Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 10, 1916)
Familie-is Blomst Mes. Preuss-. (Fortsat.) »Den, lwor er det kommen ira?« ndlmsd ban nieaet iorlmviet Lnin iortalte lnnn det. alt intencs lnm iaatioa lianid :Itniiat. Det ndtrntte alt anoet end Gliede da Tiliredcsi lied. Linn bildte iia endoa ind, at inin liørte liani iiase noaet am «de beiiwrliae, Mit-le Foiiiirnerc nien nnn var itte vis derpaa »Hu-w ital iea aere ved det, Onkel«.-« funrate nun. .,«.l«’atnrliaoi«3 vasre alad fosr det,( saade tian »Men tnwrdan kan iea easre alad ior det, naar « lnm tøtiede Oin Ratte-n havde det fnntegi liende den let tejte Sag af Ver-den at aabne sit Hjerte for iin Ontel, inen nn dar det en liel anden Eaa »Nim, tal blot nd,« iagde han« ,,«.K«asre Onkel, iea tasnfar naa den Mana, da Fader . lolate iit lit, livordan Moder aried, fordi det haude nir ret liendecs Faders, da iaa at tasnte »sia, at iea liar et, sont cr, jeg ved itte lnsor inange Gange niere nasrd end det.« »Di« Feder folgte det llr,« ndlirød liendeszs Onkel, ,,niin Inder-J llr felat.« »Bist var ier at ikaife noaet til Rebekka, da lnin var jun-« iaade ann niman »lnni var im i tre Aar. Rades lata-de en Vitage ined (ilcrnaer til l)ende, og vi plejede at nnage tiende, naar inin liaede Iniertetx Hen deis Appetit var liele Tiden saa ringt-, at Moder nannte tnnde iaa idende til at seiie iaa nieaet, at lnin tnnde iriite Lioet En Tag --« iea nil aldkig gleinnie den - - ais Fader til H» anstrent iein Mit fra eis, on da lian kein inein, liande lian Atsneliiner da andre aode Eaaer til tiende Eiter den Tid lteamidte lnin at tonnne til r» Krasiten Oltipeliinerne santeis at lasite ltende nieaet, an "" Fader iad ea saa naa liend2s, niem- lnm nød dein, da iaa iaa lnlielia da doa blea ad. Vi nidite ilte den limita, at iian liavde ielat iit Ur, da ei nndrede ac- oeer, at Mo der »mde Oendesri Onkel lnildt Hasnderne ior Lilniiated inen Lin-n :1idite, at lian arti-d. ,,«L, LitieL ital ieg lie iteide det.« O- »Vi eil tasnle over det, iea indiek tin-We, lmad dn etlerszs tnnde aerex Freien Priaott dil net-ne aere dia en Wiede, dn niaa prøee tiaa at oasre tatnennnelia niod beiide.« »Na, jea er nirlelia taknetnnielia, saa nseaet, at det einer niia,« iaade Wen, idet lnm laade Haanden tiaa Hiektet Hatt kncsiede liende og iorlod Viereliet Dnn innteci itte, lnin liavde iaaet noaet nd as den Eaintale »Gut bebeeidede ii,1, at lnin liavde onitalt det Punkt i Familien-z Historie-, speknlerede over, lwordan inin var kommen til det, anklaaede iia ieln for altid at tale ani, lniad lnin ltellere flulde tie stille med oa Dnskede iaa inderligt, at lnin lnnde ty til fin Moder da bos den de iinde Medic-Mie, aude Rand oa Hin-lo: nien nsn fein Freien Veiadtt da ldeanndte at iare onbkrina i Vasreliet, laa at inni, tiltrodszi iar iine am - Eaenitaber, var nieaet nbetiaaelia at lnwe til Zelikad »De ier nd, sont De hat« Feder-, trete Barm« iaade , inni, »lad miit fsle Dei-es Puls: den flaar slet itke jasvnt, bar Te liait Sinetter i slirnitet«.-« »Ist-a bar tnn viel-et eint ai Talneinineliaiied,« iaai de Wett, idet lnin beitriwte iia for at finile. ,,.ii«iew, lad as lade den Zaa lniile,« da den umgre knoalede Haand floa aioasraende nd i Saiten »Im tror Me, jeg ltak fortalt Dein noaet im ni-in Stall-fid« »Nei, oq det vil jeg laa gerne here« ·.-storior bar Dis saa ikle spnrat sinnt-« »Im troede, De liaode en eller anden hlsrnnd til itte at aere det, eiter at De lmk iaat, at niin Moder var Derecs Etalelaininerat Jea bar itadig tmabeL at Te vilde iarstaslle noaet oni bende »Der er itke noaet lastliat at form-Ue ein tie:ide,« laade Freien Priaott, iom alter ialdt tilbaae til iit aanile, tat-re Vielen ,,sFrn Lee fagde, at lnin hatide en niiedvanlia aod Fokitund.« »Ich lnin dar en riatia Vildlah det tan iea not kniste« »Hei var litten itle Frn Leests Weithin-« iande Lum, ilde derart »Ist-n Lee beintntker Saat-ti, det asr lntn altid. Jea lniisker nn tndelia, at itønt baade Dicke-J Lieoder oa Frn Lee vilde aaslde ior Kkiitne, man-de de iia nied CI at Inite Vpnner da Ærter spaa de andre PiaerA Ltiey lo i al Hennneiialted nede niellein Pudernez nien de smaa, starpe Øine areb heiide naa ierit Mer nina Mond ler Te ai?« ipnraste bun. »Am iea ved iste, det forekonnner niia saa nioks samt, at niin Moder nagen-finde flulde baue kaitet Ast ter paa Folc« og denne Gang lo lnni ltierteliat »Wer-sein« »det var nieset sinnt-it aa npasiendin ist-er da ior Ktiitne »Im indier ikle, lwasd det bar derined at aste,« lagde Lum, sont drejede iia paa Binden nden at finde H Heile. " Fette-n Prigvtt blev aldels metallis, fom altid, nackt lnni blw sagt imod. »Bist er naturliavig nnnttiat at snidees nied Dein« »Mei! Jst-ten Prigott,« iaqsde Gelen, ioin haode movet iia nieaet over denne Samtalc, Jenes De da det et Sand at taite Ætter paa Wollt-« »Nei, viit ikle." »He-dritte linnne iaa Kriitne ikle asre det liae iaa vel lom andre.« »Mi det itke er passende.« »Det er vel lagtens ikke Possende ior noaen, men der-fein det at være en Kristen ital alte det til Sand for miq at le og C more min, iaa ek ieq alad, at jea ikse er det, mit nd hat« . Lucy vedblev at se paa Helen længiy eitek at h hat-de qiort demse» .Mina. Hun talte i en letlins dig Tone, lom M Lum. thun masrkede hendes Stiel-en, krymtiede lig derunder. lod iom lnm ikke lag de Mast-se dort-il del-M, men uW dvg til iidit: »va kost let du fand-m M miss« »Bei Mel ieg form-We dig en enden Gang,« spare de M M at W tillsaqe til Deres Moder-« iagsde Wen Matt »MMM»MUhunen M bmgtethxgislwitssmnms .4iI-gtmntqw,isswstnsoewoqndahuu R »-« I .- . Si H at vi passivrede og gao os begge en Anmcrktni11g. Det var mig en stor Sorg, jeg havde aldrig ssr haft nogen.« »Men, jeq lan ikke indse, at det var Mode-II Ekyld »Nei, natnrligoisy det er jo Deres Moder.« »Ja, inin Moder,« qentog Lucy blidt oa lagde saa inegen astdodig Ksasrliglsed i sin Sternum at Fre ken Pri,wtt blev bragt til Tavshed »Ja, oist, lnin var Stolen-:- Pryd, det date alle eniae otn. Jnnik oa begavet, og lntn knnde oasre ble nen gift, oin det saa sknlde viere med selve Prassidens ten, nien lntn foretrak at koste sia dort til en Mand, sont innen kendte, en sattig, theolaiff Student« »Til ntin Faderl Aa, Frolen Priaott, jeq beder Dem itke sine merk-; sen kan ilke ligge lser oq liøre paa, at Te tasler sasadan oni mine kaeldre.« »Na Ved, det er ikke Teres Menina at viere noens lin, nien Te er det alliaevel Frn Lee Dsiaen at Ruder vilde lnwe dreVet det til noaeh dersom lian itke lmode niistet sit Helsbred oed at nndervile, for at faa Penge til link Studiet.« »Natnrliavis, det er vel bekendt, Inen lworsor aik han hen oa Inistede sit Oelbred; det var det dumme-ste hen ksnnde gere« »Lan ser ineaet trirt nd,« faade Helen. »Moder bad mig om at passe paa, at lnm ikke bleo forstnrret Hun nmatte gaa nd: thi der lsar unstet en stor Jldes brand i Nat, og nogle as »bendes sattige Foll er blevne knisoilde.« Fkolen Priaott ovsnaopede ivrigt denn-e Und-er retitina. »Hvorsor tog lnm itle inia med,« mal-te lum JM naar øjelJlikktslia. Kasre any, tror De, De kan nndete niia lidt.« Lnen sniilede santtnktende og lsaode den Tilikedsrsstillelse at lsøke Deren blive lnkket efter det tastløse, lille Menneske, der san ins-im stnndte sia til Bat-indjertialnsdcsgerninqen »Ho« dn fer trast nd,« sagde Helen, »lncn piner Länet ns dsg, er jea dies daa.« Lin-n laa stille Ja innre de ilfez lntn ioslte sin allekede lsalo død as Rathe-d »Er der noaet, jea lan anre for dsgl-« sonrate Helen sont tnasledt ;.ed oed Ziden as Senaen WA) saa oo og snnlede .,«K!asre Helen, der er een Tina. Hei-I dn dilde lasse lidt sor mig, blot et Var Saliner.« Helen tog Linn-I lille Enlineboa ou lieanndte at lasse. Voaen oar inld ai Masrter, og lsnn lasste, lwor inin sandt dem. »Te! dar en Gaan mine Bildung-J salnier,« sagde lmn »Da ek de det ille tnere?« ..:lej, itte didere,« oa Helen trat lidt paa Einl drene, soin lntn oleiede »Im trot, jea lsaaoede, at dn oar en Fi’ri«sten.« »Der troede seg ogsaa en Gang selv, det er ikke lcmgere siden, end da jea Var sog- Men det forlvandt altsannnen, niean sen var sm, og nn er ieg niere sor stotlet end noaen Einde.« »Mei! Helen, on doa lvneg du at oasre i saa aodt Sinn-U elcn lont Frn Wlsittier hseni fra iin Momenoani drinq og all strals ind for at se til Linn »qu er bange for, at de ille bar owret gode Sygeplejerster,« sagde bun, »du fer niedtaget og tkast nd« »Ist-ten Priqott dar olaaet hende,« saade Helen, »dem fanden at lnni oilde oplioe Lucy ved at fortaslle lidt oin lpendes Moder ira deres Barndont, tnen det bleo ille til andet end Plaaeriz da nun sik at lssre om Jldebrandem slyndte lnin sig ast Haa. »Eaa skal dn lsoile nn, loin Helen« Helen tooei de et Dieblw bojede sitt ned sot at knsse any og lwis slede lntrtiaz »Men im er itle i aodt dumm-M der paa inlgte lntn elter sin Moder. Eiter at ann oar bleoen ene, laa lnm stille oa orøvede paa at loose ester den lange, søvnløle Nat. Ængsteliae Tanler onc bende Hsein storniede ind paa hende: llret, sont tifkede under liendes Hodedonde, pinte dende nten freut for alt fokstnrrede Helene- sidste Ve snasrkninn heudeis No. Hnn ackbnede sin dnrebare, lille Bog, »Taaliat Brod« ag laste et Ver-:- lnst oa der, indtil lsendeci Werte iandt Ro, skønt lsendes Ooved met-lebe as chistteinnslle da Insekte. »Dort du slet ille sooet i Leth« sonmte lnsnde-:— Tat-te to Ticnek senere, da tntn tom ind ior at se til hende ’. »Nei, det tror jea itke, nien det bknder jeg niia ilke out, se blot ille saa wnastelig nd.« »Vil dn blive nlad eller bewoer naar dn saar at oide, at Frolen Priaon stal forlade o-:— i Dani-« « «»J Dank« ndbrød Lucis »Tet oed jeg illez im naabede, at jeg, naar iea blev kast, tnnde vtete til lidt Don-antriin for llende Hvordaih det oed jea ist«-, nien l)nn bar rast-et laa oenlia inod mig.« Arn Lee hak lige vceket her on oaastaak, at lnsn oil have Fasten Priaott lsjem til fixi. Hnn link-r, at du aldrig vil blive rast, naac hnn brenger over dia. «Aa, lad nende dog ikle rejse for cnin Stola saa oil sog aldrig blive rast.« »Da dig det ikle via-r, can-e Warn, Freien Pri nott holder inmet as at aslasgge Wes-g bog sine Ven« net-, Frn Lee er eneget gasstfti og lmr en stor Omgaingis treds. Det oil viere det bedste for alle Parter.'· Luey sasde jkle niere, nien hun solte fig bedroveh ja ensdoglaa skyldig. »Am-for can jeg ikke holde tneke af den statkels Festen PriaottW sourgre lyun fig lelo, »hun hat værct lau god og venlig mod mig.« Don, stisl Trods for dette Zpørgsmaal og hendesz -Ztamful«dl)ed, var der dog noget bekoliqende i Vevidsts 1lyeden oni, at shun steil-de reise. Zorn Folge bve link tede hendes tmtte Øjue sitt, og hun sov trygt. Fraten Priaottslistede siq ind oaa Taaspidierne, for at se ben de, inden lntn ton vort, og idet nun tnaslede ned oed Sonnen, løstede nnn onst den inaqre Haand og kytzjk. de den Inange Gange Te stnsiarede sig able med, at alt var bleven saa want-riet ordnet, at den uniistænksonis me, lille Dame tog bort i snlsdstænsdig illyvidmhed om Saqu rette Sammenlmsna. Men lan hat-de hsrt en uforiiatiq Grillen as Geleit og havde erfaret, at de an laa lyendes Fravætelle for nidvewdig, for at any knu de tout-me läg, oq det qisovde den-de ondt. Hun sagt-c itte et Ord, men traf dnrtia line Forbekedelsek til Afkeslem oa da Lucy wagt-ede, var nun allen-de bortek Lænet tilde-ge i Vomten med lnkkede søine saldt hun i bedro vellqe Musen »Im det sstste Mllk hol-di feg as den unge Pi qe,« sang hun til läg solt-, ,,og mstt tun-hellve, gamle GM W M Mäckd til Gewand Saadan sont det est-er halvtreth Aas-S Erim-ins Jeg er listig M W WØWM og bliver ludig Wulst-« — bleo slaaet af shendes taugt-, venlige Vasien, der var saa nsasdosnnlig og unentet, og hun viste fin Gæst saa nieng vonlig Optnærkfoml)ed, fom hun var i Stand til. »Im skal ilke længe gøre Dem Ulejlighed,« sag ·de Frako Prigsott. »Mit! Volig paa Landet vil fnart vwkc fasrdig, og oin faa Dage vil jeg faa tejfe derlnsn.« »Bist er alt for koldt endnu til at tage pasa Lun dct,« smde Frn Lee. »Im hanlnsty at De vil tilbringe nogle Uger hos n1ig." Falken Prigott tan, oa hun var nsasdsoanlig upd xmft Frn Lu- lod sine snma Børn heute-, thi hun vio fm at ingen kunde ret lasnsge vasre melanlolsk samntcn ined dein. Di- loin alach ind, on Frøken Prigott hande fnart en af dein, bn nntnter. lillc Dreng, formt sig paa Bord-Eh lwor lntn fmppede hanc nch Ssnkfcgodt, sont nun altid nnr forfynet med. »Du insd ikke, bvor jeg hnr nasret,« fand-e den lillts wrij ,,-Lmor da?« spurgte Frøke11«P1-igott. »Ti! Vrylluu Til Knsinv Mams Vrnllnsp.« »er nmrsonst. Naar jeg sknl giftcs, vil du fcm ogfcm komme til ntit?« »An, dn skal nldrig giftcsksM sagde Born-et, spjledc sinc fortnwfech Øjnc vidt on og betrogtede nøje det qantle, gnle, rynlcde Anfigt. Tanken om Vryllup hav intct Øjeblil virrct i Frøken Prigotts Junker, nnsn Bnrnetg Ord fknrrede dog i lnsndes Ørcn For lmth oplndfede Fantoli synstes de at sige: »Zum-n lan cslslo disk« trøsstessløs og csnfom gjk binn til sit Sovwwrelsc. J ou Tuknemmeliubed i Liieys Ansigt Uselen sornam e Stik i Hierm- da lmn lagde Mærke der-til. »Dein-for tun jeu ifke føle sont lmn?« spurute link. siu seln »in-n liuode liue siden Lnensis Ankomst nbevidfi iuuttuuet ou stndecet liende Hirn liavde elsket hende sro den sørste Time ou ogsau benndret hende Men i man ue Tinu our Oelen endnn knn et Born Uioet liavde al tid smilet til liende ou uioel liende alt, lioad slmn on slede; lmn liuode uldriu fendt neuen snirleliu Zur-i eller oirleliu Preiseliez Imn liuode heller ifte ouer nodt til ut unt-e nouen Ilnitrenmslse ior ut suu en ellet unden unstet Menstund Men »med Vold trusnuer mun ind i Hinnneriues iiiiue, ou de, som tmsnuer ind, rieer det til siu.« »Ist-n flul ilke lniile, sørend alt er i Orden med miu,« suude lmn en Tun til Linn, som Jour oua et lietnntret Blit. Onn duniede ou sunu i dette Lieblit ontkrinu i Vntrelset ou hat-de itke i Linde ut lade siu liolde tilbuue as et Visit. Men det dreo l)ende deu, skoux liulot micsforneieh ind vuu sit Vierelse ou ned aus sine Knie, ou lusaute liende til en lille Tids -Ovet·veiel ie. site en Time ester kom lmn ind til Lucis med to Villetter i Huunden »Ze!« raubte linn sornøset, «Bil letter til Wileerten i Asten Papa uiorde siu den mes liulied us uuu lien til Dr. Tliornton ior at fpørue yam, um dn muatte komme nd om Astenen, ou dn muu nol, ei tnnne so tote del-den Er det itke deiliut?« . Ninn luude Bouen, som lmn lieste i, til Sside ou suu i Tuocslied nuu "«Liilletterne. ».x5nud for nouet! Jeu tt·oede, ut du oilde blive iornøjet,« suude Oelen i en slnsiet Tone. »Ist-u nniua det for usuiort, ut du dn uldriu liur liørt uod Music ou du dn suu lu«nue liur outet indeiousrreh ut det eildt vusre tmdiut ior oiu en Usunu iuen ut kunne komme nd ' »Am-re Helen, det nklde det ousuu oasre, dersomj i; our sitker pau, —— dersom jeu knn oidste een Ting de stemt. Tersom lilot alt our i Orden med diu.« Helen rødmede Hnn oleo astuerliu ou sorleuens »Ist-u holder ilte ui at blioe sualedeszs tonnuen frei Tn lplioer liue suu slem sont Frøken Prigott, liiaatd og indltildstl Jeu mente itke, ut ieu tnnde deuuu Simi oed at uau til en lisoncert lrlIlidit i sin Brede saa hun Wen-J elnsiut suu l)edrøoet, suu tustsliut, sua elsteliut Tet iorsnlute liende, du lmn lnli tilouue til sit Voerelsr. ou iil sor en Estnnd .l)ende-:s lJurmsnlde Laut-er til at slnde riueliuere Jmidlertid sud Luci) uldeles-, sont om lmn our bedøoet us Eoru Tet our ultsammen sket sua lisnrtiut, ut lmn tin-eine knnde uøre sig det klart, at es stor lleniulied stilte liende fru Helen, at hendesjs kaste stse Veninde i liele denne store, traole By var lsende ve rmiet, muuste sor biestundiu »Oui« jeu ujort Uret?« sonrute hendes fowildede Eumoittizsilied ou lmn oidsle ist-e, lioad hun skulde sng Hnn uennemtasnkte det altsammen og sorsøgste at gen kalde siu sine Ord, Tone ou Mit «Jeg tager altid sejl,« suude l)nn til sig selo, »altid! Og nu hat jA iornasrinet Helen ou uiort saa meuen Fortræd.« Etore Eoruer drisoer etlioert troende Mennesske til wod, msen oi er tun alt sor tilbøjelige til at sorssge ut dusre oore smaa Prøoelser alene. Vti indbilsder os, at lsun itke tun brnde siu ont saadanne Smaating. Me oil det dou ist«-e en Duu oise siu, at Bjeruet var, naat · - alt tom til alt, tun en lilbe Hin, ou den istove Byrde km- · et Sand-com Vi tnaa læuge as som Børn i lsans Faun Vi muu viere oilliue til ut ruadspørge liuns Villie i de mindste Tinu i oort Lin, ut søge liaan Med lidenlied ou Deltauelse i enlwer Zittern-, som vi lidet Sud lium dedønnne der reizs Band du «5ølger, og ntaasde at nun, der itle dummer sin iscenneitemy oil opduue Vievuet i det, der blev baldet en lille Høj Og betegne som oor nstualeliusie Binde det, som Mennester tun lietmuter sont et lille Støogran i Vasgtskaalen Lney tasmpede soruusvegs sot at komme i Liueoiegt men. FOUNDle fnnde ltltn til siu selo, ut en saadun lille Zuu our det ille ousrd ut liede om. Maasse nar der en soau Tante hos liende, som lmn ikte oovede at give Uds strnk i Ord, at Nnd itte lwd siu om ut liusoe med oore smuu Betytnrinuer ou :lilunuler ut unre. Dette oiser ikte et ndnmut Snn nuu oii selo ou oore Interessen men det oiser et lunt ou nriutiut Enn ouu Herren Tilsidst luudse lisnn dsou den Bou til Eide, i lioilten ’l)nn liavde sorføut uit ulemme siu selo, reiste siu woende, laasede sin Tot ou stod ou lnsnede siu imod den, sont ont hun endnn toiolede om, lioud lnm sknlde unre. Hvorsor stuls de lmn ten-e? Hunde lsnn itte ltruut mere end een Prf oelse, der itte our større end denn-e, til sin Faders Drei »Ist-u mau finde Trost et eller undet Eted,« raubte nun til sidst, ou nn laa linn paa sine Knu-, tilstod sin Uois dsenlied, soute kliuad ou sandt Trøst Tekpau satte klim siu ved Vordet ou skreo en lille Billet til Helen; den our suu oenl«iu, tusrlisu ou lijerteliu, den muatte sikkert tmme ooeroinde liendeg Brede. Hun uit til Helens Der ou vunkede paa, tnen der kom intet Sonn Hirn sorsøute at uulme den, den nur ufluaset Hnn oentede et Øjeltlit, suu stuk lmn den lille Billet under Deren ind i Verrelset ou git derpaa dersra. Helen l)usode uduydt Ztrømme us li-deiistabeliue Tuarey sud sortultst ou elendiu oed Vindsuet, livosrsra lmn tnndie se ned pua Guden Hnn iugttou de sorbii gaaende med en tmst ou ndeltuuende Mine, ja endok med et Sluug Mishau over deres Lin ou Virksomlied, da hendes euen Sjasl syntes saa død. Maasse vilde en lioer as dem, der our Genitand sor liendes Betrautninu gerne have byttet det Hieni, til lwilket han ellek nun snirede sine Stridt, med -DeletiS"-. Knn fan, maaste innen us dem, stundte siu til en suudun Voliu, som sdcn Ilma hande, ou ikte en as dem til en, der var større, lustiges . . -. is eller mere lnksznriøst ndityret. Der uuak en lille sitt feist-, der nassten er suldet lielt samtnen ui Aldersdom ou anulsed lmn nur Stuidse paa en Stentruppe, zioor nnn susluer Æltler ou Slikkeriek til Born Ou der liq lwt Dienst-M- der tililtøker denne liele Tagen iuennem lnisoilide Stadninu, det li.uuer lunut nede i en snavsst sinnst wade, op ad snasoke trcrttende Trapper. i et inde- ' lnttet ou tastoattet Rum. lluktiue Born stasndes ou sktiii uer Dauen iuennem, sra ewlyoee Din- tomsmer der et W Duisin lnshaawde Var-n, med snavsode Anlsigtet ou ban Fødder. Ousaa smanue, lanut starre Bien, famsler siu ved Dis-merkte deres Haar er itte saa cost, Mist-me itke saa snaosede, Fsddernie er itke blottede, men For dasrvelien i deres Hiertser stirter nd fra de rsde Hin-« Stommetkne et um«-e rau, Ovdene mere upene ou bel Oliidtwkket met-e onrsrst Strsmme af vmdt M Ev der ned ad Gaben, der lyness nskillet dll Bello selv set vilde Dot, M ou Sorg. Steig o- Mdelfe tust over deu, ou svkdrer den M der-i OW- - bsr mer you It - Xlll Staunen fst Freven. Hund enten det nn stnldtesz Freien Prinatttz Llis reife eller en zinnstia Furandring i Veireh ail Lucis-J Helliredelie i lwert Tiliaslde lncrtig ireinad Tr. Thom tonsrs Besten blev iasrre on turterse, og til iidst ophørte de ganske Hnn iit nu Lan til at lasse noqet on til at strine oftere dient, da hendes Lin blev virtsoint og be lmgeligt Dei blen asgiort inellein liendeiss Tante ou Dr. T,Imt·iitaii, at lnin endnn i nimle Manneder ilke munt te reife hieni, on Helen dreinte ani, at lynn sknlde iøli Je nied dein naa derei- Zmnnnsrreise Vrenene sitt-chem met iarsilrede lsendse alle onl, at linn ilke beliøvedesö der. Enlwer qlasdede siq over, at linn lnnde iorilaanesrs for det daglige Links Grade-Heu niedeniJ lnni nød denne nndvendige Hinle En Lliteii ldnt Helen ind til Lucis, og de talte sam inen am den-»z- Eonnnsernlanee »Vi tnaa tane Vøqer nied o—:i,« fagde Oele-i. »Im er oiszs paa, at iea ilke ned heilte, isten Vøger inaa ui 1mue.« Lin-n inwnsede nogle sont lnm nnitede at iaa nied; en ni dein Var »Kristi Eiteriølqelse«. »Den er alt for ter,« sagde Helen. .,Himrdan kan dn lsrnde diq am iaadanne Armut-« »Ja-g inne-J itke, at den er tør,« inarede Lin-y. .,Tersmn jeq aiarde det, brød jeg inig niaasle lseller ikle am at lasse den.« »Mei! det iuklnwfer niig allid at se, lsoor nienen Interesse dn dar for religiøse Vener. Jeg foritaar det itle, tlsi selv da jeg traede, at ieg Var en Kristen, tnaats te iea tjlitaa, at de snntes niia terre« ,,:lic’aaste din llnqdoni er Ekyld deri. Jea ved det ikke, inen sog er ganske vis paa, at der var en Tid, da iea ilte satte Prici paa Tlmnmirs a list-indis, iardi iea ikke forswd l)a«1n.« ,Men heller ikke dem, sont ieg knnde forstaa, bred im niia nieget om at lasse. Dersoin jeg selo lsavde ncaattei nat-Ie, vilde jeq itke have lasst andet end For tasllinget on Tinte og den Blau-Fu Noveller niaa iea ikke lasse nn.« lLucn gav intet Zvar. Hun var saa iorbavset »Im beder diq,« sagde Helen plndseliq, ,,sia niiq een Tina, dersoni du da Vil. Holder du virkeliq ai at lasse reliaiøse Regel-W »Ja, iea Mr saiidelin.« Helen ssnlkede »Da kan dn lide de innnnie Tale-standen sont den Illig-s Mennesler altid fein-mer med?« « »Ja, ieg lan, nnar det lonnner ira deres Hiertee Im kan ifte lide noaet, der ilke er asrliqt.« »Da dn innesrs um Festen sPriaotts Maaemaal?« »Nei, iea lau itke siae, at iea kan lide »Ist-ane maal.« »Me« fiki min, er ieg da saadan en HedninsaP Er iea saa menet vasrre end dn? For saadan en Tale, sont Freien Prinott inter, iør misg rasende. Fest tan itke aøre ved det. Lin lnm altid talte til niiq der-Inn lmn knnde den itte sinke mia add. Naar ien er samtnen nied lsende da Wer im, at ieg aldrin knnde ønske at blive en Kriiten.« »An, lwad ital jeq innre dia Jeq er itle inmet asldre end dis, Gelen. Jeq er ikke stitlet til at tale der am cned dia, nien viit er det, at det.er itte Fristen Pri qotts Religion, der aør liende nbelsaaelig. Du ved ikke, lwor nieqet nasrre lsnn knnde vasre nden den« »Bist iizier Maan onlaa Men anm lad niiq Hin-re diq endnn et Epørqsniaal Du hell-ver itte at besvare det. lwiks dn ille nil, nien iea trenqu eiter at vide det.« Hun ziil tast den til Linn oq ltviskede: »Dersom dn vids ste, at dn tnnde komme til Himlen saaledes, sani dn nn er, vilde du saa endnn blive oed at bede on inne at blive bedre?« »Im vilde itle leve et Dieblit langem dersoni sen ikke tunde bede, svarede Lucis alvorlia. »Da er der don noqet ved Reliiiionen og noget, sont sen ilke sendet-. Ved dasnlia at omqaas dig og ved at se paa dia, er feig bleven saa msissornejet med miq selv on lmr iaaet iaa mange Tanler, iea ikte før liar kendt.« Onn aik ind i sit Tkasrelsa oa der tastede lmn sia grasdende over sin Sena. Hendes Lisv synteg lsende saa inldt af Feiltasielsen saa inldt ai Modsigelser, san inldt af Sand Hun tasnkte, at lnm vilde give alt, lmad lnIn eiede i Verden ior den Fred nied Gnd, sein Lincy kendte, men sont var saadan et Mviterinni ior hende. Dog, baiwed liendes Elendiahed laa der en stinlt Til sredshed med de Taarety som hun ndnød Hun havde et svsagt sHand ani, at de var Tean paa Anger og paa, at lmn vilde lade sig finde as Wid. J Dieblittet gleins te him, at dendes Vasrelse bavde met-et Vidne til man ge Seener som danne. Jtnidlektid lnwde an lnkket Deren af oq taste de nn sin Gad, at ban bavde beugt bende til at gaa et of bans Ærinder. Hun splte sisi ydnmaet as hans Gab-bed, og det synteg —hende,"at naar ban blot vilde tage bmde og beuge shende paa den Monde, som det behagt-de hanh og naar han vtlde lade hende cis-re noget sor dam, der havde giort saa meget for den-de, ssulde him tue ins- siss M ltim M. »D- how Mindestan Wim