Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, October 07, 1914, Page 4, Image 4

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    ,.Yanskeren,"
s W O Moos-Its
Issp M M DM Pol-I
l W
U
Ists-I LIM Fuss-sitt Ists-.
Ists-, sehn-Im
Moses-« net-us Ost-de I hvef Use.
Mc pr. Aug-ag
ss Mc sum mo. nat-»Ist non
M bot-les l lot-Mc
—g.setsstrswtomdtps etc
Esset-Mathva
lockst-M III-etw
smss LUTI W sollst-.
sich Nebr
O Ist-I M Ms lockt-old —
two-h Wallfan og todte
W — send-s M stets Rossi-tot
L I. ANDEUSIIN, Ghin Nebr.
W It Miit Post officse u second
III-I mutet-.
Ackvektising kirr- mmle known- upon
spplhctioth
! Tilsælcke sk. at Wulst kkke most-gw
segeln-sägt bode- msm Hase til der
Miso Postkontok skulde dette Urk
jjclpe. hecke- msa hpnvønde sig ti!
AuskerenK Kontor.
Nur Linse-me des-sendet si- til FOU
IM svekttskok i Mode-L entst- kok It
kibs ho- dota ollek for It sah Oplysainsk
- clet svertekeclr. bede- de cltick cat
Ue, It els us Avenissemeatst i Gotte
stel. Dpt sit vor-o M gen-säh stät-.
Eiter Mitte-läg Statistik Cur Nord
Dakota« angwes den romcxsfk kam
ske Kjkkes Medlemöthl der til 132
Procent og Protestantcrnes til 21
Procent. Og as Brotcsrantekne jj
denne Etat er 38.U Procent Licthi’
etanere, 13 Procent Metodissrcr.
Jkølge sencste Etatistisk jkal der
for Tiden finde-s over 13,»00,W«
Jødetz fpredte omkring i Juden-k
fokfkellige Lande. J Rusland er
der over (3,00(),000, og her i Ame
rika er der over 2,000,0W: i Greati
er New York alone over 1.000,000.
J Ehicago er der over 200,000 og i
Minneapolis og St. Paul, Minn..
over 35,000.
Den nur-ice Statistik over evan
geliske Kirkemedlemmer i Kan gi
vet 470,000 fom Antallet cis disse
De bestiencs as 548 ordincrede finis
fifke Prcefter og 5346 uordinerede
Medbinelpere Desuden er der 4712
kristnc kinesiske Lærere, 1789 Bibel
windet samt-« 469 indisdte Med
bjælpere pah de 235 Hospitaler
Lcegger man til de evangeliske Krist
nes Tal, de romerikskatolsies, san
findes der nu i Kan 21,4 Million
Kristne ellet omtrent 1-2 Procent
af den fiele Befolkning. Der er
for Tiden strerk Stigning i Tollen
næsten over-alt
Bibeliotsteren Lucian Gauthier
hat ifjlge «Lutheraneten« giort en
næften enesmaende deagelie poa
Utkæologiens Omraade. Han bar
nemlis opdaget Synagogem foin Je
sus prædikede i i Kapernaum Dei
ital viere den Synagoge, fom blev
bygget af Hsvedsmandem om lwem
Meien bereiten »Don elsker vort
Falk og hat bygget Synogogen for?
os.« (Luk. 7, 5). Nogle af Tore-;
ne findet endnu i Rainer-ne VuL
erne over Portalerne og Togets Or
nameuter viset et plaftssk Tit-beide
Wingert var fmykket med Billeds
werter af f. Ets. Ljvem Symbolet
for Judastmnmem og Ørne Den
man me opftth eftet at man hav
de isng at tilsidefætte de strenge
Forbud nwd Lilledetn Arkitekturen
viduer am reineer Jndflndelie Sy
mogen Inn derive nieset godt vaske
W M Kristi Bd og under
MWUC as en romerfk Hwedgs
M.
En Presbyterimtergi lldtalclfe on
Lutberanekne. Prof McComnsI ved
Princcton Universitet sier oni den
Betydning, Lutheranerne zillægger
Læåm »Luthekanekne i deres for
fkellige Asdelinger ligner tmerandre
i deres Fastbolden ved Lasten Tom
noget af overordentlig Betydning
Retfæthgsteife fyr Gud ved Iro
et den centtale Ovekbevidning
,Tro’ et ikke blot en intellektue
Samtykke, men ogfaa en Jstelsesi
sag, idet den« der trot, modtagcr
Kristus perfonlig. Der-es Kirkehii
storie et fuld of theologiste Kompe.
Opfavelfen af Leuen hat owret as
first-muss Betydning. Opdragels
se lässest der Pest paa as Ung
dommens Undetvigning i Ast-send
We er en ftsmtagende Del af Kir
sms ckbeldu M opdrages til
«- ssi ff states-steten til Kon-.
M es videre til Wenig
is- siss en acht-cis Udvilling —
»Als- W keck-its crfqring ven
IS VI M EMÆ efter
ski
Blut denne Bemcerkning tilOvens
sinnende: Vi nægtee ingenlunde
Rjdvendigheden af Omvendelfe el
let en »tadical religi-’s Erim-ing«
for der-es Bedkommende, som er fal
den nd af del-es Daabsfamfnnd med
Gndx men vi hast-der Genfsdelse i
Dauben og Undervisning og Ov
dkagelle i »den kriftelige Vorm-leer
dom«, for at de dsbte man, »unm
de vokser til, blive oed Kristus, li
gefom de ved Dauben er indpodede
i bam « Dette bukde væte Reg
len;- pndathg det luthetfke Stand
mai-it VII-:
Liuqustana Synodens AarsberZi
nian, en Vog paa omkring 400
Sidety er udkommen. Den fortrol
lek om dort fvenskslutberske Stfters
fnmfunds. Rats-made i Stumm-re
Ill» kro 10.—15. Juni 1914 oq
giver en ftatistisk Odersiqt over det
te Snmsitnd. Den fvenfke Augustu
na Snnode hat nu 657 Brei-ster.
1,190 Mensgbeder og 181,789Kom
munikcmter skonfirtnerede Medlems
merX Snmfundets l,070 Kirker oa
576 Præfteboligets Beerdi anflaas
til 82.166.867.24. Rest ovmnntrens
de Tal, ikke sandt?
-«-— O- s —s-·
EtOpkaab fra tyike Mifnn
og ei Spur fra en Daqu
En Række lebende Masnd inden
for Mission, Kiticy Videnskab og
Handel hat offentliggjort et Op
raah til de evangeliske Kriftne i llds
landet om Vetdenkstrigen oq den-;
Folger for Vekdensmisfionen oq
Mennefkebedcns Kulturopnaver.
Blandt Underskriverne er Manto
fom Professor Richter i Berlin
Overhofprasdikant Tkyander, Oper
konfistotialpræfident v. Bezzel i
München Generalsuverintendent
Kaftan i KieL Professorerncs o. ·
Hornack i Berlin, Eucken i Jena
og Wundt i Leipzig.
Loraabvt betone-r der tyske Folts
Fredskasrligbed, og at det lun nøds
wungent droa vardet· Del bekla
aer. at det ftammebeslægtedc Eng
land i det nuoasrende Lieb!il. der
lom aldkig nagen Sindc tjdligere
bar slaaet en Bro mellem meisten
heden og den ikkeslriftcliae Ver-den,
ikke blot bar ftillct läg oed Siden
af Rusland, der bar proklamercst
Kkiq til den asgsrende Kamp mod
Toskheden og Proteftantismem men
ogfaa i Aftika bar sremkaldt Fort
sok Optik blandt de indfsdte da
kaldt det bedenske Japan til OfaslvU
Hvis derved Allem-. i kwille Mis
sionen oa Brodcstkasrliglpeden var
begnndt at blive en Magr, fort-aus
i den morderifke Kriq Ved Had og
Fotbittelle, lwis der slaas en nas
sten ulægelig Reime i den german
fke Proteltanlisme, hvis del ktiftne
Europa miltet et ædelt Stylke of sin
Verdensstilling, sqlder Skvlden het
for ikke paq del Mke Falk. Dette
maa fralæqge sig da den tylke Re
gering Anspmket for denne Krigs
fwgtelige Forbrydelle og alle den-Z
Fllaet for Udvikllngen of Guds
Riqe oaa Indem oq tilskrive dem
det, der bar spundet Migclommens
spæmelsens Net og nu hat kostet
det over Tyssland lot at kvekle det.
cpkaabet llutter med en Avpel
til de i Udlandct boende Kristan
Samittiabcd oq «med de tte fitfte
Banner as Fadewot
Hetpaa svater den danste Profes
sor J. P. Bang i en Artikel :
»Wu.«, hvoms vi eitel-er
Hvad first del rent politiike
Spikqsmaal ausm, hvsm der hat
Ssylden for, at Wen et Wdt
just nu, lau can den, der ikke keu
der Ansam- udviniuq pag first
M, Mpe dristt fis til at nd
tale nagen Wenig-c Neu pas For
W man det.i htjespe M be
wivles, at den ene Hatt MM
Lan fralægge fig SkyldecL Fak
tum er det jo, at det er This
la n d, der hat erklæret baadc Rus
land og Frankrig Orig. Faktum
er det, at det er Tyskland,
Jder bar krænket Belgiens Neutrali
Het og dewed ifke blot fremkaldt
Englands Deltagelfe i Krigem men
tillige tmdvendigvis vakt Ængfusli
se has de andre smaa Nationen
hvig Skckbne er i« Stormagternes
Hemden Vi kan iste andet end se
pas Tysqund som1 den Magi, der
bar kramket de fmaa Nationers Ret,
medens vi samtidig nsdes til at
se paa England sum den Magr, der
Mr blot teoretifb men vraktisk hat
hcvdet denne Ret. Og den Mande
»Waa Wand hat behandlet og
Hi stu Presse anstatt Belgiem hat
Ist kunnet endet end hos andre
·) Man de the cum siei ils
äsr W Rette til der-I W
W «- W
. « DIE sed.
vække baade Harme og Forfærdelie.
Wen can disfe gode tyske Mend
vix-selig mene, at Tysiland kan fra
lægge sig alt Ansvar for, at Krigen
overhovedet maatte komme? Det hat
vi unægtelig «svckrt ved at forftaa.
Tyskland, som er gaaet i Epider
mcd de affindige, kolossalis Rust
ningek og derved bar npdt alle dets
Naboer til at folge eftet! Tyikere
kein toll-, saa meget de vil, om Tyiks
lands Kærlighed til Fredem denne
Kasrliabed er maafke ægte nol: m
tet Falk pnfker vel Kkigm og man
ikulde io inne-s, at Inskland nol
kimde nsjes med de Resultater, bot
lmode naaet i forriqe Aarlmndrede.
Men det ophæver ikke, at Tyskland
er medikyldig i den Ovbobning of
Stridsktasfter. den kolossale Forbes
lredelie til og Jndsve1ie i Kris. sont
ide fidfte Aartier bar vift os.
i Der kan vckte Grund not for et
ilivert Fell til at rauft-ge iin Sam
Jvittiqbed Men di man ipstge: Hm
»da Toskland jagen Grund til at
raniaae iin SamvittialiedP Kan
Toskland oirkelig mene, at det ved
sin Fckkd i tidliaere Daae aldeles
Lilie bar bidtaget til at lag den
jSæd, iom nu better fcm istcielige
Mantel-? Tet kcm iillert inaen Jl
krs Tnflet begriba
i Ktig bar været Tosklmids state
JVciabeii Ved Krige bar det grund
’ln;1t fksi voiiiiike Storlied Bist-Kri
jge km det qiokt Erobkinger, tileas
Jnet iig Landsdele med Beiolkningcr.
»der ilke vor cis tnil Æt os ikke In·
Iskede at komme under Mk Herre
dsmme. Boot-liebes- lmk dei
bebaut-let disie Bekolls
n i n g et? Hat det viit det Hsiiind.
dest vor dets Pliat at viicn oa iom
dets vældiqe Mogt tillod det at disc?
Vi Danike man i al Fald list-til im
re et asaiort Nei. Og bar den m
ile protcimntislc Kirke som tm Hien
inem bist-sc Eremraaendcs Rudrer-fon
Itatitcr benoendcsr iiq til cis ,is-gt at
last-e iig til Talsmcmd for on fau
dan liijiindet oa retsckrdiq Behand
lingP Bot-tief im spredte og sam
lende Undtagcliek man Zum-et al
tid blive Nei —- og ikke blot det:
det mcm sum-est blive ei Nej
tværtimoN Hat oi Eundet no
gen Smnvati. faa hast det sum-etc
vætet hos Tufklands Katoliler end
hos Tysklands Brot«-immer
Vi vcd jo not-, at Tnsllandsz Pro
tcsstamcr ostcs lmr tasnlt og hand
lct ud Eta den Zenit-sman at
Tnfkland er laldct til at Wille sen
faa swk Rollc i Und-S Nigkk lldvjki
lina, at der bar en Not til chvhasvi
delscy fom andre Zoll ika bar, oa
som der7or Lan gtke Magtanvenchb
fe til en, maasle i läg lelv lot-Mich
Nsdvendighed oversor andre Natio
naljleter. Mcn det kan doq vcl
umulig sorundke, at disle andre
Ellationaliteter ikle kan indksmmc
denne Bettagtning og den Ret til
Underttykkelse oa Fortnffning, fom
demf skulde folge. Vi i alt Fold
kommst deri fun at le en Felde-ver
vutdering, der hast-et Hovmodctsz
Præg og strider absolut mod Evan
geliet, der tilkender alle Foltellag
oa alle Modersmaal den lamme
Rat indenfor Guds Max-. Hvor den
ne Ret ikke ubetingct Merkmal-es
tagess Grunde-n bott, saavel for alt
fristeligt Samtvcm mellem de for
fkelliae Foct som for Mislionen
blandt Hedninger og deer Were
end alt endet er det denne Tom-e
dens Vurdecing af lig selv og dens
dertil fvatende Fremjærd mod an
dre Nationalltetek og der-es Modus
maal, der hat bevikkeD at der aben
fok Tnflland findes lau ringe Sym
vqti for Tollwut-, lom Faku- udvis
ler.
Vi et klare over, at enteu den ene
ellet den anden Pakt leitet, vil der
gaa Barbier tobt, hvis Neuregel
se tun san fylde es med Sorg
Men war Mte evangeliste Mitte
heuvendet fis til os med den Er
klærlng, at al Rasen er pas der-s
Side, og med en Lippe-I til-OW
vitttghed. at di stsl M det
faa mag de ogfqa falle at fm et
sIkodeliqt og tydecisi Ihm-« VI vors
»So-e km- da M blive seit-. «
det ikke er os multgt at an
erkende denne Erklekrings Vermis
elfe, og at Vi vaa vor Side man ov
fordre vore tnfke evangeliske Bksdre
til at vktve Tosklands Fortid med
al den Moor, fom Ifeblikkeis sor
fcvtdesliqe Krife nsdcr til.
J bvert Feld can vi vel foteneg
i det Tuske, fom vi som Kkiftne maa
festhalde med Hat-b mod Haab og
sksmdswste i Vsn til Gut-, at twori
codes end prigens Udfald blinkt
det san vil site til, at Folkeslagene
mete end M man læte at hat-de
Westens Sag da osskn al genfihig
Undertkyllelle og fauledei lwgge
Stunden til m hehre og voriger
FXMNM m Ists-at
J. I. Haus«
’ imst- os Im Risiko-. -
J en Artikel med denne Oper
lkrift striver Prof. Tot-m i »Kr.
Tal-L bl. a.:
Alletede de gamle Profeter tend
te Stormagtsderflesogen til Bunds.
Den er og bliver eftet sit Versen he
kenst· Dei er tragisc, at den ital
gemage sig dlandt kristne Fall-eiles
Men midt under Gulden-h naat de
store Magter, f. Ets. Ægndten og
Asfyrien, tunc-de sammen, bevatede
de gamle Profetcr dsen fast-e Tro.
at Guds Rige dog til Slul skulde
seite, seln om det for del udvottes
Øje lignede cn ljlle llrsbelig Band
i Hat-sind Den sum-ne Tto oil den
kristne Menigncd ogsaa opketholde·
Arbejdet for Ydte Mission man
og lkal fortsekttesu Ftedens Vudlkob
skal lnde midt under, ja trods Kri
genö Lam.
Natnrligvis ist der ogsaa en an
den alvorli,1 Vanlkeliglæd for Ak
bejdet for vdrc Mission i dette Ofe
blil; det er Penncspørgsmaalet· Te
krigsfskende Magtcr bat Brun For
lwek Øre til Kkigens Rasdsch Hvor
skal de srivilljgc Moder til Missi
slonen da komme fra? Unflfængig
af den enfrlte Krislnes starke cller
mindre Snmnati soc del cne cllcsr
del ander as de krlgsäslsronde Lande
njl lsan Ins-d dnb Behinring tasnch
von alt dcst ällisfionsatbejdc lom
udgaak fta disle Lande.
Vi et jo same-: vi lau ikle gske
menet Vi man bande, at de Kristal
i de fotenede Stam- l Nordamerika
nil sorstaa"dercs Pligt under Øjes
HVIikkrts Situation Men lan di end
yille dick-lka de andre Nationen-s Miss
Wonsntbejde funderligt —- et kon on
jbst vi gske Vi bot lsmc kot, at de
Idanlke Missionrr til Trods for Dor
;tid saar alt, lwad de heb-ver Moc
Jvi end flaa as von dort Forbrug——
Ilsaa Governo til ndrcs Mission man
jin ikke ilcm as. ca vil End i fin
Rande beflwrnw det danllc Full
mod lelv at blin indquet i Kri
aen, bsr vi sncmske for-ge vor«
Garn-r for at odi- vott lille denn
til at non ndalcs Zkkidt ftcm i us
Tit-beide i lnnlkot tman andre Etpdct
under den bcmtde Nod mass ger
mnnqe Zkridt tilbaae.
- - s -0—.--·-—-—
Om Ovrttto
Te hcnsamc Ttdck var nxw Inn
lwad ui almändstzu Esther Lvmrc
et Udtryc, disr eqismlåzj sum-m bnr
de des-die Uan Eos-di nie-m a»
det, der dort-ad beman ftrcnqt ta
met liaqu und-er dct troquesz Rä
vmn. dkt rimcliqcy def, der ikte es
i Modftrid mcd fund Fdrjstcxtsokmtst
med alminchm Mennefkcsorfmnd
det, der kaft sum til nor-Ida
J des Lminlkc tusddcr den Tina
«fupctftitio«, der kommt-r as Tut-en
over, og start-, staa —- altkaa a:
itaa og Tot-andres ved uog.-t, man
ikke fokftamz Tone enkcltis Ord pas
scr sandt paa den religjsic Oper
tko, fom demu- skcmtkaadic i op
rindclisg START Tettc enkeltectd
angioct med Sikkethed een Side
eet Karmekttckk af Vermesse-item
ten i den« Batndmm staa der med
bange Undrcn og beskue det net
fendte, der-for hemmelighedsfulde,
might-s- for det, ræddcs ved det, det
uaa gaa dort med en hel Tal vtange
Jdcet oa Forestsillingek bekom, fom
jo Mai-I satt-s i cmljlx meddeltes
viderc og sacledos pag Stand blev
gangbat Mk i fornyede og sor
bedredc Prægninger. Dette er Oper
tto i setzt-sie Form
Mcn paa destte Stadi- itanr so
nctou Je ucivilifrkcsdcs Nackt den
Tag ! Tag. Lcrnqckc cr de ille
tunc-I IIan tasnkcs tun paa End
nmcrckni Jndianem der med bat-n
liq Nkrdscsb i Ttum Angest stärker
mn Kommst-, Form-Helfer on des
li,«.i.-. Tcrom danncr de W allein-an
dc kuriøse Ianket Da navnliq
fordinder disfe Tanket sia med
religisse Enmer og Ideen Saat-an
var det altid. Thi medens Natur
solkcnek nmiddelbate Fokeftilling:
at der er en ophsjet Gud og Hei-re
over alting, er fand, format-r de
Mc at danne fis en fand Foreftils
ling om, hvorledes be skol vende og
drejc siq for at have hin Hsjei
Velbebaa bvilende over iig vedDag
og Nat. Derkor erfdet da bestandig
i den nmiddelbstsreliqitse« Oder
tto et rotende Moment Mennefkcs
aanden san-let siq stem under Verg
ten as junge Mysteriek, gaar sont
i Blinde under btfe Jndtkyk, der
bar bvilet uforstaaede over Falte
aanden kra længst forfpundne Dage
et Winde om des Parasit, der fab
tes — meu osiaa Jndtryk« det- an
sporet til at Mike fremad mod det
Paul-is- der er at rinvr.
QMIUWÆIVLZUIO
ver i den guts-wisse Lob-abo
Ms W Mildt- M Muld
IW. vi W den W
rate Mel-M meet of act-its
der vor Jordegang, vort st Invd
dct ufokktænkelige Pisa Oq doq er
vor store Mestets ophsjede Lock os
Essempel os altid for Sie-— ellet
kan dog vckre det. M ved hvad
Hindukvinden ikke ded, naar hIm
basker sit killc Bam, soIn hun lideni
skabeligt elsker. fretn til (saIIgesflo·
dens Bred og oirek sit Hieries kee
restc til Krotodillcrne, sit Folks hel
lige Thr, sin Guds Revmssentmnek,
at hun detoed Inaa vinde hans Bel
bohag: vi ded. at den hsjche Gud
hoc Velbchag i Lydäghed nuer Ist
Offet — Offek, hvoraf hin KvIIIde
io netop ventede sig saa tut-get Til
vissc, hun gjorde« hvod hun kundc,
saa langt hun forftod. Hun gaip
more end Enkens Ausw- Oun gav
m«ere, end de fleste af Nutidens
Kristne vilde give. — Ja, nam
Talcn et om Penge, et der let dem
der as deres Ovcrflod givet foims
chIdc Summen Men saadan at gi
Isc er netop ikke at ofte. og endda
Hunde des hasndcz gt disfe ftotgivcns
de oIn de sang III-te cftck i SIIII
Inency notov IIIIsnte at kunnc et
bvervc Guds Velbehag III-d due-II
Garn-. J VIII-den: Kongekigek kan!
en Nanmitcl opdtivcs III-d state
Garn-r til VclgIHthIbedeIL Andcrlcss
des i det BRng der ikkcs cr of den-I
ne Werden Der gaa Lydigkjcden
spran.
Ovettroz vi endnu sprer med ot uns
Z
l
H
Alle for-fette ForestjlliIIaer, loInH
Mennellor lIac dannet sig om Ting
de ilkr sorstod Forcftillinacr, dek.
flont man iIItet caentligt Grunde
lag lIar for dem, doq saftlwldez ·
Aar til Aar sra Elkmt til ElaaH
sam nagt-: af reel Verwi, laadantj
er Lvettm La dem lan akibe ind!
oalaa i Dort eth Kirlcliv. Hvis vi!
tillxmsgcst en i jin lcslv maalkc aodI
021 vasrdia Ekil aller Zasdvanr Perris
di i Belndninq at qnddannnclia I
Lutindclfc og Autorle da er vi!
denIxsd inde paa Lnertroens lar
ljgxs Efrxmplan Mrn man det nn!
Ils- :1ist.m xsr ist Tilsasldcz vi illcl
iöxxzdrnt befindet ne i? Da or det!
I Plan-z xn oi nndcklaflct vortj
chxsi Formle en llndcrlvgclsc Las
Irr iksm alle Bxsano nIaa den lwlliarl
erth mrxs den cndstr Reakl,«th-H
-s7n1srex1«12tnvenen.I
Mxn it vil illc nndladr at laste
l slnIJiqt Ylil til en andesn Lilko
Irr xr en Art chrtra lom naluk
list faldxsk «- dzst bamrrliacs Kote-J
Drsp Ton san man sum-c mete. cllerz
mindre llart i aInlrent alle Sinn-Z
snndxslaa Hos- de aanIles Wandle-H
re lmode Inan den lIelliqc Apistis
Llfa Den asardr man til Schn-41
lor xsn IIlmIlixI Gnddanr Ablan
lilwics detlc Tat noget ondt, ellerj
ssrst lot Alvok at drei-be det, want-;
fc der-for aanlle natnrligt blive als
cnlc fam noact sknaleliat. J Jn
dien oq andre Siedet-, lwok man
lwk vaa ijrlenaIIdrliIa, er man
bange for at »Im-e cn Kot For-l
trwd,« bange for at drasbe Dur as
alle Slags —- tlyi kunde illa let en
onIslallknch Sie-l have laact Op
liold «I Inn-il f »
· stn lad as nn ennana le ind
ad kaIIe·VindIIc-t. Her i vart Land,«
blandt alle Klassen blandt saftiqu
aa ejac, blandt ovlnfle aa wilden-l
de, lan man finde nsjagtia lelvis
lamme Jdc praktisem idet Inan i;
Siedet for at läge, at en Sirt-l tun-;
de bo i Dnret, hast-dehnt der ljlsj
act lllnlke med at drasbe en Kat. l
Hvad Jndflydelse Kuttens Essi-;
liens kan have paa Mennelketsj
Laste, og hvarledes dens Dsd kanj
ltaa i Fotbindelle med, ag hldfske,J
Ulnkke af nagen Stoß-, lndlnlec
ille iaa Ins-et let, og det er illi
Inuligt at blwe indvlet l Systemet,l
fordi der lagen findes, fam liate
sig at kende det. Wen læa MEkkeI
til Mennesiau. dar man et såsted
for manqe satte- taget man Oper
sluddet met-, naar man ist-et pan
Des-s ecet til Bas, for faa atH
Jltnlde dem al, naar man et et avdtj
langt Stoffe Vej sra Himmm
As nu flia en stakkels Kot san ver
ke ndsot soc onst-list at entkomme.
blivcs redet ibicl as Hund«-, cic»
derom bekmuter man fig ikke des
fieknefte: man gjotde det ikke seh-.
oq alkfao kan, efter sod, acumin-l
Tro, Ulvkken We kaa Male i os.
Denne Tro, Dom-tro, er faa vidt
udbkedt, at endoa mauacn Kitte
spqer. mangcn bekendende Ist-isten
praktifeker den· Kikkefolk bukde
skammejig ved at tw paa faadan
nagst Kram, men Je om de ask
det! —- Nkeh, nu bar vi fulgt den
Skik helt fiden vote Forfædkestid,
oq Lnkken hat altid vætet i Guar
di. Skulde vi tm maafke begynde at
flas Kette-ne ihjel og nat-ne for
Mvllens Glase-: nej, ellers Tok!
Dei W vi doq ille ha« need W
Bedniugenrissionæter fortæller
ow, at noqet af det meft vanikelige,
amt, der wider de imst- Hin
dringet soc Kristentwens stirriqe
Mang, et Nov be somlr. neb
mede hebe-Ill- Skkkke, der gen-sein«
Stegs eskkk Snm hqk Hm kas
dybe Rade-, at Iclv naar Hednins
gen bliver Existen, kan dez ofte
skjnes saa haahltist umuligt at brys
de med »den qode, gamle Tra«.
der jo netop ogsaa et en Bestanddel
af hans Bevidsthedslin Man ved af
Kitkehistokiem at Pavekärken susildt
lod Hedningckristne beholde dekes
egne, scrregnc ovcrtroiske Traditio
ncr, idcst man nn state at lasgge et
ander Jndhold, en anden Vemdnina
i den ganfke Skit oa Lvektm ca
dist skulde vka et maskkeligt Uds
vala as void-Stint samt-um som
kam-Arten its-c Lan snlde used re
lägisst ditto.
Vor egen old-notdift·c Jul ffor
at mit-de om et enkeln bar faule
dcss en ganske anan Ovrindclse end
Mindet am Heu-eng FtdfeL ,
— — Her at optmnk alt drfgankley
nkeningslsse they-L vi daalig san
made, vilde blive en lang Historie
Tor er nn s. Ets. Mai-non End
nu findt-g der Former-m nmuae of
fix-m, som faa as figc indrcsttcsr der-es
Mc Bebt-ist offer Manns-us ist-stol
li,1c Jason Bisse Smäartcsr bar de
rcs vix-sc Fast-, da de maa lcmaes
i Jotdcn Ellkrs vil de mislukkes
Elaatek man et Jedesin under de
sum-M Maanctegm saa oil Flat
jkct ikke viru- til lwcrkcn at solt-«
ordentlint, eller ovbevarc· cllekftci
ne. Korn man nasses-, Ho Hang-.
smrtnfler mass op, etc» alt efter
sont gnnnneL meningsløs chrtra
flnmpede til at beste-rinnt J et dngs
tigt Farnnsrblad spnrgtc en Land
mand sidsns Foraak om den Kor
tokus Manne-Hase for desto og hing
nnaaike for at sit-M den mdcnskas
lnssint nddnnncdc Ratninedaktnr
Enfth Ennrcst lod: Den rette Flats
tid er den rette Tid at vlante i.
Mannen besinnt-er siq xkke det Her
neite onl, buntnaar dn planm.
Nnar den nassendc Aakstid er for
Lmnndem on nnar dn bat- dine Aq
rc gncndiqt tilbekkdtx da et det
Tid at Ulnntc
Lg nnsd Solon i link Mandc
Dens Banc- »nmatte folge-s. naak
man dran i Brote-Man naar man
med Armcne ndssrte fvingende Ve
nasgcslscr ved et III-beiden sum at
tsns Mad- samtnen, cllek kste Kn
qrdcsik1: fakti- man Skeen »imod
Sonn" Te san Vilde dct fort-selig
qaa galt til, da. Og endnn hat
Eolbanm i mangc ane denne vids
underline sennneninnedsfnldc Ind
slndcslscr Tot or cllcks ikke helf Nak
tencrrk nied, iwokdan man roter
7. Ess. en Saftekkaae sammelt
ca Ting af innen farsfellin Akt.
Naar det rinnt-r cisn for Sterne-, da
bemder det Tod. Nu, on der et in
Falk, som nrnnem lanqa Iidek li
ch af den Snaabed s« men. fom
dct net-den at bvert Seknnd dør der
et Menncskc, san kan man jo da
dokas ke, at Mth diese-link passen-!
---- At aaa werd iqennenl Zutctnc
med en Spadc betnder nasan Tod:
for man bruaet io en Snade at
nravc than nich Eu blau Flam
me i Lnsct er » fakliat Tenn,v Mem
me var der mange,’som knnde sher
on se »Warum-den« Mordariel om
D-» Tot var flemt at slsjte om
Aftenm for man knnde flije den
Stein-ne til sin. Man maatte M
vene pas Stfetnerne —- det var on
faa ,.slemt.« —- Tnllet IA et der
iom bekendt Utnfkr ord. —- Qm
Ftedanen maa man aldkia beannde
et nnt III-beide, for det et der Uheld
ded. — Dei er· nodt at have en
Genesis flaaet ap paa Darin-usw«
for den Staat et Dfævelen bange
for. Gemme-Unwesen med Heite
fkoen et af en fand-Its Befkaffenhed,
at knn de fast-rette anee Optindels
sen) So ennana naht eftet ved El
dte Danstes Hafe. Man vil finde,
at Hestefkoen fremdeles besidder Iin
Web-kraft —- Da Hallys Kannst
sivft var hervmlking pan Visit
Innde man i visfe cane af ver
Land se Plattenflaaere ktte am
kting med en Mission fom var
aod for Konietindslndelie, og
aiokdk ftnrttsndo Fortetnina blank-i
den nvidende Befolknina. Men
Aviserncs kmvde fo qanstr vift oaiao
fort-Noah at Kometen-Z Onli- Mmd
af Umringt-nqu fom vilde »n
dtst as med bete Mollevitfen» Hin-m
vilde do Vol ikkc med Mit-de gkibc
den bjkrlvende Haaitdsrasknina, en
Dollarslasch Konwimikstur kund-«
ode. Dei var saamwnd da billiat
not Da saa kunde man ja Mc- sjn
fuldkommen fillet oa betrug-Ist
Odem-o 7—— koste Von« ist-v at
underkaste dkg solt-, din Blattstelle-,
en Prsve oa fe, hvor meaet du tan
finde, der knn hat Ekssstens i din
eqen Jndbildnina.
P· V. A.
—-—-.-.-.i—-—
Leseniöitmcr Riellem
,Fta Selma sttives til os den 25
Sept
Lægemissionær Messen, der et
vel kendt luden for sauste Kredfcl
Werth-, er Tor Tit-en pag en Ohms
og Studietejie her i Landst. Das
ankam den 17. Sept. til San
Franeisco og hat i den fort-due Tid
afholdt en Ræfte Moder bei i Ca
lifoknia, fault-des foruden i Sau
Este-mich i Zustand Eaiwm Fres
Isue-, Del Rey og Schna.
Eiter at have holdi Moder blaudt
Hde hemmende danske Mciiigheder
Fresser Tr. Meist-n til Utah hvor
hau fkal vaskc Ascesi has Post-It Land
-i Salt Lake City og holde en Rcekke
Msden
Dr. Meisen, der hat iaaet fin
medicinske Uddannelfc her i Ame
rika, bar for svtigt til Hensigt at
foreiagc »Mit gxaduate« Studier
ved et amerikansk Universitet. Ved
Sidrn hemi menck ban dog at fau
Tid til at holde en Dei Msder rundt
oin i de konsti- Mcnigbedcr. nann
lig i Juletiden. Og der er sillctt
knotige-Siedet, hvok man gerne vil
bot-e Dr. Nikliom der nu bar vitiei
7 Am- som qucmistsiionwr i Mari
churiist, iortasllc am iin Virllomkxed
vcd dct daufkc Missiousbospital i
SsiipMm ved bvilkksi ban er Læqe
oa bans Hufiru Zugcvlcjcrfle.
Bande Tr. Messen oa Hitsitu er «
anwkikansse Namen-. H.
Dann-am - Korrespondaake.
Osften i Rat-.
Ksbcmmmh 12. Zool Mist
«:Ickationaltidcndcs« tmr foukgt m
Nackte onst-w Landnurnd fra fak
hkcslliac Egnc dni Resultate-: at ji«
Hrcte Hast, ug man kmt as chvarels
Ist-nn- sfønne folgende-:
; Paa Sjasllond aav chdcn
Wer Middeliwst, le LlIcidch Nug
Im »dann- nndck Middclbsst; Rock,
HI- og Gras-L bar vasrct tilfkedsstils
lendc
Pan L o 11 a n di? a l f t t- r me
»Nein-ne tout-Mc misdcns -svcde, «ka
»Da Danke samt Oøavlcsn ch smaat
»Middcllmsk.
» Pcm Fugu gov Muske- Byg cig
Daer en qod Middelbsstz Rugcn
«rn ringt-. Rock-u- staok qodt.
» J Jylland bat Horden ogioa
szmmsnmaacndcs qivet over Middcls
;b-st, Vyg og Hast-e mutkcm Middcsl
«oa Ring under-: Rocrne lovet smaat
;Middelbsst, oq Aackbs og Este-r
qusninq bat drt onst-et smcmt med.
! Pan Vorn holm kmr Klsoetcsn
jvasret aodz Visiterfasden aivek Mid
;delbsst. medcns Vaarsasd og Rock
Jvak under Middei.
s Tot famlcde Nditltot for hole
andet anmder en kneben Mid
dellptst. men as god Motiv-L og Aa
ktet maa som Helhed beteqnes fom
et jævnt godt Hssmar —- forudsat
at vi spart fåac Nimm san Noetne
kan holde, bvad de loder.
Holmndbnttvt skal ver-re ils-act
feil, da Baarsæden ika naaede no
aen ordentlia medit Somit-etcan
Isrke bat doss altina i svriat Mc
voldt noaet alvotliat Ast-rast 1 Bud
kokndndbyttet i Aal-, nimr läge und
iaaes Nagen sine Siedet-, oa Dist
veit oa Arbeits-straft bar Lachmasns
dcne heller intet haft gt klaae paa.
. · i
Ists-magern- hethiminr.
E» RitzausMcddclrlsc om Sau
Franriskoslldftillinaeus Aflysning
m et sonstidiqt Foklvdonde at m
af Dunste i Amerika indsamlet Pen
qesucm bestcmt for lldsnllingem
eventuelt ftuldc tilfalde en velats
tende damit Institution el. liqu»
hat nanikc notnrliqt i visie Lieds-s
,
hethjemme vaft Opsigt Effek- Fok- ,
los-endet var det jo en est-r hauste
Fort-old ille kinge Sum, def dreie
dessiq em. Ei Spsrgsmqah der
qunste naturliqt ask sia gældeade
ved on eventuel Iaadun Gove, er:
»Alle Justitutionek er de mest
tmnqende og de most berettigedef
Hvorben but-de en Temqu Gov
addresses-IN
J dcsnncs Tib, hvor tilgen net-,
lwad den uns-ste- Tcm vil bringe.
lwor Magu- uedfasttcs on Fademidz
Irr blivet »dann-, bar Fell fcmcst en
for-get For-Motiv as, at vitkisliq ot
aanicekrt Belaskenkwd san ushjkrlpe
monge Samt has-.- dcm, der udcn
mrn Ssnld nnsn zum Grund of Ti
drrnrs annsl lidpk Nod Et Pa
as de Tiskftc Jndfamiinaek er »Ri
dr Kors« oq »Ccntmllomikeen of
mu« eller »Dronningens Ind
fomling". fom den populaer heddcr.
Vi bar for at erfnke nærmete osu
disfc w Jndsmnlinacsk Isgt en Sam
talc med Fornmnden for »Es-de
Koks", Stabslasgc S. Meyer oq med
Medfem of Fortetninasudvalqet for
Centralkomitcen af mu, Kabinett
fesktctasr bot Obs. Mai, Dienstja
qen, ij P. E. M. Hans-n
Fotmaqlet med Asd- Iors te
paq Graus-lag af den i 1906 revi
derede Genietkonvmäon as 1064 at
sum-leise den Birqomhed du fis
Statius side ubfw M M.si
femedes Mei- mtder WWL
Sonntaqu Feder MW Id