Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 6, 1910)
M Sjæls Tilslugt og ensfks JOHN-st ning. Dotte kendtes ogsaa i hans op osrende Liv baade indadtil og ndadi til og vil længe blive mindet as mange med hiertelig Tak. J Minneapolsis, hvor sen sørste Gang modte min afdødo Moder bavde Fischer vceret bosiddende i mange Aar, hvor han drev en sloire Fortetnsng. Soni Farretningsmand var han redelig og bestemt. Som saadan var han ogsaa kcndt og respekteret as hans Kollege-r som vel vidste, at han var ikke sont et smjende Sin, der oilsde gore god Mino til slet Spil paa oerdslig Vis. Vor asdsde Vens krereste Sted naest hnns Hjem — var Guds Me niahed paa Jord. Soerlig elskede ban med Jndorligs hed Jminanuels Menighod i Mich-e apolis. Men E. P. Fischer horte so ogsaa til den trosasste Stab as Guds Born i Minneapolis, soni i de trange Ti der, da det kneb nied at b·ere de tnnae Byrder, sont hoilede paa Me niglseden, satte Skulder til for at bei-re Herrens- Sag. ’ Dis det glædede inig i den korte T.id, sen var ovenncevnte Menigkseds Pia-st- at erfare, at han gsorde det nie-d Glasde on ikke klagende, selv oni der nu og dn kostede en indre stamp. Det var sor Herren og for Sireles Frelse. lian Var nied at stride og os re. J inange Aar var Fischer Din to:: on Sondagsskolalærer i Im manels Menighed, og han udførte diese Hverv paa en saadan Maade oa med. en saadan aandelig Forstaas elfe, at man as Hieriet kunde -n"sko, at oore Menigheder i »Den sorenes de Imke« ejedo mange soni ham. Dg hoem kender ille Familien Fischers acestfrie Hjem sra de Dage dn de boede i Mittiieapolis. Jeg ken der der selts, og jeg niindes det ined Taf til Herren. Men manqe baade Priester og« Vesnner as »Den sorenede Kirke«» ud over vort Land vli stenune i nied« og sigex Ogsaa vi hat nydt godt as denne kære Families Gæslevenligs bed, hvorsor Herren rigelig lonne dem. « Dei var nækmest af idelbredsil hensnn, at E. P Fischer og Hustru droa til N. Dak For lsans Hiistrus Vedkonrmende bleo dcst en ncesten over al Forventil ninn lieldbrinnende Forandri1m. « Andern-des for oor aidøde Ven«l soni i AareoisJ mer eller mindre be-« vidfr »s— lod under en SyndomÅ sont lanasomt, men sikkert under niinerede hans Helbred s Ved Asikedsmodet i deres Hjem herndty hvilkot Mode E. P. Fischer ssensynliqt glædede sig over, terlstes der nd sra Hebr. 13, 5 b: ,,Jeg vil innenlnnde slippe dia, og ingenlunde forlade dia«, og dot er vor trosterige Foroisning og vort saste Haab til Herren, at dette Ood lserligst ind sriedes as Herren over sor vor Ven i den Stund under Rejsasrerden, da ogsaa Isan gennem Dsdens Skygges dal as Rande ssrtes hjem til Him lens lnie Salt-, book Sabbatslsvilen er tilbage sor Gnds Folk. l Min Krerlighedens og Trost-Ins» Hilsen til de sorgende —- Hnstru og Vorn. l Eber-S i Krisio iorb., l L. H. stller .-..-..» ..---— - . -.— —- l Japaanudvaudkiugspotint« Cn interessant Statistik Dei jnpnnsie lldonrigsministeri um bar nylig offenilingjort en Sta tistil. der« færdeles interessant beilys set det gute Øriges Politik og sam tidig levcror Bevifer for, hvorledes det bar vceret muligt for Japan i Lobet af en kort Aarrække ast trænge iig frem til Verdenstnagtons Stilling. Statistiken gcelder den japanske Udvandring. Dei oplyfos, at i 1901 var knn 65,000 Japaner-e boiat uden for Mikadaens Rige, men derefter tog Udvandrinaen vældig Fari, san lodes at Tallene de folgende Aar blev: 1902 136,000, 1903 löst 000, 1004 150,000, 1905 185,000 1906 220,000 og 1907 250,000. Tit disse Tal er endda at bemerkte at im 1902 er Udvandringen til Kinn og Korea ier regnet med, idet M sPaitvangen her er saa godt lom »ophævet, og man konnner da en Del ;l)øjere op. Tager man med de to sisdste Aar, for heilte der endnu ikle Iforeligger Opgørelie, bliner Resul tatet, at der ni. er mindft en Mil lion Japanere boiat i lldlandet. Alene i Korea er der over 2()»,.')M Japaner-e Tallene er store, naar man hu iker, at det før 1885 var forbndt at ndvandre fra Japan. Og det er af ftøkste Interesse at folge denne Usds vandrerstrøms Bevægelser og fe, fhnorledeII den er bleven dirigeret af Regeringen ndelnkkende med uden rigspolitifke Formaal. De førftes japanske Ildvandrere boiatte sia naa Hawaii og var ind lalsdte af Kona Kalalauo, der tin ikede at faa fresnnnede Nybyaaere Allerede i 1890 var Tallet af Ja panere i Honolnln siegt til 11,560. Den iapanile lldenriqsniinifter Ka «keaki blev nu optncerksom paa For holdet og saa, at der her laa et start Stykke Frenitidspolitik. Han iøate at lede Strønnnen til andre Ver densdele, iaaledes til de Forencide Stater, Kanada oa Merika Med dette Formaal for Øje lod han on rette japanike Udvandeingsselskaben7 der var til Dels Statsinstitutioner. . Te fik en betndelia Ztatsstøtte men iknlde til Genareld ftaa under lldensj riasministeirens Kontrol oa rette sig" efter hans Anvisninger. Kontrolss len var let at gennemiøre, idet Post-i nanaen opretbsoldtes for Udvandrere til alle Stater mod Undtaaelie af Kinn oa Korea, oa denne Toana oms fattede tillige en Pliat for Udvansk dreren til at niselde iia bos den ja panike Konsul i det Land, hvor hanz boiattes fig» Paa denne Maade tun-; de den japanske Reaerina itadiaß vaere nnderrettet oin Veveegelierne ii Udnandrinqen oa nære i Stand till med korteite Variel at kalde de viernepliatiqe Japanere liiem, iaale-« des sont man iaa det fer oa under den østasiatiike Orig. Maikineriet nirlede da iortrceffeliat. s Men der blev tilliae itillet lldsj nandrinastsielilaberne andre Onaas « ver. De iknlde deltaae i Koloniias tiunsarbeidet oa itøtte Neaerinaen ned Udiørelien ai dens finansielle oa politiite Planet Da at dette, Samarbejde bar været tilfredsitils lende, er der adlkilliae Beviser ior. Man lieh-ver blot at have iulat de . linrtiae Vevasaelfer i Udvandrinaen oa iet, livorledes de iapanike Was-H feir er diriaeret til Nord- oa End-. amerika. til Jana oa TransoaaL on bvorledes denne Udnandrina itraks er onliørt under Konflikten med den livide Befolkiiiim, ioin is Els. i Jan Franeisålo oa Vanconsj ver, for at blisve diriaeret til andre-« Eime. Eiter Kriqen med anland lastede man iia oner Mandiinriet, livor i Labet af et enkelt Aar drin fananite Jndvandring blev mete end tredoblet I Et af de største lldvandrinasfels flaber er itiftet ai Premierminifter Katinra Tet bar en Aktietapital ai 10 Mill. Yen oa faar et aarliat Statstiliknd af 30(),00() You. Selsi ikabets Forniaal er Koreas Koloni-! sation Andre Selilaber arbeider i Mandijnriet og har feerlia OpmcerkJ iosmheden benvendt paa den strate-« aijke og øüonotniite Jernbakiepolitik,i der tilladcsr Japan at fpcrnde iine Fangarine endnn videre nd. Oa det er ikke for meaet sagt, at den dri ftige, men kloae lldvandringsnalis· tik er en Houodbjørneften i Japans Stilling ioni Beiden-sinnst « Japan motisnerer ielv sin akute-Is five Udvandringspolitil nied, at · Landet er ooerbeiolket. Men eitel-«l de nyeste Oplysninaer holder deisiie Fortlarina ikke Stic. En mit »Na-· tionaløkononn Dr. Bannen har iores tagot en Underiøgelie, der bar aivet" ikerdeles interessante Resultaten Ild« ira den fldfte Folketælling, i 1903,«« viier han, at Befolkningstastheden"« vel er 122 Manneiter pr. Kvadrat-« kilometer eller stsrre end i Trill land, nien Tallet er absolut ikke laa haft-, at der kan vcere Tale s om Ovekbefolknina Af iapanlke officielle Meddeleller fremgaar det da asiati, at Stsrfteparten af Uds vandrerne ikte herer til den sat tiskfte Del ai Befolkninaen, oq at den egentlisge Udvandrersftwm i-kke« kam-mer fra de- tcetteit befolkede Eg ne. Ulene dette viler fo, at der t livert Fald er oglaa andre Aarlaaeix JOa den We Nationalekonom kan . pderligera online-at der i mange l k , I M Egne af Japan er ligefrem Mangel paa Arbejdskraft, faa man maa ind fsorfkkive kinesiske Kulier. Jorden i Japan kan ingenlunde figes at veere udnyttet til yderft Gras-used f. Eks. kan Nisavlen naa en meget døjere Procent, oa Fiskeriet kan ernære manae flere Mennefkcir. Oa faa den fterrke Lønftianing inden fou« Industrien Insel-, at Tklbudet af Ar bejdskraft abfout ikke overstiger Ef terspørgslen Det kan altfaa ikke siges at være Overbefolkning, der allerede er Ho eadaarsagen til den store Udvans dring. For en Del fkyldes den vel nok, at Japaner-en sont andre Folk dar Lysten i Blodet til at se fig om i Ver-dem oa at denne Lyst anspores ftcertkt af hans Ærgorriqbed efter Jt konknrrere oa blive Liaemand med den kwide Men den ftærkefte Drivfieder er don sikkert Zinkens det fælles Fædrelands Opmuntring Ia Appel. For Staten er Udvandrins Jen et viatiat Led i Udenrigspolitis ken, et politisk Maatmiddel i Rege ringens Haand Først og fremmeft leerer Japaner-ne de fremmede Kun ften af. Efter nsoale Aar-S velans Jendt Studium i Udlandet konnner Udvandreren bjem oa ndnytter det srerte faa aodt; at den nationale Jendnftri kan taao Konkurrenten op zum det On1raade, ban bar fast-et sia wer. Oa Nesultatet af den Art Uds Jandrina er Japans vreldiae indu strielle Opfvina oa store Erobrins jer ma det fremmede Mark-ed Der tned følaer atter Handelens oa Jkibsksfartens Blum-stran Alene den Mund er net de Ofrei orerd, fom Ztateu bringet Men de politifke oa strateaisske Embrina er ikke rin Jere Den Tid komm-Dr fikkert, da der nma reanes med Oderbefolks nina. La Japan-I fremtfdiae Stil Iina sont Verdensmaat er afbænaia 1f. at det faar Faden planteck naa Mitlander Der-for Kriaeu med Rus fand on llnderlceaaelsen af Man ’juriet oa Korea. Her er Plads for Dnerbefolkninan oa Markad for Dbemroduktionen Tenno Statistik oa de forskelliae Only-Zwinger aiver et nyt Jndblik E Japans Politik. Da holder man de uauae Traadci samtnen, fer man, at Nationen og Fædrelandet esr det, woront alt dreier sin, for den en Eelte sont for Statt-n Den ftorstilcs de Udimndrinaspoltik bar fun ot Maul: Japan-z Ztorbed oa Frem- » sann For den Eaa bring-er den mle Udoandrer alad etdoert Offer. --Jpll. " P"ft·« ---»..-- j Haut-lud Wis Ja saa bavde ni Nod-Jnme on It dejlint Mode var det oqsna, Lin-» innen qnn en tndnlig Lyd, sna der par innen, sont shande nødia at aaa im Moden-ne nied llvisshed i Hier iet; thi Frelsens Ves blev laqt klart « frem i al Ordots Forkynsdelse. Jsasr .mr Zøndaaen en ftor Dag for o-J: tl)i ikke alene var der et stort An ial tilreisende fra Jmmannels Me: niabed i Rai-ine; nien ogsaa nore Egne Folk ntødte godt op am Zøni danem saa ca. 175 deltog om Stin dag Middaa i Fcrllesspisningenz vi siqer Taf til Jmmannels Meniglsed fordi de i fna flort et Antal glasdeide os med deres Bei-Im men lnmrfor mon der ilet innen var fra de andre 2 Menigheder i Racinei on fra Me riigbeden i KenoleaP de lsører jo da Iasaa med til Kredien oa bade iannne Jndbydelie som Jnunanncslis Nenighed. Vi siaer Taf til Pasi. A. P. Hausen. Sek. f. t., for den nie set korte Meddelelfc· im Model. Vi Ied nok, hvor Mødet i sydline Wic. Distrsikt bar vceret, men det er so :kke saa -meget for os, som var med. It Stykket er skrevet, men mere for Dem, sont ikke havde Lesligbed til at Icero med, men som alligevel er in seresferet i Krediens Arbejde on der for med Glæde læser om de for 7kelliaes Møden oq del-for synes vi sit Sekretæren burde liave fortalt, kwor vi havde disse defliqe Moden )g hvor de rare Mennofker boksn lbin ban fortwller om, nemlia i dar-Hand Wis. Ja, nn er vi kommet saa vidt bei . Hat-Hand at det er bestemt, at den mmle Kirko stal rives ned og en ny byages op, og det er sna godt sont alle i Menigheden glade for: der er jo nok nogle Muskeln-, som inves Jt det er en Skam at rive Kirken ned,:hvor de hat gaaet i Kirke i GW saa mange Aar; ihvert Fald er det’ Grunden, de angiver for deres Mod stand, men den egentlige Aarsag er nok snarere, at der gaar sor man ae Penge i Lebet, og det er jo ikke saa let at regne ud, hvor mange Procent Reuter, de aiver; at ja for manges Vedkommende baade her og andre Steder bliver det jo be tragtet som et financicilt Tab; gid de kære Mennesker doa maatte er fare, at Penge, som saettes i Her rens Bank, giver bedre Renter end i noget andet Sted, men der skaij Tro til, saa erfares Herrens Ord: ; «Giver, saa skal eder gives« (Lu.k. ; 6, 38). : Den tyskslutherske Menighed, som J sør har haft Kirke samtnen med os, : og da ogsaa bruger den endnn insds J til l. Sept» har begyndt Paa deres : nye Gndshus, og saa vidt vi sor- : l ( l I ( t staat, bliver det nok nasaa baade stort og pcentx men deres Præst har ansagt sin Gernina iblandt dem og ital rejse til l. Juli; det burde han doa vist ikke have ajort liae midt i deres Kirkebyaninasarbejde Vor P1«æst, Past. C· M. Olsen, har faaet Kald sra den nydannede Menighed i Millvaukee, sont han iaa skal betjene samtnen med Me nigheden het: vi er jo kun 25 Mil sra Milwaukee og har ndmrerket Togforbindelse, saa det kan lade sia gere at prædike begge Steder hver Sendag; det er jo en Mission, som har vceret begyndt en Gang fer, doa ikke blandt de samme Mennesker,. oa da der er ca 2000 Dunste ij Storbyen Milwankee, saa esr det en. Skam, at Den for. Kirke ikke sknldez have en Virksomhed der. l Jo, det var dog et maerkeligtStyk . ke- fra ;s. Scott, trods Korr. fra Ca liiornias Forsvar derfsor; tnen det er ikke den første Mærikeliahed, som er kommet fra den Kant. Jea hat« set liao saa mcerkelige Tina fra sam me Mand i den danske Pioneer, oa fea vil gerne i al Kcerlighed snørae J. Scott, som ester hans Sskriverier at dømme vil vrere en Kriften, hvors ledes han vil forliae sine Striverier baade her i ,,Danskeren« oa i andre Blad med Gile Ord s. Ets. Kon B, 13——17. Alle Vegne fra lyder der io H ,,Grublen« over den skr·cekkeliae Es iervinster, vi fik oven paa det aode Befr, og en Tina er da sikkert, at zavde Mennesiker skullet raade i det l Stykike, saa hade vi ikke saaet saai '; Iant Befr, men vor kaste, alvise 1 Jud ved so n-ok, hvad der i alle Ting 1 ijener os bedst, selv om vi ikke kan sorstaa hans Hesnsiat nu: vi skal sorstaa den her-essen For vore Øjne It se bliver der kun aanske lidt Ist-nat i Aar: de fleste tidlige Fragt irceer stod hvide af Vlontster, oa Iveralt var Luften fuld as deres dejlige Duft: nn er de feosne og bede. Shrenerne vil heller ikke alre de os med deres Luat: de var i store Knopper, oa et Par Daaes aodt Vejr vilde have bragt dein nd i fuld Blomsi. Hvor er dog alt dette et arnfuldt Billede af manat et Menneskes Liv: det ser for en Tisd saa lovende nd, der er godt«.5aab i Guds Borns Hjevter om, at sag dan en Sjael en skønne Daa fkal komme helt over i den fulde Naade i Kristus, da plnsdselia komtner der ligesosm en Frostnat oa ødelasaaer det bele. den kan komme under Inan Je Formen men altid eir Ødelceai Felsens Krasfter deri. Chr. Madsens med Huftrn oa Datter er vendt tilbaaa hertil ester at have tilbraat Vinteren i Dan mark. Vi hyder dem velkonnnen iilbage Caroln«3. Klokkeklcmt Diat af Jonr Kitte zaard med Musik for Or gel eller Piano af Jul. Dsiir. Scrlges til Fordel for Vorne hjemssagen. Pris 25 Ets. per Etsenmlar, Dette gribende Digt mcd dets tw perlige Musikalfkc Akkompagnimcnt fortjencr at finde-S i cthvcrt mu sikelskeude daujk Hiern. Køb det. De gar Dem srlo og Sagen en Tjenssste dermed. Fast-Z bos Dan. Luth. Publ. Heusc, Vlair, Neb. Lan-let i Den Danslce Koioni Alberta, Canada. er anbefalet af den for d ev.-lutl) Kirkes Landkomite efter en grundig perfonlig Underføgelfe Det reserverede Areal omfattek ca.17,000 Acres hvoraf omtrent Halvdelen kan overrisles. Af hele Aren let er nu omtrem Halvdelen folgt til Landsmceniz af hvilke en Del allerede er demppe og andre er paa ReifeC dertiL C..P Jernbaneselfkab giver fri Byggegrund iil Kitte, og Selfkabets Generalagent har lopet at bekofte Opførelfen af en Kirke, faa fnart fom man har Brug for den. Man er allerede i Færd med at anlagge en Jeru bane, fom vil gaa lige igennem den danfke Koloni. Den ventes fuldført endnu i Sommer. En By vil blioe an lagt i felve Kolonien Jordbunden bestaar af satt Muld nied Lerunderlag Godt Band findes i 40 til lik) Fods Dybde Landet er iærlig egnet for »Small giain«. Af Vin terlmede bar man avlig fna lIøjt fom 67 Bu pr. Acke, medens 35 til 40 Bu. betragtes fom en ret alinindes lig Høft Foraarshvede aiver fra 25 til 40 Bu per Acke, Havre fra 75 til 125 Bu» Byg fra i() til 60 Bu» Hør fm 15 til 30 Bu, og af Kartofler har man avlet indtil 600 Bu per Acre under Operrisling Alfalfa trives godt under Jrrigation; ligeledes alle Slags anefager De rette Betingelfer forefindes til at fkaffe det størft mnliae Udbytte ud af Jorden Prif en er 83000 per Arie for, ,irrigated« Land on 81800 per Acre for Land der ikke kan oande5. Be talingsvilkaarene er lette Kun en Tiendedel betales Kontant, og Reften i l) Terminer En Farm kan altfaa løbes fok de iarnnie Penge, som man ellers maa betale i Rente. Bef krivelfer af Landet farnt nærmere Oplysning tiliendes Frit paa Forlangende Eil( iliiiiii iilEM Esiiiik 00 Elk Horn, Iowa stor Ekskuksion l. og 3. Tiksdag 1 Maancdew 825. 00 kor ,,Routni Trip«. z i i i s- -—I Jst-new Sange I—Il. Jalt 330 Sange. Disfe to fortrinlige Sang Sam inger med Musik og underlagt Tekst, hvoraf allerede 6 Oplag er rykt, faas nu indbunden samtnen i let og solidt grønt Shirtingsbind smed Guldtryk for den meget besteh »ne Pris af 85 Cents. Er iærdelei ’vel skikket til flerstemmig Sang. Bruges allerede af mange af vors Sangkok. — j Danifh Luth Publ. Haufe, l Plain Rebr. «——-.———..-.-—-- — - -k-«« Olfert Rieatd: Kristns og hanc Maul-. Studier over religiøst Sjæleliv i Lys as bibclste Skikkelser og Opttin. Pris 81.10. L. c. Peter-sen Hund jeg diktctedc mine Kinfitmuder. Hovedpunkterne i den kristne Bsrnelcerdom i korte konkrete Scetninger med anskuelige Eksempler fra Bibe len og Menneskelivet. 69 Sider .25. Chr. Lynge: Alpctues Israel. En lille Valdenferhistorie nxed 17 Jllustrattoner. 101 Sider. .10. Adolph Monat-: Gnd cr sitttliglpcd. En Nælle Prædikcieer oocrsatte as N. Dnlhoff. E: Ord i rette Tid om Krijtekkdommon til »de- dannde blanr dens Forogte1«e«. 1W Zidcn .:).(). Paul Oldenburg: Gan til Alters. Et Ord til unge. 20 Sider .05. F. B. Reden Et helligt Tempel. Nogle Ord til unge Mænd om Renhed. 19 Sider. .t 5 H. P. Hinlen: »Der statt strevet«-— Vejledning til Bibellæsniug for hver Dag«-i Aaret 1910. Udgivet of Kirkclig Forenina for den Jndre Mis sion i Danmark. 30 Sidcr. .10. Dr. Tone-s Taler til Gndö Mcdatiefderc. Holdte Verden over for Arbejdeke i Guds Rige. Autorisei ret Oversættelse ved Anton Bast. 64 Sider .20. Das-in- Lsih. Pist. Hausk, Blatt, Nebr.