Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Dec. 14, 1906)
T L : Breiten og det er der vel da ingesn . Menneister. form vil tillagge Refor matorerne en saadan Jan-te. Doad der i det hele taget menes med den 14. Artikel i Konfezsionetn sfhnes jeg, at vi hat al fornsden For tlaring til a;f Luther selv i hans Cpistelprcediten til Art-den Jnledag i hans Posstille Der siger han: »St. Stefan var Leg-mand osg iitte PraefH Her tan man sporgu »Er det tilladtk Ltkgmand at prædile?« St. Ste-« ckan svar jo itle tat til at prædiste — det Etwbede havde Apoftlene for-U rehordt skg serv — men ji«-I m Hur-i lholder (ha-n var jo Diakkon), sog dogs -l-egyn-der han, idet han gaar til’ Torvs, at drage Falls Øjne paai lsig sved sine Tegn og Undergernin ger, samt ved sin Strassetprcediten mod Jodersnes Øoersfter. Her staats St. Stefan fast og give-r med sit. Etsempel enhver Myndigphed til at prcedile, hvor Jom helft man oilä Ihøre det, vcere sig inden Dore eller» tpaa offentligt Tom than ladet itte Guds Ord viere dundet til Kjole dgl Rrasve. Dog staat han dermed in-; gen-made Apostlene i Vejen; shan er; villig til at tie, hvor dissfe sprcedilen sselv.« Dersom disse Ord asf Luther, Uni! hvad Lægmansden hat at gute, ogl chvad Prediiteembedets Jndehaveri hat at gøre, ikle er tslare, faa inne-S; jeg itte, der sitt-des noget, sont tanY tasldes —tIlart. Og i Fortlaringen til 1 Peter 2, 11 siger Luther ogssaaH »Dersom nogen hat faaet den Rast-] degaive, der satter ham i Stand til at leere og «prædite, da lad ham la re og prakdite'«. Da jeg bessgte Danmart i 1895, rettede en betendt Præst derhjemme nogle Spprgsmaal til mig angaa ende den fonhenværenide tatolfte Præit Chiniqsny, fom jeg hasvde hsrt holde Foredrag her i Chicago, og sont hvis Virtsomhed jeg vidste lidt Bested Da jeg hat-de besvaret Spsrgsmaalene det bedste, jeg runde, overwejede ncsvnte Præst dem lizn og sagde: »Ja, det var det store ved Luther, at han ogsaa forstod, twor han stalde holt-e op.« O, thri tit hasr jeg dog maattet mindes dis-; se faa men dog san lærerige Ord» sLtttsher reformerede Hirten, og hanj maatte ofte beuge starrte Ord Atti aakpe Bau-den soc at udkense det,! sont ftutlde dort. Men »hertil og rillei ·længere« har det afte lhdt i den stærle Man-d med den svoldsomme Kraft og i den haarde W. Hart »mka itste Barnet nd med Bade oandeU Lussher havde leert asf fin state Westen som ved Tenupelrensels— tfen i Jerusalem drev Faar, Stil-de og Prangere ud as Kir·ten, men itlh flog Dueslagene i Stnitler derinde,i men bodSElgerne at bære dern dort; Jesus forftod at holde op paa rette Sted, og Luther havdei cogsaa lart at ftan-dse, hvor er? tbtrrde ftandses. Og lad oö nsu taki-z te os, at Luther et Steds i Refor-; mationens Dasge hat-de trusset en? thegmandsvisrtlsomhed t. Eris. bigi then indre Missions i dort Fædreq stand, avbejdende Haansd t Haandi oned troende Præster til Guds Riges. Mggelcse, mon shan da ilte vilde thave ftaindset ved den og sagt noget ssom saa: et saadawt Vcerl er af Gad, og idet maa vi ttte hindre men barg-e til Kiriens Fremrnet Jeg tror det! Maasie vilde han hellere have sMissionæoerne taldt Evange Xilter eller tan inare Diatoner og kaldt de eudsendte prcediitende Dia Itoner, men Sagen, Birksonrheden vilde han hast-e beholdt. han vtlde share holdt tin haand over Leg enandsvirtsomheden og sagt om den Mallasle med Profetenx Jordan den iste; thi der er Velsigneslfe i Iden« (Gl. 65, 8). i ( Past. Simoner hat villet gedi gste, at- chmasndsvirksomheden er at-itke7ig. Lad oö spsrgu hvad et tirkelsigM Ovad der hat vundet Hævd i Kisten sog er i ailmrindeläg Beug det, dest maa vcete lirielig:. Men Taster vsi Blillet lide omkting, da findet vi, at den lutherste Kit-! ste baasde i Don-mark, Notge, Since-T rig, Sonderjyllansd og iviel -i ihele Tysklaind Oedkender sig Lcegmands viebfonvheden og benytter den og owlster den Undek kfotstelliige For mer, og fer vi os orn her i Ameri ka, da »in-der «vi der Glcedessyn, at sbaade den ssvewske August-am Sym -de, den forenede notske Kir-te, Hau ges Siynode, den norske Fkixkirke og Etlifens Samisiund hat alle bncesat Læsgmanidsvirkfomsheden og over den paa flere Munde-, og naak tut-berste Lands-bieten Foltekirker, Frikircec og Samfunsd viden om saalsedes hat redlenidt fig dette Arbejde i Aar og Dag og got det iindtil denne Time og lcegger Planet om, book-le des sde lass-He den Trem til stptre Vebsignelse og Frugtbarhed i Frem tiden, da lan Lægmandsvikaomheden not taldes kitckeslig, ja er kir«kelig, er c god Von-g og i Overensstemmelfe med Mkckens Aand og V-irtsom1hed. »Vi tro paa den Oelligaasnd«, sont Jesus hat lovet skal svejlede hans Discskpdle ind i akl Sandhed. Er det forkert at mene, at det er den Hel ligaand, der ved sit Lys i Guds Ord hat Oejledot Kirken -til at op tage Lægimansdsvirtfonvhedens Jeg tror det ist-ke! Nei, Past. Simonfens Beviser for, at Lægmandsivirbsomheden er »«ubi ·lselsk, quJinkelig og ulutherst« hat ikke kunnet overbevise mig om, at det fee-holder stg «faa«lede3. Hans »wigen dkidelisge Beviser« hat detimod end yderligere sbeftyrtet mig i den Op fattelfe atf den, at den er det mod satite asf det, shan vil gpre den til, den et baade »bibelst, tik.kel«ig Ig lu-ther«st.« tst Var Okd merk med i Lager For jeg tommer til, hvad jeg egenitlig denne Gang vil strive o:n, maa jeg bemccvle at jeg «— da jeg sfonstod en privat Underretnsmg fk.1 Redasttøren saaledes, at ,,- t.« var lustei for mig, — sensdte en Artikel tii »D. «l. Kbl.«, som jeg talldte«»Af stutimdes Bemævkwisngu i Jordan-d lingen om Lægmandssvoirrksonnhed,« men da jeg nu efjer psksivat For hansdling med »Dst.« Redaktpt acknet er klar over, at Bladet er aasbent for mig, er jeg allsigsvel itte ckærdig til at aifslutite. Jeg Inaa i hvett Til fævde førft have svaket paa de per qonlige Augenb, sam er tettede mod mig. 1) Tit sden Kanon, siom det ladet til, a-t flete hat faacit faa traolt med, -vil jeg blot sige, at den fra min Si de tun var ment som en Sspøg, men der er jo Mennesiet, fom bbke Lan «forftaa Spøg, og der er andre, fom er saa gna«one, at de itkte tan jaale Spøg. Jeg synes dog Me, Bei-dre, at J stulde tage Anlodniwg as den Sspøg M at gsre Forng paa at gøre mäg latterbig for Publikum; men snaikere bange eders Tid stil at gen driwe mine Bevsiser og komme med Beviser i miodsat Rette-ing. Denne Bemænkning gælder sævlig Paswr Ste, Noenah, Pafwr Land, Sismtx City og S. K» Maple, Ballen. 2. Ved iSäden ccf -dette, at Pastor See forspger at gsre miig latsterlig, scttek han stg sont sen egentlige Op nge act redegske for Misteens Stil Tsng tsil denne Sag om Legt-redi Ia«nst-Virtspmhed. Og den et da san ledes: 1) Det er Mc Konnteens I :I I sSpttykd at denne Sag er tomtnen stem, det«et Samtsundets Formansds Styld, som i sin« Jnsdbetetning til sSamfundets Aatsnnsde i Kenmate baivde paapeget som on Mulsigshed at saa en Lægprwdikant i hvet Kreid i S-atnfundett. 2) Komisteen hat-de ta aet Reglsetne sot »J. M. i Danm.« som Fotbillede, idet lden natutlig svis ingen Anelse havde otn, at denne Virtsomihed som hat verer til saa megen Valssignelse i Stats-titten, stulde vcete utitkelig, usbibelsl og u lutherst. Z) havde Komiteen haft nogen Tvsiol i saa Hen«seende, saa havde den iitte spaataget sig dette At beide, men den anede it(le, ast der tunde vcete noget galt deri, da vort Samifunds Uldvalg i Danimatt vat sentlig et »J. M.«s Bestytelse. Eftet denne Redeaøtelse et det jo tlatt not, at Komiteen er sageslø-s, tlyi den hat atbejdet i intet anende Uvddenhed otn, at htvad den førte stem var ,,irti«r«teligi, ubibelst og u luthetst«. Det et dog besynsdet.ligk, at en Komite paa tte Medlemmer, hooras de tio et Ptæster i den Tut-her ste Kitte, tsunde være saa daarslig un dertetitede Dei foratommet mitg, at vi endnsu mangler eet Punkt i en saadan Ko initetedegøtelse, nenilig en Neid-ego relse for Ksomiteens Standpunkt nn. Vi hat jo altsaa saaet ast vi-de, ati dens Standpunttt shat vætet saale-’ des, at Eden itte ,,anede«, at sdet var noget galt i disse Regier. Men »anet«! gsiomiteen nu, at det et noget galt deri, eller vil den hasvde, at hvasd den bat soreslaaet ttl Vedtagelse af Samfunldot et ,,ttit-teliig, lbibelst og luthetsl?« J tsaa Tithlde synes jeg, vi med Billighed tan fonlansge as en saadan Komike, at den tommer meo tilfsorladelige Bevitset dersfot, saa at di andre Smaaisolt tunde blive overbeviste, isæt nu, da det et kom men saa starp en Kritik ftemi msodsat Restning over Kontiteens AH Leide. - Jnsdtil den hat hcevdet et tnodsat as det as mig lhmvdede Standpunkt og wd af den hellsige Strist og med »tlate Grunde bei-ist det, vil jeg be tragte Komiteen sotn gaaet over cil mit Standpunkt, og det vil altsaJ ke·tyde, at den taget sit Forslag til lbagex tshsi en Komite paa tte Med lemmer, hsvoras de to et luthetske Ptæstet, tan u.muiig, naat den ved, hoad den got, bringe et Forslag ind til Bodtagelse, sont et »Mutt—hetsl, ulittelligdg u«bisbelsl.« Hest antagey jeg, ast di alle sventet, at Ksomsiteenf snatlig tlatgpt rrn Stiminig. ; 3.) Pastiot Scott paastaat, ais Paistot Simonsen cr gaaet i Vandet med Hewsyn tsil EvangellistspIthJ niaaslet, og saa hævdet han, at(i Lægptcedistawtet et — Evansgelistet.! Men set vi Ef. 4, 11 often saa set vi, at Evangelistet staat i Rcelten for-an- Hytdet og —Lætete. Og jea antaget, at idet er hcevet over al Diskussion at det Oat Hyrde da Lamm-baden sotn Apostlene ovetgars til de Ældste, og isom sta dem ned gennem Tidetne et ovetgaaet til Præsteemsbedet. Den Ottfastielse hat i bverst Tsiltfcellde alle stote Antoniu Yter «pa-a- Bibelfsontlatisngens Om raaide Paa stn Side. Naat det nn staat fast, og Evangeliisteth soin a-lstsaa esftet Scotts Mening stulde vcete Lcegptæditantet, staat over Hyrde og Lateembodet, saa set vi jo not, at svi kam-met ttil den Slsutning, —- ehter Scotts Lake —- at Leg ptceditanstetne staat over Ptæstetne. Hvis den Læte var tilgt-ig, saa synes jeg, at Vi maatte thekst nedlcegige Ptcsteskolem det vilde ldog væte en stot Manier Bespatelse, og Lag preditanitet maastte jo i saa Til fælde lige saa vel tunne dlate Sa gen. Men ·det vitl vist blisve en saate vansteliig Sag for Sciott at finde Bevipser sot sin Late. Jmsidlettsid toil jeg antbefale ham asngaaende dei SWsmaal het et Tale otn at stu ldere saadanne Authotitetet som: Bengel, Lange, Schafs, Kaslskan Plunnstte (i tSmätlhs Dic. rns the Vi lssle) og Matthew Henty, sont alle er ewige ern, ait de tte fstste Emsbedet Isont ncevnes i Es. 4, 11 hstet til det gmndlæggende Cimbede - sov Guds Kitte paa Jst-den. Naait Pastot Scott shat stusdetest de her need-nie Authotitotet, saa hat han forma «den-tlig faaest en anden Mewing ocn· hpetn det vat, der gis i Vanidm Scott ellet Simonsen ’ 4.) »Ht. "»-TW,et« Hundes have godt as at IM«»U samme Autho tistestest enganig,« saa vtlde hanjfinde ad, at de etiste just vone Ist-n i . . »sp. z. l - - « H Lærdom og illle saa let at fette til Bergs, at det saudanlige tan Spres med« et Pennetftrøg.- Men for Reiten tunde jeg have Lyssttiil at nævne et -l)e«ten«dt Vers stil Oder-Welle baade for ham og asnsdrse nwvnløse Angri -bere. Det lyder sauledes: Vil Dansten i Verden feeng men dølger Aalsyn osg Niasvm — Jeg wed, at hans Aand er ej regt-, Jeg tager ham ej i Fami. Ja, jeg sved i hvcrt Dilfaelde Ist «Hr. Tilskuers Aand er ist-te ægie luthersck; tshi saa hab-de han itlc givet sig af med at befuldle en afdød Stormands Minde saalsedes fomhan hat nedladt sig til at gøre ved den tære cewcerdkige Dr. Martin Lu tshers. 5.) Hir. N. Christensen, Green iville, shak ogsaa en het Del at sige, itlse alene som den Sag, der forth-and Ie5, men on1 min ringe Pevsson. Han -.siger nemlig, at jeg hører til de Proz-! ster som itte tan taale Lcexyfoltene at jeg hat ladet Krititcvanden lølt af med mig, og at jeg prøver paa at qøre Guds Ord ubibelsl, ulutherst og ulirkelig. Mon ist-te det er Hr. Chr-i stensen selv, der hat ladet ssig for lede ais Krfhtitaanden til at sige dissel Usandheder; men lud det goa. Jegli dar mere Lyst til at tage fast paa« Mond han sigser om selve den Sagl ier fotlhsandles Han ncevsner Ap.( G. 1, 8: :J sbulle være mine Vit-- ! ner«, sog mener at det beviser, atl Lægmænd skal prædite, thi Apost iene svsar itite Prcester men Lag-solt-l (Jeg vit hcuvise Hk.Ekykiste-1scn tiII en Artikel, som jeg khsar insdsewdttill »D. L. Kir.teblad", deraf vil han se,l bvad N Test. siger om Laegaænd og Pradi.ta—nt). »Apoftlene var ickte Pra-· fter!« j«o, de var de bedste Præsster,( Ider nogen Sinde bar levet, ja de« trat lang-i mere end Præisterz de var: A:po·stle, og deit er det høsjeite nytesta-" mentlige Emlbede nceft efter Jesus» selv. De samime som taldte Apost sltne Lægfolt betraztede ogsaa Je sus som en Lcegman«d; men deres Betrag-tnsinsg var fortert, og Hr." Ehristentsens Betragtniing er ogfar for-text. Apostlene var itke Leg maend, (»Lægmænd« betyder Privat mand — miodfat Emsbedsmunw de srsar Emibeldsmænd indssast i iderev Cnnbede aif Herren selv. Men her immer Redaststøren Hin Christen-sen til Hjceilsp i Bevisførelsem idet han Iliaaydey »at Apostlene staat ssom Re-— dresentanter for hele Menighedem og naar de sdulde vcere Herrens Visdnek» »indtil Jordens Entde«, faa gælder det a«lt.saa ogsaa Ginds Menigched den Dag i Dagf Dekmed er man altIfaa totnmen vil den Sliutninsg, at Læqfdlck stal prcedite. Men det vari» en l’i««dt for hastig Smtnsing. LadJ cs se slidt paa den Sag. Fsrst «vil» Vi prøve at blive klar over, om dette at være Herrens Vidner er — Præ ditanter eller Larere i Guds Wirte Dei er det itte; tshi det vilde være sstor Uret mod de troende MennefterJ rian itte tasn tale i Forfamliniget atl sige,-ait de list-te tan svære ,,Herrens» Vidner.« (Jeg vil endnu engacth «fwstislaa, at det er langst fra mig at vt-ille sige til Lag-foltk, act de itke maa -vidne; nken dest, jeg hele Tiden har taget til Orde imod, er, ait d. f. Kirte stulsde —- -ved ast antage de sforeflaaede Regler —- osprette et Em «bede, som itste er hjemlet i Gast Or«d.) Deite at ivæke »Der-teils Bidner« er itste det samime som at Vildne om dam, snalkte eller tale en del Del orn haimz men det er at kunne ivtidne i hans Sag, stud faefte hans Sag. Og dasnö Siasg er, med faa Otd sag-t, cui faa sit Evan gelium troet aif Menneftene, saa d; ckasn Ibtlive «fr3igjdrt fra Satans Ty Iani vg naa hjem tiil den ewige Glæde Dei Vidnesbyrid der her hat Vægt, det er, at man idte aslene er Ordets Hsrer og Ordets Taler-, men Ordets Gprer. (quk. 1, 22. J. Kor. 4, 20 »Gu!dö Ord besdaast itke i Ovd men i Kraft«), saa deit tan lvblivse tlart for Berden, at Herrens Ewsngecklmm er dest bedfte, der er til tande at lsve paa og at d- paa. Pan den Msasade stal alt Gudö Full ban de store og .smsa-a, baade gaimle og unge vcere Weinens Vidner indtil »Jenseits Ensde.« Men- alst »Herr-eng Falk stal ipke viere Leere-re i Arten, der hedder det: »Alle rnsange atf eder blive Lcrere (Jat 3 1). Jngen mna predite nlden han VII-ver nd lendt Adam 10,15), og i· nmaa Glive Wien-di til at presst-fes uden at WMCUII 8,10),«4M i l de er i Statt-d (bekvæm) til at læte andre« (1. Tim. Z, 2). ,,Mægtig til sbaade at formane ved i-—-n funde Lærdom -og overbeoifc dem, Tom si-. get imo'd« (.Ti-t. 1. 9). P.1- demse» Gwds Ords Leere er ogfn AitggslsH Konf. Art. 14 gr«1mdet, hon-. der ty-; delig stascm ,,Jn(gen bør i Ksrkeu of-; Ifenrlsig lære ellek fovvalje Zakkaz LL k-- ) menite:nc, met-mindre you-et dektil s- ·s!-.!·««;, iaslsdet·« . Jeg Vil ssaa FUka med at gsre Or Chrsisfienisens Ot) tisl m:ne: »Je; maa Tige, at dzi sonst-drei mig gan ste 1neget, at der Lin vaere dclte Me nfnger om en SJI sont destne.« N.«1§.Zimonsen. WW WWWEWWW WWWM W II Harness is cheaper ther ever is you buy direct from us. und tdus ssvc middle-msn’s profit. Judge for your-elf from our No 182 start huvy sing-le Busgy Hornes-, Our Leider. Stuhl-END » incl- bot may-, tim- putont legt-her Minos-, rouncl winke-r brave-. unsc, l irrt-h by U inclu. sprsirrg billtettx BREATS - cOLLAR, oktr- wkl0, curvod sit-me TRACLT 134 such wart-d points sswod to Braut-Tollen sADD1.2, sinng strap. taucy bot-dort hour-ing sAclcsTRAlx tancy wavoct Hat-Fälsc. usually-arm donblo hlp strapa, ic- nchel or jmltntion ru r. An slsoo sum-os- tor Its. so. which is Fuhrwle throughout somit by Post-l- or Express Money Order or Drstt — send for clroulara satt prlocs ot other darum. lLTON HARNZSS cost-ANY limit, law-. MMW —O— now-Tom Sko for Ketten-. Die-se udmærkede Sto omfatter bedste Facon, Tilpaguing og Fuldførelse. Der er ingen iaa imukte, er stærke til Prisekr. De er forqcbeidet paa Ækr. Det er det, Nat-net betydexn En Prøve vil vise bette. Brug en delig ,,Honotbilt« Sko. Forcaug dem hos Deres handlende — insister. Tilialgs overalt. Hvis De ikke san erholde dem saa scriv til os. Vi tilvirker vgsaa »Westetu Lohn-« pg »Mutthq Washington-« Comfort Sko og et komplet Udvalg af Herrers, Donners og Børns Sko. Vort Vate Baremærte er stemplet paa hver Saale. k. MAVER BOOT s- sflok c0.. Wissequ Wis. Tim syzvxwzicsskssIVSX Lad os sende Dem et ickiklnligi Pokikæi i natur lig siörkslsessi Vandfarvesskopieret efter et Fotografi af Dem eller en kjær Slægtning. Ei ji«-c its-»er I’-tn·ifas-iso-P0»rs« i nicht«ka sich-rohe 16120 Tot-mich knpieret cfter et brilltet sum holst guut Futogmf1. vil blive Ssndt 1 Patent Purtrak Mutter til en hsmcen snm betet Adresse 1 de Fokencde steter og can-Ida FRII med der Form-tut at avertete fort nye Akhejdc Ucnnst. det- nu bllver latroduee set som den most Iukcesfulde Nyhed l modernc Purtrktkanst. W G««ll’·-l »Diss. 1. Vondfskve - Port-wettet l astutltx san-tele com vi innerer-, streute-es at were like saa tmde som vort hedste Ar be»j(1(-« rller sont nogct Portrset as btssj Rang pag lvcsrco Vksg (intet for-te Klasse-s Art-list- Hl bcrczsnc Sig mindre end leJM for dem). 2. Originale sttograüer vll blive em bygkclixn hehandlede cszz returvctes sam mc Das C c kommt-rede Billede set-des s. VI » villixe til M: ptæseateke limi elrukr of krivinizses VII-»wka der er Ihrean som Anders-Uns kot- vokt Arbeitse· W PRITI FRITZ Eli UEIHME UDMÆKKSTF ZsIlNuswsm 1. T den-o F Inder at Dom soh Its-I at usd nm at Dorn Ost-Mc Classa Hast-Ihn qu most-»Und mos- Iseres Nov-s o- Adresse klart o- ten-reckt tat-Nutz matt soc-cle- os Ist-. Post. tecta-soc It 25 Usm est-vo) com-s l so v ollok Prtmv Its-I- Ul Dakota-( at Korre -«- s »kleinen« Icoatomrbisjiie n-: Avokteklvqy 2. Knn UT Vuncltxkvauktth tauml-Ils 74 nrrtslsm lovoros sktt M hvok Familie Not-o Und-er atc Tityus-s tun M reguler Prlsotu s. tatest Blut-Je still-»so. c nasche-bot- cllots liyr somit-Los W M Woraus- feist-. · Po- m- Ssms vol-e l( uns-more Ist-and til St usw«- slet totswrk si- Portksot M Deros tulds 'l’.Itt-odshød. er dot at stnr Vogtlghech at Do, uimk Do sonst-r Pistoqrmägh qlvssk os kamst-s elig Itmtmktkm mml llønsyn M ojnchs os Hukots Faku- Tolnt· list-lode- Saß-semi Foksndrissqok Do Ost-kot- l Cot tontdmtjc Port-IN Ists-two kuraadkltUxSH sag fes MAY-« sadot qxtts Arbeit-m vu hnvo at bot-no M do mode-tat Pris. s. VI Ist- vssl et lek passva om St Pom stss osavk st« M Forstokkelse. ellor um klet udknoves tin-so Pathe-trin« stot- st opnua sie rette Inn-Instinkt Vlrksplvg. us an tut-Mien Dom out-vor komm-m Akvu als-« Max vi txsrhs - ksotdok no nt returns-o ethvtsrt Potogrsth cl» lkko tymostsjok Beunsolserne sm- vnit llle« kslo INme Rom-nisten som tiko tun lot swkwh kommen-- M Dom tust-kommt en samt sotupuckesTop, tot at gostgiore Dem Port-usw c. Vl lan Eis lovoko Zum-vor tot- aogen Pris. slxklv pas ENGELSK tot- st opnss sit-lustig hvss Do øaslcok ox omlsygi Felix Expellltlom send Den-s Potogmsier for «·t’ri’· Poksmrrelse til TIIES sTlllIlcs, Ispi. s, Ists-Es III YOIIIL III BnoksoN nqpkohk U--·IC·IUII« C beqscetz cis Guts sil, sit unstet stete M cle- ts, Nasen-den Der mutet-flie lce Mindclige Fas as I Leser-, tot uücn Anstandes-en skolca vskek l ( Usuteder. For atra-etc Oplysaiuk o lsdneltlelsq dem-ed Dem til JENS D1XON, Brot-sog sei-Ich KENMARE. N. DAK Z Dana Zonege I I smukt beliggendc « Gotte Tomandsvækelsek TILyse Skolesfuer Opvakmninss ved Dsmp Tidssvakende Gymasstikul E Sangforeainxck . HEFT VII-I Fokedmk — Ttlek — Oplæs eins KURSUS: collese Acsdemlc Not-mal Basis-es Music Hsjskcle Forbekedemle M Semi nariet « Betaling slöpo pr; Mann-d -(4 Tiger-) for Kost, Logi og Undckvisning. z-« I- skkiv ctm Konto-. -I P JENSEN IÄNA echt-Eos ILMIK W. J. v .