Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, April 20, 1906, Page 7, Image 7
Streuxsfogderrs Dotter Its ist. P. M a dien. .. . . t et var en September Morgen — ganste trdna. . Den gamte Vckrer Grsnhoj stod oppe paa en a! sitttbatterne, der omgao det tille Fisterteje Candby, og tstrredc nd over det ode, tavse Landftab Te entette, tote-die Dotter-. bvaraf Fisterlejet destod. Eaa indbnllet i en tat. araa Dis, ever hvitten tun de everste Epidfer as Ftlitterne ragede on. Interean trastiae Etittelte teanede sig starpt tmod IJkorgenniznten Hang- tange, grna D,.aar, der bplgede frem ander den dtade, bredftnngede Hat, stinnede blantr : det dass-rede Lus. Nasen var stor, men fmtstaaren. Ten ststdse Hnae trat frem under den indfaldne Mund. Te store. graa Ljne havde en nnderlig tindrende Gland. :set d-: nirarsendt ttirrede frem over de nøgne Bantew der kianede et orsrart Han, som ved en Jortryltelfe plud » l » l Selia rsar Nonen Eva-r hcn etstede kenne enfonnne, ede Verden » Tit-se bvidnrna Landban der for neun tummede mer-.-l tsoesi end alle Jordensz Vierge. Stove oa Spec titsatns men. Hvar dan etstcde at staa og ltktte til Binden, naar den used bviftende statt ftroa den over Matehalmen. Tisfe fange Ruft i det stivc Stran. der tunde aøre and-se rnetantotste, tsd for bang Ejæl torn dejlige Melodier fra en sjern Goentnrnerden fuld af Lej da Lntte og Mc Tumme. Ia han en Stand bar-de ftaaet i tavs Stieren forlod ban Hojen oa ait ned taennem en bred Dai, tæt tevotfet med Genarie oa Strandvitter og videre rsv »Ja en freil. spitz tLeeale i den nderfte Klitrasttr. Ter taa Havet ndtredt for ham i hele dets mørte Najame Otragende i brede, runde Bplger efter cst Etat-n- Tetgs Leserftade var blank som sort ftinnende Sitte. Men naar Lnfet aenspejlede sen paa de blsde Verlang Hætdninn. tnste det som tindrende Solv. Tat nden for mitten laa en Etannert og duvede for starre Erit. Kun nu oa da, naar en let Brife ftrøa Ixen over Havftaden sit den en Zmule Fakt. Længere 1sde sue-:- de tanaede Lrnrids af en stor Fraatdamper, der rled dort i vetrlia Retnina. As oa til bortes Etriget fra et Var sultne Maager, der trndsede srem on tildaae over Revlerne. Ellers var alt blitstillr. Den namle satte sia ned pan en Sandtnold, der var aennemvckvet af MarebalmsRodder. As oa til tot ban en Kittert ars as Lommen ag faa nd over Havet nordlia Retnina. Med et var der noaet, der rette ved hans Stntdre Han rendte sin om. ,,(t-"od Morgen, Bedstefarder.« »God Mel-den« (711en. Er du san tidlig oppe?" «Ja, jen tnnde itte sove.'« »Nei, n kover Vel itte meget i denne Tid.'« Der var et Zrcknt af Vemod i den gamles Nost. est-un flog Linene neb Fsan betragtede et Diebtit den nnae, slanle Mar stittelse, der frod foran dam. Med Velbehag bvilede dank Jjne pan det unadommelige Ansigts sine, blsde Linien Lver den svaat buede Pande stod Brus af tret. tslondt, uredt Haar, der tun var tat vp i en los bunden Knude i Nattern Nat-sen var lige og velformet, og Mun den fast on bestemt ,,.L-vad tænter du paa, Bedstefadet?« spurgte hnn lidt efter. Hnn Inftede Blittet en Smule, men saa itte tsaa darn. »Den jea altsd tcrnter paa, mtn Pige —- ved Dag va ved Nat.'« Hun scntede atter Hovedek. »Du ved not, twad det er, Ellen — itte sandt?« Hun nitrede tav5. »Na er de tnart inde. Og saa ved du not, hvor ledeg det gaar. Tet er en Jammer-, min Vigr. Det tan ethvert asdru Menneste se, og det ser man dobbelt. ja, tidobbe1t. naar man hnr fundet hom, der er en Frelser fra Hunden Ihi saa fer man itke btot Lege met sdelagt —— va Hietnmet og Huftru og alle de arme Born, men faa ser man den udpdetig Sjkrl odetagt — frrtabt, sorta bt, Ellen. Lg det er en Gru at tænle tsaa.« Han fagde de sidste Ord hsjt oq med Varme. Ellen tav fremdetes. »Dushavde selv begnndt at ternte lignende Tanter en Gang, Ellen." »Tro: du da itte, at jea Lenker det samme nn. Bedftesader2 Tror du itte ogsaa, at jeg ser, ja, baade ser og hsrer Elendigheden?« Jo, det vil sige den ydre; men bekymrer du dig ern dereö aandetige Tilstandkk Ja, betyrnrer du dia mete for dtn egenZ Du var paa god Bei — hvem standsede dig?« Der lagde sig en Stygge over den unge Piges Anstat ,.Ja, jea gentager det,« vedblev den gamle, »hvem standsede dig? Du havde begyndt at rette efter Mena dtet· Du stod lige foran det «ftore Msde med ham, der tsbte dig rned sit Blod, og saa msdte du noget andet — en anden, og saa git du i Staa.« «Jeg elster dam, Bedstefader,« sagde dun wetten besttgh »Da han elster rntg tgen.« »Ja, dtt unge« stsnne Legeme elster han, men din Sie-l —- hvad bryder han stg onr denk« »Don et en brav Mand.« »Hast er Fette-raten Ellen, og com taadan vtt har aldrtg Innne viere dig andet end til Siclesiade.« »Du hintre-er haardt, Bedstefader.« »Nei, ttlle Ellen, jeg dsmmer ingen, og heller me kam eller hig. Men faa meget tende- dn ttt Gud vg » baut Den-at du ded. at hart dar dsmt enhvey der nie tm pau Jesus AMICI pure M et Mit og Gerede den for sta. Sack Why Lassen- at Utah O spukt-seyn »Sa-t dig ned, lille Ellen, og lad os tale lidt om det,'« sagde han tætligt. .s:ian slnttede iig lidt, oa lntn tog Pladg paa Sand tanten ved Siden as liam, slnnaede Arniene om haan Onli- ea lieglyildte at hnlle. »Ja-g tan itte lade være at holde as ham, Bedstst fadek. Jeg lcm itte slippe hani·« ,,«J·’ej, min lille Piae, itle saa lange dn itte bar knndt han« der bar elstet dia ined en evia Kasrlighed Men sia inia — sortæl mig, hvorledes det gil til. Det link dn aldrig fortalt.« »Ja, det har jea saa ofte villet, men saa hat jka itte tnnnet. Jeg tanlte paa det sarleden Dag, da vi ait nede ved Hadet Da ledte ester Rav, nien saa saa dn saa streng nd, syntes jen, og saa tnnde jea itte." ,.3aa jea streng nd?« »Ist-ej « itte streng, Bedstefader, men — saa al vorlia. Jeg vidste so, hvad du tænttr. Oa jeg Ved itle, link dn bar Net eller ej. Men, Bedstesader, jeg tundc ilte andet. Jea ved itte selv, hvordan det kom. Men ji«-a uil sortcrlle dig det hete, saa saar du dønnnr. Allsasl dar lier jo i Fjor paa en Fodtnr samtnen med et Pai Venner Da sna sit lian Lyst til at male et Stytte hkt fta,Kl)sten. Han toni jo nasaa i Forsommeren for at taae Stitser. szan tonnner sor Resten en as Dagene iaen for at male Bittedet sasrdiat EIN-Gan tom til at b«-« lseg For var ja aanste natnrliat, da innen anden havde erdentlia Pladå Derved larte vi hinanden at tende. Tn stal tto min, Bedstefader -—— det var slet itle min Tante, at vi stnlde komme til at tende hinanden — saadan. Han malede jo Far -— som dn bed. For flal ttaa soran Paa Vitledet —-— soran Redningsbaaden — rsnstrent i snld Legemsstorrelse. Oa niedens han stad «lJtod«-l for dann tom jeg natnrliavis tit op i Værelset, lmor de sad ---- det var i Storstnen, ved du not. On lkvor var det interessant at se, bvorledes Fats Billede trni srem - s Trcel for Trcrl --- sommetider blot ved ek eneste lille Pennestrøa —— indtil han stod der paa Lastredet som han aaar on staar —-- med Sydvensten lidt tilbaae, med den desje, tloge Bande oa den bestenne Mund. Saa en Dag siaer Far --- natnrligvis i Spøct tan dn not tænle, de talie saa tii spøgefnldt samtnen: »Hm De itte Lnst til at male hende?« Alls-at saa hen paa inia nden at svare; men der laa et Speragmaal i bang Blit. Han er jo meget saa thale Og saa ved jeg itte, hvordan det git til: men jea tout da til at sidde Model for ham —— — —."' ,Oa da var det, han lob med dit Hjerte," indstød den gamle, da Ellen pludselig holdt inde. »Ja, det var det vel,« svarede hun. »Don var saa interessant » meget mere meddelsom end ellers. Lin Tag sagde han til mig: »Jeg hat set Der-es Billede sor.« ,«Hvor da?« spnrgte jeg selvsnlgelig sornndret. ,,J Florens," svarede han. »Det var i en Privat mands Hiern. Tser hernate et Billede as en ung Piae sern lianede Dem i et og alt — undtagen at hendes Ljne var brnne, medens Deres er blaa. Men Banden Næsen Hagen og alte de andre Trcet var de samme. Liaheden stog niia søtste Gang, jeg saa Dem." Jea tan oasaa hnste, Bedstesader, at han saa saa nndeklia sorstende paa mig, den fertte Gang vi mpdtesix Men det tænlte jeg naturliavis itte videre ved. Tet ask saadanne Falk jo saa tit.« »Jalte i saa itte om andet?«' »Jo, om mange Ting. Han sortalte mig om Ann sten i Italien, hvor han har boet et Aars Tid — vrn Rom vg Neapel. orn Pompeji on Kapri og Venedig. ch synes, fea lender alle de italienste Kunstsamlinger saa ievende stildrede han dem sor mig. Saa en Takt —- jea ved itte, hvorledes det git til — siger han i Samtalens Lib: ,.Ved De, at min sørste Kæklighed egentlig var det Villede, jeg har sortalt Dem om? Jeg sit Lov til AS trpiere det, og under dette Arbejde votsede det ind i min SjaeL Det var Kunstveertet, jeg begyndte at elste, men jeg endte med at elste selve det Anstat, som Maleren havde fremtryllet paa Leereedet.« »Bei var forste Gang, Bedstesader, at jeg markede bang Hensigt Og — ——-'«. Hnn holdt inde. »Da sørste Gang at du tnærtede, at »Billedet« csasaa elstede Lunstnerem itle sandt?« »Ja, jeg trvr det. Men det talte han itte om den Dag. Det tom sørst en Dag, vi qil sarnnien nede ved Havei. Han var saa underlia —- saa beaandet. Han sartaltk om sit Liv. Hans Fader var tidlig ded, og det var en as hans stolte Drønnne at blive sin Moders Glitt-de da Stettr. Med Tanlen paa hende havde han tcempet sm, arnnem de trange Kam-, indtil han endelia tunde sor lade tsltaderniet soin en as de mest lovende unge Malere Han sortalte mig am Moderens Lytle ved at se sit lille Ofem syldes med Billeder og Stitser, som han havde teanet, oa sorn alle Knnsttendere, der kom der, havde rost oa beundret. Han sortalte mig orn det sørste Bil lede, han havde paa lldstillingen, om den Lytte, det Mord-» og om al den Ros og alle de lovende Ver-fetten som Bladene var snlde as. Hvor rat han sinnt i sm Begejstring. Vi satte os ned paa en sammensøget Sandbanle inde under Betreten Og saa ssgee han: ,,Men en as mtne Dromme er endnn itle vielelia gjort —- den deiligste as dem alle — den, jeg beqyndte at drsmtne nede i Florenz, og som jeg har drsmt hver Daa siden og aller mest i den sidste Tib. Tror De Ellen, at den stal bltve til Virtelighed?« «,,Hvorledes tan jeg vide det?« svatede jeg, tdet jeg selte, at mtne Kinder blev rede sein Blod. ,—,Jo, ingen andre tan vide det end De," sortsatte han osg geeb «mtn Haand »Det er jo Dem, der er min Dtsnr. Det ved De godt. Alle mine andre Drsmme et tun Jatttgdorn mod denne ene og nden denne ene. Mtn Ære, mit Rh, min Kunst er mtg intet, uden jeg maa faa Los at dele det med Demt« »O, Bedstesadee, jeg ved iste, hvad ieg sparedr. Jeg sparede vtst tagen Fing. Men jeg wette-, leg bar i Himlem pg at Evighedens Still-ed havde tagt stg em tetng alt — over stimmt og Das osg Minerva her Hvt sod, es over mtn edeu Sjelf ' sxitn lrnllede lin Bande ind inwd den nainles ind faldne Kinder on l)vistede. ,.Bedslefnder, jen er san usigelia lnllelix1, ver nu ille ilteini, men se snildt Pan os. Der er innen, ied helle-e vilde have itulde vcere glad ved os end du!« Ten gmule sparede intel, men lagde lslol Armen om Lende-J Zlulder on llavpede hendes Kind. Hnn elslede denne Datterdnlter over alle andre paa Jorden, og der var inlet i Verden, han bellere vilde end se hende lyltelig. Han havdc ogsna gjort, hvad han lunde set nl frennue hendes tiinelige og nandelige Vet. Han liande efter hendes Konsirniation forberedt hende til Prlelimincerelisamen Hirn bavde tagel en glimrende Elsnniem og siden hnvde han sprgel for, at hun fit et Lilarg Onbold i Knbenhavm hvor lnln havde Uddannet sig paa forflellig Monde, bl. a. i ijlndlavning i Haand gerning og Tegning. Han havde sprget for, at hun toni i.Forl-indelle nied flere lroende Familien der lunde linve Omsorg for hendes Sjcel Og nu — nu synlks del hele nl Vcere spildl. Thi hvad hian det, oin hun randl den qunsle Vetden, naar hun log Sinde pan sin Ein-L Han bavde nnel, at delle vilde fle. Hirn havde beugten ndvaret hendes Faden men den stolle, niyndigc jåtrandfoged der ilte havde non-l godt Die til sin ijigerfaden lwein ban ansan for nnndelig fotstrllet, Hunde ille villel here paa l)nm. Hvilten Eviuerløn Hunde lmn hellere ønfle sig end en as Laudets ineit Hanlele Kunslnerr. Kunde han lænle sig nogen bedre JFeemlid for sit Bam. chid del religiøfe Evørnsinnol »ungil«« havde hun fvnret den nainles »An, den, Gud vil devnre, er nden Fore. Fee Reiten lslivee enlwer not til sidst ialin ved sin Tro.« lslrønhøj lnrvde rnitel vemodigt paa Hovedel vg var san ganet fm Vei. Nu sad knin hos bain —- bun smn Var hain sna tckr, on bad heim om at vcere glle "ved Tet, hun havde niort Og stillde han folge sit Hjetles Sternum san havde linn sagt: »Ja, niit Bat-n, elsl dani, glcrd dig, bliv fna lyllelig, fom du lan.« klllen der var noget, der for hain var højere end Hier lets Roll, og det var Guds Rost. Lg den var itle ilsleven spurgl eller hort i denne Sag. Han vidfle, nt idet dnbefl sel ille var Lnlle —— det, sont nu havde Ylsleendel hendes Eitel. Han vidsle —- vidsle det fra sit Jegel lange Liv, at der va r innen Lylle nden Gnd. Del irae Vedrnq og Elnsselse s— del Vilde hun en Gang Ytrsmme til al erkore. Derfor lunde hnn ilte gleede l)ende Jmed at sine det, hnn beglrrede af dank Men paa den Enden Side vidsle han ogsam hvor unyttigl del i delle Ijeblil var at ville prøve pna at faa hende til at se Zaan i el andet Lus. Det eneeste, der var at gøre, var nl lcegge Sagen ben til Gild. Dersor tav han. Lidt efler sagde hun: ,,.tIvorfor lvarer dn ille Bedi!efader?« ,Jeg bar intel at sine dertil, inin Pige,« fande linn stille. « Eiter en lang Pavse liner han: »Talle J ille oni niere? Talte J aldrig oin Gudcsp »Jo, vi qjvrde,« fvarede bun halvl undvigende » »Wer du glad ved, hvnd bnn sande oni Gud7« l »Nei, ille ved all --— men --- nogel cis del Var not ! ,..Hvad as del Var rigligl?« l »Don fande, at Vibelen vel var en god Bon, inen Hat ikle all lunde viere gaaet saadan lil, sont den for Jtalte. Meqel as del Var qamle Sonn, der havde levet las lange i Folkennmde, al del tilsidst blev nedfkrevet eg troet soin virlelig Historie De, der havde strevet Vibelen, var desuden lun Mennesler, der forlalle all iud fra den Viden, de lunde have. Derfor var der meget )i Vibelen, sorn slet ille stemmede med Virtelielheden. Det havde Vidensiaben forlcengst bevist." Den nnmle greb hendes Hnand fast, og der var en cis Spernding i Reiten, idet hnn lande: »Da Jefirep?« »Ja, Jesus var sillerl det bedfte Mennefle, der ihar levet —-— den Weile« der bar mndret pna Jordan men doq tun et Mcnneslr. Del var tun hans benei strede Difriple og Fiirlen derefler, der bar-de ajort hmn til Gud.« »Ja, ja, ja,« sonde Grund-L idet han rnstede Pan Hovedet, ,,nalnrligvig.« — ,.Men han vilde aldrin isreve von at tolle ved inin Gndslro. Kunde den veere inig til noqen Trost, san havde han intel deriinod Der var in visse Mennesler, der pna Grund of deres Opdragelse og i hvert Fald til sen Tid —- felle Trang til al have et overnatnrligl Vie isen, et Elan Forsnn at sløtle sig til. Men del var lun iSvaqhed der nit borl, eflerhaanden fom Dannelse og Oplysning slred sreni.« ! »Ja visi, ja viil,« nnnnlede Grønhøj stille. Ellen saa op paa ham. Han fad tnntefuld, og spun ina, hvorledes den ene Tnnre lob ned ad Kinden lefter den anden. i ,,Bedslefader!« udbrød hun lceeligt, »du nina ikke .veere bedrsvei. Jeg tror del jo itle all samtnen. Jen ivil aldrig flippe Troen pan Gud.« s Han vendte sig om imod hende, sit-g lærligl hen Hover hendes Haar og fande: l »Lille Ellen, jeg lror dig godt. Men den Ten, lbvori der er timelig og evig Lykle, er ikle blot Trer Jena en Gild; thi den bar baade Inder og Mubamedanere »og mange flere, men del er Troen paa Jesus Kristus Horn Synderes Frelsen Og den Tro er et Liv —- evigt »Liv. Men del er ikle værd at lale vm del nu. Jeg an Jbefaler dig i hans mcegtige Haand, fom mine Øjne lorn Htil at se paa mine gamle Dage —- som den gamle lSimeow Jeg vil bsje mine Knee for dig, min lille Pige —— hvet Dag. Andet lan jeg ilte gere. Nu er So len klaaet op, og Fisterne lommer derude. Saa man jeg en Tut hen lll Leddet for at se, hvorledes del er gaaet i Nat.« »Ja, del er ogsaa Tid for mlg at gaa hfem.« fagde Ellen, kyssede den gamle paa Linden og sprang let som en Fugl ned ad Mitten. Den gamle siod et Mebltl og lau efter bende, faa begyndte han langfomt at trippe nf Sted hen lmod Landlngsplablen. »oui, ich- fa, faaledet paar del M,« minnt-de dein PF» istillr. Der var noget, der gleedede stg og græd i VII iraa en Gang. ,,Tog, jeg sorstaar det.« tcentte III Videm »Seit hat selv været ung, jeg hat selv elstek. II ldoa den var det Fattigdom mod at blive fyldt III ttianis Islamtd oa Liv, der er eoig Gnd. Dei ex Lyck Idet Dr Fiilde en Fnlde, der aøt img igen san-.- Denk-. i-« -, vidize lmn blat. Men Herren et god, Herren et Is:eert, dan tan vende alt til det bedste." Lan lod iig glide ned over Brinten paa et Stets, lmer den vat»lav, og git hen til Vandet. Te: kais hart fis-» et Øjelilit paa en Gras-bunte Tenninaen knllede uophørlig ind mod Land, reist sig lodret i Oavstotten oa styrtede frem, som on: des vilde tuste sia over den gamle, men faldt træt samme iaen of aled tnn nogle Aan op ad Gruset. Den mang lede Rindens steerte Kast. san sad on lnttede til dette endeløse Binden du lød sent en evin Klage fra Llander. der laa leentede I Htivetij Trib. ,,«»ll Etabninaen tilsammen sntker og er tiltasnmes « Emerte indtil nu,« leid det i hans SjæL Det Ots mindcises hnn tit, naar ban sad etlee git hernede ved Hatth Da ltxttede til dets Brus. Det var, sont deist But oa denne Zmerte trtengte sig frem sra dets dnlx tnnae Brust --- Dag for Dag — bestandig —- uden Op tim, snart som Baenets tlnntende Graad, snart sem es lideniie Klaae og snatt sont et læntet Rovdyrs vilde Beet Nu on da — en entelt Gang —- tunde det vel inness at verre kommen til Ro. Da kunde det streektt sine teaende Arme op i Sandet oa hviste og tlutte os snatte som en taad Dreng Men Sisttet var des allige vel. Det anndede nennem alle Lyde iom en sagte Ovi iten nde ira Dnbet. Lan reiste sig op on git Videre. Lidt efter at han havde naaet Landingspladseik beanndte Baaden at komme ind. ist Var Voane holdt ude1:.«-: et Stut, som brugtes til at rense Fist i. Det var Bøndet oppe sra Landes« der var kommen for at handle eller rettere for at tusitx thi Penae blev der tun sjældent betalt med paa Stran iden. tin af dem tom stendrende ned imod Baaden mai sen Tunt under Armen. Det var en lang, tynd Fyr nnd !et martert, frennet Anstat, hvori der lurede et Par smask araa Geistesan Jdet ban nærmede stg den ene Baad, sagde han met .et lunt Grin: ) »Nun i Daq er dck ver billigt Kobe ,«Bitli·a,« brummede en as Fisterne, en hef, soc-k lemmet Mand med en taet Øtnencese oq et Par stott vandede Ijne »Ja, du ital vel have det for inge Ting din Puger.« »Naa, Kristem smaa Sla«a. Tag nu en Sut as denc iaa tan vi snatte om det. Du ser not ud til at tum tteenkie til lidt indvendig Varme·« Lan ratte ham Dunten. ,Stal det veere til fire Mand —- den er jo ikte mere end halv suld?" sagde Fiskeren. idet han tysted iDuntem for han satte den til Munden. »Ja, drit du nu blot din Part, saa tan vi jo He Tiden an. Der er vel ellers not til Damen. SO. lioldt nu og lad Per tomme til, han ser saa sorsovts nd. Her er ogsaa noget for Tcendnne. J glemte nol at tane Mad mes, J maa love sor, at vi tan beste-J saadanne Dele.« »Ja, og saa stjcele Fisten bageftcr — J Keltringet Men i Dag er der Smalhans i Baaden, som du ser. J Dag tun den Stump der for det Smule Vand.« »Nei, holdt, Kristen, maa jeg saa faa Dunken igenk Han niorde et hytkelst Forsøg paa at springe II i Baaden. ,,Naa -—— ja, saa et Par i Tilgift. Du tan fas niere en anden Gana.« Den freanede tastede et stulende Blit til Side on sagde fpottende med en stor Ed: « »Men. nn bar jea aldrig — — stal J have Fro preediten i Dag — jea ser Prceditanten er kommenk ,.Ti stille, Mittel, oa spat itte de fromme, vi for tabte Sjæle tan not trænge til Forbøn,« sagde en of Vaadelavet med et Grin, iom de andre istemte. Grønbøj traadte nu til. Han saa paa Mittel met et acnnemborende Blit, idet han sagde: ,,Stam stulde du have, Mittel, at du tommer her oa fnlder din Gift i de Statler, som er sotgistede not i Fordeien Stam over dig oa alle dine Fallen hat J da flet inaen Sanwittiahest Og du« Kristen, og J andre, fee J da slet itte, hvor det sører heu? Er J d« saa dnbt suntne, at J vit bedroqu —— bytte det Smulx Fin, J bar, for noget elendigt Brandevim der pdelaegget jer baade til Sjasl og Leaem.« Mittel stod og siulede som en Hund, der hat saael et Slaa as Pisten De smaa Geisepjne stelnede et Pest Gange hen til Fislerne. Vaa Kristens Ansigt læste hat Trods. Det gab ham Mod. Han spyttede Straaet nd, og idet han ruttede en ny imellem de satte Finge-f sande han grinende: s ,,Stade, at du itte er bleven Ptcest, du prediket io nydeligt.« ,.t3old Bette, det er rigtigt, bvad Gtsnth siger. Du er et Svin,« sagde en halv beruset Fisker, der tom til. »Du lan selv vaete et Svin, du har jo alletede haft Nasen for tæt lsenne ved Flastem oq Klotten er itte en Gang snv.« »He-ca bar i hvert Fald itte haft den i debedesast saadan som du!« »He-ad siget du?« brslede Mittel opbeagt, soet ins paa ham og vilde spænde Ben for ham. Men i det samme stete der noget, som Mittel itte havde deutet Cn ung, trastig Fistet greb ham om Livet, og i sammt Nu hangte han og dinglede som en Byldt th unds Fisterens stcerte Atm. En tungende Lattet lpd rundt om sta. Den sy nede Fistehandler var lige saa sorhadt, som han- sit devin var elsiet. Mittel spreellede og sled for at komme III, III io met-e ban spteellede, desto fastete stuttede Atmen II hom. Mk exis« I »Ste- mia Erit. nip mise- sue-sed ieg —«"