Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 16, 1913)
Det flammcude Bogftav Ia Rath-viel Oawthotac Pan Dunst vcd Geo. Jul. Sich « (Fortsot.) Vcsd visit-tolle Msjltgljedey saafont Prasitevjelsm Embedismændo Jndsasnclfe, ug umschaut-der »nur jnnc helft der fnndtcs Anledmng for den uyc Regel-eng til at give Folkct et Jndtryk of sin lmjtjdoligc Mrrdjgncd — udfoldcch cn vis værdig, alvorsfuld, ntcn Imjc gen nemsprt Pragt. Bkcdc Pfui-krauen fint udsuedc Vluds kravcr og rigt haldyrcdc Handskcr anfangs for at vaer Ting, som ittc maattc manng naot Masud trcmdte ois femlig from og ovcrtog den dem tildcltc Mast og Mon digl)0d, —- og som kottelig barcI as Futt, hol-·- Bord eller Rigdom hasvedc dem over Wenig-»und Tit Ve gravelsesudstnr —- Wo MARan ulcr pim Entge klasdcnns — mr der oasna lnmpig Venillnmcr for Eiter, oq Bannan zum lusndc mangt et Ilrbndc og mangm en Hornes-euch Un i de Luxu- bmgns man ftthkgs Pragtklasdningcr til Stumm-m vcd officirllc Lcjligl)rdcr. Det von-di- illc lustige-, fsr Estcrss Hammer-beide nnaede from til at blivc, lwad vi nu um Tagt- vildc kalde »h-l·cste Mode-". Ente-l Grundcn Var don, at Foll ynledos over, at en Kvindc huvch lmit en san sorgt-tm Slasbna ellct tust vlot ittJldtes et Vist snulslmt Lunis, - · ellet Eiter numjte 1 Virlclighechu udfnldtc et Saum sont ingcn mitten tsvnrdc at um«-link — not er dlst i alt Fald, at dct var lct for lzendc at fcm voll-must Ar bejde, ligc san ntmlst iom lnui srlv wish-du Rudern-teils Pibtskmvc Ossiccsrlsnsz Einsti, Pras stcsns Vladlmvr, -—- alt vor disk lnsndos Hamdisrsz Nil-r nmg. Lende-J Brodes-lot- fmnflcdc Epasdlmrmsncz Tand-J liuer. elllsr blcn sasnllsdcs i Jurdcn tin-d de dtsdc i dort-I Ligtlasdrc Mon man hin-ti- nldtig et one-ju- Ekiscnmisl paa, at dct var blevcn Este-r betroet at boldnte bist koste Vkudeslør. sum lmo Vryllupsdagcn fculdc dølch Vrudens tugtiqc Nødmen Gram viftc dcttc Trask, hka uigenkaldeligt Mcnneskenc lmvdc brudt Etat-en over holde-. Eiter lagde illc Vasgt pan at tjcnc Wonne ndover, lwad der vor tmdvcsndigt til Livets Opl)old: sclv nd vifte bun den most ndcrliagaacnde Nøjsmnhcd Vornet dktimod, vildc bun, itltlde have det tiacliat, um end ikle ovetdaadigt. Selv gis hun klædt i nicget grost Tsij og altid i msrle Forder; af Pynt bar hun intet, — ndcn det lucrøde Gegnern focn hun var dømt til at qaa med. Tcriniod var Baums Trugtck udstnkcdo med ejendommcliqe, — man nmatte vel nckslcn snotckc kalde dem form faslfonnne Mønstrez dctved frcmlmsvrchs end mete- disn nndckliat vildc Sksnhed, der allcrcde tidligt havde beqnndt at udviklc fig hos den lillc Mach Naar undtamssz dennc enc- Flothed mcd Barurts Print, anvendte Eiter hist-r entsin- 3lillina, soin lmn tunde undvasra paa Faktigfolk: lntn gav til Staller. der dog var langt mindre at beklage, end hun fclv var den« — og lom endda tidt lsnncde hcnde med Spot til Tal for bagligt Brod. Mannen en Stund, iom lnm vildc have itaaet sig ved at anvende til Kunstsyning, tilbragte hun nied at sy Vadmelsklæder til Smaakaarsfolk. Der tsrte sig vel not noget qf den Tanle bog hende, at dette var en Od; hun Ivedr. og at hun bkagte en Stag Jgasldsosser ved at anvende san og iaa mange Timers Flid pna faadan grov spannt-gewinn Der var i hande Js. Natur et Cer as music-. Isterlandsk Stannedvglcede, en overdaadig Pragtstyd; — og som Livet havde sorinet sia ior liende inttedeci der liende enlivek anden Lejliqs lied til at tilikedsnille liin Tmng end neton den, sont bendeci stimitiiekdjnlied i Vnm aiNnnlen slniiede liende. Elent ni Mir-nd nel neunte sorsnmk det, er det nn des-s ensmnn fault-ded« nt Kvinder lmr stok lillasde as nt an vende messen Rlid nna knnitfasrdiqt Hanndnrbejde For Eiter Prnnne lnndc sliat maasle net-re blenet et Middel til at finde Udttvk sok sit eige, bevwgede Folelsesrsliu der derved vilde there blevet mere beliersket, nien lnm tnrde ille give sia den i dette Arbesdey sordi lnni anscm alt det for at nasre Innd der ennede ot snlde liende ined Würde Tenne nsnnde Seimnnsnlslnnding as Zannsittini liedcssnner on nn-eseiitliml «.«nqnteller tndede des-merke Inm, nt lsendes Anner ille ein- lielt ieate on solid, --— men at der lmxi ned den. lsende seln iclnsoidn, lcm nonet, sein isle vnr risstiq tmnlidelint, en som der-for inderst In de i Virtelialieden one nriatint Janledess sil Eiter Prnnne osssnn sin Tont nt req te lier i »Bei-den En Kninde ined liendesri smsrle Katas ter on imlinindelme Timtiqlied lnnde Verden ille iulds slnsndin slnn nied. nien den lmvde sat et Etennsel pan l)ende. som er end irsnteligere for et Knindeliierte at ndlielde, end lininsrsinnskset nor det snr Abels Morden Onn hinde, »nur soin lnslst lsnn loin i Forliindelse tned LIlennesler en Uslenneslers Zennsnnd ille nnd qna at san nt solt-. nt lnin doa vnr annsle nden Lnd on Del i dein Heer Mine, lsnert Ord, —-- ju, seln lilnt den Munde-, livorpaa man tav over sor liende, nun liende direkte eller inditeste til Kende, at lnm nnr lnsl i Band, —-— og stod liestl san ene on isoleket. sont oin linn link-di pan en anden Mode og satte-des ol Cene til at tmsde i Forbindelse ined MennessU Hnn slod nden for alle de andres-, de imlettede Mennessers Somer oq lsilasder. on var dem don san gnnste nnsrx lsnn var insdt pna snnnne Munde sont et litenfækd det- ntter liesøger det amnle Ofen-, men innen aner, at det er unsr; det lan itke længer glwdeg med de glade eller made Ined de sorg tynsede, — ja, vilde det doq give sin Smnsølelselldtrnk,« sqa vilde det tun made Rcedsel og Asstn Just Nasdsel og Assky, des-hob den mest sviende Himn —- det var al Ist-es Del, lwot som helst bun sasrdedes iblandt Men nesker. Falk i de Daqe var ikte neensonnne, on slont der san vlst ingen Fare var sor, at lnm sknlde alennne, hvad Plads hun var stillet paa, blev hun nmngen Gang btutalt mündet demn, saa det sved hende om Hinter-Weine Pl hat allerede neevnt, at sattiqe Men nesser. hvem hun havde vlst Godhed og Idjrelpsomhed oste kunde give sig til at kaste Smuds paa hende som Insect-» Oq oqsaq Damet as qod Bord, hos hvem hnn Im t Inhan as sit Ukbeidr. havde sor Skik at tskænke hende en bitter Forsmædelsens Kalk, — stundom pqa den ksltst nedeedeoqttse Mande, sein et esendoms mellq sothnaedevil lonnnemed naget rtgttq sw, tdet de W Inn ytter noqle qnnske We- daslln sein«-Intuqu — stundom va ssitsysuse , been-nie den arm-, Mel-se W Ost-h sun Wes t et M sen-. M M M Fuss-Ist l W vanskelige Kunst hat-de Eiter lætt«sig til at tie og taas le; naur man kamte hende med onde Ord, gav hun in tet andet Svar end den blussende Rednny som imod hendes Villie et Lieblit farvede hendes euerdJ saa blege Ansigt. Hun led i Taalmod, —- nten hun gav sig ikke til at bede for sine Fjender; thi vel vilde hun ikke bcere Nag, inen heller tilgive, dog frygtede hun for, at Hat men skulde vaer steerkere end det gode Forsoeh saa at det Vilde blive nandelig usandt of k)ende, dersom hun prevede paa at bcdc for sine Fjender. llafladelig, paa tuiinde og atter tusinde Montier fornmn hun disfe snma og ftore Ztik i Hier-fet, sum de puritanske Tonnnere med god Nrund mentc vilde bli ue det stedsevarende, altjd lige virkningsrige Resultat of Donnuen. Midt paa Gaben kunde Prasfterne standfe bendc og give sig til at formane l1ende, saa at der sam lede sig en Flok grinende eller fordømmende Meintesker omkring den arme Synderinde. Wk bun i Kjrfe i Hand om, at hun ogsaa nmatte modtage Herren-J Velfignelfe paa Herrens Dag, fmede det sig ofte faa ulykkeligt for l)ende, at hun maatte sidde og høre sig selv omtale sum et Sundens advarende EfsenmeL Hun fik til fidst en bel Sinkt for Vern, tin diese lmvde efterlnmndeu fm Forældrene tilegnet siq en uklnr Foreftilling out, at der nnk noqet itreftislcqt now-: i Reiz-n nnsd den genei tiac Korn-, fon! tun-J oq sxlllo nit sin Gang onttring i But-n oa almg ruf-gross tut-d andre end date med ct cttoskc Von-. Naar lnm lom aam·ndc, lod de hendcs farst komme sorbi og fulzms saa ksstek betde i uoacn Afstsmd, ljujcdts ein-r lusndc on mal-te et Ekasldssnrd lwis Bot-W njna de l Grunde-T ilte lmndcs nogcn sornuftia Afterring onl, men sum tun lud drei nuer jrygtclmt i lusndcs Lust-, fordi drt tunt fra de spasdcs oa umnndiaci Mund. Tot tutth lyendc sont cst Vtsvis paa, at saa luden um var hun altsaa ftcsdt i Bank-n, at alt oa alle i den ltclc vidc Morden pidfns Bcfkrd out holdes- Etasndsol En sardcleis Final var dct lwndc ogsaa, naar lmn blov (8·a-nstand for et Par stirrcndc Linn der ikke forhen link-de lot l1rnde. Naar frcmmcdis gav sia til nyggisrrigt at betraatc dot lumdc Vogstav -—— on dpt skulde de faa vift not, er en af dem — - var dkst for l)ende, sdm om det paa m) ltlon lsmsndt ind i lnsndesrs Hin-tm — stundom faltc hun da, som om lnm absolut nsaattr dslgc dct med fin Haand —- og dog tvang hun sig al tid til ikte at gørr dest. Ton Maadc, hvorpaa Kendingc betraatcde hrnd(-, voldte hcndc oafaa en bitter Vinc, en Pine af sin fasrlige Blaue Dctte igtolde, roligc Blit, der todt-list tiltcndcgav, at Bot-kommende vjdfte fakrdclrs nøjc Besten — dct var nccsten merk-, end hnn kundc udholdc. Kort sagt —- altid var dct Eiter on OjcrtckvaL naar uoqcn saa paa Stannnasrtctx dct saarks Zted i heu dcs Hirt-te lundo itkc lasch, tvwrtituod blrn det Tag for Dag merk og nuer amt, jo more der blrv tranipet paa det. Mcn cn sjaslden Gang —- dcr lnnde gaa mangc Daac —- dcr kunde gaa mange Manne-der intellcm hvrr Gang — timedes det hcnde, at hun modtog et Blik fra det enestc Par Øjne, som kundc stirnke hendes fokpinte Sich et Lieblits Lise, naar disfc to Øjne hvils te paa Skændsclsmcvrkct, soltc bun den inderlige Let telfe, rct sont om lmn bavdc befrict hende for den halve Byrde ved at taac sin Dcl paa fig. Men akt —- dct va kede tun et cncsstc hastigt Nu, faa fornam hun atter den hcle TyngfeL ja nu cndog metc pincfuld end for; thi i dette ene fattige Nu havde hun jo fyndet paanyl Da han«-? Ratte der fig i hans Hjcrte det samme som i bendess Det nndekligcy ensomme eq sorgtnnge Liv, som Ester levede, sit en stmeliq Jndslndelse pcm bendeis Tan kelin· liendess Jndbildniimskikmst Alt sont hnn gik sin ensonnne Mann ljer oq der i den lille Verden, sont lnm knn udvoktesks lmvde Verørina med, toin det liende sor, at det lnende Boqston lmvde ssasnlet liende en sjastte Saus en nmstisk Evne til Pan et bestetnt nsqrcenset Lin mnde nt snnne skne, ltvad der nor dnlqt sur ttkerdenss Linie Tanten fis dende til nt anse, da doq knnde lnni ille unermnde den, lnsn lnnde ille slinpe denne Oder bevisnincI, om linn end smntidig qkebeg as Riedsel on Asskn for alt det ln1sciliue, sont denne «sjette Haus« brimte til dendes Knndssab om andre Mennesker og de res dnlgte Elslueåisnndee Var det nirkeliq mnligt? El ler vor det isse snnrere cheleijenden, Satan, der ltnis slede slidne Laune i ltendes Ofen for at san l)ende, sdIn endnn itle ljelt lnwde oveminet sig til lnnn, sorlostet til at ownie nl Lisedsmnd intod det unde, —- lmn uilde net indliilde ltende, nt al Tnsst dq Ære var lnn Lein m Bedrnn, og nt lmiss det stnlde nun til, eitersuni det virleliq linna samtnen, sont der til at slnnnne Einn delszstenn nun nimme, nimme andre Menneslerci »Wenn end liende—:-«.- Eller slnlde lntn tiirleliu tro, nt nlt dette. sont liendeci instinstnnecssiqe Fernennnelse surmlte nen de, nm den rein-, nsnnnlede Zondl)ed? J nl lsendes dybe Tod nor der intet, der snldte ltende med en snni dnn led Vnnnnel se, sont netop denne bendesJ nlnkkeliae Klnrsnnetlied . Ten intnirrede l1ende, snnrede hendeJ Blnswrdinlied ned den brntnle Oensnnsløslied lwoksned den stillede hende Zondlieden liqe for Øjnene — -- Det knnde ske, nt lige tned eet nun de! et Sirt i det røde Skasndselestnnsrke ma lnsndeszi Brust, et nviltnarlintZtnd ret sein et lldslag ns en Slaqiis instinltnmsissig Banns-I lelse, « on lwecn var det son, soin i det sncnme gik for bi hende pna Waden? En lieiimsrdig Glejstlin eller Dom tner, et Mennesle, lwent alle san op til on wrede sotn et Menstek poa Fromhed on Netsard! Eller hnn nmdte nmaske en agtbar Matt-one, der niaatte anses sot velberettiqet til, sont lnm oasaa gier de, med retscerdig Uanqribeliqhed at rnnke Rassen ad Ester —— der jo ikle som hnn havde sorstnaet at bevake stn Kystbed ved at holde sit Hier-te naa Frysepnntet hele Livet iaennent. Men bvor knnde det da viere, at der sra det lnende Bogstav pao Esterö Vrnst ndstrsms mede en sælsom Kraft, ved Hjælp as lwilten hun lom til at se, at hin agtbare Matrone lsnligt var en Son derinde, der havde ovektraadt det samme Bad som hnnf Eller der kunde gaa som et elektrisk Sind igennem Estee, og en indre Stemme knude hviske til heade »Se, Ister. hun, som kommer der, er i Virteligheden, om end Weilst liqe saa skyldig sont du, hun hat beqaaet den samme Synd sont den, hvorsoe du er ble ven braut-entweht saa stnqteltgt.« Oq naar hun sqa flog Hinene op, var det en ung Platz som tastede et sty Sideblik hen paa cstee oq hurtig trat Øjnene til, sig igen, medens en syst deme soc pp t Kinde-me, som om ikkun hknt hastig- sltk kunde besudle heut-es jam skuelige Sie-II Ustyldt f Det et alttd en as Gnaden« We Fenster, at Ullideu til andre kennest-es state Wem tat-t Ester Prynne var bleven saa sprgeligt fornedret, dels paa Grund af fin egen Skwbelighed, dels paa Grund af den Hiertetnes Haardhed, fom havde ramt hende gennem Lovenz men at hun ingenlunde var en fordærs vet Kvinde med en smudsig Jd — det set man aller bedst dems, at hun atter og atter kasmpede for at bevare den Oderbevisning, at af alle Zunderinder var hnn selv den sterne J hine gatnle Tuscnørke-Tider havde Zolk altid for Stil-, naar noget satte Sindene i Bevasgelse, saa at tildigte da ubeoidst omforine det Paa en faadan Maade, at der kotn til at staa Nru da Ulmgge nd af det. Te sik det saaledes ogsaa ladet til, at der lnende Bogftav bestod ikke af ildkødt silæde, farvet i en almins delig prosaisk FarvekedeL —- nej, det dar ildglødende, sat i Brand af Helvedty hvissi Flannnetnnger slikkede op ad det, saa man tydelig kunde se Zkasreh naar Cster fasrdedes ude on( Astenen. Det var tun alt for ntegen Sandhed heri, — om end ikke i den Forstand, sont Falk tog det. Ja, visfelig flannnede det lnerøde Vogftav, — og saart brcrndte det paa Einer arme, forpinte Hieran V l. Bernh «ij nur endnu knn surmlt lidet um Esset-J Zotten det Ijlle Mentnsskel1nrn, sum nden essen anld ester Windis nrnningelme Billie, unr fddt til Verdeth —- en skem on lsetlin Wen-sc dm end den nur vokset freut pna snndiq Elstan furdndne Ine. Ilnderligi nur der for Este-r i ul ljendes Sorg at se Var-net nokse op, at innttai ge detLi Ekenlnd der Tun sor Tun udsdldede sin knere on mere strnnlende, on nt til-We Maskke til Forstnndslis Uets nmdvise 11dviklitn1, on det Vield as Isolan sum de grnende Tanker xwd nd over den lille Busan speede Treu-. Hendes lille Ajdelstem Bernh nendesz dyrebare Stat. Tbi Eiter havde givet Var-net dene Nonn, Nav net paa den kostelige Ædelsten, der knn ldd siq købe for san dnr en Pris, —- ja, visseligem nun var dendes Ve r1)l, kosteng en denst Im Moder-L- enesse Eint, all lwnd nun eiede i den lsele Ver den ss nten ak, nun var ogsaa dnrekøbt, —-« intet Born havde kostet sm Moder inere end denne lille, dejlige VernL Hvor nnderligt i Grund-IN Menneskene havde stemplet denne Kvinde og hendes Synd med et Ekanp mensI Tenn, lwis Virkning var saa nlmdelig, at intet Mennestehjertes Ønhed knnde naa til hende uden der ved at blive syndeplcttet sont hun selv. Men Gnd, den demge, alvideude Gnd, havde som den nmiddelbnre Folge as denne hendes Synd skcenket hende et dejligt Baru, at fostre op ved denne samme vancerede, form drede Bann. Og dog merede Ester niere Befymriug end Hand i sit Hierte angaaende Bat-net og Fremtidm Hun vidste, at hun havde handlet ilde, — hun knnde detfor ikte nære den Fortrøstning til Fremtiden, at den vilde bringe en velsignet Udgang paa det, som var begyndt i Sond. Dag soc Das iagttog hun nøje og nced Uro i sit Sind Barnets naturlige Korakterans lasg, —- ftadig rced sor at finde et eller andet syndigt, Trieb svarende til den Bude, som havde sat det i Ver den. J legemlig Henseende var der saa vist ingen Fejl eller Lyde; thi Baknets Legemsbygning var scerdeles smuk, —-— harmonist og trastig —- og det viste tydelige Tegn til Smidighed og naturlig Ynde, — noget, sont ingeulunde altid er sotenet med lydelss Stønl)ed. Hvad hun end haude paa, — saa’ l)un ud, sum om det just var sauledes, hun allerhelst stulde gaa klasdt s-— og det uden Hensyn til, om det var flot eller jasvut Men i Vadmelstofte git lille Bekyl ikke tlasdt Lende-:- Moder lebte hende de sineste Stofer sont lunde inac- for Penge; og lmn gav sm Fantasi og sin siiuistfasrdighed seit Leb saa oer de gjaldt um at udtasnte og udføre Klædedragter. sum Barnet skulde have paa, naar Falk liavde Leitighed til at se det. Saa prwgtig kunde hun vasre klasdt, og saa ftraalende tunde liendeö eqen Sten hed viele samtnen med den ydre Praqt, at der ligefrem knnde staa en hel Straaleglans om lieudeci lille Skiks telse, naar him i al sm Stndszs og Pyutelighed jasrdedecs i den haloumkte Hutte Lg dug —-— sein om hun liavde en sauste printtleix sijole pau, ag maaste endda i sin Utltre Leg liaude iaaet den slemt ntedtaget tut-d Ritter og Pletter. s- — der var alligevel det sammt-, lige dejlig saa’ lnm nd. Ler nur over Beruls Wiesen et spillende Liv, i en mangiuldig Ueusartet Ast)et«—:siitm, der uirtede jurunderlth betugeude — tinu nat ttte eeu Wisse, lmn nur inauge forstellige sitma Pigek -— iige fra den lilte Gattin-time der saa san seid 1.ts sont en Tusnmsr1)d, ou til den vierdige Pritisec»je tned Prunt ou Braut Men lwad lnm end var, og htmd ljuu end qjurdty — var der noaet vildt, ubeherftet over l)ende; im en under-list dul) alsdaan Fariietune privat-de liele hendeizi Rassen ou Karattorz lwad etler himerde hun end var, linn var det itle halvt eller lauft-im —--- det tiilde hatte tut-rot heu de en llmulialied, - thi ierjt ug sidjt our bun sig selts, men sig selv i nmnqe Hkmnde Ziiktelser ou Nuans cer, — · san liitrtiut tielslende, nl iiigen as dein lod sig sustlwlde lWende-:- Vassen stinkt-de wie til lieudecs indre, sjasleliqe Grund-Anlau. Oim um« dul) ai Natur, nq ustadia som Ltssresletserne i et tiefstende Form-feil Men Este-re ikke ummidede Bekymritm uar den, at Veknl manqlede Eunen til at indordne sin, til at lade sin Frilied asgrasnses as Heilsin til andre. Hun var et stwrkt villende Bat-n, udpreeget indi viduel, —- men under Loven var Este-es Vorn itke sødt, ou under Loven syntes lnm ej heller at kunne finde sig til Rette. Nagen --— men ogsaa kun nagen —-s Forstaaelse af, at Vaniets Kur-alter ltavde sormet siq saaledes, vandt Eiter ved at drage sig i Minde, hvorledes hun selv Bande vætet i det betydningssulde Tidsrmm da Bekyls Sjasl saa at sige dannede sig, formt-des ud af det, der levcde i bendes Moders Sjæl, ligefom hendes Legeme ovbnqgedes af de Stofset, der virkese i hendeg Modets Kød og Mod- Moderens vildsomt bevcegede Sjceleliv i hint Tidsrum havde vasret det Welle-Med som de fsrste Spiree til bet ussdte Varus aandeliqe Liv maatte baue siq Bei igennem for at naa til Bat-yet selv, og ihvorvel disse oprindeligc Straalet sra det evi ge Livs Sol var idel Max-heb oq Renhed i siq selb, hat-de de ved at drqqe tqennem heudes Sjæl like kun net undgaa at Mode i Ha bebe, merke Farvetonee as Purpur og Gebeugten-, Flammen blafrende Glis-, umge, destte Wage es vildsomt gnisttende Ohn. qufidstkunbeman bespaqueithin hole deu Ist ne indbytdes modsttidende Mare, der i et Stormbrus havde kcempet en vekglende Kamp i W Hirt-te Dct vilde, ubeherskede, modlsst trodsige Sind « den hastige, IIbekegnelige Gemytssorandring, — ja. endog noget as chI l)aabløsc, dumpe Fortvivlelse, der sum mulmtungc Zwist havde ruget over l)ende; vec kastcdc Im det ungc lyse Sind sit morgensriske Golden skwr over dem, men de Tiber kunde vel oprinde, da der sra dem vilde udgcm bruscnde Storme og Hvirvelvind Dcngang var Hngtugtcn lmigt strengere end im Vorste- Miucr, skarpe Jrcttesasttelser og legemlig Nev sislse — ("dc-Ii, soIn Vibelcns Ord mentcs at onbesale) — anvendtcs ikke blot socu Straf for udvist Uskikkeligs lch, Incn ogsua sont i og for sig virkningsrigc Midlet til at srcmkalch ng udvikle alle godc Egenskalkcr i Var neleorter. Sau vnsotut, sum Este-r lcvede, ikkun samtnen Incd sit cui-stcBarn, var hun ikke meget udsat for at komme til at feile paa den Mande, at lIun revscde for nieset Tug l)1m »Auch-By lmorlisch hun selv havde syndei og un numtte lidez oq lnin tog sig dcrfor tidligt sot at prøvc pua mcd Lmhisd og silcstemthed at lcde det lille Burnclijirtcy sont var blcvon hende betroet. Men dette Hin-ro magtedc nun itte. Lmn prøvcde baade med det gode og incd dot strenge-, mon maattc snart indse, at in gisn uf Drlenc liavdv nogcn beregnelig Virkning; til sidst quv lIun san op og lod Bat-net made sig selv. Le gomliq Nonscslse virkedo akkurat saa længe, som den ftod pun, ---- demdumsr ikkc-. Men med Hensyn til alle andre Lpdraxiclseismidlcr, — lmad enten de saa appel lmsde til Wurm-II Forstand cller til dcts Werte-, — gjuldt tun disttin at Innuske virkede de, maaske ikkc, — dist vorm-di- xIanste paa, lIvak Sind der var oppc i Vis riIl von dct pangasldcnde Tidsspunkt Allercdc menö Vornl Var spkrd, kom Estcr til at lægge Mærke til et sasrliut lidtrnk, sont undcrtidcn viste sig i Barncts Øjmh — og Imnr dct kom, saqde dist hende forud, at cht vils de unsre suldstasndig spildt Ulejlighed at gøre ydcrligcre Forsøn ima at tvinge bcndc til at lystre, eller paa at for-imm- ellcsr irrttesætte. Tot var ct saslsomt Vle — saa klagt, og dog undarundkslm saa fasrsiudct, sclvraadigt, stundom skai desw, Imsn nasftcsn altid ledsagcst af en ubel)csrskct, over qiwn Lusaghcdx Eiter kunde stund-Im ikke lade vccre at sum-zu- sia sollh Um Beryl mon virknlig var et lille Tllkisnmsskclmrn. Man knnde nckstcn snarere tro, at huu var m lillc spottrlnstcn Ilaand, som efter at have mo m sisj en and mcd at laue scrre Skarnsstrcger i Este-H Satte- pludscslia Vilde flyve lmrt Ined ou drils lisnde »san«-U saa tidt fom dcttc Udtryk viftc sig i heu d(--.- mitn-, nmrkc Linie kom der over hende ligesom noavt nndorlia sit-rat, om ikkc just uvirkeligt, saa doq ulmandaritwliat — sont um bun flagrede om i Luf tcu uJ runde forsvindr naar sont helft, ligefom et lille Lnsalimt. der ladcr sig til Syne og udslukkes, uden at vi rist set-Imm- !ss-:11·Eur og hvorledes. Naar Eiter san heade saaledes, kunde hun ikke lade være med at ils hcu imud Varnet, indheutc det, — thi det gav sig I saa Fald straks til at løbe —- knuge det ind til sig oi over-sie det med Kcertegm —- egentlig ikke faa meqet paa Grund af ovcrftrømmende Kærlighed, som for lisp som at ovcrtyde sig om, at Beryl var virkelig af Kjd og Mod, og ikke et daarende Gøglebillede. Men var Bcryl saa blcvcn fangen, bevirkede heades underlige Latter, — ihvor klangskøn den end var, — at Mode rcns Utrygbcd dog øgedeö. Dette sasre sorvirrinde, der sont en lønlig Erdlo doins Magt idelig stille-de sig imellem Moderen og han« des- enesle Eie, hendes dyrekøbte Stat, kunde stund-n gøre Eiter saa l)jertesyg, at hun brast i den heftigste Graad· Hvordan Beryl da vilde bære sig ad, var ganske uberegneligt; den ene Gang vilde hun maaske rnnke Bande-, knntte sine smaa Hænder og scette et An sigt op san l)aardt, sum om hnn var af Sten; — Ia ikke sjeelden knnde lnin give sig til at le endnn bsjere end sør, sont oin Hiertesorg var noget, hun hverken seln lnnde føle eller deltagende sorstaa liess andre. «s"» Men det knnde ogsaa ske — om end sjældnere — at lnni grebes as Kratnpegraad, lnilkede sin Kærlighed til Moderen nd i en Stkøtn as usanunenhængmdr. nien minnt-, lasrlige Ord, og snntes at ville lade sit Hjerte aaa i Stnkker as Sorg, — saa kunde man da se, at lnin licnide et. Ton tnrde Ester ikke heller bygge nie qet vaa disse vildsoninie Tinbedsndbrud, — de knnde sorsninde lige saa brat, sont de koni; lnin soltc sig til Mode, sont oin lnni liande stennnanet en Aand, meu lma Ost-nnd as en eller anden Fejl ved Frenigangsi Inaaden ille lnnde san del Elllaqtens Ord at vide, svm nilde liale sat liende i Ztand til at lede den. Den ene sle trnxme Vederl"lnei1else, lsendesi Hjette nød, fik hun, nnar Panier lan stille on rnlig on sov. Da var hull trna inr lusndin da nianedeiri liendesis ønnne, bedrøvede Muderlsiertlz idet lnni sad Time ester Tinte og betrag tede liende, indlil Nernl alter flog Ojnene op, — de Lilie, der san niansle anei- skinnede nied del sasre uhygs gelia snutteitde lldlrnl«. Hnur snart, za, i Virleliaheden sorbavsende linrtjm - det den tunc siq saa nidt freniad ined VeryL at linn var slor nat til at lonnne samtnen nied andre. — ein del liande Dust-et innligt! Hvilken Fryd vildc det ilke liave tuisret for Eiter at have hørt hendes klare Fnalefniddersäteinnce tone ind intellem et Mylr as andre Mirneslenmien on at have lagt Meerke til, hvors ledessi lnnt tydeligt lnnde stellte sin egen Skats Njst fks alle de andre-s i Lenekannnekalernes btoaede Kot. Men al! —- det knnde aldrig lade sig gen-! Thi fra Fødslen as var Vernl et lldsknd as Menneskeheden, — oasaa as dens Varnelwrden As det onde var hu koninien, Snnden bat-de sat hende i Verdem oq on Snnden bar hnn Vidne, —- hvorledes kunde hun dos rettelia fast-des inielleln Vørn as Folk, der vandrede for Herrens- Aasyn! Forundeklig var den lnstinktmæss siae Forstaaelse, lwormed Bat-net stkaks indsaa dette oa var klar over, at buit absolut intet havde l Fælllq med andre Vern, nien stod fuldstændlg alene paa sitt Side as en uoverstigelig Skranke, der adskilte dem sra besude, oa bende sra dem. Efler sln Lssladelse saas Ester aldrig uden Lap net; hvor som bclst man msdle hende i Byen, der las man oasaa Bernh —- i Ftrstningen som Spædhatn i Moder-eng Arme, men senere, da hun kunde gaa, solt Moderens lille uadstillelige Ledsager, der med sin lille Haand sast knyttet om csters Peqesiuser W as Sted med sine smaa Bameskrldt, — ins-site for W et as Moderens. dun saa de andre strn steckst II Grtnsvcetet imellem Gadetnss Fortove ca W eller lege uden for cusenr.