Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 18, 1911)
. Under MefterenS Haand. eller Asel Hebeboi Uusdomihistokie Fortælling of Chr. Lynqe GOMIU »Im vjdstc, at De vilde konnnc«, Tagde hlm uusd U Entfl, da hun havde lasft Vønskkiftm ,,tl)i De ken der jo Generalkonful Glad og hat Vasnst i band Huss, og lmn hat nu anbefalet Tom paa dvt bedste. Tot er ikke, jotdi jeg hat meget at gøre godt med i disfr for Landnmsndch san tryklcndk Aar; men nødig vil jeg staa Tores Uykke imod: thi hvad man mister i Ung donunul, kommrr Ucmjkclig till1agr. ch vil feudc Dem hundred-c Krone-r om Aal-et og euers vasre Dem bel)jasl pelig, hour jcg lan. Med mit .xlendjkal) til Mennofler san jcg maajsc hanc Tem ch til Stehn-, hum- Te ellen ikfe komme-r ind. Hab-de Købnmnd Ostc1«nmtm, i ljvisxi Hus jcg i vor Unqdnm lasrtc at fonds Geanollunsulesm Ieoet endmh san vilde hatt ljaoe vawt Dem en Til flugt. Nu man vi i Runsniug sc oc« um cftck andre-. Som jagt, jcg vil bjaslpc Tem, hvor jeg kan«. Med et letter errtls gis Hedelm alter ncd neu-tells den lange Naard Efter Stomcmrds leifcfeddrl var de hundred-c dlkoner jo nasstsn nolI til et holt Aar, oa mmr Lmn jcm vcd Zidtsn del-of hanc-c Hase-lesen holt og llndcrvisningen deluisks flink-L Inn-its slnldc der naa vckrv z Beim for at beglmdiu Tciiudcn vor der jo yam iilbag(«, der menncsfelig set oprindcljg lmvdc Mantel sonst-: ved chen og, um end ad en Omch fasset dei Tankcr ind i hans Ein-l, Tom nn kamt-de at oirkeliail gen-H f Ave-L Dei lundc bog unsre, at oqscxa lmn mmdtlss fil. I Tor lan Varndomdtshjmmwt oller rettcsre Dcts NUH net-: thi isjcmmcst var vol-Ist, m Inder nzx Illkodcr maul te sont-s lwer ma sit Etcd Jngen af dem havde nong Forfmnilee of det, som Arm-do i Sønnm Hand Faderi ttoedc m Tagdty at han var gal, og Modvrcn PumtrI Inn Imlvt ligegvldiq, hvor ban nimm-, nt Pengcne stuldc komme fra. Tor laa Mittel Nielscns Saat-d mellem Bakkcme endnu oa dontdc Ødrwarfen, hvor bcm en Nach kmvde vogtet bonI K·Ier. Irr laa chrup Prwftmnard cndim Mon hqn nn gen Finde- 5kulde komme ind nq fortrasdige den gamlr Sjwlebyrde merk-? Og mon den Sen sm Prwiwgaari den, Ewig Frihed han nah, nagen Sindc italde bringt sin qnmlc Feder GlasdeL ska der laa Hufei, hvot Sucdker Moller vorde, og lwor alt var som i gode gamle Dage. Som en Zøn dlivek modtagen i det Hieni, hvor han ventes med Glas de, saaledes blev Uer Hedsbo modtagen her. M Fa dek og Moder oq Born blev der spukgt, hvordan dct var gaaet, og hvordan det na gib og alle lagde de m IIW Werth for M. »Ja, Reiten ital lamme", lagde Snedleken med bar-ne en Dag, da de atter talte derein, og det lsd i Uxels Øre iom et Lsfte am, at den ikulde kam-ne tm dam ielv. J det smnme faldt hans Øje paa Huiets yngste Dattel-, iom hun iad der iaa tankefuld og bladede i en Bog. Sorn bun var tiltagen i Aar-, var hun oa tiltaaen i Ande. Hendes Lege-ne var harmonist i hele sin Vorwinw og hendes Udieende vidnede om Sand hed og Styrke As Lassen var lmn den sammt for-un derlige Blanding as Alvor og Sie-int, og Øjet var et SM ist, Wd der boedei Zielen Til Dider lunde det se iaa forstende dybt elle- hvile sont det blaa Dav hvori ingen kan bande. Ttl andre Tider aadenliarede det Eliælnmi saa overgiven lyftig, itnn den boede i sende, og det var vanskeligt at ital-, naar hun var meft uimodstaaelig, enten naar hun iptgte eller tog Livet i Alver. Hvad han tænkte, og bis-n tænkte, da deres Øine msdtes, blev der ifke den Dag talt om imeileni dem, on om nagen anden havde leest deres Tanker, kam hel ler ille den Gang til der-es Eundilalm Men undmliqt var det, da Hedebo reiste; thi saa ihiertelia bang Vol ynders Afftedsbilien var, iaa mange og fromme nun-s Ønlke var, iaa faade han Me, at han vilde iørge for ,,Relten« elber for en Tel der-it Til Hebel-as For und-ins og maaile Vedravelie iaxxde han intet orn den Linn on lad Vennen reife med et nbeivaret Spnrgss manl Zorn der lom Tib, losm der imidlertid agiaa Rand sei-it kam det si Stilkelie at et anonnmt Brev med halvs trediindstnve Kronen flemplet i Kostenhavn Ziden kam det i Form at et Lsite om andre halvtreds ira en gam mel Kvinde, sum i iin Tid havde holdt hans Moder over Daaben Orn hendes Tilvckrelke hnvde Gut-dat terens Spn hidtil tun haft iaare rinae AnelieJ men nn meldte hun sig at iig ielv og Beweis-s med sit Lofte den iidste Betænkning. Naar der skulde lidt til cheder. lidt til Roger oa lidt til andre Livets Fornødenheder iaa vilde der med den lovede Hin-lo, gqnile vist ille blive Naad til meaet andet Sul til Vrsdet end Fedtes grever og anieriknnik Smør ellek Svineielsir nien liqe inmet kunde Storgaard klare iig wish den Rost, inaatte Hei-eins aqiaa funne det. Gan turdt im not imnnde til April ' Xll Pan Seminarien Dei var en broazet Forsamliim. der molk-te sig von »Habt-Manns »m- Seminarium« den Dem, det blev aabnet Lastet om de to Aar havde virket Tom en Maa uet, faa Seminariet kunde begynde med et start Anfal Ilever Der var Falk faa gamle, at de havde vætet gifte i flete Aas-: der var ganfke unge Mennefka Der var Dumpekanvidater fra Statens Seminarien som nu vit de prøve deres Lykke pas et privat. Der vor Højskosles elevek, som havde faaet Affmag for Bondelivet og nu vilde læfe. Der var andre, som aldrig havde prøvet at læse. Der var tavse, alvorlige Bsndey som pasjede Bo gen og tog Gerningen i Alvor. Der var lette beenshavs nece, iom allerede den føtste Tag havde opdaget Fa brikspigerne paa den anden Zide Gaden og begyndt at drive Løjer med dem. Ter var Folk i fine Dragter. Der var andre i hjemmclavet VadmeL Der var Falk, fom hovde let vcd at bcgao sig i Ver-den« Der var an dre saa komisch-, at de let blev til Lotter. Vlot Tanken om den rødjtwggedc Egrensen fik en til at le. Naar Motten i Timen var lycnimnd halv, ug LE rcreniforlcrant var i fuld erksoml)ed, Eaa kom til al les Moro Or. Sen-nickt iud nd Toren scm ucndclig 1mmsornt, Tom om drt Hist jkke lmftcdcy og begyndtc i Tanmus Tempo at ude sjnc Bøger af det tasrncdc Hürde-. En TM- fom han läge hande sat Eig, kom en Zprøjte jagende smsrlt sammt-m Wmsdrth og Or. Euren sen reiste fig attcr for at ann. Pan Lasteran Izu-ras mnnl, htmd dist sfnldc dcmdcy Parodi- JZIU Eørvnfcsn unstet fotsb.1vsrt: ,.Tct Zimm- jn mus, at det brasndtc bosz min s - lixmer den ,.sc--c«unldtc Noah-'s hvnr jog bot-. ikke i dm NrtnijI«,-«’;« Jan ask lmn lfqtssim lndløft, Tom hau var kommen, nxx Lusrcsrm fundcs after bmnnda book- ban find LJ Hm Vnr der judsiis Pein-im moD dct »vinl«i"1im«-’ Jst-Ä Rund-UND Eis-in ist :"-i11:·1t ANY-und sit-ais band-« 1.’-·.1 must. J« iin Ilimkwm ihm-Ak- kmn suilii«t til Vailisit Zi iwn Ums Ihm fnldm i m Ls ng ninnttc dort-im hinscs Pan et itift Von. Zim sloq knm Tig Wa Pagen im var nu tji Tidii bewirkt pnu dct imc Zomiimrinm »Amt« bnu i Frifimricsrcrnu its-d der i Was-Ton i iin fortTindcdv Akadnxuiisirnffc bviiJ to Vimknmsmsr ind vidt im bin andisn lmmt owc vaa Ni)«mc·n, med drt 11iiifis1foriiiedi« Unxjkmn lmiiende paa en Ekolisbasnk og afioiicde disk Violin, der her var besinnt fin- de lmmirnkne berg grcnikc Kot-nier, den em- Daniemelodi wilden- end den andeu, ikm ln Filasicih faa dct rysiede i Vincent-; t:); der var tiljyneladcnde lanat intellcsm de mikis Mein-dick on det Ven, han im mgjiommelia flasbto cftisr sin, nam lmn gif. Ton csnesfe llnifomiitot i denne Mmmfoldigbisd var den Emiinnrifthtie, Tom inari milngdiss of san at squ alles, on de blau Vrillor, der i Forening nicd Huen smv Zeminarifterne est viit last-d Tilinit og en visi- Udre Liaknsd misd en vikkelig Student. Nu skulde det viie sin, hvor stor Lcrrdotuinen funch blive. Aer Hedebos Forkundikaber var ikke mcingkn Til ftt nittendc Aar havde vhan bogftaveliq talt aldkig lwst i andre Bauer end Balslevs Bibelljistorie og Luthets smtetisnins. sOg sidcn Læfclyften vaktes, havde der jo iktc været megen Tid til at liest-. Han vidfte, da han tom paa Seminariet, end ikkc. hvor mange Fug hcrn ssfulde lcrte, og der var dem, hvis Navn han oldng hat-de hart. Han havde oegnet lidt, læst lidt Antworts iyiswkis og dann Grammatik men hvad Fyssik, Bomikj yog Zoologi var, anede han ifke, og Matematik Bunde for den Sags Skyld kinesaa gerne vkere kaldt Reto fyiik eller noget andet med »ik« eller »tik'«; thi han» Ihavde end ikke den fjernefte Mistanke am, hvori den Ihestod Og hvor liden Forstand hon dog havde paa at lee ssel Den Brøde mod sig selv, sont saa mange Stolsbørni faar Lov til at gtre sig ikyldige i, naar de læset deres Lettier højt og lasset i Kot-, hvorved Tankcn Miene-s sra at arbejdr, og Iidholdet tilegnes rent metanifb den hat-de han selvfølgelig ogsaa gjort sig flyldig i, da han gis i Skale. Og nu meldte denne dumme Bang fig Many· Pedet Statgaard havde fulgt den. da han lasite alene, og nu, Mut de boede to iammem fulgtc de den beggr. Sau sad dc da der de to ældke Meunesker og læfte i Wunden paa hinandcn, san jagen as dem Hunde hsre, hvad han jelv sogde, og mange Gange lee ste de til langt nd paa Nation uden at for-staa, at haa de Legt-me og Acad trssngte til Hvile Og det nur ikke alene et Fag srw Historie-, der fic denne Behandling, nej ier Geografi. Botsnit og Zooloqi main-te ind ad sammc Vei. De sotikellige Vyet langs en Fled, de for stellige Blomstex of femme Familie, de forfkellige Dyr i immne Gruppe blev lært paa Wunsch og saa energisk tm Oedebo fut, at han bogftavelig talt hamrcde Ram setne ind i Hovedel ved a- slaa den højke Hund i den venstke, hvillet han gjorde saa esterttyktelig, at der paa det Sied, hvvk Hemde-me ftsdte iatninen, dannede fig en Hud san tyt iom dru, der havde dannet fig paa de Steder, hvor Høvlen i jin Tid havde tryttkt impd Jmidlektid blev dog neiget hængende as de Fug, der fault-des lunde ,,tcrpes«; mcn anderledcs var del med Regning og Matematit. Havde Betteliens Regns bog lunnet lade iiq okniasttc i Ramfer, var den dlcven det: men, ak, det lod sig ikke gute. Her maatte Tankcn .orbeide med Problemct og iøkuk at løfe det ved Hjaslp of de Love, lwokeilek Ztyfkct vor laue-it tlii rllers blev det flet ikke l-st. Men Lovene kam ja im siliatematillm m var Negninaen en Svøbe. Tau oar donne- csn Skorpion. Hom sor man ikle limde ombytte Vogftavvrne med Tal ellet simks link-, hvad man mente med a oa b, blev lustw Visd at vasrc en Naade for Hebt-bo, ag nie-d ..Potenser«, .,Kvasratrøddar« ou nimvt andet af den Art blev den Ivotdcsnde Degn aldrig rigtiq satter Da hatt-Z Ven. Bedo-« Storgaard vak oispe i dette Zag, havde han hast« boad man laldte en ,.Vind«, dcst vil fige ei tac oa Ledean imqtede on limiende Ekasbne J sit Hier-le hinde lian stille bande- Pytagoras og Ptolemeiis, baai de Vettelien oq Sten, og Munth4 og Julius Peter-sen og alle de andre »matematifke Sisrrclier« hon, hvor Peberet gkakx thi han falle slq flet ikke i aandcligi" ISlaeqtikab med dem Hans kæreste Fug var Don-il og Religion J det førfte af disie Fug var der stumme stor For-fiel paa Seminarien Elevetc Der var Fall, iom kunde baade tale oa llrive rigtig. Der var andre. lom end ille kendte de fimpleste Love for Tale og Skrist. Jmellem disle to Dderpunktet stod ,,Diqterei·i« skel Hedeba Jan havde i Aftenskolen strevet ret gode Stils og ved sit Ophold i Byen ilidt nogle af de værste Kan ter af sin Tale; men alligevel lagde hau »lagt« i Ste det for ligget »sat« i Stedet for siddet, ,,ooren« eller ,,væt« i Stedet for været og kunde f. Ets. godt strivc »Tobbe« i Stedet for Toppe. For saadanne Sprogs blomfters Stle faldt Købewhavncrne over ham iom over· san mange andre-; men han lcrrtis nogot hoc-r Gang, lhan blev til Lattrr. En Dag fortalte han, at han hav de »lagt i Garnisjon« paa Salvgadencs Flut-ferne ou ,,væt« Zinsbtersvcnd, før han blcv Eeminaris1, og da lan dcst not verre, Kritilfcn var høj. Men Axcl Hedtst lang heller ifke more lagt i Stedet for ligget eller vcvt i Stedot for Dasrct og tog sig fra den Tag bedrc i Agt for do frcnunodc Ord: thi af Zkade blivcr man llug. ".Lj—an—:- Miste Stil blev bedrc og bedre, og lwad Ind lioldct n::»":t«, var den blandt de bedste. En Tag indcn rct laws-: sit lmn Hast-n over dem, der liuudc haft hani til Lotter: hatt-Z Lasrer i Don-ff læste hansk Stil op for de andre cq koste i lee Toner baade Auch-g og Jud l)uld. Ist Esiaip ima sittlicnhavncrne der un Watte til at baka qutclTe for Bande-n, osg dct bian ima Vondm ic1v: tlii lmn tm endmt bedre fut. « Tun qumle Unsrer i Religion var limer 11lieldig. Lllene lmuii lldsisondcs var uljnzmcliqt nok til det heilige Fakt, lmn nndervifte i. »Don-:- lmme unsdte Haar haan ned Ovvr melcsxi ljans do. filtredc Zinsg, der sluldc mer lwidt var rødt eller bmndqult af bist Saul lmn tqucsdv nd ai Ciaa1·en, isgsaa mrns han nimm-visit Haan sitzt-ej var fort Tom Visiten og Frauen, lians Vukser vor incwkcde holt ou til sinkt-Ot, og lmns Etrønts Mk llm E Joidcr nd chr Eine-ne .I.l-’:.- nun- md Person«-n var Dsn iuxijuiimxslistr chris, lmn Cum-. For-Ic-isllinzicn mn Einweian var Inn on kllkntkn Lin Aliralmm lmvdel leim, kunde naer mivl samt llt Heini- knn lmvdis vasrcst ist Mcnne Sc, tun der imod im nndprliftcst Tvivl Lmad vi faldus Bund, var lnn zllianalui tusd M entwich der nok knnde afhicrlneis vpd Vejlafning nq qod Villir, ou den, der Erlin strasbtc efter Bock-link fis hist-list Zaliglnsdcn til Dumman - lmisJ der Pia ninsrlwvedet gaves nagen iaadan Ecmiolgolig var Dem knn bang private zlslcnitm: visd Elsmnenslmrdrt manttcs man fizir noqrt mich Men ljnns primu- Misning blrv alliaevol man-Jes; tlii 5oni Herren or, ian iølger ham Zvcnde. Vlnndt Erkninarictsri Eli-Der var en opchlscn Horte-, som var bortjaget fra et af de andre Seminarien Gan fnlgte i dennc Ntstninn trolia Ein Laster Eftcr Eigen de ikrrn ban Artiklcsr til Smndsbladch var i lwcrt Rald radikal til det ydcrite og interesierede sig hoc-rko for Timrplan eller Timer Eiter hans Jnitiativ blev der oprettet en Diskus sionsklnb for Seminariets Elever. Til rn Begyndelsel holdt Emninariets cgne Lærerc Foredrag, der mere cller mindre handlede orn Skalen, men del blev i Længs den Foreningens ielvikrevne Formand, Or. Mortenseml for lebe-list Eaa begyndte han i Forstaaelfe med Re ligionslasreren at indkalde fremmede, den ene mere ra dikal end den anden. Her saa Aer Hedebo for første Gang Digteren Brokdorff, der i Kjole og hvide Hand sker læfte op af iine Naaihedcr for et til Dels vadmelsi klædt Publikum Sitte-n skulde han tkæffe ham paa et hell andet Sied. Her faa han Herman Bang, Eidward Brandes og mange flere, men alle af famme radikale Kaliber og alle i Stormløsb mod Kristendom og »Kirke. Aer Hedebo var baade forbavset og bedrøvet ikke at tale om bitterlig skuffet Sligt havde han aldrig msdt paa jin Vej og mindst ventet at træffe paa et Seminarium for vordende Religionslærete. i J Begyndelsen sagde han Religionslærcren imod, ’men savnede selvfølgelig den fornødne Kundskab og mærlede snatt, at han hellere fkulde tie. Saa blev Reli gioncn ham en ,,Time« som de andre, til hvilken han ogfaa lækte paa Ramfe alt, hvad ban kundr. J Klubbcn blev han ved at sige imod, naar Eleverne selv debattei rede Spøtgsmaalene: men alt i alt havde dog Semina riet "i denne Henseende vastet ham en Flusse-Ist Dets Zorstander var egcntliq ilktsradikul og fandt fig omsidet fokaiiledigej til at afskedige baade Religionslærsercn og Formanden for Klubbenz wen den aandeligk Forstw elsc og Vejledning i Ktiftendommens Sandheder, Tom i dest mindste denne Elev »wenn-de fandck han bverlen basi den ene eller den enden. llden for Seminariet gik Licht sin stille ensfori mige Gang· Om Sande-gen folgte-s de to Vermier stir ke m for det meste om Tirsdagen i unge Mænds For tsnim1. En Gang om Ugen var deck Fest for Axt-l Hode bn, naak han svifns til Middaq hos Wonemlkonful Glad Te imrige Dage var der Small-ans i Dust-t, lau di- oms tnltr Retter niaattcs holde for. Der Vnr llqcsr impllcsm bvor de to voksno Mennefker drev dist til at lms sur tmlvanden Krone hvet. Eaa gis Tiden, og ForTammercsn nasrmcdc 7Ea, da Eksamrn stod for Davon, oa de- to Banner bcsaao iknlch ov. Weder Stomaard bavdo faact førskc Tol, da schelm bcsanndte, va, naar undtoacss Matematik, klarct «·i«a aadt. Nu Milde han ov til 7idfte Tal rsa Godebo til fmsskss, Taa fkiltvji den-s Veso maakfcs for bestand-ja Arel dedebos i Farben-n kortc Tokberedelsestid var nderliswre bleven askvrtcst ved on Manne-d i Lein-n: men Enu vilde han allin vrøncs at aaa ov. Iaa fad han da for førfns Mann vcd dct amme Bord hvor Loddet tidt kastes for hole Livet, og bvor et isncfte Feilakeb kan faa skasbnofvanaer Brtndnina Gan følte lwerken den Gang eller noaisn Gang sidisn det. man i Eksamcnsfprogct kalder »Feber«: misn han føltcr da ban fad der. at han nmngledo de fornødne Kundkkaber til en god Eksamon Man kan tale am Held oa Ubeld ved en Bis-da om man da ikke vil sc Wissens Finaer i felv det mindste: men fandt er det alligcvelt den, fom kngenting ded, faar aldrig can-ais seh om han er hell-U og den fom virkolig ved anget, faldcr ikke iaennem, ser om han er uheldig. En vig Nimeligbedens Dkaaonal vss en Prøve i flete Fag altid at messe. J Matematik havde Aer Hedebo frygtet for en« ..Mnd« men fik alligwel godtf J Fystkken beqyndte det saa godt. Man da Eköaminanden vilde sbilde Eidaminni tor ind, at Barometret var en .,Jndretning« til at mac lc Vorme med, og fortalte, at Svampen var fuld Of »vor-Isi- Huller«, saa tasbte denms a«lligevel Tilliden os lod Fncitct refultcre i et ljlle godH-. Votunikken dtev han op til ing. og fik endda et Kryds til i Geografi. J dette Fug kom Minder-te alligevel Eksaminanden til Godc; thj de nordamerikanike Fristater kom Tom fkudte nd af en Kanon, og Bykrne langs Rhinen gav dem ikke nogot often Dot um- fmqtelxqe Former, de engelske Nav ne fik; mun Meningcsn var god not, og Resultatet blev det ogsaa , Ta alt var talt Tom-new gnv det fern og tyve Pk1i11ts, og det kunde endda qaa rfter Tiden Axel Heidebe var altfaa nnget as en efskmkinpret Mond og kurde bringe jine Vesigørrw den rcsr gode Ti dcsttde. Nu gjaldt det lslot out at faa den sidste Del, for inden den første tabte jin Pan-di XIII. Familien Eile-rieth EJIC1""«::: : Fi«)«sln1sfu Uns ex: txt :1:.-:"j«.:g Fami lie. Den bestod af :lIlnnd, imjlrn on en Dosen Lotter. Osm· lnmd den Ziel-v fortngte Um- den for nagen de Fäden kommen ovre fm Ninnløbinzn lwor den imnde haft un nur Cjendotn nied en Hur Forretning « fornden Fig-l Livcigursu .«111’-LK1 en Its-r Hob Beim-T Nu havde den folgt Ejendoncmem onna-net Forretnjngen og var flyttet til cløbenhavn for at have det lidt nnqeligh og for at Tattsren tnnde fcm noget mere Uddannelse i Mu fik. Tet er muligt, at der itke var Spor avaerdrivelfe i lnsle denne Fretnftilling, rnen i san Fald var Fami liens Levemaade mærkelig. :!I-’nnden hnvde taget Plads som Jnknssator for en ftor Forretning og denne Beftilling var alt endet end nmqelin J Fiolstræde navde Familien lejet fig en Lejljgs bed pan tre Værelier; men de to af diske var igen lejet ud, san den ntaatte nøjes med et enefte Telv. J dette Unste, st ng var de alle tre Tagen igennem, naar da ikke ogsaa Moder og Datter travede om i Byenx thi der til lmvde i Scerdeleshed den førsle en utrolig Lan, og Ena trak hun Datteren med. Kunde hun opdage at en eller anden af de kongelige ftulde køre igennent Bnexk eller at de om Sondagen skulde i Kirke her euer der, eller at der fkulde væke Nevy eller andet -Opt-J,x, bvok de konqelige skulde med. saa var hun der altid .—-,1 kun de aldrig blive færdig med at fortælle, hoc-d huik lmvde set. En Gang havde hun ved en Revy fundet en Ovid Fjer paa Fælledem og skønt der havde været Magst-r ai Officerer med hvide Fjer, var hun dog fikker paa, at Konan havde tabt den, og betragtede den nnget ncek som en kostbar Relikvi. Hun vidfte en forbavsendc Be fted med, hvad der foregit i Byen, og havde en do Taalmodighed til at staa opftillet længe paa saadanne Steder, shvor der vilde blive noaet at fe. Alligevel var der noget om det med Datterens Ub dannelie i Musik. sOm Formiddagen kunde hnn gon Vaike Trapper: men om Eftermiddagen Eunoe man mode hende paa Gaden med en Musikmapspe under At men, og man Hunde ogsaa finde hende ved Klaverei hjemme. Thi midt imellem Mandeng og Hustkuens t Senae i Familie-as enefie Værelse ftod virkelig et »Got nung og Møllek«. Om det var Familiens eget, kunde selvfølaelig ingen vide, men Faktum var, at det stod dei- og giorde iin Nytte: thi Dotieren ipiblede vg spillei de godt For øvrigtsvat Datteren ikke iaa lidt af en Stin hed og havde et yndefuldt og vindende Væfen Hvad en «ten man mødte hende ude eller hjemme, var hun Ben "ligl)ed og Smil over hele Aniigtet, selv om der i Sini Ilet kunde ligge noget tungiindigt. s Men hvad kommer Efletseng Axel Hedebo veds Jo, for han er netop en as Familiens Logerende — ielvfølgeslig i det Vcerelse, der vender til Gent-dem for det er det billigste · « k Peder Storgaard er nemlig fækdig med iin Ets vmncn, og er nu vendt tilbage til Jydernes Land. Men da han reiste, fik Axel sIHedebo Lyft til at flytte og faldt ’nu omiider i Familien Eilersens Skød. I Som fcedvanlig, naar man lejer Vasrelie havde lirm set pao flere, men var ikke kommen længere end til at ville »betænke sig lidt«. J Fiolstræde var hon .imidlertid kommen for Skade at sige, hvad han vak, Zog lwor fian bot-de oq iaa en Morgen ftillede Hr. Ei «lersen, der endnu ikke syntes at kende det for logisiss Egende faa velbekendte Kneb, i Lefliaheden paa Solitns de, spuraie, om han iaa vilde bo hos dem, og lovede ham qnnffige Vetingclset For ol denne Elskværdigheo havde Art-l Hedebo ikke knnnet sma, og iaaledes var bei atmet til, at han nu boede hos Eilersens ; Familien var i mange Henieender meqct «slikva-r dig Pan de mest uttolige Tider kom Modei eller Dai ter ind og opvartede med Kaife og var heller ikke bange for at indbydt til Middag Sau sled Aer Hedebo da i Bogerne paany og syn tes, at lmn hnvdo disk Tom Monnnen i e Æa. J Gliede over bot forholdsvisis gcido dikeTultat havde Forsmndeten straft sig vidt i fino Afflaq. og den øvriqe Hjeklp kom iom sædvanlig, ikke i Rigdom og ika i Armod men sauledes, at han havde sit beskikkede Brod, naar han da ika for-langte altfor meget Hut til det. " Mcn etbvert Paradis hat fo sin Scange, dette syn tcs endda at have tre. Den one nabcsnbarcsde fig i Efikkolse of Moderen, disk altid fort-alte hom, hvad hun havdc set. Havde Gede bo skullcst owns op i Landets Prinser og Prinfesser ellet i det kongeliae Teaters Perionale of beuge Kon, san havde han- Værtinde vcetet ham en ypperlig Bestehen men det fkulde han io ille, og ql hendes Gnak var knn Tidsfpilde for hom, uden at han turde fis-, at hun Milde qua (W.)