Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 13, 1906)
han krcrver et saa klart Standpunkt4 at vi Mennefler i vor Halvhed og Lunkenhed bliver betænkelige ved al gore dek afgjokte Skkidt ind i dette Los. —- Der er scerlig 8 Stkaalek i dekte Los, som jeg vil pege paa fom ubehagelige for dek naiurlige Meutre ske. Vær af Sandhedl Hvor ubehage ligt dekke Kkav er, dar jeg set ved at fpøtge Mennesker i meget for siellige Livsstillingek: Er det mu ligt at være wrligZ Vor Tids For tekningsliv, Selstabeliahed, Leben op ad binanden, Politik — fører i an den Retningx dek er inket Under, al v de stote Byer bliver faa afkrifknede. —- Ved de forfkellige kristelige Tros bekendelfets særlige Symbolfotplig kelfer og Partistridighederne. der saa kit foter det polikisie System ind iDroftelsen af kristelige Sporgs maal, glemmes let dekte: en Krisien maa være helk og fuldk Erlig? Bork med Klassevæsenetl For Guds Øjne horer vi alle til een Klas se, nemkig Syndernes; her et ikke Fotfkel paa en Synder i Pialker og en Enndet i Silke og Flojlx dette maa vi erkende for at komme med i Flokken as frelfle Zyndere. Guds Aand nedbryder Skillevæggen mellem Lærd og Lng men ogfaa mellem »simple'« og ,,fine Folk. — De, sont hat meget at sige knien om, at de betet med til de dannede, eller at de horer med til de smam de formel lede, skodek sig i Regelen flemk paa zitiskendommem Absolut Ooekgivelfe til Gud Hvor kostet det dog anp at faa fagk: ,.-Hetre, got med mig, hvad du vil; for mig, boorhen du vil: tag fra mig, hvad du vil,« ser om vi ved, at dek er dek bedflr. « «1"« Naat fna Udvandrerne bar verek i vor Nie-le da bar mange Gange en og anden, fcerlig af de Hinle, ttykket Ptceftens Haand med beage sine og sagt Farvel med Taarer i Øjnene. Dek var Taknemmeligbed for Guds Ord, der sik Viertel til at stumme over ovekfok den, der var Baubrkngeren. . »J Detsom det, der her er fkrcvet, hjcelper et Menneske til af sit gaan Hierte at sigeI «Dek koste, hvad dek ril, jeg vil gaa med Jesus« — da dliver der et talnemmeligt Menneike mete blandk os ellers san ulaknems melige Mennefker. Dek kostet ei for megen Strid en himmelsindet krisken Sjckl at·blive. —-. «.-——— Et Grad-kommen Dødningtannner toid og trang, Ftedlnft under Von og Sang — Se jeg ftcrnter dig en Gewe, Pluttet sra min lille Have Under rnegen Eut og Graad. Helt frivillig gaar jeg ej Her paa Sorgeng tunge Vej, Men min Gun, fom altinq byder, Han hat kalt, og jeg adlyder, Vringer Stamm som han gan. Den, fom under Fryd on Smerte Var faa fastgroet til mit Hinte, As den syntes eet med mig, Den nedlcegger jeg i dig For at gemmes her en Stund. chedt i hvidt og Vintergrønt Vil du Sorgen mildne sksni. Blomstersmytket, flor omvunden, Tag mod det, der nu et spunden Som en gylden Fortidsdrom Det, som eet med dig nu bliver, Stal og du en Gang opgive. End en Gang vil Herren byde, Da ssal ogsaa du adlyde, Stipve hvad du favner nu· Som et Stal, hvis frisie Kerne , Er borttagen — i det fjerne — Legemet vi lægger net-; J det fjerne hist i Fred Lever Sie-ten hoi sin Gub. .Men, naar kommer Gyldenhssten, Dies vaagnet ser mod Østen — Hvilten Giebe! kwilke Sange Lyde sial fra Munde mange Naar vi monne siue dig! Feigjort hell fra Jordelivei, Stabeten ritt-umgehen wand i haand vi vil dig mode Uden Plei og uden Lyde steifer stete, Jesus Krisi. S. Klyyer. Mogle Bettlætlttiuget til ,,Totalafhold og Maadehold« Als Tr. J. E. Møller. Af Disltillslæae A u g. T hie r r y’«·) Forl. ital have djerielig Tal fra Totalisternes Eide — i all Fald fra ntin — for sin Arlilel i llge striftels Nr. 14 ’0-3. Ja mangl da Meaet lan jea være enig med ham i, og lan jea del ille i all, laller jeq han dog oa laller Redallionen, fotdi den dar ladet del komme frem. Hvillen Lllnslnelfe man nn end holder, er saa tneael dog sillerl, al Spørgstnaalel er aktuell, og al Danmarls Laeaelland ille længcre lan holde iia tilbaae fra al laae Del i Diskussionen, oafaa paa Grund af Sporasmaalels nlvivl fomme da enorme Vialiahed og Be lydnina ,,ved«, sont Fors. siger, »den lolosfole Rolle, fom Alloholnydelsen spiller baade i Samfundels og del enlelle Jndivids Husholdning«. Heri tnaa alle uden llndlaaelfe oa libe linaet verre enia nted Fors. — del er en Sandbed, sont ille kan mod siacs. Derithd lurde del maasle dog were noael mindre silketl, al den danlle Lasaefland sont saadan, lan siaes allerede lcknae al have værel Tolalisternes kedsle Vaabenfaeller i Lampen mod Alloholen«. Saa nie get desto bedre, lwis del er Tilfcel del: desværre tror feg ikle, al del saa endnn er trcrnal ud i den al mindeliae Bevidithed? jea fryalek, al del modlatte lnarere er Tilfeel del endntl? J all Fald har del værel del. J den By, hvor jea all i Skole, var den Gang latnllige Lee Iaer mer eller mindre belendie for at viere alt andel end Afholdsmaend Ia ,den lun all for belendle Viset ,,Min IDoklor er en herlig Mand o.f.v.« lliredes af Ved enbver Lejlighed, oa »de Anvisnittaet, den aav oa sont lablolut ille ail i Relnina af Tonl fafhold fulales lun all for addi. Al Forholdel er aanfle anderledes nu inden for Stunden, belvivler jeg ille, da del er nlig en slor Gm lde al bevidne del: men — del et all for lidel belendl in vulao, og del er Sond: llti den enorme Belydnitlg, sont del vilde have, naar del blev almindelig belendl, al Læaernes Op fallelfe nn er en anden end lidliae re, kan ille overvttrderes. Jeg fer del fladig i Afholdslil leraluren dndl dellagel, at Lcegernc, som de rette saglnndiae, ille lkceder lnere frem, faa det« vilde nneegleliz vasre snsleligl, otn detle Arbejde ,,i del stille«, maalte blive nogel mere beseligt da —- snnling jeg erindrer bl. a. et Lagenipde i Silleborg for en Stieg Aar siden, vel el af de sollte, hvor delte Spørgsmaal blev behandlel, og book del alm. anerkend les af de tilftedeværende Læger ,,al Lagerne aennemgaaende hidlil maa: fle nol davde været vel floile med Anvisninaer paa »et styrlende Glas Vin«, Banlo, Bajer o.f.v. og del vedloaes, at man hereflek flulde lage Reb i Zeilene i faa Henseende. Storl leengere lilbage gaar dok: vift del Llrbejde i modsal Relning, sotn Fors. hat-den neppeZ Dog »for glemmende, hvad del er bag mig«, siger Paulus-; lad Forliden hvile; del er Fremtiden del kommer an paa; nn er vi i alt Fald enige tned Fors. naar han siger »du ingen af os Lceger lvivler om Alloholens for dcetvelige Jndflydelse paa Judi videkne, paa Staatens og Follelö Husholdning, da del er ulvivlsotnl, at vi baade lan og bot dellage i Lampen mod Alloholmisbrugen« og »at Profylalsen er vor vigtigfle Opgave«, saa lan der højsl voeee Tale otn en noget forslellig Opfal· lelfe af hville Mldler, der hurtig-It og silresl sprer lil Maalel --- sont vi hat tilftelles — Alkoholmisbeus gens Beleempelsr. ,Med Henspn berlil lutde del veeee ulvivlsoml, al«den hurtigst og litte sle Vej lil delle Maal er Tolalafs hold? Kunde vi med el Slag gvte Samfundel lotalafholdende, var Maalel naael og Spsrgzmaalet losl. Dei er del-for nteppe veerd al dadle dem, der splget og anbefaler denne lll) Nætvætende Afhandllng, der er indsendt af J. A« Dahin, ee no gel af del grundlgsie og sundesle, pl hat trusset paa l den Relnlng, hvoefqe til qgsaa anbefalee Lit feene at lese den mied Efleelanlr. Red. Vej, saa meaet mindre sont »Pro fhlatfen (Forebnggelse) er vor vig tigste Opgave« »prevention is bette: than cure«, det er unæatelig o-; uimodsigelig sandt. At de, der gaar denne Vei, ilke blot anbefaler, men oafaa selv følaer Besen, er altfaa nasppe vaerd at dadle, saa lcenge det gamle er ftaar ved Maat ,,Via lonaa per pracepta, brevis per exemp la«-E-). Elsemplets Maat oa Bei rcttiaelle bar varet anerkendt til alle Tider, og, fom Fors. oasaa me ner, al ,,Prceten da Formanina« nden dette, er mer eller mindre virk iiitiasløs, da det altid falder Vanstik liat at faa Falk til at tro, at den Vej er den bedste, lom man peger paa, men itle selv følaer. Foll brn der lia i Realen saare lidt om, hvad man prædiker, men de løber maasle dog efter, naar man gaar. Paa den ftore Mcengde virker det, den ser, i Realen bedre end det, den hører. Don, hvilte Veje oa Midler, man end vcelger, vil det vcere nmnligt at faa dette Slcegtled in toto til at aive Afkald paa Altoholx det er i den Henseende altfor hereditært lar »veliat) belastet; oa vi man derfor »gaa den lanafornmere on maaske vg faa sitrere Vef, at udbrede OprE nina om at, fom Fors. siaer »Al lohol er i enhver Form en Gift, fordi den ifølae sin lemifte Sammensæt nina hat Egenftaber, der er til Sta de for Organismem i dette Tilfcelde til Stade for Protoplasinet; Al tohol er en Protoplasmaaift«. Der er ingen Tvivl om, at hviCJ alle vidste dette, vilde det have en betydelig Jndftrcenlning af Allohol brugen og dermed eo ipfo ogfaa af —- Misbrngen til Folge, oa vil Fors. satte sia det Maal at udbrede denne Oplysning on, saa vidt muligt, udi ksrede den til alle, vilde han blive en af Mennesleslægtens ftørste Bel aørerr. Fors. selv fremhæver med Rette, at de tilfhneladende heldige Virlninger er et Bedra»a, en Jllu sion, oftest beroende paa en Herin ning, en Lammelfe af forsiellige vafomotorisie o. a. Nerveelementer. Dette Bedrag er der dog nceppe til ftroettelig Grund til at opretholde sog underftøttr. En Afsløking af IBedraget vilde vcere mere i Mennes sieslægtens Interesse, hvad selvføl gelig ogsaa er Forf.s Mening, og vel hedder det »mundus vult decipi, erao decipiatur«, sagde Mnnlen — men itke Lagernr. M. H. t. Grcendsen, hvor Altths lens sladelige Jndflndelse beghnder, stemmer Forf.s prattelse af denne itle ganste med andre Forsleres, f. Els. Kraexselins og Genus-? Som lelendt har denne hderst samvittig: bedsfulde Forsler til olmindelig Da sin egen Forundring fundet, at felv ret minimale Altoholdoser i Bitte ligheden virler fvættende, og det itle blot i pfykist, men — hvad der vel maa undre endnu mere —- ogs saa i fysisl Henfeende. Det er selts følgelig fuldstcendig overflødigt her at gaa ind paa disfe yderst omhygs gelige og under alle Kauteler an stillede og mean talrige Ihrs-g men husler jeg itle fejl, ligger Kne Pellins Grændse lavere end den, Fors. angiver? Dog, hvad det i Pral sis —- og det er det, Talen her er om — geelder om at fastslaa, er, at Altoholen, hvad alle er enige om, er en Gift, og det, som Folgerne med mere end tilstrællelia TydeligJ hed udviser hver Dag, vi lever, en for Samfundet, Familien og Jndis videt liae farlig og fordcervelig Gift, og at dens pjebliltelige og Minne ladende gavnlige Virlninaer er et Bedrag, en Illusion, som det er Læzernes Pligt, endnu mere end andres, at rive Foll ud af og leere dem at se Bittelighedem som den er. Og Lagernes ncesie Pligt maa det vel være at sage at paavirte Les gislaturen i den rigtige Reinha da man jo ilte tan forlange, at vore Lovgivere stal vcere Specialis fter i saa Henseende? Oa naar det nu er saaledeö — og hvem lan tviv le derom — fom Fors. stritten »Al koholenö soeiale Betydning er jo enorm. Leveevnen formtndsteg va saa hos saataldte Maadeholdömænd Afkommet degenererer, aandelig og legemltg Svætkelse er den Arn, som Dranterens Born modtager. Lastens og Forbrydelsenx Bane bliver ofte detes Ltvsvej og Sindsspgeanstalten m) Der fotekommer flere laadanne Fremmedudtryl, men Meningen forstaat gerne i det efterfelgenda , Red. Tag al Flöden med! U. s. sey-into- ek den Itsrsts Penscspatey tot-Cl cle- kssts were Plgde end voge qntlem Homer Vspckshsssslccttsss for Rentltumslag oc an let regt-le tcs til at skummc t l( cllek tyml Fløcle eitsr Gast-. Fløde tepkssegtetet Kost-a t». Man milder løde lnek Dac. mau- mga thlte beuge l). Ez. SEPARATOR Hat lum tsi almple Dele ladet-l lcu lett-hats let og bartlgt ruhte-. List-tel tlcmle Psssyl(lnlngskat, let at kylde slk »in-se Bill-klet. Alle lebende lsels et lnslelalckecle, bvonseel smucks Idol-like- og Bruketea heskytter. Alle Del· et noli-Wust la ede. automatislt Samt-lag og let Gang- Msnge Andre Oper-stelle For cle e, alle kalt Its-mit t fotkltkese o swsltt lllustkekesii fort store, smuklke nye Katalo-. 1sher est k et und-at I s —- ør dot. Indes-s De Kult- set. Olem ck til-e It esse Rat-los No. CI, o- t lat- v Vermont Form Maschine co» Bellows Paus. Vi. Wiss-W « -·-s.7·-zl:Wsd:-Jgssss s--1::ksss0-s M-k«sks»szszs»tsis skspzsk Kleid-es- q« sitt-n- ko Zell-no- Fa«8, Ut . MI« ( .. li, Mllmq Ssout clty· XI ux. nd Uslgikh Alt-. 46 eller Tugthuset dliver oer dereg endelige Tilflugtgsted FanigdomT og Arniod er Flaslens silre Folge svendez tnangiefoldige er de lllyrter dg utnaadelig den Sorg, som Dran: teren bringet over sin Familie«. Det te er jævne, sande og betcentfonnne Ord. Jngen skal bestnlde Fors. fe: Overdrivelse. Tcr tunde tilvigie lienntteg stcertere Udtryt, Da Birke liaheden vil dog Være endnu starkere Men hvorfor da toveI hvorfor ittc trtede frem i Lnset on Livet efter del Nelfonsle Ord: England venter, Iat hver Mand gør sin PligtS Dettc Ord har gjort England ftort i Kam pcne paa Haben oa det tnnde Inaasle gøre os store, oIn vi fnlgte det oafaa i Lampen mod det, som vel not nden iOverdrivelse kan siges at vcere vort Foltg araeste Dødsfjende, Vlltolros slen, DritterietZ Fors. vedbliver: »der er da al Grund til en Llnti:9lltos bollampx der er al Grund til at forføae at ftabe saadanne Tilstandcy lat Alloholmisbrnaen itke lau tri »Ves"· Ja det er sandt; det er adde, ja ghldne Ord, oa Vtrkninaerne af dem vil oasaa blive gode og ftore L— om vi folget dem? ,,Men l)vorledeg?« fpøracr Fors. Ja hvorledes, gentaaer vi alle, ,,that is the qnestion«? Fors. søaer lcen aere hen at paavife, at Afholdglse rscegelsen har vceret virtningsles· Wasser næppe, hvad jeg senere fkall søae at paavier Havde Forf. saaH at Afholdsbevceaelfen alene ilte ranx ndrndde Dritteriet, saa havde jea atter vceret fuldt ud enig med han« Men hvortil har vi Lovgivere, naarj det itte er for at give aode Loveks Lobe, der — som en stor Statsmandi har sagt —- fkulde gøre det let at ziøre godt, vansteligt at aore ondt? Men vore hidtidiae Love m. H. t. Drilketrasitken hat saa tennnelig den modfatte Virtning. Det maa, det lssør dog sitkert være Lagestandenits Opaave og Pligt, fremfor noaen an den Stands, at gaa til Legislatnren oa sige: Vore nuværende Love m. H t. dette Sporasmaal dner itle. Vi« denslaben — faavel som al praltiit Erfaring —- har tilfnlde paavist, at det er en Jllnsion, at Altoholen aør godt; den gør tveertimod ondt cg det i enorm Grad; den trader overalt hindrende og hcennnende i Vejen for Menneslelylte og alt godt, men fremmer og for-get det onde i langt videre Omfang end det staat i Menneslers Magt at ndmaale. Den er Mennesfelykkes og Mennesies hclbreds farligfte og giftigite Fjen de; de underminerer den entelte oa Samfnndet, fom den decimerer og hærger værre end nogen Epidemi, fordi dens ulykle- og dødbringende Strom aldrig faar Ende, aldrig standfer, rnen fører sine talrige Osre tned sig Dag og Nat, nden Ophø:, for vore Øjne. Stands og stem den ne Strom. Kbael den i sit lldfprina. Kast denne Ulhklesbrønd til. Ei uhyggelig stvrt Antal af Staten oa Landets Born har den allerede singt i de forrige Utyndighedens Tiderz lad den itke sluge flere, nu vi har leert den bedre at tende i sine Virt ninger og ncermere og fjernere Føls ger. Kan dette og det ncefte i fin Spire allerede altvholforgiftede Slcegtled ikte reddes, saa red dog i det mindste det Z. og 4. Giv ikke flere »Bevtllinger« til Btcenderier og Slænterierx men betal heller de, der er, for at holde op. Jngen An vendelfe af Penge vil viere mere rentabeL Det mange Gange drob lslte vil spares paa Fatttgvæfem paa Politi, Detentionslokaler og andre Fængsler, paa Sindssyge- og andre Hvspitalerx paa Millioner as indvundne Arbejdsdage i Siedet for Sygedagex paa den for-gebe Statu evne og almindelige Velstand o.s.v. o.s.v. foruden here den aandeltge Side af Sagen, Faniilielytke, Sunds th, straft, Energi og Intelligenz hos Befoltningem lort, umaadeligc Værdier af enhver Slags, som Alto l)olen nu ødelcegger, ville spares og indvindes og med Reuter og Reuters Rente give et Udbytte, som er liase saa noverskueligt sorn de Værdiek, der nu gaar tabt paa Grund af Altoljolens uhindrede stadelige Ind flydelse paa Befollningen. J er sat tc til at give Love, der kan fremnse det gode og hæmme det onde. San; ziiv da Love, der tan hæmme detts.J det største og i sine Føtaer for de nulevende og kommende Slægter far ligste af alle de Onder, »der kan true, trylte og pine en Befolknina«. Saaledes eller noget i den Reinan i alt Fald burde Lægerne som Stand siae til Legislaturew Bilde den tage Hensyn dertil og gøre derefter, l·-lev Danmark adfkillegt mere vcekd i enbver Henseende end det nn er. Vilde den ikle, ja faa maatte Statt-« den — uden dog at opgive Kamven mod Altoholen og for Foltets Hel lsred og Lytte — vel foreløbig siae til den uforstaaende Legislatur: ,,diri, et liberavi animam meamJ Vi hat jo ingen Magt; vi kan tun give Rand, saa gode fom mulig7.» Vil den entelte og Samfundet følae dem, aodt; vil det ikle, sna har Vi doa ikke længere den frygtelige Byrde bottende vaa vore Skuldre, at vi ikke4 enaang gjorde, hvad vi dog kunde og burde, gav de gode Raad, som» Sandheden og den dnbe, ja frygtelige Alvor, fom denne Sag ·i Sandhed rummer oa derfor kan gøre Krav paa, dikterer. Vi maa vel husie paa, at vi hat Anfvar itke blot for os selv og den Sleegt, vi tilhører; men i Kraft af vor større Viden om disse Tinkt, fandelig ogfaa for de Sloegter, der kommen Oa hvotledes vil vi staa overfot disse enaang, naar dercs paa Grund af Alkoholforgiftninaen medfødte Sygdomme og Svaahedcr højt vil antlage os, om vi tier, om vi itke agr, bvad vi kan, for at bjcelpe dem, medens vi kan, medens det endnu er Dag for os? (Fortscettes). -—---—--.—.— Om Japan. Noalc Lplnsningcr om det mcerteliac Lrige i det det fjerne Osten. Laudelcsdepartementet i Wasl)in,1 ton hat indhentet Oplysninger om Japan, for at vort Folt kan blivc bedre kendt med dette mærkelige Oriac-, som i de sidfte Aar har for-— ldaufet Ver-den ved sine kcetnpetnæs sige Fremstridt baade i den ene og den anden Henseende. Gennem lan ge Aarhundreder holdt Japan siq afstasngt Rigets Styrere vilde itkc vide af fremmede, men lukkede Lan dets Havne for dem. Den· 8. Juli 1858 kom den amerikansfe Com modore Petty til Japans Farvande. Han forstod at vinde Jndgang, spg den 81te Marts 1854 afsluttede ha1 en Handelsttaktat, der aabnede Had nene Simoda og Hakodadi for hans Landsmcend. Siden skred det jcevnt fremad. Japan blev efterhaanden til gængeligt for Amerikanere og Euro pæere, og Landets nyesie Historie ligner mest et Eventyr —- saa paa faldende hat Udviklingen von-et For 50 Aar tilbage stod Øriget paa det laye Standpunkt, fom de fleste af Otientens Foll fremdeles indtaget; men i den sidste Tid hat det ikke alenejunnet fste en feiertig Krig med det mægtige Ruöland, men det hat tillige paa Jndustriens og Han lbetend Omraade svunget sig pp til Yen farlig Konkurreni med England Tystland, Frankrig og Amerika-. J ! Japan bestaar af 5 store og henvcd "4,i")«(i smaa Ler. De store Øer Kyujl)u, Shikoku, Nippon og Yesso cEzm stilles» kun ved Strceder ellek Sande; nqienv Formosa ligger ved Finsten af Kinn. Fraregnes denne Q. hvis Kvadratindhod er 13,458 Mik, tsdnot Mitadoens Rige 147,645 linadratmil Til Sammenligning tan anføres, at Norge er 124,445 cnnelfke Kvadratmilx Sverrig 172H 876 og den størfte af vore Nordwest ftater, nemlig Minefota, 83,365 Kvadratmil Japans Befolkning er tcet og opgives til 47,000«,000. Nabostaterne Wisconsin, Jowa pg Minnesota er tilsammen 195,430 Kvadratmil og fanledes meget- fisk tse end Japan, men hat dog samtnen laat ikke mere end 6—7 Million-it Jndbyggere Geologerne siger, at de icsvanske Øer et af vulkanst Optim delse, og Vist er det, at Jordstælds fremdeles er hyppige Der er fuldk af Bjerge, men de er ikke høje. Date oq Sletter er scerdeles frugtbare. Samfcerdselen lettes ved talrige vg; trvqge Hahne. Der er Anledning til Bjcergverksdrift, men Jordbtng er Hovednreringen Øernes heldige Beliqgenhed i den sydlige Del If den tempererede Zone gør dem stil kede til at frembrinqe tropifke Bek fter, saafom The, Ris og Bomuldx men ogsaa Sædarter, som er til-usu delige i nordliqe Lande, trives nd ntcerket, saaledes Hvede, Majs, Kut t:»fler, Bønner og Tobak. Blindense er flittige og dyrler i sin Jord ated Ombn.·« Fra Llrids Tid hat sØerne indy Dudt til Fiskeri og Søfart, vg, Ja tmnerne udmasrker fig paa Spen. S riget hat en betydelig Handelsflaadc Den udqjorde den 31te December NEW- 1,209 Dampfkibe, fom tilfatnsi men lastede 78,494 Tons, vg« 3,» 528 Sejlsiibe paa 821.034 Tons ..?en i 1905 øgedes den stcetkt ved Jndkøb i Udlandet af 151 Damp »skikie og 75 Sejtstibe. Den 30. Sep .tcmber i Fjor var Dampstibenes An tal fteget til 1360 og dereg Tonne-ge til 927457, oq Sejlslibene var Z 598 i Tallei og deres Tonage var 324,809. »Der. Psi.«.«« Bomesteaols Reh Tanwille er der m qode «'Quatters«, dervna(·«r1ntv af indtrusne Lmstæudi.ghk km tun sank- lscnholdsrsoisj 8150 og III-s Ick n nnqek as der bcbsns Land i Kolooiensp tsn er i Nirrheden af en lille So. Acri-merk Besfnoelfc ltans fm Anker C- Bkck, :)k11dsc1«, Williams Co., N. DE Ruf-« sicut-( Turn, Ilcnumrr. N. T .V«11NAndc:-sks:1. Bunetrajh N. D Pia-met L Orglsk IUN site mig Anleit Iiast t! It give cy lysoincrr stumm-Is Ptiscr CI litt-Ma vtlkust, of De sksl inde. sc »gu- Lust beein- Betingelsek It hydr. Oplys tust-Uc skrlvet, hvaü Deta skshklann elim- okgsl . The North Weiter-. Music klom csssl Famil-»O Ext. Its-Izu Nlcsllet Ave-. MIaIespolls, Mit-m . nvtvwöhsk ! net sur-deute weit schnitt-O I mäteacle 01 son- 1sves. Ost-tumm I Mslwc Humlr. Asdelsletsltvsisules as bäten Präsiet o- soretuiosnlollr. I Vet sue-te Isllöl Dot- ikke et hem - sende. 1 over 15 Ast tot-coeli M alte « Stitek la Las-Oh o l Ille Tilläldes I Iivet den bedste sit status-u Sollst Akcatet Zuges- sktiv til Islsks clTY Ists. cc.. sichs-— Zuer-Maleriers —- - subt- Kunstmalekiey is M apum-r samt Landfkubiis W I Seen-r oft-» ndspkt ins-It is seh sie og flneste kam-made III-seh Oc— Goldti) oq pas-mi- nnt-I - - ; sestillinsek modtases fast-stinkt MIh · ten-sama ist. H» JSMSH« I- Inulvq MU—