Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (March 18, 1914)
Det, der besinnt set cui- Ors bestan- eviapelig, (.M 40, so Betätgetfen for at bete . i Fragt. Jeg et Vimrwet J ckc Ums neue. Ten, sum bltver i nng og jeg i hont, han bwrer wegen Fragt; thi uden mig kunne J ilet intet gsre Joh. lö, 5. Læs Hoh. 15, 1—-8. Der er to Eing, vj her strakg iknl gsre Lasset-ne opmætksomme paa. Det ene et, at Kap. 14 stunk-de med disse Jefu Ord: »Staar op, lo » der os gaa herfta«. og dcrfra bilde» enhver vcere tilbsjelig til at slutte » et Jesu Afskedstale til fine Disciple var til Ende; men faa ser vi 'den al ligevel sortsat her i det 15. Kap. og indtil Enden as den 16. Kap» hvorpaa Jesus oplsfter sine Eine til Himmelen og beden som vi las set dct i det l7. Kap. Der gættes saa paa, om Jesus har: holdt denne Del af sin Afskedstale og den paafjlgende Ban, just fom han og hans Disciple havde tejjt" fig, ftrend de gav fig paa Vej ud til Gethfemane Have, eller underj Band-jagen detud. Dei andet, vi vilde gjre opmærks sont Paa, er An!edningen til Lignelsen om Vingaardsnmnden. Biutræet og Gemme ngaa destmgaaende gættes der-. o—Er Talen forefalden vaa Vejen udi tjl Gethfemane Habe, san kan de fo; vcere kommen forbi et Vinttæ, ellerskt san oqfaa den ved Paaskcmaaltidet osg Nadvetens Jndstiftelfe nndte Vin have været Inledningm Men —- —— lad- os aldrig fortabc os i ZpørgsmaaL sont Guds Ord«. intet SVar give-r paa, men derimod holde os til Ordets klare Jud b old, bvad Anledningcsn til. at det blev talt, end maatte vasrcn J fstste Vctsw noevnet Jesus sig ser som det fande Vintræ og sin Fader fom Vingaardsmandem føtst i det s. Vers nævnes ligkfkemt. hvem der et Grenene. Men i det endet Vers nævncs sætlig Vingaatdsmandeng Gerning og dens Maul, denne nemlig, at Grenene skal beste Fragt fDe ufrugtbare Grene damages Vingaardsmanden, og i fjette Vgxs Wes näher-, at Inaba-me Gren bliver Mist visneh staates kaste paa Illin- oq W. De frugthare Stege derimod ten ier Vingaardsmandem for at de skal bære merk Fragt Her er altsaa klatt og tydeligt sagt, at det klarer ikke Sagen ellcr garanteret et Mennefkes Salighed, at det en Gang gennem Daab er bleven indpodet i Kristus og blevct en Gren paa Binden-en betet-Er et saadant Menneske ikke Fragt, san gaar det ham som den ufrugtbarc Gren. Bi lægger vidcre Mærke til, m der lægges megen Vægtipoa den in dcrlige Zorbindelse med Jesus eller mellem Jcius og hans Diseiple — som mellem Vintraset og Grenemc Grcnen kan ikke bære Frugt «af sig seh-, uden den bliver paa Vin træet, fauledes kunne J heller ikkc, uden J blive i mig (V. 4). Den, som bliver i mig, og jeg i ham, beerer megen Ftugt; uden mig k-: adskilt fra mig) kunne J slet intet gøre (V. 5). Dem Assnit afgivcr et gribendc Billede of Menneskets natuklige For dærvelse, dets erlse ellet Fortabelfe. Jesus Kriftus vifes os her som den eneste i hele den menneskeligc Slægt, i hvcm der er Mulighcd for Frelfe Hedningerne lades her ude of Be tragtnjng, uden for saa vidt, at der i Otd sum «uden mig kunnc J slkt intet Aste« peger indirekt-! hen paa dem. Det er ellers blot G re n en e her tales sm. Uden Forbindelfe og Sau-fund med Jesus intet, i Somfund med ham derimod »m egsen Frugt«. To Udttyk peget særiig paa Difciplenes Helliggsrele det ene er det om Faden-ens- Renfelse, det et den gamle fyndige Natur, soin ikke dürr, der mete osg mere siaI udrens »scs; det andet et det om at tiltage i Frugtbarhed. Nank Jesus sigcstz Dersom J bli· ve i mig, og mine Okd blive J edetx da beder onl, hvad fom helft J villc. og dct skal blive eder til Tel (V. 7), da vjfek han bewed del-H at det er gennem Order han vil bo i sine Disciple, og dels peger dct paa villende Væsener, derfi om de end intet sormaak i sig selv ? bar Abgang til gennem Btn at den-« te Kraft fra Gud til at vaste fragt bare. · Saften oq Livskrasten, Kraften til baade at vedligeholdc Livet og væte small-ad udstttmmer iquud oq formidles til aneskeslasgten og hvet enkelt saurem Jesus fom del let-de Binne- ; Bart Assnit stritten Detved er mit-s Meshetliggiord at J bete En Udtalelse om vote uye Wsshnclimviske WW. Dr. Eeory Godderd Leach, New York, sehretær kot- The Ameriesn seendjnsvien Foundati0h, aktiver under 3. Mart 1914: — ««l’hio is e spleadjd idea besutikully earried out, —- on one hand the most jmpkessjve sisht ja America, the slkysersps ers ok New York, on the other three of the kevorite seenes ok New-y, Dem-Ink, end sweden. Over all the klag- that we love so well. l hope thet many senndinsviehs in America will come to U these Mös to help eemevt the bovds between us." Ketteve km med den-h, dorth, sveusk og engelsk Telkst — hvek tot Iis eller Iorteret —- os kostet- 25 Geht-s pet- Dunst-. 5 Dmä kot- BIHOO Til Asentek og Porhaudleke gives stot sahst Ihm LMÄU VIII-Ums sona, ZU W. M IOWUTIONSIOZP VI III-ket- hetmed sterle at hevveodc Opmækksomboden ps- vors to uyg mnkke os, lind san vel Tekst som Udstyt uns-us, sterdeles passende Konkikmstiooskort:—— It. Us. smukt udskuket dobbelt Kort 518 Tommet stott. Mod Billede of den bankende Ekel-er i rundt Pelt " samt Mode »Ti! Konkirmstiouea" ps- Portidea. Fu Bus sidw et Blomstekkokr. Pin- kørste Side at ladlazget ltykjnsk viuk oc Plsdi kot- Tilegvelse Pius tredie side tre vers ak III-sen »Ein com pas Jokdev beim-, Til Trank-b nden Brig Nssr vi Ita- viL besegler sin Pakt om Himmel-ig, o. s. v Einst-It med silkosnok os Icvsster Hvert Kort i sækskilt Kon volat Pris pk.st1t 2.) Cu. 5 Kort for 81»00 12 Kokt tot- NO. It. M I Form-it og Udttyk lisnevde Nr. 455 wen used soff Glückes-I os Blau-stets pu Pomäden og en ljljo Buket IW ps- Bsgsidstx Indvendig Ande- llilsea og M to Vers If sslmsu »l-Øgveus Puder vi kot Ist-« o. I. s. Kost-i msd silkesvot ok Ihm-In Evas- i Mk vacsnt Pri- pek sth 25 ctc 5 Kost tot i1.00 U M he sw. M est-s Kot-c st- smulklke act os snseliko aok til st W so- nst-XIV Czqu MMUIMIIUWI Mo- soas Kot-; E 10 of Isch- Stk. bist-lockst Puck-brav MICIICIIIM wegen Fragt, og J skulle blivor minc Tisch-le Som det U. Kap. sluttedc med at Bei-den skulde Tende, at Jesus clsker Fadeken, at Judex-en er den freut for alt og alle clskværdige saa slutter dette Afsnit med, at Fa detcn stal herliggøres vcd Disciplc ncs Irugtbarhed, og at Jesus saa faat Disciple, sikkert undersokslaqet. som han kan vom bekcndt, som han nskes ord. Dei er Maalet sor Jesu Tisciplc til alle Tiber, at vi sknl berste megcn Faust, og Fadeko og Sonnen moa herliggsrcs gesmem vor Frugtbarhed. Hei siges illa hvad der sorstaas ved Fcugterx det skal vi saa heller ikkc sorfsge at sige, men over-lade til den enkolte Lasset sclv at tcknle der over. -.-...--— Mathilda Wkedr. EI- Skitfe fti Liset. of Sclma Lager-Hi K Overfat fta Engelsk as E.S.R o f e n b e r g, Cardia-m- Nob. l. Ist-sie Gang, jeg bei-me Kunst— musect i Helfianors — Vinteren 1912, jeg bufkcr det saa todt-list ftandscdr min finske Lcdfaget pluds selig foran et pestemt Bill-Ida »Dein K1mfwasrk,«' beinastedc han« »Mittel- vi more end noaet an det i Museet.« Jeg betragtede Billedet flygtigt Tot var et Vom-Ort as en winde i en tarchia, mark Male- Boot-ist vor strng gladt tilpagc Htm vor ikke lasngere ung. heller ikke var bun fmut »chm soremllck du«-" warm-: km for at opdnac en Grund til bans Begristring »Ist er Mathilda Wrede of Ar vkc J-1skncsfe1t." fagdo Fimwnx og dct var at merkte von Time-h at lmn thka disk overflvdigt at sige merk for at qøre det bcgkibeligt for min, Im hat«-de aldkig spt ber noggt um Mathilda Wust-Eh fderfok kundc Navnet ikke fige anget; Imsn ist min L.-dfager lmvdc lwldt up mod at take, unt det fom et Flor faldt fta mine can og jeg fau, hvem det vak jeg havde for mig. Jeg faa dct von ide tynde, stckrke Hasndcr. paa Kiolen. ellet nagen Vesætning mere end ab -.folut nsdvendig. Jeg san det freut for alt i den sttaalende Glans af Ide vpadvendfe Øjae » en Glans 1 Isom ikke var fremde-Ist ved Taum ellet noget som helft andet jokdisk.! For mig hat-de jeg en of disse gud Idommeliq liestikkeda fom kann-et smod Verdens Nsd og Elendighed »den Tanke for fis Hv- - J .,Mathilda Bude man væke en; Geige-IN beratet-sehe jag, tmnpendel yam- spk at kontwaeke miu Sie-u ’ me; thi der var nogei ubestriveligtj fom bat sin Byrde med Begejstring. fbnt den fynlig knugede hendr til Juden »Ja, hnn cr uoget as deuSlags,«i svarede Zinnen. »Hm: osrer iin Tid’ til et Redningsarbejde for Zangen Hun maa væte fyrre nu, og hun hat vætet i dette Arbejde fka fiu Piqetid. Hun er of den gomle Adels ftand, men intet uden de ftakkels Forbkydere eksisteret for holde De faor alt, hvad hun can give dem — Tid og Benge. Omhu og Bestimm Længe talte vi om Mathilda Wtede Min ther fortalte mig at hun holdt Forbindelsen vedliqe used sine »Mir-ster« felv estet de rei List-welk fta Mfelet, og hun var hetes Rmäqiver ielv i kent praktier Sag-r- Hendes Gjem swd altid aqbent for bem; hun, om iu qeu andeu, moqu M lom Ben Iet. Pan mit Forlangendcs fortaltei han mig ogfaa, bvordan hun fan( ud. Pottrættet var i nogen Grad! misvifenbe, det aubenbarede Luni heudes Livs ftemherfkende For-H maul. Naar man msdte hende un-; dek almindelige Omstændigheder oal bemætkcde heudes flanke Figur og den starke Øtnenasse, iaa kunde man ikke glemme, qt hun.nedstammede» fra en Mpeslægt Hun var glad,s livliq og aubenhjertet; intd fern-H toligede hende, naar undtages, at; hun ikke hat-de Beuge not til den? nsdvendige Hfalp for sine Mien-4 ter. Dei var ganste klett, at hun siulde oer sig felv for sine Beim-L Forbrydernr. Dei var heudes Ar beide, oa buu elsiede det. can vib ste, bvorledes hun Mc im de bedfte Eaenskabek fkem bot dem. Gan holdtaiattaleomdem-vg F g s g s Z »Se sein« fagdc Zinnen, idet han neue-de pack Billcdet, ,,det et ikke let at modstaa hcnch Nogle Dach sont-re mtdte im Mathilda Probe Mcn dct et Mc om uort Mode im du«-forteile ch vil kun her bereite nogle san Bildragelfek i bisndcss Liv, nogle Ectkeltheder. fom hun selv sper te mig, Rest-en Var jvg fm hendes Brauen Il. Som attenaarig Pigc drsmtc Mathilda Wtch slcrc paa hinanden folgende Nasttcr. at en Mund knab tc til hende om Hjæln Hun faa dank tydelig, tun-te lmns Baanden og Hallen, hun bcvægcch til Med fslelfe og vildc bjaslpe heim Men sin almindelig i Trsmme — hun var ikke i Stand til at udftkc fin Haufng strakits vaagnedk hun, idet hun Fslte siq lnmdc bekymtet ou ukolig, og Zaun-tue sttsmtnede ned ad bended Kinder Den Mand, fotn Mathilda Brodes bat-de set i sinc Damms ham msdtc bun vitkelig en Dag. Hendes Inder-, som paa den Tid var Guvemst of Proviner Vasa, bavde sen-di Vud rftcr en af Fangeti ne, en Maler as Profcssiow og be falet hmn at male nacht gammelt Trasvært Medeas Jungen var be fkwftiqet ved dkttc III-beide kom Guvetntkens singe Dotter sokbi. og bcm san ou Htm stod stokstillcx ude of Stand til at kstc fig. Her var Monden i bcndrs Dis-nd Hun avnkondte hvcrt Trick i Anstatt-L Esset et fltmttgt Blik pas hendcs qenoptog Monden sit sit-beide uden et Ord. Tot fomndrcsdc bcudc J Sicblfkk s Forbcwfclse bavdc bun mitei, at bon sinkt-e gottkende ben dcs og bsnyttr den fordclaqtigc An ledning til enbnu en Gang at bkdc drohe om Hfaslu Stint Monden nnet lnwdc sagt. kunde hun ika Erim-re sia for den Tause, at Iw- led Ein-leichten M at noget unmms Hutte-J for lmm Dog stod hon der - arbcjdende sin diqt, »den m noget format-te indes const- Jkke desto mindre hat lmu fitfer ma. n: M me Ijlsxkridn Tksmmen m bund lntn Echte ::I: der den oendte tm tätlmm need « fan vorersasldcnde Umst. ut lnm Curs e ikkk audet end tra, der var new-I vikkeliat ba«111ed. For nende itcid det sauste besten-L m lmn med der smume nmeme act-e noqet sot Man den oa faafedeis beiri sig ielv Bot en enden Rats Vekmukiuq wes Cum-: Sknld. Uden ewig at nich bookledesk dkt stete, bmyndte sum at tale ti! ham om bono Ein-l- om Zyndenes But-de og om Tit-elfen I Selv den Gang man hun have-: rast-et dnbt rosig-es mein-t- nie-H hun var Mino froqtaatia Ost banqu for Spot. To lmn forstod, iwad det var hun Mitte mit-get fig, sslte hun sig som paa skjk Js, der hom; Øjehlik kunde briste under heade Da hun hat-de seiwimdet site Fett-« nim, fcyudte hua fig med at til-. fsje noale fna betydningsfuldc; Ord; ina stod hun stille —- lieu fyulig daarlig Lilqu Hund hat-des hun sagt? Bat hun bleven non-et til at for-made sin Kastllghed tilj Kriftus, det, der udgiotde heudes nuqe Hier-tu seeligste Melis beds Maasse Monden lo ad hendcs,» cllcr nmaskc var ban sama-min over, nt lnm — et mit Bat-n -—'I vitdrssokisae at its-sie ham —- den! mode ou etfarne Mand. FanchJ forblev kons, atbejdende omhyggo liqt, nwn langfomt, com om han vildc forlwngetidew Straks efter var han fcrrdig med sitstbejdr. nogle faa Minmtck mere tilbtagtes måd at aske Penslekne kene. Men saa venti te han sig til heade. Da saa lum, at Monden var bebt-get Hatt hat-de ille let ad heade. can havdk geerbt mens ban stach-set over sit Art-ei de. san faa nd, fom om htm hats-! de oplcvet state sing. men eins disse talte han ikkr. Tit hende sag-; de tm ist«-t: ( .,Skade, at De ille san komm-« hm m Mai-Ist sg kalte tit de! andre oqsaa!« ! Sac- gik han« Neu bans Otdj hat-de tin-di Vsqejsttiug i den ungei Pisa Alt det, som hnn havde op-; levet bin Dag, vqrjom en direkte-T Befaling fta den Wien-· J sinkt-« merkt-de hmt Cuds Nmækellr.H so i Indes-i di W form-H lnm sine dont-m " - »Mom M er hin Hans- das vix isg m tu das-, spiu usw-? te- i Fett-sieh oq fort-ell- dem emj w , H Ill Nogle Aar feuete Iad Mathildcr Vrede en Motqutund i Form-; relfet bog Generchuverntren is Helsinfoks og ventede paa Indiens ’ W var nieset Uqu hocdtj hun fast foldede, san at jagen stuld ie, hvor de.rystede. Drude- Sporn ding og llto var ikke til at andres over, thi kunde hun ikke overtalc den masgtige Einbedsmqnd i del tilftjdcnde Vccrclie til at have Med lidcnhed med heim-, san maatte lmn opgive sin Livsgernsäng. Omttent op til dettc Tidspunkt hovdc itstetshindret hcudc i at uds Mc dct Alt-beide fom Gud havde betroct bende Hendcs Fadcr havdc give-i hende fuld Fkihed til at bessgc Feenng let i Vasa, hvot hnn gjokde lim fsrstr Forli-g. Nu og da var del slaaet feil, tue-n i del storesog help bar-de hendes Gekniirg vertet til Vclsignelsc. Ilt huu ikte lkulde san Uov til at forth-Ue jyntcs via-n keligt. Mcu nu havdc braves Feder to get sin Nikel-. og Familien var flyttet til Oelfingfors, og der hav dc Autoriteternc nirgtct at nawa Fængsrlcts Pom- fok bcndtn Pan manacn on Dsr lmvde hun dankt-t meu ingen Siedet hade hun fun det villiqe Tren. Ester mange for gasves Forli-g havde hun saa vbci stcmt fig til at ans-ge feer Gene relativen-usw« Man mag for-sage at for-sma hvod iaadan et Skridt bei-d for lusnde Oun maatte wiugcs til at gaa til en russisi Entbedsmand, cn for bendes Tro frcmmcd, og over aivr sine dytestcs Juteresfct i hans Hasndvn Omhyggelig havde hun uds tasnkt. hvad hun vilde sige til ham for at got-c ham begribelig, at hun var guddommeliq kocht-L at lnm vikkcslig sad inde mcd Evnek til at mm Fokbrydcrna fauledes at de rrs Livsketning intended-L Alls awel s cftckssm Schinder-te gil, blov tmn mer og met ovckbevift onl, at hcndrs Attsmnina ikke vildc bü ms gutestiq modtagct Hun vlagede siq Mo, imu man iædvanlig gir naar man Ist-der on Mater-. Gud vildcs have Malt-et heade, bavde tmn nickt-s vasrdia til Nerli-, Hbilket sum fetvfølaclig Mc vat. Han« hav de tin-M hmdcx osg dotie var haust Mandc at visi- lusndc, at lnm vors start-m til at arbksjdo for bann. 4 Zum for samtnen og blev blas-U sitz- røkn iom en Fort-endet qrebens un sei-it Nrruina. Oun bavde Und-« Trqu ajort en Ovdaaelsp J dette Ziel-tät fonmm hun, at dendes Ak bcide blandtffotbtydere var as bsjes fu« Vigtighcd for heut-es egev Lyk ch Dun etfkcde Gewinst-n og at bli ve den stammt viide vasre ct tor fækdcligt Zah. Oele Tldem mmr hun bei-gu dc nun-te Celler og tilbkagte Time ist«-r Time i Forspg paa at vække on Folrlfc of Etnld hos en For bkndcm bavde lmn indbildt fig, at lmu Morde dct of Kæklighed til Wid, mcn Gud vidste, at del hart »in ist Middcl til Selvtilfkedsftili leih-. Tot-for stulde Arbejdet tages jta umdr. Hun undrritgte fin schr tc Gang pas Gang. Hvorfor havde cum valgt at atbejde blandt Fau gekP Arm sordi det interepferedes brave met-e end noget som helft ander Nu, da det var iotbL vildc lpendes Liv blive count. Hirn tmantih til disfe stakkels Mrnnestcn nie-get mete- rnd de til beide Dpn staut-g tige Gud kunde kalde en anden Hin-wer for dem naar som helft. Dame Ovokbevisning kam over hende som Unwissende Vasgt. Hun bat alle-rede i Fast-d med at gaq fin Bej og lade Sagen falde, da Tic neteu tilkendegw at bei var heu des tut. . « Paa Beil-n til Andtenslalen umk te bun: »Magten til at beste-»nur lwiler ilkcs bos denne Mand. Im cr allcsresde dank Jeg ord, at dcttss Fokctræde et til ingrn Nyttc.« Da hun lom ud en halv Eile-: Minutter lenkte hovdc lum Gent-U kalguvernstens Tilladrlle Allge hans Deltet havde hun ubindkek Abgang til alle Fasngfler i Fin land. Saale-des ryddedesz alle Van siellghedei bort —— Veien var fri. Men hvorledcs kunde del Urwes Hvorledes vat det gaaet til? Da hun var hos Generalguvers n-ren, havde hun siet ille sagt hvod hun lenkte at ville figr. da hun forlod sit Hiem am Moment-n De Ord, lom stulde have over-bo vist ham am, at lnm var laldet as Gud, var dtd paa Lasbctne del SIEBEL do del flach-es for hendc, at hun blot arbeidede for lin eqen Fort-fette og Titfredsstillelle Hund hun hat-de fast, havde lvdt loldt og few-list Dendes equ Milde hat-de simmmet heudx tll Udbkulh lom ikke kam fra Hin-»M, oq verlor havde de steht ei samt Juw Qun hat«-de siebllkkelia beim-klet at hcn tog hende llle alvotllq. Hel ler like kund- htm klemmt-, at bun tun stred lot siq lett-, det hart-. W heute stehet — » Do lm non-de Gaben- vqr lnm end-g W ca cost-bitt Us -Iioblitcelig gcnkaldte hun Trækkei Generalguvcsmskens Away og ma imacnde Fod fortlarcsde htm fig. hvad der havde cundet Sted i banö Tanker. Hon hat-de tasnkt paa, at der vor to Stegs Sonst-more Eil i Vordem de asgtesspm holder W til cen Jdc apnnem Litwt Dich var vausfcligc on faklige Personen For saadmmc numtte man lawc mer tasukes tm Dgndring i Beim fka Bcgyndcls sen. Den auchn Zlags maser notd somt paa for en Tib. men tret-Urk fnart og længes Met Forandking. for diese bchsver man ikke at an bkicmc Domme- Tvasrtimod stuldc do opmunttcs til at taae fut, i hvilfet Tilfcrlde de vilde trættes as men Dkifh Nu fotstod hun, at hun var ble vcsn klassificerct med dcn sidfte Elsas- og bei-for var detach Beam king litt-visit tilstaaet Hun bande« at tro poa bondes Mission Men hvokfor var hun Amen be kmnret vcd Tanken out sit Kald sum en Zorn-frisc? Hvor vor dct forlcrte i bette? Var det ikke et Teqn paa, at Herren just bavde skabt smde for dctte Acht-ide? M han Lea-Amte til hendc og bat-de dumm wende fault-des til sit Rcdssakks UT J Fasngfclct i Aabe var der eu gammcl Junge vcd Norm Laut-i. En Morgen ritt-ragte Mathilda Wredc m bel Time i bans Colle og hialv lsam at strivc Brcvc hieni. Der vor san most-L hun ssulde ins-d dcslcx oa foa atmet, tmn Mc ssuldc meddeleZ Den gamlc Mond org-v lede væt i det ucsndeligksv Hun for ftgto at være taalmodia, men den Tag vor ban merk kcdclfa on lang frukken end nagen Sünde, og tmn For Music ndtmstten im- hau ende liq basde sagt alt. Den samme Ton blcv bun kaldt til Faanfclsgnvcks non-n, som ovboldt brndc til Kl, halv tre. Hnn spiste fasdvanlig mellcm w og ttc i Buon. men denne Gang tasuktc lum, drt vor bebst at ovgivc Middnqcinmdm sidcn hun stuldis vwre filbage i Fwngsclet Motten tre. vcd bvillrn Tid lum dsglig lwldt, hvad man Vil kaldc en offenk lig Modmgelic. Rudern-ten havde tilsmaest heade- et speciclt Ismene hvot lum. kunde Inodtagc de Formen sont Infkede her-des Hielt-. ! Huu xslte sig kigtig trwt ein-ei den traute Foundqu og da hnaj kam ind i Modtagellesvasrecset ozH fandt den san-le Mund Laut-i inm ende der og ventc paa bendc, htm IMU Ergeklfg. «.svad, Laut-if vrotcstmsdts ums idct lnm nimm-, lmn Im fund-, udholdis m Montuxusliis m· lmnts Ilangtkuknc Tale-, Um lmr um«-i Ttsm en lusl Time i Tau. san Te mem Mc laue do andres- Tjd.« Men Laut-i ist-d sia illi- nm ZU rettovistsninamk »Vi» Mc bmmu Finsan song han« »im ital Mk vasxe fcm lasnae om dost drinn- Mach Dkt berndte fault-des. nt im i Im kom til at atbcjdc i Rom-den sur-? lfdt Ncpamtion insd m Von-L us jeg bar Mr set Dem am lich-I, hu Ti- knn EMI hanc sum-i Tons-:- Mid dagsmad.« »Ist er kiatig, Lauri. Dokfor Ton gmnle Mund lnfus of Til fnsdsbed »Im tmnkns vaa Tem, Fristen da jeg sit min Middagsnmd«, sag de han. »Viel- et Lylletkcef sit vi Mdluppe og Komiker- Havde M nu vmrct Akt-ter- vilde dct ikkc have vasret muligt at genune nogctj mcn fom det nu vak. hat im vasret i Stand til at spare baade Brod og Kot-toller for Dem« Hvoteftet den gamle Mund Lauri stak Hann deni sin Lommc oa braqte to smcia Kot-toller og en Himmel fmudfiat Brtd for Degen, hvilket han takti ud mod hende i en vaad og inqu stt Hund« »de Socikin og Blomster er for dem, sum tevet i en sti Bett-m er De, Its-ken, for os, sont fidder bog ved Metae«, faqve den gamle Mond. »Mit-r er bei -—-" Dim vidste Use rigtig fett-. da. bmt modtog Meu, am shun vor meit rtist ellek mest tmae af Fwak for, ban oqfaa stulde tnsse at have den Fern-feist at se heute stille sin Sult· Wen — Offenng — gis hcm oben feh- at We pas Tak. ’ san imst- hsm sig estet homcj - »Am-IF M htm. »De um( IM« list Ist-»Me. Dd vil netstq V. En Lsrdaq Akten Jud Mo Jok kinen m bang Keim-neigt Eine Jl-! Imm- twv ksn Pænk i Braun-; vors i Geliianors Dei blæste on Ums-sw- sur-do MM IW VI Ils: sKO Dcsl Anslc S jngpn Skn UI Zit pul: s sc l tm t. sum k« .- Angst-n Mund-« likin sxsunnnnhsztun Erd-II Je ZUIIUICL IJZySk Honotbjlt sko for III-Hirt De fokosncr Stil ji«-J Hut-ig fliltltsch Komfort oS Brughuthd Ü besiegte Gaul Im- MAX-. sviuder o- Mir-. stn ’ Komfort Ivsljtet -’ Inst-t- llotmthllt Ahn s» nun Ist-no umlt tut, Ins-n i r I.-;ilmäs-IZS( III-ad Sltsl ist-Saat l)e- er »so-s sktles Hm «—1««·k(-«. lxst ihm-up Umr lusclok drum-E Hishi-me H- at spe— eint Cursum-: —- ssnknspr Ting er Mit lgjssnnsm cis san-su- Klasse-. IFle ldss ynstmr din lwikst mi ssen-fis ok- l.--n;«.-T warum-Is- Akt-. C» kxin isrhnlslst sum fort-as III-st- llompklsllt PM Alssslcskl ——I « s« III-m It se oft-»I- ssumi Du » m Hinsiho satt-ihn Ins-s Hut-s- l!sl- Pres Ijshmsml shlus Im sbsse Dem Ists-, Os- akrh Iki ---. U favilla-»r» Uska IsnsosdfliPt Ic« l s-««sss-s Hm s» du«-I, Ins-Ja ns Its-»I: l« »Im »Ob«-y stot««dl.n Io- tlrl ist-»so Ist-: Ist-km Humo ot VII-»I- Ists-Nachsc ccmlmst Ihr-. k. ALTka 0007 . muss-: t«-.. Inst-usw« VII-. - spat Halvtleleu If Des-es Regaiagek kot· Haling xsstl us hinsc- lnxisspult dlulmsk Hex-ist sum den sltsilstes H-(l N Auss- ank Les-seis M tm Wollt-« Mast-Its nl bonI-. hat«-«- )l-innkx c--.c1·-s-—»(-t as "«l Im litt-usi-". Loch i »Hi- l-·.- Inst. f«c eilst-Ist Uns-mal lsImssssusI "l'.smll »«II" isp Heil sit-Irr «le »n- anusi »z- l--.l-1II-» Nah Ins lliclsssiks »so-n umlgn « Ist-Inh-II«I» sles us l«sl«s»«-i, hinsank-gest ussl Malt-s m «- Fulmminpz --« Als-hinausm. Eis-fik snlilos Osphssttsiiss TM n: l« m »s« CI Fussw I««--««slc--ct sKKIV sTAAKS TSL Mlc Jus sll span- 1’o--Is Hang s. I. lasen-It Ist Madam si« Drum-. I. I. Bedsce FarmsTilbud i de Fokenede stated kais-m- » ch » « kaum-s- "«Hw Uns-sc « I«I-" i . ist-« u» ius« As »s- s-- aus«-»phys --«s«o final-. Nim- rmlttrc l«c Icolnssiass. stei- mass · U» FIH UND-umse A. J. JUIHNSUJN Reichs-us Ist-It tunlich-. spinnen-. Mit-onst th warm-« JHXMC s YOU LFMWN l Wi Ii-k::« Jmmmt nah x.m», ist Ists m- k-« Ists-so n. sitt Timmsuisthm lin- LsJ ist Plu nsstsm«m--« I m- le Jus-«- 9«k uns-» TO LIMI- lst VII. sq «- 10 III 20 stillt-to ist Us. J urnis unfru- Iil Wut-it sur s- klu- Csnu sm Tau « mmi Ins-d miqu sama Mid .-( sw- mq domcltead« sit Hirn-r Wink-I W sit-( Im izu Axt-so kund J WIL imuvk sum Este-sing cis usi Funik tmn mv ant- omtt , LIMle du- m - tin Qui-d It. s-. oa qts i Unsinn-Wust 155 HI. am Turmde as Hans-the Ut ssslkis fu« form-»H- ms sum dc domkskkndoautnd I »in-w InkskL ZIIMUCW on Ildkkkll knimmisu O tun siqc obsc Ilsdm over-m I Welt sonst-a Rot hell-wend- Luna-at o Muth Baues-Mel Was akk-« » lom-n, sum Mc asnscdc Vind ongjb vnr i m lustig Etcnnmm -—— oq med qod Grund End de tkke godt hum fede i et Hist-ne — ude as Ali-n vcj, den-o Lamms-k» buckede msd Flusse-, fastdiae til at fejre en ty itjg Aste-n. Jockincsn vor en gammel Helssngs for-Im hvokimod Jllonen var en Not-immer til Ouucdstaden og ukendt med Bystikkr. Don var cogn men ind fra Landet for at blive Kull cg ansaa iiq ictv for qod til at have Sonntva ach Jouan der var en iokhenvasrende Fort-IV dcsk. Ton bavdc bmt ikke væket i Stand til at modsma de forssterisse Flusse-, hvis Halse stak ice-in of Joksinenö Lamme-. Medeas Jok Iinen Nimm Provtrwkkprm ned i den fsrftc Mast-hals, Itde Bau blilydt fin Tilfkedshed med W· htm- de M. »Im sinkt dia, smle Dreim, der er West i chen med bette, htm? En fin Udiiat over Lande« Og ille en cnefte Politibcstfent hat vkrtzt at opdage her i ti Aar« Heli- Pakken var iaa qodt Tom sorladt Kun ist utydeliat Omkids ai en enlig Rinde Innde fes at be vasge iiq frenmd mellem Trockne J en kunde ikke lenke W noqei v . men Jokkinen udftsdie en