Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 7, 1917)
Gcnncm et Naaleøie Fra Engelil (Fortiat.) »Oui, Ritard er konnnen l)jeni,« sagde lian med fasrligt Eftertrnt nan lwert Ord, ,,nien jeg tan itte fi ge, at im glcedei niig deroven zeg ded, at 3 Minder vil Here en Helt nd as inmi, inen jeg tan iste. J niine Ojne er han den sannne kliilar-d, foni løb dort, lnn nd stilline Aar irldre.« »:-Uc’en Te man da unsre glad over at vide, at Kinn leverk Det er Tereo Moder-, Judith lnsit pcm det! Det er itle iaa lasnge siden, at Te jo fotiøqtea alt for nt udforike, oni lmn levede eller illi-, og linor linn up liuldt sin. Hat- Te glenit det?« »Ist var et Pnr Aar efter limiii Faders Tad,« svarede Justin- »Ist-rinnt Sinn var kommen tilbage den ganq, vilde det have Drei-et en nnden Zag, da tnnde ieg lmne lnidt honi lijertelig vellonnnen hieni, inen itte nn eiter diese niange Aar-J Ferlnd Tet nit sna godt paa Hersord nden l).nn, og nn hat di atter iaaet vort sorte Fanr iblandt us. Hund ital jeg gere ved l).nn?« »Wer-e ved l)«nn,« gentog l)nn, »l)a1« di ilte alle sannnen tin-M sei-todte Fazit-? Ost toin itte vor Frelier ned til denne Lrten for at jene on irelse det, sont var tatst? Te kan innnlig Unsre i Teinl nni, linnd Te ital gere ned en Bruder r, ioin tnnmer nmrende lijein « »Im jeriilrei Zeni, at Tik jfte er tennnkn nieni sont en singt-ende- Zi)iid«1. Tkt er ineiet nnniteHligin at innere delte gwminmal end take nni det. Hin tun itle isedbline at Mo iinrt den lsedite Klnsdning da ian den Jedes-e Finlu jl.tigte Einer Tn1.3tn1m-:111nalet er der-or in id ital im sinke nie d niin fort-trete Weder i Tuns Fad.1: Hinz-« On« i:t inulint un og ned nd Csnl Ust i del lille, nun-te "LT-««uklie. Tit sidftg Ewrzpsnmnl nur itte rettet Inn tin-get til Untier isnt til Linkn sein T iioin Sinn for ti Lini- iiden nur neuen band antiin 111lde lnin Linse den-get nendis in. .«.I-s.-:iiii:-.·Iinksss-?) N sagt Rand links :iende, da Fsrii«liets11«- ; trichss 7sn n -.--t: um Inmi- Djer teilen Hnn tsidgny n-.«..-n at Lan-its .s:!: j.t JIiJnd »Hm end-J Luve ziinet linin Hvor enitede Einn, at lian tun de »inn- dn sit-ils ti Klar nstete, san at lian endnn mir i iin lille »t(r(1-Eien.nn·d, « Lilli tnn im« en inttix tim itedattei«. Ni- lnnde dn linne Cis-It at Uejlede Ein nqu Broder ei innliiiuie kund-: Linn ) nilmth Juni W nt funke- 5-i.i dnlm inne Linn snii ;·-.n· innten dem-de i det srennnede Land J pixsert Tilnelde Jande l).«..i linst rexns Die-Ohr «.I.,1 en ziod EnncxsittixiLieT og lian handl itle isten-: tsinqet ni den .x3isiiiiiie!iiliisd, som lmn nn nmntte tin-re nim, on H« Juki ·.«.:.:Iniede jin over at -·.··t.i’:«« nssnen rittedeniz dir-its tu manne andre Tanter gis qenncni Jnitinixi Hain-d, inqttoq Esther hinn: men lnin tmvede itte .1t se Zum liansks merke Anstat »Lg her tonnner san en nn Bansteligtied,« begynds te han en Ztnnd eiter, idet lian tog Baron Fette-Is cnes Vieh frem. Han lieite det linit, nien lmng Stein nie lsd linard og told Esther anede, at lmn itte surrte-J om Vreveh livorfor tnnde linn itte ioritaa. Da han hav de slnttet Vrevet, lagde lian det samtnen og fande: «Either, jen vilde stifte, iea knnde innre paa det t· Btev ved at sige, at De havde lovet at bltve min - -I--«Hustm·» »Nei, nej, feg kan det sitke, Justin,« udbrsd hun. »Vi ere jo for lasnae siden blevn enige ani, at ieg maa btive paa min Post. Jeg tror, at Wind link stillet mig her, og ieg nrwa viere tro mod dam, hvor tunde feg ellers vekre det mod Dan? Lad os engang for alle glemme den Saa. Lad ikte mig være noaen Hindrina for Lillis Lytke, end itte for Deres Skvld tat ieg fiors lade min Faden han er mit tabte Zank-« Hnn havde inqen Anelse otn, hvilten bitter Ve brejdelie liendes Ond var for Justin. Han havde ofte fortalt fin selts, at linn nor en Enge-L sasa tanltnodin iont hnn bar iine Lidelien men lian havde aldrig set paa liende sont en, der itod niinelig lannt over liam i aandeliq Denseende Men nn sit han rigtig Øjet on for, linilten Seltsfernæatelfe liele hendes Liv liavde merk-t stlqe sit eget Valg var linn i Virteligheden nde i Brit-nein eller liun vandrede trret on fanret pna de itei le, tornefnlde Klipper for den at sinde lit tat-te Faar m bringe det tilbaae til den aode Hunde-s Faun san knnrrede oner den Tortatite Zeus irinilliqe Ofemtdniid Ja i Initinss Zninnittizihed vms der en fnadan For-vir rinn, at det var nnntliat sur liani nt here den rette Stemme. »Im opaiver Dem alligevel ikke,« svarede han .-7nen hviltet Evas ital iea give paa dette Brei-? Sta! jeg link-, at det er min Henfigt at gtite nita ved Lei liahedP Tlii san tan lmn ikte sei-lange at ieq skal be byrde Heriord med altfor itor Medgiit til Lilli. Gid im knnde fixie, at lnm ikte brød sig om den Fort« ,,Hvorfor dag?" fpnmte Esther sagte. Wilde- De virkelia blive min Hnstrih lelv om ieg knn var en fattia Barth selv om jeg maaste ikte vids ite, hvor fcg ikulde faa mkt Udksomrne nieste War's-« »Der-sont feg overhovedet havde Lov til at tasnke derm, blev fes med Glæde Justtn Derfords Ortstra ielv ein han tkke eiede en Pre« Hun saa achent paa hom, og han vidste, ta hun kalte sandt, men, maatte Thau faa spiege, vllde Esther Lynn Mit-e hans Gnstrm Mem hnn vtdste, at det Tod-. han Siede, t Grund-n tlle var hans rettnæssige Eiendoms »Um hvorfor sætter De tkde det halve as Gebiet til Lilltf« spmkgte Athen »De og leg kunde godt leve as den anden Oalvdeh am det stulde viere. Jeq hat nn vcket fatttq saa W, at jeq vtlde bltve helt ulykteltq, dessem fea pludfelig siulde blive rig, da desnden hat isa nttn Mit-missen som udatr mete, end ieq bru ger til msa felu san De M love Ltllt HalvdelenW »Im ttr endmt tlle lape det,« sparede han· »Na er Dtck kommen hiern, og hoad tror De, han tænker vch at se en anden i sit Sted som Herr-e t hanc Fa dets Gus. Mr kan jog love Ltlli sit-get naar fes Mc but-de give Mkatd det hast« »Don-give certard tstt Mkaedl« udbrsd Esther for W- »mi, des hat jsq aldrtg tænkt paa- Btlde De litt-selig rette hart its Bastard as lade ham bltve sen-f De um treu-tot alt wie Mete- M De vitpvex ist , -- Deres W fra Dem. De gebt for hom, men giv ham ikke were Mast og Jud flydelie, end det er naht-endigt Se, hvad mlsn stakkels « Fader hat gjort Eremitagegaarden til, og jeq hat altid betragtet Hetfsord iom et af de bedfte Godfer i hele Nabolaget.« «Men lwcvd ital jeg da g-re?« spurgte Justin. «3kal jeg ntter jage «l)am fra sit Hjem2« »Nei, langtfra, det vilde ikke vaer rigtigt,« ivas rede hun, og hendedz Ord røbede tydelig, hvor raadvild hun var. »Bist Uilde have vceret meget letterc for Dem, deksom De kun havde vmret indiat som Zornwut-en ind til han com l)jem, da tun-de De ikke tvivle som, lyoad der var Dei-es Pligt. Men hele Godset gik uden For beliold over til Dem, og jeg Lan ikke indic, at De be høver at give sham det bele. Dei gør ntig ondt for stakkelsts Rikardi Øvor san hatt i Grunde-I viere losko lig, naar l)an tænkek paa, at hans Fader er død uden nt tilgive hmnl Og lwor man det være vanfleligt for ham at tro paa Guid-J Kærlighed og Tilgiveliel« »Don tasnker hverken paa Guds eller iin Fadeks Kasrlighed og Ti«l-givelie,« iagde Justin Der-sont han virlelig fkulde give sit Gods ira fig kunde hatt med Letlied have givet det til en, der var vmrdig til det, — j. Eff. til Fillip Eunliife Eller han lunde med Glas-de give lLilli det hele og felv Imjes med en ringe Del. Men han kunde iike koste sine Perler hen til Rikard, sin Ejendom, jin Jndflydelfe, fin Mundigijed, iit gode Navni Heu Vilde tun trcrde det altiammen under Fed. Haus deer var kom men hier« uden at uiie mindste Tegn til Angek, uden at love Bod og Bedriiig. Vel lmvde hatt nirsten ikke ins Lejligiied til at dumme hcronh nien iian Hunde ikke tro, at det var en ydmyg, angrende Zøn og Bro der, iom i Haar Aftes lom ham i Mode med det tru endeistilik og ndiordrende Verse-L Lan funde ikle finde den rette Liscining paa de to Ewmdmaah iom optog huni ior Lieblitch livad Suar liati slnlde give Baron Fette-Jene og hvad han skulde gøre med iin Bromer Arm-ret XXlV. Isiitnrdo Einffclsr. us kxs :.::n!.—.-« ined Lonisc Tart W kiiitard j« :« -; red sure til Uginlnninnmli for at k-«. sit T.i:.l T:1(::T .i, Hi intn nie-nic- iste at time -:· ·- 1. s ::! O set tustlmre Jndktold nied fig. .«I »Wi! ihn til «"i:: Intelsj Mutter Nr deier lige ; ji«-« zum .1i m-« .:i Zied til Kerierd for at l)ilie ..:2 i«:.;! «. unsis s::n :-«Li..stnnnsn Vian Nikard hav de Jst-it tin-i mit-— Jtndtnik »in Linn imude gjort, lwad der wo : sinkt-: Miit for at for1)iiidre, ganile Nikard Berti-d 1 nt «—.sf(e:te sit nndet Testaniente, nien da alle lmn.- .I.Ik’uds«ures’1itljn.·n-r vifte jin at viere forgasve5, var M ..lin«1ec.-i hier-et oisint pnn tman Fiontor og under itrcnei i Lntns Unsrvirrelse J de iidite Aar lnwde nan vasret ntenet itolt over den Etillinn on Jndilydelsiu Justin havde foritaaet at itaiie sin, saa yan nn qlasdede iig over, at gamle Her sordsI Testmnente var blevet til Fordel for hain. Da derfor Nitard fortalte sin Historie og fom Beviser frem 1aade de gnle Papirftnniper, rnftede lyan tun paa Hovedet »Bei ask mig meget ondt vfor dig, niin ftakkels Dreng,« sagde han; »men alt dette er værdilst »der er absolut intet, iotn kan kokke Justin, ikke engang noqet, der giver Lov til at tro paa et lavt Bedrageri. Det var det iidste, Jnitin vilde gere. Jeg har været Vidne til, at lmn fatte Himmel og Jord i Bevægelie for at finde din, da din Fader var død J er begge to mine Stifters-unten og dn bar altid været den, jeg holdt nseii ni, Lici. Men jeg oil sige dig, at ligeiaa lidt sont dn isnnimr at reife Hisrfordis Klippen kan du rokke Jnitin Tet ger inig ondt for dig, inen hvorior løb du onlaa dort, inin Dreng, og hvorjor koni dn ikke iør hieni? Naur ensJ Inder er over 80 Aar, er der itke nie nen lidiigt til, at hatt kan leve ret lustige, og Justin imr altid inlsret sont en Sen for hanc- Jnftin er en ged, retikaiien Mand, inedeniz alle og ensnser Ded, at dn er en Ddeland.« »Me» lwad betnder da alt bette?« spnrgte Ritard in. nein-de ieritret pan Pnpi1«iininperne, lmn hade vredt nd paa Bordet »san« its lietE)diiiim,« inarede 3agsøreren, »Bei ei- eftsr Jl L?ij:n«lj·;I-ud Signwlntten til din Inder-J fer isss ?«--«i):ne:it-s, sont isslev jin-Jet, da In lnn var noglc san LIinaneder Hammel. Tn tan se, det er strevet i Eint-reian :I-.-d.sn-:s dgt fidite er Im Extlvtredfernes Oin dn san var i Liesiddelse as sehn- Teji..nnsntet, oilae net ikie Unsre niere vasrd end at kajte i Pnpirknroen Jn itin har gieri, lwad lyan knnde, for at finde dig, og dersoin du var kommen ljjem deiigaiig, liavde l)an nden Tnivl ladet Godfet gaa over til diri. Men du foretrak at blioe borie ti Aar endnn, og nu er han Herre til Her-ford. Selv oni itan var villig til at give dig sin Aw, vilde det ikke vasre rigtigt af shanr Lilli er op draget som hans Arving, hvad stulde der blive af hende, for ikke at tale om ham fele Nasste Gang her bliver Nigsdagsualg, vil han uden Tvivl blivc opstillet sum Neprwfentantz der bar endnu ikke været en Heriord i Rigpdagen.« »Hast er innen Herfiord,« brummede Ränd »Det har vi glemt nu,« afbrsd Onklen, ,,l)an har ikle Cjort Nrwnet Stam; men det er selvfslgeliq hans Pligt at time for-, at du faar en yngre Sang Arveret. Din Moder hat spat-et en god Spm i disse Aar, og nun maa felvfølgelig give dig alt, hvad hun kan spare. Justin har ncrsten fordoblet Godiets Værdi. Hans Øfteröbanker indbringer tmm en inmk narlig Jnsdtasqt, sdesuden hat han« nagte Handelsstibe, hvormed han dri ver en hewdelig Kyfthandel Justins For-stand er dob belt faa god sont min, og han vil med Tsiden sum-le sig en stor Formue.« »Alt med Imine PMqu udbrsd Ritan og fflog i Bordet med tin knnttede Hat-nd, faa at Papirftumperne ilsj omkring i Vor-relict. »Da jog rette hjetnme fra, var han en fattig Pest-it mod en usiel Lin. Det er mine Penge, shan bar druth « »Seid os tige Justins Fort-and on hin Faden Pein-ex rettede Sollt-mein »Von bat-de M til at qtvemäsit, icmhmtvildh »Warst-Mathanan vtlde Mit M bek- »W« »Gebt-i st vekre Its-L M It WMR svarede Ritavdz ,,men hvem stulde hcwe troEL at min « Fadet kunde viere saa umenneskelig, at ndelukke sin egen Sinn og overdrwge det til en fremmeM Det var et Testaniente, som Øvrigheden ikke burde have gods kensdt.« »Men Godset er nu ikke noget Zideitonnnis, og Testamentet er gnldigt nok,« sagde Onklen »Du har slet intet at beraabe dig paa, nnn stakkels Dick- Du man lJellere Viere elskncerdig ooersor Justin, saa skal sen se, lsoad jeg lau gøre sor dig.« Var Ritard redet nied store Forliaabninger over til Londdonrongl), oar ljan yderst nedslaaet, da lsan red njeniad Lonise Tarts onihoggelige Opbevnren as Papie sinniperne lsande altsaa til sl)an—:» store Ærgrelse været naiiske irnntesløst Han kastede den ialinede Eilkepose i den sørste den bedsle lslrøsh lsan loni sorbi, inedenci lsan i sit stille Sind var askgerlig paa l)ende, sordi lsnn linnde vaft salste Forliiiabninger l)os:- l)am· Der oan in gen Tvinl ein, at Jnstinizs Ejendonigsket til Herford var ndeslrideliks, og selo kliilards liolige Fantasi. soin altid spesdede ester noget noentet, nasrede ikke niindste Haab oin at note sin Aroeret gieldende Det enes1e, lsan tnnde gere, var at følge Onkel-s Raad og viere saa elstnasrdig sont det var ninligt«oversor sin asldre Moder. Men dette nat langtsra noget let Odem- Han saa ilte Jnstith sør de niedtesxs oed Middagisdordet, og da nur Woderen taecs on optagen as sine egne TankeL Eni Var det anderleded let sor hain at vinde sin Mo dki on Eilli EillisJ liarnlige Ilnsigt straalede as Gliede, og non-J Moder næslen slngte lioert Ord, lsan sagdez sclzi Zeniiy Ennlijje var nieget sorekoniniende trodis sin lander Onsoldjglsed Lilien Jnsliii aiene Lsnode itlc »Tri- sur Iliilardii nnerlelige Forlællinger on tnabeline siorsna paa nt oasre uittig. Ta sxiiilin ester Middnaen loin ind i Dagligstnen, tmj lsan lnn siii Moder og Jennn Eilli var gnaet nd isnn lkeraiidaein linor lsnn ivandredu iirol gop og sied, soni oin Linn Var kommen i snerl Zindidenagilse J noiile TLIiinntter saa Jniiiii lnslnniret tun ijendeis lied, on saa gil lian nd til insiidin Tet Var ilke liengere lsaniz muntre, lntlelige Dattel-. »Nun seg soare paa Lin-net, Fadens« lsoislede Lille da lian tog ljendegs Haand i sin og saa ined et fierligt Blit paa l)ende. ,»i!oill"et Brei-L-« spnrgte inni; tlsi optagen soln han nar as de nun-Ie, somit-rede Tanler, Sande lsnn gan ite glenit, at Lilli snaoelioni lsan selo lsaode et Brev nt spare nan. »Varon F«orte-:«eiies:i,« svarede lnin sagte, og da Jn siin stadig tnoede nied Zinnen sont-site lnin alter: »Man jeg suare paa lsansjs Bren, Fadens-« »Hvad sniieO du oin silaronenW spnrgte lJan sor at nndgaa liendeI Siiørgsniaali »Ja-g oilde slet ilke snnegs oni l)ain, l)vi5 lsaii ilke oar Robertg Fader,« svarede Lilli; »weil jeg ved godt, at der gioeis lnii en enesie Mond soin inin egen Faderl Tet ljar Robert ogsaa sortalt inig lilang ester Gang, lsan er oillig til at folge dig ooeralt og gere, sont dn sonsten Lg iuar lsan saa koste dig og saa op til dig, knnde seg ille lade unsre ined at ljolde as l)am.« ,,En snn Fyr,« tasntte Justin. ,,Hvor lcensge «l)ar du oidst, at Linn lsoldt as din".-« spnrgte han« »Zum siden i Morgens-' svarede Lilli. »Da vl koin lsjein i Gaar Aste5, og jeg saa, hvor dejligt og sredelint her er, lovede seg mig selv, at jeg aldrig niere vilde sorlade Hersord, inen altid blive hos dig ligessoin Esther lios sin Faden Men da lsanss Brev toni i M«orge5, sorandrede jeg min Veslutning, og jeg kan ikke sige dig, hvor ltyktelig jeg er. Jeg har dog ikke svaret paa bang Brei-; leg vilde sjrst have din Tilladelse dertil.« Atter gil de op og ned ad Verandaen ganste tavse, og denne Tavshed var saa lykkelig for Lilli,, at lnin itte havdc ILyst til at bryde den oed atter at spornt-. Nu var Zolen stinken i Vest bag Klippetoppenez nien Hiinlen straalede i Astenrødeng prægtige Farvespil Jniod Nord gled en Linie as sine Skyer sagte henimod Horisonten, ljvor de lidt ester lidt fiorsvandt i Far vepragten iinod Best. De sknnimende Vølgetoppe sik ligeledeii deress Del af den nedgaaende Sols Pragt, og det hvide Zkinn omrandedes med en snml Stribe pur pnrrødt on lnesorgnldt· Vinduerne i de mange smaa Hilfe nede i Talen stinnede soin ligesaa inange St. Hans-arme on Stiernerne tittede en ester en anden srein pna den dlaa Himmel Astenstilliedens Tiltrcefs ninn formt-des end niere oed Inglenesks alade .iwidreii on Troeleisnes Einm, der lød sra ank til Busc. Lilli lniilede sit Hoved pna sin Faders Arm, nie den-J lsan pintests as en iisigelig Angst og Belinnring for liende Det var for lsain, soni oin lian var den innige Mand, der tun esede det ene lille Lam, der lna i liaiiss Stad, leiste ai nun-J Oaand og drak as lsaniz Lin-ger, on nn var det, soni oin l)an plndselig lilee nødt til at dore liniven i dets VrysL Derior te vede Jiistin ined sit Evar saa livnge som muligt, indtil skrn Hersord taldte paa Lillis .,Derioni jeg nn, mit tære Barn,« begyndte shan bellenit, niedens lmn selv selte en Sorg» der var starre, end hnn knnde tmnte sin, »bad oin ikke at be svare dette Brev, for jea giver Tilladesse -dertil, — vilde du saa adlnde mig —- selv om dn maaske oil koni me til at vente i slere Dage?« «Men hvorfor dag, Fader?« udbrsd Lilli. »Don laenges ester at have fra mig. Jeg har tænkt paa i Dag, at jeg burde tage til Lowbowugh for at telegra seite. Hvorsor nma sog icke skrive?" »He-us Fader hat «skrevet til mig om ssamme sSag,« svarede Justin, ,,og det er meget tunlich at der slet ikke kan vcere Tale ioni nogen Forbindelse mellam hans Sen on min lite Dotter, og as den Grund vil det være fornuftisgt at være lidt tilbageholdende oversor hom. Maasse de slet ikke vil optage dig i deres Familie som ret og slet Lilli Hei-ford. Gar pna mig, mit kæreBarn, sont om jeg var din Moder.« Lilli reiste sit Hoved og«stod for ·l)an1 i sin fulde Heide Det var saa world at han ikte kunde se, hvor «l)endes Anslgt blusledek smen han vidste, at han havde rsrt ved heudes jomftuellge Stolthedsftlelsa Hnn sag-de i alng Tid intet, medens hendes Blil shvtlede spaa Havet Det var øiensynligt, at hang lille Datter lunde blive ulykkelig, men sdet runde vel heller ikle «blive met-e end en forbigaaende Sly paa hendes sol klare Himmel »Ja er vllliq at atte, sont du unmer- det er bebst, Judex-« W W Mia- »lsa Vll da Inn bebe mossiebcspathildm mitnqu at sen mä mit W W can W saa uns-, Z -. ,,- - -- ff. , «. W-T.. Pris paa Ug, at et Brev fra dig vil were næsten liqe saa godt som et fra miß-« Diskan gik de tilbage til den soplyfle Dagligstm, huor Rikard laa henslængt paa en San. Man kunde let sc, at ha« lmvde dcst behageligt for Tiden og han vilde uyde de mode, fwa længe hatt kunde. ,,Lad os æde og dritte-, thi i Morgen dø vi,« var hans Balg WOC XXV. Asgørelsen met-met fig De lange Sonmierdage gik langsoinit for alle Be doerne pua Herjord Blut. Kampen i Justing Jndre fandt itte nogen hurtig Afslutning; thi han gav sig god Tid til nøjere at lære sin Bruder at tende. Det var nieget let at se, at Rikards Karakter ikke var sorans dret» han var netop dleven den Mand, hans Baru doni lnwde vors-let um« Dersom han blev Heu-e til Her ford, oilde han blive den mindst agtvcerdige Herford, sont nogen Sinde havde ejet det, og Justin var over bevift oni, at Ozodset i Lebet as til Aar vilde gaa over i srennnede Hænder, inedens Rikard selv maatte tigge sit Brod. Bal- det saa ikte han«-« Bligt at beholde Ejens dummen? Men Rikard knnde ikke opgive Tauf-en om, at lmnszs celdre Bruder oed lavt Bedrageri havde tiloendt sjg liano Aw- endskønt han soste viste den fra sig sont nunet lnijst nsandsynligt, at Justin skulde vckre i Stand til en saadnn Forbrydelse Han haode aldrig lært Ielulmlietslelsa og selv oni det loa i lmns egen Inter esse at Unsre elsloærdig over For Justin, lod han sig tidt riue lieu til Uforsfammethed og Vrede, medens Ian til Andre Tider oiste en trydende Ærbødiglied Linn dank-Tede, sont lnin sandt sur godt, nted Lieslene og Bandeiny on lnm gis omtring i Hersord, sont oin det um« tun-;- Cjendo1n, han talte med Fiskerne og koni nin nmnge Jlnmdninger om Justins Tiltrasdelse as det, der nied Rette tilkom l)am. J- Fijtetnecs Hjerter fandteg en uiszs d)ietsærdig l)eds3følelse, og som vattes endnu Inere ved Ritards Nirronsrelie Endoer af dem forstod, at det var deres Plth at forlsalte deress Ejendele, — Baadeih sioæs get, Kot-set og Jndlmet, — saalcdesss at Bornene knnde san der eiter dem. Deres Zentner var Zønnesønner as den Juden sont liavde efterladt dem sine Eiendele, og der sandte-J en naturlig Lev, sont sordrede as dem, at de, efter at de havde 'br4-gt dem, skulde gaa over i dereis Eie, i lJvis Aarer det smnme Blod sljd. Sonn as Kamkter som Fru Herford var, tsog hnn sellsfølgeljg Parti for sin yngste Son. Hun kunde ikke gøre not nd as ham, og hun forsynede ham med lige soa nmnge Benge, fom han sit Lyst til at forlange as «l)ende under det falske Pwaskud kun at ville laane. Hver Tag ilagtedes Fe"dekalven, og Festdragten kom frem. Hun indliød sine Naboer og Venner sra ncer og sjern, at de stnlde komme og gloede sig med hende over den lasnge skisonede Sm. som var kommen hieni, og der fals te en Ruekke as Festliqdeder paa Herford Slot, som ingen af Bedoerwe var M ser. Da Rikard fort-alte Louise Dort, at hendes vels ,» forvarede Hemmelighed havde vist stg at vceve gansse vcerdiløs, følte hun det sein en stoc M " .-v . vilde næppe vtro, at lian talte SAUMIICI T der-etc at der, naar alt kotn til eilt, W noget Bedrageri nied i Spillets Hatt M M U hende, sordi huu havde vakt Forhaabninsek Wiss-, som hans Onkel saa hurtig havde tilintetqjdtt, II M var endnu Inere opbragt over, at Papierne W M « sig ikle at have nogen Værdi. Da htm bad W II II faa den lille Silkepose, som hun hat-de gemt paa i ti Aar, sonrede "l)an, at lnin llavde kostet den sra sig i en eller anden Grøst uden at ane, hvor meget han det ved saarede l)ende· »Din Onkel Watson stritten at han kommer her over i Dag, Justin,« fagde Fru Hersord en Morgen koldt og afnmalt. »Det er nu paa Tiden, at der blivek gjort noget jor Dick. Det maa vcere meget haardt for den staltelsss Dreng at se dig indtage hans Plads. Du nma kniste, at dn itle er født Hei-ford. Dersom min af døde Mund oilde lnwe lJørt paa mig, kunde jeg have oist l)k11n, lnior nretioerdigtdet var at gøre sin egen Sen ame- : og endog trole mine Øn"sker. Hvad der er rllet Tal viere Ret. Men gamle Rikard Herfiord lmndlede altid nden mit Vidende, og nu maa min stat lelsxi Sen ljde dernnder.« »Im liar endnn ikte taget nogen endelig Vestems nielse oni, lworledeg jeg vil l)andle,« soarede Juniu. »Tet er et vanskeligere Spørgsmaal, end du kan twnke d1,1. Vil dn have, at jeg fkal lade hele Godset gaa fra niig over til Rikard?« ,,Tet siger jeg ikke,« svarede Fru Herssord noget detnsiitcslig, »Rilakd er tenimelig ødsel med Penae Men 1eg tun non den anden Side sheller ill.- glenune, at hnn er den rette Herre til Herford Hei-.- lmns Optrcei den ligner tin-get mere en Eiers- end din. J Morges satte han en af Karlene ordentlig i Rette, og det vilde du aldrig agre. Enhver kan straks se, shvem der er fjdt til at være Herre« »Snarere sødt til at vcere Tyran,« sindvendte Ju stin holvt vred, hajvt bebt-det. »Don liigner sin Feder-« vedblev Fru Hethkd »man behover ikke spsrge ow, hvem der er den rette Heere til Herforids Stakkels Rikardl han er We pcm sitt rette Pla’ds. Han var kun saa ung, da han sorlod sit Hiem, og han hat fortalt mig, at han var netop M Bei hjem, da han fik at vide, at hans Fäder var djd uden at sefterlade ham en Ore, og da drog han bedrls vet bort igen. Dersom han var kommen fjorten W tidligere, vilde han have trufset sin Felder i Live- CI smange Ting vilde da voere blevne anderde. Det var et Skibbrud, som hindrede ham i at komme lijem l rette Tid. » ,,Du unstet altsaa at se leard som Herde M Herfsord?« spurgte Justin. « «Jseg Insller, ihvad der er ret oq Wust-« M hun. «Jeg tror lkke, det er ret, at min stakkels Sis skal viere en Tigger i sin egen Felder- 0us. Du W ikke finde dlig i, at en freman spm stkle Mk M med eig, vom og jagede Lini og m ud as M M er Mod, og Blod er alttd tyksere end M- · Ret, oq Uret kan alddig dlslve Ost-« , v ·