein da Elende-I Mond dede »J, tun-de inwe ladet niin det nide i Form-jun at J Milde linve Vryllue i Tan,« iande linn, »det er nl iid ndenanelint at blive enerraslet Pan den Mande- Ln tiluied niin enen Zim. For Die-blickst er tjer iaa stille i Hei-ford, at det nilde«1icwe nasret en giel Lidinredelie at pynte Kirch on give en itor Frokoit. Vi kund-e not have indbndt en Del, fein vilde komme for Citiie igi Stnld Men du sliar natnrlinvis aildrin spnrnt niin unt nun Meninn, Just-in, olleks lnwde dn illke first ovektanet Godiet og laa nwet det fra din. Sen link aldrin tendt nagen, der gsr iaadanne Dnmlpeder ioni dn.« »Mei: i Das that ien ille niort nonen Vanilde lndvendte han med et lykkelint III-mil. »Ist vil Fcenitiden vise,« lenke-de lynn, «naar der er Mgdom til Hufe, fern-index- ttecerlinhedeir. Diu knnde have væket en Stette for inig i min Entwier Rikard indlwder lhdle Omensnens lintple Falt, on taa iortæller hatt mig, at ien er sfor nannnel til at oæke klommen nied band Wem-eh sein itte er vante til at Umgan gaiule Isoli- tdan sinkt-, at leg that at le estek Plgerne on Husvasienet, lom om jen var tin-is Hur holde-sie Men det værite er, at ten We san iaa hani til at udbetale mig inine Peitsc, nu er der naaet to Wrtaler. on Gan lcylder mig Wurst for et lialivt Arn-. Nu hat du nistet din, on innen ai mine ISsnner lkan alt-lau mre tll Stjtte for min.« thun breit i Grund, niedens lnm ioktalte sont ltne W Wilh-ser- Wen den rette Grund til, at MIMMIIJII der sie-et- var demje- at sinnt var fords Velslanlx sont Jtestln saa omlyyggelig havde for egey nu var ved at winde. »Jeg ital strive til Ri«tacd,« lwede Justin. »’ch tret Me, det vil notte noget,« klagede Fru Hei-ford. ,,.Jeg can itke fige djg, your Inange Gange um Degen jeg ønskek Lilli og dig tilbage. Dengang Var jeg da Frue pan Eli-tret, og jeg maa give Lilli den Rost-, at lyun aldrig sagde Inlg imod, felv onl du ede lagde og forkcelede llendei Ztalfelss Warn, nu er gen desz lnffelige Tage ·jorl)i; du man jffe afvrnde mig snsstm Z dinesc xjne er Eimer felojelgeljg Fuldfonnnen heden felv, men sljuor fnldkonnnen l)un end er, er jeg nis» paa, at Lilll jffe er glad for at fua Ztedmodet. Jeg l)aadek, at Ejelfer vil tllgme en sknffet og belynts re: Moder, fordj lmn figer sin Mening.« «Lllli og jeg kernde ninanden, og vi holder meget as l)inanden,« junrede Eimer mildt. ,,Mnaske, nsen jeg LW aldrig her-I nogel Bat-n holde aj jin Etedncudekx Men det er godt, at det ferst r sket nn: rln jeg ved like, lworledesz det skulde unsre gaaet, dersem Te nur kommen her, medens Inflin Var Herre. Jeg knnde selnfnlgelxg ifke slnwe opgiuet den Etllling, mln Mund lnwde ginet mig ived jin Ted, og vi knnde jkle have haft to Frner Pan Zlottet.« »Weil hoad vil du san gere, del-sont Ritard gifter «sig«.-« spurgte klijtard »Mu( Etedfader gav dig tun et Hjem Oel- i Hufen der var ikke Tale ont uindskrasnket Myndjghed Tsn man Were rerberedt paa, at Ritardg mulige Hnstrn ogfaa vil være ninsdskmsnket Hersterinde·« »Es jna Fald vjl jeg lage l)erfrn,« l)nltede Zrn Herian »mine egne Zenner jage mig nd as mit »Hu-:- Jnfmn In stin, Zwar fnnde dn same dzn Onjun over Inig.« »Eelusølgeljg slal min dankrU unsre Frne i mit deenI,'· senrede Jnnin lmrmsnldtx »me« lad nn jtfe denne indbildte Eos-g, sont innasle aldrig lJlnser Bärle lkgljed, Pine d:g, Moder. VI hn ifke lllive langen-, derfom vi slnl komme tidisnel til Midd.1gs:stuget, men ui mente, m bnrde -.nlfe eaa dsg, sin· m tog l)erfra.« »Der Oiide Inwe svasret Inegex nnerleligt, mn nun nsldne Sen Nr Eulen-en gift, H leg sfnlde neu-e den »Um-, sein sit del nt inde. Jeg enfker djg til Tolle-! Sind inn- :(,1 duq gieri, siden jeg lmr fadanne nlydige Seins-? Isixlaxsd lob nennnelig .1iennnefr.1, og du lnIr ."·1 . mlliru : nl ·L«elltismig.nsd. Men lad del nn ncere g:-.«:se: U nun-ei- nig, smij Og- Unster, at du ille nun . um nnnr dn html-r 1anmnsl« e ;.s:- un MH Ilsksd »Und de Llende Da de gik gen-Hi d: Bann-, tendte Wange lil Teren, iaa de -u»,:.l.s .11-.si«l In sg Jetmnresse nd; men da Jnslln sit Lze .-.:.1 L-« nie-se :I.si;n.-, mødte hnn den nted et iasrligi Einkl. »Du-i Wedel-F .1.-isl«sd«s Lmn nndfkyldende ,,L,i min Anders innre-de Linn nsed et sznlil; ,,oi nun Use Izu-r nde dem Las-me Rn ere Ui loktelige not til at link-e use-er nted dem alie og med os: selox ja vi ere unselige not til at viere lmemndres Bin-den« »Ja-g hat« Lan til at del-re din, sordi du tilhsrer ni:g,« ingsie inm la«1«ligt, idet lmn lljalp l)ende iud i Vegnekl »Ens.elig man« fällt-jede «l)an. «Jeg er loc feljg not til at vaer en lnng Vol-den« XXXLXY Sirt-en niedan senkten nat· blenett met-e onenukitet oder Oic Unitnis ander Tlligteitttls end Illiskttrd Hei-verd; nten ianttidig ntorede det littnt at ie Lottiieii «:’ltti1ren,1eliset· for at tttttne otttrasde ioin den liornetnnie Dante, osi da Einer gtnnde ioklndt iit Hieni, ltlett nnn en untan Nil-it der. Man nen en Wim, naar Lmn tiil im derived til Ereniitlnte sinnt-den« itud lmn stille pnn et n- de liøieite Punkten nein-im inn ltinde se ndotter Nodietx nteti tiltid lte trtizuede nan det nted lltiliredizijied Hatt nidite, nt tmn nur edit-« seltt unt linn ttle nn Unt« san ltstfiiioig innt t iin iøriie llntthntz nteit AJan dtdite Jniach at den Tit-»denn sent var tennnen let, lttndc zitm lt,ieittn let. Lsi nt niiite den, nilde iitie det stinntixs sont nt tntite den Eit-ttd.)tti, non-:- nmnxie Ferittsdre tin-nai- nroesdet on spat-et for. Hatt vilde lielit itte tttsnte wit, at Olodiet ttinde glide lsiini litieinn let ni Lunndeth sont Pengene linnde stinkt det stir, ttien tinn den tinden the ittnde lmn ille nimte jin felo nagen Jldizstsedelie eller sei-e itt Um ind i en nnd-un Bunt-. Onn jin-seine jtnidlertid at iinde en Dei ’.’ldinredelie tun Ereinitnttezinardeth Lin-It Loniie tiltid tng ttenlitit tinad nun-. Otnt ttttsdsede nel nan, nt nendesxi Mund tlte ttt unget, thn titnde ittstte Tun-J Lin tut liendeis :t.l.tn;i Jan Hint; ntett intn tin-arme itte :liilni«d, .Wd intn tixtitede Eeln ein Eitnety etter at Intn ntns lilenen smt .iseriot·d, delte iin ltlle Fortune nted itn Finden uni det lnnxitirn let itsr Lottiie nt nasre Frne tun Etsetniu geworden, tned den singe Jndtnxit du« itdd t:l nendeii klittndiglieds Oele :lcttl)oln-,iet, in ieln nenteii etine Zeit ner nendte klimmen til l)ende, tm Linn into samt-de ganike ene. Manne xydtnngelier Itaude Fett Hersord numttet malt-; nien de nnr doq alt ljor itttet nt renne ntod denne, at tin-re tmdt til at indbnde Loniie Takt til Her ittrd Elst. Matttle Marthti Dort havde nasret Gaases singt-, og Lonise stle Lmvde i sin Barttdotn deutet Miss ptia stillst-petite. Det var on ten-ort, ntasntelig Redvters diqelse for nende, at stnlde viere ttsdt til at tnodtage lsende sont ssin Weit. Men Ritard var nbencetteliih og intet var til saa stor Gliede for Louise sont et Veng ptm Herford Slot Der var jo naa en sei-J Mond-e Flasgtslalz ntelltnn Fett Oeriord og liendex tlii hendecs «3tt-ddatter, Festen Eimer, var in lsleoen an Hek fotds «Ivigekdatter, ou linn fortalte itltid nceget ttdisrs list Jndlyoldet as Einster Brent- til sin findet-. Det met-sti- ior Im Htsrssord nar, tmttk litnt otntalte hendes to Sisnner sont Jnitin og Dick; nten Nltard lo klin, naar lnm sbeklagede ssig tll shant Lonise var siig oel bevidst, at lnm var Ftu Lynn tll Eremitagegaardem og seln om liestdeiz Tragt ikke var saa sinansnld og tust-hart sont Fmt Herkul-L var den ntcre pralende og i tUottises Øjne Inekc Pragtsuld. Mett den nne Stillittq, sont eLottlse var Ekonnnen i, var dog taugt-im let sssor hendtn Det Aug, sont Esther havde baaret saa taalmodlgt l alle disse Aar, sblev en ttmq Morde soc heade. Arbeit-et blw lltaardt oq En osoncheden W, NEWTONqu - . « Nn tuude der aldrig viere Tale mu, at lnin kund-e over lade He Lniui i ndde Hienden niedenszs lnui git til Her fuisd for at lief-me jin ginnle, gnaune Moder eller Baute Reiz-ie, og dette var en virtelig Berg for heude. Tro iasilied var et Osrnudtrkrt i Uoiiifeg zinmkter, ug selv oin liendeiz Ærgerrmlied var lileiieu tilji«ed—:ssiillet, tieutte liuu nldim inm at i)illesi1i.ite iine Rennen Hen deis Moder um« en Ztnni ikte nleue for Land-Linien, meu iyiiim sur «!iende, ug dng liefete lmu neude jun ofte, lum knnde. xlliidet Arbeij »in det Inmrdt «.«li«l)ejde, faldt ogfim i lieiideis Les-: tin liiiu lnnde itte siude fig i at se Erim Pan de :l.I(’ulsler, iJin unr lieiide-:·, Lm lasnne fein »Dir Uuun lenede Tii«sieiieuj,ieii nur lileuen sagt op, en imttelci Louife liaude siialedesz fuldt ou af Llrliejdes Oele Jlniuaret ior Or. Lniiiiii We en Vel m"dt un um «jn-iide, d,i imsii zllisliejdet lieude unt ut Hure oiu Tag-u, ital-jede dei iidiie tieude nmime inmgne zlccetterss Luiiom ug Bei-umring. Julei llnder da, iit lieudesd sur imi lilouiiirende lldleeude lsekinndte iit mlie iin frijte Form-, en de lange, nuiunieldagk Zuejle mite, tiimr bleq un immer luiu blen. Eeln oin luin uim en Munde kiliedede iig euer, at lniu denn-d kein til nt limis Untier, indjan Zmii den til Trodis for alt, at Luni umniie lietnle Maulet fei« -fiu Ærgerriiilied i dyre Tuunue Endeliikeu Feriiiiddug i Mai Manued uoiiede lnin in -.:««.iJ-e Creniitsgczmardeii sur in tillirxime en Tau Lie; »in Moder. LIEter nt Esicier imr rejii lijeinmeim, minds- iuni itte Linft Lejtixilied til at ucire ret lasuxie ad ss·i.iii.;ieu liess tieude, ug derive Linnde lmii sanet umix,i-.- lllielmszielixiliedeix Tot Nr den lnimiLm en be tin-ist« Tini-i iit sliille nie-« ucm ilsiudereuii iimllikie zilmi i un Lielircidekieis Hnn tiinie itie fdritun, Lisuur irr Linn-, nimr Linn dem um« i.i.i Just zum Stein« itie lniudk lTeuzie til iii fuuiie iil«i«.sd—.—-s«i:jle Alle .ieiide—:- Fur iiudeutieder on Untier, e-,i det smllclcs Garn fniide ils-.- ynein-Ue Als-deren iii uiii imime Linitde en siresiny idin .:m lniide lirime ti,l fix-nd lmii in lde Der-for bled «Inin :-xis«.i.i tiliidsi txt n« ni inne uim de umime Be «ln«.-:s..«l««ei« iizi Filum-n un sur nt iliuue uuri iimde Linn, ni nun nit lieu til Ein Tiiiiie Hur nt dritte Te Lioii lieuan Tot imr lielt nuder’ iiit Der Laune at Arm lieniid sLniidsmieuszs Mode ozi lnlfe paa alle de immle zlcaboer on !«"«.«iiuei«, fiiiu siid i i-«re: Tore un uiiciuiidte lieu-de tieusse Etjlljuq uden at lmne ini iiie.i«t I« nii eu Jeulig Lilien til lieude Tei iliii kund. i Die-riet iit iiirerle den-is Reriiiidrium iiieii Meridi- de andre Lieldt Linn Hain-Hei Innere end før oq ziik iaa siiit ei fornenit, seni det mir lieude iuulizit Denk um« lmn liedmuet on lied iil.i.:.si. Teile itiilde altfna :n«i«e iit viere en fernem Tanxez lmn linvde mmet sit «.I.lc’.ml: iuen imii iinr ikte lyttelm Tet itstr liende dulit i Ojeitet nt se de iilade Bei-u tuiule Tii euilriim ug Eiøre dere«:s Lllcødre taide dein »in-in til Te, sanledeii uilde det aldrig lilive for meine-. nien Juni linnde in saaet Um til selu at nøre 4sit WILL en Linn sei-sind un, lnmr timlielixit liun Lin-Ade valgt Sei-u ein Linn ltte imu sine iiiørle Rulelier Luft i Li«d, var de uliixieuel :iide uim Wunden iif Okertet Og dn lniii kein jnd i Tante Fee-fes pi«oure, liliinle Its-klein inmr Eulen fiiimede inm Hindernis og de nmniiieldags Meintiikilulestaner uaa klisaniineih muatte hnn usuiltaars liki tieule nun Ereniitanemorden med de s·,toie tomine Vnrelier Ouii lud iig inlde ned i en Mein-fiel ved immiueu »Don var dette Ketten en leiieiide Virtelig iiørelfe ai lijeiiilig Howe, on uoget lignende tunde Lmiife inwi- ejet. Madan Zog-se fknndte jin at liwe Te, niedean Lonise med Timrer i Ljneiie san isaa liendesz Forberedeliser en iuktede nif ou til dyvts ,,-Ee nd, uni Onkel Pisa-sie er i ·:ci1«i·lieden, uiit Llarn,« lind Madam Fesse, sein Iliørte de dsybe Sul, iueu wilde itte sine iionet oni dein, ,,og derioiii du fer Inmi, san sin, at Teen er ifu«rdig.« »Um-ji«- iiod et dielilit non Turtcerfkeleu on san ud wa de Liiigiuelfer, sum luiii runde liufke im fin nd 1me Burndoue Ter nur iniet mit i den lille Haue, eller »den zirøniie Mart pnn den niiden Eide, eller den lille Etriinniel nf Eisen, sont iimii tunde je niellein xilnnierniy .mu feiidte lineiaa nodt ««Zeiiseue—:s Jmiden uim derei- Unllimwr da Neffen-J i.n-!-l1eii.i.,ielme Zimitu eszi Waffen i Zolskinuet ; meii lniii liiisude nldrin set Uim nonet ai dette ined Timrei i Ojneue vLumrfur linude .uni itte mein tilsiediI ined lldiimen iil ei Hin-in sont dette«.- zllu likii«te-1iiiii itle iuere iil jin eJeu Eis-nd an endnn mindre til den, lnm mir kommen ind i; vlmu lmidde lieganet en iruqtelig Fsejltimelse Da Madam Mc se fan, at Louise mir i sua merkt Hin-nir, liest tuttede lniu at laue et lilie Aesiiimaltid til liendesJ Ære Hun itar nonle Zkiiier as den dejlizie Etinke, sein an Cunliffe itiisxinndte lieude, og suejlede inhile Æzi til Teeu Tet imde «.Ui’.mltid, sieroeret i net hyggelme sit-klein liuor Tlieledlen insnrrede paa sxldeih un den milde Feiunrisuiiid lilieiie iud nennem den anlnie Lenz fumkite Louise fei«tr(eflelig. Heime-J Mund satte Prisd inm god :!ltiid, og hnn nmatte derfor lasue iinere Mad til Inmi, foni blev ierveret i større Vas retier5 meii der immtte Kinn Dzifim lsidde rimk og iiiv on sum-sie nuie inm, at ist's en eller audeu sisejtetiied stiilde give Oliain Iliilediiiuq til en bidende Beimerkning ug en Sauuneuligniim iiiellem lieu-de og Esther. Ak, havde nun itte vieret tawbellg? »J Haar Alstes er Or. Rikard kommen tilbage fra iLowdon,« bemærkede gamle Fasse, niedens de drak Been- ,,isdan hat belegt ehr. Justin, men der butde heller ikte uære neiget Fiendskckb eller Nivean mellem dein, de er jo Bis-dre. Han iiger, at vor søde Frøken er lisgusaa mild og satt soni en iLillie, og sliendes Hcens der ere ligeiaa genueiniiiatme sont Æggeitaller. Hatt er bange for, at hun lidek af Hjeiiive, og liun vil itke liøre Tale of at komme tilliage til Herioisd.« »Ka« der ikte gsøres noget, Jereiiiia-3?« fipurgte Madam Fasse bekymret. »Ist-ten Lilli er jo sum vort eget Varu. Staffel-J lille, moderløfe Vlomsstl Dei vil blive en Hiertefom for alle lier i Gesund- derfoin no get sskulde ·l)a-nde. Det er nimet rinieligst, at linn sun ner heu, naar man tænker paa, at hun hat maattet for-« lade Heviord og reife til det ufunde London, lhvor Luf ten er haarlig og Mælken og Æggene l lige Mande. Kunde ihuii ikke komme til-hast« sliertil?« »Gr- Mike-ed hat« talt naget derom,« svarode gamle Mise- Mr alt kommer til alt, er hatt like »so-filed QWMDIHWW www-esse « xix » m Ist ,,De gamle Dage kommer aldrig tilbage,« indvendte · Madam Fosse bedrøver ,,-Talte lmn unget om miu Dotter -—— Fkgten Esttjer«.-« spurgte Louise Hnu var smlt as at tunne tale om sit Unsre Forhold til Eftsheh ssom altid havde Oasret venlig mod wende og behandlet Kunde fom jin Inder-J Huftru. ,,Ielnfølgelig Dur Oan set Jst-u Justin Herfo1«k,« fuarede hin-des Taufe su·engt; »men jeg lmr aldrig 1)ø1«t, at du haude nagen Dotter, Louise Dort. Fordi du er blonen gift used den gmnle, furdvutue Mund, er du ikfk denned dlouen Moder til en Dame iom Freier Esther.« »Stra, lud nu det væke glemt,« afbrød gamle Fasse-, idet han reiste —fig. ,,3elsv om Louise vilde det, san shun ikfe blive Louife Dort igen· Vi maa hohe-, sont ni LJar saaet, men vi maa itte fremskynde Højtem Folg du iued ntig til Fi)-rtaarnet, Louise.« Xb Hocm staat ocd Rosett iiininle Fee-se lsaode set Taarer i iLouiseLs nun-le Lilie, on i i«'««nnden lieflagede lmn det slnitelizs Vani. Linn lienlie, at nn one nnmsske Stunden kommen, da et Erd i rette Tid knnde oise lsende, book tanbelig slnin lmiide Fiel-et, snn at iinn endnn, niedenO dek nat Tid. innde liende oni im sin Vessz Vildfarelfe. Ter me endnn leenzse til Zolnedksnnsh selio oni Elnerne sekundi- iizs dyliere sicm Klipoerne og Klippe Hinter-ne Ecer dinslen Inn lindet i et pragtsnldt Los Zwi, on J- ,inle Lilonisier neu siliooeisne sfinnede ligei sont iiinds J- uli-sie Tinier limide der vllest en frisk Jlnrdoeiilniinn lienoor Liner san longt Lset kunde se oni ·imeslndeii irniet ns et iint Zølosknni, der truedeö nied or lilioc ooslnzit as Volgerne, og dette iine Zinni siiiilede ind nin de iorle XlliIipesideiz J Horisonien flink en links-.- 3lnei«, lniiiz Fnroe tiiemiest xsik ooer i lilniert ? It Jan del ii"«l’e lnnde faldeiz koldt, our den Lust-en lädt Mike sont tndede ona et lienyndende Usoesr iiiininle Foiise on Lonise talte ii"t"e snnnnen paa Weiin til Finlkinrneh on dn de nnnede op til det slade sing-nennt le indensix Tnainet, inioisia dei our en oid lldiini one: Eoen, siod de en Zinnd og san pna det ene ii«-, dar inn- nt se: iiliniie, Hno og Himmel. »Nimm er not· i Lprøi«,« sliegisndte namle Fasse; »inen det ei« mein-n, ioin oni seg iiolder Mere as det, nnnr det er itoi·iiii"iildi. Dei-sont det nltid var blink siille, inn- der iife noget Bill-We pna den nrolige, oild fonnne Werden sen trot, Lonise, Herren elsker os niest, nmr sjinn send-er o—:s Triengsel og Sorg, isin de unge, der endnn ille «iinr snndet Fred has limn.« ,,«.Ill«, Lnlel, « lnilkede Louise, »jeg har aldrig sau niezsei seni i Tun iorti«ndt, at jeg ei- lileven isiist med den ,snilile Or. Unmi. Jeg ioed gedi, at det our tun Eiolrned on Roriasngeliqhed, soin droo inig til dette Lilien-, nien selo om seg nu fortryder det aldkig saas nie-iet, lnn det ikke gøres ussket. Jeg maa vedblioe at W- e non-: Linsnm og aldrig faar seg en saadan god Mand, sont dn, Onkel, der vil elske inig og arbesde sior Inix1. Tet ei« tnn en danklig Trost at knnne kalde Fristen csräiei niin Dotter og sbilde mig selv ind, jeg ei« en iin Dann-, ncmr seg maa arbejde lsaardere send en Tieiieileoims. sen er linesoni en Hund, der er pun tei nd i Tressse on Hat for nst gaa Pan to on gøre Kun ster. HI. Tief ler en Mr Nur ad niig, og naarIseg konnner til Middng ipaa Slottet, taler Fru Hersord ifle niere end lige nøsdoendigt til mig. Men lniad lau det nn eitelm-, at sen sei-, lssoor taabeligt jeg dar lsandlet, sei nun den insdiilioe at oiire den elendige, nlisfkelige Lonise.« ,,:i.’es, nes, niin Pige,« sagde den ganile Mund klei· lim, »der lonnner altsainnien an ma, oin dn er Lie droiiet ooer din Einid eller den i Stras, du lsar snaet. Dei-sont dn nimrer din Ztoltlsed on Dank-sind knn Nnd inne die-se frn din en nøre dig ndnion og oi-:s. Qg dersoni dn fnn tro, nt Nud elsker diss, ioil din Lon og Straf ilfe onre san slein nt licer Tlsi iiind elsker os as hele Isit Lisette Linn iioislaiiner ifie sonst ai o:, at vi sknlle elsle linin nv snnsie Diene. Ejæl on Eind, on slm ksiier linn o-: lini en tin-se Tel as sin isiiisi«lixk.ied. Nes, soin linn elsler sine ein«-, niedean de one i Verden, san el siede jun dein indtil Enden. Da dn liniide de Lniie nie-Heilige Tnnker din nt koninie til Bei-, nidste dn it«i·e, lnind dn lnnde unsre binnen, dn fnnde lilioe liind den nlnmni«:n«-« lære -«Li.ii«n. Hund er den Zins-site Ztillinn i Beiden ins-d de"nne«.- Froken Esther nnr .ildi-ig liast sure Tnnler oni sin Stand, iordi lnin :—-d, nn! ei isind-I Linin Oocs Wid er der ikfe Forsfel nnd lnis eller law iiitlin elier rin: non elsker nennen on den intiiniie TiMer nied innilne LIiaIrlisILied.« Luni-e innde ilfe sine ungel. Tut ink- illc sei-ne Ninu. in lsendesz Onkel innlede hindsz nendeline Wer ligried iet· liende; inen lnin lsaiode nldriq seist Visng ior den, deine-r naode lsun lseller aldrig Lnirt ewig Jni den. zliien nn link-te Linn, liook hkiljt Nnd elskede lsende, og — innde «nnn tro det? Bilde vGud oikkelig tilgioe hende al lsendeid Zynd og Denkst-ob's - Linn sna nied Tanter i Øsiiene nd ooer iZøen Lien iniod de .iilioiiei«, dass Lioilke lsende: nnoierende dient lna, on lnior iLioet oai saa niørkt og sort for lsende Hnn lunde ikfe se den lille Jndskæring, soni Eøen nsorde oed Ereinitinieganrdeih Inen lsinn knnde se en«chd dkeths si«eni oed en as de freiiispringende Liiliippeiz on det var Rikards Baad. For at feeer den sm alle andre Bande der i Ncrlmlnget liwode Rikard forsynet den med et gult Seil. lListenibelosningen ligiiede den en incegtig Sein met-ingl, der let og sint sowoede lsen over det blau Hau. Hnn san et Øieblik lixsegisldigt ipna den; Inen san koni der plusdselig Liv i ilsensdh og mange Tanker for gen nein slsendes Hooed Mkan kunde so have sbossgt Creati tngegaarden, Inedsens lnm var dorte, der var alisaa ingen soni knnde lsolde slzoerken Iham eller lsendes Mund sra at drikke niere, end de tun-de Saale, og det var most send isonligt, at hendes Mund ivilde benytte sig ckf sin «ijde Frihed Dei var fsørste Gang, hun var gaaet fra hom og hioad oin det nu skulsde saq slenime Fslgen Hun vib -ste, ihioad hun gjorde, da hun gistede sig med Gam, dc derfor var del Elendes Pligt at oaage ligiesaa twswst overham, somiGscherihævdegjotth WMM vilde tilgive heut-e, vilde lxm oasre taalmodlc es ever