Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (June 15, 1906)
sie Iidnudetlige Livsdrttn ' Af Aasta Smith Riebet. D (Fortsat.) IX· Winteren lom med Storm og Avejr —- Slud og Sne Stormen dtev Sneen fammen i stoke Drivek over Veje og Stier, —- Havet rafede, og mægtige legsebtag iastede Brag og Vtagstumper ind paa Sand fttandew —- — Da er itke Jedeken længere lyH og mild —- ilke vidunderlig stim, —- den viser sin txifte, uhyggeliqe Side frem. Dei er denne merke Side, sont her prceget sig dybest over Jeder Vondem Stille og afinaalte — dybsindigc oq clvorlige ser man dem i Ager og Ena —- i Hjem og Kitte. Sommerens Solstrejf hat til snneladende gaaet Befolkningen spo: Itst forbi. LHJ dog — hvo ved — maasse det er aemt der indetst inde, maasle det scettek Sjcelemærlek, der gaat i Arn fra Slceat til Slæat og siaber isliomme Sjæle for alt cedelt og godt modtagelige Naturer. Maasse det virter den dnbe, re ligiøie Trang, fom Jcedekbonden eje:, og som drager ham med uimod fiaaeliq Maat opad mod de himmel: fie Solftrande. Mellem disse smaa, lave Jeder hntter finde-s der mange alvorlige og dybe Mennestebørm men de bærer itke fi: Sieleliv til Skue for hvek oa en. Kommer man derimod til at tale Fortrolighed med dem, da spler og forftaar man, at Sommerens Purpurglød not ilte et gaaet for gæoes henover dem. —- —- — J ,,Moiter Kanns« lille Stne fandt jea faa ofte de Guldlorn, sont just passede for min staklels, læng selsfulde Sjcel. Naar min Mond toq sine lange Bandringer indover Vidderne i al Slags Vejt oa jeg maatte sidde der hjemme alene, sneg jeg mtg ned til den gamle, og hun lod da gerne sin »Bei-sti« staa, og med sit sine Jn stinkt var det, som om hun altid vidi1e. hvad der trykkede. »Bei er Gud, fotn kaldet os — Gud, iom drager i de sine Sjæle tkaadr. En findet ham i Dag, en Cnden i Morgen·« « Saaledes tom hun mig til Hjælp i mit-ne Bekymringer, og trøftet ca glasd git jeg altid fra hende og kom dd min egen gode Helge glad og straalende i Mede. »Hville Tryllemidler er det, hun litt-get, den gamle »Moster Karen,« som kan faa dig til at lyfe saa lang Besi« Jeg undgil at svare direkte, men fagde blot: »Jeg er san glad over, et du et kommen tilbage.« »Da-Wes du, naar jeg et saa lange deck, lille Ven?« ! Zeg gemte mit Hoved ind til hakn ......Jeg nænnede ikke at sige hern, et jeg af og til lcengedes efter de easpmme Stunden naak jeg lunde Use mine Hendet opad mod Gud Ig raube: »Kon! dyrebare Feelsetl com til min hungrende og lcengsels fslde Sjcel!« Men tkte altid var min Stiel saa spadvendt Der lom Dage og Uget. s- feg tin-den Den jotdifte Lykte tog attet lige Tis- Ovethaqnd Min Mund og mit - m, idyukne sicut htkv det, hope IU etk drei-de fig. Beet Mai-den laede, og Lam sei vex MU, var dort lille Mem fee Wgt Irrt, et tagen Plet paa sub kaute viere bedec. . Dg me mtn Mund smaasyngede «.Metesde sit der og hegnede - M one nat-, da m alle M set se its att- de . TM m take Mstttket eisie see samt ei l X. Havet btød paa tvoe Favner Band. l Der tom farende Bud om, at et« Skib var ftrandet paa Revet. ; Vi vandrede gennem tylke Sue lag af Sted til Strandingssiedet. Jlt se Havet saa forfærdeligt, saa overmægtigt, var et grufuldt og bog siorartet Stue. Det hvide Hab-i fpkøjt flog over Braget og stod langt, langt indovet Land. Vi stod der og holdt hinandenx fast omsiyngede og stuede udover del oprøtte Bolger. Dei virkede faa rent uimodstaae ligt —- faa underlig fangslende tkodsz fm Grufuldhed —- at vi blev staa ende der lange, lange. Gennemblødte og gennemisnede naaede vi vort Hieni. Men mine Krcefter havde vk not overvurdetet, og Folgerne udeblev ikke· En lang rarig tedelig Jndespaerren fulgte og derved tiltog Sjcelespgdommen i be tndelig Grad. Dagene tom og qik, ensfotmige og graatungr. Binterftormene af lofie hinanden, og isnende Blæft trcengte sig ind i bver Fuge on Zprckkte i det lille, lave Hug. Det var Vanvid at blive boende der lcengerx men vi krvmpede os oed at drage bott. Naar min Mand talte om at dra gc nogct Sted ben, bvor Luften var mildere og bedre for mig, fik in det altid til at se ud, at jeg Var i betvdelig Bedring. Hvor gruede jeq ikke for at drage betfra. her var mit Hieni, —- her var alt kendt og leert. Sort og ftrcemmende stod dei, fom laa udenfot den Met, hvot vi levede i Fred og Teygbed Men eftetfom de kolde« barsle Da ge blev ftere og flete, og foruroligens de Symptomer til mere legemliki Evagbed viste fig, maatte vi endelig btyde op og finde oH en luneke Piet. St. Svithus Stad blev fotelobig den Plet, vi søgte hen til. Naar Baarsolens fsrfte Straaler tittede ind i vort nne Hieni, vilde «vi dtage mod Sydeu. Til Italiens lune Egne vidfte jel min Monds Længfel stod; did vil 'de han fare for at ssge Helbred og Vldspkedelse for fm staklels ,,tung-· sindige« Huftm Jngen Møje og Kamp var for stor, naar det var lehans Huftru det gjaldt, havde han Ho sagt, og for hver Dag, som gil, ·saa jeg jo en uendelig Omhu, en overvættes-Omsorg, som ingen Gran ser tendte. J de lyseste Stunder fmertede det usigeligt, at jeg itte formaaede at gengcelde al denne Godhed. Jeg klyngede mig da til ham og betlagede ham, foedi jeg var kom lmet ind paa hans Livsvej og havde .tun bragt Sorg og Besvcetligheder der, hvot Sol og Sommer buedc flinnet Men naar han da i sin Dimens ,godhed tun sit-g mig saa smt neb ovet Kinden og bad mig ssge at blive feist og glad igen, da lullede jeg mine Øjne til, jeg lunde ille taale at se paa al denne umdeligc Godhed. Men hans Haand holdt jeg og bedættede den med Kys, og med stor Anstrengelse sit jeg sagt »Du er meget for god mod mig.« Men, naar de tunge Stundek kont, naae Sjeelen led og Tankerne var ttlsiseede, da vovede jeg ikke at holde hans Haand i min, itle paa nagen Munde vise, at han var mig tcer ........ Jeg vovede ikke at trenke paa ham ........ Jeg ttoede, Gud fordeede hele mit Vierte udelt, og at ingen enden maatte elstes uden han. XI. Bauten var kommen —- den dei lige, milde Baar. Treeerne stvd med gmme Knopper, og Vaaeblomsterne tittede hist og her ftem i vor lille Habe. »Gut-Im ltdt Zeugs-U hat-de Dot tmn sagt, Jaa van De langt ad til Italiens dana- Egue.« W Ina de jeg des-, —- fsa ficemlg elen dis, sou- icq darf »sa, lob et bltve her Ist-st- -—-W bsd leg fö at W Wi Lauter M den Mu TM j Geiz M its Mk mexe paa no w M Its m Ists Ok- W III-W Ieise M Mig ---1:- act-FI- les Its-it- las tei mit Hoved til Hvile under de fmaa, fine Bitte. fom var plantet omlrinq Dort lille Hjem. Lægge mig stille til Hvile ned. Bare hvilr. Bate blive til intel, znen ille ko. Endelig optandt Dagen, da Al tandøren sloqes paa vid Verg, og den liallels indesværrede Fugl med de lncekkede Vinger bevaegede sig lidt otnlking. Syrenduften lom mig fotaarss feist og betagende i Mode, og Van rens Pkaqt gjorde el Inst — ling vende Jndtryl. Jeq begyndte selv ot tro, at nu vilde del lygne og klare pp for mig· Men bvorledes lunde del lysne, naar Gudsfreden ikle var lommet? Hvorledes lunde Vanreng og Som merens Herligbed ltcenge lnd l del Sind, der bake snd og bundede og grundede og analnserede hver Fiber i sin Sjæl. Jeg havde læft om Figenlrceet — om Einem fom var kommen for a« lcde efter Fruql og ingcn fut:dek. .,Men has-. Linde til Vira-!ard-.31:ian den: Se, je; er nu i tre Aar lommet csg ledt est : Fragt pac. Figenlrasel og findet innen. Hug det eins Ori slal det ogfaa gvre Jorden unntthx"?« —- — Men han fvarede og sagde til dam: »Heute! Lad det ogsica staa dette Aar, indtil jeg faar gravet um des og godet det, om det da vil rcere Fragt; men hvis ilke, da hug tset sxden om« (Lul. 18, 6——-10). Han havde vætet her, Bingaardss manden og ledet eftet Fragt; mcn jagen fundet ........ Han havde graver om Figentrwet og tagt Gpdning iil — men alt forgceve2. Derfot — derfoc flulde jeg nu hugges otn. LJ Inin Sterlighed og Higen havde vers xet vendt mod min stoke jordisle Ven, flulde jeg derfot huggeg omx Hvor tom Reckligheden fra? Kun fra Gud tunde den komme. Ten lunde tun vccre en straft af hans Kraft — Qiærlighedens store AL fader. Der Inaatte være noget af hans Besen, for det var jo det enesxe gode, der fandtes i et Mennesles hjcklc. Hvem beftemte Rærlighedens Dej de og Dybdes Hka havde jeg faaet det Hav as Felelser fra —- — de Fplelse:, fom ille tunde do, ille tottes af no gen mennesielig Muth Maalte vi selv vore Følelsers Dybde, bestemte vi selv deres Styrle og Kraft? Hvot weget eller hope li.dl vi el: siede, lom det an paa os fele Kolde Forsuftmenneslek og var-nie Folelsesmennester volfede ftem Side om Side, maafle fra eel og femme Ojem, fra en og sammt Jordlumd Var det Livets velslende Villaat, som flabte de state og de sama FI lelfeeZ Men da var jeg jo alligesel udeu Styls-. Mine Folelset var ftemvotfet un der Barneaarenes fagre Sommer dage, og de Totdmstyey san var fatet hen over Livsbanen, da Hieni knetö starke Stetter var harte, hat-de lun gjott Sindet end mere mal-tage ligt for den vidunderlige Sohle-nö, fvm nu havde lyft ind i Sjtlenö dybeste Dyb. , » Og dog var det jo den Sols-laus der sil mig til at bebe. —- -— —- — Jeg var som et Rek, der bewege des hid og did; men —- .hcm stal ille spudetbryde del knallede Use sg ej udllulle den evgende Taube-« (Matth. 12, 20), stod der fo, og jeg lullede de tectte Øjne — ttket as at lcenle —- træt af at tansage og grunde uden at faa Klarhed XlL Der var kommet fuld Sommer sg Sommerptagl, men endnn vae vi bog htt« her l den ler veulige Villa mellem de lyse Viele vg mellem de mange Roset, der W Hg om vott nye dies-, heulmde jeg de mesi seiest-le Egwa de ulylleligste Vase i mit W Wand var lige« sod, leelig og ppofeendez men leg Wde Me at glcdes i mln stoee fordMe Lytta Leg regtest mine Des og hand lkiegey —- belssawsede bverl Zjlels Mie- soin vitbe fem. me has Ist se IN tu- 1ukc Mike se M l Mut-i- - W - se venlig ned til min Kamp for at holde bver lærlig Tanle mod Inin Mund i Tpmme. Den Smerte, jer solle, naar Hel ges bedrøvede eller spørgende Blii firejfede mig, Var Perler iil den Martvrlrone, jeg efier endi Seit vilde modiage. Og disse Selvvinsier stassede mig »en Del Ro i Sindei, en Del Seer -iilfredslied; men ingen, ingen Fred og Gliede i Gut-. Med msrl Mine og mørl Gudss frygt vandrede jeg om i vor lille »Klosierbygning«. Her var afstængi for alle andre. Jngen Slcegt —- ingen Venner lom her med sin ille nliid vellomne Del iagelfe. Kun Plejerfken o·a min Mond var .ieg omgivei af: on det var en Hvile ai vcere ombegnet lun af digse tro fasse Sjcrle. i Der lom nogle lyfe Dage imellem. lyse og straalende, hvor jea vovede .at llvnae mig varmi oa inderlig til min irngge Ven. Gud niaaite disselig iillade at ,være lidi god imod hom, siden han IVar san god og omhyggelig mod mig. »og siden ban var min egen Æaies niand, givet mig af Gut-. i Dei var, som om dei vilde lysne «i Tanterne af og til, og da lunde ljeg føle mig iaa rig og tilfreds. Men chrlekampene kom dog aim i . . tog atter og lod mig ingen Fred faci. Ten Tid ncermede sig med stærie Stridt da jeg maner maatie vandre qennein Todens inprle Slyggedal Ln den stod saa slrcemmende og faa wori. Han, forn havde boriiaqei Dødenö ,Gru iaa je-; ille. Kun Graden og »den merke Elnqnedal og den ulend ie, frerninede Evighed find for drt indre Blit. Jntei Lns vunlt øjnede jeg. Gid ieg rldrig var fpdi, — gid jeg intei Mennefle var! Men fordi ieg bavde Liv. maatte jeg do; og fordi jeg var et Mennesle, maatie jen ind i den ulendie Evighed, lwok der maasle var san helt anderledes. End nonen vidite og anedr. Ter kom Tage, da Kampene var faa store, at jeq ille lunde talr. , Med lullede LIer laa jeg leean Ibagover i min store, bekvæmmelige sStoL . Fiom der nogen ind, lod jeg, soni Leg sov —- jeg limde ille iale. Talie. zjeg, vidfte jeg not, at Taarestrsnimem fkor og ubeherslet, vilde komme, og ’jeg havde dog hidindtii baaket miue Jsianipe og mine Tvivl alenr. Helge iaa jeg led; han var faa omhyggelig oa litrligz nien jeg sagde tun altid, at jeg bare var saa iræi, og lulleoe Djnene til for at undgaa Spange maal. Hvorledes lunde jeg tale til ham oin dei, han engckng hat-de taldef for sygelige Fantafier og nu vilde han maasie med Rette geniage det. Jeg maatie stacrne mig selv for niere Smerie. Jeg Mie. jeg lunde ille bære niere, ellers lunde jeg maasle hell fetten-la Selvopholdelfesdrifien holdt min Tunge hundert. Udtalte jeg hele Inin Smeete, pil de det viere nde med mig. i XUL Dei var en ly3, dejlig Dag. Min Mund var ille hjemsie, — Mein sien ordnede med neiget ei andet Sied, og jog var ganfle alene. Miu Stot stod i Havesiuen, for at jeg siulde san nyde den herlige, friile Lufi,fom striinmede ind fra Birkenr. i Men ingen Sommers-pl vg ingen sSonnneedusi lande i Dag viele an ’bei end msrle, reiste Tanter. Jegz lstireede stets-over og Tanterne blen» lsorteee, tangere endnu. Dei var« lnnn Monds jordisie Lod, ieg stireede ind i. Jeg saa ham sidde ved sin« Husirut Backe — iaus — iaarelss I— indudpmdt l Jeg saa hanc lncle ved min Grav htj —- stndetlnust og elendig. Til ISlut san jeg hanc dtage mob Sy-« den« Solstrande, hope hart alttd« that-de html-ei at faa ftee sin siclesyge « IHusten, men nu laa hun Iold og stiv tilde-ge pas en lille notsi Mete -gaard. Hun var dei Figeniree, fern singen Zeugs bar, og derive var dem stil Stuf heisses em. Fugen »sta :ven sinkt-ins havde hinwei, og der fee malte des banget em. Udeu Munde —- rent Mel-erstes megav fes mig til sorgen, og fes Mfte Mibfekkg nein III-ad iud. LM M W III M Its-di s— nu var der ingen Raad at stjulej det, jeg saa inderlig onstede at stjule for ham » »Er du st1q?« Spprgsmaalet tom en iikegct cengstelig Tone. »Nei, det er jeg itte.« ,,Hvad do?« Han tom den og satte sig paa Armen af Eitolen og tog mig ømt ind til sin. Jeg tæmpede lcenge for at beherste mig, og endelig lytkedes det. Han fad der stille og taalmydig og ventcde paa, at min Graad stulde here op. Jeg snntes, han var den bedste og taalmodigste Mond under Solen. Hvem tunde vcere saa god, saa over bcerende og nobel i sin Færd som han. " Og nu stulde vi snatt stilles, og han vilde blive tilbage i Kummer o·o Sorg. Mine Strupler over, at jeg havde holdt formeget of horn, var i den Ztund ,aldeles foksvundne. Jeg sinngede mine Arme om han og boldt ham varmt og indeligt ind til mit Hierte. Jeg kyssede hans Ljnr. Mund og Kind med den mest stormende Hengivenhed. ,,.LJelge, du fortjente en tcek, frisl Hustru og itte et saadant svagt VE sen ........ Tu er den bedfte Ægtefællh sont finde-T og jeg er et vaklende Nin-, som itte engang vover at elste dig, Tom jeg bukdr. for til din Om l)11.« »Men jeg byttede ikke min Hu strn bort for ol Verdens blomstrende Ungnmer, det ved du.« Der blev en lang -—— fornnderlikz Stilbed Jst-« grundede atter, men nu over, nt jeq itte altid havde følt mig bate, Vare lnttelig oq glad i min Monds nentseiikre Herrligbedsrigdom Men, yoad han tcentte, vidfte jeg itte, jeg saa vlot, at han itte var glclkx »3ig mig, Ulagot, hvorfor tør du itke clfte mig-« Sagde du itte n«.) läg noget tignendef« »An Zo, det er Folgerne as Rætte Zjæletampe ........ Jeg hat —, jeg hat haft en tilbedende, forgu-J dende ärwrlighed til dig, og saa hats jeg, naar dtatnpene hlev mig for-H jtorc, itte vovet at elste dig, som du« fortjente.« »Na« du bliver frist og tcet igen, uil du smile af faadan taabelig ergt ........ Du er itte legemlig feist, og verfor tan slige sygelige Fantas fiet faa Jndpas.« anrelige Fantasier havde han at ter nckvnt — det, jeg frygtede saa meget for at høre —- cnen hvorfor pjorde det i Dag intet Jndtryt? Hunde den voldsomme Graad let tet mit syge Sind? Var det en liden Lindring i SmertenT anrledes tunde dette vere? Den herlige Sommerdag vilde jeg ande, mens min Sjæl var saa ttyg og fern-jet. Lysere og bedre stod so alt nu. Kampene kendte jeg i den Stand itte noget til. Jeg tog min Monds Arm og vi spadserede om i Havens Gange. Vi spftede de heugende Greue, og satte Stetter under de tunge Rosentnops per, der dsfede ned mod Irrt-den Alt maatte hjcelpes og stottes i Dag. — Hjcelpe og stotte det svage og betyngede: —- jeg havde jp nys refaket den rige Kerligheds hjcelpens de KrafL Ud af et betynget Sind var jeg ligesom leitet op til en renere Ätna-Heere Rose-ne duftede og blomstrede Dejlige, store, duftende Rosen Mens! feg sad der og faa nd over Blond-: steksioren, foretom det mig, at dek; var strset Roser overalt paa min Livsvej. Mtn Mands uendeltge, nopsiide-’ lige Omhu vor dog de fagreste Nos« fet. Roser san sitnne i Duft og Furt-es at tagen Kunst formaan at gen gtve dem. Kun den, sorn ejede dem og daglig stuede tnd i dete- Der ltghed, sur-de have Anelle om dere vtdunderllge Famrtgdorn. Gortfwttesd Otter- Mal-vier - - Miit-n www-M Mark-vix Mindestqu XIV W o« L Es Yiok primus-amele Bøgck til ovetokdemlig uedut Pris. lzcnyt Lejlikheaett Kot- Iosle at Cis-e billige BIFGIZ ists-I se et Its-dich De act-laute Nat-n et solkt VI vi lluke kam alt-se Im M til se Ist-ne -ave Frisch Its Destilliss Wade saskesh o- nu- snsleek M It its-. III-W til-en ·——. pedes-U sskems destillcs eite- III-st i 279. Nordenstislvs Rejse omtting Asien og Europa. Populætt stem stillet as A. Hovgaatv ester hani Dagbtger. 356 Sider i Omslag. Nedsat sra 8320 til 81.50. 280. Sor-. En Bestrivelse as Klost ret, Atademiet, Kittcm Læteanstali ten og Sor- nærmesie Omegit s Med Kort og talkige i Tetslen inv . satte Asbildningek og oplysenbe . Tavler. As Th. Hansen, sh. Av l juntt. 108 Sider i Omsiag. Neb fot sra 80 c. til 40 c. J283. Borgetlige has-. Satt-ja l Kobenhavng Pkosesiorresidentsek ! 1540—1630. As R. Weil-org. Os S i Omsl. Re«,«1t i:a 80c. til We 284. Kittens Arbejde i de stote Byei Mev sætligt Henblit paa den tits telige Nov i Kobenhavm As Hen ty Ussing, Lic. theol. 96 Sidet I Omslag. Nedsat sra 60 c. tit 25 c. 286. Cantsler Christian Thomesen Sehested. En Beretning as Ther Schein-L 284 Sidet i Omilas. Nedsat sta 81.20 til 50 c. 2T)s). Nutidg Svsrgsmaal og et Zlytte of det dansieFoltsLevneds Lob. En soltelig Julegave til Ven ner i Nsrden sta Bilhelm Bitte da!· Am Siber i Omstag. Nev sat sra s].20 til 25 Cents. Lisz. Christi inv Ord paa Lotsen — Betraatninger i Fastetiden as Fr. Arndt. 98 Sidek i Omslag. Neb iat sra 40c. til 15 Cents. 294. livanqeliste Fotedtaq i Anleh nan as Pater Lanaes Anareb paa vo( Kiste. Holbte i Gatnisonstit ten i Aøbcnlnvn i Fasten 1892 as Henry Ussmg lic. theol. 182 Si dek i Otnslag. Nediat fra '.’0c. til 35 Cents. 295. Nogle Blade as den ttistneKvim des Historie. As Hatald Stein. 176 Sider i Omilag. Nedsat sta 70c. til 25 Cents. 296. Optegnelset om mit Levnevs as min Tids Historie. As Dr. Hen rit Nicolai Clausen. Forste Hals del: indtil 1848, 318 Sidet i Om slag. Anden Halvdel: 1848-—1875 576 Sidek i Omslag. Begge Binv nedsat sra 8840 til 81.50 M. Dalpgtundtvigianigmen elle Bogstavdyttelsen. As Cl Hentit Schatling, Pros» Dr. theol. T72 Sidet i Omslag. Nedsat sra U til 25 Cents. 298. Danmatt i Billedet as danite Digtete. 152 Sider i Omslag pas meget sint Papit og i smassuld Udgave. Jndeholdende det sineste Udvalg as Digte, strevne as nieste alle Danmartg Digtete, hvori alle de mete stetnttcedende Scpætvighei der i Damnart besangeL Nedsat sta 50c. til 25 CenU 299. Den dansle Konebaads - Ets pedition til Gksnlands Øsityst. Populætt bestreven as G. heim. Kaptajn i Flaaden, og V. Garbe, Premierlsjtnant i Flaaden. 380 state Sider i meget smutt tompvne tet Bind med GulvtryL Tit Tet sien hsm en Mengde særdelez sine Billet-et og et Kost over Gtsnlanix Nedsat sra 83.68 til s2.00. 300. Uvejrztidek. En Sltldtins sra Frimtssionsegnene as Kappel Bitten 200 Stdn i Omllaz — Nedsat sra s1,00 til 40c. 301. En Samling Vers as che. Winther. 242 Sidet i Omslap Nedsat sra 81,20 til soc. . 302. The Saming os the Shtetp as William Blickst-each Med Sto set og Anmcktninger as A. Ste tvart, Mac Gregor, Cecina S. Kinney og h. C. Damm. Til Brus ved Sekvstudium, Privatundetvtss » ning og i Stola-net Here Mas s set. 182 Sider t Omslag. Red j sat sra soc til soc. Dos. Macbeth as Miit-an Spate ; spare. Med Glaser og Anmerk ,- ninget as Mr. A. Stirn-att, liest Gregor og Mit. S. Anna-. Til sing ved Schwarm Privatun detvitning og i Stola-net blicke Klasser. 86 Sider i Otnsiaz Redsat sta soc til 20c. sob. Btcsgede Mal-e, Digte as Ehr. Anther. 852 Sidet i Omslas. Redsat ska 81,60 til Hoc. DAleH PUBL. HOUsE. til-Am xnmi · k,