Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Jan. 16, 1912)
C- - ----·-.-.—-—-—-—— « Hausherrn-K I Was-IM- Medd da Qplsssz keins-blas for det hauste Falk l c m e t i k q answet a· DANISR Lchcl PUBL« HOUSL Walt, Hckedr. «Dcufkeken« udgaat hver Tit-was- ogFretmu Itms pr. Ausgang. De Fokenebe States CLRL Udlandei CLA Olavot betaieg ! Foxfkulx Itsiilllng, BetalIng, Uhressesorandriuzz .-1, ander angaamde Moder apkegietesx DANHH .I«L«l’H. l’7.’1·kl.. HUUJB Blatt, Neh- ( 1 ! ! Redakksn A- M Anhalt-« Alle Bibrag m .,Demfkeren«g Jndbolv Iibanvliager, ...)rtespoadancek og Axt-Her If ther An, bekcs adusssesers .’l. M. Unbeden, !«’1cnt, Nebs« Boten-ed at lsluns Postoiiice as souokm ; glas- matwr. ; Advortismg that-es muxle known npnn J sppllcstiom I J Tilsælbe as Ungelmcssighedek oeb Rodtagelsen beves man klagt til der stedlige Pvsivckstth Skulde det ikke Ehele bedes san bindende qu til ,,Tauskeren«ä contra-. Ram- ssæieme hear-endet fig til Fou, der IoektereriBlavet,enten kck at ksbe bos dem eset for at faa Oplysning am vet avekterede, jedes De alt-d pmtale, at De lau Avewsses Inatet i detn Blut-. Der ml være til gea fldig Einst-. J en Karton ladet »The Baltis more American« Bryan sige tilMiis Democracy: »Zu: tre og tyvende Gang vil jeg sige, at jeg ikke er Ksandidat; men detsom De nøder mig den fire og tyvende Gang, si ger jeg maajke ja. Under Ovecstriftem »Bi mangler ikke Priester — men Mændl« stri vesr Past. R. H. Ravn i »Dumm virte« bl. a.: ,,Vi mangler villies stækte Mænd. Vi trænger til Mænd, som er grebet as Jesus Kri stus, og som ved ham er lsftet op fra det lave og flade Madstræb — er lsftet op til et rent og stætkt Trosliv og derfor gerne vil give sig i Helligaandens Tjeneste for at hjælpe andre Menneiker til den iamme Livslykkr. Vi trænget til M, fom kan dsje ondt — om san skal være — for den gode Sagg Skyld, vidende, at enhvek god Sag moa der altid lides for. Vi trænger til Mænd med faste Hierin-, som kan vie ondt uden at sahe Mdet ellet Troen paa sin Kaldelse til Missionsgetningen.« — Ja, flige Mænd ttænqet vi til i begge de danfke Kittefamfund i Amerika For en Tid siden 7ktev den unge Past. Halvdan Helweg, Weit Den mark, Wis» meget starpt imod Ko loniiationsvirksomheden inden for »Den danske Kitte«. Han mente, fort sagt, at denne Virksomhed snares re tjente til at iprede og sdelægge de gamle Settlementer og Menigi beder end til at famle Vi mente, da vi,læfte det, at den Sag hat to Si der, og naar de unge nu alligevel vil ud, hvcr de bedre kan komme i Gang, ««aa er det da bedre at gøre noget for at samle dem end at lade dem rejfe og spredes for alle Vin de. Past. Helweg hat da ogsaa fun det Jmsdegaaelse inden for sit eget Samfund Past. Strandfkov mener, at »de unge Øjne set helt fkævt«, naar defikke kan I"e Fordelen ved at købe Land til for Ets. 816 pr. Arke i Siedet for til 870 a 8100 pr. Acke. Jfølge »Decoral)-Poften« frem fatte Jeknbanekongen James J. Gill i et Foredrag, som han for-» leeden holdt i Cakotto, Minn» for en Forfamling i den svenfk-lutl)er·’ sie Kirke der, følgende Tanke: Kir kefkolerne bar saa vel fom de of feutlige Statsskoler stettes med Bisj dkag fta Staten. Kitteskoleme, lag-I de han, er Justutionner af aller stets-l fte Betydning for Staten og Sam fundet De sbidraget i hti Grad til at stabe gode nyttige oq mo ralsk vederhæftige Bot-gere. Hill qaar laa langt, at han pil, at Nu iseere- iom hat bestand Mannes-« prtven til et IMM, sta! Dei er ikke fsrste Gang, Mr. Hill hat talt anerkendende om Kikkefkos lerne-. Men slige Udtalelser fra en saadan Mund bør hjcelpe os til rig tig at jcette Pris paa og stotte vore egne Stolen Revolutioneu i Kinn. Etat den blive gennemført, eller skal den ist« Te, der ønfker at sonwælte Statss forfatningcn, har jo erklæret Repus blit, valgt Præsident og i Ivrigt begyndt Ordningen af en ny Stets form. Tet tyder jo bestemt paa, at Re volutionen jkal blive gennetnført. Men Premieren Yuan Shi Kai har paa den anden Side for lcengeke Tid siden udtalt den Formening, at blot han kunde faa Penge, saa kun de han holde Repellerne Stangen, indtil de bliver trætte, og Opter bevægelfen faldek af sig selv. Og da Premieren nu hat faaet Penge, saa hat vi der et Finger peg i modfat Retning. Under Fredsunderhandlingecne i Shanghai saa det en Tid ud til, at Kejserfamilien var villig til at trække Tig tilbage, og begge Patter var villige til at sammcnkalde en Nationalforsamling og lade denne afgøre den fremtidige Regeringsi Harm. ! Men i Stedet for at forlænge Vaabenstilstanden og faa samtnen kaldt faadan Forsamling faa hat man nu paa begge Sider fornyet Fjendtlighederne « Der kom og7aa under erdsunders fhnndlingerne noget frem, som ty dede paa, at de ledende paa begge Sider snskede at bevare Landet udselL I Nu er Landet saa at Tige delt i zSydkina og Nordkina, og der fores xftaar maaske en langvarig Borgers zkrig. s Jmidlertid er det ikke alene Kei serpartiet, der hat faaet Penge; Iden republikanske Regering for-hand ,ler om Udstedelfen af Statsobligas ztionek til et Belsb af 70 Millionet .Dollars. ; Om det skal lykkes Republikaneri j ne at indtage hele Kinn, det skal «vi ingen Mening udtale om, men »derimod fordristet vi os til at uds tale den Formening, at den käm-i Iske Nepubtik ek kommen til Verde« ikor at lich-. s Wlikanerne et Herrer lang-s «Yangtsefloden. Fsrit indtog de By erne Wuchang, Hänkow og Han yung, tre Byeh Tom ligger paa den state Flod i en Trekant ikke langi fta hverandre ca. 500 Mit inde i W. Sitten indtog de Kinas gamle Hovedstad Nanking, der liqget .paa Yangtseflodens nordligste Vugts Ining omkrinq 32te nordlige Brode qrad ca· 100 Mil inde i Landet, Log Shanghai. der ligger nætmere f Flodens Munding og vatem aik felv over til Revolutionisterne Altfaa Pan begge Sidek of den »in-re Floh, i de swke Vyek rangs fden og i bete Landet derfra til bot-Z ISydqrcenke Ermes- Newiblikanerncs at have Overmogim ! Man bar undredes over, at Ne ivolutionen i san fort Tid kundi Ivinde saa stot Fremganq i Kinar men cht er mnakke ikke kaa under ligt, fom det Tynes paa Miit-nd Kkna er kommen i BerHtIng med den eivilisetede Vetden og hat faaet Kundfkab om andre Negeringsfori met: Wchureqetingen er frem med og forhadt, oa saa Var Ov standen vel forderedt Despotismeu taalcss Mk i Længs den, naar et Fosk bliver ovlyst og bliver sig set-s bevidstx det vil for dre sine Memæskcresttighedet og w ste Despotismens Aug af fig. Havde Manrkmfmret folgt bedte med Tiber m for Aar tflbage qivet Ziget en fonftitntionel Forfatninn, san hat-do Fels-It rimeligvis tagcst til Taffe- mvd et indsttænket Monat R, wen nu ancs det ikke at ville njfes nrrd mindre end fuld Frihed og Unkbasnaigbeh Da san skak vi til Slutnfnq new fe en Grund til, at Revolutionen da lrf kunde vinde Fremgang: De IS Provknfets forholdsvife Selb stændiqheL De hat hver siu feregne Admi nkstration kamt egen Her og eque Nimmst-n Abtre: Dei bete Land M at have M,M W, W , « « over det heie Rige, men af disie staar kun 200,000 (Tartarer eller Manchmr) umiddelbatt under Cen tralregeringen. » Der var altsaa forud i Forholdes jne, saa snart Revolutionen vandt ,Stemning for sig omkring i Pro "vin!·erne, den skønnesie Lejlighed til «at skaffe sig baade Krigshær og · Pengemidlcr. Og nu, efter at Republikanerne bar dannet Regering, hat de Mu lighed for at udftede Statsobligas tioner og garantere dem bl. a. ved Toldindtægter i de Havnebyer, hvor de bar Magten. Der er Eaaledes ikke ringe Sand iynlighed sor, at den nye Republik kan holde Stand imod Kejierpartiet Om den ital naa at faa dette fordrevet vil vel nærmest beko paa selve Folkestemningen i Nord fina. Der ital vcere ocnkring en Million Kriftne i Kinn, og den nye Nepus bliks Prcefident siges at være Kri sten. Oele Tiden under Opftanden hat man jo kunnet lægge Mærke til, at Nepublikanerne hat været venlig findede imod Missioncekekne og Uds lændinger overhovedet. ! « Men ikke desto mindre hat Re-« volutionen forityrret Missionsari befdet, idet Missionckrerne paa Grund of III-verbanden der hat be nyttet sig af Krigsurolighedekne hat set sig nsdt til at isge til Traktats banne. Men naar Landet atter falder i Ro, haaber vi, at Republikken skal blive en Vinding for Guds«Riges UdbredelTe og Fremgang i Kinn. —- M-» Ved Aakssiiftct. Endt nu atter er et Aar-— Door dog Tiden rostløft gaan Stand for Stund den fvindcsr.men Evigheden er iqemä For vi ved et Ord deraf Aabner sig vor egen Grav. Her er Værket endt, men hist -- Ja, hvad kommer der til sidft? Regnskolx Anfvar, Klage, Dom Lg den Lsn, vi kæmped am: « Enten Livets Kraus. af Guld Ellet Dtden marterfuld. Vi vil hafte, hvad vi sear, » Vi viI sac, thd vi cum-. . Vaagner da, mens det et Tib, » Provet Zenker-, Otd oq Jdl Var vott Hier-te rent og smukt? Vor vor Gerning Troms Fragt? Lyfte, hvot vi ftod og gif, »Jafobsftjernen« for vort Blit? »Zum kkar Gud med Kongemugt Hele Bei-den undeklaqt Tsr vi da med frejdigt Sind Træde for hans Domftol ind? Hcm hat bragt os gode Kam J et livslangt Rande-nat « Er det hole nu fotbkugt Uden Haab om Livsens Fragt? Kirkeurets sidste Slag Taler alvorsfuldt i Dag. · Ved du, om din Klokkcss Klang « Vatsler ej for fidfte Gang? O, gør Bod, gsr kraftig Bad Og befpot ej Jesu Mod. Don er dsd for dig, at du s » Leve skal for ham fra nu. Jndsendt as Mrs, J. M. Sen sen, " Oleander, Cal. ! 4 ( Nogle Staaten For nogen Tid iiden, da ieg iadj og lcefte med vor lille Pige i denl dqnske ABC -— det var nimmt-« Stykket om Strudiem hvor de la-i tinike Typer bruges —- da com jeg« ligefrem til at glædes, fordi hun« Bunde læie saa flydende Dansk; menJ Glæden forivandt inott, da vi lige eftcr ikulde til at lasse Stykket om Kirkem hvor de gamle danike eller« gotiske Typer bruges, thi da gik det hele i Staa (mon der ikke er« mange Forældke, der hat erfaret det samme?). Da kom feg til at« tænket Hvorfor mon vi hetovre hænger saa fast ved den gamleSkrisl seinqu Ja, ieg yet-, qi des ek! Priester-, fom sigert fo, M maa viJ for ellers vil manqe as dem, iom Immer herovet fta Mark, site Mk Stand til at lese wte Blade vg spart-M bei Mier Mk Ue» da der W i W W « Blade, hvor de vistnok udelutkende bruget de latinske Typer. Selv om det nu fkuldc være saadan iblandt dem, der kommer herover, ikulde det saa forhindre as herovre i at bruge de latinske2 Er vi ikke komne til det Punkt, at dem, vi forst skal twnke paa, er vore Bern? Vi lasset jo om i Bibelen, at dem, vi førft og fremmest ital have Omfotg for er vore Vorn. Jeg for en trot, at det vil gøre Arbcjdet dobbelt let for Forældre og Sondagsfkolelæres te, især vil jeg sige Forældkene: thi jeg troc, at det er dem, der bsr lasrc dcrcs Vorn at læ7e, og jeg hat ogsaa fundet, at det ikke er unmligt. Mcn jeg er sikker paa, at den Tag Samfundet bestemmek: tm fkal alle vorc Bsger og Vlade tryks fes-J med latinfke Typek, da vil de aørcs en stor velfignelfeskig Mis sionsgerning· Maasse andre hat-Er faring i den Retning. Andrew Nielfem Dwight, Jll. Äatkelsc og Ban: Pastor Ole C. Jversem nu i Bergen, hat paa Lutherstiftelsens Forlag udgivet tre Foredrag om ,,Vibel og Bøn", fom vi meget vil anbefale vore Leser-e Vi hidsætter et Affnit af Bogen, der handler om Bannen Horn Arbejdsrcdfkaln »Der mangler fikkcrt endnu me get paa, at man hat erkendt dette arbejdsrcdskaps vaer og tat det i bruk. Man ftoler khvertfald ganske andekledes paa andre arbejdsreds skapcr. Paar detfeks. gjælder levendes gjørelse av menighetens mange dsde lemmek, er det som tegel blandt menighetens levende lemmer fpørgsmaal om at faa fat i en vcekkelsestalen ikke eller ialfald meget ffeldnete 7pørgsn1aal om at opnaa den ved inderlig og vedholdende bon. Nei, kan en faa fat i en dygtig vækkeb 7essprædikani. jaa skal der not bli vcefkelse J min stilling som sekres tær i Jndremissionsselfkapet hat jeg ofte mottat den anmodning: «Send os en vækkeliebprædikanw Jeg hat ofte maattet huske paa et træt av Spurgeon Gan hadde fom bekendt en presteskole og fortwllen at han mangen sang sit den flags anmodninger. Da en menighet en gang bad ham sende en taten som kunde fylde kirken, sparte han la konift: ,,Saa dkger en mand hat jeg Mel« Det var avvifende, men fandt jvaret. Det er mensghetem kam fkal splde Arten, og knyttet de troende ensidig forkyndelfe og vcekkelse sam men, begaar de en fkaebnesvanger misforstaaelfe. For det førfte er nu fotholi sdet mellem vækkelfe og forkyndelfe slet ikke kl a r t. Bællelfe og Guds ord hører sammeln for Guds Rand, vækkelsens ophav, Tusker from gen nem ordet. Men sorbindelien mel lem vækkelse og den enkelte forfyns ders prceken av ordet er slet ikke klar. Der tales imellem om, at en kelte prwditanter hat vasckels senö gove. Jeg maa tilsma, jea har aldkig fxtndct den gave omtalt i Triften, Tom bog kjcndcr san man ge naadeqaver. Erfaringek overbei vier os cndogfaa om, at om en fokkynder can virke til vckkkelse et sted, forblivek hierterne lukket for hans budskap et andet sted, Dei tør ogfaa være, at denne tale om vaski kelscns gave som skjcknlet enkelte vers-weh hat slsvet mange forkyns deres syn for, at vi alle ved Guds Aand kan faa være redstaper til synderes vækkelfe og Nutzen-Heft Altsaa, forholdei mellrm verfiel fe og fokkyndelie er ikke start Men detnæst — on dkt er vigtigere at merke sig —, denne tale om, at der ikke blir vækfelsr, uten man faar fat i en vækkelsestaler, velter anfvatet over paa forkyni deren, mens de andre, de ttoende i menigheten gaar fri. Men det kan umulig W rigtigt Det er ikke i ovetenss stemmelse med den hellige stritt, kam lægger ansvaket for vore htt dre paa o- alle. Endelig fkal vi for det tret-jel huste, at beendet man san steckt, fom matt sierne sitt, denne Min delle mellem vællelfe og fotkyndels seu, da blit ist-de treu-des fass-fund fort-ten til at ,ta mot vækkelien. Dei »he Ile med væfkelsens mulighet blik like fom den rene tilfceldighet. Dei hlir· tilfældig, om man kan faa fat i sen vækkelTestaley og det blir til-: fældig, om han kan virke til væks telse netop der og da. Og ingen for-f ·vekedek iig tu at ta mat, hvad" ’Gud vix seude Sau kan det heut-es vasftelien kommer, men løpek ut i sand, fordi der ingen er til at ta Just den Euer den commer, men« anderledes end de troende har gaat· «og tamkt jig det, og derfor blir den ’av dem matt enten med Insotstand ·eller i bedfte fald med likegyldigs het; de staat paa fkaftand og ar beidek itke med i den· · « Nei, da er det nogct ganfke an det, om vi stiller vcekkelfe og bøn i for-hold til hinanden. Der er for det fsrfte forbin-« delfen klar. chkkelsens ophav Ler Aanden Men til Aanden træns get vi frcm i bønnen Atter og ais« ter erfarer vi, at bøn og vcekkelse staat i virkclig og levcnde forbins de17e med hinandcn. Som vi fer, det var tilfasldet med folkevækkelsen paa Samucls tid, saa ser vi det stadig paany i historiens løp og i voke egne dase, at en solle-Eckele en menighetsvækkelfe kan fsres tilbake «til bsn som en vceTentlig aarsak. thke altid ligger dette auch-Esset hold aapent i dagen; det er natur lig not. Men det kan dog ofte fees, cs VI- III ’lullc, Ucl ek Ucc, IUU nm vi ikke kon se det. La mig noevne et eksetnpel fka Dore egne dage. Vi erindrer alle den ftore vaskkelse fom for nogen aar iiden gik over Madoqaskars indiand dg endnu tildels et virksom Den begyndte, hat voke missionæter fortalt os, derved, at nogen indføds te i en liten landsby under Soatas nana samlet sig til bøn. At det ikke var holt tilfældig, at begyndelfen steddc netop der, hat enkelte ogsaa nett paa. Der var paa den ftation en missionær — nu er han hiern me hos Herren ——, som var en uals mindelig bsnnens mund. Allerede merket av dsden, medtat av feber stod han en dag paa ftationshufets veranda og fau, hvotdan en fteppes brand herjede i dalen. Da fukket ban: »Hei-re Gad, tænd en ild i Madam-ferne« biet-dekl« Og ital vi gaa tilbunds, maa vi sige, at tljin vceckelses rattek strækker iig endnu længer tilbake, til de mange beden de missionæter derute og missionss venner herhiemmr. i Bin og vcekkelse hsrer kommen. Ovi- den forbindelie blir levens gde for menighetens troende, da be "gynder de at kjende anspa -ret for dtdem sont mger over og lammer deres samfund Jngen av dem kan da unddra fig, ikke se fin pligt, ikte gjsre noget for at opfylde den, uten famtidig at kiende fig dsmt i fin fanwittighet. Endelig, det samfund, fom her om vaskkelfe beredet sig ogsaa til at motta den. Over det kan den aldrig komme uventet ellcr paa en helt overraskende munte. Det vet, at Nnd betet bannen og det vet, at Tom vinden blæ’ek, hvor den vil, virker Guds Aand frit uten henfyn jtil de metoder, vi vil foreskrive hom. I Hvor vi dog vil vinde meget, hvis vi for alvor begyndte at se Tom menhaanen mellem bsn og vækkels sfe. « I La mig her fortælle en liten op-v «levelfe. « I Man vil kaufte ecindre, at lede sken av det kristelige verdensforbund fav ftudenter, John Mott, forledeni ’aar besøgto forskellige europæiske« lande, og·aa Vort land. Pan denne reife hadch han ogfaa bestemt fig« til vistnok for fsrste gang at bekøke kliusland De russiske studenter er m haard arbejdsmark; men hat vg Taa nogcsn trofafte atbejdere, fast-« Iig da den finske baron Nicolamz l bvem mange standhavo studen tervenner hat truffet paa vore stu dentekmster og leert aj fætte stor vris paa. Baron Nieolay var nu den, fom skulde forberede Mott’s vikksomhist i Nugland. J mitten av januak maaned i det ant, i hvis« april manned Matt stulde kommel til Rusland, fis jeg, og natur-liq vis flere med mig, et fort fra ba tonen, hvoki han meddeler, at Matt da oq da kommst til Rusland og anmoder om forbsn for dette bei-k. Jeq man We, det gforde et uutslets « tells indtkyk paq mig. Der var en, Iom trde m W av, at bsnnens akbejdsredfkap takes i beut Tænk i januak at bebe om forbsn for en virtsomhet, Tom jkulde finde fted i flutnsingen av aprill Jeg fortæller dette, fordi jeg trot, flere end jeg san sha godt av at lee jc den leise, Tom dervcd lcegges frem for os. " Der fitter saa mange rundt om i vore smaa vennefamfund og Tut kck og lustiges efter vcekkelse og liv. »Men vi, vi kan naturligvis intet gøre!« Saa? »Ja kunde vi bare faa fat i en flink vcrkkelfestaler!« Stop, det er ikke bare det, J kqn usw« Det skal J ogsaa tænke paa. Men saml føkst og frcmft dem, der længes efter vcvtkclse, til ban. Kam Tommem bcd hvek for sig i Un bed helft, Tom det ftod paa et litet fort, der for en tid siden var ftm almindclig at se blandt os: Herre, send en vcckkelfe og begynd med mig!« »Kr. Vgl-U ———.-——, Kan Jesus og Religion fortnesk Ovensiaaende inne-Z nel egentlig at viere et underligt Spørgsmaal at fremkomme med i et kristentLand, on man tør vel heller nasppe vente, at nagen ital give et aabent og cerligt Svar detpaa. Men Spørgss manlet er sremkommel oed, at en luthersl Prcest i en noksk Kirke i N. Dok» — en for øvrigt not Taa ivrig oq veltalende Prwditant, lsaa synes det i det mindste mig) for itke lasnae siden i en Prkediken bl. a. sonde, at »Neligionen sknlde ud af Hjertet, for at Jesus lnnde saa Plads i det«. Det var en sorbavi 7ende Benmsrkning for miq at hell-e en sit-isten og ifcer en luthekst Pkcvst items-re, og ja mere jeg hat tasnkt derover, jo mere underlig inne-S det miss, at »Ist-ins og Religion« ilke iknlde knnne sorenes i eet Hier-te Im bar altid sm- vckret as den For mening, at «Jesns og Religion« harte stimmen. Men hvad, : vor nye og oplyste Tid er der so saa nieset nyt. Nu et det ikke som sit-, da der aldrig var noget nyt, — da det altid var det gamle. Nu er Bei-den jo fuld as nyt, og man kan jo endog læse i offentlige krist ne luthekske Platze-, at, alt det gode er nyt og at alt det nye er godt. Saa nu maa der viere baade nyt og godt, saa det kan sokslaa noget. For tort Tid fiden talte jeg til sceldig med vor egen Prasst og for talte ham om Preeslen, der havde sagt, at Religionen itulde nd as Hjertet for at Jesus kunde saa Plads der. Naa, og hvad iaade saa eders egen Pkæst til det? spor ger den ærede Lceser. Jo, nu ital jea liae dia- bvad han lagde. Hcm sagde sanfte ensoldigt og ligefkem at »paa iin Maade havde nennte Prasst Ret, at Egenketsasrdigheden slnlde nd.« Altsaa mna man jo nee sten nsdes til at sorstaa det iaales des, at vor nye Tids nye og go Uc LUTY cc Ul’ll, lll ZU c l. l g l U n Un Eaenretfaerdighed er en oq sannne Ting nu am Tone Tot er i det mindste den enefte Forstaas el’e, feg Lan fna ud af det. Med mindre det er den gamle Sandbed, der gentaaer iig attek og atter. at, »den ene Ravn huggek nødig Øjnes ne ud af Hovedet paa den anden Eller maaske det tun er iaa, at Men nefkene« trot, at dtst er tlogt at for stille sig —- nu fom fsr ——. Det maa de vel felv bedft vide; men un der saadanne Forhold kan man nat være enig med og fsle Trang til at synge med Mem Men ak! De Farevande, Ovar- skal jeq finde Spot J Frydeborg at lande? Men hvadP Man hat jo da Styx rnand otn Bord, og paa en lang Reife maa man fo have Nun-ing, om man ikke skal umkomme, fsk man naar Maule-L For en Snes Aar el ker met-e fiden ftreves i ,,Kirkelig Samm« noget am, at der var no gem Tom skulde «vænnes til at taale haard Jst-L Maafke Tiben nu er kommen, at Norskerne maa full byrde Danskernes Trufeh da man et kommen saa lanat bott, faa Dan. skerne ille san naa dem. Der ek io oasaa en ældqammel rasemaade iom siaer. at «mau san W M hvad com bellt·: saa man maa vol W Imm Mve