Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 30, 1916)
h Tre IIf minc VcnncU Afbettlins paa miu Geld .- af . eII gainmel Feltptcrst, Forfattek III »Prmften I Kring og til ,,EII«I-II«. (Fortsat.) F IscII OcIIIeIsIIdIs IIIIr Helgcscus IIIIIIITIIIIIDO III-I IIIIII VIII rflcr :IIIII-:I Eint-. VIII-I III-IIII":II, III chI IIIII IIIII IIIIsrsc TID IIII FUTIIIO III III IIUIs I«II-I· III III-I dTUigisz .-,I III-I IIIIk IIIIIIII·IIIII"-« IIIer IIII II«I-IIIIIIIII·I J.I«IIII"II, DiI IIII lgz IIIIII m IIIIIIIs Driyc III-uns IILIIIIIIIIIIIL IIIIIIII III-III IsI IIIIc IIII IsII Lands-Un III-) ;II’:I«II .x’.s..-."»:.«II·II«I, hour IIIIII tIIIIIII IIIIPIIJIUTIII IIIIIIIII nor-.- IIIIIIHIIIIIIIIL Her IIIII IIIIII IIII da EIN-Ier LIIIIIIIIII ::.. I.c .;I.-:I ;1.«»III andre IIIIIIIIIIIIIIIII Im Inn-DI- IsI JJIIsI IIIIII I IIIIIIIII TIIIIst III-r IIIJ IIIIII EIIrIIIIrIIIs stII IIII III-III:I- IIIII dIsII lIJI lich ZZIIIIIIII, III-II I ,-«.-:I I:I’ LI ·«-IIiI-I IIIDc III Iso Haue-, EIIerkoIIIIIIIsIse III IIIJIIIIl Pak, IoIn Mem-III dIII Zum-ums IIIIIIDI III-Im ..IIII, VI ;II.I««rIII, IIIIIIH sIIIIrIII FiIsIIdI-r, IomrIsciIIIn .II’II.II- --.I.I III-I IIIIIsr IIIIIIsdte IIIIIIIIIII III IlIIsIId-1—lwr,1, hII IIIIIIIIIs .III:II DIII de gIIIIIle IIIJIIIEIIIEIIII PiIIIIgIIgIIIIdcr, IIIIIII Iaa IIavdc IIIIII jo dog IJIIFI IIII Jul dIIII TID der III-s IIII QIIOIIII XVIII-: «.«IL:,Ic «I-III-IIIII.IJc dar IIIIIIIIIIIIIITII III-aus« LIII UIIII«IIIIIIII, IIIIIII IIIIII .«.II IIIIIIII op, dIIII LI.I:I I«.I KIIV III-ZU IIII III-d III-II IIIIIsI IIIDIIII MIDDII-,1, II LI.III lud jin-: to III-irrer TIII.I:I, d-.sI« IIIIIIIIIIIIIIdIl zur :I.:I-rIcII IIIIIIIIIIIJ IsIIIsr oIIerfIød-ge, Imm- erI c-: ZIIIICIJIIIIM Im III ·Ik tIIIII fIsIII LIIII IIIIIIIIIIs III EIIOIIIIIITIIIL cftcr fIsIIk .-I VIII Hunde gerne IIIDIIIduci III III dIIII IIIIIIIO LIII dem-; IIIII LIIIIIIIIIII III-d IIIIII IIIII III ZIsIIIc ZIIIIIrw IIIIIII III cII III-I IIsup TEIIU IIII III-teuer IsII IIIIO Pisa TI IIIII. LIII LIIItIsnIsII Im dIsI LIIIIII Iin ror NIIIDIU IIIIIII Ist VIII III IIIIIIsJ VIIIIIIIIr IIIIOIIs IJIIIIIIe ug Ida-share Ist Par TIIIIcr IIIIID IIIIIII; dII drIIFlIsdIis « un IssI LIOHIIIIIIII chIsr , IIIIsr cIIdIIII InsldIgeIe LIIJIIIIOIIIIIIIIII IMI zum cIII NIIIIg onI Flaum HIII I. Liwbec, lIIIII »I·II.I—: IIII IIIIIIJ HIIIdcrsdag, IIIrIIIIIIlIsdc «:« cII III-III I«-IIIII-I«1Ios:s L)I«IIII III FWIIIIL og O.I IIII der IIIflIgt til; sIsIu III-I IIIIII kIIII IDI, IIIIIII Inn IIIII III-Insc, III hmIs Gasftcr III-O IIIII IIIIscht som IIIIIIIIIt, Ihm-de- III out ovcrflødige VIle og III chI godr VIII; og IIIIII IIIIIdc da reI glasde iig foIII et VIII-II, IIaar EteIIIIIIIIIIIIII IIIIID Ina IøIII-t, al ZIIIaIer Io II drum-: ,,T’.I1nIImI-I, IIIII III Ejdkrth IIII IIIe III Ell-Im IIIIIII III MIddIIIImIIIm IIsvss!« IIIIso IIdIII-III1II-. III-am IIIIII oIII ,IkornIIdsag-.«II oIIr fasrdIII III-»so jIIIe TjeIIIssIcsager, var ch IIIIIIH størnc FIIrIIkIjIIII-, IIIIUIIIIII I dcsII IIdec T.Id, IIUIS IIIIII InIIIItte san Nu III III IIJIIII IIIIII IIII ZJIII IIIed csII VIII I HaaIIdIsIU tin I II: III-II IIIIr haII IItrIrtteIIg. EIIII IIIIr Peter IIIIIIsJ WIVDIY IIg IIIIIIr han IIdec forlnjtet IIg IIIIID l)IIIII, gjl l)IIII IId tIl fIIIIs Hunde Saavcl Bestafscsnlwdrn af dIIIIIIIO Forlystclsc, IoIII SIIIIIIII Peter var, IrIsIIIIIIIIIr III IøIIIIIIIDc —ZIIIdIIIII1, eII IIorfk FokfIIIIand hnr gingst III V Veso-I ljos Helgchsm ZIIII IIIarI ILJIIIIchIsII var IJIIIIIsl IId, scIsIIgsJchIssz IIIIII LsIIIIIIrrhoIIIIch vod en egeu lIvIIIIIdIsrlIg Zwij III IsII III-Were scIIIIIIIIsIIIIasIIgcIId-.l Melodi, dek, staut jcg ikle Morde den kundc IrcIIIlIrIIIzIes III IIogct auch cIIO cII IIIcIIIIeIkIleg SteIIIIIIe, Ilke dcsIonIIIIdrc III-Urs, IoIII IIIII den ikIIIdIs komme Im III-II simg III fIslIIe Vom-lich der var IIIrtIIIcft del VIIIdIII-, IIdIsIIfor VIIIIM Stildvagtcn swd postcrct. Da chtIs Iorclom IIIIg bIstIIIdIerIgL gIt jcg fIcrc Gange thI III VIIIdIIet for at II-, oIII dIst IllIs olligevcl var SkildvagthI, der Iløxtcde paa chIIIII III Iyndeklige Maadc. Mcu III-er Gang, Ieg I deIIIIc Hen sIgt Iorlod nIIII Mon Iwrte Boden op, og, IIIIIIr szg com tIl VIndIIet, smd StlIdvaIItIsn og sIIrrodIs LIIOII for fig, og Iaa IId, IoIII lIaII tIrIItIe pcm alt auch cIId m IIIIIII. VII-d cIIdIsIIg at holde IIqu rolIg paII IIIIII Plodö og se IIIIg IIaerIIIsre onI I Vcrkelfeh eiter at FlsthIIIIgen Igen var begyndt, opdagcde szg IIIIIIIdcr, at det var en Doncpap (Pelcr), der Iad og morede fis paa denne Munde I sit But I den IIIIItaIte Krog af VII-relict, kIvor der Isaa Grund af Slysningcn fra VIIIdueögardIIIcl var tchIIclIg dunlell. Jeg vldste vel, at Dompapcr Lande afkcttes til ast flsjte IaIIIIIIeIIhæII grade Stoffe-D mcn havdc dog Itte trock, at den luIIde gsre dette med den Færdlghed, IoIn her vlrkelig var Til fcrldet, lworfor det ilte lidet morede IIIIg at siddc og lytte tIl den lille Lunithrrdige Sausen Incdcns den III-j tedc den eIIe Melodi met dIIII IIIIdIsII· Da vä havdc ijIl Middag og drum-I Koffe, Iørtc Helgcirn IIIIg, IdIst III, IIIIgt as Imns kchsstc JIIgtIIIIIIdIs, IIIlmadIIs eII III IIIIIII Iorcilaaet Spadscrctuy Ist-II III I dIIII III FloIIIIIIIIIIdaIIts boligen hsrdnde ruIIIIIIeIigc Hauc, hIIor lIoII IIIIvdc IIIIIl vorige JagthIInde. Hauen danIIIsde cII langagtig Fir cIIIIt, ved this ene Langiide III Hundeljuse var auf-ragt I Indbyrdeö lige ftore Afslande Im den cIIc Ende as Haven tIl den andeu. Hundencs Las-Im IIIIk III-d cII Is beIIde Mag fastquort til et udenior IIIIIItlIge Hundehufc qaaende small MAme der bot-es of en Opstundcr for hverl as disse. Fthelig kunde eItlwer Hund pavfcke et lIge langt Stykce from og Ullmgc udenfor sit Has, nems lIg Iaa langt, Iom Opilandererne llllod Ringen I Lern ken at libe« paaMIrkvætket Wesens Iornsjelfe af dem- Jndwtning beswd nu, Iom han iotklarede mis, deri, at 4hem Mög plejsde at spadiere en Stand op og ned I den lang-. III-d Neptun-riet qaaende Gang, oII paa dem-e Wer-tut Ue III-en lsdfagedes as alle ssiue Hunde, idet W af dem, efteriom bem Mferede inhi, Iulqte M M Gipse, der m levnet den at be me Its paa; on nac- den Ill- hmde komme Immer, M M at se eiter dam, mode-II has Imtdlektld M komme VII fulqtes III de andre Hunde, Indtll han atte- kom foddi. Saale gis del Im lhele Mai IM Wz up og net-, Irem os Albas-, Ibet Cundeue Im IW mal-« tu denne daqllge Promenade, fem- dere« one-. ji«-M pqode sont-Im mIg den-» III vI WWCIMISMMIIL »Du-at allede ask-us Mwnudafdemwe og Male ps. oq da m, M its Mc haltet feil iet- ist-me ca WIW M M dinlehmch Mit M ve! M er Ivr at kunne forma hvorW m schr- M finde M I en Iaas baIIWZ MisJkrprfImdenue Spadieres wkMMWWWMMILIM Par Pistoler :io;·1le Jlar ritt-r, da Helgesen J.:r min mandant i klieiidixiiiara, lmisde den saldneiI Fani.lje er saret keins. ag lmisde gjurt Zorspg paa nt saa Pile lerne txllsaise, nien linn haode svaret, iii det nai« Iniiiz Trankst-, s.-in Ljan ilfe iiilde as nied. ziidget eiier tani W -Ui"«ij«ii· a; den Ineclienlnirgile Olarde eti zijarde Exsjtzissen sin L«in«-.ii·tiiiiig; l)an kom anden Wing, og lud noale Ord ialde eni Enge-h og Helgesen fartalle niiti ieln, at denne Majur dar en aiierniJaDe l1.»:)agelig zllinnd « nien Pisloierne sit ljan illi-. Tilsidsi inwde Familien saaet Ztarliertugen selv til at Znieregsere sits sar Zagen, nien del var saa iangt fra, at det lisnlp iil at ireinnie deiiO Lille at Helitsesen net-an nn saiisii en Foriinselse i at sige Nejl eilei«, sani linn udtrnlie jigc »Im sorsilrer Dein, liaii saar dein il"le, ani Zian saa dar Etsmiognlen sei-ak« Eis-gen Tid eiier ldni en inc get rigt nimllirdt sit-zier, ais i.)iliingte at Im Heini-sen i Tale; det var haan Wrende at bringe Hexgczkeii en Onnseiinnd til Fiirciring ira Eterlierluqem da deilrie havde l)nrt, haii ønslede en Hund as ndniierlet til-ice. Delte tunde lmn ille inodslaa: Familien fik Pist»-lei«ne, og Hunden dlev Delgeiens Sialtlled og lilliedm lsan saqde oni den: »E» saadan Hund bar sen aldriii liait Muse til; den soger itle zugl, den aer Fimlx ja seg sariifret Tent, den Mr Fugl.« Det uar i Januar Mauned isclä Heltsesen hande gjort en Reise til Rindenle uki war vendi glad til dage, sdrdi Inn ued andre-Z Hin-in niente at have san-et sine Penaesatier i Orden Ta ji«-; dringt-e Ljain esier Hienikoniiieih uiir lian saa inderliis sernissjeU sirlnlte med Lin lieke Taaen iaenneni lagde Pliner sai Brent tiden, gav niig Lainshninger ein Feinden uJ :.u· sont et Mennest fra Tini-: Hierie en stor Eten er dirltet Eoni sieduanliq iliilde ieg ie- altinx Fiiiaiierikh der ventede naa at satte-J nd i Marien Odderne nede l weidet-ein ined liniz Opdraiielie lmn iin snart T)-.1al)ede at uasre sirrdiw Frenitiden lau sna los for i)ani: og da ieii am Aftenen lag Llsiked nied Inmi, anede ingen as os, at det ein« den fidsie. J Zlntninzien as Januar blinde han beste-in en tilapiagt i Hollinsssted ug Eiaude sendt Jndbydelser til sine Jngtvenneix Besten fis-n isidlil iJaude viere-: snnitt, var iinidlertid bleoen rimt lg taageh og loni ginge der-as tog hauste gainle Eidam-, Gigten, niere sat paa liani end sa«dvanlig. sit lade Jagtrm hvartil alle Far beredelser Var zijarh gaa over-stor, vilde han paa ingen Mande; han tdg nied Og bleo derade nagte Dage; nien sont en Folge derai var han vierte, da han toni hieni, end da l).in teile del-nd Tet liørte nied til ljansJ Egert l)eder, at lian nødjg vilde lmne nied Lieder at Unre; hnn var nackt tjl nt knrere sig felv, nien, nagtet lian denne Gang siadig anvendte sit llniversalniiddeh Dolde baisunpe og en Ende-J nnd telier i, saa var del lian dag ikke innligt at saa Bimt med Fortelelseir Endeläg niaatte han betueninie sikj til at lade Liege-i konnne, on det syntes easim i Beglnidelsem sont unt det vleo dedre med dani; incn sidst i Februar Moaned tog Uligten voldsdm Oderlnmnd og flog sig paa Brunet, san lian inaatte aaa til Zeugs-. Der var i denne sidste Tid, at de, der lioldt as hani, selte, livor han triengte til lvlns delig Onilni og Plesez men lnm oilde ille niodtage den J fin egen Hiisyoldning havde hart ingen sloiiide; inen der boede i smnnie Hns en Mand, lioists iedle Hniirn forst begnndte nied at sendi- Bnd, og soni endelig selu stillede iig i Toren til nun-I Zouevasrelse, og fande: »Mit cnaa jeg itke komme ind for at plese og vaage over Denk-« Inen han vilde itke; hun iit del Zuarz »Nei! nejl det iiøres ille nødigtJ jea er saa stiri·l!"« Zogdunimen tog snart dingten fxa den surrte; den blev til Lnngebrand, dg den sidste Kanup begnndtex den var voldsom i slere Unter-, men, nogle Ljelslitke sur det var sorbi, blev lian stille, og lsans Aniigt fit det gainle Udtryt. Det var oni Formiddagen Fil. lU den 28. Februar 1858, at den ganile Helt gik dort; itle doa ene i den iidste Stund, nieu i stredfen as Ven nek, der stede om hanö Sang· Hvor skulde hans Hvilested viere? Nogle mente Rendsbokg, andre Frederikstadt det blev dog Flenss sbotg; og det var vel det natnrligste Sted, da han der loni til at ljvile ved Siden ai sin bedste Ven, Schlep pegrell Bisasttelsesdagen koni: i den its-re Forlsal stad den aabne Kiste, lwotom hans Venner flotkedes for at lage Asfted Han laa der, sont oni lntn soo, ined en Laur bierlrans om sit endnn brnne Haar. Heer var nun sinnt, eg hvor kastede hans Alniigt i det sidfte Øseblil et helt utilslsret Billede tilbage as al den Godned eg Ro, der boede i hans Hierw- Jeg kan i Sandhed sige, at aldrig hat sog set et Hoved iaa plastht sont bang i Dsdenx det var iom en dejlig Marniorbufte. Han blev sulgt til Mrkeni Nendsborg as en jtor Maoiigde Menneiter, hsje og lanc; foran Kisten blev den holde Heft spri, nogle Dass efter blev Liget isrt til Flensborm der hviler det endnu i Fordentnlng. Neste as hans Venner flod just i Legt-eh med at udstede en offentlig Jndbydelie til at lætte et Mindes mærke over hinn; men Kong Frederit den» Syvende lod os vide, at det blev»l)ans, og itte vor Sag, at iastte dans tro Tiener et saadant. Rade ten nu mdelig tll Stutnlng vil give en kniete Karotieriitlk as min gamle Ven, da vtl det maaite undu· mange, at ses besonde- med at fremhæve en Gar-Rad som hebe hani Slv just like skulde synes at have met osnst til at ndvlkltz sname vel til at til « tntetqtrh det ei- W Moden-ded. san var t Sandhed en belieben Mand; dette vllic ils like deri, at han stulde W nvldmde sm, at bog lzavde Hist sit·«-Iodreland en Wirt-set Tsseneftr. sos at him havde sth M Ort-dek der. var blasen slnnn til Delznnen den MI- ftg blandt andet deri, at han i allerhiseste M til-te M generet vsd at tm imod nagen lom Mit Ists-Als WtN "«mrsisenmllgtat inade-Wdan runde .· anngtdervarTalevmsllgh hanknndelm det, "«·MIst. Ist fikin- men mit W M, sandt stÆM ÆWMdeinspshlxpiaa · W MM MW tsdd W Umw ntattglez det var blevet ham ooerladt at bestentnte Tagen gattste ester sitt Lejligljed; lsatt hats-de give-: Lein- Jtn at tot-inne, vi vetttede hant lige til det sidsix - — niett Sinn tont ikte. stredetik d. Eintettde holdt personlig tneget as .«.: geleit, ttten tttan tttnde viere vis paa, at ttaar dar mit-, ellets ttttar hatt ellers traf samtnen ttted Kt ttett, sank-text itan : en eller attdett Krag; da Kottgexs engang paa ttitiictszsddrg Slot ned Taslet settdte Lukas den for at sixte l)ant, at hatt viide dritte et («i’)l nth Steint, ltlett ihn saa end as Undseelse sont ett n: Pfg-tu Matt nmtt itte tra, at detttte Lust til at itolde tsn tilltatte laa i zislaaeliatted, eller deri, at ltatt ikte forstxf at denn-sie sitt i de ffornetttnte Fit«edse, paa de bont tttttsttez nei, dette inu- ittgettlttnde Tilsældet: allen. det, ttt ltan talte Jtanst og Ttht Iigesaa rent og sln dettae sottt sit Liiodetspzsntanh gav hant en Lord-eh tust istw Etsttt traadte st"ettt, oar der intet tttnsgt on paatagen nte.t tin-set irit og stntttt i statt-J Ftettttrtedett Mit-) denne Liestedenlted itattg itattss ilndseetse og Brit-it set« at sonst-e i Zeiss-alt ttted Tanter samtnen O « det nat inntsieligt otterltooedet at saa itatn nd i Z ! statt, saa tutr det rent ttntnliat, ltoiszs lntn sit at ttide, n: der ttntt Tinte-: stets Etat siddet ltocs !)attt, credit-ist« sen et« kottttnen ittd og Itat tneldt et Par Dann-L s øttskede at tale tned hantj Inn tue Einen-J ttontrttatth.s s hatt hattde Licaatetn det« ttttt k« eslejt«ittg:tilstttttd, ttteki hatt sor ttltthelia op og saadez »O! kan sen itte »i.1t, Ja De ttil tale nted deutl« Bøtn derintth dent ekstede statt Httot oar stand Feud, ttaar ktan ret tttttde sortale dettt oss goe Iscttt ere Titslet i alt; der vat« intet san galt, at de is ixtttde sit Leu til det, satt lange de ottr itoii thun. »Ist et stta ntarsotnt,« sagde l)an, »at se saadan en lilic En- kontnte issent til sitte Forttsldte og ttise dein at ·.. set-ed gode Fertttattinger ttar ttttret spildt.« Ze, tttre thn Li» tnsd insd«t, tntor oste Etan besoasriiggjorde Ty-: Ltsdt«a,telse sor Tent. Tet« oar ttosset forttnderlixs barnliat i ltelc ttattis .I.’.i:.it«, dersor hattde lnnt en sjteldett Watte til at ant ,t.«t.ts;- Zioldaterne; hatt satte sitt aldria, sont tttan statt »,,tt.m den ltøse Heft!« stratttntede sia aldtia op, sor at nannte sig ett ttttaturlg Højhed Hatt runde-, ttaar Jan blev ltidsig og sik Bet«sa«rteraattg, blitte sont ra sende, tordne og huldre, stselde de Oisiterer nd, der stad ltant tttertnest, og sottt lsan holdt tttest ai, saa, sottt ett as dent engattg sagde: »Den ntisltattdlede ntia sor tttelja, sont unt seg var en Drettg;« tttett en Tinte estet ilstsd ttan det st·it, at hatt battde lntndlet ttt·igtigt; og Statt sitttttntede sig da ikke oed at bede ant, at det tnaatte euere tsletnt Mett itnod Soldatektte onr itatt ltestandig satt-i og ntageløsJ ged; hatt satte altid den stsanste Zol d-.«it sont Hirt t, ntett dereiter totn not-e; ozs ttan ltaxxse Ell-steife for detn. Hatt ltaode ett eaen riskant-e at tage dent paa, var oel itke langtira i Fredsttd at sortasle deut. der tont i tttrrtttere Verørittg nted ltatn, ligesettt Rentene; tttett der ttar ingen, der tttere slod paa derei Net end l)att. Haude lsan saaet ett Oppasser eller ett Lt·dottttattt-:s, der ttar mindre begavet og la-roillig, saa bat intn sitt ikke ad, sont saa tttangett ttttg Ossicer i tt-ldre Tid, ita ltio·.-:s Mund de istesligste Stieldgord led: nei! de intrteszs aldrig as statt-I Mund; tmn tog det tie nttttligt, tttorede sig over det, og lidt ester lidt lterte Heiazttelsen sor ltattt dem at lutke Line og Orer bedre op. Et Var gattske ntorsottttne Etsetnpler lterttaa tan jeg itte nasktte tttig den Fsorttøjelse at unsere. Zottt ttotntnattdant i Rettdsborg havde Helttesett et Par Lt«dottttatttser, enten Dragoner eller Artillerister; de stod gerne i Gattgen soratt Jndgattgen til Vasrelsers ne· Ettg.tttg, da jeg lottt til ltatn, ttilde seg, sont seg var vant til, gaa lige ind, nted bleu standset as ett 9lt«t·:lle rist, der ikte kendte ntig, tttett spat-any lntad jeg vilde. Da sea lsavde sagt ltattt, at sen oilde til stottttttandattteth erklærede ltan, at seg kttnde ikke tontnte ind, deksom hatt itke ttteldte ins-»t; tun sit saa ntit Nimm og ,1it. Da seg sortalte Helgesen det, le hatt og sagde: »Au, det er ett prægtig Jan-! J Gaar kont ltatt ittd og nteldte, at der var en nde, sont oilde tale nted tttig, og sda jeg saade: »Du stal altid sige, ottt det et« en Militasr eller en Ci vil!« saa kont ltan noget ester ind, og nteldte: »Der er et Fettentintttter ttdettsor, sont oil tale tned Obersten, det er et civilt!« -- Han er aldelecs ttbetalelig; jeg ttar sagt til Oberst G» at hatt dog ettdelig tttaa lade ntig beholsde l)attt; tlti jeg ltar stor Forttejelse as ltattt « Nagen Tid ester gsorde starlen hant en attdett For nsjere Udettsor Konttttattdantskabsboliaen var Fast ningsgraoeth og dett llskik itaode ittsdsneget sig, at Be bocrne kastede alleltaande Tittg, sont døde Hunde og Watte-, deri. ——— Oelgesett sorbed det; ttten en Dag, da der sasd ett ltejere Ossicer inde ltos ltattt, ser detttte, at der kotn ett Lasredreng og Tastede noget ud i Vandeh uden at det ira Vinduet knnde see-, ltvad det var Eiter at Helgesen var gjort opmærksom herpaa, springer hatt vred over at se sitt Besalittg overtraasdt ligesor sinc Os ne, op, talder Ordottttantsett, og siger: »Spring straks over og se, ottt det er en Hund, sden Dreng er ved at drukne; er det det, saa tag ham iNakten og bring ham Stettin-M Ordonttatttsen sprang as Stad, og sra Vinduct saa de hatn kam-me hen til -Drengen, stille sig ved Si den as ham, og optnærksotn se ned i Vandet; derester kam hatt gaaende gattste lanasom tilbage Da edelgesen m- Djren ap, og sag-de: ,,Naai Ihvorsor kommer du it ke med ham7« toq Kerlen til Ihnen med de Ord: ,,Det var, en Kat, Or. Ober-fu« Helgesett blev ikte vred, staslds te Me, men sagde: »Du har Ret, min Satt; seg talte so tun om en Handl« Hatt tuntde godt biete over med andre, naar de stog seit; og hatt tog det ist-e ilde op, ttaar nogen var i Wivl em, thvad Vej hatt skulsde gan, endsksndt der ikke sandtes mange mere sttarraadiae end ihatt selv. Naar hatt handle-da stete det rast; Bestemmelsen var itte en False as en lang og nejagtig Beregnittg eller Besen as set ellenjmebz hatt var strakö ssæedig. Denne Egenskalt, der i Aaget bitte sie svm den urakkelige Wandan wlsc, der Mc lod stg sorswrre eller overraske, den viste sig ogsssaa til andre Ader, i mindre Matige Sager, der ded, at hatt, ndett at betet-nie sig, valgte sden ene tigtige Bei- vq det san snrttah at det var tydeligt n«,ok at sau W var hatt- Nattte anlegt « ? - It ltlle W vil vise det. Treaarsidagen efter . W ved M sasd jeg iotn Essetmtddagen nase hes kam-. der da act Madam i samme Bat-a M W i en W. I W M .«««-' -.««i Eis-: Liec tunnne en stor PruisII-is«x...k ns nnsIu Linier iIse an lre iGeleddet, een i en rot-, een i in ein«-, Hi : In main zisnixz de reIIraIsentIstI IIIu «Ie LIIIs wwin Rai-Ver! - Ved Te san, nnd ieg inII«:«« ,,:ls’I--«J : lag-er duin nIsI sagte-nd III·I·-:sle1·-.s?’ «- I«-,:«-.II--:I szst CI nnnr niexIei lnIiLirI nd og I.-.I:.«j."· .I«Ie sie III-In gener »Und IiI O«).«.«..«, ,.«1 I’.I.-..- Z . T- ins-U .I,I de lmide IIIJlIr d.s:i:;-.:’..«:» ist-« J .? . Lii »i« iInlIi-,I«I7n«, at denne ;Ieninie Mai · HI-. in »i·.s . « Inia IIar den einI ci,iInII-; IeiI dick-i .»nn, « .:: j, «ii1kz«.·1idet; Ins:: I: »An :II«.« Lin III» sei t«s«-. «-«;IenPrJus-3sion. :I-«..., ten nk »Is- Man-d der suni -»."ICLII.«-«en iI«.. EIeInx·. iIi nnnIi - Inkslellige Land , iIzI un der Inn ;.«- du«-s » »s,;.i.I nIiiIIL I.I.. ».":1·e1 en sidr Illseiineilelen.«.«1,« Incxi Csei IInr langtsixi Ti-EII-l der Jan knnde nol i « ..n Zwil, sont Tun i::·. :«: « Hase List III! Inn .-I Iinådlsde 1".1:1:, Un lade i.«.- »O en ir? Sein-III eise fik: ,,")cej Tan List ink «i«, Innn :--.I«i—;- drin innrer Den L.Ireii!« Ine» «I« de «-.-.n;....» »I. »p. Hi ;...;I»- let Lag nt tiisniIII JI XII s «!O:.«-.".I :i:.·:" »:iI; LI:;,I.IIi-,I Iig TI.:.:. « . zdx on der er en IIitrerlig Eng, at der IIar de, soni kunnte-De sig sein«-, JII sein liedwg IInni sknnnneligl Hund der lsindc hier«-ins liertil II.II· Iscl sahn det, at lInn ret Trss .IIx-»s »den ! II« fis-rn .« sJIn : Iris-. , Im IIiMe IN fie, Liend II«.. .-:«. .«.i:«e Inm- .«.i;:: :-.n« I i .Ii iinde Inn- .-.lI":dch·, lIInJrIkTs .;I«i znns de wiss Ein LIIliilliin Man iln de i. Lilgk link-«- ».,.:.;nni de Links-Jan Ined i,.i"» «I»i«-: :In, nt innn i:I;.: . Iodt « .I: « -.. ii «,-.-s.s:», :.:: iIn I·l.iII Isnd en: IoI at Iaa der nnd IIIeni. dew Iorlangte iIan ifte ineIIet ssine Vennerx InIar de blut, ju lcengere deg- bedie, Uils de sidde og tnle ined lIanI oin Litterntnr, Ferigvoegivens lIedeI-, Zagt dso., sna var lIan tilsred3. Hans asdle 5.nd uisle sig ogsna deri, at Esan no dig vilde lnwe Fjender og altid var rede til Forioning. Tut er nIig san trøsteligt, at jeg ved del Inn, aI nun gik lIIIrt nden IIt nie-re Mag til neigen Den sidste Aften, jeg t.ilte inud EIani, eiter at have siddet nasslen lIele Tagen LIJLi lIani, ldIn en Mund paa Tale, sont var ded, Inen sdns Hei-gessen niente at have Grund til at lieflage sig uner; de lIaIIde vekslet Inange oII sknrpe Breoe« der end nn var i Helgesenzs Bange» ,«:1cn,« sagde han, »ei« Mun den ded, og nn niaa der ikte taless niere onst det.« — DII jeg spnrgte lIain ein Papirerne, spare-de nan: ,,De ligger i en Flusse derbennU men der er sit-ever udens paa: ,,LlI«i1-Ide:»«, lIoisrs jeg selu ikke sknlde saa det gjort." Ta iInn dIIde, var de brcendte Linn var ogiaa en godgørendse og hjoelpsdnk Mond iInod dein, der trcrngte Tet knnde knibe yaardt For LIam selxst nien derfor lIeLIønede ingen at ,I.Ia iiinIi«:IeIi im IIInn Det var Inangr, der søgte hom, itte alene sot at lIede uin Penge, i lIVilfet Tilswlde de altid iandt EIans Haand nahen, nien for at hede onc jin-III Familie Mant te iIan end Inrgte iig selu den Wut-de at :II.I»)e nied Pengiy intde der innen nar, san nnglede lIIIn aldrig no gen nt tale lIanis äng, nnar iIan Inente at knnne gøre det med Rette. Derfor gik den simple Mund ligesaa dri iIig til IIInn dg ligesaa glad sra lIani, sum den- der stod hanc inrrinere Han laldte sig selu ,,en meget slet Diplomat,« og der var han IIel oIIsaa, skønt det kan voere et Spørgss maal, unt iIan nilde liane unsrer slettere end Innnge an dre, hviii Diplonmtsien nat blenet hans Kald Ekandii nav var shan IiatiirligiIis, oII i 1848 niente han det fulgs te as sig selv, at der our et solidarisl Ansvar intellem Sverrigsdilorge osg os; lIan tog derfor iInod iLønenskjold sont en Vebnder ns en del Haer Ankoinst, vg, ester Ska get oed Zlesuig, skrev lIan til en Ven i Norge: »F 81X2 Time lIar vi kasnipeh ogsaa for eder; tlIi vi unser os her sont Sknndinooiens Avantgarde Paa en Tit-, da Europa staat i Brand, vil da vel Norge og Zsuerrig ikke roligt se Paa, at Daninark underkuesi Hat den nor iske Løve tabt Hellebarden og Kløernef Tiden vil vise det.« Tiden oiste det. For Reiten besattede lsan sig ikke start med Poli tik, stent, socn han skrev til samme Ven, »I«eg eI poli tisk Uolitiniesier sdrnden Inilitirr do. sog Sind Lied fwad mere endnu!). Vanen mir-ja Tingene letters-, inen inc get udehagelsge bliIIer de —fledse, bidrager ogsaa til, sum Frnnskinanden siger, »at gøre ondt Blod«, og er altsaa ingen god Kur niod Rhenniatisme og ()5igt, der, sum du ved, underlian bespger din Ven.« Hans Politik var at gaa hnsorhen kIan sit Besa linII; at gøre alt, san godt lIan knnde. Nasrmest ;I.II· inm vel, sont de fleste ældre Militasre, Helstatsniaiid, IIII yts trer i et Vrev 1853 »at det nel var vaer for Taninart og hele Skandinnvien, at vsi endnu flog, om enddg et Par, Dommedagsslag, nnar vi kun havde Udiigt der ved at 1erjvristeTyskerne Holften og sætte Standinaoiens Greensesten Ved Elben.« Naar vi ikte alene vil have en Stildring af de be rjmte Mænd selv, Inen vi unstet ogsaa »at tigge ind ad Vinduerne til dem,« se des-es Das og Hiern, daglige Vestæftigekser osv., saa er det jo, fordi vi trot, at liste som sdet jernsholdige Band farver den Jord, det lebet lgetmem, saa vil ogsaa disse Mike-nd paatrykke deres Om givelser et Prwg asf dem sebv. Det er jo af den smnme Aarsag, at Oi ikke wies med at höre »Im eII Mand, meu at det Spørgsmaal komnier frem, dersin han interes serer os: »Don-Jedes saa han ud?« thi am end Zjælen alsdrig bliver særdlg med at indrette sit Has, Lege-net suldkommen ,,kmnsortasbelt«, saa er der ddg ingeu Tvivl em, at ogsaa cdette er dens daglige Gerning, og at vi altsaa Man ved at se Mändens Ydre, kan se Prwg as ham seh-. —- hvis det nu er lykkedes mig at vækse III-· serens Interesse for Helgesem san jeg maaske endoszi Fremtiden tør du«-be at have sfundet en, der spkan give Mr paa det Mrgssnaab »va var Gelassen W Beim-—- saa findet jeg det Spergsmaab »Hm-Ists saa han ndf« snlldt betetiiget lsSlntteU