Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 8, 1908)
Kapcllanen ists Beta) Vl n det di apiteL En jnmk Foraarszsdag, lige efler .:).)kiddag, forlod Rapellanen Prieste gaarden Lan vilde lJen at liesøge en Mand oed Naen Raznms Tom; en af dem, der li n l de komme til han: siirke, nien aldrig gjorde det —- jaa lidt som ljan for den Sag-J Skyld gil- til nogen anden Mitte Hans Vej forte forlii Anderes Elausensis Gaard L netop join siapellanen tonimer del-til, er Ma dam Clansen i Fasrd med at hænge Tøj til Tørren Haer laa nemlig nd til Vejen og rnndt oin den var der et smnkt klippet, levende Hegm der bl. a. ogsaa egnede fig udmasr let til at hænge Vadfketøi paa. THE-ad Clansen fik je travlt med at lsiske de fnatiae, klamme Hiender paa Fortlasdet og hiler saa paa Rapellas nen tvasrsis over Heanet Vi Men nesfer liar vel alle den Eaenskab, at vi gerne vil fremtmsde i saa for-del oatiat e Lux- foni 1nuliat, naar oi nieder saadanne, sum er niere end vi ielo Tette gjaldt i ndpræaet Grad ein Mad. Clansen Men dessværre sljød lnm stadia over Maalet. ,Vil Priesten ikfe liae komme in denfoi«, lie—lie-l)e?« Cum bsavre den Ansknelse, at naar lmn tilføjede sit lille, smifkende »lie-lJe-lie«, knnde ingen modstaa liendei »Tai-, Madam Clanjent men i Taa niaa iea siae ne Tak, da jea gerne stnlde lasngere den« Men Te ital snart faa mit Besoa, Madam Clansen.« Mad. Clanfen sollte-ti, Situatio nen var iaa rei«ende, at lmn maatte araede Tet aiorde lsnm da — og terrede attei« Oiraaden vask med Far flasdet - Kapellanen ait videre Et Par Bosfestnd liengere frem me laa sorgen Nielsem Oiaard Jor aen Nielsen liavde i Insanae Aar bøit til den siredsz der samledeszs i 9 abo soaneth Miesinnslni—:s. lGan var af et Innndiat Va«sen; og det sagdesjy at l)an før sin Omvendelse baode vieret en liaard N egl at komme til Rette ’med. Te, der havde kendt ham i den Tid, vidfte at fortcglle, at waar Jørgcn førft blev rigtig vred, saa han ud, som han kunde bide. Jørgeii var nu i Færd med at klipp-e sit Havehegn, da Kapella neu kam dertil. Og atter undskyldte dcnne sia for at komme indenfor. Men Jøraen var af en anden Me 1;ina. llden videre Ceremoni tog han fat i Pia-sten: Arm oa traf af Sted Eaa oar der in inan Ting at stille ep. Jeg tror ofte at have bemwrket en bis overleaen Nedladenlied liosss Folt med stierkt ndprceaet Eaenl)ed, der, sont Jøraen Nielsem bar oasret tro ende i en Raekke Aar, naar de tsalteJ med nnonioendte Dette er jo i og for sia let not at forklsare Af Na tnr er de freintrwdende, soni fødte til at berste —-- oa er derfor ikke at spøge med. Nu er det aanske vift sandt, at bar bindsz Aand taaet Bolia i et saadant Mennesteszs Hiertes 1naa, da salt ital viere not, ogsaa det mnndiae Sind oa den overmodige Optraeden smelte over i Ydmnalied oa komme til at ligne Mesterenis EfskempeL han, der ikke vilde berske, men tiene —- Ak, men det gaar ofte ssaa lang jomt med at komme bort fria sig selv, er man kommen til fia felv, gaaet i sia lsela Det aaar ikke al tid, som Grundtoia immer-, med Kæinpeskridt· Nei· Og liess Jørgen Nielsen v a r det gaaet meget langsomt. Gan syn tesks ikke at kunne ryfte denne strom mc Optræden af fig. Og det var nn ikke salene mod sine Ligemænd, han vifte den Side frem. Han gjorde nøjagtig det sanime mod Kapelle nen. Dette fkønnede den unge Prcest ,n«atnrliavis:« meaet snart· Og hav de han nn liaft samme Aiilæg, kunde det vieret en dejlig Redelighed. Meu da bau havde fornummet, at Jørgen lioldt fig, acmdelig kalt, Dus med dani, indrettede ban sia fere tylig dei«efter. —— Ru, idet ban kom ind, laadj Pan fin Bibel fra fig. Tbi Jøraens Kune var i Fasrd med at anrette til Kasse La de snakkede imens om ut oa andet Ternnder toa Jor aen tent tilfasldiat Priestenss Bibel i Haaudcn og flog den op Og un rilde Tilfieldet, at den ne dp aalis i.ide sigded et Zted, hour et Pai« Linier dar duerstiegede. sorgen til-ev kridhuid i Ansigtei ried dette Zun. th der Var Wenig i«i-r af Randgloser dg Bennerknin ger, Jnds og Underflregninger, nur in at vente Men at flere Linier tnrde overstre gess. ..... —«Bleg dg ined ftirrende Blit« san han paa Kapel lanen, der intet anede, og tienkte, ja hviid indn han tienkte? —- Dette: Alltsan en llln i Faarekliederi Ret fierdikie Nnd! En falsk «Bi«dfet: en, heeni dere: Forhandelfe ioni tager noiiet fria denne Bria: Ord, ftnl min nie. Himrdan har jeg dog, Wor dan har Vi dog knnnet lade dss ina ledesds føre lvag Lnsetl Don, Zu tanisds palatnger fig jo en Liisdsengelids Etikkelse. Ak, huorledesds er dn fal den, dn Tllkdrqenstierne, dn Illkorgeik rødenLT Seli! Onisider knnde han dog lieherskc im ielv til iat fixie, einend ined fkcel runde Etemme: ,,«5vad lietnder dette her?« Gin qeren truende trnkket inod det over stregede Sted.) siiipellanen synteidi at svnre nnd lsixiende at det knnde viere en lang Historie at fortielle, hnordan det hav de siki dernied. Men ein Forladelsel den, der trriede at knnne slippe siia neint oni ved sorgen, giorde Afrezining nden Viert »Da nian Te nndstnlde, Or. Pa steer at jeg fd r l a n g er at faa Beitr-d derdin, stal det san end tiiiie to sildkketiinen Te er ned Ed for islintet til nt fortnnde Osndsd Ord, ji«-in det findt-:- i den heilige Strift Lii her finder jeq hele Linier af sainnie ndilettede cr det, hnad Te jferiraar ned at dele Eandhed Lsnrdt ; retteliq ?« i sorgen var dphidset, og det har inede hain at se liapellanen mild on ruliq sdni altid Hunde Priesten tendt lldsagnet oni Tini-gen, at hun. lnaar han var nred, saa nd, sont hsan runde hide, Vilde hnn nvilkaarlig Tharxe følt Esandheden deri i dette ! Lieblih J »Ja, ja, Nielsenl lad osz fua tage Tiden da. —- De ved jo not, at den »l)ellige Strift ikke er bleven til, sin Bøger bliver til nuomstunder. Fork di der ingen Trykkerier fundtegs, var der forholdsvis faa Eksemplarer af Gndg Bog i gamle Dage. tOg der lnnde jo altssaa kun vcere Tsale oni A fftr i ft e r. Een Triel Uhi Strivning var denganq Triellear beide) nilde saa liese en Sietninii eller Linie ad Gange-in inedenci en -anden nedsfren det foreliesie Eller een entelt Vilde topiere feln, soin det liedsi knnde falde. Men da der nn i Anrenesds Løli hist on her forekdin mindre lldverensfteninielser niellein de forskellige Ekseuiplarer, har den nyere Tidgi lierde Maend nient, at saadanne Fejl ganfke natnrligt illa-at te hidrøre fra Lasse-, Høre- eller SkrivefeiL samt at de ieldste Hamm fkrifter selvfølgelig Var de iiøjagtig sie-. Og nd fra denne Antagelfe er alle de nyere Odersiettelser ndar hejdede. ,,Za«aledesds gsaar det da til, at hist og her et Ord eller en Sietning er dinstrevet, og sat enkelte Steder et Par Linier helt er udeladte, neinlig naar de snvnesds i de ieldfte Tekster. »For« un at vise Dein et Ekdsempel (hnn tdg Bogen) —- ja-, lad Inin dog ogsua fixie, at Grunden til, at denne Bibel er swa fnld af I otei oq Hen r-i«:-ninger og, sont De ser, grwike »Ord og Sastninger liangcs ined Ud Hisantecy er, at det er den, jeg brugte foni Student, og derfor holder jeg paa en Maade mere af den end no gen af de andre, jeg har. Hvor var nu det Sted, De saa paa før (bla— der om) — l)ør, hat De Rørdams Overjættelse?« »Ja, jo, den hsar vi.« (Jørgen jenes lidt befippet) ,,.la, hent den da « Jørgen qaar efter den . »Nam- »O nn vil slaa op, Jørqen Nielien, ved Apostlenes Oerninger, det ottende Kapitel, vil De se, iat det :37 Ver-Es slet ikke finde-:- der Oq De vil ogsaa se, at der er fat et Tal, som viser ned til en Note — hvad er det nn (læner sig over indd Jor gen), ju, fer De, Jørgen, det er Note (.'s (lceser den). Og videre nil De se i det niende Kapitel, 5 da·l3.lVer-:s. Den sasdvanlige Slntuinq af F. oq Beanndelsen af li. Berd s er oqsan nde ludt.« Jøkgcu ser lidt floo nd Ved at op dage, at det ojrtelig er, sein Kapel lauen siger. » »Endoidere el« del· Vgl-II St Eted i der unende Kapitel Ug M i th Akt-Js ontlmende, nej to, oin leg lJUiWk Wlsp Ligeledeiz i Johannes forste Bren, sinnt adstilligesandre Ztedeu — Te» inu- nel ikke liest ret nieqet i Bistka »m. Lucrsiettelse, sorgen Nielsen?«l s »M- » nei, det bar ei paa en1 IIngde ifka foI«di·11i bar jo ultidl saadau hort oin liam, at han skiilsj de hielde til Grundtoigianerne.«; « .:icn-a, ja gansfe vier inen hun er dog -af den gode Flugs- Men hør, tin-i sfer Te ikte, at da Talen our oinl ist-It Nod-am til Bispeeinbedet , 111ente; silvfølgelig ncsange af TlIiiLs sinnean Venneiz at hu nI knnde de ikke nn dersrøtte,niede1e: det«i111od Zith. Beet saahent streu, at Rørdmn our en Mand, sont den ind1«e Räs sion kinIde viere tjent med, sordi han, hois der sknlde komme Vanskelige Tider for Guid-:- Tlikeniglied i vort Land, ultid Vilde stille sig me Li t«-ets:- Side, fordi liau var en L i t e t s M sa n d.« »O j o r d e Vilb. Beck det?« »Ja— V en hoad sei; dog oder linere oilde siqe til det, vi her har tnlt oin, er, at jeg synes altid, naar et Vers eller en Sietning ikke kan onsesz for asnte saa tun jeg ingen Trost lnwe us det. Jka s«a11dt!« ,)c’ej, det tun io Være ineget sandt·« Uned et litle llndsknldningsgk1n)st.) sorgen-: Sione lJavdc laanst Kas seeitfen piIi«-.1t,11ien lnwde nied ieqte miindesJiuloinati iioldt siq i Bag grnnden du linn tlniiss ellersts nonen) fendte siq Mund Nu Inente bun, det rett« Ljetilik im« komncet og bød derfor poa Masse on Haue —- —- — Hsapellnnen irnkkede liierteliq stir Aenc Onand ande zuwel oq « Taf for i Saal« »Nei, Taf for i Tag skIl T e have, Pastor « Tette sugdc Jørgen ined en qunske sieieaen V etoninq Og fiden efter faldt det limn aldiig ind, at lmn fnnde holde sig wandelig Dus Ined sin nnqe Priest. —- Oq nu sasted nd inod Siasmus Toinssi lldflotteigaard Rai-inan knnde were omkring de ED. Hian hnvde i siu Tid giaaet me get igenuem, haft megen Modgang Og det rigtig störng var; Fisde gen, i Stedet for at bøje og blød uøre han«- strikce on stive Sind, hav de lyast den Inodsutte Jirkning, san lisan nn var soin gansfe sorstenet i sin Bitterknsd on Hudskhed inod baade Nnd og klikeniiesfer·— og da atter sierlig inod Priester og Rapellaner og andre, der tkIlte oin Kiristendoun Tut er io i Nrnnden nnderligt not, inen dog alliqeoel sandt, at naar »Sticennest·et itfe vil ndnmge sig nnder Usöerrenis Tngt, da er det, soin om AMuldet, der ndqsaar gennein Prøvel sen, oirker forhierdende Men den Wid, der er Kierlig l; e d, trietteszs sent saf at kalde og sage, lokke, indbode, drage Sjielene, sont i llforstnaelseng Blindyed lukker Toren for l)sani. Res. lLIan trættegi it·te, for Tilkenneskets Syndemaal er fnldt, og detci Nandetid ndløben. Denne Heinnielighed forstod Kapel lanen bedre nmaske end Inanqen an den Ordetgs Forknnder. Oan gik dersor til dette Vesøg nied frit Mod og qodt »Du-un stjønt de sleste us InInsJ troende Venner koste-de toiolende og belienkeligt med Horn-det, noar han talte ined dem deroni. Med Rasniusjk Egenskaber for ØjeI var det nn flet ikke saa mærkeliqt, at kxsolk sonI slest sknlde sige: Ja,; lian he dder Rusinuss, og han eri en riqtig Zeugniqu sont nogen Tom. Fortesten lyavde Naturen ogsacr ureret hum nind. For hans Ansigtl bavde gennem Aarene, vistnok paa Grund as Sindets og Tankernes ide lige Dooelen ved det merke- tunge og suiertelige, sortrnkket sig, sasa det saa nd, soin han sknlde nyse, men kunde ikke. Det var gsanske rigtigt ogsaa den Tanke, Kapellanen fik, da ban hilste pan Rasmus og »tog bam i Kik kerten.« Og natnrligvis gavnede det ikke Sagen, da Præsten della-— gende spurote, om det var en slem Forkølelse, Monden bavde paadrck get fixi. Rasinns’ Ansigt fordreiedes til en Ufskuelin Grimme der fik Kapellanen til at unt-age, at nu tmk det op til en sand Generalnysen. Disse Biting kunde jeg meget del - have ndeludt. Lg det, der af nlleE Zuges er det Vigtigjte, det neinligs sent liorer den leeie nsnnlige Ver-·l den til, det forle klcipellanen umgek snart pan Bank-. Lg l)an fagde ned sig jew: Zundelig lyer liar Inan en? legte Tpr paa LIkisaiitropen " ds dk II ,,-sZnu! lnin liebe-ver samtnend ittez sal sinnge, lnmrfur ieg itte gusar iis Mitte For jeg ital »Ja-re en eilig! Æsel, lniisz itte ljuniz Venner allere-l de liar furtalt liain alt, lnnid de Did ste om mig, ja, og nie-re til, saa gaa lnm knn lige til Zagen nden wogen seInlJelst Jndledning·« (Saaledes:(; diiiaszslnnszs nied ulle Tegn paa enl traftig Rosen, sont ikke koni.) Ninus den nøjsagtige Sandhed ital-I nd, var det itte l)elt frit fur, at Kn Pellanen følte sig lidt lievanet ved denne krasze Ziltnle Men isaa sendte han et stille Snk op til fin store Me fler. Og den Danke koin til ljanul lier er en Eitel, der har vieret ksaldeti Ined Haiardhed, og det blev uden den rette Virkning, det feilede. Nu, lHerre, niin Gndl det var jo dig, der gsav Inig det lyse Sind. Hjælp Inig da nn til, at denne Sjæl ogsaa Inaa inøde Kuldet fra dig ved Mildhed og »slierligl)ed! — ; ,,Deri lxar De i hvert Fald delvis Piet, Rassninis Turn. Jeg l) a r l)ørt, ljvilke tunge Sei-ger, der genneni Aal-eile l)«ar VaInt Dein« Den unge Priest saia paa dette stakkelsz kllcenneste 1ned fine heilige, straalende Øjne. Og ulene derved lilen der ligesoni løesnet noget i Rai unis· Ein-L Det fortrød l)ain al lkrede nn at baue lirngt den formte lige Tiltale »Dan« i Etedet for »Te«. »Tet er ferste Gang, en Priest er tennnen her og tale nied 1nig, Or. Pastdrl Hund inne-J De oxn det«.-·« ,,Jeg koni, :li.1-:s1nn—:s, for at tale med Dem oin det, der lJører til del evige Lin. Hur Te noget intod, at jeg nor det?« ,,·851n-noget inmd det, ne1 Ian mænd! Men lnmd tun det nntte, nam· Folk, sont kulder sig l)ellige, er det værste Psak pau Gnng grønne Jord. Der er mange saf d en Zlag-:-, men der er nu iscer Anders Clansenis K ie. He-j-a, det er ntroligt, soni nj «k«an skaoe sing (Exindkingen k« « truede atter med sat bevirke I· »F . . . en· H»zk11g Nyiem men Rasmus nen kede i det ssamine Blitket, som havde været fcestet paa Loftet, og Inødte Kapellanens, der ligesom fik Uvejret til at drage over·) »Hnn lau sidde og vande Heu-J i siirkem som om yun var sala grnlig gndfrygtig. Men li sitHjeni er l)nn en rigtig Ra»»« (l)-an ljande pan et lJængende Haar »nær sagt Ra5111US, men reddede Ei Jtuationen ved at lade Rn staa, og jsige) "»Rauik ved sin Mund og sink Born« Kapellanen niorde Tegn til at ville sige nuget Men lJer l)j«alp in gen Klei«e-Mor: Rqsmns maatte have Luft. ,,De fun tænke Dein, He Bastar Anderåi folgte engang en Stnd nden lxendeik Vidende, og da l)nn san kom! ind og liørte det, skreg lnin op: Og det bar du gjort uden at spørge m i g ad! Sau er du da lieller ikte lsedre meld, end at du stnlde slasas for Punden med en Øfse Hr. Paftor, jeg har Vceret en — en — en« (l)an kunde ikke finde den. ritte Betegnelse) ,,Inen det siger jeg rigtignok: Gnd Fader fri og beoare niig fra den Flug-Z Religiøsitet.« Dette sidste befynderlige Ord slnp nd uden hans Vidende vg· Villie. Her nma jeg aflnsyde et Øjelilik og sige, «at Kapellunen godt nok hav dc lagt Mastke til, -at Madam Clau sen havde svært let ved at ,,vande Høns« lisaade i og ndenfor Kirken Og han forftod nieget godt den uhyre Forfkel der er paa den ægte »Taa rens Perle«, som kan løse for det pinte Bryst, og ssaa denne cekle Flcei ben paa Konnnando. Det er ikke enhver Kvindes Stein me, der bar den blødeste Klang hieni me. Ak, nejl " Der var ogfaia noget ved hendes Smil til fremmede, som var i Ulave. Det var for bredt og stran1 spændt (der var for meget af det) til at kunne vcere cegte. Netop da han i Dag var gaaet fm liendcu liade lian sagt til sig selv (thi at tcenke er jo’ egentlig vat tale med sig selv): Jeg fryAM Illig for det vil blive vanskeligt at bjcelpe llende med at komme til ZAUkoCdCIIs Erkendelse —- Ja. O NUUU fW flinrede Priesnnz Te er ,ka"1e Ben, ikkc Ineie nnq TO Vil Inoe set meget i Linet Te pil inde, at lmnd ingen Basrdi link-, snlder innen paa at sorsalske eller estcrlinne, jkfe sandt!« cliaginnii nis l·ei«.) ,,’.’llt t.derimod, sont der er now-i ded, s.L s Wenige-, knn der unsre tinieliq Fotidel ved at sorfalsfe,l·1ni: mnn knn slippe del deifm Men int vp snaledes er det jo ogsaci med det nt viere Kristen Kristendonnnen er af nendelig masrdi Dersor vil der oltid sinch Hyklere Ln nn koni mer jeg til det, im swrlig vilde bedi Dein lasgge Meerke til. s »mistendonmien er til. Sau-: de Kristne er til. Men sast nn, at endog hvert eneste Illkenneske der i Sonnen smn siqer siq nt viere tru-; ende oq liellig, Var en Gykletz vildei det end i fierneste M aade lsjaslpej Tent, ))ias:smn—:s, til dct eviqe Lin ?« s Rai-Inan havde fnlgt opmasrksmnd nied. Derfor svarede hatt hnrtigt: »Vin! innen Verdensis Inulige Maa del« Atter føgte Kapellsianen sat brin qe kliagsnkngs til at se sig i Øjet og sagde nnd nendelig M ildhed. »Nei! —- Dengang vor Herre Jesus rørte ued mit Hjerteh og jeq saa mig selv ensom og forladt, reiste sig det Spørgsinaal i mit suderste: Hund sknl jeg gøre for at blive saliqk — Lg Suuret sandt jeg i slianszs Ord: Hvo, so«1n trur paa 111in, sliiar det evige Liv! stke sandt. Rai-quR den ne Tro er det, Te Einungler!« . I Raimund slog Øjnene ned. Tet Ilzaude lnin næppc for gjort sin- no kxkn Der var unget, lJDIId der nn send knnde twnkegi at viere, sont hnn Eprøvede pau at synke; Inen lsan kun id! ifte faa det ned Men fm sit tanse Bryst sendte lzdapellnnen dettc inderlige Bønnesnk »ng til Und-J Himmel: Han Tat, Hei-re Jesus Kristusl Du har rørt ved denne Ein-l- Tu har standset spann Dn har atter bianket pau den llukkede Hjertedør Hart hnr hørt din Bauten. Gin ham Billic til at Ville aalnte ljelt for dig, for din Gliede, dit Liv, det evige Liv! De ssad begge tavfe en lille Stund. i Ksapellanen var den sjældne Evne l l , betroet at kunne tie stille ’i rette Tit-. Han antog, at der dar sagt nisk den ne Gang. Men før han gik, sagde han· »Jeg vil synge Dem en Sang, Rasan « Lss saa istemte kisan med sin sine, klungrene Tenor Zisch. Illielsens gri lnsnde Bodsxssalmm »Jeg våd det, Gndl jeg trcenger til din Tngt.« —-—.-0-.-— Beppo. Ved E. S. (Fortsat.) Tet sorekom Beppu sont en Bil 1mderuerdcn, bund han san ljer i Mil ten. Marmorpillerne, som bar det slimlede Lust, det Meld as Ly:, sum gød sig over alt, i alle diicsgiilmens Farveiy launte fra de farvede Bin dueszsruder, og san Musifken. De undersulde Toner us øvedcy herlige Stinnnier lJeIirykkedc lscun og fnldte baut nicd Ærbødighed Himr var-T det sfønt! — og lsan stnd fol·talvt,i iiydende alt i den liøjeste Frnd Dem-! unmtte da viere Himmelem Pur slerne hienilne tsalte Din! -— Lg san var lyan dog kun en li!le, pjultet Treng pua lnms Ven, med burt Ho ved, solbrwndt og ikke overnættes ren, for lmns Hei-re brin sig kun lidt um slige Smaating. Og at bede om Vadskevand i det overfyldte Rum, hvor de lau sannnenstnvede, han og hans Lidelsesfceller, det var utcenkeligt. — Kun en lille pjaltet Fyr, en Tigqer, sont spillede psaa en elendig Violin til Livetk Opbold: intet Under, at en mægtig Msand ined rød Frakke og Guldsnore, sou! saa bam staa der, blev vred over en saadan Frækbed. Striaks var hsan benne ved ham og bød hmn gan ud. Forbavfet stirrede Barnet paa bans Liede Jlnsigt og trnendc Bevægel sei-. Ganske vist var han kun en Iille Tiggerdreng: men maatte de da ikke gaa i Kirke, nsaar de gerne vilde? J bans Land tmadte Tiqaernes ou Vøndernes bare Fødder det samme Gnlv, sum fejedes af fornemme Funer Zilkeslasb; der var han al drig lileven jagct nd nf et Knpel eller Axlscjd ikkc for andren Vi vil ctablrrc Dem i Deres men Fortetniug ved at scndc Dem pna Kredit fra 8100·00 til 850000 Værdi af Hasholdningsatttklet, fau fum Koffe, The, Sæbe, Patfnmet, Frugtcxttaktrr. Lundins Kondcafes rcdc Encbkktsitup, etc. Skriv til Lundin C- Co., 2445 W. Kinzie Streck, Chicago, Jll. s Frist it esse-c- fm the most lldeksl otfek ever III-de kot- ob taining Utevts and ask tot the ««wt-:N1-0sis cum-« the best book published for inventoks. hest refe rences-. Sangusncv 20 seku- Adress IM N· soc-IS- WAIMW. d c en Mit-ke; men yan our alt for yds mng til nt komme Ined Jndoendins ger, nncar den strenge Mund bød liam gan; og saa git l)nn, forlod den dejlige :lIlusit·; og oooede aldrig mere nl komme paia et saadaut Sted; men den Tanke ooksede sig fast i yansd lille Hienie, at de engelfkeO Gud tun rnr for de rige og li)kkelige; nt han ikke oilde se Tiggere og Gadedrenge i sin Mitte —-- silokterne ringede i den glade Zøndaggsjoh han lyttede og sasa hele sin Ziirkegang for fig; — snu krøb nan lJen i en dirog og tog fin ny ist«-at frem, spillede nd nf fin liele Ele Melodier,«soin knn han kendte, dromniende bløde Toner; han glemte alt, sin elendige Tilooerelje: Progl, Enlt on aldrig et venligt Ord. Mu siker lmr l)nm til Glemjelens Land, sit-g haan Øjne strnsalede, huan LE tlser smilede som et sooende Bnrn—:s, der drommer om dejlige Ting, — siim lian nldrig funk. — Nettia tom med en Zkide Brod on et Ædle i :«liiledtiiiig nf Einma xIen, linn spiite det og drnk en Elnrf VII-int, donent Bund: men-: lsnn tcenfte las-in den sprndlende fri sre Milde, lian pleiede at dritte af lsjemme Hnn yaode ondt af det for den dtommende, lille For-, som flet itte kunde nænne sig til det Uni, yan harte-; og da han lJaode spist, oad ljnn l)-am vadffe sig lidt og ssaa folge ljende; hnn havde faaet Loo til at tnge ham med sig ud hele Dagen, de behøvede først at komme hjem om Aftenen. Nu skulde de tage med helt ud hvor der var grønne Marter og skyggende Trceer, og hvor de i nogle Timer helt kunde glemme Støjen og Støoet frn den store By. Beppo sprang henrykt op; sasadan en Zur haode Netto sag tidt talt c·m og Planlugh men der ljaode al drig før Været muligt at bringe den til lldførelse; det var knap, lyan runde tro, sat det virkelig skulde ske un· Hans Forlieredelser var snart end«t, det lille nyondstede Ansigt klug-fede, og de store brnne Linke. liogstsaoelig talt spillede us Fri)d, Intent- lJnn for nedad den fnavsede, Jknagende Trappe til Gaden, lwor Netto oentede Vani. Netta our en stor, sortlJaaret Pige paia nogle og tyve Aar; hun haode været køn en Gang; men det Liv lmn i flere Aar yavde ført, simpelt, siiddent og forbryderisk, havde uds stettet alle asdlere Trka i l)endei:- An sigt og gjort yende lJaard og ligei gnldig. Hnn greb Bnrnets Haiand, og de onndrede sammen ud i» det liagende Zolstin Beppo havde fuldstcendig glemt »alt, houd ljan ljavde hørt den foregsasaende Nat, for Henrykkelsen over denne unentede Tut-. — Atter nt skulle sejle i en Baad, se de grønne Tllcurker og den blsaa Himmel i hele den-J lldstmskning, ikke indeklemt og i jmaa Etnkker mellem HuLstagenez at ljøre Fuglesang fra de grønne Grenes Un og ikte fra et sncevert Bur, -at se Kli)nger af Rør og Zin, sna høje foin han selv, ved Flot bredden; og frem for alt, ikke at sfulle vcere bange for hoert Øieblik nt lJøre lmarde Stemmer en liel lang Somtnereftelrmiddakk nlt det var saadan en Fryd, at linnsJ lille Hierte ifke knnde rnmme niere. —— Te havde lagt sig pao en Mark, livor Flodeu gled forbi, spillende som Sølv i den fulde Augustmasanes Ztrasaler, Beppo med Kinden mod det bløde, kølige Græs, nydende Fre den og Skønbeden med Begærligbed; et dybt Snk trcengte sig over banå Lieber: ,.Hvornaar fik de saadan en an igen?« (Sluttes paa S. 8·) en Dampefl der -gik, op Ld Floden,;z» .