g as Skovens vilde Der- kaingessrem fra We langs Stien for at koste fig ever dem« eller de kunde være fnubledc over det paa der-es Vandrin.1. Da de naaede Jndhegningerne, laq hele Landsbyen i Werke, alle Lns var siukkede, og det var et holt Un dek, at Maries Feier kunde finde Bei mellem Hot xere nden en ein-sie lebende Lysstraale Marie var vant til Messen at sknlle ftaa paa Hode det for at komme gennem Grasstszmtterncs lave Ind gannsoobniMU lmn vor vant til Urenilighed og ilde Lugt, men i Nat bavde en nn Ubehaqelighed fort-net sig med de svkiqe Et Bank var tkrndt tnidt paa Gulvet, on da der lige saa lidt findes Kammer fom nagen Fluge Ventilation i den afkikanfke Bnqningss kunst. var Gotte-n fnld as Rig. Hnn famlede jin frein til den stakkeld decnde Mindes Leie; men hele Rum mct vor sna fnldt as Folc, der laa spredte omtrina paa Gulvet, at bnn fnublede over dem i Halvmsskket Regen fnldte heades Øjne og den-des Hals, faa at hun i nogen Tid ikke kunde wie. Den fyge Kvinde laa vaa et Ttwpc i et Hierin-, oq lpendee Familie pack , Maattek omkkinq heade. Jkke en of dem forspgte at stasse hende Lindrinq, Mc san nieset som en Staat koldt Vand knndc de finde pcm at give hende, skønt den-des Hals var tsr of Jeden og Nagen for-gebe hendes Lidelfw Der var ikte meget at asre for Mai-je fotuden sdet at væde den Wes Last-er on Gane oq læage en Manne under hendes Hovw Marie knaslede da ved Siden af Senan og fremsngde de Bildt-liman tmn knnde von Swabilifvtoaet Atter oq atter maatte lnm gentage det samme: den staktels sage brsd sin ille am noaet andet end dette ene: »Sc- det Gide Lam, sont borttaaer Werden-J Synd«. Te Minder, der laa omkring paa Gulden nun-nie de sin da bemnidte at asre liende Spømsmaal M. bun liadde innen Toll, lnin knnde kun qentaae sine Vibelsvrag on sonae den Saline2 »Minde· dn, soin dkast iot inia«. sein liar været saa manae dIendes Trost oa neaet iar dem vaa Herren Jesus. f Rassle Morgen sit lnin Vnd ani, at Konen var dad, aa at liendes Slasatninqe anskede, at lnin itnlde have en lrisien Ventavelse fingen paa Elllissiensstatianen nndtagen Marie an Jakob vislde tnnne lasse Rinialet: den indiadte Unsrer km Kisba var iulnt nied Joek tilbaae dertil Den ind ipdte Stolelierek i Barota cimde ille lasse Eimelsl. alt saa var der ilke andet for Mai-le at nøre end ieln at begrave den dsde Linet lslev eaa de indfedtecs siedvanlige Viss ind swdt i Varkklasder da isrt ev til den lillc Venravelsess plain-, twor Pallister on de andre Missioncrrer laa. Marie lasste det slsnne Bearaoelsesritnai. on Jade « aversatte det sor de siegend-e Bette var Vennndelsen til Mariests offentliae Em bedsiorretniimer i Bari-la Lamme Atti-n doldt lnm Mode i Hirten, onlasste Bannerne an talte til Kollet ira Prasdilestolens Trin. liacsoni Jael liavde nfort. Der var innen Tid at wilde-: innen lnnde tilde bvat snart den lille Meniglied tnnde onst-e adspredt, og Leilisilpeden til at oidne for dcn var da jarspildt Det Vudstad tnin liavde at bringe den. inaatte bringe-: scrald. san niindedee den døende Pallisierg Paar-sin delse oni aldriq at lade nagen Lejligded Iaa nbennttet ben. Oele sit Lin liavde Marie oentet paa denne Lejliai lied. der san nventet tilbsd siq. Tet ist saa liaeanldige Falk lyttede nn begasrlig, da de, der ssr tun toin til« Gudstjenesten sor at spotte, kam nu sor at bede. En plndleliq Forandrlna var soreaaaet, — Forandrinq ster altid plisdselig i Afrika, —- og nn, da alle Lærerne var dorte, og tun en Winde tilbaae, lom de indiadte i « Statin til Missianskikken sor at here »det Livsens Ort-« jMarie tnnde ilke sende dem tomhcrndede dart. Tage-ne var aldria lange nat til hendes Dann-etc Fra Solen siod w til Middna traante Follet sig samtnen Im Despite-let Lin Middagen blev Flaaet tanet ned, oa lnm ais ned i Landsbnen sor at se til de soge, sotn like var i Stand til at llatre ap ad Vieraet — Qm Af tenen lieldt lnm Med- i Messen. Oele denne angstsulde Tid iaennem holdt bun Mtde lwet Alten. Marie tunde bedre talc i Kirten end i sri Lust; det var itle saa anstrengende for ben des Suman on selve Siedet og de Tantesorbindelser. det stemlaldte. vat« en tdjaslv for heade. Her var suldt as Minder oin David oa Palliiter da Joct ua Eanipdell. Hans fTjeneres Liv vidnede endnu am sderken Jesus daa dette Sied De var hans levende Bren, lendte og læste al Meintest-end Alle l Barokadavde leert as diese Prene ag hvad de dar-de let-st, Inn-de med deres Villie gredet dem. Kun Genspejlinger var diese Vidner. nicn de hav de dog l al der-es Svaghed afsveilet noget as det fulde Los betoventiL Den Vellngt, der onigav de hvide Mænds Minde, gjorde met-e set Herrens Sag bei-. hear de hat-de osret deres Liv, end mange Mars mel sornnieliqt sit-beide Drt vak, sum okn Herren plndfetja lmvdc nahm-: dem Noli-z sofern-r von vid ch oq sinnst Makic at fortiasttc det Arbejdc, sum var san vcl begnndt Zonlcdes strcd donnc trangc Tit-, nan at der sont noact Vnd fra Campbcll ellck Just Luna-n var snld of Ryatrr otn Muhomcdonrrned chdfclsqcrningck Tot skønms og fkngtbare Land biniidcs Vicmenc var nasften foltetonit, og Vakotn oversvsnnnct as Flnatninqcn Hoer Daa braqtc ny Gran-d til Æimnclfis· No gen of dc brasndkndc Landsbyrt fnacd tut-knuer ord, on til Tiber knndc nmn endog Inn-e Laden of Sind-unsers i det ffkknc Hvert Lieblik knnde nmn neun-. at do w vckiise Hut-der knnde naa Baron-, fast-te Jld spaa Lands bven, on dortier de forskmsnnc Jndvaaneko sont Sta vet, inden de fis Tid til at finste. Ost i nl denne Angst oa Forvikkinq var des intet and-It at qsns end at vente taalinodia og onemipc jin Sag i Guds Hasnder oq bebe ons, at lmns Mai-, — enten idet faa fknlde sie ved hanc Scndcbnds Liv ellek Tjd eller ded, at haas Planet og Veie oderqu Men neftenes. —- dqg ftem for alt Inaqtie faa Fuss-manc- i Landes« « Der var intet qndet at gsrc end at bebe on vente. Der var intet andet at gsre end at for-lade sin vaa Gub. Oele Pagen iqennem maqtte Mut-se prwdite ’ bitte for M Engftede og ukocige Falk, der lyttodc til heudei Ord, fom om hun var» en Prof-Linden og bun Matte, oq det var det vansteliqste, leve det for dun. Det var til inqcn Mitte at fette sig ncd og gut-de over de dtde on fee-se flue Kett-stets i Mngftelle for de M pq san Use til det Fett sont via-? sttrre Tut-na fel end «hun, at des-finde flaa sin Lid til Gut-« Hatt maatte visc det Besen. Alle Rynker maatte glattes i heudes Ansigt, naar hun vier siq iblandt det for i Taalmodighed og Hauch at fuldfsre den Gewim. Scr ten havde lagt iihendes Handels og ovetgive alt andet til hom. Mon Gud alene bit-sitz hoad disfe anstrwngende Dage og angstfulde Nastter kostede hende. Maaske de bedenfke Kvinsder. der fulgte hendc med Øjncsne, medens Taakerne lle ned ad der-es marke Ansigtr, havde en Anelse om noqct af dot. De clskedc hende nn paa den-s rat-n Vis, og Kastligbeden sommcr altid af For ftaaelsex « ,sagdr de til lnnsmndny ,()Isn bar talt med sin Gud og hun bar nogct as bans Los mod fiq.« XXV. Eu Geaspejliug. Eiter adikillige Dank-Si anstrnsnnende Mai-ich i den -irygteliae, tropiite Bede, naaede det lille Zelilnb, der var dsit,iet nd for nt spne eiter Cmnpbell. til Mit-Kora, en Alcid-Ihn tast op til Kislim lief madede Waffen dem til at vente Reise-nie var endnu ilke nanede san langt. sinnt sdet Land, de var dragne igenneni, var tin-riet cii Keinem Jokl lmvde innen Lnft til nt vente, linn fteinte iot at trnsnae iremad san linrtig sont n1-iiliq. Men de Intere, iom liavde ledsaget liam dertil, næntede at gen videke. Der var da iile andet sei-, end ot lade dein blive lier i Mit-Korn eg dtage ireinad nlene Wntson til-lind at non med. men Jock oilde iike niedrequ lians Ledfngelie, nien led lmm blive tilde-ne lios For-erne, lineni linn paa lagde nt vente, til han kom iqen Kislm Inn knn en Ton-:- Neife dorte, og detioni der iike tilimdte lmm no get. vilde de i Lebet nf sei-S Tone knnne vende tilbnne til Votum Joch Ledlngere inlnte lmm nied spminodine Blit le, idet lmn nlene liegen iin pas Vei neniiein Talen Hong Hin-ro fnntess dem linableit, set var ikle lanat im at tin-re Zelinnokdnt zum ndeneebnet line i Arniene vna Fienden - E e l v m o sd var det den illi-, tlii tin-We en Tinte eitek at Jocl biwde iseaivet iin nf Eli-d. blev lmn tagen til Junge on iørt iot den Ilmberlmndinih idni liavde sit kaedivartet i Mehr-. dseldiqniijs ior Joei var non inn nieget iijennne i Landete Einem at linn mdeliq tnnde iorllare iit Ærini de. Oendinnen list-te tanlinodiq Wn lmni on niodton lmns »inne, en kostbar Mun. sont lmn dtoq ni iin Finger, --«nien linn nilde ille iiille iia sel« blot ned at qine nean sein lielii Meddelelie ein CnnwvelL on lmn vilde tin-re nedt til at holde Jocl tillnme, indtil linns ciiersisodi1m. Fnriien nf sinnli, millim. IIIianden nnr ille inienlim Juki linode blødgiort liang Dierte ved sin værdifiilde Garn-, ng nun iørte limn til iin eaen Hottex lnmk tmn intte ant oner limit. Tet var en lang, lnnn Dan: niedens Joek ind lier paa Gulvet i Hinten on ina nd paa den ielliede Torvisiilads, var det, iom oni alt, hvad der var itet hele liansi Liv iaennein, qled forlii limit. Mem-t. sont linn ikle linvde ilnsnlet en Tnnle im den Iid i non-J Bakndoni en fer ite llimddni, da det sei-mik. loin nn tilbane san ins levende, sont var det istit iket i »inne« Endelici var da den lange Don til Ende« oq ved Aftenetid blev der ilro mnttinn Deltet Juki troede, at Amberimäten nn toni, nien det viite siq at vceee bang Viert. iom i en Fæqtnina var bleven faaeet ai en for giitet Pil on meisten beugt bjem nwsten deende Jokk alenite i dette Øieblik, at ban vor Range imn tnsntte blot paa, at Monden liiiert vilde de, lwis der ilte siebliklelig blev braut ijltt Hatt havde iin lille LomtnesMedikinkasfe hos sin, og idet lian iksd de indisdte til Side, anvendte hatt de ngetnidler, iom pleiede at kunne nicelpe i saadatine Tiliielde Oele Ratten vaagede lian lios den sankede, medens dennee Feine vedlinelioldt en unibrndt Øylen ndenfok Teltit Ct iii lmn at vide i denne Nat. —-— at Campbell endnu var i Live. Heddingen vilsde iklc beivake andre Spøtasmaal end det ene, at Campbell levede on linvde det qodt: ban vilde ikie sige niere. Fnriten ventedes lainine Dag, on da vilde den beide Monds Eikeime blive alljiort Alle blev evertallede ved ein Mut-neuen at finde sendinan levende on lielbredet. on en hel Stute inne on fee-rede blev sitng brngte ben til I.eltet, ior at den livide Doktor lfnlde helbrede dem. Hsodiitgeih sein endtiu ilie tnnde ioklade iit Leie, icmttoa bani med itor Jntetesfr. medens lian forbandt Saat-eile og nddelte den Medicin. lom netntee i linne lille Vidnndertasse Senere paa Deinen blev Jokk fett til en anden Hytte lienqere borte i Landsbnem on Vanten dlev fordoblet iom em man irnntede iet, at dan ilulde sei-lege nt ilygte. Tet var en trang Don tin-der Æiiaitelie oq ttopiit Bede: fttlt beniinod Aften koni Fyklten Joek bei-te Lin-m af Hornblnsiere on Tromnieilos net-, Rat-den eg Onlen ndenfot Hinten, og han otlde have givet, hvad det linlde være, for at vide. lwad »der ioeegil: men et Treppe var oplitengt for Dstaabninnem oq Vaqten passede omlmggelig paa» Latinen vedblev lndtil længe eitrr Midian Mien dene dras Pombe og holdt Gilde til taugt nd vaa Noten. eq Sirigene og Keinskaabene sent-d endnn lustige. eitek at Oildet var feel-i. For itkfte Gang begnndte Jokt at tabe Modet, thi hvad tunde man vel haabe ai denne vilde Hob? Hvad Udsigt var her til at laa Samt-hell stellt? Det gierde heim ondt for Marie, eg Trinken paa hende ist-te lmm ganike naturlig tilbage til Enmbridge. det gamle Liv og de gainle Antliata-F Athen og Jonna oq Stumringen i det lvagt ovlylte Vier-elle, oq Johan- - nes Meriningslang Det var, iom list-te ban heades Stein-ne udenler Teltet og de veliendte Ord »En Dagl En Tagl« den litt-te det annlfe tydeliq, han forlted hvert Ord aldsles satt Da klares Bursch fkm im fer, As innen Styggcr findes mer, Som mtkkne mcllem dia oq mig· En Dass En Dag! Ida-I var iaa sikker wa. at dct var Johannes Stem mcs, at han reiste sia fra den Maattajworpaa ban kmvs de fovet oq iad opteift, medens Sveden bis-d frem as bver Vorm da Tewpet foran Hotten blev trukket til Sich . Idnn ventedef formclig at fe Johannen men for ham stod en vild med et skrcrkindjagende Ydre. Dei var den Hsvditig, lwis Saat han bavde hell-redet Monden gjorde Tegn til Tavshod og til at følgd dann og Jock tog fin Hne og forsoandt . i Namens Mode Vilde han blive ført from for Fyrstom eller skulde han honteuse«-? i »Don var saa fowitred at han en«dnn, niedens han fulgte den uildo Honding, falte- sig hensat i Drømmes nes Land. Johannes Stettin-e lsd i bans Tren, on Haand vinkode hant frcnmd, og i den mørke Skybanke foron hani var en svag Lysstraale ligcsotn en Vindncs rude. J et Nu fremkaldte den Mindest om de wimm Pladfer paa Vasggen i Minsdchallen i Cambridge og Nnlliflnkå Ord »Der ertre ved Sidett as hverandte, —- til David —— til dig, til,« . Høvdingen afhrød ttlttdselia hatts Overrtejelsen »Du hat srelst ntit Liv. hvide Mand,« sagde hatt paa «Swa·hili-Sproget, sont Joct sorstod, ,,og ieg er ikke tttaknetttmelia. Tersom dtt bliver her til Daggth vil dtt blive drtebt santttteu med den attdön hvide Mand. Se, ieg qiver dia din Frihed oa dit Liv. Her er ett .F-rer, sont vil bringe dia saa langt sont til den nier ttteste Landsby, dersra ntaa dtt stynde dig til Kttstett Der er inaett Sikkerhed i Vatoka —4 Jeg har talt.« Tett vettliasittdede Høvding vilde straks pan Ste det have settdt hatn hort, ttteit Jock var ikke saadatt at slittpe as med. Hatt erklterede at hatt havde itke i Ein de at sorlade Kisha, sør han havde set Campbell. Hatt var aldeles ttbeoæaelia. Hatt ttilde gaa tilbage til dett Hutte, hatt havde sorladt: ottt det skulde viere, Dilde hatt lade sia slaa ihiel nieste Moraett samtnen tned dett tm dett hoisde Mattdx tttett ltatt vilde ikke taqe itttttd Lin ott Frihed ttden at have set «ltattt, Da Hitttdittttett sandt, at Fattttett ikke oilde lade sitt otnsttale, set-te ltatt ltttttt til sitt eaett Hutte. sottt laa ved Jndttattaett til Lattdgtttteth og sorsøgte at overhei vise hattt ottt det taabeliqe i at ttille kaste sit Lin bott. Fort lttttede til hattss Fotnttitgrttttde ttted et aattdsi iraoasrettde llidttttc sottt ont hattss Tattker nat tttattge Mil ltortez hatt tttittdedess sit Leste til Marie, og heni deiI httide Attsiztt dtttsede srtsttt for hattt. Satt satt to Kttindeattssigter tttta eett Diana i Mørket, » rllkariess og ist attdet: et bleztt, ttdtasret, stttertefttldt Anstat, settt hatt tittstede tstt Hang at hatte set i Gaardttt til St. Cutitttert Tet nat Catttphellss Mode-U i et Nu stod hettders Attiiat sitt ltttttt ttted dets sotttsttlde lldtrttk, de dienende Lieber ttg Tatstertte itatt de indsaldtte Kinder. Boot-tot- sitt-rede diese to saaledes paa hattt just i dette Tjeltlitk »Bist ttil snart viere sor tilde!« sttade lSeitdinttett advarettde »3ttart vil dtt ikke tttete hatte ttoget Malt-U « Jaes tozt sit ilr srettt, - — et itett Ptttsatiat Rette terttr as Guld, --- og satt, ltttad silolttsn nat-. Lttt ett Tinte ttilde Tagen ltknde frem. Hatt berekte sont til sasldia Fseretk og Uret slott. Himdingen sprang ov sontratttt as ett Pil. tnett Jock beroligede hattt ozt holdt Uret ttted dets lange, glitnkettde Kasde sont hatt hidtil havde baret skjttlt’ttttdet- sine Kltedety sttsttt for hans Lim-. En Taufe var slaaet tted i hattt. Hsvdittgett betratttede Uret ttted usordttlat Beun drittg og en Forbavselse, det- var blandet nted Æres stvttt, niedens Joct hurtig fortlarede dets Anvettdelse Han holdt det hett til den vildes Zw, saa detttte kttnde here det dikke, hatt oiste hant den bevasgelige Haand, der saa hastig kunde vise Tideu, hatt rørte ved Fjerett, sont-sit det til at tale, oft til sidst aabttede hatt Vasrket satt sovdinaen kttttde se dets vidttnderlige Me kanisnte Den vilde Mandi- Øitte fttttflede as Begier liahed Dei var lykkedes Joet at vaskke hatts Interesse »Hei-s dtt vil lade tsia tale alt-ne ttted tnin hvide Brot-eh medens sdentte Haand bevasgek sig hekira og dertil,« sagde han og pegede paa et Kvarter vaa Ur skivem ,,skal.dette vcrre dit, dette og Kæden.« Hendingens Øjne lnnede, men der gled en Sttt over hans Ansigt. »Dette qælder tneke end mit Liv,« sagde hatt sorgntodig oa rttstede paa Heut-det. »Du er kutt en kort Tid,« saade Juck, »se, hvor httktig det gaar,« han pegede oaa Viseren, »der er alle tede aaaet et Minut. Det er ikfe meaet sorlattgt, ttttt et Pat« Mintttter for — sor at sit-te Fakvel til tnitt hvide Broder. Vaaterne sever, dtt kan britttte ntia derhen udett at vaskke dem. Jttaett lieh-ver at iaa det at vide.« Endnu koste-de Høvdismen pcm Horn-den Jock lagde Haanden over Øinentc Fortnltc lnm iin Horte det altsammem euer søate imn blot at bott jcws de to bleac Kvindeunsigten Her fmttecs at fiirre pan hanc gennem :1(’atteti«. »Ic- vix-Utaan fagde Juck. Hatt berørte Rimsm oq i samine Lieblik flog Uret iqen. Tot-J Klang lod til at have mcwwtiif Maxit over Høodinqem lmn mitede over lnslis Umonst-L sim stinkt lian harte deu. »Bist er den ftore Aondcs Nest-« iaqde inm, ,,o«,1 im keu ika sige nei. Dct ist vel vasrd m vom- Livet for-. Jm vil fors-ae.« Oøodingen aik oq lod Jock me tilbage i können Det syntes Joch sont mn imn liavde Vasrct bot-te i Ti nier, on doa var der kun aamst noqle faa Mitmtter. Ha ban veudte tilbage oq trinkt-de ad Joch at denne shtldc folge imm, »Hm- du bedt til«din Gud2« habe-hat« »Alle Vogterne er drukne oq"fover, der er inqu Fare for at komme til at Vwkke dem« Den Hutte, hvori Campbell fad fasnasleh var ikke « lmmt bortin ou noale mørke Skikkelser laa drukne oq sovmde om dend Dortwrfkei Jock vilde være falden over dem i Mist-tot bois Hondinqen ikke lmvde advin ret hanc om kit unsre forfiqtiw Ved Ontens Jndganq ftaisdfedc ban, oa Jock san cndnu en merk Skikkelch sont ventrde indes-riet Det var sden Fort-h sum efter det kortc Mode Milde Iedsaqe bmn til den sicrrmefte Landst. Ved Drittens Tor toa ban Afskcd tin-d Hmvdingen og loade den ftraalende Gave i band Hamm. « Rock nmatte ombmigeliq famle fiq from over Vog terneci udstratte Legemet, oq han moatte ttæften ftaa spaa Ovvcdet for at komme ind i Hvtteii Et Treppe hana ned for Jiidgangem og idet itan etc-a det til Side, blev hatt overraiket bed at finde Lys dekindc oq ved at fe- Chmpbell lassende ved et Bord. Campbell faa ap, da han traadte ind, oq bis-d nd i et Genkendecfesraab: »Juki« · Pan var nieset medtagen oq udtæret af Feber og Savnz hatt-var bleven hsj og mager og sshulsjeh og hanö Anstgt var bedækket med et tyit -" saa forandret gennem Lidelfer og Fansxnfis næppe kuude kende ham ian De«to Mænd greb hinandens Hæstkiderf og TM andisn ind i Anfägtet, og faa brast Campbell i Es Jock vilde maofke have gjort det samme, hvii has-« hat-de ihaft Tid dertil; men han havde ikke Tib. « »Kasre, gamle Ven,« sagde han, »du hat haft es skraskkclig Tid.« »Hnoklodos or du kommen beri« fspurgte Cum-UT : da ban endelig kunde tale. - »Am- meget, hvorledeg jeg er kommen her,« sagst Jock opmuntrende, »jeg er kommen for at hente dis. Du man fbcsrfra i Nat, nu, —- straks —- og føre Markt til Kvsten.« »J« Nat — ieg troede, « — »Lige mengt, hvad du troede, gainle Ven; en Maus ventec her ndenfor for at spre dig til den nærmeM Land-Ihn lwor Wation og flere BarokaiFolk vente pas dig.« »Vente paa mig? Jeg tcenkte,« — »Det er det samme- lnmd dn tcknkte Marie er i Fore, — Mission-en er i Fore. Du hat ikke Tid til at tienke, dn maa fkynde dig tilbage, dn maa ingen Tid spilde paa Vejen. Du maa,« — «Men Hat-grade, hvad er der, du gør?« Cmnpbell knnde vel have Grund til at spørge ina ledes. Jock havde trnkket den simple NorfolksTrakke af, sont Von altid bar, nn trnk ban ogsaa Gamafcher, Kinebenklceder on Strøniper af. »Wind ien den« fagde Jock med et Smil, — fan dnn et lnst ZiniL —--- Canrpibell inindedes det fra gamle Tage i Foreningeih ncmr lnni sna op til Galleriet og lnnqt nd oversdet Nu er der ikle Tid til at iorklura lnmd ien mir. Dn kan ikke vende tillmge i den Dragt; dn incm lade den blive ber. Du man gaa filbage i inine Nil-den« « »An, inen lnmd niener du, HarnraveZ Hvad et det, dn mark-« »Der er innen Tid til Isorklnriiin. kwre Ven. Fi reren nenter her ndenior. Huert Lieblik kan lnm kom nie lierind Tn man stdle inm miq.« Joek tml Cnnmbellgs airilanske Trcnit af liam og nødte limn til at inne de cheder inm, sont lmn felv liqe lnwde nfiørt fin. Einnpbell var ikke nnentin til ·at qøre noget ioin helft Modfmnd linn vnr iin et Born i Vennenr Blenden »Kann- Hamrinnn lnmd ffnl dotie liefndeP smd vil dn zum-? An, dn ned illi-, imin disje Mennefker knnne inlde una.« »Im iknl nok klare min, kasre Ven « sagde Joel iornøien medencsl lnm keitet forsønte at traskke i de Klav der, Cnnnsbell nn: liaiide bunter ,,Jeg skul nok kom nie nd ai det, -— siiden fkal fes inødes med dig.« »Harmoni-, dn indtaaer niin Pladsd Nei, jeg kcm ifke tillnde dettei Sind ded, iea er ikke bange for as dø.« « »Klein taler oin at dø! Tn nor et Arbeide liggenk de for din. dn flal bringe Marie nd til Kosten Du ssal adnnre Folkene i Varoka Deksom dn spigter, ville de alle omkonnne.« Mendensz lian endnn kalte. traf Jock iine egne Stjvs ler inm Canipbells inodiirasbende Fødder, knappede Fras ken um limn on droq den bredikmmede Hat ned over lmnsrs Ljne worklwdninqen var i det finnje Los fortræffelig. Te var faa otntrent af sacnme Høide, og selv en hvid Mansd vilde lnwe haft svcrrt ved at le Forskel paa dem. Formndlinaen foregik ikke et Øieblik for tidlig: endnn medens Jock talte, løftede Føreren nden for en Flig of Twppet oq vinkede, ax han sknlde komme. .,Hargrave! Aa, kcere Hargmvei Jeg kan icke mod tnne dette Ofier.« »Stille. du vaskker Vaamu dn skal gaa lige intel lein dein» Dei er for Maries Skyld Tet er den eiter Monde, kworpaa hun kan blive frelft.« »Herr-akade! Jeq knn ikke!« — »wir Maries Slnldi Der er ingen anden UdveL Gnd velfinne dig. O, Gud velfigne digl« Joek skød lnnn nd af Hatten san turde ikke en (siaiik1-tryfke lmnsJ Hnand, tlii i samme Oleblik vilde Campbell lnwe vendt oin. Den enefte Mulighed for at · saa liain of Eted, var at ndlevere liain til Føreren og lade denne bringe liani bott, iør lnni fil· Tid til Tät tasnie »Mit-d veliigne dia, Vroder! O, Gnd velsigne digi· XXVI. Mcuncm alle Livcts fkiftende Kam-. Eiter scsln den lasngstc Nat uil dct dog altid blive Tag Wann. Den Sin. son- nmsrskimqodo Missionen i Womit-, nur kanttst tncd Eøln Troon nat bleven prsvetz alnorlia Prønxm ou do Inm- aansnsliqc band-e raadet til ut Missinnsfmtiotnsn lnslt sknlde tot-Indes De dyrebare Lin. sont var litt-onl- fcm frit, san nlad bengivne, var for dot kortiu nnsnsnsifcliqcs Inn netsmttelige Tab; men sdo var iklc fpjldt(-. Gnds Visic or 11sporliqc. ncmr lmn vil føre litt Sag ist-nimm mm nndorfnld Vis: incn han kan spie den iaennth ug lmn lochr dcs menncfkcslige Lidenfkas ber, faa de alles nnm til-ne lmns naaderigc Heniigter. « Nn er der en hloniftrcndc Mission i Kishm Afri- ? kais Markt-r modnciis til Høftom on pna dette Sted i det minde or der innen Monat-l inm 91rbejdere. Canmlnsll var csn af do forsttn der tilbød at vcnde tillmgcy da der attor Var braut No og Orden til Veje i . Landot Ln lmn aik ika alone Marie fik sit gamlq Vnsrclfc ima Missicsnsstationem nten bnn forestod -ikke lasnarrc Hospitalcst En nng Svncvlejerlke, en hti, ftatrlia Dann- nnsd inilde Øine lmvch selv ladet bvgge km indrettks et Hofpital nedcs i Lan-dsbyen, for at de fyge iklo lknldcs naer nisdtc til at ftigr op ad Bjerget. Hur felv klatnsr nst ofto derw, naar dendes Pligter tillader hme at naer dorti- fm Sospitnlet Hnn er aldriq lvkkeliacsrc, csnd mmr hun sidder oq for von alle de- Knnststykkcsn Maries lille Var-F, en frilh tødniosfet Drcng usdførcr, medens ban Daqen iaennem s tumlcsr nd oa ind af Verandan. De fksnnkste Timer i Jonnas felvfornwgtende Liv er dem, hun tilbrlnqss sammt-n med sinc kære Medarbeidere paa Bier-get « Dct er et nndiqt Syn, naar hnn ved Hjælv af non le tropiske Vlontstscsr drager Markt-s Born fra Moder-III Sind ind i sine ndbredte Arme« Den førfte Reife frq denne sikre Hat-n til J nos skasrmonde Favn fort-Log ban, medent c « « ftod og laa til med en buist mærkellg Lange for - Jn, bcm maattö vel le qennem Tause, .hi doti Missionsbakn bar Navnet —- Jock