Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 9, 1916)
I; —’ Det, der bestaar Vor Guds Ord bestaar eoindelig. (Es. 40, 8.) Pauluw Reife til Rom. III. Efibbrud og Redning. st Ad. G. 27, 27-—-4-1. Udksrligt og letsatteljgt sortasllser Lukas «m donnc Zorojlcn ikfe mindst her om den-Es ijbbrud og Redning, saa vj beim-set ikle at fsje mange Ord til som zorklas ring. »Mo« da den fjortende Nat kom, Jg ri dreve i det adrjatiskc Han, kom de: Ekibsifolkene for ved Midnatstio, at der var Land i Nwrkmden " begnnder dem Dort Afsnit Tet var den fjortendc Nat sra den Tid, de sejledc nd Era »New Havnc« ma Kreuz san længc hav de Ursein-! og det our-me sav altsim tumlct mcd dot hjaslpcløfc Skid »Tet adkiatiske Lum« falch end Im Wunder molk-m Italien ma Nordvefti sog Malodonion da Nmss kenland daa Zodoltfidett Men her sur-ones dette Hosv i udvidct Betyds ning, Zwar det lamgerc sndpaa flo dcr fammen ntcd Middclkmvetx det tk Wuner af, at LandeL de nær mede sig, Ton Malta, liqgcr Zyd Tor ZiciliUL Eljbsäslkcnc loddch saa og sandt Eørst time Favuc dybt Band og lidt cltcr fcmten Faokm Tot bekrcvltcde Formodningexr. Men del- vak Midnat, og der var sum-e for, at sde kunde sejle paa Klippcr ellkr Stern-: derfor kastedc Skibösolkcne fire Atrkre nd fm Vagsmvnem ventede saa oq bad til, at det fnart maatte blive Dag. Her indtrckffer mt noget, fom er Dem-d faskfkilt Ommrrkfomibed Sisiolkene svnes at vwre blesoet enige om at redde fig i en Band og saa overladc alle de andre til »de res cgen Eile-ebne Anb, men det var et felvifk, ondt Forebavende, som de ikke kunde værc bekendtz derfkw maatte det for føges focerkfat under Maske, under et pcrnt Paastud — de Eirede Baa den ned : Søen under Paaskud af, at de vilde læggc Ankre ud ogsaa fra For-staunen Men der vor een, fom boldt Øje med, kwad der foregik, og denne ene var Paulus. Og han gennems siuede Paafkudcht og saa Birke ligheden Der-for siger hon til HI vedsmandcm »Der-few disfe ikfe dlive i Skibet, kunne J ier red des.« Paulus var werste Styrmand paa dette Fort-j, og hans Kom mando blev adlydt. Soldaterne kappede Tovene, som holdt Poe-den og Tod den falde ned. Søfolkenes Flugtforsta var tiintetgjpkt. Paul-us siger her flke ,,vi«, men »J« kunne ille redde5. Dette sy ues at aunde Tro paa, at hvordan det end gib saa maatte Gut-, tto tmod sit Ord, redde hem. Det er ogfaa værd at lægge M til, at dette Trost of Pau lus Wer-, at lyoor fast hcm end troede paa Gudg Lsste om Frelfe for dem alle, lau over-set han ikke menneskellge W. ijollene be Ws til at strtte Stil-et i Land. Ihm stal ikke ktcwe Undre af Gad, Oper de ikke W. J W, indtil del derges, formenek Paulus nu alle om Bord idl at dsqe Nod til liq; det hjret M til dete- Mittag. statan Ord anfing her fau W:«DeteriDe-qdenfjordeude waldigen saa de ogsaa tog Nasking til sig, alle de 276, sont-var paa Skibet. Da de saa var blevet ntasttede med Fede, lettedc de Skibet ved at kaste Levnetsmidlerne i Even. Der er dem, sum mener, at det bar va ret en Kornladnina, de ber tastede i Seen: men sdet et rimelsgere at antage, at det, der nasvnes V. 18, at de kastede over Bord, var Lad ningen. Lq Levnetsntidler til 276 Mand beregnet for bele Vinteren, var so ingen Ubetvdelighedz det .kunde gerne lette Stil-et noget, saa de knnde slyde bsjere i Vandet, naar det stulde fasttes paa Land. » Saa dagedes det, og de saa Land, ncen Land, sont de ikke kendte, men de saa en Vig eller Bugt med en Forftkand eller SandrevL som de besluttede at stette Stibet ind paa. · De kavvede saa 9lnkrene, som de lod blive i Spen, leste Rotte-ve ne, og idet de satte Naasejlet til sor Binden, boldt de ind imod Strand bredden De bavde so tax sit-net Seil lV 17), en der ser vi, at de bavde fastbundst Noerne (de stoke Zeil skibe bavde to), sagten-S for at be vake dem nskadte as Balgemes Kast til bedre Tider. Nu satte de Seil til, Binden maa have vætet guns stig, og de styker imod Strand bredden Her stadfcrstes, hvad Pau- ! lus havde sagt, at Ssmændenes; Forbliven om Bord var nødvendMH for sderes Redning. ; Te stødte saa paa en Grund, den; Forstrand, de havde set, med dyth Band paa begge S«ider, og der« satte de Stibet Forstcwnen bokede sig fast oa stod urollelig, men Bag stavnen sloges findet as legetnes Magi. Her skszr nu atter noget, som er vcerd scerililt Opmærksomhed — lwad nu tned Fangerne, som de to merske Soldater var sat til at passe paa? Tet var jo umuligt under ssligk Qmstændigheder at ga rantete, at de ilke tlygtede — Med regte rmnerfk Troskab sor enet med tomersl Koldblodtghed og Haardhjertekhed beslutter Soldatecne fig til at flaa dem thjel, saa de ekle slal svsmme dort og undloms me. Men Hsvedsmanden havde saaet et saadant Jndtryk as Paulus, at han vilsde stelle hanc, saa sit det gaa med de andre, som det lande. Han bød saa, uden Undtagelse, at de, sotn kunde fvjmmh skulde first kttfte sie Ud i Band-L vg stippe i Land, og de andre siulde ssge at bjerge fig, nogle paa Bkæddet (el let Planken muligviö der var Planlet om Bord netap for et sca dant Tilfældes Skyld), andre paa Stylket as Stil-et Bagstavnen var jo aller-de slaaet i Stykker as Pfl gekneg Mast Saal-des stete det, at alle blev keddede i Land, fluttet Milch Herren-S Ord var gaaet i W delsex han M W Mut alle dem, sum sejlede used han. ( s i Rogle Vemctkniuget i Anleduing af en stunk-ins i vøtt Samfnuds Ratsherrn-im. J Aarsberetningen, der nu fotei ligger i trykt Form, forekontmer paa S. 109 et Par Udtalelfer as vor Seminarieforstander i Form af en Anrnærkning under Paragrafs sen ,,Kirkehistorie«, mod hvilke un dertegnese herved tillader sig at nedlægge en bestemt Jndsigelse. For stctgtighedens Skyld og af Henfyn til fand-inne, iom endnu ikke hat ksbt et Essemplar as vor ellers interessante og oplyfende Aarsbeketming, være det mig til lcdt her at anftte omtalte An mækkning, der ordret Inder faule desx »Af de as vore unge Wend der hat frekventeret engelste Se minarien er mig fortalt, at man der gennemqgak en ftpr Art-hi storie paa s Bind, egentlig en En ,cyclopcedia i Mrkehistorie, paa no get over 1500 Sider —i 100 Klas setimetk Hvis vi kunde bitte os fonds-n ad, bebt-Oe vi Este at lære Wmie geunem hele 3 Stole Ekeler, cller ogiaa et Tun-sog Paa lat slaa iig felv til Ridder paa andre-I JBekostiiiiig. Tet iidste vilde jeg nn ’ne-dig tiltro en Mand, der indtager en iaa ledende Etilling i vort Jam innsd, ioin den-Znninarieforitnnderen beklasdek Dei-for øniker jeg knn at betragte Jlninasrkningcn som et Uds slag as Kritik. Kritik er ikle alene berettigei, nten den er gavnlig — livis den er sand! Eiter Ordlyden at dømme inne-J Aninasrkningen me get trovasrdia Men vil man op trwde soni Winter- da bør man vg saa for Zanlhedens og Ratscerdigi bedens Eknld vasre nojagtig i sin Sprogbrini Zaa socwende Udtryk ioni ,.engelife Seminarien-« og »er inig iortalt« er i Kritiklens Tsenes ne Udtrnk, der ikke er en lnthersf Teolog —— end sige en Kirkeisistoi rikek mrrdig, sasrlig naar disse Uds trnk forekonnner i en offentlig Be retning. Eimimenhasngen i Annnrrkningen sones at lientode til de engelsfe lu tlierike Zentinarier i Mk. Airn, Phi ladolpksia, og i Mainvood ved Chi cago, nien da den iidsnnwnte Zio le bar vasret frekventeret as ikke san iaa danske Studenten heb-ver man so ikke lasngc at vasre i Toiol din lmilken Ekolcy der smrlig iigies til. Hnandlwqem der Izeaneis til sont en «Enc:)clopasdia« i Kirkeknstoriem er altsaa Pros. Knrtzeiz bekendte Fisirknbiswrie i 8 Bind — et Von-L ioin ikke trasnger til nogen Jlnbcsas limi. da deis nnperligc Jndiwld og erning bar anbcialet iig selv til ledende Universiteter —- baade i Europa og i Amerika Men det, der anfes over, er, at denne Ksirkelnstorie gennemgaacs i 100 Tinier. Den astede Krjtifer alemte viitnof at iose til, at 25 Tinier ekstra anvendtes ved Edi caao Seminarien til Ztndiet ai amerikansk linker Kirkebistoric. Naar —- bvad Klasieatbejde angaar —-— det dobbelte Antal Timer Minne ladende anvendes vaa Kirkelnstorie »de vor egen Ziele-, saa kan det so Inok for nindoiede on Falk naa As· Hitand se nd, som oni Fordelen ligaer Ipaa vor Side, bvad Uiidetvisnina si dette Faxi angaar, men deknied er smeget lidt, ja faa qodt som iniet bevlst. Den asrede Kritiker oil oel nok indtonnne, at Fornddannelse ogiaa der spiller en bewdelig Rolle noak det angaar Tiden ior Til egnelie as et Fan. Han glenite stem Ydeles at soriælle, lwad der saa blev as de Tit-ten der ester ba ns Eksn bnrde anvendes paa Kirfebistories inndetvikiiningen Akte at sor sveksle med KirkeknstoriestudinmL oa slyoad der bliver ai de Fag ved vor egen Stole-, i lwilke der slet itfe — eller kun sparsotnt — unidervises! Men naar saa Professor Vig i samme Forbindelse fortæller os, at Dogmehistotie og Kirkehiitotie stu deres sont eet Fag ved vor Stole i Blair. saa forstaar man strats, hsvor hul og tom hans Mistænfe sliggtrelse as Chieago lutlierske Se lminatium i Birkeligheden er, thi dasmaa Timetne i dette Fag ogsaa lasgges til Timerne i Kirsfehistotie ved Chirago Seminarimn Hois dersor Pros. Big stemdeles sjlet ssig oplaat til at kritisere andre lu jthersle Stolen saa vil jeg paa det indstanidigfte bede bam om for Sandhedens kad at meddele wkt Fast, bwr manae Timer der an »vendes paa hvert Faß, og hvilke Fug man ikke nnderviser i ved Se sminatiet i Plain « Wigdm kan væte god not, men den selbige-r Mc Mile her benyts fet, wettimod er fes bange sor, at smäanne Fremangsmaadet le det til det Watte W. Jus Wer unget, at man scal winqu tisl at sttive am Tini, der let kund- lede til Woritmelh s man san so ogsaa am met lng soranlediget til at sogc andre Stolen Pros. Vigs egne Jndberetnsnger sor Zkoleaarette Volk-II og 1915 ———16 ntodbevisek saa grttndigt sont ttoget Rigttglseden as hatt-J egen thtte, tkti lntics den holder Ztsk, da er ntun ad Loxtitteng Bei tottns Jett til at antago, at de Dintits tendck, dxr hat« srekventetvt Chieagm Ved Afgangsprjven i Blair sit de r-.s-:- Polnts »blot sor Stads«, men oet imk Professoren allerede paa Forlsaand giort o—:— opnttkrtsont paa, at det passer iste, og deritnod vilde oel ogfaa Eksntncttslomiteen — sont rjgtig er » tma det bestetntei ste vrotestere, txt jeg vil tjllade tnig at tilsostv at den, der tttttde vasre ttsorsttttntnet ttol til at til tasnle vore teologtste Laster-.- og vor Etsantenskontjte s.mdatt Handletnatts de ttden streng «LsettiL-ssørelse, gar si,t selv andres Agtelse ttvastdlg. Tet lttnde ntaaste sor den trrede Basler inne-J at tunc et noget oidts lostigt Jnsdlasg tntod ett sao tilsth ttelodende ,.ttsktsldi;t« Antttcrrtning i oor Olarsberetnitth tnen det fidste nogen tned Rette lttttde indvende ntod Pros. Vist er, at hatt —- ster slig da naar det gaslder det polei stttiste — sit-wer tnnleløstz bare vor stored-e Forstander itle tomtttcr paa den Taute, at andre hor oplsort tnted at tænke og t.11e, tlsi da vilde llkttt sikkett sorregnc ssg ganske grun sdsgt Tet er so ist-c Iorste Gang, der er blevet ltttgget t.l General Kon eiliet·i Alnttndelsglsed og til Chi cago Semimritttn i Swrdeleleed. Hut-s Antnarrktttnqen i Anrsbekets nittgen stal oosatteåi som en Op fordring til altttindelig Trostelfe as Zagen, da ol jcxt blot stge, at jeg staat- tncd tnzasde til Tjenoste, da jeg er overbetsist om, at Solv kritik er ltge saa gaonltg soc et Sumfuwd, sont den er ntogtttatti liggende sor den entelte, lwis der stal vwre Tale out en snnd og sand lldttitlittg, ja otn lldvtllinq i det Oele tagetl Mitte Jndoetthtger Ins-d Prof »Es-ists Attttntsrtntnt tan ltedst on kortest sonmtensattei oed at sikte: l. Attntasrtttjnqsn slttlde ostnot vtrre en Kritik, ingn er, sont ottcns ans-vie Fortlaring vtl otse, tun ett tsttfidts.1, sororttsttget Frecttstillitu montet poa at satte en anden lu tlsyerst Stole t et daarliqt Wes blandt vPort Full L, Te virteligc Zenos-gemin gek — as lwilte et Var vtstttot soll vasre rilstmstlelsg til Aufstelsp --— but-de vasre not til at ernst-beeilt etlwert ttrnkende Menneste nted Ret sasrdsqltedksslelse ont Annnlsrttttn getts llberettiaelse. a. Den lille Mand, der i over en bald Enes Aar bar della-di on stemdelesz della-der Etsllingen sont Professor i Kirkeltsftorie ved den sorenede norsk ltttkterske Kitteg Prasstestole i Mitttttsapolt9, er Kand dat i Teologien sro Chi kaqo lntkterlle Seminarintn lKlasi le 1898). « b. Ten Mand, der i Aar blev anlat sont Professor i gammeltes stametttelig Teologi wd den lu kherfke Prasstestole i Philadelphia, og sont tidligere vor Forska soc Tlnel Kollegium og amerikatth lutberst Professor ved Kropp I Slessvith er ogsao Midat i Tea logien sra det engelst lukhetske Se minarinm i Thicago Glasse 1897). » Her skal sog lqa ikte bebyvde Ltksereren mod Hentydning til de man-ge, der staat sont Professoren-, Kollegie- og Setnimklesotstqndere —- ikke alene i General Somit-tei indbesattende den pensie Augustu na Synode —- men oqsaa i den for enede notice lutherfse Mich-, Hau ses Gott«-da AM, etc. men blot All-h at M as dipl-l Mænd er blevet auf-i sont Leute W poo en til-, da W W cago Setninariuni for rigtig at Iasre vor lntherske Kjrke at lende og for at lcere rigtig at elske den« Tet famme Bidnesvyrd kan undertegs nede nied Sandhed give denn-e Stole, og saa endda sit-je til, at lindervisningen og Aanden ved Zkolen var of den Art, at man uvilkaarlig kom til at elske ikke alene den lutyekfke Kirke sont et Hele, men eng eget Zamfund i Satvdeleshed, fordi det blev beto net tidligt og sent, at det Sam fund, man tilherer, bin- man vie jin Tid, Tjeneste og bedste Kreisf ter, hol-I vor lntherfke Kirke i Amerika skal lese de Opgaoer, den er kaldet til at løfe her i Lande-L Denned skal ingenlnnde sigeLs, at det samme ikke kan geres og bli ver gjort Ved vort Eatnsnnds Stole, men saa nieget fkal betone-J, at hviss Prof. Vigs offentlige og sdoq halot tilslsrede Venurrkninger fkal jtaa sont en Forsmagpaa den Rand, der pro-get vordende Priesters Uddan nelse, saa hat vi sikkert sont Sam innd Grund til at fpsrgm vil det gaune or- i Lnsngdenk Aldrig. Eom Vin kan vistnok med Rette anseteizs den Keiidcsgeriiiiig, at alle danske Studenter ira Chi caga fvgte og fandt en Arbejdss mark i vort eget Kirkesamfund oa arlsejder tto der, hvorimod vi i Aar er stiller over For det Swrsyti, at en ung Prcrst nied inld llddan nelfe fra Blair alene, og sont efter vor egen Stole-Z og Priester-—- Vids nesbyrd unses for at viere baade begavet og dygtig — forlader oort Samfund for at optage en Gerning i General Konriliet, mens vort Zamfnnd lade-J i Ztiklen paa en nteget bewdningiifuld ArbejdsmarkS »l. Zaa liknge vi i Underviiiningen oed Hort Eamjnnds Skole man be ninte teologiike Haandbøger ikrevct ai Projeissorer ved Chicago og Phi ladelphia lntl)erske Seminarier, iaa de: viftnok sbedst ud at vente med Kritik, indtil man felv kan pur-ste re nagt-: bedre og numer lJar noget eller Enar noget at kritiferel TU. En IHenstillingx J Siedet for at komme med toetydige Vernaer ninger oni sit-beiden soni Trosies ikende i andre lntl)erske Eamfund ndssrer, vilde det ikke være mere frngtbringende, om vi alle uden llndtagelse i vor forenede Kirke med Eitertanke lasite vor nye Aarsberets nian igennem og sasrlig ttiærkede os, ins-ad der staat paa folgende Eteder: Eide ZU (Om Zuperior og Tnlntl)) Z. ils (L7m For-gel fen af Zindenterantallet ved Dana Eollegep eg S. 107 (Prof. Vigs interessante ftatiftiske Oplnsninger angaaende de teologiske Stitdentet)? Mei- man sig rigtig klar, hvad en ret wisning af disse tre Opgaver alene betyder for vort Samfund, faa kunde det viere, at man gik mere til Bunds i Zagen og ikke flog iig til No med, at alt er i dedftc Orden, hvad Fremtiden an gaar. Med Hensyn til det iidste Punkt kunde det fikkert have vasret interessant, am Prof. Vig havde givet as en lille Fortlaring i Form af en Anmærkning am dette mærkes lige Forholdl Selve Wende-gemin gen er ikke nieset betryggetsde for vor Kirkes Frantid hvad de ftsrre Byer anaaarl At der i vore Me nsigheder baade her og der findes nagte Mastd, der, baade hvad aans delig Udviklina og naturlig Bega velse angaar, vilde egne lig lærlig for Arbejsdet i de sttrre Vyer, det om seh-ver man ikke længer at være i Ton-l, men det er paa yderit faa Undtaaelfer ncer endnu ikke lykkedes as at faa inadan Ast-Eiter til at lege Uddannecie til Prieste gerningen ved vor Stole i Plairl Jkke alene Innes det, fom am der ikte geres waet for at mehre fas danne Fochold — eller retdere M sioehold —- men man-e Tina endet paa, at Udvillinaen med Flid gaar i modfat Mias- der er vistnok et thmt Kapitel, fom Aar bereit-innen latet meidet angewende jmeu lvm loW ca fort-co ’thilmeldefigitideogwa W M, at det ikke W ladet fis gere at isnorere detl Naar Minnen- blev me re ijtish end Leg wrindelig tatst-, de Milde vie-»du er dek· Wauted 30,000 Heu For san-est Worl- on lauaense crops ok Western Canada Wagcs 8300 Pet· DJY ums Rom-C cheup Ruilwnx Kam-s me Bmmilnys Pol-its Employnwnt hureims ut Evinnipep lcksginkh ant Forml, saslmtomh Fi. Fraun-N Rings-i Gute-. li. Cz Latini-, Cul garzu Athen-L No contes-spinnt --— Ascesi-est No Milltssy statthaft-m Fut- 811 purticulaks Apple t« thi- fulluwing Camnlixm Gnvernmeut Agent. W. V« DIRECT-F limsm »l. Um- lthl., «In-Ilm. NO-b. Skandinavislc settlement. 83000 lckm kobe- 95 Aer sinkst Parm. 50 Acro ryddet Hame- llus og Laue. Ali Mit fra Kommt-. Minn. SUPO kund-oh koste-n i mutig-s lsemlinger til 6 p(’t« Nenn-. 81200 lcsn kobo 40 Arre- d)«kket Purm lsz Mit km Nemnchi. Minan Mit tm Harima-. Minn. stmcs llus og Lade-. 844 0 kontucit. Re stentjl 61)(’t. Its-me. LIM. lian kotw et VIII-Hoser mode-me Hatt-l ved list-num. Minn. Bleirtrisk Lyk- ojk Dumpvurmtsappamf st,000 Innan like-ten til 6 Ivct Keim-. h. c. hats-on. sama-m Minn. JIMJMOMJMJWJMJMUMI Uckckcfccckck gossscscscscstcscsc chcf J r - . Frit! j lnsltil wider-e vil Lohnst-f dtsr Almfser us en ny Hul der til »l)anslusken« ug nieder-miet- lkcløhet sLbO smn F()I-Sku(lshc-tiilittg for for-sie Aufgang of ist-nich kunne fak- en As clissc smulkln, UIUIU og legc state frit mod at bemle Furstsmlelsessomknotningemes fra Fabrik lten. Som er beliggtsnikcs i lcncintz Fkia »Richt-« Jus-stor Xk· sl-J. 12 Tmmner hoj. Pris s1()0. sum lllustmtiimen viskt lmn Stolen lass-ges stim Mem Sag den »Im-gest- ubetzdc lig l«1;»ls.skcnltles In Ll kvesm til at must-»He ptm l! («lugter. l lmnislt butlr. Publ. Kaum-« nle , ,-j- — ssji — L Kritik-«i«K-mgmk simskt im- ha unmict vor cgcsn siikkc megot Tores for en nahen on wr lig Trøftclfc of Zagen der san Unsre til vor stirbst Nava, asrbødige V. C. Mensch Mission-modern i Redners-, Casal-n øg i Flnxtom North Dakota. setive 1id:· om disse Mpdck. Ein-r de to Rusticer og cen Tags Reise-, fom det tacht at komme fra Audubom «zn., til Flaxwm N . Taf» var jcg der tidlin Litsdaq. Morgen den 19. Juli. Maattc saa. ringc paa Past. Moguusfem foms stinkt var der med fin »Fort-C og vi kom i godt Vehold til Privile gaakdem sont ligger en 3 Mit ude pan Landet. Fruen ferne-rede Fro kost, og da der jkle var noget Mode beste-tut i Flaxtim for om Afteneth fort-.- vi en Tut til Kennmre ogI senkte nd til Trinitatis Mensghed, hvor vi kocn med til Mindest-r eningens Auction Undertegnode blev as Stedets Pisa-st- Past. J. A. Lar fen, anmodet am at tale GudsOrd. Der blev talt en 10 Minuttet og Auktionen begyndte. Dct syntes at den gis godt Vi mantte toge as Sied, fsr man var sandige-, da vs stulde være hie-am- i Jus-tun tiI After-Mel Ved Msdet der om Mienen prek dikede first Past- Anders Hausen fom netop den Akten var der for at samleind til en Kittethecn Bat-, Bis-, oq dein-est pro-dier under tsqnede. Post Haufen Mte W .Wlie nnd sin. Wink-lag i denn- Umw. W Norm sont Mike-net Wd Mkieu its III-Wo IIW« M- Wem-Ofen ask-entei hcm l IMM M Milde den Idol-»Im Ist M! Redvekh M, for at W Mi der. Dei er en Weins-ed Tom Postp- MIW Miene-H Das M w Ist ist sit-km i l I lludertegnede blcsv anmodct am at; I 1 milier sog de fleste samless on Und-J er, naar der indlmdes til . Moder-. Missionær Pclckfem Post. Mag nnsfen og jcg korn- facl i »Ford«' og Turm var rigtia stan. En 3 Mil nordøst for Prasftegaarden i Flattmn lommcr man inman Nortlsgatc en BU, sont llgger lige ved Umsnscn Tor ligger to »Eu ftom lponfe«s. Dei enc i de for csndc Statt-r og ·det andet i Cana sda. Paftor Magnnssen nmatte her meldc føkst vor Udgang fta »Ou kel Sam« og der-last vor Jndgcmg hos «John Vull«. »Das iidjtnævnte Inaatte han tilligc have Pas for J Flutomobilcn og lvare for, at de j to, der sad i den, var as satnme H Nationalitct, lom han fcln Vejene var gebt-, »Pralrien« smul og Vejs ' ret bel)agcligt. Jkle nwr lau var-int, sont hernede i Misllemsms lerne Vi kom igennem en fmnk By deroppe i Conada oed Navn Oxbom To vi var kommen nogcst nordsst for den og henved 40 Mil fra Pastor Magnussens Hieni, nan edc vi til en of vore dansle Za miliet, Mr. Msrls Hieni. Her var del Tanlcm at vl itulde have spilt til Middag. Det vil siqe vor Tan ke. Jmidlektld visdstr Msrls like at vl kom, laa de var ude at plus-H le Bitt. Tet sit vi knere at oldr. M lsrte faa 5 Mll længere mod Nord og lom til Mr. Dom-rings « Hieni. Her fandt vi Falk og blev venligt mediuqu og qodt besplst med en god Nil-das Nu var vl elleks ude M can-das vdde »Prah rie«. Lanqt var der lmellem Hieni mene og Mc laa lldl notwer Land. Dog kom vi ogfaa fordl how-ehe Ist-ne og frolee hoc Janmemqudieuw I mumi»t,mwmi W Mc II W MM W,mviena